Marthe Tinderholt Larsen. Kardiologisk sykepleier. Hjertepoliklinikken. Mai 2015.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marthe Tinderholt Larsen. Kardiologisk sykepleier. Hjertepoliklinikken. Mai 2015."

Transkript

1 Marthe Tinderholt Larsen. Kardiologisk sykepleier. Hjertepoliklinikken. Mai 2015.

2 Akutt koronarsyndrom Bakgrunn Fellesbetegnelse for koronarsykdom med ustabile brystsmerter omfatter: Ustabil angina pectoris uten EKG-funn. Ustabil angina pectoris med ST-senkning i EKG under anfall. Akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG (NSTEMI) - Subendokardielt infarkt Akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI)-Transmuralt infarkt Ved akutt koronarsyndrom er TID en kritisk faktor. Pasienten trenger medisinsk overvåkning og behandling så raskt som mulig. Mer enn halvparten av alle dødsfall ved hjerteinfarkt skjer på grunn av tidligkomplikasjoner og i løpet av den første timen. Ventrikkelflimmer er den hyppigste årsaken til prehospital død.

3 Symptomer og funn. Akutt koronarsyndrom Ustabil angina pectoris. (UAP) Angina symptomer med minst ett av følgende tilleggskjennetegn: Symptomene har oppstått i hvile (eller ved minimale anstrengelser). symptomene har vart mer enn 15 min. Symptomene er annerledes enn tidligere. (kraftigere, hyppigere eller varer lenger enn før). Symptomene responerer dårlig eller kortvarig på nitroglysering sl. Det er første gang pasienten har slike symptomer. Denne tilstanden er klinisk umulig og skille fra infarkt. Situasjonen skal oppfattes som «truende infarkt». Pasienten skal øyeblikkelig innlegges i sykehus. Ved ustabil angina er det EKG forandringer hos 30-50% (ST-hevning, ST-senkning og/eller inversjon av T-bølger. Forandringer i Ekg indikerer økt risiko.

4 Akutt koronarsyndrom NSTEMI ( non ST-elevasjonsmyokardinfarkt): Klinisk uatskillelig fra UAP. Diagnosen stilles på sykehus når blodprøver (troponin, eventuelt CK-MB) påviser myokardskade hos en pasient med tegn på UAP. STEMI (ST-elevasjonsmyokardinfarkt): Symptomene er i prinsippet som ved angina, men de er som regel kraftigere og varer lenger. Ingen eller bare moderat smertelindring av hvile og/eller nitroglycerin. I typiske tilfeller er det akutt sykdomsdebut og betydelig smertepåvirkning. (mer om symptomer kommer). For øvrig ofte ingen objektive kliniske funn, med mindre det tilkommer komplikasjoner. Som Hypotensjon, Sinustachycardi, cyanose eller perikardiell gnidningslyd. Det kan ta fler timer før infarktforandringene blir synlige på EKG.

5 Tiltak. Akutt koronarsyndrom Ro. Sørg for at pasienten er i fysisk ro. Berolige pasient, pårørende, kollegaer og deg selv. Ring 113. Raskest mulig EKG-diagnostikk, fortrinnsvis av ambulansepersonell som kan sende EKG til sykehuset for vurdering. Man må vurdere hvordan pasienten kan få tatt EKG raskest mulig. I Ambulanse? Luftambulanse? Hjemmebesøk? På legevakt eller på sykehus? Ved ST-elevasjonsinfarkt (STEMI). Man skal alltid konferere med sykehuset. I hovedsak ambulanse personell som gjør dette når de har kommet. Nå planlegger man om det blir direkte transport til angiosenter for koronarangiografi. PCI er anbefalt primærbehandling om den kan komme i gang i løpet av 90 min. Rask innleggelse. Alle med infarktsuspekte brystsmerter skal innlegges raskest mulig. Pasienten bør følges av lege.

6 Akutt koronarsyndrom Hold pasienten fastende. Da det kan bli aktuelt med rask koronarundersøkelse. Oksygentilførsel. Via maske eller nesekateter. Man kan også sette pasienten i et luftig område. Medisiner. Dette kommer som regel ambulansepersonell med. Det er også de som administrer dette. Acetylsalisylsyre. Alle pasienter får 300 mg acetylsalisylsyre. Fortrinnsvis brusetbl (Dispril) for å sikre rask effekt. Nitroglycerin. Gi sl smeltetbl eller munnspray. Gjenta om effekten uteblir etter 5 min. ( Dette har gjerne pasienten selv om de har kjent hjertehistorie) Morfin. Morfin har en smertedempende og angstdempende effekt. God medisin i behandling for akutt hjerteinfarkt. Dette kan gjentas intill smertelindring. Antimetikum. Både infarkt og morfin kan gi kvalme, gi derfor kvalmestillende. Unngå brekninger/oppkast da dette er en påkjenning for hjertet. Andre platehemmere. Dette starter man alltid med ved mistanke om hjerteinfarkt. Pasienten får 300 mg plavix som engangsdose eller 180 mg Brilique som engangsdose.

7 Hjerteinfarkt EKG-morfologien ved hjerteinfarkt forandrer seg med tid etter inntrådt celleskade: Truende eller ferskt hjerteinfarkt (STEMI): EKG-forandringer som indikerer infarktutvikling (obs det kan ta flere timer før infarktforandringene blir synlige): Kvinner: ST-hevning 1,5 mm i V 1 V 3, 1 mm i øvrige avledninger. Menn: ST-hevning 2 mm i V 1 V 3, 1 mm i øvrige avledninger. Alternativt nyoppstått venstre grenblokk: QRS >0,12 sekunder, V 6 : RSR. Etablert infarkt: Nye, patologiske Q-takker i flere påfølgende EKG. Patologisk Q har bredde > 40 ms (0,04 s) og dybde > 25 % av R-takk i samme avledning. EKG-forandringer etter hjerteinfarkt Lokalisering av infarkt: Fremreveggsinfarkt: Forandringer i prekordial-avledninger, I og avl. Nedreveggsinfarkt: Forandringer i II, III, avf. Bakreveggsinfarkt: Resiproke forandringer i V 1 og V 2 : ST-depresjon, høy R, bred R.

8 Hjerteinfarkt. Avstengningen av koronararterien over tid fører til ischemi i det området som arterien forsyner. Hjerteinfarktet begynner sin utvikling etter minutter med alvorlig ischemi. hjertemuskelen utvikler da irreversible forandringer med nekrose. Infarktet når full størrelse innen 3-6t. Troponinene kan påvises i serum først etter 3-6 timer, når sitt maksimumsnivå etter timer og holder seg i plasma over flere døgn (5-10 døgn for troponin I) Troponiner kan også stige etter en angiografiundersøkelse. Etter seks timer har reperfusjon ingen effekt på infarktstørrelsen. Muskelvevet som mottar sin blodforsyning fra den tette blodåren, dør og vil etter dager og uker omdanne seg til arrvev, og mister evnen til å trekke seg sammen. Etter et hjerteinfarkt kan derfor hjertet bli svekket. Omfanget av svekkelsen avhenger av omfanget av tapt muskelvev.

9

10 Sirkulasjonsystemet. Hjertet er en muskelstruktur som består av fire hulrom, et venstre og et høyre forkammer (atrium) og et venstre og et høyre hjertekammer (ventrikkel). Det venøse blodet fra kroppen kommer inn til høyre forkammer fra den øvre og nedre store hulvenen (vena cava superior og vena cava inferior). Derfra pumpes blodet gjennom tricuspidalklaffen til høyre hjertekammer, og derfra gjennom pulmonalklaffen og ut i lungearterien (arteria pulmonalis) til det lille kretsløp (også kalt lungekretsløpet eller pulmonalkretsløpet). Via det lille kretsløpet blir blodet tilført oksygen fra lungene, og det oksygenerte blodet kommer så tilbake til hjertet i venstre forkammer fra lungevenene (venae pulmonales). Blodet pumpes så ut i venstre ventrikkel gjennom mitralklaffen, for så å bli pumpet ut gjennom aortaklaffen og ut i aorta thoracalis.

11

12 Typiske symptomer på hjerteinfarkt: Smerte midt i (vanligst) eller til venstre i brystet. Den typiske smerte oppleves som et trykk, press eller en snørende følelse i brystet. Ofte utstråling til en eller begge armer, særlig venstre, og til hals og underkjeve, eventuelt til øvre del av ryggen, av og til sitter smertene bare et eller fler av disse stedene eller helt øverst i magen. Smertene er vanligvis sterke og lindres ikke av hvile eller ved bruk av nitroglyserin. Smertene er oftest konstante, men kan komme og gå. Kvalme og brekninger er vanlig. Kaldsvetting og/eller uforklaring kortpusthet er også veldig vanlig. Utypiske infarktsymptomer er vanligst hos eldre, diabetikere og hos kvinner enn. Derfor skal man alltid ta anfall med uforklarlig, dårlig allmenntilstand tas alvorlig.

13 Symptomer på hjerteinfarkt Husk at ingen er like. Noen kan faktisk ha hjerteinfarkt uten smerter. Grunnen til at man kan få stråling til armer, hals, kjeve etc. er at nervebanene til disse områdene går ut i fra samme område i ryggmargen som nervene til hjertet. Hjernen klarer ikke å tolke at smertene kommer fra hjertet fordi det ikke er vanlig. Derfor fyrer den av impulser til denne nervebunten som igjen sender signaler til andre steder enn bare hjertet. Graden av smerter noen opplever under et infarkt har ingen betydning for hvor stor skade hjertemuskelen får.

14

15 Tiltak. Få oversikt bruke det kliniske blikket. Opptre rolig. Forlat aldri pasienten. Tilkall hjelp TID ER HJERTEMUSKEL. Skal raskt til sykehus. Behandling i ambulanse MONA Sende EKG til vurdering.

16 Tiltak. Nitroglyserin, Gi sublingval smeltetablett eller munnspray. Gjenta hvis uteblitt effekt etter 5 minutter. Morfin- 5 7,5 mg langsomt intravenøst hvis oksygen og nitroglycerin ikke gir smertelindring. Kan gjentas én eller flere ganger. Antiemetikum. Både infarktet og morfin kan gi opphav til kvalme og brekninger. Gi profylaktisk kvalmestillende (Afipran eller Primperan ), 10 mg (1 ampulle) intravenøst. Gjentas ved behov. ASA. Alle pasienter gis 300 mg acetylsalisylsyre, fortrinnsvis brusetabletter (Novid, Dispril ) for å sikre rask effekt. Platehemmer Plavix 300 mg som engangsdose eller Brilique 180 mg som engangsdose. Væske? Viktig ved nedreveggsinfarkt (forandringer i II, III og avf) fordi pasientene er utsatt for hypotensjon. Diazepam? Angst og uro representerer koronar fare i seg selv. Vurder diazepam, for eksempel Stesolid, 5 10 mg (1/2 1 ampulle) langsomt intravenøst (5 mg/minutt). Atropin. Gis ved bradykardi. Dose: 0,5 mg langsomt intravenøst. Kan gjentas etter 10 minutter ved manglende effekt. O2 behandling. Raskt EKG- repiterende. Ta blodprøver Troponin. PCI trombolysebehandling, evnt ACB-opr.

17 Koronarangiografi. - PCI Koronarangiografi er den absolutt beste undersøkelsen for å påvise trange partier eller blokkeringer i koronararteriene. Koronaranfiografi er en undersøkelse som foregår inni arteriene. En koronarangiografi undersøkelse er den beste undersøkelse for å bestemme videre behandling. Da bestemmer man om man skal blokke koronararterien med en stent, eller ballong. Man tar også avgjørelser om man bare skal behandle videre med medisiner eller om pasienten skal bli henvist videre til en bypass operasjon.

18 Koronarangiografi. Åpning av en tett arterie ved hjelp av stent.

19 Så, hva gjør dere om dere mistenker et hjerteinfarkt hos pasienten? Observasjoner? Behandling? Tiltak?

20 Pause!

21 Hjertesvikt. Hjertesvikt skyldes at hjertets pumpeevne er redusert. Dette medfører enkelt at hjertet ikke klarer og dekke kroppens behov for oksygen. Hjertesvikt kommer spesielt til utrykk ved fysisk anstrengelse.

22 New York Heart Association. (NYHA) Alvorlighetsgraden av hjertesvikt deles inn i 4 klasser. NYHA I: Asymptomatisk hjertesvikt. Pasienten har ingen symptomer på hjertesvikt ved vanlig fysisk aktivitet. NYHA II: Lett hjertesvikt. Pasienten opplever dyspnoe og tretthet ved moderat til høy grad av fysisk aktivitet. ( f.eks gange i oppoverbakke, trappegang opp 3 etasjer, tyngre husarbeid, snømåking) NYHA III: Moderat hjertesvikt. Pasienten opplever dyspnoe og tretthet kun ved lett fysisk aktivitet som gange på flat mark. Pasienten klarer ikke gå over 200 meter på flat mark uten å få symptomer. NYHA VI: Alvorlig hjertesvikt. Pasienten opplever dyspnoe og tretthet i hvile. Pasienten får økende symptomer ved små anstrengelser, som for eksempel av- og påkledning. Her er pasientene ofte sengeliggende.

23 Symptomer på hjertesvikt. Hovedsymptomene ved hjertesvikt er: Dyspnoe Ødemer Tretthet Redusert fysisk yteevne Nedsatt arbeidskapasitet.

24 Symptomer ved hjertesvikt forts. Dyspnoe skyldes at hjertet ikke klarer og pumpe videre det blodet som skal til hjertet fra lungene. Dette fører til at det blir kø av blod i lungene. Dette gir et økt trykk i blodårene og væske kan sive ut i lungevevet. Det er dette som gir seg utrykk som dyspnoe ved anstrengelse. Orthophnoe betyr dyspnoe som utløses i liggende stilling. Kan hjelpe med ekstra pute, eller hjertebrett i sengen. Redusert yteevne og tretthet skyldes at hjertet ikke pumper nok blod til muskler og viktige organer. Pasientene vil føle at behovet for søvn og hvile øker. Væskeopphopning oppstår på grunn av nedsatt blodforsyning til nyrene. Urinproduksjonene avtar og væske hoper seg opp i kroppen. Dette viser seg først som ødemer i bena, men væsken kan også samle seg i brysthulen eller i bukhulen og kan være opphav til dyspnoe, magesmerter, forstoppelse og vektøkning Nocturi betyr nattlig vannlatning. Pasienten skiller ut overskuddsvæske som har samlet seg opp i løpet av dagen.

25 Inndeling av hjertesvikt. Akutt og kronisk hjertesvikt: Akutt hjertesvikt (Acute Heart Failure - AHF) Karakterisert av lungestuvning, lungeødem,kardiogent sjokk. Det er en akutt, livstruende tilstand. Lungeødem kjennetegnes av akutt dyspné, surklende respirasjon, hoste med skummende ekspektorat (eventuelt rosafarget), takypné, tachykardi og eventuelt cyanose, klam hud, uttalt angst og uro. Kardiogentsjokk ser man systolisk blodtrykk <90 mmhg, tachycardi, redusert perifer sirkulasjon, symptomer fra sentralnervesystemet og redusert nyrefunksjon. Kronisk hjertesvikt (Chronic Heart Failure - CHF) brukes om hjertets sviktende pumpeevne over tid. Er oftest et resultat av gjennomgått hjerteinfarkt, AF, hypertensjon eller kardiomyopatier. Starter ofte med uspesifikke plager: Pasienten orker mindre, svimmelhet, søvnproblemer, redusert appetitt, dyspnoe eller vektøkning.

26 Høyre og venstresidig hjertesvikt. Dette er en klassisk inndeling av hjertesvikt, som man i dag tillegger mindre betydning. Svikt av pumpefunksjon i høyre ventrikkel gir: Deklive ødemer, ascites og lever- og halsvenestuvning, pleuravæske og nokturi. Isolert høyresidig hjertesvikt sees ved primær eller sekundær pulmonal hypertensjon Svikt av pumpefunksjon i venstre ventrikkel gir: Lungestuvning og lungeødem. I de fleste tilfeller foreligger svikt av begge ventrikler. Venstre ventrikkelsvikt medfører sekundert høyre ventrikkelsvikt.

27 Systolisk og diastolisk svikt. Baserer seg på nyere patofysiologiske prinsipper og har fått større betydning i den senere tid. Systolisk funksjonsforstyrrelse oppstår når hjertets pumpeevne er nedsatt og gir lavt minuttvolum pga redusert kontraktilitet eller tapt muskelmasse. Diastolisk funksjonsforstyrrelse skyldes stiv og lite ettergivelig hypertrofisk ventrikkel. Dette krever høyere fylningstrykk, det vil si høyt endediastolisk trykk (EDP)

28 Årsaker til hjertesvikt. De vanligste årsaker til hjertesvikt er Gjennomgått hjerteinfarkt (åreforkalkning) Hypertensjon ( høyt blodtrykk) Klaffefeil Kardiomyopati Høy alder

29 Årsaker til hjertesvikt. Åreforkalkning- Vil gi redusert blodtilførsel til større eller mindre deler av hjertemuskelen. Fører/kan føre til hjerteinfarkt. Skaden etter hjerteinfarkt vil føre til redusert pumpeevne. Dette kan man fastslå ved å måle hvor mye blod hjerte pumper ut ved hvert hjerteslag. Det finner man bare på ECCO undersøkelse. Høyt blodtrykk- Høyt blodtrykk fører til at hjertet må pumpe mot økt motstand. Over tid gir dette økt belastning på hjertet. Hjertemuskelen blir tykkere og kan føre til hjertesvikt. Derfor viktig med behandling for å tilstrebe normalt blodtrykk i hjertesvikt behandling. Klaffefeil- Hjertet har 4 kamre og 4 klaffer. Klaffenes oppgave er å åpne seg for å slippe blodet gjennom, for deretter og lukke seg for å hindre tilbakestrømning av blodet. Sykdom kan angripe klaffene så de ikke åpner og lukker seg som normalt. Lekkasje i klaffene betyr at blodet lekker tilbake i stedet for å pumpes videre. Dette er ingen optimal pumpefunksjon og kan gi symptomer på hjertesvikt.

30

31 Årsaker til hjertesvikt forts. Kardiomyopati- Dette er den vanligste årsaken til hjertesvikt blant yngre personer. Dette er en sykdom som rammer hjertemuskelcellene, og gjør at disse mister evnen til og trekke seg ordentlig sammen. Dette gir redusert pumpekraft. Høy alder- Normalt avtar hjertets pumpefunskjon med alderen. Eldre mennesker kan derfor få lett grad av hjertesvikt som ledd i den naturlige aldringsprosessen. En rekke tilstander og sykdommer som ikke direkte rammer hjertet kan forverre eller fremkalle hjertesvikt. Som f,eks, anemi, arytmier, infeksjonsykdommer, overvekt, hypertensjon og endring i stoffskiftet. Ved forverring av en stabil hjertesvikt prøver man alltid og finne ut om disse faktorer er en medvirkende årsak.

32

33 Behandling av hjertesvikt. Målet med behandling av hjertesvikt er å lindre plagene pasienten har, øke livskvaliteten, hindre videre utvikling av sykdommen og å øke overlevelsesmuligheten. For å oppnå dette er behandlingen tredelt: Ikke medikamentell behandling. Egenbehandling. Medisinsk behandling Annen behandling

34 Ikke-medikamentell behandling -Egenbehandling. Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensinger i det daglige liv, og dermed gi redusert livskvalitet. Derfor er det bra for den enkelte pasient, og de rundt han og ha kunnskap om enkle prinsipper som kan lindre plagene. Det at man hjelper pasienten til og ta ansvar for egen sykdom og følger råd som gis med tanke på egenbehandling, vil den behandlingen være den viktigste enkelt-årsak til at man kan unngå hyppige innleggelser.

35 Egenbehandling. Vektkontroll- unødvendige kilo er en belastning for hjertet, derfor er om nødvendig vektreduksjon gunstig. I oppstarten av hjertesvikt behandling vi vekten gå ned pga økt utskillelse av vann. I stabile faser bør vekten endres minst mulig. Ukentlige vektkontroller (noe hyppigere i ustabile perioder) er noe av det viktigste man kan gjøre i egenbehandlingen. Vektøkning kan bety at væske hoper seg opp og at dosen vanndrivende bør i samråd med lege økes noen dager. Vektreduksjon kan bety at dosen med vanndrivende er for høy, og bør derfor reduseres for å unngå dehydrering. Man bør tilstrebe at vekten ikke varierer mer enn +- 1 kg i løpet av noen dager. Kosthold- kosthold til hjertesvikt pasienter er ikke så forskjellig som det kostholdet man anbefaler til befolkning forøvrig. Men det er visse ting man kan være mer forsiktig med. Som blant annet salt og væske. Saltreduksjon- kroppen holder tilbake salt og vann ved hjertesvikt. Salt binder vann i kroppen, og et høyt saltinntak bidrar til at mer vann holdes tilbake. Dette kan gi økt hjertesvikt symptomer. Redusert saltinntak er viktig for å redusere ødemer.

36 Egenbehandling forts. Væskerestriksjon- væskerestriksjon kan være nødvendig hos pasienter med ødemer. Der ødemene gjør at pasientene har vansker med og gå, bør man vurdere væskerestriksjon. Da er det vanlig med en maksimal drikkemengde på 1,2 l om dagen. Dersom helsepersonell forklarer viktigheten med dette, er det lettere for pasienten og klare dette. Det er anbefalt å veie pasienten daglig. Om vekten går ned og ødemer avtar kan det være nødvendig å redusere dosen vanndrivende. Pasientene kan under vanndrivende behandling oppleve munntørrhet. De opplever tørste, derfor kan det være lurt og tilby spyttproduserende tbl, isbiter eller et syrlig drops. Røyking- Røyking øker innholdet av CO2 i blodet. CO2 binder seg sterkere til de røde blodlegemene enn O2 og hindrer O2 transporten. Ved hjertesvikt klarer ikke hjertet og dekke behovet for O2 til alle organene. Derfor vil røyking forverre situasjonen ytterligere. Derfor er det sterkt anbefalt for hjertesvikt pasienter og slutte å røyke.

37 Egenbehandling forts. Nervøse plager- Søvnvasker og angst forekommer hyppig hos pasienter med hjertesvikt. Nattlig dyspnoe og vannlatning som vekker pasienten kan være svært plagsomt. Bedre sviktbehandling kan hjelpe disse pasientene. Det er viktig for pasientene at de lærer seg og leve med sykdommen. God kommunikasjon med hjemmesykepleie/helsepersonell kan hjelpe på dette. Det er også viktig at eventuelle partnere har kunnskap om dette. Sovetbl kan være gunstig i perioder. Feber og infeksjoner- Hjertesvikt foreverres ofte av feber og infeksjoner. Derfor bør sviktpasienter bruke febernedsettende og ta kontakt med helsepersonell eller lege ved infeksjonstegn. Hjertesvikt pasienter bør også vaksineres mot influensa og pneumokokkinfeksjoner. Hjemmesykepleie og kommunal hjelp- Pasienter med alvorlig svikt vil ofte trenge hjelp fra kommunen. Blant annet kan det være ønskelig med hjelp til medisinbruk og diverse andre behov i hverdagen.

38 Medikamentell behandling. Hjertesvikt bør med noen unntak- behandles medikamentelt. Det er usikkert om pasienter med NYHA I vil ha noen nytte av sviktbehandling om de har tilnærmet normal EF. Prinsippet for behandling er i størst grad og bruke medisiner med effekt på symptomer og prognose.

39 ACE-hemmer. Medisiner ved hjertesvikt. ACE-hemmer har gunstig effekt på hjertesvikt. Denne medisin er førstehåndsmiddel i behandlingen. Disse medisinene bedrer leveutsiktene ved alvorlig hjertesvikt. De lindrer symptomer og gir en bedre livskvalitet. I tillegg reduserer de behovet for sykehusinnleggelser. ACE-hemmer bør kombineres med vanndrivende medikamenter. De fleste pasienter med hjertesvikt bør ha disse medisinene som livslang behandling. Det er viktig og starte med en lav dose som etter hvert økes. Hoste er en uttalt bivirkning. Vanndrivende. Vanndrivende medikamenter øker utskillelsen av vann og salt i nyrene og reduserer væske opphopning (ødmer). Diuretika dosen bør justeres etter behov. Øking av dosen kan være nødvendig ved tegn på økende symptomer. Dosen bør reduseres ved vekttap og svimmelhet (som kan skyldes lavt bt). Viktig med elektrolyttprøver da det kan oppstå forstyrrelser i elektrolyttbalansen. Betablokker. Betablokkere ved hjertesvikt bedrer symptomer, reduserer sjansen for sykehusinnleggelser, forlenger livet og bedrer livskvaliteten. Dette er den eneste gruppen av medikamenter som reduserer risikoen for plutselig død.

40 Medisiner forts. Noen pasienter kan føle seg verre straks etter oppstart av medikamentet. Bedring sees ofte ikke før etter 3 mnd behandling. Væskeopphopning og forverring av svikt kan forekomme i oppstarten men kan unngår om startdosen er lav og heller økes etter hvert. Lurt og veie pasienten daglig og ved tegn på vektøkning kan man øke dosen vanndrivende. Aldesteronantagonister. Disse medisiner viser reduksjon av dødelighet og antall sykehusinnleggelser. Denne tbl er også noe vanndrivende og et godt medikament i sviktbehandling. Acetylsalisylsyre Motvirker blodproppdannelse og reduserer sjansen for hjerteinfarkt og hjerneslag hos pasienter med åreforkalkning. Denne tbl gis også til pasienter med AP og tideligerer hjerteinfarkt. Kolesterolsenkende Forebyggende effekt på utvikling av hjertesvikt hos pasienter med AP eller hjerteinfarkt.

41 Medikamenter som bør unngås hos pasienter med hjertesvikt. Betennelsesdempende medisiner reduserer effekten av vanndrivende og ACE hemmer. Slike medisiner kan forverre både hjerte og nyre funksjon og bør helst unngås. Selv om disse medisiner er reseptfrie bør pasienter ikke bruke disse uten og snakke med lege. Trenger man smertestillende, er det bedre og tilby pasienter paracetamol.

42 Annen behandling. Kirurgi- Vurdering for kirugisk behandling hører alltid med. De aller fleste med hjertesvkt bør før eller senere få gjennomført en koronarangiografi for å se på blodforsyningen til hjertet. Det bør også vurderes om det er behov for klaffekirurgi om det er sykdom i klaffene. Biventrikulær PM (Kardial resynkroniseringsbehandling- CRT)- Hos pasienter med NYHA III-VI og redusert venstre ventrikkel funksjon vil en slik PM bedre arbeids- og livskvalitet, antall sykehusinnleggelser og dødeligheten vil reduseres.

43 Akutt sviktbehandling utenfor sykehus. Årsaken til akutt hjertesvikt bør klarlegges så langt det går. Dette, sammen med pasientens allmenntilstand og eventuelle tilleggslidelser vil være avgjørende for om pasienten bør legges inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp eller om pasienten skal behandles i hjemmet eller på kommunal plass. Førstehjelp før uansett iverksettes. Heving av overkropp til halv sittende stilling. Nitroglyserin sl Innleggelse av veneflon eller sc nål (om man har mulighet og i samråd med lege). Morfin iv/sc (også i samråd med lege om man har mulighet for det) Diuretikum iv/sc

44 Den terminale pasient. Som kjent er hjertesvikt en sykdom med til dels dårlig prognose. Dette gjelder da pasienter med alvorlig hjertesvikt, eldre pasienter og pasienter med tilleggsykdommer (AP, Nyresvikt, Lungesvikt, Hjerneslag m.fl). Endel hjertesvikt pasienter kan dø plutselig av arytmier. Men mange vil dø av progredierende svikt. Alle som behandler sviktpasienter vil komme borti terminalpleie. Mange av disse pasientene blir innlagt på sykehus for terminalpleie, men mange ønsker også å få være hjemme så lenge som mulig. Derfor er det viktig med et godt opplegg og samarbeid mellom hjemmesykepleie, lege, pasient og pårørende. Den terminale pasient har mange plager både psykisk og fysisk. De kan oppleve forsterket symptomer, som f.eks økende dyspnoe og engstelse. I denne fasen er det ren symptomatisk behandling som hjelper pasienten.

45 Takk for meg.

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer, Hjertesvikt, Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Hjertesvikt. LHL - et bedre liv. lhl.no. LHLs visjon er livsglede, meningsfylt liv og solidaritet. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Hjertesvikt. LHL - et bedre liv. lhl.no. LHLs visjon er livsglede, meningsfylt liv og solidaritet. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL - et bedre liv Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er interesseorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Med 55 000 medlemmer i 300 lokallag er LHL landets ledende pasientorganisasjon.

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Disposisjon Normal anatomi/fysiologi Klaffesykdom, hjertesvikt Koronarsykdom Aterosklerose Symptomer Årsaker/risikofaktorer

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging Basiskurs i hjerterehabilitering 18.09.13 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling

VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling INNHOLD Kjære pasient... 3 Hva er koronar angiografi?... 4 Hva er PCI... 6 Før ankomst... 7 Ved ankomst... 7 Undersøkelse/behandling... 8 Etter undersøkelse/behandling...

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI INNHOLD Litt sykdomslære 4 Hva er koronar angiografi? 8 Før undersøkelsen 10 Under undersøkelsen 12 Etter undersøkelsen 13 Mulige resultat

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Det akutte hjertet på legevakten

Det akutte hjertet på legevakten Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter hydroklortiazid og amiloridhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. - Ta

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer