HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN

Transkript

1 MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2010 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdal Samkommune Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Utviklingsprosjekt i Midtre Namdal Samkommune Forslag til helhetlig regional løsning for sosialtjenesten i NAV Midtre Namdal som pilot i samhandlingsreformen Helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i MNS Befolkningsutvikling i MNS Innledning Befolkningsutvikling Befolkningsvekst sammenlignet med landet for øvrig Rammebetingelser Generelle forutsetninger Sosiale kostnader Pensjon Tjenestesalg Investeringer Overskudd/underskudd Rapportering Budsjettendringer Likviditetsanalyse Politikk og administrasjon Beskrivelse av område Hovedmål Status, utfordringer og strategi Skatteoppkrever Beskrivelse av tjenesten Hovedmål Tjenesteproduksjon Ressursinnsats drift Status, utfordringer og strategi Utviklingsavdelingen Beskrivelse av fagområde Hovedmål Tjenesteproduksjon Ressursinnsats drift Status, utfordringer og strategi Miljø og landbruk Beskrivelse av fagområde Hovedmål Tjenesteproduksjon

3 11.4 Ressursinnsats drift Status, utfordringer og strategi Barnevern Beskrivelse av fagområde Hovedmål Tjenesteproduksjon Ressursinnsats drift Status, utfordringer og strategi Kommuneoverlege og legevakt Beskrivelse av fagområde Hovedmål Ressursinnsats drift Status, utfordringer og strategi Interne tjenester Beskrivelse av fagområde Hovedmål Tjenesteproduksjon Ressursinnsats drift Status, utfordringer og strategi Investeringstiltak i planperioden Finansiering Konsekvensjusteringer Omstilling og effektivisering Behovet for omstilling i samkommunen Omstilling og effektivisering - Konsekvenser av tiltak Nye driftstiltak Behov og effekt av nye driftstiltak Økonomiske oversikter Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Investeringer Budsjettskjema 2A Fordeling av kostnader mellom kommunene Rammebudsjett pr. ordning Vedlegg investeringer og drift IT/Kvalitet:

4 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Kommunal og regionaldepartementet godkjente forsøket gjennom egen forskrift av 08.september er første ordinære driftsår i samkommunen, og er første økonomiplanperiode. Dette dokumentet beskriver mål og strategier for de ulike ordningene i samkommunen, samtidig som årsbudsjett og økonomiplan er presentert. Samkommuneforsøket har et tidsperspektiv på 4 år. Dette forsøket skal bidra til god kvalitet, effektiv ressurbruk, bedre organisering av kompetanse og bedre samhandling med regionale aktører. Dette forsøket vil også ha innvirkning på organiseringen av den politiske og administrative ledelse, både i forhold til delegasjon av myndighet fra kommunestyre til samkommunen og i fra samkommunestyre til administrasjonssjef. Planen består av 2 deler: En tekstdel som beskriver de ulike ordningene, både i forhold til nåsituasjon og i forhold til mål og strategier framover. Den andre delen består av årsbudsjett og økonomiplan for perioden Alle tall er presentert på rammenivå pr. ordning. Det er samkommunestyret som vedtar budsjettrammene pr. ordning, mens kommunestyret vedtar sum ramme til samkommunen. 4

5 2 Hovedmålsettinger for Midtre Namdal Samkommune Formålet med forsøket er å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid med utgangspunkt i samkommunemodellen som er omtalt i høringsnotat utsendt av Kommunal- og regionaldepartementet 7. mai Forsøket skal bidra til god kvalitet, effektiv ressursbruk, bedre organisering av kompetanse og bedre samhandling med regionale aktører til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal. 3 Organisering 3.1 Politisk organisering Samkommunestyret Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Politisk ledelse Midtre Namdal Samkommunestyre ledes av ordfører i Namsos Morten Stene i perioden Varaordfører for denne perioden er ordfører i Overhalla. Deretter vil ledelsen gå på omgang mellom kommunene i Midtre Namdal Samkommune: : Ordfører i Overhalla : Ordfører i Fosnes : Ordfører i Namdalaseid Interkommunalt samarbeid Midtre Namdal samkommune etablert fra med følgende ordninger: o Midtre Namdal samkommune, Ordfører o Midtre Namdal samkommune, Administrasjonssjefen o Midtre Namdal samkommune, Barnevern o Midtre Namdal samkommune, Kommuneoverlegen o Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk o Midtre Namdal samkommune, Skatteoppkreveren o Midtre Namdal samkommune, Utviklingsavdelingen o Midtre Namdal samkommune, Legevakt Midtre Namdal samkommune er arbeidsgiver for følgende: Administrasjonssjef i 20 % stilling Assisterende administrasjonssjef i 100 % stilling Barnevernsleder i 100 % stilling 5

6 Resterende ansatte i samkommuneordningene har beholdt sin arbeidsgivertilknytning til den enkelte kommune, slik den var i forsøksperioden med Midtre Namdal Regionstyre. 3.2 Administrativ organisering Samkommunen administreres av en administrasjonssjef i 20 % stilling. Denne stillingen følger ordfører i samkommunen. I tillegg er det tilsatt en assisterende administrasjonssjef i 100 % stilling. 6

7 4 Utviklingsprosjekt i Midtre Namdal Samkommune 4.1 Forslag til helhetlig regional løsning for sosialtjenesten i NAV En nedsatt prosjektgruppe jobber med forslag for å organisere den kommunale sosialtjenesten i NAV inn under Midtre Namdal Samkommune. Dette vil bli fremmet som en egen sak i samkommunestyret. En eventuell implementering, konkret organisasjonsløsning og utvikling av tjenesten vil derfor være sentrale arbeidsoppgaver i planperioden. 4.2 Midtre Namdal som pilot i samhandlingsreformen Som en del av samkommuneforsøket arbeides det med å etablere et pilotprosjekt i MNS som tar utgangspunkt i en offensiv satsing og samarbeid om enkelte helsetjenester i deltakerkommunene. Fokuset i planperioden er derfor å etablere et pilotprosjekt både i forhold til samhandlingen mellom kommunene i MNS og med helseforetaket i regionen. Denne saken vil bli fremmet for samkommunestyret på nyåret i Helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i MNS For å styrke arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet i Midtre Namdal arbeides det med å fremme en samkommunal løsning for brann og redningstjenesten i MNS. Arbeidsgruppen vil på nyåret 2010 komme med forslag til mulig organisering i MNS for samkommunestyret. 7

8 5 Befolkningsutvikling i MNS 5.1 Innledning Folketallet i hver kommune danner grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS. De fleste av ordningene tar utgangspunkt i 50 % lik fordeling, og 50 % fordelt etter innbyggertall. Kommuneoverlege og legevakt har en fordeling på 40 % likt og 60 % etter innbyggertall, mens barnevern og skatteoppkrever fordeles etter 10 % likt og 90 % etter innbyggertall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettet for barnevern fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. Når det gjelder ordningene politisk og administrasjon er fordelingsnøkkelen beregnet etter deltakeransvaret som hver enkelt kommune gikk inn i Midtre Namdal Samkommune med. Deltakeransvaret er beregnet som et snitt av alle kostnadsfordelingene i forhold til ordningene. 5.2 Befolkningsutvikling Ved årsskiftet 2008/2009 var det registrert innbyggere i MNS. Dette var en økning på 167 personer fra forrige årsskifte. Tabellen viser faktisk befolkningsutvikling og prognose (middels nasjonal vekst).: Pr. 1.1 Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes SUM Figur 1 Kilde: SSB, folketall per 1. jan. (middels nasjonal vekst MMMM) 5.3 Befolkningsvekst sammenlignet med landet for øvrig Befolkingsveksten i MNS hadde en betydelig lavere vekst i perioden , mens det forventes at veksten i innbyggertall vil ha samme utvikling som for landet for øvrig senere i planperioden. Det er Namsos og Overhalla som vil ha den største veksten i planperioden. 8

9 Akkumulert befolkningstilvekst pr ,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % -2,00 % MNS Landet Figur 2 Akkumulert befolkningsvekst sammenlignet med Landet og MNS. 9

10 6 Rammebetingelser 6.1 Generelle forutsetninger Statsbudsjettet 2010 bygger på en kommunal deflator på 3,1 %. Utgangspunktet for denne er en prisvekst i kommunal sektor på 2,4 % og en lønnsvekst på 3,5 %. Konkret for ordningene i MNS er det beregnet en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4 %. Det er ikke kompensert for prisvekst. 6.2 Sosiale kostnader Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon o KLP 15,5 % (17,5 % med ansattes andel) Arbeidsgiveravgiften er beregnet med 5,1 % Avsetning til feriepenger er beregnet med 12 % 6.3 Pensjon Ansatte i samkommunen omfattes av Namsos kommunes pensjonsordning, med unntak av administrasjonssjef som til enhver tid vil bli omfattet av den pensjonsordning som vedkommende har i sin egen kommune. Øvrige ansatte omfattes av pensjonsordningene i den kommunen som de er ansatt i. Ansatte i Miljø og Landbruksforvaltningen omfattes av Overhalla kommunes pensjonsordning. 6.4 Tjenestesalg Samkommunen vil kreve refusjon av kostnadene fra medlemskommunene, mens det vil være tjenestesalg til Flatanger kommune. Det selges i tillegg tjenester til kommunene Osen og Roan innenfor tjenesteområdet legevakt. I beregningen av tjenestesalget er det tatt utgangspunkt i gjeldende refusjoner i 2009, samtidig som det er korrigert for økte kostnader knyttet til investeringer og drift på de ulike ordningene. I planperioden er alle kostnader og inntekter framskrevet flatt fra Investeringer Låneopptak Med hjemmel i samarbeidsavtalen i MNS kap V, pkt 5-3, har samkommunestyret anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ligge innenfor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 % av samkommunestyrets sum driftsinntekter. Eventuelle låneopptak skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av kommunestyrene. Vedtak om lån skal godkjennes av fylkesmannen. Låneopptaket i planperioden ligger innenfor denne rammen: 10

11 (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Ref fra kommunene i MNS Tjenestesalg Flatanger Tjenestesalg Osen/Roan Tilskudd fra fylkeskomm/fylkesmann Sum driftsinntekter % av driftsinntektene Låneopptak Renteforutsetninger Det er forutsatt en rentesats på 4 % i planperioden. Dette rentenivået er knyttet opp til Norges banks rentebane, noe som også samsvarer til markedsforventningene. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser og da med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen i Norge for perioden 2010 til Så lenge inntektssiden framskrives flatt i 2010 kroner, er det lagt inn en flat framskrivning på renteutviklingen i planperioden Kalkulatoriske renter og avskrivninger De ulike ordninger som har foretatt investeringer, skal belastes med kalkulatoriske renter og avskrivninger. Belastningen av de kalkulatoriske renter og avskrivninger gjøres først fra budsjett og regnskapsåret Ordningene blir derfor ikke belastet for kostnader knyttet til investeringer i Låneopptaket vil likevel skje i 2010 knyttet til de budsjetterte investeringer i Overskudd/underskudd Refusjonskrav sendes til deltakerkommunene i Midtre Namdal Samkommune etter budsjett kvartalsvis. Samkommunens regnskap gjøres opp med underskudd/overskudd. Dette inndekkes/tas til inntekt i det påfølgende år. 6.7 Rapportering Lederne for de ulike ordningene rapporterer til administrasjonssjefen. Det skal rapporteres både på økonomiske avvik mellom budsjett og regnskap, aktivitet og nærvær. Det utarbeides tertialrapporter som skal behandles i samkommunestyret. Samkommunestyret oversender disse til deltakerkommunene. 11

12 6.8 Budsjettendringer Administrasjonssjef er delegert myndighet til å justere budsjettene innenfor samme kostrafunksjon. Samkommunestyret vedtar budsjettendringer mellom ordningene. Tiltaksbudsjettet innenfor barnevern justeres med økte rammer fra samkommunestyret og kommunene. 12

13 7 Likviditetsanalyse Omløpsmidler består av bank og kortsiktige fordringer. Størrelsen på omløpsmidlene må være av tilstrekkelig størrelse slik at den kortsiktige gjelden kan betjenes. I omløpsmidlene inngår imidlertid også ubrukte lånemidler som skal benyttes til investeringer og fond som skal være tilgjengelige for realisering. Korrigert for slike bindinger gir dette omløpsmidler til drift som skal dekke den kortsiktige gjelden. Midtre Namdal Samkommune ble etablert , og det vil derfor ikke foreligge noen oversikt over likviditeten pr. dato. Det vil fra bli opprettet en egen bankkonto for skattetrekk og driftskonto. Deltakerkommunene skal innbetale sin kostnadsandel for første kvartal til samkommunen innen Deretter kvartalsvis med forfall 01.04, 01,07 og Flatanger, Osen og Roan faktureres hvert kvartal for kjøp av tjenester fra Midtre Namdal Samkommune. 13

14 8 Politikk og administrasjon 8.1 Beskrivelse av område Området omfatter: Administrasjonssjef og assisterende administrasjonssjef Interne tjenester med servicekontor, personal og lønn samt økonomi og regnskap. 8.2 Hovedmål Formålet med samkommuneforsøket er å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid med utgangspunkt i samkommunemodellen som er omtalt i høringsnotat utsendt av Kommunal- og regionaldepartementet 7. mai Forsøket skal bidra til god kvalitet, effektiv ressursbruk, bedre organisering av kompetanse og bedre samhandling med regionale aktører til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal. 8.3 Status, utfordringer og strategi Nåsituasjon Det er flere utviklingsprosjekt som er i gang i 2009 som videreføres i planperioden: Samhandlingsreformen Felles brann og redningstjeneste Felles NAV kontor Implementering av budsjett og regnskap i samkommunen, gjennom opprettelsen av egen kommune : Midtre Namdal Samkommune Hovedutfordringer Implementering av budsjett og regnskap for samkommunen. Å etablere en samkommune byr på store utfordringer i forhold til økonomi og regnskapsfunksjonen. Her skal det etableres nye løsninger og nye rutiner i tillegg til implementeringen av selve budsjett og regnskapsdata. Dette krever stor innsats både fra den administrative ledelse og i fra ansatte ved økonomi og regnskapsfunksjonen i Namsos kommune. Utfordringen vil derfor å få etablert nytt regnskapssystem for samkommunen i tillegg til at regnskapet for 2009 skal avlegges i samme periode. 14

15 9 Skatteoppkrever 9.1 Beskrivelse av tjenesten Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal har ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger og Fosnes. Skatteoppkreverkontoret har ansvar for: Innkrevning av skattetrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt, resterende skatt forskuddsskatt og restskatt Føring av skatteregnskapet Informasjon til og kontroll av arbeidsgivere Skatteoppgjør/avregning Saksforberedelse for skatteutvalg (ettergivelse/nedsettelse av skatt) 9.2 Hovedmål Opprettholde dagens nivå både på innfordring og arbeidsgiverkontroll. 9.3 Tjenesteproduksjon Tekst Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Flatanger Innbyggere pr Arbeidsgivere Forskuddspliktige i lign.mantallet Etterskuddspliktige i lign. mantallet Ressursinnsats drift Personalressurser 2008 Personalressurser 2009 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær Fagområde *5,8 6 7,3 % 5,8 6? * to personer over 60 år har iflg. Namsos kommunes seniorpolitikk 10 % fri med lønn. Kontoret har 6 stillingshjemler Tabellene viser oversikt over antall skattepliktige for alle kommunene i 2009 i MNS, samt den ressursinnsats som tjenesten har til disposisjon for drift av kontoret. 9.5 Status, utfordringer og strategi Nåsituasjon Kontoret tilfredsstiller skatteetatens krav til innfordring og arbeidsgiverkontroll 15

16 9.5.2 Hovedutfordringer For at tillagte oppgaver skal utføres på en best mulig måte, er det behov for både intern og ekstern oppdatering/opplæring. Tiltak for å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse må derfor vektlegges og gjennomføres kontinuerlig Strategier - Skatter skal betales til rett tid - Brukerne skal få god service - Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusere svart økonomi og gi korrekte grunnlagsdata - Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og á jour - Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, og være effektiv og sikre betalingsvilje. 16

17 10 Utviklingsavdelingen 10.1 Beskrivelse av fagområde Formålet med Utviklingsavdelingen er å løse regionale og lokale kommunale oppgaver med næringsutvikling og samfunnsutvikling. Ordningen ledes av Midtre Namdal samkommunestyre.utviklingsavdelingen skal være kommunenes førstelinjetjeneste mot lokalt næringsliv og skal kunne yte støtte til fornyelse, omstilling og etableringer Hovedmål Utviklingsplan for Midtre Namdal definerer målsettingene for Utvikling for kommende år. Visjonen er: Midtre Namdal gir deg livskvalitet. Hovedmålene er : Videreutvikle Namsos som attraktiv regional handelsby slik at det skapes flere arbeidsplasser som også omlandet vil nyte godt av. Øke sysselsetting og skape økt lønnsomhet i industrimiljøene i regionen. Skape lønnsomme arbeidsplasser innen havbruksnæringen og opprettholde sterkt fokus på en bærekraftig utvikling innen næringen. Omsetningsøkning på 50 % i Namdalsk reiselivsnæring i løpet av 5 år. Vekst i sysselsetting innen den bioteknologiske næringen. Støtte en positiv utvikling av sykehuset Namsos Økt sysselsetting i privat helsemarked. Øvrige satsningsområder er: Infrastruktur Kompetanse Entreprenørskap Kulturbaserte næringer Offentlig tjenesteyting Næringslivets organisasjoner Offentlig finansiert tjenesteyting Regionbyen Namsos Omkringliggende tettsteder Kapitaltilgang Miljø og bærekraftig utvikling 10.3 Tjenesteproduksjon Type tjenester Omfang 2008 Omfang 2009 Veiledning etablerere Veiledning bedrifter Prosjektledelse Dagligledelse av 2 selskaper 1 Forvaltning av 54 reg.nærfond 61 Initiering av 6 utvikligsprosj 5 *) Pr. okt

18 10.4 Ressursinnsats drift Personalressurser 2008 Personalressurser 2009 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær Fagområde 3,3 4 1 % 4,3 5 6,3 % 10.5 Status, utfordringer og strategi Nå-situasjonen Finanskrisen har påvirket båtbransjen, bilbransjen, transport og delvis også innenfor bygg og anlegg men det har så langt ikke påvirket mulige etablerere som fortsatt holder seg på et stabilt nivå sammenlignet med tidligere år. Hittil i år er det etablert 110 nye bedrifter innen samkommunen. Totalt sett har Utvikling mange oppdrag på alle fagområder og vi forholder oss til gjeldende Utviklingsplan for Midtre Namdal og RUP (Regionalt Utviklingsprogram) når det gjelder føringer for øvrig for ressursbruken. Etter at vi overtok driften av det regionale turistkontoret fra i år har vi også fått et økt ansvar for reiselivsutvikling for hele Namdalen. Dette bidrar positivt på flere måter i form av kompetanseutvikling og bygging av nye nettverk for økt satsing på reiseliv for hele regionen Hovedutfordringer Utfordringen blir å forutse ressursbehovet fra etablerere, næringsliv og samkommune Strategier i planperioden Strategier og tiltak går fram av Utviklingsplan for Midtre Namdal som rulleres i planperioden. 18

19 11 Miljø og landbruk 11.1 Beskrivelse av fagområde Miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal er et interkommunalt samarbeidsorgan opprettet av kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Formålet med samarbeidet er å prøve ut en felles organisering av forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver under ledelse av et interkommunalt politisk styre med ansvar for miljø og landbrukspolitikken. Den regionale organisasjonen skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen Hovedmål Satsingsområder for 2010 og resten av økonomiplanperioden går fram av forslag til Strategisk plan for Planforslaget, som er oversendt til samkommunestyret for behandling, inneholder målsettinger, strategier og tiltak for 5 forskjellige satsnings-områder Tjenesteproduksjon Enheter Omfang Miljø og landbruk Ant. brukere 404 søkere om 390 søkere om produksjonstilskudd produksjonstilskudd Antallet søkere om produksjonstilskudd viser hvor mange aktive gårdbrukere det er i regionen. Nedgangen har liten betydning for etterspørselen etter tjenester, da det er de minst aktive som slutter med drift i egen regi. Antallet eiere av landbrukseiendommer reduseres ikke i samme takt, og etterspørselen etter våre tjenester fra øvrige innbyggere i regionen opprettholdes Ressursinnsats drift Personalressurser 2008 Personalressurser 2009 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær Miljø og landbruk 9, ,10 10 På grunn av permisjon ble det i 2008 og halve 2009 brukt 8,90 årsverk til faste stillinger. Det er leid inn noe ekstrahjelp i 2008/2009 for å kartlegge skogressurser, samt utarbeide overordna plan for skogsveger. 19

20 11.5 Status, utfordringer og strategi Nåsituasjon Miljø og landbruk har i forsøksperioden arbeidet etter Strategisk plan som ble vedtatt i I forbindelse med revidering av Strategisk plan i 2008/2009, viser statusdelen at Midtre Namdal har økt sin andel av landbruksproduksjonen i Nord-Trøndelag for de fleste produksjoner, samtidig som investeringslysten har fordoblet seg i samme periode. Ekstern evaluering av ordningen viser at brukerne stort sett er fornøyd med felles miljø- og landbruksforvaltning Hovedutfordringer Det er gjennomført et Vegvalgsprosjekt, hvor brukerne skulle få et godt grunnlag til å foreta valg for framtida. For de som har gjort sine valg er det nå vesentlig at de settes i stand til å gjennomføre valgene. Dette kan skje gjennom egen kompetanseheving hos brukerne, samt gjennom utvikling av et kompetent betalingsbasert veiledningsapparat. Landbruket er en del av løsningen på den globale klimautfordringen. Lokalt er det behov for en betydelig innsats for å redusere utslippet av klimagasser, samt å øke bindingen av CO Strategier i planperioden Strategier og tiltak går fram av forslag til Strategisk plan for Prosjekter i planperioden Økoløftprosjektet vil bli gjennomført ved ekstern finansiering. Forøvrig er det ikke planlagt noen konkrete prosjekter. Ytterligere prosjekter må derfor finansieres etter hvert, eventuelt ved ekstern finansiering. 20

21 12 Barnevern 12.1 Beskrivelse av fagområde Barneverntjenesten i Midtre Namdal er en felles interkommunal ordning for kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. Namsos kommune er vertskommune for ordningen og utøver arbeidsgiverfunksjonen for de ansatte og har ansvaret for administrative støtteordninger Hovedmål Gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Å være a jour med lovpålagte frister i hht undersøkelse og iverksetting av tiltak. Å følge opp iverksatte tiltak i hht barnevernlovens krav Tjenesteproduksjon Enheter Omfang Barneverntjenesten Antall nye i Midtre Namdal meldinger Undersøkelser i alt Undersøkelser over tre måneder Barn med tiltak i løpet av året Bare hjelpetiltak Omsorgstilak Barn som bv.tj.fører tilsyn med Ressursinnsats drift Personalressurser 2008 Personalressurser 2009 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær Barneverntjenesten 8,0 8,0 5,9 % 9,2 9,2 6,6 % 21

22 12.5 Status, utfordringer og strategi Nåsituasjon Det ble rapportert på overforbruk på tiltak på alle kommunene, og det pekes da spesielt på Namsos med et overforbruk på kr ,-. Overhalla kr ,-, Namdalseid kr ,- og Fosnes kr ,-. Det vil for Namdalseid forventes en økning i 2010 med kr ,- grunnet tiltak som iverksettes. Barneverntjenesten har 1,0 stilling vakant, grunnet svangerskapspermisjon. Det foretas tilsetting i disse dagene. Det ligger p.t. 27 meldinger hvor barneverntjenesten har besluttet å gå videre til undersøkelse, som ikke er fordelt grunnet manglende saksbehandlerkapasitet. 28 undersøkelser er i gang. Det er rapportert på flere fristoverskridelser til fylkesmannen, hvor lovpålagt frist for å gjennomgå en undersøkelse på tre måneder ikke er overholdt grunnet manglende saksbehandlerkapasitet. Barneverntjenesten hadde per , 53 fristoverskridelser. Regjeringen legger opp til at kommunene skal styrke barnevernstjenesten med 400 nye årsverk i statsbudsjettet for Finansieringen av denne styrkingen er gitt i de frie inntektene til kommunene Hovedutfordringer Barnevernleder ser med bekymring på den økte saksmengden i barneverntjenesten som fører til at vi ikke har kapasitet til å ivareta lovpålagte oppgaver. Det vurderes derfor som helt nødvendig og sentralt for utsatte barn og unge i Midtre Namdal samkommune å fortsette med den gradvise opptrappingen av grunnbemanningen i barneverntjenesten med oppstart i Strategier i planperioden Barnevernstjenesten vil synliggjøre sine strategier i plan for barnevernstjenesten i MNS. Denne planen skal legges fram til politisk behandling i samkommunestyret i løpet av første halvår En beskrivelse av hvilke tiltak som skal settes i verk for å oppnå de strategier og mål som blir foreslått i planen, skal være en del av planen. Et av tiltakene er en gradvis opptrapping av grunnbemanning i barneverntjenesten for å kunne ivareta lovpålagte oppgaver. Denne opptrappingen er synliggjort gjennom en generell økning av budsjettrammen for tjenesten fra høsten

23 13 Kommuneoverlege og legevakt Kommuneoverlegen og legevakt i Midtre Namdal Samkommune betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla. I tillegg selges tjenester til Flatanger, Osen og Roan kommuner Beskrivelse av fagområde Kommuneoverlegetjenesten skal løse oppgaver som er pålagt kommunene i forhold til kommunal samfunnsmedisin. Dette omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Folkehelsekoordinator Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til kommunehelsetjenesteloven 13.2 Hovedmål Kommuneoverlegen skal sikre kommunene en tilfredsstillende samfunnsmedisinsk tjeneste og utføre oppgavene med medisinsk faglig rådgivning etter kommunehelsetjenesteloven. Utvikling av folkehelseplan Helsepiloten som en del av samhandlingsreformen Det skal gis en tilfredsstillende legevakttjeneste for innbyggerne i region, redusert vaktbelastning for legene, styrket rekruttering og kostnadseffektiv drift for kommunene 13.3 Ressursinnsats drift Personalressurser 2008 Personalressurser 2009 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær Kommuneoverlegen 1,58 2 1,58 2 Folkehelse Legevakttjenesten 13.4 Status, utfordringer og strategi Nåsituasjon Gjennomføre samhandlingsreformen gjennom Helsepiloten. Reforhandlinger med Helseforetaket vedr. legevakttjenesten. Midtre Namdal Samkommune må regne med å få merkostnader på legevakt. Disse kostnadene er ikke tatt med i budsjettforslaget Strategier i planperioden Arbeide med ruspolitisk handlingsplan Oppfølging av folkehelse 23

24 14 Interne tjenester 14.1 Beskrivelse av fagområde Enhetene IT/Kvalitet, servicekontoret, økonomi og personal har som hovedoppgave å støtte fagområdene i samkommunen, med sine tjenester. Servicekontoret skal ved siden av drift av samkommunens postmottak og arkiv, være samkommunens kontaktpunkt for publikum Hovedmål IT/Kvalitet Utarbeide ny strategiplan for IT MNS Videreutvikle organiseringen av avdelingen Ta i bruk SharePoint som ny intranett- løsning Internkontroll IT- sikkerhet i medlemskommunene Kvalitetssikring av avtaler og dokumentasjon Gjennomføre prosjekt Unified Communication i samarbeid med Telenor Sak/arkiv system Drifte systemet på en effektiv og god måte overfor brukerne i MNS. Få alle arkivverdige dokumenter/saker registrert riktig i ephorte, noe som innebærer at alle brukerne må følge gjeldende saksbehandlings- og arkivrutiner. Sharepointløsning for såkalte enkle ephorte-brukere Integrasjon fra ulike fagsystemtil ephorte Ta i bruk ny a i bruk ny innsynsmodul, der en også har moduler for parter i saker, samt politikermodul Videreutvikle elektronisk søknadsbehandling og integrasjoner fagsystem ephorte Felles Økonomi og personalsystemer Sak/arkiv system Skal levere tilfredsstillende dataverktøy for håndtering av økonomi og personalarbeid i Samkommunen, samt levere tjenesten til Flatanger kommune mot betaling. Systemet består av følgende moduler: Ansatt Web ansatt Økonomi Web E-bilag Web økonomirapportering Økoplan Web E-budsjett Fakturabehandling Web fakturabehandling 24

25 Scanning Kommunal fakturering Målet i 2010 er å implementere Visma enterprise Tjenesteproduksjon IT/Kvalitet Enheter Omfang IT - drift Adm.nett(ink. lærere) Elever i grunnskole Sak/arkiv system Enheter Omfang Fagområde sak- Ant. brukere Ca 360 Ca 360 /arkiv-system Felles Økonomi og personalsystemer Sak/arkiv system Enheter Omfang Fagområde - Alle Ant. brukere Alle ansatte i alle Alle ansatte i kommuner alle kommuner 14.4 Ressursinnsats drift IT/Kvalitet Personalressurser 2008 Personalressurser 2009 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær ITdrift/kvalitetssystem/internktr ,1 % 9 9 9,9 % Sak/arkiv system Personalressurser 2008 Personalressurser 2009 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær Fagområde 0, ,

26 14.5 Status, utfordringer og strategi IT/Kvalitet Hovedutfordringer og prioriterte oppgaver i økonomiplanperioden er som følger: IT MNR har startet arbeidet med en ny strategiplan som tar utgangspunkt i ekommune 2012 lokal digital agenda. Den vil ha følgende strategier: IKT som produktivitetsfaktor deltakelse i informasjonssamfunnet mer helhetlig offentlig sektor økt tjenestekvalitet frigjøring av ressurser effektiv intern drift I den årlige gjennomgangen av behov for endringer i de ulike fagsystem, vil IT/Kvalitet ha koordineringsansvaret overfor de ulike tjenesteområdene i MNS Sak/arkiv system Arkivpersonalet har økt arbeidsbelastning etter innføring av ephorte. Høsten 2009 blir meget arbeidsbelastende på arkivpersonalet pga etablering av samkommune. Hovedutfordringene i økonomiplanperioden er å få alle saksbehandlere til å bruke systemet aktivt få registrert arkivverdige dokumenter ihht gjeldende arkivrutiner få flere integrasjoner fra ulike fagsystem til ephorte slik at vi får elektronisk arkivert disse dokumentene Felles Økonomi og personalsystemer Visma Enterprise Innføring av E-handel Mottak av elektroniske fakturaer 26

27 15 Investeringstiltak i planperioden Investeringer 2A (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester IKT infrastruktur Økonomisystemer, oppgrad til Enterprise Sak/arkiv sharepiontbasert løsning Barnevernsprogram PLO-system, investering Sum investeringer (Kommunekasse) Barnevern Investeringer (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester Barnevernsprogram Det har blitt stopp i vedlikehold fra leverandør (Visma Unique) på nåværende fagprogram, Unique BvPro, per Dette programmet fases ut fra leverandør, som gjør at barnevernstjenesten må investere i nytt fagprogram for å ivareta krav til rapportering og samarbeid internt i tjenesten og med eksterne parter Interne tjenester IT/Kvalitet Investeringer 2A (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester IKT infrastruktur Investeringer i 2010: a) Oppgradere til ny Citrix-løsning for terminalservere kr Bedre brukervennlighet og forbedret ytelse for alle de som bruker tynne klienter, hvilket i særdeleshet gjelder alle ansatte i helse og omsorg- tjenestene. b) Videokonferanseløsning kr c) SQL-server sikker sone byttes kr Lagringsløsning for alle informasjonsregistre for helse og omsorgstjenestene er utslitt og må byttes. 27

28 d) Økonomisystemet må ha nye servere kr Investerer i ny VMWare- løsning for virtualisering. Økonomisystemet trenger 3 servere. Serverne er nå 5 år. Hyppige problemer tilsier at disse burde vært byttet allerede. e) IP SEC/radiusserver og nettverkselektronikk kr Det må av sikkerhetsmessige grunner investeres i en løsning som gjør det umulig å koble PC er til vårt nettverk dersom de ikke er forhåndsgodkjent. f) Bytte servere sak/arkiv system kr Det er i 2010 behov for å skifte ut serverne som drifter sak/arkiv- løsningen. Investeringer i 2011 Bytte indre brannmur kr IP SEC, radiusserver og nettverkselektronikk kr VMWare - utvidelse av serverparken kr Opprettelse av ny site remote kr Investeringer i 2012: IP SEC, radiusserver og nettverkselektronikk kr Investeringer i 2013: IP SEC, radiusserver og nettverkselektronikk kr For nærmere beskrivelse av investeringene, vises til kapittel 20.7 Investeringer og drift IT/Kvalitet Sak/arkiv system (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester Sak/arkiv sharepointbasert løsning Sharepointbasert løsning for enkle ephortebrukere: Ved å kjøpe inn denne modulen kan sjeldne brukere som benytter ephortesystemet, kunne få en mer forenklet saksbehandling enn i dag. I tillegg vil dette gi en rasjonaliseringsgevinst i forhold til tidsforbruk både for den enkelte bruker og for bistand/opplæring fra arkivpersonale Felles Økonomi og personalsystemer Investeringer (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester Økonomisystemer, oppgrad til Enterprise Denne investeringen gjelder en oppgradering av dagens økonomisystem til Visma enterprise. Med denne oppgraderingen vil man tilrettelegge både for innføring av E-handel og elektronisk fakturamottak. Dette vil igjen kunne gi rasjonaliseringsgevinster i forhold til behandling av fakturaer og innkjøp. 28

29 Felles Pleie og omsorgssystem Investeringer (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester PLO-system, investering Investeringen gjelder tilknytning til Norsk Helsenett og meldingsutveksler (Unique-Link og ProfilKom. Samtidig vil kommunene videreføre og ta i bruk de moduler som allerede er kjøpt inn i forhold til Profil,Notus, PPS og hjelpemoduler. 29

30 16 Finansiering (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Momskompensasjon totalt Momskompensasjon til drift Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) Investeringene finansieres med låneopptak og av momskompensasjon. Midtre Namdal samkommune kan foreta låneopptak, men dette låneopptaket må godkjennes av kommunestyrene i samkommunen og av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jfr kapittel 6.5 Investeringer. 30

31 17 Konsekvensjusteringer Konsekvensjusteringene er gjennomført for å kunne videreføre eksisterende drift med samme aktivitetsnivå. I tillegg er det tatt hensyn til konsekvensene av politiske vedtak, statlige føringer, lover og forskrifter. Det er lagt vekt på konsekvensjustering av driften for å sikre et godt økonomisk fundament og få på plass riktige budsjettrammer i forhold til faktisk behov for å drive en forsvarlig tjenesteproduksjon. Samlet for alle ordningene er det lagt inn kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2010, med 4 %. I tillegg er rammene for ordningene blitt redusert for administrative kostnader. Disse kostnadene er budsjettert samlet under ansvaret administrasjon. Dette er kostnader knyttet til tjenester innenfor økonomi, personal, servicekontor. I tillegg korrigeres enkelte ordninger for kostnader knyttet til den politiske aktiviteten, herunder miljø og landbruk samt utviklingsavdelingen Politikk og administrasjon Skattoppkrever Ingen økning ut over lønnsøkning Utviklingsavdelingen Avdelingen beregner en lavere inntjening av tjenestesalg og kompenseres derfor med kr i planperioden Miljø og landbruk Endring i lønnsbudsjett som følge av nedtrapping i permisjonssøknad. Overgangen fra fasttelefon til kun mobiltelefon har gitt en dyrere telefoniløsning. Dette utgjør kr pr. år Barnevern Økt ramme tiltak Namsos kr ,- Økt ramme tiltak Namdalseid kr ,- Dette gjelder kommunene sine tiltaksbudsjett Interne tjenester IT/Kvalitet I forbindelse med reinstallasjon og fornying av lagrings- og backup- løsning, har man innsett at man er underlisensiert. For optimal utnyttelse av ny løsning må man øke lisenskostnadene med kr ,-. I tillegg er budsjettet konsekvensjustert for kostnader knyttet til 1,5 årsverk til drift av servere/utstyr i samkommunen, som pr er fordelt pr kommune: 20 % Namdalseid, 20 % Fosnes, 20 % Overhalla, 20 % Flatanger, 70 % Namsos. Telefonsentralkostnader knyttet til samkommunen kommer også i tillegg. 31

32 Sak/arkiv system Nødvendige oppgraderinger/nye nødvendige moduler kan føre til ekstra utgifter mht konsulentutgifter der IT-avdelingen selv ikke har kompetanse. Disse beløpene er ukjent og er derfor ikke lagt inn i budsjettforslaget som en konsekvensjustering. Det kan derfor påregnes at budsjettet må justeres i løpet av planperioden Felles Pleie og omsorgssystem De økte driftskostnadene på kroner er lisenskostnader knyttet til fagsystemene. 32

33 18 Omstilling og effektivisering 18.1 Behovet for omstilling i samkommunen Omstilling og endring er en kontinuerlig prosess som ledd i utvikling av tjenestene i samkommunen og kommunene. Det er i budsjettforslaget ikke tallfestet konkret hvilke omstillingstiltak som skal iverksettes i planperioden. Tjenesteområdene skal hele tiden ha fokus på å få utnyttet ressursene på en mest mulig effektiv måte. Det forventes derfor at gjennom økonomirapportering og inndekking av eventuelle avvik at tjenesteområdene kan foreslå både kortsiktige og langsiktige tiltak for mer tjenesteyting pr krone. Et av målene med samarbeidet er nettopp å få bidra til en mest mulig effektiv ressursbruk både i forhold til økonomi og kompetanse Omstilling og effektivisering - Konsekvenser av tiltak Miljø og landbruk Effektiviserings- og omstillingstiltak er ikke vurdert, ettersom det ble tatt ut en betydelig gevinst i forbindelse med etableringen av felles miljø- og landbruksforvaltning Barnevern Samkommuneforsøket Etablering av Familiens Hus, Namsos. Tydelig politisk og administrativ overbygging vil gi gode løsninger for rapportering av status og resultat til administrativ og politisk nivå. Økt bemanning vil føre til at tjenesten unngår kapasitetsproblemer og kvaliteten på tjenesten forbedres. Det vil også gi bedre samhandling med andre tjenester Sak/arkiv system Det er vurdert å gå over fra fast kundestøtteavtale til å betale pr. henvendelse til Ergo, men det viser seg at vi har såpass mange henvendelser til leverandøren at det blir mye dyrere å endre denne avtalen. Dette vurderes på nytt dersom systemet blir såpass stabilt i bruk at vi får redusert bistanden fra leverandøren. Økonomisk effekt av dette tiltaket er ikke tallfestet i planperioden Felles Økonomi og personalsystemer Elektronisk mottak av fakturaer vil ha en effektiviseringsgevinst på 1 til 1,5 årsverk totalt i samkommunen. Dette betyr at morkommunene kan beregne seg en total innsparing fra 1-1,5 årsverk totalt sett i planperioden. Faktisk økonomisk effekt pr kommune er ikke tallfestet Felles Pleie og omsorgssystem Gjennom tilknytning til Norsk Helsenett, kan kommunene beregne seg en innsparing i forhold til behandling av journaler på pasienter mellom kommunene og helseforetaket. En elektronisk overføring av pasientjournaler direkte inn i kommunens pleie og omsorgssystem, vil gi mindre muligheter for feilregistrering av journalopplysninger samtidig som det vil frigjøre tid for personale gjennom elektronisk overføring. Faktisk økonomisk effekt per kommune er ikke tallfestet. 33

34 19 Nye driftstiltak I planforslaget er det ikke gitt rom for nye driftstiltak, med unntak av: Barnevernstjenesten IT/Kvalitet 19.1 Behov og effekt av nye driftstiltak Miljø og landbruk Det er ikke tatt med nye driftstiltak. Det innebærer at en i utgangspunktet forutsetter å gjennomføre tiltakene i Strategisk Plan med egne ressurser eller ved ekstern finansiering Barnevern Oppretting av 1,0 ny fagstilling 2010 Det vises til sak 23/08, , i Midtre Namdal Regionråd, ad Status og prioriterte utviklingstiltak for barneverntjenesten i MNR hvor det fremkom at bemanningen i barneverntjenesten måtte økes for å unngå kapasitetsproblemer. Bemanningen ble øket med 1,0 fagstilling fra I tillegg til dette, dekket Namsos kommunes innvandrertjeneste 0,5 fagstilling fra Dette ble gjort for å møte utfordringer knyttet til bosetting av flyktninger i Namsos kommune. Det ble i saken vist til at bemanningen i barneverntjenesten bør trappes ytterligere opp dersom omfanget av oppgaver med undersøkelser og barnevernstiltak øker mot det nivå man ellers ser i fylket, eller dersom det skulle foreligge økte oppgaver pga flyktningemottak eller asylmottak Interne tjenester IT/Kvalitet I forslaget til investeringer vil enkelte av tiltakene føre til økte driftskostnader, som herunder benevnes som nye driftstiltak: Videokonferanseløsning, kr. Nye servere økonomisystemet, kr. Norsk helsenett, kr -kommunikasjonslinjen. En del av kommunene har allerede knyttet seg til norsk helsenett. Kostnader knyttet til kommunikasjonslinjer overføres derfor til samkommunen. Raskere internettforbindelse, kr Sak/arkiv system De årlige vedlikeholds-/supportkostnader ved innkjøp av sharepointmodulen vil medføre en økt driftskostnad på 34

35 Felles Økonomi og personalsystemer Økning i Lisenskostnader som følge av innføring av E-budsjett og E-bilag kr I tillegg vil det bli økte lisenskostnader som følge av innføring av nye moduler. Disse beløpene er ukjent og er derfor ikke lagt inn i budsjettforslaget. 35

36 20 Økonomiske oversikter 20.1 Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Namsos kommune Overhalla kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Momskompensasjon investeringer Momskomp. tilbakeføring til invest Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivninger Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Avsetning til bundet fond Bruk av bundet fond Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk

37 20.2 Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk Administrasjon Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Regionalt næringsfond Miljø og landbruk IT-infrastruktur Økonomisystem Sak-/arkivsystem Barnevern Barnevern tiltak Legevakt Kommuneoverlege PLO-system Kartsamarbeid SUM RAMMEOMRÅDER

38 20.3 Investeringer Investeringer 2A (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester IKT infrastruktur Økonomisystemer, oppgrad til Enterprise Sak/arkiv sharepointbasert løsning Barnevernsprogram PLO-system, investering Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Momskompensasjon totalt Momskompensasjon til drift Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) Budsjettskjema 2A Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer 0 Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet 0 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert=

39 20.5 Fordeling av kostnader mellom kommunene Fordeling av kostnader Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Antall landbruk Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Tjenestesalg Flatanger Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Politisk deltakeransva Administrasjon deltakeransvar Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sum Tjenestesalg til Flatanger er eks. mva. Legevakt og kommuneoverlege er ikke momspliktige tjenester. Deltakeransvar: Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes 53,80 % 22,80 % 14,70 % 8,70 % 2011 Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Tjenestesalg Flatanger Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Politisk deltakeransvar Administrasjon deltakeransvar Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sum

40 2012 Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Tjenestesalg Flatanger Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Politisk deltakeransvar Administrasjon deltakeransvar Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Tjenestesalg Flatanger Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Politisk deltakeransvar Administrasjon deltakeransvar Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sum