Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Hans Tettli SP Thorolf Antonsen AP Arnt Martin Woldseth

Transkript

1 Verran kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Grønn Nemnd Verran Servicekontor Dato: Tidspunkt: 18:00-19:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Hans Tettli SP Thorolf Antonsen AP Arnt Martin Woldseth H Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Tone Gjetvik SP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Rolf Skjelvan Rep. SP Merknader Reio Sporildnes møtte ikke og hadde ikke meldt forfall. Fra administrasjonen møtte: Navn Ole Edvard Silderen Stilling Landbruksrådgiver Underskrifter: Vi bekrefter med underskriftene våre at møteprotokollen er ført i samsvar med det som ble vedtatt i møtet. Hans Tettli /s/ Thorolf Antonsen /s/ Arnt Martin Woldseth /s/ Rolf Skjelvan /s/

2 Sakliste Utvalgs- saksnr Innhold Untatt off. PS 18/17 Søknad om kommunalt tilskudd til brøyting av veg, Ormseten Velforening PS 19/17 Instruks og tjenestekjøpsavtale jaktoppsyn storviltjakt PS 20/17 58/7 Finesskogen i Verran kommune - Søknad om konsesjon - Bjarne Fagervik PS 18/17 Søknad om kommunalt tilskudd til brøyting av veg, Ormseten Velforening Rådmannens forslag til vedtak Søknad fra Ormseten Velforening om årlig tilskudd til brøyting av Ormsetvegen fra FV 720 og opp til parkeringsplass ved Buavatnet avslås. Avslaget begrunnes med at formålet ikke er i henhold til vedtektene for Verran kommunes fond til vilt, fiske og friluftslivsformål. Behandling i Grønn Nemnd Rolf Skjelvan erklærte seg inhabil, han er leder i Ormseten Velforening som er søker, han fratrådte møtet under behandlingen av denne saken. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Grønn Nemnd Søknad fra Ormseten Velforening om årlig tilskudd til brøyting av Ormsetvegen fra FV 720 og opp til parkeringsplass ved Buavatnet avslås. Avslaget begrunnes med at formålet ikke er i henhold til vedtektene for Verran kommunes fond til vilt, fiske og friluftslivsformål. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 19/17 Instruks og tjenestekjøpsavtale jaktoppsyn storviltjakt Rådmannens forslag til vedtak 1. Gjeldende instruks for jaktoppsyn storviltjakt videreføres. 2. Punkt 1 (hjemmel) i instruksen endres i henhold til ny ordlyd i gjeldende lovverk: 1. Hjemmel Jaktoppsyn er etablert av Verran kommunes viltmyndighet med hjemmel i viltloven. Hjemmel for kontroll finnes i viltloven 41. (kontroll med betalt jegeravgift) og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangs 37. (plikt til å la seg kontrollere). 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå ny tjenestekjøpsavtale med Verran og Inderøy fjellstyre

3 innen Jaktoppsyn for storviltjakt. Tjenestekjøpet belastes Verran kommunes fond for vilt, fiske og friluftsliv. Behandling i Grønn Nemnd Hans Tettli erklærte seg inhabil da han er ansatt som oppsynsmann hos Verran og Inderøy fjellstyre. Han fratrådte møtet under behandlingen av denne saken og Thorolf Antonsen trådte inn som leder under denne saken. Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Grønn Nemnd Gjeldende instruks for jaktoppsyn storviltjakt videreføres. 2. Punkt 1 (hjemmel) i instruksen endres i henhold til ny ordlyd i gjeldende lovverk: 1. Hjemmel Jaktoppsyn er etablert av Verran kommunes viltmyndighet med hjemmel i viltloven. Hjemmel for kontroll finnes i viltloven 41. (kontroll med betalt jegeravgift) og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangs 37. (plikt til å la seg kontrollere). 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå ny tjenestekjøpsavtale med Verran og Inderøy fjellstyre innen Jaktoppsyn for storviltjakt. Tjenestekjøpet belastes Verran kommunes fond for vilt, fiske og friluftsliv. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 20/17 58/7 Finesskogen i Verran kommune - Søknad om konsesjon - Bjarne Fagervik Behandling i Grønn Nemnd Saken utsettes i påvente av innhenting av faglig vurdering av skogen fra Allskog og befaring av eiendommen. Befaring mandag 22. mai 2017 kl Søker og selger innkalles. Vedtak i Grønn Nemnd Saken utsatt. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Grønn Nemnd Hans Tettli la fram forslag til nytt vedtak: 1. Verran kommune gir ikke Bjarne Fagervik konsesjon på eiendommen 58/7 med bakgrunn i at den avtalte pris ikke tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Jamfør 9.1 i konsesjonsloven. 2. Bruket kan heller ikke betraktes som et aktivt bruk, og bosettingen vil ikke bli styrket i området ved å gi konsesjon til dette bruket. Jamfør 9.1 i konsesjonsloven.

4 Nytt forslag til vedtak fra Hans Tettli begrunnes i følgende kommentarer: Saksopplysninger Bjarne Fagervik søker konsesjon for erverv av eiendommen Fines skog g.nr./b.nr. 58/7 i Verran kommune. Eiendommen er kjøpt ved salg, tidligere eier er et sameie med 6 eiere. Disse er Randi Rolfsjord, Ole Didrik Næss, Per Morten Schiefloe, Eli Lauritzen, Marit Raaness og Per Kvistad Uddu. Avtalt kjøpesum er kr Arealtall konsesjonseiendommen: Skog, høg bonitet 756,9 daa Skog middels bonitet 1344,8 daa Skog låg bonitet 1749,9 daa Uproduktiv skog 848 daa Myr 228,2 daa Åpen jorddekt fastmark 7,2 daa Åpen grunnlendt fastmark 266,6 daa Bebygd samf, vann,bbre 27,7 daa Totalareal for eiendommene 5229,5 daa Det opplyses i konsesjonssøknaden at det på eiendommen er en skogsbilveg på 1,5 km og noen enkle traktorveier. Skogsbilvegen går inn fra fylkesvegen i øst og rett vestover. Eiendommen er ikke bebygd. Det er et sameie som har drevet eiendommen inntil nylig. Den daglige drift av skogen på eiendommen har vært drevet i regi av Allskog siden Søker vil ikke bosette seg på eiendommen da det ikke fins bolig på eiendommen. Søkeren eier i dag g.nr./b.nr. 60/4 og 6, 60/14, 25/250 og 58/26. Alle eiendommene beliggende i Verran kommune. Det er eiendommen 58/26 som grenser mot konsesjonseiendommen. Eiendommen 60/4+6, 58/26 og 60/14 har slik arealgrunnlag: 30,8 daa fulldyrket 2,9 daa overflatedyrket 22,9 daa innmarksbeite 1352,5 daa prod.skog 84,4 daa u.prod.skog 101 daa annet areal 1594, 7 daa totalt Søknaden behandles iht konsesjonsloven av 28.november 2003 nr 98. Konsesjonslovens formål framgår av lovens 1. Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bla for å tilgodese 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet forutbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser 5. hensynet til bosettingen

5 Jfr konsesjonslovens 9 skal det ved omsetning av landbrukseiendommer legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å driveeiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis om det ved ervervet oppstår sameie, eller antall sameiere økes. Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet, og hvorvidt dette er sammenfallende med de samfunnsinteresser som anses relevante i saken. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke, skal bero på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Vurdering Forsvarlig prisutvikling: Avtalt pris for kjøpet er kr Det ble utarbeidet skogbruksplan på eiendommen i 2005/2006. Som tidligere opplyst er det oppgitt et skogbruksareal på 3851,6 daa i ARS og i gårdskartet. Skogbruksplanen oppgir et produktivt skogareal på 2241 daa, og det er dette som er lagt til grunn ved beregning av skogverdien. Det er altså viktig å ha med seg i resonnementet at skogressursen på eiendommen kan være høyere enn det skogbruksplanen oppgir i og med at ca daa skogsmark er utelatt fra skogbruksplanen. På eiendommen i 2006 stod det anslagsvis m3 I løpet av 2006 til 2016 er det hogd 2404 m3, dette er tall hentet fra skogfondsystemet. I skogbruksplanen er det oppgitt en tilvekst i hogstklasse 3-5 på 416 m3 pr. år. Rent teoretisk på de 10 siste årene har det vært en tilvekst på 4160 m3 Selvsagt vil det som står i hogstklasse 5 ha en lavere tilvekst enn det som er i hogstklasse 2 og 3, men i et gjennomsnitt så stemmer nok dette tallet. Tar vi stående kubikkmasse i 2006 legger på 10 år med tilvekst og trekker fra avvirket volum, sitter man igjen med ca m3 Hvis man beregner en rotnetto på 90 kr pr. m3 Vil verdien på skogen kunne settes til kr. Ved befaring 22/5-17, fikk Grønn Nemd med selvsyn sett at det meste av hogstmoden skog er uthuggd, og det vil gå flere 10 år før det kan drives ut skog i stor skala. Allskog anslår at det pr. I dag kan hugges 500m3 med maskin, og at resten står veldig vanskelig til og er ikke drivverdig. Det er store arealer med godt stellte plantefelt på eiendommen, men disse trenger flere 10 år for å bli hoggstmoden. Det er derfor et stort spørsmål om skogen kan verdsettes såpass høyt, som ovenfor nevnt. Jaktverdien vurderes til at man kan ta inn 5 kr pr daa pr år, noe som utgjør ca kr. Tidligere har storviltjakta på eiendommen vært solgt for for kr årlig, noe som tilsvarer i overkant av 3 kr/daa. Hvis man er optimistisk kan man se for seg å kunne selge småviltjakt på eiendommen inntil ca. 2 kr/ daa, vil 5 kr/daa være et reelt potensiale for konsesjonseiendommen. Hvis man legger til grunn den forskriftsbestemte kapitaliseringsrentefoten på 4 %, vil vi få en verdi på ca kr. Summerer man verdien på jakta og skogen vil man komme på ca kr. Utmarksbeiteverdien er et annet moment konsesjonssøker ønsker å legge vekt på i sin verdiberegning. Her har man forsøkt å beregne en verdi på utmarksbeite ut fra tall som er oppgitt i beitebruksplanen som er utarbeidet i Verran i 2001 og revidert i For Blankheia beitelag, som ligger i samme delen av kommunen som konsesjonseiendommen, har man i 2010 gjort en beregning på at man har et gjennomsnittlig foropptak på 1,2 forenheter pr. dag på sau/lam. Det er tatt utgangspunkt i at man har sauen på utmarksbeite i 95 dager og det er satt en verdi på forenheten på 3 kr. Det er lagt til grunn erfaringstall fra forskere på NIBIO (tidligere Skog og Landskap) som sier at et godt utmarksbeite kan tåle

6 fra 80 til 100 dyr pr. km2, mens et mindre godt beite ikke tåler mer enn 20 til 50 dyr pr. km2 Derfor har man for dette området vært nøktern og valgt å si at man kan ha 20 sau/lam pr. km2, noe som for denne eiendommen kan tilsvare ca. 100 dyr. Verdien på det foret som tas opp på utmarksbeite kan da settes til 100 dyr * 1,2 FEm/dag * 95 dager * 3 kr/fem = kr. Bruker man apitaliseringsrentefoten på 4 % får man en verdi på utmarksbeite til å bli ca kr. Utmarksbeite er vanskelig å verdsette og det er mange usikre faktorer som spiller inn, men at det er et potensiale på denne eiendommen er det ingen tvil om. Skulle man ha hatt en nærmere undersøkelse av dette for å få til en vurdering av beite burde eiendommen vært vegetasjonskartlagt og man ville da kunne si noe om beitekvalitet i de forskjellige områdene innenfor eiendommens grenser. Ved at man har vært såpass nøktern i beregningen som å ta utgangspunkt i et beitegrunnlag på 20 sau/lam pr. km2, er dette en høyst reell beregning. Imidlertid er det slik at nesten alle bruksnummer på gårdsnummer 58 har beiterett på eiendommen, slik at man ikke kan ta med denne verdien i beregningen av verdi av eiendommen. Den avtalte kjøpesummen er kr og kommunen mener at avtalt kjøpesum ligger utenfor konsesjonslovens rammer, noe som betyr at dette er en avtalt pris som ikke tilgodeser den samfunnsmessige utviklingen, jf konsesjonsloven 9, 1. I begrunnelsen som medfølger konsesjonssøknaden har også søker lagt til grunn fallrettigheter i Vikaelva. Det en del usikkerhet rundt fallrettighetene til dette vassdraget og søker har sendt Verran kommune en epost , som også ligger vedlagt saken, hvor han ber om at man ser bort fra fallrettighetene i verdivurderingen. Hensynet til bosettingen i området: Erverver har ikke til hensikt å bosette seg på eiendommen, da det ikke er hus på eiendommen. Han understreker i sin søknad at ervervet vil styrke driften av de eiendommene som søker bor på og drifter i dag. Søker var også en av de som meldte sin interesse i forbindelse med konsesjonsbehandlingen på eiendommen 58/7 da Terje Haugan søkte om konsesjon for å erverve eiendommen. Den gangen ble det gitt avslag til søker på grunn av at man vektla det indirekte bosettingshensynet stort og viste til at naboene som meldte sin interesse ville oppfylle konsesjonslovens formål bedre enn søker den gangen. Området eiendommen ligger i har over tid hatt en befolkningsnedgang. Bosettingshensynet bør på bakgrunn av dette tillegges stor vekt, og bosetting på den utvidete eiendommen bør sikres gjennom konsesjonsvilkår. Verran kommune har veldig tydelig pekt på at salg av eiendommer uten bebyggelse bør i høyeste grad legges til naboeiendommer som er i drift for å styrke landbruket og lokalsamfunnet i alle deler av kommunen. Søker har ikke søkt eller mottatt driftstilskudd de siste 30 årene, og man kan heller ikke si at søker driver aktivt med skogbruk, da søker ikke har levert tømmer siden Erververs skikkethet til å drive eiendommen: Erverver har fra før flere eiendommer i området som han har drevet og driver. Hus og fjøs på eiendommen som han bor på er restaurert de siste årene. I forhold til avvirkning ble det på søkers eiendommer avvirket fra 1991 og frem til og med år 2000 i underkant av 4500 m3tømmer. Dette er tall som er hentet fra skogfondssystemet. I vedlegget som følger søknaden beskriver han at har en reguleringsplan på 33 eiendommer på hans nåværende eiendom. Han påpeker at denne ressursen som han har i dag kan økes ved koblingen mellom jaktmuligheter og tomtesalg. Erverver holder også på å rydde en del av beitemarka på eiendommen han har fra før med tanke på fremtidig sauedrift. Dette arbeidet har Verran kommune innvilget SMIL-tilskudd på. Søker har imidlertid ikke drevet den fulldyrka marka eiendommen sin på flere år, noe som er i strid med 8 i jordloven. Foryngelsesplikten etter 6 i skogbrukslova og 6 i forskrift om berekraftig skogbruk er heller ikke ivaretatt. Noe som tilsier at søker ikke har et aktivt bruk.

7 Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Frem til i dag har konsesjonseiendommen vært et sameie med 6 eiere. Ved at søker gis konsesjon og tar over eiendommen får man en lokal forvalter av eiendommen, som er positivt og ønskelig med den praksis Verran kommune tidligere har signalisert. Dette understrekes også i Rundskriv M2/2009 der det heter at man må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ut ifra dette har departementet sagt at en eier som selv bor på eiendommen sin, har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Ved at søker innvilges konsesjon vil man oppnå en lokal forvaltning av eiendommen sett sammen med drift av de eiendommer søker har fra før. Det ble også fra Verran kommunes side sagt i saksfremlegget i forbindelse med forrige søkers behandling av konsesjon, (avslag til Terje Haugan) at 2mill for eiendommen, var i øverste sikte av hva kommunen kunne godkjenne og gi konsesjon på. Da selger kontaktet de naboene som hadde vist interesse for kjøp, opplyste han at Verran Kommune ikke kunne akseptere bud under 2 mill. Dette er en rein saksopplysningsfeil fra selgers side. Se vedlegg. Oppsummering: Ut fra ovenstående anbefales det at Bjarne Fagervik ikke får konsesjon for kjøp av eiendommen med begrunnelse i fylkesmannens vedtak om at eiendommen skal selges til et bruk som er i drift, og at prisen er for høy, jf. konsesjonsloven 9, 1.

8

9 verrabotn7 Hans Tettli ',, "' to :27 Til:ha < >; Opprinnelig melding Emne: Fwd: Salg av Fines Skog Dato: :23 Avsender: Per Kvistad Uddu som kjent skal vi nå selge Finesskogen, 58(7. I og med at konsesjon ikke ble gitt til vår kjøper, åpner vi nå på nytt for bud på skogen. Jeg koordinerer salget på vegne av selgerne, og ser at dere i brev til kommunen skriver at dere er interessert i å by på skogen. Som dere vet forutsatte Verran kommune i sitt brev av 4juli 2016 at prisen ikke skal være under 2 mill, så vi tar nå imot bud på 2 mill og oppover. Siden dette skogsalget har dratt ut ganske lenge i tid, ber vi om at budet kommer så raskt som mulig, og senest innen onsdag fk. På vegne av selgerne Per Kvistad Uddu (tel ) Det ble stemt alternativt mellom rådmannens forslag til vedtak og forslaget fra Hans Tettli. Avstemningen ble 2 stemmer for rådmannens forslag til vedtak og 2 stemmer for Hans Tettlis forslag til vedtak. Leders dobbeltstemme ble avgjørende og Hans Tettlis forslag ble vedtatt. Vedtak i Grønn Nemnd Verran kommune gir ikke Bjarne Fagervik konsesjon på eiendommen 58/7 med bakgrunn i at den avtalte pris ikke tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Jamfør 9.1 i konsesjonsloven. 2. Bruket kan heller ikke betraktes som et aktivt bruk, og bosettingen vil ikke bli styrket i området ved å gi konsesjon til dette bruket. Jamfør 9.1 i konsesjonsloven. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////