16/15 16/1245 NYE LOKALER, HELSESTASJON OG ANDRE HELSETJENESTER. «HELSEHUS» I PRESTFOSS

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Folkemusikksenteret Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/14 16/1561 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 16/15 16/1245 NYE LOKALER, HELSESTASJON OG ANDRE HELSETJENESTER. «HELSEHUS» I PRESTFOSS 16/16 16/1247 RULLERING AV SIGDAL KOMMUNES DELEGASJON- OG ØKONOMIREGLEMENT VÅREN /17 16/1249 NY STILLING I KOMMUNENS ADMINISTRASJON. RÅDGIVER NÆRING, VEKST OG SAMFUNNSUTVIKLING 16/18 16/1232 REVIDERING REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE 16/19 16/1144 FESTEAVGIFT FOR GRAVER OG KIRKEGÅRDER /20 16/1583 STATUS I ARBEID MED VURDERING AV INTERKOMMUNALE SKATTEOPPKEREVERTJENESTE I MIDT-BUSKERUD 16/21 16/1581 STATUS I ARBEID MED BOSETTING AV FLYKTNINGER I SIGDAL KOMUNE 16/22 16/1054

2 NERSTAD SKOLE/SAMFUNNSHUS TAK SLUTTRAPPORT OG OMDISPONERING AV GJENNSTÅENDE MIDLER 16/23 16/1082 AVSETNING TIL FOND OPPVEKST 16/24 16/1275 FRITAK FRA KOMMUNALT BYGGESAKSGEBYR 16/25 16/1252 KOMMUNEHUSET - REHABILITERING Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman(sign) Ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 14/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 1438/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Ødegård Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-16/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoller fra , og godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Møteprotokoll FS Møteprotokoll FS Møteprotokoll FS SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 15/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 354/16 Arkivnr.: 614 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-16/8 Eldrerådet EL-16/7 Hovedutvalg for helse og sosial HS-16/7 Administrasjonsutvalget AD-16/7 Formannskapet FS-16/15 Kommunestyret KS-/ NYE LOKALER, HELSESTASJON OG ANDRE HELSETJENESTER. «HELSEHUS» I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen går i dialog med Prestfoss Eiendom, og avklarer muligheten for å få til en prosess hvor en utenforstående, teknisk kompetent tredjepart gjennomfører en grundig teknisk vurdering av dagens bygningsmasse i Bankbygget. Hvis dette lar seg gjøre skal rådmannen videre engasjere, innenfor gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser, en prosjekteringsressurs som kan levere et fullverdig skisseprosjekt for «Helsehus i Prestfoss» med alle funksjoner som nevnt i denne saken. Utgangspunkt for et slikt skisseprosjekt vil være dagens «Bankbygg» med de bygningstekniske analyser og status som nevnt i punktet over. Skisseprosjektet involverer entreprenør-kompetanse, arkitektfaglig kompetanse og en relevant brukergruppe i Sigdal kommune. Prosjektet definerer i felleskap aktuelt romprogram og funksjoner. Skisseprosjektet skal gjøre det mulig å kostnadsberegne en full oppgradering, ombygging og rehabilitering av aktuelle bygning, både arealer for «helsefunksjoner» og resterende bygningsmasse med leiligheter og eventuelle tekniske/andre funksjoner. Skisseprosjektet finansieres ved avsatte midler i Prosjekt Utbygging av helsestasjonen innenfor en ramme på ,-. Det tas sikte på å kunne presentere analyser i skisseprosjektet med kostnader for oppgradering og ombygginger, samt eventuell prisavklaring med eier, i en totalramme som behandles i budsjettarbeidet høsten Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Møtebok fra sak KS 56/14 SIDE: 1

5 Romprogram/spesifikasjon av behov, innenfor de ulike funksjoner Sak 15/16 Saksutredning Konklusjon: Det er hevet over tvil at det er behov for mer areal og funksjonelle lokaler for helsestasjon og frisklivsarbeidet i Sigdal. Legekontorene i legesenteret, med tilhørende funksjoner har også blitt løftet frem i diskusjonen, og det er pekt på et sterkt behov for oppgraderinger og bedre funksjonalitet. Samtidig er det ønskelig med en samling av helsefunksjonene i Prestfoss sentrum. Samlokalisering av forebyggende helse, legekontorer og psykiatri vil kunne gi et kraftfullt og godt tverrfaglig tilbud til brukere i hele Sigdal. I de analysene som er gjort så er et slikt «hus» beregnet å ha et arealbehov på om lag 800 kvm. Rådmannen har sett at det er betydelige utfordringer i å finne endelige løsninger i disse spørsmålene. Det er åpenbart at utvikling av bygningsmessig kapasitet, må skje i en balanse hvor man har et øye for den totale eiendomsmassen i Prestfoss. Det er foreløpig en «skjør balanse i dette», der utleiemarkedet raskt kan svekkes så vidt mye at bygg blir stående tomme og forfalle. Det vil være svært uheldig for sentrum i Prestfoss. Da DNB nå har varslet nedleggelse og utflytting av «Bankbygget» frigjøres ytterlige arealer i denne bygningen. Eier av bygget har tidligere tilbudt kommunen bygget, men dette ble på det aktuelle tidspunktet avslått grunnet usikkerhet rundt vedlikeholds- og oppgraderingsbehov. Eier av bygget har igjen kontaktet kommunen, både med tilbud om leie av utvidede arealer i underetasjen til Helsestasjon, friskliv og psykiatri, men også med en gjentatt forespørsel hvorvidt det kan være interesse for kjøp. I den totalsituasjonen som nå foreligger anbefaler rådmannen at det gås i dialog med eier av bygget. Det etableres aksept for å kunne gjennomføre en fullverdig teknisk vurdering av bygget, kombinert med en mulighetsstudie av romprogram, planløsninger, oppgradering og ombyggingsbehov. Det opprettes en prosjektgruppe av ekstern prosjekterings-/ og byggfaglig kompetanse, kombinert med arkitektkompetanse og brukergruppe som gjennomfører et fullverdig skisseprosjekt og kostnadsvurdering av slik oppgradering og ombygging. Målet er at bygget skal kunne fremstå som «Helsehus» for Sigdal kommune, og fylle de funksjoner som naturlig ligger til dette og som det gjøres nærmere rede for i saken. Resterende arealer videreføres som i dag som leiligheter i en kommunal portefølje. Bakgrunn: Helsestasjon og «frisklivs» behov for større, og mer hensiktsmessige arealer i Prestfoss ble tatt opp ifm avlegging av årsmelding 2012, sommeren I budsjettet for 2013 ble det satt av en mindre sum til å starte arbeidet med å utrede behov og løsninger. Året etter, i budsjett 2014 ble det lagt inn kr ,- til utvidelse av helsestasjonslokalene i økonomiplanen i Svært mange forhold synes «å henge sammen» når man starter å drøfte kommunens behov for arealer i Prestfoss sentrum til helsestasjon, friskliv og eventuelt legekontorer og psykiatri. Det SIDE: 2

6 Sak 15/16 reiser spørsmål om nærhet til funksjoner i Sigdalsheimen. Det reiser spørsmål om videre sentrumsutvikling med trafikk- og parkeringsavvikling. Det reiser spørsmål om disponering av arealer og utvikling av tomteområdet vis av vis kommunehuset og eventuelt «bak Sigdalsheimen». Sist men ikke minst er det reist spørsmål om kommunens «ansvar» for å trekke på et eksisterende privat leiemarked. Det er åpenbare sammenhenger mellom kommunens behov for arealer, totalt tilgjengelig eiendomskapasitet i Prestfoss og bærekraften i det private utleiemarkedet. Spørsmålet om helsestasjonen, og etter hvert også andre deler av «forebyggende helse» sitt behov (frisklivssentral/folkehelse/fysioterapeut), ble våren 2014 knyttet til arbeidet med sak «Utvikling av sentrum, Aslebua-området». Området vis av vis kommunehuset ble behandlet i egen sak første gang , (KS 17/13). I kommunestyrets behandling i april, året etter (KS 26/14) tok man opp problemstillingen hvorvidt man kunne knytte et kommunalt behov for arealer til videre arbeid med private utviklere av eiendommen. Dette som en mulig løsning for å sikre realiseringen av et eventuelt prosjekt på aktuelle tomteareal. Først og fremst har administrasjonen forholdt seg til vedtak fattet i følgende saker: KS 17/13 Utvikling av sentrum, Aslebua-området (vedr mål og prosess for området) KS 26/14 Utvikling av sentrum, Aslebua-området (vedr mulig kommunalt behov inn i prosjektet?) KS 56/14 Behov for større plass til helsestasjonen og frisklivsentralen (tjenestenes vurdering av behov og alternativer, møtebok er her i sin helhet vedlagt saken) FS 24/15 Verdivurdering av «Bankbygget» og videre prosess overfor Prestfoss eiendom (Vurdering av tilbud om kjøp av bankbygget basert på foreliggende verdivurdering. Sak unntatt offentlighet gitt eventuelle kommersielle hensyn videre i prosessen) FS 65/15 Utvikling av sentrum, Aslebua-området (vedr fremlagt prosjektskisse fra mulig interessent) Nedenfor er det forsøkt å oppsummere de aktuelle sakene over, og hva rådmannen oppfatter å være føringer og vedtak gitt. For de to aktuelle sentrumstomtene (Aslebua og Helsestasjonsbygget) har kommunestyret bedt om regulering til kombinert forretnings- og boligformål. Det ble bedt om at man arbeidet med aktuelle eiendomsutviklere og næringsliv for prosjektering av bygg med forretninger, offentlige tjenester og boliger (KS17/13). Det ble altså på det tidspunktet sagt også offentlige tjenester, men rådmannen har senere registrert at man ikke ønsket en kobling i dette aktuelle utviklingsprosjektet, til de behov som Helsestasjon og Friskliv har signalisert. Det ble bedt om at man jobbet videre med eiere av eksisterende eiendommer i Prestfoss for å se på mulige alternativer for helsestasjonens behov (KS26/14). På dette tidspunktet hadde eier av Prestfoss Eiendom, («Bankbygget») samtidig signalisert overfor administrasjonen at det var ønskelig å selge bygget til kommunen. SIDE: 3

7 Sak 15/16 I sak KS56/14 ble det fattet vedtak om nærmere utredninger knyttet til mer eksakt behov for funksjoner tilrettelagt for bruken (spesifikasjon), og videre en vurdering av samlokalisering av tjenester og funksjoner som var nærmere beskrevet i saken. I vedtaket heter det også: «I fall noen aktuelle eiendomsbesittere ønsker å forhandle om salg av eiendom vs utleie, innledes forhandlingene og saken fremmes i sin helhet for politisk behandling.» Rådmannen hadde i det påfølgende en dialog med Prestfoss Eiendom, eier av «Bankbygget», og understreket at om det skulle være ønskelig med en vurdering av kjøp så måtte det et nærmere prospekt og en konkretisering av et slikt ønsket salg på plass. Rådmannen mottok da en verdivurdering, som et utgangspunkt med aktuelt prisforlangende. Formannskapet behandlet dette i FS24/15. Formannskapet vedtok at det skulle gis en tilbakemelding om at «kommunen ikke var aktuell kjøper av bygget». Videre heter det i vedtaket at «Kommunens eget behov for plass og egnede lokaler vurderes løpende. Arbeidet med å finne egnede lokaler for bla. Helsestasjon fortsetter». Siste behandling av disse problemstillingene kom i behandling av sak i formannskapet FS65/15, hvor kommunen presenterte en skisse til et prosjekt mottatt fra en mulig interessent til tomteområdet i sentrum. Fra vedtaket heter det bla. «Eventuelle nye lokaler til Helsestasjonen kobles ikke til dette prosjektet, men vurderes på fritt grunnlag i forhold til behov for samlokalisering med andre kommunale tjenester». Situasjonen pr februar 2016 Det er hevet over tvil at Forebyggende helse, med helsestasjonen, jordmortjenesten og frisklivstjenester har svært tungdrevne og ikke akseptable forhold i dagens «Helsestasjon-bygg» (og leide arealer til frisklivsaktiviteter). De er ikke akseptable forhold for ansatte, og heller ikke funksjonelle planløsninger og nok kapasitet for brukere av tjenestene. Det er maktpåliggende å finne en løsning. Når det gjelder innholdet i dette vises det i sin helhet til saken som ble behandlet i kommunestyret høsten 2014, KS56/14. Rådmannen har lagt denne saken ved her i sin helhet, for nærmere orientering om bakgrunn og behov. Det er nå vedtatt å utlyse en stilling som kommunepsykolog, og det er pr i dag ikke mulig å se hvordan denne skal kunne lokaliseres sammen med de øvrige i dagens helsestasjon. Foreløpig ses det nå på en løsning i underetasjen i Sigdalsheimen, i tilknytning til psykiatritjenesten, men også i disse lokalene er arealkapasiteten sterkt presset, og møterom omdisponeres midlertidig til kontorer. Det er et klart mål, og en forutsetning ut i fra de statlige tilskudd som er gitt, at denne rollen skal jobbe tett med helsestasjonen/forebyggende helse og særlig mot barn og unge. Det er derfor avgjørende å komme til en løsning der psykologen er fysisk samlokalisert og jobber tett med øvrige innenfor helsestasjonen. Hovedutvalget for Helse og Sosial, ved hovedutvalgsleder tok på siste hovedutvalgsmøte opp behovet for lokaliteter knyttet til dagens Helsestasjon og virksomheten der. Hovedutvalget og utvalgets leder har også vært tydelig på at dagens legekontorer ikke er av en tilfredsstillende standard, og funksjonalitet, og drøftet derfor også hvordan det er ønskelig å se det hele i en sammenheng. Dette står godt til tidligere diskusjoner knyttet til behovet for et «helsehus» i Prestfoss. Hovedutvalgsleder ba i møtet om en kort muntlig orientering fra rådmannen vedr SIDE: 4

8 Sak 15/16 historikk og status i saken, og ba samtidig om at dette ble protokollført. Fra protokollen i møtet heter det: Avslutningsvis i møtet ba hovedutvalgsleder om en liten orientering fra Rådmannen når det gjelder spørsmålstillinger rundt bygningsbehov for Helsestasjon/forebyggende helse og frisklivssentral. Rådmannen orienterte generelt om historikk i saken, og ut i fra konkrete spørsmål om følgende tre forhold: Situasjonen vedr bankbygget, mulige tomteareal og hva som er kommunens totale behov. Rådmannen er innforstått med at det er politisk fokus på saken, og forberedt på å gjøre nærmere utredningsarbeid i denne sammenheng, og fremme saker knyttet til mulige alternativer for å løse behovene som ble diskutert. (Protokoll fra møtet i Hovedutvalg Helse og Sosial, ) Herværende sak er et forsøk på å komme videre med konkrete vurderinger av behov, og mulige løsninger, for å få på plass et «Helsehus» slik dette har blitt drøftet i ulike deler av den politiske diskusjonen. Som det fremgår har det fra administrativ side blitt jobbet med dette over lang tid for å finne en farbar vei innenfor de ulike hensyn som skal tas, praktiske muligheter og politiske føringer. Vurdering Administrasjonen har som følge av vedtak i sak KS56/14 jobbet videre med spørsmål om hva som er behovene mer konkret, altså et romprogram og funksjoner som må på plass. Det være seg enten man velger å bygge nytt, kjøpe eksisterende eller leie. Videre har det vært drøftet hvorvidt det er nødvendig og eller ønskelig å samlokalisere to eller flere av de aktuelle tjenestene, jfr vedtaket i nevnte sak. Når det gjelder mer konkrete behov, funksjoner, rom og spesifikasjoner av lokaler vises det til et eget vedlegg som lister dette nærmere. Her er det innledningsvis først gitt en mer overordnet vurdering knyttet til behov for å samlokalisere tjenester. For å kunne se dette i et totalt bilde er det hensiktsmessig å gjøre en enkel opplisting av de tjenestene som selv opplever seg å være aktuelle for en eventuell samlokalisering i et mulig «helsehus». Disse tjenestene er: 1. Helsestasjon, med administrasjon av alt som faller innenfor «forebyggende helse» 2. Jordmortjenesten 3. Kommunepsykologen 4. Friskliv- og folkehelsearbeidet/fysio 5. Psykiatritjenesten (herunder også rusomsorg, som vurderes flyttet fra NAV og inn i «helse») 6. Legesenter Rådmannen vil først understreke at samlokalisering av alle disse tjenestene selvsagt ikke er «strengt nødvendig». Det finnes mange måter å organisere dette på. Det har også vært drøftet hvorvidt enkelte av de aktuelle tjenestene nevnt over (og funksjoner innenfor disse) ville være svært nyttig å koble enda tettere opp mot bygning og funksjoner innenfor Sigdalsheimen. Men her kan man fort «bli gående i ring», da dette vil være avhengig av hvilke tjenester og funksjoner man spør, og hvordan de vurderer akkurat sin situasjon. Problemstillingene i dette er etter rådmannens oppfatning også nærmere belyst i vedlagte KS56/14. SIDE: 5

9 Sak 15/16 Rådmannen ønsker imidlertid å forsøke å etablere en omforent innstilling til at de fire første nevnte i listen over er sterkt knyttet til hverandre. En samlokalisering av disse er sterkt tilrådelig hvis man først forfølger tanken om et «helsehus». Oppdeling av disse vil først være tema hvis «helsehus-tanken» legges vekk, og man velger en tilnærming med å forsøke å plassere dagens behov og funksjoner inn i eksisterende bygg og arealer. Velges en slik tilnærming må man fortsatt være forberedt på investeringer i nødvendige oppgraderinger og tilpasninger for å få distribuert ulike funksjoner inn i aktuelle, eksisterende arealer. Utgangspunktet har altså i første rekke vært «de fire først nevnte» over, herunder psykolog. Når det gjelder kommunepsykolog så arbeides det nå med planlegging og utlysning av denne stillingen. Det er pr i dag ikke mulig å lokalisere denne sammen med helsestasjonen i dagens bygg, og det arbeides med en midlertidig løsning hvor denne plasseres i underetasjen på Sigdalsheimen sammen med psykiatritjenesten. Det er press på psykiatritjenesten og kontorplasser allerede i dag. Det er knapt med nødvendige kontor- og møte-/samtalearealer i dagens lokalisering i underetasjen på Sigdalsheimen, og det gjøres nå tilpasninger hvor man blant annet ser på å ta i bruk møterom som kontorer. Det er på det rene at det er skapt forventninger, inn i fagmiljøene, fra politisk ledelse etter hvert som visjonene om et «Helsehus» er presentert og gjentatt i ulike saker. Det er både i fra administrativt hold, fra politikere, fra fastlegene og ikke minst pasienter og brukere av legekontoret utrykt sterkt ønske for å få oppgradert og bedre tilrettelagt legenes lokaler. Rådmannens vurdering er som nevnt over at man som et minimum må løse samlokalisering av de fire første tjenestene. Så følger i prioritert rekkefølge de to neste (5 & 6). I de diskusjoner rådmannen har overvært har imidlertid alltid legekontorer vært inkludert i «helsehus-tanken». Et slikt helsehus, som rommer de nevnte 6 tjenester/funksjoner ville selvsagt være et svært kraftfullt og godt tilbud til Sigdals befolkning. Det vil gi muligheter for samlokalisering av relevante tjenester, med mulighet for å utvikle et sterkt, effektivt og godt samkjørt tverrfaglig miljø med virkningsfulle og gode tjenester til brukere. Konsekvenser for behov og arealer I vedlagte gjennomgang av behov, så er det oppsummert et arealbehov i størrelsesorden 750 til 800 kvadratmeter (kvm) for samlokalisering av alle tjenestene. I tillegg leier psykiatritjenesten ca 140 kvm til aktivitets-/dagsenter. Ser man på kun helsestasjon, jordmor, psykolog og friskliv, så vil arealbehovet være kvm. Det finnes etter hvert gode modeller for byggekostnader, gitt at man iverksetter dette som rent nybygg i totalentreprise, uten særskilte forhold knyttet til tomt, opparbeidelse av omkringliggende infrastruktur (vei/parkering) og andre spesialfunksjoner mv. Som et intervall for estimater i dette kan man ta utgangspunkt i fra ,- til ,- kr pr kvm. Dette vil med 400 kvm gi en pris på mellom 10,0 og 12 millioner kroner. På samme måte vil et Helsehus med alle funksjoner i størrelsesorden 800 kvm ligge i intervallet 20 til 24 millioner. Gitt at man har tomteareal tilgjengelig, og beslutning på hvilke funksjoner som skal inkluderes i et eventuelt helsehus, så kan man for et relativt beskjedent beløp, gjennomføre et skisseprosjekt som gir gode beslutningsgrunnlag, og gode svar på hva man får og til hvilke pris. Det er mulig å iverksette et slikt skisseprosjekt innfor allerede bevilgede midler til «ny helsestasjon». SIDE: 6

10 Sak 15/16 Nylige initiativ og aktuelle muligheter Raddum Prosjekt Sigdal kommune har mottatt en henvendelse fra Raddum Prosjekt AS, med tilbud om å se nærmere på et mulig skisseprosjekt for mulig realisering av ny helsestasjon, eller et «helsehus». Initiativet kommer på bakgrunn av offentlige tilgjengelige dokumenter, samt Raddum Prosjekts kjennskap til og erfaringer med Sigdal kommune, etter å ha ledet gjennomføringen av bygging av omsorgsboliger og utvidelse av Sigdalsheimen. Raddum har vist til tidligere vedtak i kommunen, og den generelle debatten som har pågått i media, knyttet til både utvikling av Prestfoss sentrum og de politiske ambisjonene for å skaffe mer egnede lokaler for helsestasjon, og mulig bygging av et «Helsehus». Raddum har foreslått å etablere en prosjektgruppe bestående av prosjekteringskompetanse, bygg/entreprenørkompetanse, arkitektkompetanse og en brukergruppe, som i felleskap utarbeider et skisseprosjekt for helsehus. Et skisseprosjekt er et avgrenset prosjekt som vil kunne avklare romprogram, funksjoner/planløsning og viktige kostnadsdrivere i prosjektet som igjen gir et godt grunnlag for å kunne utarbeide et konkurransegrunnlag for bygg-entreprise og entrepriseform. Skisseprosjektet vil altså ha i seg et kostnadsoverslag, mulige finansieringer ved tilskudd og i sum representere et godt beslutningsgrunnlag for videre arbeid med å få på plass en løsning. Raddum har gjort undersøkelser i denne sammenheng, og kan få på plass nødvendig arkitektfaglig kompetanse, samt prosjekt/teknisk og byggfaglig kompetanse innenfor en ramme på ,- eks mva. Raddum Prosjekt AS har stilet dette som et tilbud til kommunen. Kommunen må forholde seg til lov om offentlige anskaffelser, og rådmannen må selvsagt, hvis selve tilnærmingen skulle være aktuell, vurdere denne muligheten også i lys av lovverket på området. Prestfoss eiendom Som tidligere redegjort for så har det vært dialog mellom helsestasjonen og eier av Prestfoss Eiendom og «Bankbygget» vedr muligheten for å leie deler av underetasjen i bygget. Denne muligheten ble vurdert, men etter nærmere gjennomgang av behov/romprogram funksjoner med blant annet håndvaskmuligheter på kontorer, totalkapasitet for friskliv inkludert osv. ble dette lagt vekk. Parallelt med dette la altså rådmannen frem en sak for formannskapet der man tok nærmere stilling til et utspill fra eier av bygget om muligheten for at kommunen ervervet hele bygget. Formannskapet ønsket ikke at det ble gått videre med en mulighet for å kjøpe bygget. Rådmannen oppfattet at hovedargumentet for ikke å gå nærmere inn i dette var stor usikkerhet rundt teknisk status og hvilket oppgraderings- og vedlikeholdsbehov et slikt kjøp ville innebære. Rådmannen har nå mottatt et nytt utspill fra Prestfoss Eiendom. Det er nå på det rene at DNB legger ned virksomheten i bygget, og det blir enda flere ledige kvadratmeter i bygget. Eier av bygget har derfor åpnet for muligheten til å tilpasse og utvikle en underetasje i bygget til å romme de fire funksjonene illustrert over, altså helsestasjon, friskliv og psykiatritjenesten. Legekontoret er jo allerede i bygget. Parallelt med dette har eier igjen understreket at et salg av bygget fortsatt er like aktuelt. SIDE: 7

11 Rådmannens samlede vurdering av situasjonen Sak 15/16 Det er hevet over tvil at det må gjøres noe med Forebyggende helses (Helsestasjon og friskliv/fysio) sitt plassbehov og deres fysiske lokaliteter og fasiliteter. Dette tilfredsstiller ikke lenger krav til hverken arbeidsmiljø, fysiske forutsetninger for å gjøre en effektiv jobb, og brukernes krav og forventninger til tjenesten. Det er ikke plass til å samlokalisere psykolog med øvrige i helsestasjonen. Psykiatri har behov for tett samarbeid med øvrig i Forebyggende helse, og opplever allerede plassmangel og ikke tilfredsstillende funksjonalitet i underetasjen på Sigdalsheimen, det være seg sikkerhet, lydisolering og diskresjon for brukere. Legekontorene, med tilhørende funksjoner for venteværelse/resepsjon, prøvetaking mv. opplever tilbakevendende kritikk både i fra ansatte og brukere. Det går også på bygningstekniske forhold som universell utforming for brukere, ventilasjon, vinduer, solskjerming og generelt vedlikehold/oppgraderingsbehov. Det er med andre ord behov for funksjonelle arealer for alle disse tjenestene i Prestfoss. På den annen side er det på det rene at det finnes mer enn tilstrekkelig med arealer «under tak og innenfor vegger» i Prestfoss sentrum. En rekke ulike initiativ har vist at det er motstand mot nybygging fra aktører som driver med eiendom kommersielt. Arealer står ubenyttet, og det er vanskelig å få lønnsomhet i et utleiemarked for næring/forretning. Dette kommer også til uttrykk ved at det etter alt å dømme ikke er økonomi til å holde flere av byggene oppgradert, vedlikeholdt og attraktive. Som kjent har for eksempel eier av Bankbygget altså gitt uttrykk for at han ønsker å avhende bygget uten at dette har skjedd ila siste drøye året siden dette ble kjent. Rådmannen mener at man fra kommunalt hold også må ta disse forholdene på alvor. Det vil kunne være svært skadelig for utvikling av Prestfoss sentrum, hvis kommunen fortsetter å bygge ut nye arealer, samtidig som man risikerer at en så sentral bygning som Bankbygget blir stående tom, eller med så svak økonomi at bygget ikke holdes i hevd. Det vil svekke hele Prestfoss sentrum. Når man ser disse forholdene under ett så er det Rådmannens anbefaling at man går i dialog med eier av Bankbygget og gjennomfører en fullverdig teknisk vurdering av bygget, kombinert med en mulighetsstudie, arkitektfaglig, for å se på romprogram og planløsninger innenfor eksisterende bygningsmasse. Med bakgrunn i et gjennomarbeidet skisseprosjekt for en fullskala oppgradering av bankbygget til et «Helsehus» i Prestfoss, så vil man også ha gode forutsetninger for å forhandle en riktig anskaffelsespris på bygget. Det er rådmannens utgangspunkt at dette bør kunne gjøres til en vesentlig lavere totalkostnad enn ved å bygge nytt. Samtidig vil man med dette sikre ivaretakelse av et viktig bygg, og en viktig tomt for Prestfoss og Sigdal som lokalsamfunn. Bankbygget er på ca kvm over to etasjer. Det er også ca 255 kvm kjeller i bygget. Dagens legekontorer og leiekontrakt med Sigdal kommune utgjør ca 262 kvm. I tillegg til øvrige arealer til dagens næring/forretning, og det som står tomt, så er det 5 leiligheter i bygget. Det er god ankomst til bygget, med tilstrekkelig parkeringsareal rundt og i umiddelbar nærhet til bygget for ansatte og brukere/besøkende. Tidligere mottatte verdivurdering av bygget var i all hovedsak basert på en nåverdiberegning av de leieinntektene som forelå på det tidspunktet (årlig en knapp million kroner). Rådmannen er av den oppfatning at verdivurderingen ikke tok tilstrekkelig hensyn til det vedlikeholds- og SIDE: 8

12 Sak 15/16 oppgraderingsbehovet som er på bygget. Verdivurderingen fra november 2014 lå derfor, etter både administrasjonens og formannskapets vurdering, for høyt. Man bør kunne erverve bygget, investere et beløp, som maksimalt forventes å ligge innenfor antatt anskaffelseskostnad, i nødvendig oppgradering, ombygging og vedlikehold og fortsatt komme betydelig rimeligere ut enn et forventet totalbudsjett for nybygg av et «Helsehus» på anslagsvis 800 kvadratmeter bruksareal. Samtidig kan det også vurderes å avslutte leieavtalen knyttet til aktivitets-/dagsenter psykiatri, noe som kan være med å styrke økonomien i prosjektet ytterlig. På denne måten kan man sikre en «helsehusfunksjon» funksjon i Prestfoss, det gir oppgradering av et viktig sentrumsbygg, og mulighet for 5 leiligheter for utleie i kommunal regi. Samtidig har man unngått en potensiell fare for at man ender opp med mer enn 1000 ledige kvadratmeter i Prestfoss mest sentrale bygg, rett ved siden av kommunehuset. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 8/16 den Behandling: Rådet fremmet følgende forslag som tillegg til rådmannens forslag til vedtak: En forutsetning for å gå videre med prosjektet er at «kjøp av eksisterende bygg» vil være kostnadsbesparende sammenlignet med å bygge nytt. Et helsehus må tilfredsstille kravene til universell utforming. Rådet ønsker representant inn i arbeidsgruppa. Votering: Rådmannens forslag med overnevnte tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Rådmannen går i dialog med Prestfoss Eiendom, og avklarer muligheten for å få til en prosess hvor en utenforstående, teknisk kompetent tredjepart gjennomfører en grundig teknisk vurdering av dagens bygningsmasse i Bankbygget. Hvis dette lar seg gjøre skal rådmannen videre engasjere, innenfor gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser, en prosjekteringsressurs som kan levere et fullverdig skisseprosjekt for «Helsehus i Prestfoss» med alle funksjoner som nevnt i denne saken. Utgangspunkt for et slikt skisseprosjekt vil være dagens «Bankbygg» med de bygningstekniske analyser og status som nevnt i punktet over. Skisseprosjektet involverer entreprenør-kompetanse, arkitektfaglig kompetanse og en relevant brukergruppe i Sigdal kommune. Prosjektet definerer i felleskap aktuelt romprogram og funksjoner. Skisseprosjektet skal gjøre det mulig å kostnadsberegne en full oppgradering, ombygging og rehabilitering av aktuelle bygning, både arealer for «helsefunksjoner» og resterende bygningsmasse med leiligheter og eventuelle tekniske/andre funksjoner. Skisseprosjektet finansieres ved avsatte midler i Prosjekt Utbygging av helsestasjonen innenfor en ramme på ,-. Det tas sikte på å kunne presentere analyser i skisseprosjektet med kostnader for oppgradering og ombygginger, samt SIDE: 9

13 Sak 15/16 eventuell prisavklaring med eier, i en totalramme som behandles i budsjettarbeidet høsten En forutsetning for å gå videre med prosjektet er at «kjøp av eksisterende bygg» vil være kostnadsbesparende sammenlignet med å bygge nytt. Et helsehus må tilfredsstille kravene til universell utforming. Rådet ønsker representant inn i arbeidsgruppa. Eldrerådet behandlet saksnr. 7/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble godkjent. Eldrerådet sluttet seg til tilleggsforslaget fra Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: En forutsetning for å gå videre med prosjektet er at «kjøp av eksisterende bygg» vil være kostnadsbesparende sammenlignet med å bygge nytt. Et helsehus må tilfredsstille kravene til universell utforming. Rådet ønsker representant inn i arbeidsgruppa. Eldrerådet var enige i at det var Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne som burde ha en brukerrepresentant i arbeidsgruppa. De så ikke behov for å ha egen representant fra Eldrerådet. Eldrerådets forslag til vedtak: Rådmannen går i dialog med Prestfoss Eiendom, og avklarer muligheten for å få til en prosess hvor en utenforstående, teknisk kompetent tredjepart gjennomfører en grundig teknisk vurdering av dagens bygningsmasse i Bankbygget. Hvis dette lar seg gjøre skal rådmannen videre engasjere, innenfor gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser, en prosjekteringsressurs som kan levere et fullverdig skisseprosjekt for «Helsehus i Prestfoss» med alle funksjoner som nevnt i denne saken. Utgangspunkt for et slikt skisseprosjekt vil være dagens «Bankbygg» med de bygningstekniske analyser og status som nevnt i punktet over. Skisseprosjektet involverer entreprenør-kompetanse, arkitektfaglig kompetanse og en relevant brukergruppe i Sigdal kommune. Prosjektet definerer i felleskap aktuelt romprogram og funksjoner. Skisseprosjektet skal gjøre det mulig å kostnadsberegne en full oppgradering, ombygging og rehabilitering av aktuelle bygning, både arealer for «helsefunksjoner» og resterende bygningsmasse med leiligheter og eventuelle tekniske/andre funksjoner. Skisseprosjektet finansieres ved avsatte midler i Prosjekt Utbygging av helsestasjonen innenfor en ramme på ,-. Det tas sikte på å kunne presentere analyser i skisseprosjektet med kostnader for oppgradering og ombygginger, samt eventuell prisavklaring med eier, i en totalramme som behandles i budsjettarbeidet høsten SIDE: 10

14 Sak 15/16 En forutsetning for å gå videre med prosjektet er at «kjøp av eksisterende bygg» vil være kostnadsbesparende sammenlignet med å bygge nytt. Et helsehus må tilfredsstille kravene til universell utforming. Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker en representant inn i arbeidsgruppa. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 7/16 den Behandling: Gunnar Staalen (Ap) fremmet følgende forslag som alternativ til rådmannens forslag, to første punkter: 1. Hovedutvalget mener det er sterkt behov for nye funksjonelle lokaler for helsestasjonen, frisklivsarbeidet, legekontor med tilhørende pasientrom/venterom og psykiatri i Prestfoss. 2. Hovedutvalget er av den oppfatning at tilfrestillende lokaler best kan oppnås ved nybyggeventuelt tilbygg til nåværende helsestasjon- i sentrumsområdet. Dette vil kunne skreddersy behovene for ansatte og brukere på en best mulig måte. 3. Sigdal kommune utarbeider detaljert plassbehov og engasjerer nødvendig arkitekthjelp og eventuelt annen ekspertise til planlegging. Administrasjonen videreformidlet i tillegg vedtak fattet tidligere på dagen i Rådet for eldre, og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, i følgende punkter. Dette som tilleggsforslag til rådmannens forslag. En forutsetning for å gå videre med prosjektet er at «kjøp av eksisterende bygg» vil være kostnadsbesparende sammenlignet med å bygge nytt. Rådet ønsker en representant inn i arbeidsgruppen. Et helsehus må tilfredsstille kravene til universell utforming. Votering: Det ble stemt alternativt over Staalen (Ap) sitt forslag, satt opp i mot rådmannens forslag strekpunkt 1 og 2. Forslag fra Arbeiderpartiet falt, med 3 mot 4 stemmer. Rådmannens forslag punkt 1 og 2 ble vedtatt. Øvrige innhold i rådmannens forslag, enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for helse og sosials forslag til vedtak: SIDE: 11

15 Sak 15/16 Rådmannen går i dialog med Prestfoss Eiendom, og avklarer muligheten for å få til en prosess hvor en utenforstående, teknisk kompetent tredjepart gjennomfører en grundig teknisk vurdering av dagens bygningsmasse i Bankbygget. Hvis dette lar seg gjøre skal rådmannen videre engasjere, innenfor gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser, en prosjekteringsressurs som kan levere et fullverdig skisseprosjekt for «Helsehus i Prestfoss» med alle funksjoner som nevnt i denne saken. Utgangspunkt for et slikt skisseprosjekt vil være dagens «Bankbygg» med de bygningstekniske analyser og status som nevnt i punktet over. Skisseprosjektet involverer entreprenør-kompetanse, arkitektfaglig kompetanse og en relevant brukergruppe i Sigdal kommune. Prosjektet definerer i felleskap aktuelt romprogram og funksjoner. Skisseprosjektet skal gjøre det mulig å kostnadsberegne en full oppgradering, ombygging og rehabilitering av aktuelle bygning, både arealer for «helsefunksjoner» og resterende bygningsmasse med leiligheter og eventuelle tekniske/andre funksjoner. Skisseprosjektet finansieres ved avsatte midler i Prosjekt Utbygging av helsestasjonen innenfor en ramme på ,-. Det tas sikte på å kunne presentere analyser i skisseprosjektet med kostnader for oppgradering og ombygginger, samt eventuell prisavklaring med eier, i en totalramme som behandles i budsjettarbeidet høsten En forutsetning for å gå videre med prosjektet er at «kjøp av eksisterende bygg» vil være kostnadsbesparende sammenlignet med å bygge nytt. Et helsehus må tilfredsstille kravene til universell utforming. Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker en representant inn i arbeidsgruppa. SIDE: 12

16 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 16/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 356/16 Arkivnr.: 044 &00 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-16/6 Eldrerådet EL-16/5 Hovedutvalg for helse og sosial HS-16/8 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/3 Hovedutvalget for næring og drift ND-16/29 Administrasjonsutvalget AD-16/8 Formannskapet FS-16/16 Kommunestyret KS-/ RULLERING AV SIGDAL KOMMUNES DELEGASJON- OG ØKONOMIREGLEMENT VÅREN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Fremlagte delegasjon- og økonomireglement som vedlagt, med endringer som beskrevet i saken her, vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til delegasjons- og økonomireglement av april 2016 Samlet saksutredning, KS Saksutredning Konklusjon: Delegasjonsreglementet ble behandlet våren 2013 med flere vesentlige endringer. Sak hvor disse ble presentert, drøftet med tilhørende protokoll fra behandling er derfor vedlagt denne sak. Dette bør kunne danne godt grunnlag for politisk kjennskap til foreliggende reglement. I nå fremlagte forslag er det kun tre mindre og formalistiske endringer foreslått. To av disse endringene kommer som følge av endringer i lovverk og prosedyrer på fagområet, samt vedtak om interkommunalt samarbeid. Innvendinger til disse endringene, ut over eventuelle språklige rettelser og/el tillegg, vil måtte avstedkomme egne saker. Det vil være påkrevet med nærmere drøfting av innhold og konsekvenser hvis man skulle ønske å vedta en alternativ tilnærming til delegering på disse to første endringsforslagene. SIDE: 1

17 Sak 16/16 Den prinsippielle endringen knyttet til plan og bygningsloven, og delegering til hovedutvalget i midre endring av reguleringsplaner foreslås vedtatt, sammen med en en ren språklig korrigering i kulepunkt om «omdisponering av bebygd areal». Bakgrunn: Plikten til å vedta delegasjonsreglementer følger av kommunelovens 39 nr. 2, som trådte i kraft fra 1. juli Tidligere kommunestyrers delegasjonsvedtak gjelder helt til de blir endret eller opphevet. Det er ikke noe i veien for at det nye kommunestyret vedtar samme delegasjonsreglement som har vært gjeldende. Kommunestyret i Sigdal behandlet i forrige periode delegasjonsreglementet den (KS13/25). Økonomireglementet som henger naturlig sammen med delegasjonsreglementet ble ikke behandlet samtidig da man på dette tidspunktet var i gang å skifte økonomisystem. Endringer i kontostrukturer, tilhørende prosedyrer og beskrivelser av dette gjorde det riktig å avvente en behandling av økonomireglementet. Dette ble så behandlet i kommunestyret I herværende sak er alle aktuelle reglement (delegeringsreglement, økonomireglement og delegeringsreglement for personal- og organisasjonsforhold) igjen samlet i ett dokument, og behandles under ett. Intensjonen i loven som trådte i kraft juli 2012 er å gi kommunestyret et tettere forhold til delegasjonsreglementet og hvordan ansvar, makt og myndighet er innrettet. Ved forrige rullering av delegasjonsreglementet ble det gjort en omfattende gjennomgang i alle sektorer og virksomheter, og det ble fremmet forslag om enkelte viktige, prinsipielle endringer i kommunestyrets delegering og innretting av ansvar og myndighet. For full oversikt over dette vises det derfor til møtebok i sak KS13/25. Rådmannen har derfor lagt ved sak fra forrige behandling, da denne hadde i seg flere endringer og i større grad belyste prinsipielle forhold ved delegasjonsreglementet, kommunestyrets ansvar, delegert myndighet i råd og utvalg, samt rådmannens ansvar og myndighet knyttet til blant annet ansettelse- og personal- og organisatoriske spørsmål. Sektorer og virksomheter har nå sett over gjeldende reglement, uten at det er fremkommet forslag om nye og mer omfattende endringer. Forslag til rullert delegasjonsreglement har derfor i seg kun tre mindre korrigeringer, to av disse som følge av at punktene ble utsatt ved forrige gjennomgang. I denne saksutredningen er det derfor bare kort gjort rede for disse endringene. For øvrig er det rådmannens oppfatning at gjennomgangen i 2013 fortsatt er relevant og gyldig som bakgrunn for kommunestyrets kunnskap om vedlagte forslag til reglement, og det vises altså til vedlagte sak. De tre endringene/oppdateringene som er gjort er som følger: Delegering med utgangspunkt i alkoholloven. Punktet ble ikke rullert i I påvente av varslet arbeid med ruspolitisk handlingsplan ble dette avventet. Gjeldende handlingsplan er nå i sluttføring for endelig politisk SIDE: 2

18 Sak 16/16 behandling. Det er også gjort endringer i lovverket. Kommunestyret behandlet innholdet i dette, og en omlegging i Sigdal kommunes praksis på området i egen sak i februar 2016 (KS 9/16). Her foreslåtte delegasjon (pkt 5.3.2) er derfor oppdatert i tråd med begge disse forholdene. Det er også ved tidligere anledning vært behov for en årlig delegering til Ordfører ved lengre møtefrie perioder (sommerferie), å treffe vedtak om inndragning av skjenkebevillgning. Dette er upraktisk å skulle påse med årlig frekvens, og egen sak på dette hvert «juni-møte». Denne delegeringen er nå derfor innarbeidet i reglementet. Barnevern-, og Barneloven: Våren 2013 var man midt i behandling av vertskommunesamarbeid og interkommunal barneverntjeneste. Oppdatering av punktet ble derfor avventet, til endelige vedtak og samarbeid var etablert (behandlet i kommunestyret den (KS 12/13). Dette er nå innarbeidet i reglementet. I fremlagte forslag er nå teksten avstemt i tråd med det vedtatte interkommunale samarbeidet, med Modum Kommune som vertskommune, og i tråd med ordlyd i Krødsherad og Modum kommuner. Plan- og bygningsloven Det foreslås en endring knyttet til «mindre endring av reguleringsplaner» og en presisering/tilføyelse i punkt Det refereres i utgangspunktet bare til lovverket på området, og da ligger en slik endring (større og mindre) til kommunestyret å behandle. Det anses imidlertid fra administrasjonens side å være hensiktsmessig å delegere slike mindre enddringer til hovedutvalget, «der det ikke er noen innvendinger fra berørte parter». Dette kan forenkle behandlingen og prosesstid for slike kurrante saker, noe som anbefales vedtatt. Den andre endringen under punkt er kun en liten språklig endring, som gjør det enklere å forstå innhold knyttet til «disponering av regulert, bebygd areal pr tomt». Vurdering: De foreslåtte endringene er beskrevet over. To av endringene kommer som følge av endringer i lovverk og prosedyrer på fagområet, samt vedtak om interkommunalt samarbeid. Innvendinger til disse endringene, ut over eventuelle språklige rettelser og/el tillegg, vil måtte avstedkomme egne saker hvor spørsmålene drøftes mer inngående før man vedtar «alternativ tilnærming» til delegering. Den prinsippielle endringen knyttet til plan og bygningsloven, og delegering til hovedutvalget i midre endring av reguleringsplaner foreslås vedtatt, sammen med en en ren språklig korrigering i kulepunkt om «omdisponering av bebygd areal». Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 6/16 den Behandling: SIDE: 3

19 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 16/16 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Fremlagte delegasjon- og økonomireglement som vedlagt, med endringer som beskrevet i saken her, vedtas. Eldrerådet behandlet saksnr. 5/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble godkjent. Eldrerådets forslag til vedtak: Fremlagte delegasjon- og økonomireglement som vedlagt, med endringer som beskrevet i saken her, vedtas. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 8/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for helse og sosials forslag til vedtak: Fremlagte delegasjon- og økonomireglement som vedlagt, med endringer som beskrevet i saken her, vedtas. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 3/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt, med unntak av reglement for Hovedutvalg for oppvekst. Fellesforslag fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur: Delegasjonsreglementet for oppvekst og kultur vedtas med følgende tillegg/endringer: Barnehageloven: Nye punkt inn i reglementet: Kommunen skal fastsette satser for søskenmoderasjon jf. forskrift om foreldrebetaling 3 (nytt punkt inn i reglementet. Kommunen skal avgjøre fritak i foreldrebetaling eller reduksjon i foreldrebetalingen jf. forskrift om foreldrebetaling 3. Korrigeringer av tidligere tekst: Barnehageloven av med forskrifter Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet og fra norm om pedagogisk bemanning jf. barnehageloven 17 og 18. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Fremlagte delegasjon- og økonomireglement som vedlagt, med endringer som beskrevet i saken her vedtas, med følgende endringer i delegasjonsreglement for oppvekst og kultur Barnehageloven: Nye punkt inn i reglementet: SIDE: 4

20 Kommunen skal fastsette satser for søskenmoderasjon jf. forskrift om foreldrebetaling 3 (nytt punkt inn i reglementet. Kommunen skal avgjøre fritak i foreldrebetaling eller reduksjon i foreldrebetalingen jf. forskrift om foreldrebetaling 3. Sak 16/16 Korrigeringer av tidligere tekst: Barnehageloven av med forskrifter Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet og fra norm om pedagogisk bemanning jf. barnehageloven 17 og 18. Opplæringslova av med forskrifter Korrigering av tidligere tekst: Avgjøre fritak fra vurdering med karakter etter 3-6 og gi informasjon til foresatte om hvilke konsekvenser et slikt valg gir. Føre tilsyn med at kravene i opplæringsloven og forskriftene følges, og gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente virksomheter etter Slette strekpunkt: Avgjøre opptak av elever til annen skole enn forskrift om kretsgrensene tilsier 8-1. Erstattes med: Avgjøre opptak av elever til nærskole samt til annen skole enn forskrift om kretsgrenser tilsier jf. 8-1 Nye punkt inn i reglementet: Føre tilsyn med hjemmeundervisning Avgjøre tildeling av SFO plass Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 29/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag vedtak: Fremlagte delegasjon- og økonomireglement som vedlagt, med endringer som beskrevet i saken her, vedtas. SIDE: 5

21 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 17/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 360/16 Arkivnr.: 034 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/32 Administrasjonsutvalget AD-16/9 Formannskapet FS-16/17 Kommunestyret KS-/ NY STILLING I KOMMUNENS ADMINISTRASJON. RÅDGIVER NÆRING, VEKST OG SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for Næring og drift, administrasjonsutvalg, formannskap og kommunestyre drøfter innholdet i denne saken. Skriftlige innspill føres til protokollen i respektive utvalgs behandling. Administrasjonen forbereder utlysning på bakgrunn av behandlet sak, og fremsatte innspill. Med mindre det ikke i vedtaks form gjøres andre presiseringer, legges denne saken til grunn hva angår: Oppgaver og gjøremål. Rådmann og ledergruppe prioriterer ut fra liste i saken, status på oppgaver og foreliggende planer ved starten av Kommunestyret orienteres når dette er klarlagt. Organisering og stillingsbetegnelse Mål for kompetanse i stillingen, samt lønnsnivå Stillingen innarbeides i budsjett for 2017, med mål om å ha stillingen besatt fra Administrasjonen må forberede for dette med tanke på gjennomføring av rekrutteringsprosess. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Denne saken er et svar på vedtak i kommunestyrets budsjettbehandling , og eget punkt om å legge til rette for diskusjon av en utviklingsrolle /-stilling i Sigdal kommunes administrasjon. Rådmannen mener det kan være svært hensiktsmessig for SIDE: 1

22 Sak 17/16 Sigdal kommunes utvikling, og oppfyllelse av en rekke mål og delmål, å finne rom for å tilsette en ressurs med særlig ansvar innenfor næringsutvikling, men også for vekst og samfunnsutvikling for øvrig. Rådmannen har i saken presentert bakgrunnsinformasjon, herunder tidligere historikk i tilsvarende rolle, samt litt utfyllende om tidligere vedtak og oppgaver lagt til ordførers gjøremål. Det listes i denne saken en rekke oppgaver, gjøremål og utfordringer som bedre kan ivaretas hvis man får en dedikert ressurs til å ivareta dette, enn det som er tilfellet pr i dag. Med en styrket økonomi så mener rådmannen det er en fornuftig prioritering. Saken er ment som grunnlag for diskusjon, og som grunnlag for nærmere prioriteringer innenfor en slik rolle. Det er ikke slik at denne funksjonen «skal løse alt» som listes i saken, men bidra til at organisasjonen, og aktører utenfor kommunens organisasjon, koordinerer seg og trekker i samme retning på en rekke områder. Rådmannen foreslår at det opprettes en rådgiverstilling, direkte underlagt teknisk sjef og som del av teknisk sjef sin ledergruppe. Oppgaver og gjøremål tar utgangspunkt i denne saken og politiske føringer. Det er konkretiser noe nærmere hvilke kompetanse rådmannen mener man bør søke å få til kommunen i en slik rolle. Det er opp til politisk ledelse hvor raskt man mener det eventuelt er nødvendig å få dette på plass, og rådmannen skisserer tre ulike alternativer, men tilhørende økonomiske konsekvenser. Bakgrunn: Det vises til behandling ifm budsjett, først i Hovedutvalg for Næring og drift og videre i adm.utvalg/formannskap og kommunestyre. I budsjettsak, behandlet heter det med utgangspunkt i hovedutvalgets vedtak: Hovedutvalget ber administrasjonen å legge til rette for en strukturert diskusjon om næringssjef og/eller andre måter å organisere arbeid med næringsutvikling i Sigdal. Forventes i løpet av våren 2016 Rådmannen oppfatter at dette er en konkretisering og en oppfølging av noe også administrasjonen har påpekt, - at det over noen år nå har vært begrenset kapasitet til å ivareta oppgaver og gjøremål knyttet til særskilte utviklingsutfordringer. Rådmannen har i denne saken valgt og bredde dette bildet noe ut, at dette ikke nødvendigvis bare handler om næringsutvikling, men at det helt generelt dreier seg om samfunnsutvikling med vekst på ulike områder, også i det som retter seg direkte mot næringsliv. Sigdal kommune har tidligere hatt medarbeidere med en slik funksjon i kommunens administrasjon. Frem til juni 2006 hadde Sigdal kommune en ansatt med tittel næringssjef i administrasjonen. Kommunen hadde så en ansettelsesprosess i etterkant av at næringssjefen sluttet og ble det ansatt en Plan- og næringsmedarbeider med hva dagens rådmann oppfatter at var mye av de samme oppgavene og samme formål. Denne stillingen inngikk i teknisk sektor, og hadde nært samarbeid med plan- og forvaltningsavdelingen, men også med rådmannskontoret. Stillingen var en 80% ressurs fra , og stillingen var besatt frem til SIDE: 2

23 Sak 17/16 vedkommende gikk i permisjon Det ble da engasjert en ressurs i 40% stilling, hvorpå de resterende 40% ble fordelt internt i den hensikt å fylle disse funksjonene. I denne perioden var fokus rettet mot prosjektet «Vern og verdiskapning i og rundt Trillemarka» (VERDI). Når prosjektet ble avsluttet ble også de økonomiske ressursene trukket inn, gitt helt overordnede økonomiske utfordringer i 2011/2012 og kommende år. Nærmere om ordførers oppgaver og roller som følge av vedtak des For å bøte på dette ble det fattet et vedtak som i sterkere grad knyttet ordførers rolle til arbeid med næringsliv og næringsutvikling. Ifm behandling av budsjettet for 2012 i sitt møte den ble det fremmet følgende vedtak (KS11/97 pkt 39). Fra og med januar 2012 vil ordføreren ha kommunens overordnede ansvar for koordinering og kontakt til eksisterende og ny næringsvirksomhet, etablering, vekst og utvikling. Ordførerens arbeid innen området beregnes til ca. 20% av full stilling og innlemmes i ordførerens nåværende arbeids og ansvarsområder. Innen utgangen av februar 2012 fremlegger rådmannen, i samarbeid med ordføreren, et utkast til målsetting for det videre arbeid angjeldende kommuneplanlegging, næringsutvikling, overordnede mål for vekst og utvikling av arbeidsplasser, boliger og folketall. Utkastet legges frem for drøftelse i formannskapet og en samlet plan for kommunestyret innen utgangen av april Det settes i gang arbeid med et offensivt og fremtidsretta prosjekt for markedsføring av kommunens mange gode kvaliteter. Målet må bla være å gjøre kommunen mer kjent utad, gjøre innbyggerne mer stolt av egen kommune og øke innbyggertallet frem mot I første omgang utarbeides det grunnlag for å søke fylkeskommunalt og statlig støtte til prosjektet. Hovedbestillingen, knyttet til målsetting for videre arbeid med kommuneplan (planstrategi), og nærmere drøfting av problemstillinger ble sammenstilt i en orienteringssak til Formannskapet den (FS 12/12). Andre avsnitt i vedtaket over, er jo kvittert ut igjennom at Sigdal søkte og fikk midler fra stat og fylkeskommune til vårt «bolyst prosjekt». I saken ble det også drøftet noe nærmere ordførers rolle, også prinsipielt hva angår grensesnitt politikk og administrasjon. Det er viktig å være bevisst mulige dilemma i det å skulle inneha administrative roller samtidig som man ivaretar ordførervervet. Dette ble altså gjennomgått i nevnte sak. Oppsummert ble det beskrevet hva man la til ordførers rolle, og forståelsen av de 20% som lå i tidligere vedtak. Politisk leder, synlig for publikum, næringsaktører og organisasjoner. Publikum og andre aktører, som tar kontakt med kommunen for å få vite mer om hva kommunen kan tilby for enkeltpersoner, næring osv, henvises til ordfører Ordfører koordinerer videre kontakt med rette instans for eventuell administrativ tjenesteyting, og/eller saksbehandling/forvaltning. Ordfører tar med og introduserer interessenten for andre ressurser som kan være til hjelp, eller som er relevant i aktuelle tilfelle. Eksempler kan være Buskerud Næringshage, næringsaktører, enkeltpersoner, lag og foreninger. SIDE: 3

24 Sak 17/16 Arbeid med innhold og praktisering av vertskapsaktiviteter med tilflytterkontakt og tilflytterinformasjon Kontakt og påvirkning overfor sentrale myndigheter, fylke og etater. Deler av dette virker ganske naturlig og selvsagt, knyttet opp til ordførers rolle, men det var samtidig en opplisting av momenter der administrasjonen på sin side ikke hadde noen naturlig rolle å «henge disse oppgavene på». Dette var annerledes tidligere når man hadde en Plan- og Næringsmedarbeider, og før det, en Næringssjef. På den måten var presiseringen og opplistingen til nytte for både administrasjon og ordfører. Samtidig ble det pekt på utfordringer. Ordfører er det folkevalgte organs øverste leder. Ordfører representerer kommunestyret som samlet styre og kommunestyret som arbeidsgiver for de ansatte i kommunen. Ordførers makt og myndighet ligger først og fremst i anledningen til å bestemme dagsorden. Det er ordfører som avgjør hvilke saker som skal til behandling. Det følger av delegeringsreglementet at det er rådmannen som stilles til rådighet rammer og ressurser for å iverksette kommunestyrets vedtak...(..).. Myndighet til å disponere ressurser, prioritere delmål og virkemidler innenfor gitte rammer kan ikke fordeles på to topplederroller (ordfører / rådmann). Enkelt fremstilt er det viktig og ikke komme i en situasjon der etatssjefer, virksomhetsledere og/eller eventuelt saksbehandlere opplever at det er to sjefer, og uklart hvem som har hvilke type rolle og myndighet. Rådmannen må svare for kommunestyret vedr aktiviteter, ressursbruk og prioriteringer i administrasjonen. Det er viktig at ordfører ikke pålegges oppgaver og roller av kommunestyret, inn i mot administrasjonens virke, som gjør at ordfører i neste innstans ville få problemer med å være kommunestyrets leder hvis det må settes et kritisk lys på disponeringer, ressursbruk og utøvelse i det administrative arbeidet. Videre må ikke kommunestyret pålegge ordfører oppgaver som gjør at ordfører settes i en situasjon hvor man er så tett på administrative og saksforberedende aktiviteter at det i neste omgang kan stilles spørsmål til om man kan delta i en objektiv politisk behandling av spørsmålene. Det må gjøres grensedragninger som innebærer at ordførers involvering ikke kan hevdes å påvirke saksbehandlingen på utilbørlig måte, i forkant av politisk behandling. Det er med andre ord hele veien vært klart at ordningen med Ordfører i en rolle som næringsmedarbeider har klare begrensninger og utfordringer ved seg. Det er også på det rene at 20% antagelig er langt fra tilstrekkelig i forhold til de utfordringer og relevante gjøremål som ligger på dette feltet. Det er åpenbart at de aktuelle 20% svært lett kommer i tillegg til mer enn 100% arbeid fra før, knyttet til ordrførergjerningen som sådan. Vurdering: Helt innledningsvis i vurderingen av dette, vises det først bare til avsnittene over vedr ordførers rolle i dag, etter vedtak i KS11/97 pkt 39. Det er rådmannens innstilling at intensjonene og formuleringene i dette vedtaket revurderes hvis man velger å tilsette en ny ressurs i 100% i Sigdal kommune som skal arbeide med næringsutvikling, vekst og generell samfunnsutvikling. Ordfører bør i tilfelle «løses» fra disse oppgavene, uten at det betyr at ikke ordfører fortsatt vil SIDE: 4

25 Sak 17/16 gjøre mye av de samme aktiviteter som er listet i kulepunktene over, og som utføres i dagens ordførergjerning. Ny rolle for arbeid med næring, vekst og samfunnsutvikling Det har over noe tid vært drøftet at man i en ny situasjon, med styrket økonomi som følge av eiendomsskatt, må prioritere en utviklingsrolle i kommunens administrasjon. Nedenfor presenteres en rekke oppgaver hvor administrasjonen i dag ser behov for styrket innsats, men hvor det er vanskelig å prioritere ressurser til dette. Det er også på det rene at om man skulle etablere og rekruttere for en slik rolle, så bør man fokusere på kompetanse innenfor analyse, utredning og utvikling som bør kunne styrke kommunens administrasjon sett under ett. Som vedtaket i budsjettbehandlingen legger opp til, så er bestillingen et grunnlag for å kunne foreta en bredere politisk diskusjon rundt en slik rolle. Følgende er rådmannens forslag, og må leses som et slikt grunnlag, og et innspill for en slik diskusjon. Det er med andre ord også administrasjonens utgangspunkt at det kan finnes flere løsninger og svar på både hvordan dette kan innrettes. Hva stillingens tittel og innhold eventuelt skulle være? Hvilke plassering i organisasjonen? Hva er ønsket kompetanse og hovedoppgaver, med tilhørende lønnsplassering mv? Rådmannens forslag er imidlertid basert på senere års erfaring med hva man «har fått gjort», og hva man «ikke har fått gjort». Det er basert på drøfting med ledergruppen, og de politiske diskusjonene som har funnet sted under veis. Det er også på det rene at erfaringer fra siste året, i arbeidet med kommuneplan og hvordan prosjektgruppen har lagt opp dette, er en del av rådmannens vurderinger når man skal drøfte en slik rolle. I det følgende er det først forsøkt å liste en rekke overordnede oppgaver og gjøremål, altså hva man ønsker styrket innsats på og «hva man ønsker å få løst». Videre er det sagt noe om mulig organisering og hva som anbefales, samt en kort refleksjon rundt navn på stillingen/rollen. Til slutt er det sett litt nærmere på kompetanse, aktuelt lønnsnivå og mulig økonomi- /budsjettløsning, med ulike tidsalternativer for oppstart i en slik rolle i administrasjonen. Mulige oppgaver og gjøremål i rollen. Før vi går mer direkte inn på mulige utfordringsområder og oppgaver så er det kort vist til tidligere opplisting knyttet til det som lå til plan- og næringsmedarbeider frem til (Dette er hentet fra tidligere arbeid med oppgaver, gjøremål og organisering på teknisk) Planlegging: Kommuneplanlegging, områdeplaner, planprogram/planstrategi, reguleringsplaner og tverrsektorielle planer så som trafikksikkerhetsplan, klima- /energiplan etc. Tettstedsutvikling og planlegging. Konkrete utfordringer: Rullere kommuneplanen ila 2 år, komplettere planstrategi og følge opp gjennomføring av delplaner mv. Næringsutvikling: Tilrettelegge rammer, bistå næringslivet (eks sekretær næringsforeninger/industriforening/næringsråd), promotere lokalt næringsliv, koordinere og utvikle/vedlikeholde nettverk og samarbeidsarenaer. Generelt: Saksbehandling, politisk og administrativt. SIDE: 5

26 Sak 17/16 Dette (over) er som nevnt definerte oppgaver som lå til rollen plan- og næringsmedarbeider. Som man ser har organisasjonen i perioden etter mai 2010 løst mye av dette på andre måter. Blant annet ble det i søknad til «bolystprosjekt» fokusert mye på kommuneplanarbeidet. Det har gjort det mulig å leie inn en ressurs for å tilrettelegge og lede/gjennomføre mye av arbeidet med kommuneplan. Videre er det pr i dag ressurser til å ivareta det rent arealplanfaglige arbeidet ved forvaltningsavdelingen i Sigdal kommune. Hovedutfordringen ligger ikke lenger der, men snarere på koordinering i mer sektorovergripende planarbeid, og i arbeid med kommunedelplaner hvor det ikke er grunneierdrevet utvikling som gjelder. Det kan for eksempel være en kommunedelplan for Prestfoss sentrum, konkrete boligområder, og lignende tilfeller. Nedenfor listes en rekke oppgaver hvor man har utfordringer med å få god fremdrift. Dette er alle oppgaver som vil være viktige for å få til vekst og god samfunnsutvikling i Sigdal, uavhengig om man fokuserer på næringslivet eller mer generelt. Det at forholdene nevnes nedenfor betyr ikke at «det ikke skjer noe» pr i dag. Men pr nå er dette «tilleggsoppgaver» hos ansvarlige som har andre, og gjerne mer driftsrelaterte, hovedoppgaver å løse. Det blir alltid et svært krevende prioritetspress på utviklingsoppgavene. Videre er det viktig å behandle listen som en oversikt og et innspill for diskusjon. En eventuelt nyetablert rolle skal ikke nødvendigvis «løse alt dette». Det må prioriteres nærmere, og i mange tilfelle vil det snarere være et oppfølgings- og koordineringsansvar, hvor hovedbidrag fortsatt vil kommer fra andre aktører i kommunens drift. Men bestilling, tilrettelegging, framdrift og «sammenstilling»/dokumentasjon kan eksempelvis legges til den nye rollen. Tiltaksportefølje i kommuneplanen, operasjonalisering og oppfølging Kommuneplanens samfunnsdel inneholder en lang rekke mål og strategier knyttet til de vedtatte fokusområder. Disse må gjennomgås, og det må defineres mer konkrete tiltak. Mange av disse vil ligge til ulike sektorer og virksomheter, andre vil være mer avhengig av private initiativ, utvikling i næringslivet og frivillig sektor sine aktiviteter. Felles er det at det mangler en koordinerende rolle, som har som hovedoppgave å se til at tiltak innenfor kommuneplanen konkretiseres og settes ut i livet. Dette ville kunne være en hovedoppgave for en rolle som «rådgiver næring, vekst og samfunnsutvikling». I dette ligger for eksempel oppgaver som: o Sentrumsutvikling (eks. i Prestfoss, «Aslebua-/ helsestasjons-området», rekreasjonssti ved fjorden) o Trafikksikkerhet, gang- og sykkelstiprosjekter mv. o Utvikle attraktive boligområder o Folkehelsearbeid, herunder sti-prosjekter (Madonnaen), sykkelstier, skilting, merking og markedsføring. Næringskontakt Rollen er delvis beskrevet over i «tidligere rolle», en konkret stilling i kommunen som har «kontakt med næringsliv og privat virksomhet» som en definert oppgave. Innholdet i dette må kunne drøftes og defineres nærmere i samarbeid med næringslivet, men en slik rolle har man altså ikke hatt siden i 2010/2011. Sigdal kommune har dog i sin utviklingsavtale med Buskerud Næringshage definert noen konkrete oppgaver og SIDE: 6

27 Sak 17/16 gjøremål, hvor næringshagen har fylt en rolle for kommunen i direkte kontakt med næringslivet herunder blant annet sekretærrolle for Sigdal industriforening, etablererveiledning ol. Kommuneplanens samfunnsdel lister i 11 kulepunkter ulike strategier for å nå målene på Næringsutvikling og verdiskapning. Disse må brytes ned ytterlig i mer konkrete tiltak. Utviklingsrolle Nedenfor nevnes noen eksempler som kan listes under denne mer generelle overskriften o Videre bredbåndsatsning, jfr budsjettvedtak (KS 15/83 pkt 22) o Reiselivsutvikling, utvikling av mål og strategier. Utarbeide en Reiselivs- og besøksnæringsplan, herunder fokus på hyttebefolkning og videre utvikling i fjellet, til beste både «for fjellet» og for Sigdal som lokalsamfunn med sterke interesser i fjellet. o Oppfølging av utbyggingsfondene og utbyggingsavtaler, herunder også gjennomføring av relevante rekkefølgebestemmelser. o Situasjon med infrastruktur, vann- og avløpsløsninger i fjellet Det ligger betydelige utviklingsutfordringer knyttet til å løse infrastrukturspørsmål i fjellet, særlig aktuelt nå, vann- og avløpssituasjonen i området Djupsjø, til Krødsherad grense og eventuelt samarbeid mellom grunneiere og Krødsherad kommune. o Utvikling av et mulig Trillemarkasenter, for eksempel ved Mølla i Eggedal. Oppfølging av strategisamling i tre-kommunesamarbeidet Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal og hoveprosjekter i regi av utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell. o Hva med revitalisering av kunstnerdalen, og markedsføring av kunst- og kulturinstitusjonene i bygda? Koordinering og eventuell publikumskontakt, /vertskapsrolle. Hvordan tar vi i mot nye innbyggere og bedrifter, koordinere/overta oppgaver og gjøremål som er listet over jfr «ordførers 20%» Organisering og «stillingsbetegnelse» Dagens organisering av Sigdal kommune kan beskrives med et org.-kart som følger. Rådmannens ledergruppe består av de nevnte sektorer/funksjoner som fremgår av kartet, i tillegg til at leder for landbruksavdelingen inngår i rådmannens ledermøter. SIDE: 7

28 Sak 17/16 Slik rådmannen vurderer organisering og plassering av den rollen som drøftes i denne saken, så er det i hovedsak to alternative plasseringer. Funksjonen kan legges til rådmannen, som en rådgiver og koordinerende rolle i rådmannens stab. Rådmannens stab er dog som kartet viser først og fremst inkludert i de to avdelingene personal og økonomi. Slik sett er det ikke noen naturlig plass, innenfor disse «avdelingene» og rollen måtte da eventuelt ligge «på linje» med disse. Alternativt kan den legges til teknisk sektor, enten som del av forvaltningsavdelingen, eller som en direkte støttefunksjon for sjef Teknisk sektor, og fungere på lik linje med avdelingsledere, men uten ytterlige ansatte undergitt. Rådmannen anbefaler det siste alternativet. I en relativt liten organisasjon som Sigdal kommune er det uproblematisk å sikre tverrfaglig samarbeid og god kobling mellom en ny rolle, og mellom sektorer, ledere og rådmann selv, uansett om denne rollen plasseres innenfor en sektor. Rådmannen har pr i dag 6 undergitte ledere. Det er allerede et visst kontrollspenn i dette med svært mange daglige driftsmessige spørsmål og utfordringer. Det kan være krevende å by en slik rolle, knyttet til rådmannen, tilstrekkelig tid og «sparring» på det som skal være rollens hovedoppgaver direkte fra rådmannens side. Gitt hovedtrekk i de oppgavene som er skissert over, så er det rådmannens vurdering at det er enklere å være godt inkludert i et faglig miljø hvis rollen plasseres nærmere plan-, forvaltning- og driftsmiljøet i teknisk sektor. Det blir en ressurs for teknisk sjef, det styrker det totale kompetansemiljøet innenfor den sektoren, og mange av oppgavene vil falle naturlig til teknisk sektor sin portefølje. Det er ulike stillingsbetegnelser som har vært fremmet i drøftingene av denne rollen. Historisk har tilsvarende rolle og funksjon i kommunen hatt betegnelsen «Næringssjef» og senere «Plan- SIDE: 8