Virksomhetsplan Vedtatt i Fellesnemnda i sak 12/39

Transkript

1 driftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan Vedtatt i Fellesnemnda i sak 12/39

2 Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning DEL I: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Økonomiske oversikter Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde Økonomisk oversikt driftsbudsjett Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt investeringsbudsjett Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per tjenesteområde Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden DEL II: Kommuneplanens fokusområder Utfordringer for Harstadsamfunnet DEL III: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hovedstyringssystem for kommunen Kommunens planstrategi Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Organisasjon/personell Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Barnehage Grunnskoleopplæring Voksenopplæring Helse og omsorg Sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV) Barnevern Vann Avløp Renovasjon og avfall Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Kirke, tros- og livssamfunn Boligutleie og Husbankmidler Brann og ulykkesvern Støttetjenester, fellesutgifter og adm. styring Kommunal eiendomsdrift DEL IV: Politisk behandling

3 Vedlegg (ikke i dette dokumentet): Vedlegg I Oversikt over eksterne søknader Vedlegg II Priser på tjenester Vedlegg III Budsjettert tilskudd til ikke-kommunale barnehager - 2 -

4 1. Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram sin tilrådning til virksomhetsplan (VHP) for perioden for politisk behandling. VHP inneholder budsjett for 2013 og økonomiplan for Forslaget bygger på Strategi for økonomisk balanse vedtatt av kommunestyret den og virksomhetsplanen for Budsjettet for 2013 og VHP for perioden er preget av ekspansive satsinger for å utvikle Harstadsamfunnet på den ene siden og driftsmessig omstilling for å gjenskape økonomisk balanse på den andre siden. Satsingen består av store investeringer og en fortsatt utbygging av barnehagetilbudet. De største investeringene er miljøopprydding i havnebassenget, nye næringsareal, Bergsodden sykehjem og nye barnehager. Fra slås Bjarkøy og Harstad kommuner sammen. Den nye kommunen får navnet Harstad og vil ha godt over innbyggere. Pr var innbyggertallene (+ 108 i 2012) i Harstad og 457 (+2) i Bjarkøy, til sammen En forutsetning for kommunesammenslåingen er realisering av Bjarkøyforbindelsen. Denne er finansiert av nye Harstad kommune, tilskudd fra KRD, fergeavløsningsmidler og fylkeskommunalt tilskudd. Nye Harstad kommune skal bidra med 8,6 mill kr over en periode på 15 ½ år. Kommunens andel skal frigjøres gjennom effektivisering av driften av dagens Bjarkøy kommune. Selv om forbindelsen er blitt forsinket kommer kommunens bidrag til utbetaling allerede fra Bidraget er avgjørende for finansiering av byggeplanleggingen. Dette er den første kommunesammenslåingen hvor den nye kommunen bidrar i en slik størrelsesorden til realisering av infrastruktur på denne måten. Brua og tunellen vil når de står ferdig være et stort framskritt for befolkningen i øyriket, åpne nye muligheter for utvikling av området og gi helt andre betingelser for kommunal drift enn i dag. Fra sammenslåingen og fram til forbindelsen er ferdig vil imidlertid frigjøringen av bidraget til Bjarkøyforbindelsen kunne gi seg utslag som føles som et tilbakeskritt for befolkningen i dagens Bjarkøy kommune og som setter samholdet i den nye kommunen på prøve. Det er da viktig å huske at dette er midlertidig og at bru og tunnellen i løpet av få år vil endre dette til noe positivt. Harstad kommune er midt inne i en stor driftsmessig omstilling. Hovedmålet er å skape økonomisk balanse. Utgangspunktet er et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr og en reell underdekning i driften på over 100 mill kr. Over år har positive premieavvik på pensjon, minimumsavdrag, bruk av disposisjonsfond og store inntekter fra momskompensasjon på investeringer vært brukt for å balansere driften. I tillegg har kommunen gjennomført og planlagt store investeringer finansiert med lån. Kommunens langsiktige gjeld vil passere 2,3 milliarder kr innen utgangen av I 2012 er det gjennomført et 3 % kutt i bemanningen, skolestrukturen er endret, helseog omsorgssektoren er effektivisert og eiendomsskatten er økt. I tillegg er det satset aktivt på å bedre arbeidsprosesser både i og mellom avdelinger/enheter. Dette først og fremst gjennom en stor satsing på og aktiv bruk av lean. Satsingen på Læringslean vil bli videreført i Erfaringene så langt er at Læringslean bidrar til mer effektiv drift, men først og fremst til å redusere opplevd ubalanse mellom oppgaver på den ene siden og tid/ressurser på den andre siden. Dette resulterer i mer fornøyde ansatte og redusert sykefravær. I 2012 er planen å dekke inn 22,643 mill kr av det regnskapsmessige underskuddet fra De resterende 29,755 mill kr skal dekkes inn i I økonomimeldingen pr. 2. tertial er varslet om et negativt avvik i forhold til målsettingen for 2012 på mill kr, og at dette vurderes fulgt opp med egen sak med endret plan for inndekking av - 3 -

5 underskudet. Tall pr. utgangen av oktober viser at iverksatte omstillinger innen helse og omsorg begynner å gi forventede resultater. Dette bedrer utsiktene til inndekking av underskuddet over 2 år, og reduserer også behovet for å forskyve planlagt inndekking fra 2012 til Den driftsmessige omstillingen fortsetter i I all hovedsak etter den planen som ble lagt i Strategi for økonomisk balanse og i VHP Det innebærer mål om kostnadsreduksjoner slik; Tjenesteområde Helse og omsorg Skole Teknisk Øvrige områder SUM Arbeidskraft er den klart største innsatsfaktoren i kommunal tjenesteproduksjon og forvaltning. Det vil derfor også i 2013 bli en reduksjon i antallet årsverk i Harstad kommune. I 2012 vil det bli gjennomført en reduksjon på 109 årsverk. Samtidig med at kommunen er i en svært krevende økonomisk situasjon åpner det seg store muligheter for Harstadsamfunnet. Statoil etablerer fra Drift Nord i Harstad. Som en konsekvens av nye funn i nord og Statoils beslutning ser andre oljeselskaper, virksomheter innen engineering og annen leverandørindustri mot Harstad. Dette har allerede gitt seg utslag i nyetableringer og utvidelser av eksisterende virksomheter, og i uttrykte behov og krav om tilrettelegging fra kommunens side. Flere barnehager og nærings- og industriarealer er blant områdene kommunen utfordres på og gjør store satsinger innenfor. Disse satsingene kommer på toppen av et allerede ekspansivt investeringsprogram og skal innpasses i en drift i ubalanse. Det øker kravet til måtehold, prioritering og omstilling. Kommunen er avhengig av vekst og utvikling innen petroleumsrelatert virksomhet, og at dette fører til en vekst i innbyggertallet i Harstad som er større enn veksten i landet. Dette for å få økte inntekter til å dekke renter, avdrag og ordinær drift på de store satsinger som gjennomføres. Dette er forutsetninger de folkevalgte bør være seg bevisst. Erfaringer fra andre byer og regioner viser at vekst i petroleumsrelatert virksomhet gir store ringvirkninger i andre næringer og en positiv befolkningsutvikling. Rådmannen har god tro på at disse effektene også vil gjøre seg gjeldene i Harstad og Hålogaland. Det er større enighet enn noen gang om rollefordelingen mellom de nordnorske byer og regioner i forhold petroleumsrelatert virksomhet. Dette legger til rette for at de ulike byer og regioner utvikles med basis i deres respektive fortrinn. Lokaliseringsspørsmålene er imidlertid i siste instans selskapsbeslutninger. Det er derfor viktig å arbeide aktivt og målrettet for å få fram og videreutvikle Harstads fortrinn. Dette arbeidet foregår for fullt med basis i petroleumsstrategien som kommunestyret har vedtatt. Harstad er handels- og servicesenteret i Hålogaland. Planlagte utbygginger i byen, i Seljestadfjæra, på Kanebogen og på Norvikmyra er prosjekter som kan bidra til å styrke Harstads posisjon. Sentrumsplanen blir av mange sett på som viktig for å utvike et sentrum som er enda mer attraktivt enn i dag for handelsvirksomhet og opplevelser. I henhold til planstrategien skal sentrumsplanen ferdigstilles i Rådmannen legger opp til oppstart av prosessen i I 2013 legges det også opp til revisjon av kommuneplanens arealdel. Harstad er inne i en spennende og viktig fase. Utsiktene for vekst i næringsliv og folketall - 4 -

6 er gode. Dette utfordrer kommunen på flere områder, men øker også kravene til klare prioriteringer. Det å få orden på økonomien er avgjørende for at kommunen skal kunne tilby gode og tidsriktige kommunale tjenester og opptre som tilrettelegger for innbyggere og næringsliv. Med fortsatt god dialog og godt samarbeid mellom folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte tror rådmannen at kommunen skal klare balansegangen mellom målrettede offensive satsinger og en krevende driftsmessig omstilling. Oppsummering og saldering Budsjettets hovedtall Harstad kommune har aldri hatt flere midler til rådighet og større aktivitet enn vi vil ha i Samlet vil det bli omsatt for 2,143 mrd kr til drift og investeringer. Kommunens budsjett for 2013 har en omsetning sum driftsinntekter på 1,697 mrd kr. Driftsutgiftene, eksklusive avskrivninger, er på 1,591 mrd kr. Netto finansutgifter beløper seg til ca 99 mill kr. Budsjettet viser et netto driftsresultat på 69,5 mill kr. Grovt sett er dette er disponert til overføringer til investeringsregnskapet (80 % av momskompensasjonen fra investeringer i hht regnskapsforskriftene) og til inndekning av det resterende av underskuddet fra Utgiftene til lønn og sosiale utgifter i 2013 er budsjettert til 1,082 mrd kr. Antall årsverk ved inngangen til 2013 er Disse fordeler seg med 423 (24,1 %) årsverk i grunnskolen, 238 (13,6 %) årsverk i barnehagene, 693 (39,5 %) årsverk innen helse og omsorg og 399 årsverk (22,8 %) på øvrige områder. Finansieringsbehovet i investeringsregnskapet er 446,4 mill kr. Av dette er 443,6 mill kr / 99,4 % planlagt finansiert med lån, hvorav ca 200 mill kr i nye lån. De største investeringsprosjektene i 2013 er: Påbegynning av Barnehage I (Gullhaugen) Planlegging av barnehage II og III (Breivikhaugen og sannsynligvis Fagerlia) Harstad Teknologipark Ombygging Felleskjøkkenet til kok-kjøl Oppgradering av Bergsodden renseanlegg Oppstart av oppgradering av Medkila - og Ruggevik renseanlegg Bygging av Bergsodden sykehjem Påbegynning av Harstad nye gravlund Ren Harstad Havn Hovedendringene i økonomiplanperioden er som følger: (Tall i millioner) Opphør av underskuddsdekning Økning i frie inntekter Økt amortisering premieavvik Økte renteutgifter Økte avdragsutgifter Avsetning disposisjonsfond 20 Momskompensasjon investering inntektsført i driftsregnslapet Kalkulatoriske avskrivninger (VAR) Nedleggelse Harstad sykehjem under ombygging

7 (Tall i millioner) Driftsutgifter helsehuset Økning i barnehageplasser Olavsgåden sykehjem til omsorgsleiligheter -5-5 Økt kostnadsreduksjon skole Økt kostnadsreduksjon helse- og omsorg Avrunding 1-1 Sum Inndekningen av underskudd i 2012 og 2013 burde gi et betydelig økonomisk handlingsrom resten av økonomipanperioden, når midlene som brukes til inndekningen frigjøres til andre formål. Slik er det imidlertid ikke. I 2014 er det en viss handlefrihet, noe planlagt avsetning på 20 mill kr til disposisjonsfond viser. Fra 2015 er imidlertid handlingsrommet borte. Kommunen har en underliggende utgiftsvekst i årene framover som er svært sterk. Årsaken til dette er økte rente- og avdragsutgifter som følge av et svært ekspansivt investeringsprogram, økte utgifter til amortisering av premieavvik, bortfall av inntekter fra momskompensasjon på investeringer i driften og økte driftsutgifter til barnehager. I tillegg kommer renterisikoen den høye lånegjelden medfører. Nye tiltak som er lagt inn i VHP Netto økning i antall barnehageplasser. Utvidelse av barnehage II (Breivikhaugen) fra 4 til 6 baser samt bygging av barnehage III på 4 baser Flytting av barnehagerigg fra Seljestad til Gangsås Ombygging Harstad Felleskjøkken til kok-kjøl (vedtatt i 2012) Ny stilling Koordinerende enhet for oppfølging av samhandlingsreformen samt Profil/elektronisk meldingsutveksling finansiert med midler til samhandlingsreformen Renovering av kjøkken og kontorfløy ved Harsstad sykehjem Riving av Fagerlia sykehjem Ny sentrumsplan Ny arealplan Eiendomstaksering på Bjarkøy og omtaksering i Harstad Fortau St.Olavsgt finansiert av midler fra Harstad-pakken Nytt utrykkingstøy til brann- og redningstjenesten Ny rednings- og utstyrsbil Harstad Teknologipark Prosjekt rettet mot samfunnssikkerhet og beredskap Økning i antall lærlinger Vann: Beredskapsvogn Vann: Sørvik-Fauskevåg byggetrinn II Vann: Vika-Årnes Vann: Bergselvdammen - Skogvegen Vann: Stornes høydebasseng Vann: Fornying Hans Egedes gt Vann: Skaret - Langsletta Vann: Fornying 570 m Grøtavær Vann: Årnes-Stornes Vann og avløp: Fornying av kjøretøy Avløp: Stangnesvegen del 2 Avløp: Slamavskiller Stangnes syd Avløp: Fornying Hans Egedes gt - 6 -

8 Avløp: Oppgradering Holtet RA Avløp: Skogvegen - Langsletta Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/kran Sama: Kantklippeutstyr traktor Sama: Utskifting av redskapsbærer Sama: Utskifting av spyle/slambil Eksisterende tiltak som pågår Bygging av barnehage I (Gullhaugen) Støyskjem ved Knorrebakken Sørvik skole universell utforming Bergsodden sykehjem Helsehuset/lokalmedisinsk senter Bergsengveien botiltak Ren Harstad Havn Harstad nye gravlund Lokal veipakke Opptak og utlån av startlån (økt fra 7 til 15 mill kr fra 2013) Vann: Fornying St. Olavsgt. Sør Vann: Sørvik-Fauskevåg Vann: Merkurveien Vann: Bergselvdammen-Grunnvannet Avløp: Mercurvegen pumpestasjon Avløp: Merkurveien Avløp: Fornying St. Olavsgt sør Avløp: Oppgradering Bergsodden renseanlegg Avløp: Oppgradering Medkila renseanlegg Avløp: Oppgradering Ruggevik renseanlegg Avløp: Fauskevåg avløpsledninger Avløp: Fauskevåg renseanlegg Avløp: Fauskevåg pumpestasjon Renovasjon: Utskift av renovasjonsbilbaklaster m/kran Tjenestebeskrivelser Under budjettbehandlingen i fjor opphevet kommunestyet alle tjenestebeskrivelsene. Kommunestyret bestemte at alle tjenesteområder skulle vurdere omfang og innhold på tjenestene som tilbys innbyggerne i Harstad. Det er utarbeidet 73 nye tjenestebeskrivelser. Harstad kommunestyre skal behandle disse De foreslåtte tjenestebeskrivelsene er lagt til grunn for ny VHP Tjenestebeskrivelsene har da vært gjennom en omfattende behandling og også offentlig høring. Foreslåtte endringer vil for enkelte tjenestebeskrivelser medføre noe reduksjon av tjenestenivået i forhold til dagens nivå. Rådmannen viser til at alle tjenestene fortsett vil være i samsvar med lov og forskrift og gi et godt tilbud til brukere av tjenestene. Gjennomgang av tjenesteproduksjonen Læringslean er tatt i bruk som metode for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å skape størst mulig verdi for brukerne til en lavest mulig kostnad. Grunntanken er å gjennomgå alle prosesser i virksomhetene med sikte på å fjerne de deler av prosessen som ikke gir verdi/bidrar til å realisere formålet. Fokus er på brukernes behov og bruk av anerkjente teknikker for stadig å kunne forbedre seg. Hensikten er ikke å utarme tjenestene eller gjøre arbeidsoppgavene i raskere tempo

9 Målet er å få en organisasjon som er tilrettelagt og målrettet, som er robust nok til å tåle endringer og påkjenninger, og som fremstår som ryddig og oversiktlig for både ansatte og brukere. Metodikken tar utgangspunkt i arbeidsprosesser og utfordrer organisasjonskulturen, slik at kontinuerlig forbedringsarbeid blir en naturlig del av hverdagen. Rådmannen vil prioritere mellom tjenesteområdene, slik at den leankompetanse som er etablert blant våre 20 leanveiledere, blir nyttet på best mulig måte innen alle tjenesteområder. Metodikken har fokus på å skape flyt i arbeidsprosessene innen forvaltning, administrasjon og i tilbudet til innbyggere/brukere. Medarbeidere får en arbeidshverdag der fag står i sentrum, og forbedring gjennom påvirkning fra alle er en viktig del av daglig drift. Andre organisasjoner og våre egne pilotprosjekter kan dokumentere følgende resultater: Kortere, mer effektiv og hensiktsmessig behandling av flere tilstander Mindre bruk av overtid Bedre organisering av tjenester Kortere ventetider Mer fornøyde pasienter/brukere Fornøyde ansatte, økt trivsel og faglig stolthet Færre administrative oppgaver og oppdrag som hoper seg opp Budsjettsaldering Grunnskolen I tillegg til den store strukturendringen som er gjennomført i 2012 er det i VHP vedtatt samlede innstramminger i grunnskolen med en helårsvirkning på 12 mill kr. fom 2014 (5 mill. høsten 2013). Dette betyr en reduksjon tilsvarende ca 24 lærerstillinger. Med dagens struktur vil det ikke være hensiktsmessig å forvente innsparing ved ytterligere strukturendringer i de nærmeste årene. Reduksjon i rammer for grunnskolene i Harstad kan tas på følgende vis: Bjarkøy skole får en reduksjon på 5 årsverk hvor 3 årsverk går inn i innsparing på grunnskole og 2 årsverk går inn i finansiering av udekket innsparingsbehov fastlandsforbindelse Bjarkøy. Dette er i samsvar med vedtak i Fellesnemda om at Bjarkøy skal følge ressurstildelingsprinsipper for tjenester i Harstad. Ressursbruk til spesialpedagogiske tiltak reduseres med 3 årsverk. Disse ressursene er knyttet til sterke rettigheter. En reduksjon av ressurser til spesialundervisning krever at holdninger og praksis endres i skole og PPD. Dette tar lang tid. Rådmannen mener at beregning av denne ressurskategorien bør bygge på objektive faktorer Hvis resten av salderingen av budsjettet skal tas ved reduksjon av generell styrkingsressurs vil den reduseres med 11 % fra 25 % til 14 %. Dette tilsvarer ca 18 årsverk. En reduksjon i generell styrking kan føre til større press på ressurser til styrking store behov/spesialpedagogiske tiltak eller flere/økte enkeltvedtak om ressurser til spesialpedagogiske tiltak. I så fall vil det gi en ytterligere belastning og fordrer betydelig omstilling som vil ramme alle læringsaktiviteter i grunnskolen. Budsjettsaldering Helse og Omsorg Helse og omsorg har i 2013 et vedtatt krav om gjennomføring av økte kostnadsreduserende tiltak/innsparing på ca 20 mill kroner som er ca 13 mill mer enn i Dette tallet vil kunne reduseres avhengig av årets resultat. For 2014 øker innsparingskravet med ytterligere 5 mill kroner. Omstillingstiltak som er iverksatt i 2012 vil bli utvidet i 2013 innenfor følgende områder: Læringslean videreføres som et aktivt virkemiddel innen helse- og omsorgssektoren Innsatsstyrt finansiering (ISF) vurderes innført på flere områder i hjemmetjenesten, samt en ny vurdering på grunnlaget for beregning av timesats for tjenesteproduksjon Det gjøres en vurdering på om finansieringssystemet for sykehjem skal endres - 8 -

10 Omfang av ordningen med omsorgslønn skal vurderes. Det iverksettes et forprosjekt for å vurdere endret organisering av tjenester som gis på natt. Det brukes nå ca 60 mill på nattjenesten i hele kommunen. Det er i dag overkapasitet på sykehjemsplasser. Nødvendige organisatoriske endringer må gjennomføres for å redusere driftsutgiftene. Rådmannen har iverksatt et arbeid med å finne midlertidige løsninger som forutsetter at nødvendig effektivisering gjennomføres ved at minimum 1 sykehjemsavdeling legges ned fra senest Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige organisatoriske og driftsmessige tilpasninger. iverksette prosjekt for å sammenligne Harstad kommune mot en eller flere andre kommuner for å vurdere tjenestenivå og tjenesteinnhold. Sikre søknadsgrunnlaget for refusjon av ressurskrevende tjenester. Deltagelse i nytt Effektiviseringsnettverk i regi av KS for disse tjenestene. Iverksette et program som kvalitetssikrer og ivaretar forsvarlighet og individuell behovsvurdering i forbindelse med nedtrekk av tjenestenivå. Kommunen skal ikke kjøpe tjenester hos andre der kommunen selv har etablert tilbud med tilfredsstillende kvalitet, så lenge kommunen har ledig kapasitet og det å kjøpe tjenesten ikke er økonomisk fordelaktig for kommunen. 3-3 turnusordningen skal evalueres. Det skal ikke sette i gang nye 3-3 turnus prosjekter i planperioden. Den generelle turnusordning må vurderes med tanke på å bedre fleksibilitet og effektivitet. Harstad kommune vil ikke innvilge vedtak på helse- og omsorgstjenester utenfor kommunens grense

11 2. DEL I: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Demografi og prognoser frem mot var det innbyggere i Harstad kommune (SSB). Befolkningsutviklingen fra 2000 til 2012 i Harstad har gått i små bølger, men i store trekk er folketallet relativt stabilt. De siste årene kan Harstad vise til en liten vekst. Rådmannen viser også til vedtak om kommunesammenslåing med Bjarkøy fra som vil påvirke folketallet og demografisk utvikling. Befolkningsendringer Harstad Harstad Folketallet K1 (1. januar) Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Utflytting, innenlandsk Nettoinnflytting Folkevekst Folketallet K4 (31.desember) Befolkningsstruktur Alder Barnehage Grunnskole Vgd Voksne Senior Eldre Total Folketall for Harstad kommune per 1. januar

12 Befolkningsfremskrivinger Folkemengde framskrevet etter alder , basert på middels vekst alternativet SSB (Data for Bjarkøy og data for Harstad satt sammen). Alder Barnehage Grunnskole Vgd Voksne Senior Eldre Total Oppsummert: Prognosen viser at barnehagegruppen forventes å øke frem mot 2025, deretter en liten reduksjon mot Det blir færre i skolepliktig alder frem mot Deretter forventes en økning fram mot Deretter viser en prognosen en liten nedgang. Antall 16 til 19 åringer går ned mot 2020, før tallet stiger litt mot Fram mot 2040 en økning i antatt innbyggere over 67 år med rundt 63 %, og mer enn fordobling av antall eldre over 80 år. Harstad i fremtiden Befolkningsstrukturen er en stor framtidig utfordring for Harstad kommune. Vår kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 63 % økning av innbyggere over 67 år frem mot 2040, og en økning på over 100 % i gruppen eldre over 80 år. Fram til 2020 er utviklingen stabil for denne eldregruppen men i perioden etterpå til 2040 dobles tallene. I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen blir færre, hvor spesielt kvinner og generelt personer i årene viser en nedgang. Det er nettopp denne alderskategorien vi trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av økt tjensteomfang i helse og omsorgstjenestene. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Hvordan påvirkes Harstad kommunes utgifter av den demografiske utviklingen? Telemarksforsning har beregnet Harstad kommunes demografikostnader basert på det samme opplegget som Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Beregningene tar utgangspunkt i de sist oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv. De yngste skal ha barnehage og skoleplass, men mange av de eldste skal helse og omsorgstjenester. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte/evner å redusere kostnader i tjenestetilbudet ved demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Under er det beregnet demografikostnader i perioden (basert på opplegget fra TBU)

13 Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen Harstad kommune. Faste kr. Kilde: SSB/TBU år år år år år år år og eldre Sum Sum ekskl år I perioden anslås Harstad kommune å få økte demografikostnader på omlag 64,6 mill kr. Vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere i aldersgruppene år og over 90 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre eldre i alderen år trekker noe i motsatt retning. Mer-/mindreutgifter Harstad kommune. Akkumulert. Faste kr. Kilde: SSB/TBU Frie inntekter Rammetilskudd / Skatt på formue og inntekt Inntektssystemet for kommunesektoren De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre

14 føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene til kommuner og til fylkeskommuner fastsettes gjennom Inntektssystemet. Det overordnede formålet med Inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Ved fordelingen tas det hensyn til forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og skatteinntekter (inntektsutjevning). I tillegg omfatter Inntektssystemet enkelte regionalpolitiske elementer, herunder skjønnstilskudd. Utgiftsutjevningen skal i prinsippet kompensere de enkelte kommunene fullt ut for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Utjevningen beregnes ved hjelp av såkalte kostnadsnøkler, som består av et sett med objektive kriterier og tilhørende vekter. Utgiftsutjevningen overfører midler fra relativt sett lettdrevne kommuner til relativt sett tungdrevne kommuner. Samtidig bidrar inntektsutjevningen til å jevne ut ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene, ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tilsvarende tillegg. Endringer for kommunesektoren For 2013 er det lagt inn 913 mill i økning i rammen til kommunene til nye oppgaver, i hovedsak knyttet til tiltak i skole og barnehage. Disse midlene kommer i tillegg til økningen i fri inntekter. I hovedsak gjelder dette: Nominell videreføring av maksimalpris for foreldrebetaling på kr 2.330,- per mnd. Helårseffekt av omlegging av kontantstøtteordningen som kom i 2012 Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94% fra 1/ Valgfag for 9.trinn fra høsten 2013 og helårseffekt av valgfag 8.trinn fra 2012 Kulturskoletilbud I tråd med endring i oppgavefordelingen er det gjort endringer i flere av de åtte ulike delkostnadsnøklene i inntektssystemet. Dette gjelder barnehage, sosialhjelp, grunnskole og helse. Kommunenes inntekter i 2012 Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett (RNB) er anslåtte skatteinntekter for kommunesektoren i 2012 oppjustert med 2,6 mrd (I RNB ble veksten oppjustert med 2,3 mrd i forhold til statsbudsjettet for 2012). Veksten i samlede inntekter anslås nå til 5,5 mrd. Kr og veksten i frie inntekter anslås til 1,6 mrd. Kr. Kommunenes inntekter i 2013 Det legges opp til en samlet vekst i kommunesektorens frie inntekter på 5 mrd i 2013, fra anslått inntektsnivå for 2012 i RNB. Det er en realvekst på 1,7 % (2,3 % for Harstad) målt fra RNB Målt fra forventet regnskap 2012 er realveksten anslått til 2,3 mrd, dvs 0,8 % (1,4% for Harstad). Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren vil kunne få merutgifter i 2013 på om lag 3,3 mrd. kr knyttet til den demografiske utviklingen hvorav 3 mrd må dekkes av de frie inntektene. Det er også beregnet at kommunesektoren vil få økte pensjonskostnader i 2013 (ut over det som ligger i deflatoren) på ca 1,4 mrd kroner som må dekkes av de frie inntektene. Prognose på skatt og rammetilskudd for Harstad kommune Forventet utvikling i skatteinntekter påvirker bl.a inntektsutjevning. Normal skatteinngang for Harstad kommune har vært % av landsgjennomsnittet. Skatteinntektene for 2012 ser ut til å bli lavere enn tidligere antatt ved at det forventes å bli ca 460 mill kroner i stedet for 484 mill kroner som opprinnelig ble budsjettert i hht nasjonal prognose. Årsaken til dette kan være at en tidligere feil som har gjort at Harstad kommune som vertskommune for NAV pensjon har fått for mye skatteinntekter er rettet opp. Hvis feilen nå er rettet opp vil det medfører er normal skatteinngang i Rådmannen legger derfor til grunn departementets beregninger når det gjelder skatt og rammeoverføring for 2013 som tilsier omtrent samme skatteinntekt for Usikkerheten lokalt er skatteinntektene, men en endring i skatteinntektene på 20 mill kroner vil bare medføre en endring i sum skatt/rammeoverføring på 1 mill kroner. Det som vil ha størst betydning for de frie inntektene for Harstad er om det blir endringer i skatteinngangen nasjonalt

15 Rådmannen vil følge dette løpende og fremme nye prognoser for dette i tertialrapporteringene. Et annet usikkerhetsmoment er befolkningsutviklingen. Hvis Harstad kommunes andel av Norges totale befolkning er synkende vil det medføre at sum skatteinntekter og rammeoverføring vil bli lavere enn anslått i forslag til statsbudsjett. I forslag til statsbudsjett ligger Harstad kommune inne med relativt mye fri inntekter for Årsaken til dette er regnemetoder i departementet som egentlig ikke takler kommunesammenslåingen og derfor gir Harstad kommune ca 12 mill ekstra gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR). Dette vil reduseres vesentlig i 2014 og være i null i Rådmannen legger til grunn departementet beregninger for frie inntekter for 2013 med endringene i økonomiplanperioden med endringene i INGAR. På utgiftssiden har rådmannen lagt inn forventning om økte demografikostnader i form av bl.a bygging av barnehager ut fra forventningen og at barnetallet øker i årene fremover. Når statsbudsjettet fremlegges hvert år ligger det normalt inne en realvekst til kommunesektoren som bl.a skal dekke økte demografikostnader. En realvekst på 1 % tilsier vel 10 millioner kroner ekstra for Harstad kommune. Når endringer i utgiftssiden er lagt inn i budsjettet er det rimelig at endringene i inntektssiden også legges inn. Rådmannen legger derfor til grunn en realvekst på ca 1 %. Det innebærer at eventuelle nye tiltak ut over det som nå ligger inne i økonomiplanperioden ikke kan finansieres med økning i frie inntekter, men må finansieres ved reduksjon av driftsutgiftene. (tall i 1000) Frie inntekter statsbudsjettet Realvekst Politisk behandling SUM Eiendomsskatt Rev Bud Verk og bruk Annen fast eiendom Eiendommer Bjarkøy Sum Det er lagt opp til videreføring av dagens ordning og dagens satser. Eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune er unntatt eiendomsskatt tom Det er derfor lagt inn et anslag på eiendomsskatt på eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune fom Det er i budsjettet lagt inn 1 mill i 2014 til taksering av eiendommer i Bjarkøy samt at det i 2015 er lagt inn 3 mill til omtaksering av eiendommer i Harstad. Momskompensasjon Øvrige statstilskudd/refusjoner Formålet med momskompensasjonsordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av momskompensasjonsordningen ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Budsjettert momskompensasjon fra driftsregnskapet er lik budsjettert momsutgift som igjen er beregnet ut fra budsjetterte driftsutgifter. Når det gjelder forventet momskompensasjon fra investeringsregnskapet er dette anslag stipulert ut fra budsjetterte investeringer i Momskompensasjon fra investeringene skal føres i driftsregnskapet tom Fom 2010 tom 2013 skal et minimum av momskompensasjonen fra investeringene overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. I 2013 er det minimum 80 %. Fom 2014 skal momskompensasjonen vedrørende investeringer inntektsføres i sin helhet i investeringsregnskapet. (mill kroner) Rev Bud Momskompensasjon drift 27,5 26,2 26,2 26,2 26,2 Momskompensasjon investering i 8,0 10,7-14 -

16 (mill kroner) Rev Bud driftsregnskapet Momskompensasjon investeringoverføres 12,2 42,9 investeringsregnskapet Momskompensasjon investering 27,7 14,5 1,8 inntektsført i investeringsregnskapet Sum 47,7 79,8 53,9 40,7 28,0 Refusjon/kompensasjon fra staten Rev Bud Refusjon utbedring skole (Kila, samt Seljestad U fra 2013) Refusjon inv.utg reform Kompensasjonstilskudd omsorg/sykehj Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Den antatte pris- og lønnsveksten for kommunene (kommunal deflator) er i statsbudsjettet anslått til 3,3 %. Lønns- og prisveksten i kommunene kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt og vektet på følgende måte: Vekt Lønnsvekst 3,25 4,00 4,00 0,635 Varer og tjenester 2,00 1,80 1,9 0,365 Deflator 2,80 3,25 3,3 Med bakgrunn i faktorene i den kommunale deflatoren, prognoser på pensjonspremie fra megler pensjonsselskap og utviklingen i byggmarkedet er følgende forutsetning er lagt til grunn ved utarbeidelse av budsjett for den enkelte enhet og investeringsprosjekt for : 2012 Lønnsstigning * 4,00 % Prisstigning 1,90 % Avgiftsøkning/bet.satser ** 3,30 % Justering av pris for tjenester fra 2012 Pensjon fellesordningen 20,17 % Pensjon lærere 11,31 % Pensjon sykepleiere 19,17 % Pensjon folkevalgte 35,00 % Arb.g.avg. 5,10 % Rentesats nye lån*** 3,00 % Løpetid lån år Beregnet i henhold til minimumsavdrag. Se kapittel Prisstigning inv.prosj.**** 0 % * Benyttes for tilleggslønn, overtid og godtgjøringer da den faste lønnen budsjetteres med virkelig lønn i henhold til hjemmelsregisteret. ** Dersom det er satser som avviker fra dette så er det kommentert spesielt under pris på den enkelte tjeneste i kapittel 2. ***3% i 2013, 3,5% i 2014, 4% i 2015 og 4,5% i 2016 ****Årsaken til at det ikke legges inn prisstigning på investeringsprosjekter er i tillegg til at forventet prisstigning er lav, også at det i de største investeringsprosjektene fortløpende vurderes rammene på prosjektene og at en for nye prosjekter skal forsøke å beregne denne når prosjektene skal vedtas

17 Pensjonskostnad Harstad kommune har tom 2012 hatt kommunens pensjonsordning i Storebrand livselskap for alle ansatte som ikke er lærere eller sykepleiere. Fra 1.januar 2013 har Harstad kommune opprettet egen pensjonskasse (Harstad Kommunale Pensjonskasse). Dette gjelder ikke pensjonsordningen for lærere som er i Statens Pensjonskasse og sykepleierne som er i KLP. På grunn av at pensjonskassen er nyoppstartet har vi lagt til grunn Storebrand sine prognoser for budsjetteringen. Unntaket er at det ikke budsjetteres med innbetaling av rentegaranti da dette sikres ved en solid egenkapital ved oppstart av pensjonskassen. Ved oppstart av pensjonskassen overføres egenkapital i form av eiendommen Harstad Kulturhus samt 15 mill kroner. Det er den likviditetsmessige pensjonspremie for 2013 som er budsjettert. I prognosene for pensjonsutgiftene for de forskjellige ordningene har vi lagt til grunn forventet lønnsvekst og G-regulering i hht forslag til statsbudsjett. Det er ikke budsjettert med tilbakeføring av overskudd til premiefondet i Premieavvik Prognosen for premieavvik alle ordninger for 2013 utgjør totalt ca 30,8 mill eks. arbeidsgiveravgift. Dette er et estimert premieavvik som kommer til inntekt i Til utgiftsføring kommer amortisering av tidligere års premieavvik. Det er knyttet stor usikkerhet til de elementer som innvirker på de beregnede premieavvik. Det er flere vesentlige forhold som i løpet av året vil kunne påvirke beregnet premieavvik. Her kan bl.a. nevnes lønns- og trygdeoppgjøret. Amortiseringstiden ble endret fra 15 til 10 år for premieavvik oppstått i 2011 og senere, noe som fikk effekt fra regnskapsåret Når det gjelder resten av årene i økonomiplanperioden så legger vi til grunn samme tall som vi i 2011 fikk prognoser på fra Storebrand på ca 25 mill årlig. Å budsjettere med premieavvik ut over 2012 er usikkert, men samtidig så er det viktig å prøve å anslå både utgifter og inntekter mest mulig realistisk i hele økonomiplanperioden. Rådmannen legger derfor til grunn en forventning om et årlig premieavvik i perioden på 25 mill kroner. Følgende tall ligger da inne i budsjettet når det gjelde premieavvik og amortisering totalt: (tall i millioner) Premieavvik ekskl. arb.g.avg. 30,8 25,0 25,0 25,0 Amortisering av premieavvik 11,7 14,6 17,1 19,6 Akkumulert premieavviksgjeld 131,7 142,1 150,0 155,4 *Årets premieavvik for Bjarkøy er ikke med i tallene Egenkapitalinnskudd KLP anbefaler at man budsjetterer med egenkapitalinnskudd også for Egenkapitalinnskudd for 2013 estimeres til kr ,- som er lagt inn i VHP. Avsatte midler lønnsoppgjør/lønnsforhandlinger Avsetning 22,8 22,8 22,8 22,8 Forslag til statsbudsjett viser en forventet økning i kommunenes lønnsutgifter på 4,00%. Når det tas hensyn til et beregnet overheng på 2,8 %, er det avsatt 1,2 % av lønnsmassen til dekning av lønnsoppgjør Finansforvaltning Langsiktig gjeld og kapitalutgifter Det er mye usikkerhet omkring forventet renteutvikling. Forhold internasjonalt, og da særlig Europa, tilsier at rentene bør holdes lave for at ikke kronen skal bli for sterk og dermed Norges konkurranseevne svekkes. Innenlandske forhold med gode vilkår for de norske husholdningene

18 taler for at rentene bør settes opp for å dempe veksten. Et relativt stramt statsbudsjett er et forsøk på å dempe veksten i de offentlige utgiftene, og nok kanskje en erkjennelse av at det er vanskelig å dempe veksten i husholdningene fordi de internasjonale forholdene nok vil være mest avgjørende for renteutviklingen. Kommunalbanken har laget flere scenarioer for forventet renteutvikling. Disse viser fortsatt lave renter som gradvis økes utover i økonomiplanperioden. Scenarioene viser f.eks følgende for kommunenes mulige lånerente (flytende): Anslag 1 2,63 3,18 3,55 Anslag 2 2,25 2,50 3,00 3,50 Lagt til grunn nye lån 2,50 3,00 3,25 3,50 Scenarioene forutsetter flytende renter og graden av rentebinding vil derfor påvirke den reelle lånerenten. Når det gjelder gamle lån så er det forutsatt en gradvis økning av lånerentene også på disse fra dagens nivå. Det er i den forbindelse viktig å være klar over Harstad kommune finansreglement som tilsier at det skal være rentebinding på en del av låneporteføljen. Den gjennomsnittlige renten på Harstad kommunes totale låneportefølje slik rentenivået nå er derfor vil ligge over markedsrenten på flytende lån. Det forventes følgende utvikling i låneopptak, avdragsbelastning og kommunens lånegjeld i økonomiplanperioden: Sum langsiktig gjeld (ekskl. form.lån) pr Ubrukte lånemidler per 1/1 år Totalt låneopptak/bruk av lån (ekskl. startlån) * Herav låneopptak/bruk av lån selvkostområder VARS (inkl.ubl) Budsjettert avdrag** Sum langsiktig gjeld (ekskl. form.lån) pr Formidlingslån Sum langsiktig gjeld*** *Låneopptak 2013 er anslått ut fra beregnete ubrukte lånemidler per 1/ og vil ikke samsvare med budsjettert bruk av lån som også omfatter bruk av ubrukte lånemidler ** Kommunelovens 50 regulerer hvordan kommunens lånegjeld skal avdras. Kommunens samlede lånegjeld til investeringer, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Budsjettert avdrag er i henhold til beregnet minimumsavdrag. *** Tidligere Bjarkøy kommunes gjeld er ikke i tallene Rente- og avdragsutgifter budsjetteres på grunnlag av beregnede rente- og avdragsutgifter på løpende lån, vedtatte låneopptak på investeringer fra tidligere år som ikke er gjennomført, samt vedtatte investeringer i virksomhetsplanen Det budsjetteres med beregnede minimumsavdrag. Langsiktig gjeld pr inkluderer lån til investeringer i samtlige anleggsmiddel inklusive selvkostområdet. Kommunen opptar samlet lån. Det blir ikke tatt opp egne lån til investering i VAR området. For å finne kapitalkostnad i selvkostområdet, blir det brukt kalkulatoriske kostnader. I tabellen ovenfor framkommer det at en del av kommunens lån er tatt opp for å finansiere selvkostområdet (Vann, Avløp, Renovasjon). Dette er et område hvor inntektene fra forbrukerne skal dekke alle utgiftene. I tabellen nedenfor er kapitalkostnadene for selvkostområdet trukket fra de totale kapitalkostnaden. Netto rente- og avdragsutgifter er her kapitalkostnaden utenom selvkostområdet. Renteutgifter investeringer Brutto renteutgifter Politisk behandling

19 Kalkulatoriske "renteinntekt." Byggelånsrente Netto renteutgifter Avdragsutgifter Brutto avdragsutgifter Kalkulatoriske "avskrivninger" (selvkost sin andel av avdrag) Netto avdragsutgifter I tillegg er det budsjettert med ca 2,7 mill i brutto rente- og avdragsutgifter til lån i tidligere Bjarkøy kommune. Rente- og avdragsinntekter: Det er vanskelig å forutse hvordan fremtidig rentenivå og kommunens likviditet vil bli. Renteinntekten til kommunen vil være avhengig av hvor mye som til en hver tid står på bok, noe som avhenger av mange faktorer; tidspunkt og størrelse for låneopptak, når innbetaling av avgifter fra innbyggerne skjer, når på året investeringer skjer osv. Renteinntekt på bank baserer derfor i all hovedsak på historikk. I tillegg er det planlagt låneopptak allerede i januar og renteutgiftene anses derfor å bli større enn tidligere år. Refusjonen fra Harstad Fjellhall gjelder en avtale fra 2003 hvor Harstad kommune yter et lån på 5,2 millioner til Harstad Fjellhall AS. Fjellhall betaler årlig renter og avdrag på lånet. Rentene inntektsføres i driftsregnskapet og avdragene inntektsføres i investeringsregnskapet Renteinnt. bank/kommunal fakturering Refusjon Harstad Fjellhall (renter) Refusjon Harstad Fjellhall (avdrag) Diverse inntekter og fondsbruk Er budsjettert ut fra historikk, forventninger og tidligere vedtak Internkjøp fra selvkostområdene Feriepenger refusjon sykelønn Rente lån Hålogaland kraft Utbytte Hålogaland kraft Utbytte Hålogaland kraft-politisk behandling Utbytte Hålogaland kraft-tidligere Bjarkøy kommune Ref. moms Harstad kirkelige fellesråd

20 - Beskrivelse - Skatt - Ordinært - Skatt - Andre - Sum - Renteinntekter - Gevinst - Renteutg, - Tap - Avdrag - Netto - Dekning - Bruk - Netto - Til - Sum - Merforbruk VIRKSOMHETSPLAN Økonomiske oversikter De økonomiske oversiktene skal i tillegg til tall for budsjett- og økonomiplanperioden normal også inneholde budsjettall for inneværende budsjettår og siste avlagte regnskap. Pga av kommunesammenslåingen utelates historiske data. Denne måten å fremstille de økonomiske oversiktene har vært praktisert ved tidligere kommunesammenslåinger og er godkjent av fylkesmannen Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet (I hht budsjettforskriftens 6) Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 på inntekt og formue rammetilskudd på eiendom direkte og indirekte skatter frie disponible inntekter og utbytte på finansielle instrumenter provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån finansinntekter-utgifter av tidl års regnskapsm merforbruk av tidl års regnskapsm mindreforbruk avsetninger fordeling drift fordelt drift Mindreforbruk

21 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde (I hht budsjettforskriftens 6) Årsbudsjett 2013 Tjenesteområde (tall i Enheter Netto 1000) Grunnskoleenheter*** Barnehageenheter Tekniske enheter Helse og omsorgsenheter 07, 17 og Øvrige enheter**** og 10, og Sør Troms regionråd (kom.lov 76 27) 0 PPD (kom.lov 27) 77 0 Sum *** Inneholder også barnehagedelen på Grytøy og Sørvik **** Ordfører og politiske styringsorganer, Rådmann, PERS, ØKO, ADM, Regnskap, Kemner, NAV, BUT, Harstad Bibliotek, Harstad Kulturskole og Voksenopplæringen

22 Økonomisk oversikt driftsbudsjett (I hht budsjettforskriftens 12) Beskrivelse Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K)

23 Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet (I hht budsjettforskriftens 6) Beskrivelse Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

24 Økonomisk oversikt investeringsbudsjett (I hht budsjettforskriftens 12) Beskrivelse Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod. Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års overskudd Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R)

25 Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per tjenesteområde (I hht budsjettforskriftens 6) Årsbudsjett 2013 Brutto Til investering i anleggsmidler Tjenesteområde (tall i 1000) Enheter Brutto Grunnskoleenheter Barnehageenheter Tekniske enheter Helse og omsorgsenheter 07, 17 og Øvrige enheter og 10, og Sør Troms regionråd (kom.lov 27) 76 0 PPD (kom.lov 27) 77 0 Sum investering i anleggsmidler

26 Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden (nye tiltak samt tidligere tiltak med endringer i økonomiplanperioden) Forslag til nye tiltak INVESTERINGSTILTAK TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid Inv. Inv. Inv. Inv Barnehage BARN 0482 Økning i antall barnehageplasser ihht tabell servicestrategi BYG 140xxx Barnehage II utvidelse fra 4 til 6 avd BYG 1480 Barnehage II FDV Barnehagerigg - Flytting fra Seljestad til BYG 140xxx Gangsås BYG 140xxx Barnehagerigg Tilskudd flytting fra Harstadpakken BYG 140xxx Barnehage III BYG 1480 Barnehage III FDV Helse og omsorg KJØ 8280 Ombygging Harstad felleskj. Overgang til kokkjøl TILD 0700 Ny stilling sykepleier - Samhandling ØKO 0482 Stilling profil og elektronisk meldingsutvekslingsamhandling TILD 0780 Finansiering av stilling sykepleier og profil/el.meld.utv-samhandling Harstad sykehjem-renovering av kjøkken og BYG 140xxx kontorfløy Hels 1741 Frisklivssentral Fysisk planlegging, kulturminner, natur og miljø, byggesak, rekreasjon i tettsteder ABY 1200 Arealplan 700 Eiendomstaksering Bjarkøy og omtaksering ABY 1200 Harstad Samferdsel og parkering DRU 15xxxx Fortau i St. Olavs gate DRU 15xxxx Refusjon fra Harstadpakken

27 Forslag til nye tiltak INVESTERINGSTILTAK TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid Inv. Inv. Inv. Inv Brann og ulykkesvern BRANN 1302 Nytt utrykningstøy - pålegg fra Arbeidstilsynet BRANN 130xxx Ny rednings- og utstyrsbil Kommunal eiendomsdrift BYG 140xxx Riving av Fagerlia sykehjem BYG 140xxx Harstad barneskole Heis Nærings- og samfunnsutvikling ØKO 14xxxx Harstad teknologipark ØKO 14xxxx Harstad teknologipark - inntekter ØKO 0200 Samfunnssikkerhet og beredskap Fellesutgifter og administrativ styring ØKO 0400 Ny sentrumsplan PERS 0301 Økning i antall lærlinger Tidligere vedtatte tiltak INVESTERINGSTILTAK TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv Barnehage ØKO 0480 ØKO 0480 BYG 1480 Utvidelse av Løvåsen barnehage fra aug 2013 VHP Utfasing barnehagedrift leide lokaler fra aug 2013 VHP Utfasing leie av barnehagelokaler fra aug 2013 VHP BYG Strategiplan - Barnehage I 2.tertial BYG 1480 Strategiplan - Barnehage I - FDV VHP BYG 140xxx Strategiplan - Barnehage II VHP

28 Tidligere vedtatte tiltak INVESTERINGSTILTAK TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv BARN 0480 Statoilplasser - reduksjon inntekt VHP Grunnskoleopplæring og VO SKO 0481 Annen innsparing skole VHP Ballbinge Medkila skole MED-SKO inntekter VHP KAN-SKO Ballbinge Kanebogen skole inntekter VHP BYG Sørvik skole, universell utforming 2.tertial Oppgradering av Skole Linux PERS 0381 programvare VHP Helse og omsorg OMS 0482 Annen innsparing helse og omsorg VHP BYGG Bergsengveien botiltak 2.tertial BYGG 140xxxx Støyskjerm Kanebogen 2.tertial Bergsodden sykehjem - 72 plasser VHP BYG Bergsodden sykehejm 2 etasjer VHP BYG Bergsodden sykehjem - tilskudd 2.tertial Bergsodden sykehjem - FDV BYG 1480 halve bygget VHP BYG 1480 FDV besparelse Sama sykehjem VHP OMS 0482 Bergsodden sykehjem - drift av 39 sykehjemsplasser VHP OMS 0482 Nedlegging av 39 plasser Sama sykehjem VHP Bergsodden sykehjem - inventar BYG og utstyr 2.tertial Helsehuset VHP HELS Helsehuset/lokalmedisinsk senter VHP Helsehuset/lokalmedisinsk HELS 1750 senter, redusert drift (fra 2015) VHP HELS 0482 Økt hjemmetjeneste for 49 brukere (fra 2015) VHP

29 Tidligere vedtatte tiltak INVESTERINGSTILTAK TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv HELS 0482 HELS 0482 HELS 1703 HELS 1700 OMS-SE 8260 OMS-SE 8260 Helsehuset-Drift av 2 avdelinger med 9 plasser hver (fra 2015) VHP Helsehuset-Drift av dagavdeling med 10 plasser (fra 2015) VHP Helsehuset-Økning av legetjenester (fra 2015) VHP Opphør husleie Havnegata (fra 2015) VHP Olavsgården Olavsgården, redusert drift (fra 2015) VHP Økt hjemmetjeneste for 16 brukere VHP Sosialtjenesten og flyktningebosetting Økning fra 60 til 80 bosatte i NAV kostnad VHP NAV 1885 Økning fra 60 til 80 bosatte i 2009-inntekt VHP Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Folkeparken servicebyg DRU inntekter 2.tertial ORD 0100 Vennskapsbysamarbeid VHP BUT 1910 Vennskapsbysamarbeid VHP ØKO 0483 Digitalisering av Harstad kino 1.tertial Fysisk planlegging, kulturminner, natur og miljø, byggesak, rekreasjon i tettsteder ØKO Ren Harstad Havn 2.tertial ØKO Ren Harstad Havn - inntekter 2.tertial Kirke, tros- og livssamfunn Utbyggingstrinn I Harstad nye ØKO gravlund på Kilhus m/forprosjekt VHP Samferdsel og parkering NY DRU-vei Veipakke 2011/ tertial DRU-vei Veipakke 2.tertial

30 Tidligere vedtatte tiltak INVESTERINGSTILTAK TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv Boligutleie og Husbankmidler BYG Formidlingslån VHP BYG Avdrag formidlingslån VHP BYG Mottatte avdrag formidlingslån VHP Fellesutgifter og administrativ styring Overformynderiet til Rådm 0210 Fylkesmannen i 2013 VHP

31 Selvfinansierende områder Forslag til nye investeringstiltak Avskr. Start Avskr Inv nr Tiltaksbetegnelse tid avskr grunnl. 153xxx Stangnesvegen del II xxx Fornying Hans Egedes gt xxx Sørvik-Fauskevåg Byggetr xxx Vika-Årnes Lån B-rente Lån B-rente Lån B-rente Lån B-rente Skaret Langsletta Bergelvdammen - Skogvegen Fornying 570 m Grøtavær Årnes-Stornes Stornes Høydebasseng Saneringtiltak xxx Stangnesvegen del xxx Slamavskiller Stangnes syd xxx Fornying Hans Egedesgt Saneringstiltak Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/vinsj Inv nr Tidligere vedtatte investeringstiltak Tiltaksbetegnelse Avskr. Start Avskr Budsjett tom tid avskr grunnl Lån B-rente Lån B-rente Lån B-rente Lån B-rente 152xxx Sama Kantklippeutstyr traktor xxx Sama: Utskifting av redskapsbærer xxx Sama: Utskifting av spyle/slambil Beredskapsvogn Fornying St. Olavsgt. Sør Sørvik-Fauskevåg Mercurvegen VI Mustaparta Vika Bergselvdammen Grunnvannet

32 Inv nr Tidligere vedtatte investeringstiltak Tiltaksbetegnelse Avskr. Start Avskr Budsjett tom tid avskr grunnl Lån B-rente Lån B-rente Lån B-rente Lån B-rente VA Beredskapsvogn Mercurvegen PS Mercurvegen Fornying St. Olavsgt sør Oppgradering Bergsodden RA Oppgradering Medkila RA Oppgradering ruggevik RA Fauskevåg avløpsledninger Fauskevåg RA Ovl Mustaparta Vika Fauskevåg PS Oppgradering Holtet RA Skogvegen Langsletta Utskift av renovasjonsbil, baklaster n/kran

33 3. DEL II: Kommuneplanens fokusområder Harstad kommune vedtok kommuneplan , Ved egen krefter i august Planen legger et godt grunnlag for utvikling av gode tjenester til innbyggerne og tilrettelegger for en positiv samfunnsutvikling for Harstad. Kommuneplanens fokusområder er: 1. Befolkningsvekst, bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg 2. Aktiv næringspolitikk, med fokus på variert næringspolitikk 3. Miljøbyen Harstad, med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune 4. Fra vugge til grav, med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur Befolkningsvekst og stedsutvikling En rapport fra norsk institutt for by- og regionalforskning (2010) viser at Harstad kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner. Prognoser viser over 45 % økning av innbyggere over 67 år frem mot I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen synker. I løpet av vinteren 2012 kom beslutninger som gir gode utsikter for vekst i næringsliv og folketall. Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Motor for befolkningsveksten i Harstad blir arbeidsplasser innen oljenæringen og underleverandører, samt kampflybasen til Evenes. Målet i kommuneplanen er befolkningsvekst og økt innflytting gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Konkrete tiltak er blant annet en arkitektkonkurranse for sentrum og kommunal støtte til Harstadpakken. Når befolkningsveksten kommer blir det viktig å stimulere til stedlig stedsutvikling og fullføre arbeidet med sentrumsplan i Stedutvikling handler om å skape attraktive og miljøvennlige steder, som grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Kommunen har gjennom kommuneplanens handlingsplan og planstrategien lagt opp til at man skal ta grep om utviklingen av sentrum. Dette skal gjøres gjennom en ny sentrumsplan, hvor målsetningen er å styrke sentrum og gjøre den bærekraftig, attraktiv og fremtidsrettet. Aktiv næringspolitikk Kommunestyret vedtok den 28. mai, ny Næringsplan for Harstad ressursgrupper bestående av representanter fra både privat næringsliv og det offentlige arbeidet frem planen. Denne skal revideres i Miljøbyen Gjennom god stedsutvikling av Harstad sikrer man også en bærekraftlig utvikling av miljøet. Dette er med å skape trivsel og kvalitet for innbyggerne. Kommunens satsning på utbygning av gang- og sykkelveier de kommende årene gir et sikrere Harstad, i tillegg gir det innbyggerne mulighet til å benytte seg av andre fremkomstmidler enn bil. Harstadpakken vil gi et løft for miljømålene i kommuneplanen og kommunen må tilrettelegge best mulig for å realisere alle tiltak i denne. Fra vugge til grav Kommunen skal være med å sikre god livskvalitet for alle med gode levevilkår og likeverdige tjenester. Kommunen har som overordnet målsetning å levere god kvalitet på sine helsetjenester. Dette skal gjøres gjennom å arbeide systematisk for at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre. Det er viktig at kommunen er med å redusere forskjeller mellom helse og levekår. Det er viktig at det fremmes faktorer som gir god helse til befolkning.

34 3.1. Utfordringer for Harstadsamfunnet Konsekvenser oljeetableringer Næring Tilgjengelige arealer Profil på oljebyen leverandør eller adm/leting? Regionalt samarbeid? Samfunn Infrastruktur til næringsarealer Sentrumsutvikling/kjøpesenter Stor befolkningsvekst skaper stort transportbehov Bedre tilrettelagt kollektivtilbud Flyforbindelser Stedsutvikling Aktiviteter Samhold Integrering Velkomst til de nye innbyggerne Kommunetjenester Tilrettelegging Overordnet planlegging Barnehager Skoletilbud Tilgjengelig boligareal, behandling av areal- og byggsaker Ressurser og kompetanse til å møte utfordringene innen planlegging, drift- og utvikling, bygg- og eiendom Kommunal økonomi Konsekvensvurderinger Prognoser viser økt antall eldre over hele landet og at Harstad blir relativt hardere rammet enn andre sammenlignbare kommuner, da de i alderen flyttet ut. Fremover er det grunn til å tro at dette bildet vil endre seg, da hovedtyngden av de nye arbeidstakerne som vil komme som resultat av veksten innen oljenæringen vil være i den alderskategorien. Disse vil være svært interessert i attraktive boliger, gode barnehager og skoler. Et fint og hyggelig sted, med mulighet for et sosialt og aktivt liv. Kommunesammenslåingen Harstad - Bjarkøy Harstad kommune og Bjarkøy kommune slår seg sammen til nye Harstad kommune med kommunenr fra Kommunesammenslåingen vil få innvirkning på virksomheten i nye Harstad kommune i Hovedutfordringen ligger i å etablere ett felles administrativt system, med felles rutiner innen de respektive enheter/fagfelt. Bjarkøyforbindelsen har en underdekning på 1,82 mill kr i driftsåret Denne reduseres noe i Fellesnemnda har vedtatt at dagens tjenesteproduksjon i tidligere Bjarkøy kommune skal tilpasses Harstads normer for ressurstildeling. Helse- og omsorgstjenesten i øysamfunnet nord i Harstad organiseres med 33

35 enhetsledelse på Bjarkøy f.o.m Hovedutfordringen for denne tjenesten anses å bli koordineringen mot Helsehuset og Koordinerende enhet, samt tilpassing til Harstads system for innsatsstyrt finansiering. Oppvekst og kultur synes å få likelydende utfordringer med tilpassingen til Harstads system for virksomhetsstyring og finansiering. Implementeringen/harmoniseringen av IKT- tiltak opererer med en meget stram fremdrifts- og milepælsplan, med sterke innbyrdes avhengigheter. Det må påregnes betydelig arbeid innenfor dette fagfeltet i virksomhetsåret På administrasjonssiden vil innføring av fullelektronisk arkiv representere et paradigmeskifte i arkivarbeidet til Harstad kommune. I tillegg til en oppgradering av sak og arkivsystemet ephorte vil dette være en forandring som vil påvirke og effektivisere hele organisasjonen betydelig. Leders og saksbehandlerens hverdag vil forenkles. For innbyggerne i Harstad kommune vil det gi større muligheter for digital kommunikasjon og selvbetjening. Innenfor tekniske tjenester synes tilkobling av VA, gatebelysning og tildeling av adresseparseller å bli mest utfordrende i året som kommer. Brann og redningstjenesten omformes for å møte fremtidige utfordringer, herunder etableres det vakttjeneste i samarbeid med Drifts- og utbygging samt Bygg- og eiendomstjenesten. Planverk må revideres i 2012 og øves i Det mest sentrale innen regnskaps- og kemnertjenestene blir omleggingen/overgangen til ett system. Ivaretakelse av nye enheter og nytt personell er identifisert som en generell utfordring i hele prosessen. 34

36 4. DEL III: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hvorfor servicestrategi? Kommunal service har de senere årene fått økt oppmerksomhet og er viktig for Harstad kommunes attraktivitet som organisasjon og samfunn. Vi vil derfor i virksomhetsplanen vise hvilke mål og prioriteringer kommunen har. Servicestrategien skal blant annet vise hvilke krav som stilles til kommunens enheter og tjenester, dvs hva som er kommunens politikk på de ulike områder. Strategien skal også si noe om hvilke virkemidler og tiltak kommunen vil bruke for å oppnå disse målene. Servicestrategien skal gjøres offentlig kjent og være tilgjengelig for alle innbyggerne i kommunen. Det er ønskelig å få til en størst mulig felles forståelse mellom kommunen og innbyggerne om det som er realistisk å oppnå ut fra kommunens forutsetninger. Servicestrategien kobles til det ordinære planarbeidet i kommunen og inngår som en del av virksomhetsplanen. Strategidokumentet har et tidsperspektiv på 4 år og viser ambisjon om utvikling fra år til år på sentrale områder. Planen rulleres hvert år under virksomhetsplanbehandlingen og vedtas av kommunestyret. Resultatmål på enhetsnivå og tjenestenivå: Kapittel 4.5 beskriver resultatmål og rammebetingelsene til alle de kommunale enhetene. Kapittel 4.6 beskriver resultatmål og rammebetingelser for den enkelte tjeneste. Opplisting av alle vedtatte tjenestebeskrivelser ligger i vedlegg I Hovedstyringssystem for kommunen Totalkvalitet vektlegger at organisasjoner må være dyktig både på virkemiddelsiden og resultatsiden og det må handle om noe mer enn økonomi, for å være vellykket over tid. Harstad kommune benytter derfor balansert målstyring (BMS) som styringskonsept. De viktigste dokumentene i styringssystemet er Virksomhetsplan og Driftsplanene. Den 4-årige virksomhetsplanen for kommunens virksomhet er oppbygd etter prinsippene fra balansert målstyring. Dokumentet ivaretar de formelle kravene til både økonomiplan og årsbudsjett. Ettårs driftsplaner for den enkelte tjeneste- og støtteenhet. Disse er en nedbryting og operasjonalisering av rammene og føringen fra den politisk vedtatte 4-årsplanen, og utarbeides av den enkelte leder sammen med brukere og medarbeidere. Driftsplanen består av presentasjon av virksomheten, felles gjennomgående og evt. unike resultatmål samt handlingsplan. Planstrategi Kommuneplan Andre overordna styringsdokumenter Årsrapport opp mot 4-årig balansert virksomhetsplan Læring Plan 4-årig balansert virksomhetsplan på kommunenivå Gj. føring Årlige balanserte Driftsplaner Spørreundersøkelser Kontroll Tertialrapporter Øk. rapportering pr enhet pr. mnd. 35

37 Enhetenes driftsplan behandles og godkjennes av rådmannen. Balansert målstyring rettes inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra KOSTRA. I målekartet finnes både objektive og subjektive kvalitetsindikatorer, sistnevnte krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser. Sammenligningsmuligheter og kontinuitet sikres på denne måten. Beskrivelsen nedenfor viser det valgte balanserte styringsbildet for Harstad kommune. Kommunestyret har vedtatt at kommunens styring og resultatrapportering skal rette seg inn i forhold til de 4 ovennevnte fokusområder. Styringssystemet og målekartet forutsetter bruker- og Visjon: Harstad attraktiv hele livet Hovedmål: o Kvalitet i nærmiljøet o Langsiktighet og renhet o infrastrukturutvikling 4 fokusområder Samfunn Tjeneste/ brukere Org./ personell Økonomi Resultatmål (Hva skal oppnås?) Kritiske suksessfaktorer: (Hva må vi lykkes med?) Res./måleindikatorer: (Hva skal konkret måles? Indikatorkrav) medarbeiderundersøkelser for å få tilbakemelding på kvalitetsindikatorer. Når det gjelder bruker og medarbeider undersøkelser gjennomføres de ihht egen plan. Brukerundersøkelser gjennomføres i prinsippet annet hvert år. PLANLAGTE SPØRREUNDERSØKELSER Undersøkelse Aktivitetssenter E 2. Areal og byggesak B 3. Avlasting barn E 4. Barnehager foresatte B 5. Barnevern-barn B 6. Barnevern-foresatte B 7. Befolkning/Innbygger B 8. Bibliotek E 9. Bygg- og eiend.- utleieboliger E 10. Flyktning(egne undersøkelser i NAV etter 2005) 11. Fritidsklubber B 12. Helsestasjon B 36

38 Undersøkelse Hjemmetjeneste brukere B 14. Idrettsanlegg(ikke i bruk etter 2005) 15. Kino(ikke gjennomført etter 2004) 16. Kulturskolen E 17. Lag og foreninger(ikke i bruk etter 2006) 18. Medarbeiderundersøkelse B B 19. Næringsliv E 20. Psykiatri(Psykisk helsevern) B 21. Rådmann-/ledelses-/ støtteundersøkelse E 22. Skoler- foresatte S 23. Skoler-elever(obligatorisk) S S S S 24. Sosialkontor(egne undersøkelser i NAV etter 2005?) 25. Sykehjem-beboere som ikke er demente B 26. Sykehjem-pårørende til beboere B 27. Voksenopplæringen E 28. Demente i hjemmetjenesten B 29. Brukerrepresentanterdemente i hjemmetjenesten B 30. SFO B 31. Utviklingshemmede-brukere B 32. Utviklingshemmedebrukerrepresentanter B 33. Ergo-/fysioterapi B 34. Vann og avløp B E Egenprodusert undersøkelse B Bedrekommune.no(Kommunenes sentralforbund) S Skoleporten(Utdanningsdirektoratet) (-) Planlagt-ikke gjennomført/for lav svarprosent 37

39 4.2. Kommunens planstrategi Harstad kommune har nylig vedtatt kommunal planstrategi. Kunnskapsgrunnlaget definerer status og utfordringer for Harstad, og derav hvilke planbehov som bør prioriteres den neste 4 årsperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Det er to store utfordringer: 1: Befolkningsstruktur 2: Kommunal økonomi Harstad står overfor store utfordringer i forhold til befolkningsutviklingen. Vi blir stadig flere eldre og færre yngre innbyggere. Fortsetter denne trenden vil kommunen få en befolkning hvor færre deltar i aktivt arbeid, samtidig som vi får flere som trenger omsorg og pleie. Som følge av dette vil kommunens økonomi også bli strammere og det blir vanskeligere å opprettholde nivået på tjenestetilbudet. Den andre store utfordringen er kommuneøkonomien. Kommunens drift må omstilles for å redusere driftsnivået og for å få rom for de tiltak som er lagt inn i virksomhetsplanen. Fremtiden vil preges av konkurranse mellom byer og regioner. De attraktive byene blir de konkurransedyktige byene. De beste byene får den beste kompetansen. Kompetansen er grunnlaget for nye næringer og vekst i arbeidsplasser. Vekst kan ikke vedtas, men en kommune kan sammen med næringslivet og innbyggerne gjøre mye for å tilrettelegge og stimulere til vekst. Forskning viser at samfunns- og byutvikling er det som ved siden av arbeidsplasser og næringsutvikling bidrar til innflytting og bolyst. En annen viktig forutsetning er at kommunen har tilstrekkelig antall barnehageplasser. Hvordan kutte kommunale kostnader og samtidig møte hovedutfordringen i befolkningsstruktur? Nøkkelen til å lykkes er samfunnsutvikling, byutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling, barnehage og bedre kommunikasjon mot fylke, stat og nabokommuner. Kommunens anstrengte økonomi gir føringer for hvilke planbehov kommunen vil kunne realisere de neste 4 årene. Planarbeidet neste 4 år bør møte fremtidige utfordringer for å legge til rette for vekst. Gjeldende kommuneplan har pekt på viktige tiltak når det gjelder fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Stedsutvikling i sentrum med forbedring av vegtrase, parkering og grønt areal, er tiltak i Veipakke Harstad. Gang- og sykkelstier har en stor og sentral plass i veipakken, og innfrir kommuneplanens mål om økt aktivitet og fokus på trygge lokalsamfunn. Utviklingen av kollektivtrafikk er også et område som både kommune og fylkeskommune mener er viktig å finne gode løsninger på, men finansiering mangler. Det var avsatt 140 mill til kollektivtiltak i Harstadpakken. Veipakke Harstad bidrar til at planlagte næringsområder og næringsprosjekter kan realiseres. Dette ved at innsigelser og rekkefølgebestemmelser som tidligere hindret realisering nå innfris. Utvidelse av Kanebogen senter, Stangnesbasen (Harstad Teknologipark) og eventuelt utvidet næringsvirksomhet på Sjøkanten krever veiutbedringer som ligger i Harstadpakken. Utfordringen med Mercurveien som fareområde med tankbiler gjennom boligfelt, løses i veipakken. Den mye omtalte tunellen gjør Langmoan mer attraktivt som næringsområde og gir Tine meieri bedre transportvilkår. Flere arbeidsplasser i tilknytting til satsingen på Harstadpakken gir ringvirkning av selve byggingen av infrastrukturen i Harstadpakken. Dette er bare noen få eksempler på næringsetableringer og tilrettelegginger som gir store tilskudd til samfunnsregnskapet. Bjarkøy kommune innlemmes i alt planarbeid som starter opp i perioden pga kommunesammenslåingen i Det vil bli vurdert om det er behov for å revidere/vedta en ny planstrategi for nye Harstad kommune. Rådmannen prioriterer å innarbeide plankostnader i VHP til utarbeidelse av ny sentrumsplan med kr i 2013 og 2014 samt kr ,- i 2013 til utarbeidelse av ny arealdel av kommuneplanen. 38

40 Plangruppe og tema Sist Ansvarlig Finansiering vedtatt Begrunnelse/ merknader Overordnede planer Kommuneplanens arealdel ABY x VHP Lovbestemt PBL. Delvis rullering. Kommuneplanens samfunnsdel 2009 ØKO x VHP Lovbestemt PBL Virksomhetsplan/ økonomiplan/ budsjett Årlig ØKO x x x x VHP Lovbestemt gjennom kommuneloven Beredskapsplan RM x x x x Rådmannen Iht lover, forskrifter og retningslinjer gitt av DSB og Helse og sosialdirektoratet, Sivilbeskyttelsesloven 14 Temaplaner/kommunedelplaner som oppdateres jevnlig Næringsplan 2009 ØKO x VHP/evt eksterne Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplanen. Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2006 ØKO x VHP Vilkår for å søke om tilskudd gjennom spillemidler, jf lov om spillemidler av 1992 med forskrifter og om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (2008) Anleggsplan idrett, handlingsprogram Årlig DRU x x x x Jf begrunnelse over Kommunedelplan for sentrum Ny ØKO/ABY x VHP/ evt eksterne Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplan Kulturplan /strategi NY ØKO VHP Behov for en egen kulturplan med ett bredere utgangspunkt enn i næringsplanen. Utsatt pga kommuneøkonomien. Handlingsplan for universell utforming Ny DRU x VHP Tiltak handlingsprogram i kommuneplanen. Planarbeid ferdigstilles Oppvekst/ kompetanse Kulturelle skolesekken, Årlig ØKO x x x x VHP Vilkår for deltakelse og midler handlingsprogram Plan for etter og videre- utdanning i skolesektoren Ny ØKO x x x x Statlig Vilkår for å motta statlig stønad til formålet. Oppvekstplan 2010 ØKO/KUS x Teknisk/ infrastruktur Havneplan HH kf x HH KF Kommunal prioritering Plan for helhetlig gjennomgang av fremtidens tomtebehov for offentlige institusjoner Helse/ sosial Plan for helsemessig- og sosial beredskap NY BYG x VHP I handlingsplanen til kommuneplanen. Årlig Øko/ Helsehuset x x x x VHP Lovpålagt etter lov om helsemessig og sosialberedskap. Smittevernplan 2001 Helsehuset VHP Lovbestemt etter lov om vern om smittesomme sykdommer Kommunedelplan for Helse- og omsorg 2011 ØKO x VHP Kommunal prioritering og kommunehelsetjenesteloven. Bolig- og institusjonsplan Ny BYG x VHP Kommunal prioritering Plan for folkehelse og ØKO/ Folkehelsearbeid og helsefremmende arbeid Ny Helsehuset x VHP kommunehelseloven Rusmiddelpolitisk plan 2008 Helsehuset x Opptrappingsplan for rusfeltet 1 Det er etter lov om PBL obligatorisk for kommunen se over og vurdere kommuneplanens arealdel og vurdere endringer i styringsdokumentene minst en gang hvert fjerde år når nytt kommunestyre skal ta stilling til den kommunale planstrategien senest ett år etter konstitueringen. 2 Beredskapsplan revideres hvert år. 3 Gjennomføres i løpet av planperioden 39

41 4.3. Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Felles målekart utrykker resultatmål (hva skal oppnås), suksessfaktorer (hva må vi lykkes med) og indikatorer (hva skal vi måle og hva er ønsket resultat) for hva alle kommunens enheter skal produsere i virksomhetsplanperioden innenfor de 4 hovedfokusområder. Målekartet skal realiseres med de økonomiske rammer som er fastsatt for den enkelte enhet i planperioden. I tillegg har den enkelte tjeneste egne resultatmål. Resultatmål Kritisk suksess-faktor/strategier Ind. Nr. SAMFUNN Godt samarbeid med innbyggerne, nærmiljøet, og 3. sektor (lag og foreninger). Bærekraftig utvikling Tilrettelegging for samhandling Arenaer for samhandling Fokus på omdømme Fokus på å oppnå bærekraftig kommunal drift, herunder; - bli miljøfyrtårnsertifisert - sparing av energi - kildesortering/gjenvinning - begrense papirforbruk - begrense restavfall - begrense klimagassutslipp AL S1.1 Resultat- /måleindikator Innbyggernes syn på kommunen. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Måles hver 4. år Resultat : 4, : 3,7 Tryggere lokalsamfunn Fokus på sikkerhet og forebygging AL S3.1 AL S3.2 Antall skademeldinger for brukere(der dette er aktuelt) Ønsket resultat er reduksjon hvert år Brukernes opplevelse av trygghet: 2005: : : : : : : : Psykisk utviklingshemmede brukere: 3,4(skala 1-4) Brukerrepresentanter for psykisk utviklingshemmede: 3,4(skala 1-4) 2010: SFO(skala 1-6) 4,9 2011: Ikke målt 40

42 Resultatmål Kritisk suksess-faktor/strategier Ind. Nr. PERSONAL/ORGANISASJON Godt arbeidsmiljø Relevant kompetanse i personalet God ledelse Utarbeide og iverksette tiltak for å øke frisknærvær. God tilrettelegging for eldre arbeidstakere. Tilrettelegging for inkluderende rekruttering. HMS-system som fungerer. God kommunikasjon Gjennomføring av medarbeidersamtaler Større stillingsandeler for ansatte som ønsker det Gjennomføring av arbeidsmiljørettede arrangement(det er ikke lagt inn økte ressurser i VHP til dette formålet) Etablere en lærende organisasjon med myndigjorte medarbeidere som har fokus på læring og evaluering i hverdagen Alle ansatte skal innen utløpet av 2012 ha vært gjennom kompetansetiltak basert på verdi, verdsettende og empatisk kollegaskap. Ledelse med fokus på verdsetting, myndiggjøring, empati og gode relasjoner som plattform for etablering av en lærende organisasjon. Alle ledere og politikere skal ha gjennomført opplæringstiltak basert på dette. Tilrettelegge for at kommunens ledelse skal få handlingsrom og rammevilkår for slik ledelse Fokus på etiske grunnregler og praktisering AL O1.1 AL O1.2 AL O1.3 AL O1.4 AL O1.5 AL O2.1 AL O2.2 AL O2.3 AL O3.1 AL O3.2 Resultat- /måleindikator Sykefravær Indikatorkrav: Reduksjon hvert år Frisknærvær Indikatorkrav: Økning hvert år Medarbeidertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Stillingsstørrelse Indikatorkrav: Mindre enn 10 % av de fast ansatte med deltidsstilling skal være misfornøyd Antall skademeldinger for ansatte Ønsket resultat er reduksjon hvert år Andel faglært personale i hht bemanningsplan Indikatorkrav: 100% Turnover Indikatorkrav: mindre enn 10% Opplevd egenkompetanse Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 3 Medarbeidertilfredshet (nærmeste leder) Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Enhetsledertilfredshet (rådmannsfunksjonen) Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Resultat : 90,6% 2006: 89,5% 2007: 90,3% 2008: 88,8% 2009: 89,3% 2010: 90,2% 2011: 89,4% 2005: 4,6 2006: 4,7 2007: 4,6 2009: 4,3 2011: Ikke målt 2006: 28,4 % 2009: 22,6 % 2011: Ikke målt 2005: : : : : : : 368 Se kommentarer under aktuelle tjenester 2009: 2% 2010: 5,7% 2011: 5,3% 2005: 4,8 2006: 4,8 2007: 4,8 2009: 4,8 2011: Ikke målt 2005: 4,3 2006: 4,5 2007: 4,4 2009: 4,4 2011: Ikke målt 2005: 5,1 2006: 4,3 2007: 5,0 2009: 5,0 2011: 4,8 41

43 Resultatmål Kritisk suksess-faktor/strategier Ind. Nr. Redusere risiko Systematisk kartlegge risiko for hendelser man vil unngå ved gjennomgang av: - kvalitetssystem - internkontrollsystemer for HMS og informasjonssikkerhet - fagområder med krav om internkontroll (ledelsesgjennomgang) Styrket egenkontroll AL O4.1 Resultat- /måleindikator Gjennomført internkontroll i enheten Indikatorkrav: Alle enheter skal gjennomføre kontrollen Resultat : 25 enheter har gjennomført 2011: 10 enheter har gjennomført God organisering Org. struktur som er tilpasset aktivitet, krav til kvalitet og brukere. Struktur som ivaretar behovet for ledelse, omsorg og utvikling. Struktur som er tydelig på ansvar, roller og myndighet, samt evne til utvikling og fornying. Medarbeidere som kjenner organisasjon og egen rolle. Forbedre og utvikle arbeidsprosesser innen alle tjenesteområder ved bruk av læringslean. Fokus på samhandling mellom ansatte, grupper og enheter, og bruk av bedriftsintern leankompetanse. O5.1 Andel stillingsbeskrivelser for alle funksjoner og kategorier. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 2010: 75% 2011: 100% O5.2 Opplevd samsvar mellom oppgaver og ressurser. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 2010: : 5 O : 60% 2011: 70% 2009: 4,2 2011: Ikke målt TJENESTE/BRUKERE Fornøyde brukere ØKONOMI God saksbehandling Godt begrunnede vedtak Gode muligheter for brukermedvirkning. Avklart kvalitet og omfang på kommunale tjenester ved hjelp av oppdaterte tjenestebeskrivelser med serviceerklæring AL T.1.1 AL T.1.2 Antall klager avvikssystem Indikatorkrav: Reduksjon Antall klager forvaltningsvedtak Indikatorkrav: Reduksjon 2006: : : : : : : : : : : 397 God økonomistyring og budsjettdisiplin Gode regnskapsrutiner med fortløpende: - bilagsbehandling i alle enheter - skanning av fakturaer AL Ø1.1 Regnskap = budsjett Se eget avsnitt i årsrapporten 42

44 Organisasjon/personell Antall årsverk pr. enhet Tabellen viser antall årsverk pr og , samt endring fra 2012 til Årsverkene er før kostnadsreduserende tiltak og nye tiltak. Stillingene på Bjarkøy i 2012 er et uttrekk av stillingene som nå er på Bjarkøy. Tjeneste-og støtteenheter Endring Merknader Barnehager Harstadåsen barnehage 32,2 31,5-0,6 Byggeklossen barnehage 33,5 33,0-0,5 Fargeklatten barnehager 22,3 23,9 1,7 Flere vedtak om ekstra ressurser Heggen barnehager 40,5 40,0-0,5 Gangsåstoppen barnehager 27,8 29,5 1,7 Ny avd. Hinnstein barnehager 32,7 32,9 0,2 Bergsåsen barnehager 24,0 23,0-1,0 Bjarkøy ,5 0,0-4,5 Skoler Gausvik skole 12,1 0,0-12,1 Nedlagt Medkila skole 28,7 27,5-1,2 Sørvik skole 32,9 34,0 1,1 Kila skole 62,0 60,0-2,0 Kanebogen skole 39,9 39,0-0,9 Seljestad barneskole 38,6 41,0 2,4 Seljestad ungdomsskole 40,6 36,3-4,3 Harstad skole 78,3 52,8-25,5 Nedlagt ungdomstrinn Hagebyen skole 41,8 36,4-5,4 Bergseng skole 29,1 41,5 12,4 Økt elevtall pga strukturendring Ervik skole 14,2 0,0-14,2 Nedlagt Grytøy oppvekstsenter 20,4 19,6-0,8 Stangnes ,5 22,2 10,7 Økt fra 1 årstrinn til 3 årstrinn, tilført Newtonrommet og ALA Bjarkøy oppvekstsenter 0,0 19,8 19,8 Ny 2013 Bjarkøy ,4 0,0-15,4 Helse og omsorg Koordinerende enhet 9,8 9,8 0,1 Helsehuset 115,7 112,9-2,8 Nedtrekk 3% Omsorg Stangnes 115,9 102,8-13,1 Klubbholmen og hjemmetjenesten redusert med 8,8 stillinger. Omsorg Sør 156,6 148,8-7,8 Knorrebakken redusert med 5 stillinger Omsorg Sentrum 174,0 142,0-32,0 Avdeling i Elveveien overført til Nord, 10,6 stillinger. Felleskjøkken redusert med 5,2 stillinger (budsjett overført til driftsutgifter), Olavsgården redusert med 8 stillinger, Slottet redusert med 7 stillinger Omsorg Nord 158,9 157,7-1,2 Grytøy overført til Omsorg øysamfunn, redusert 6,7 stillinger; overført avdeling fra Sentrum, økt med 6 stillinger. Omsorg øysamfunn 0,0 30,7 30,7 Ny 2013 Bjarkøy ,6 0,0-27,6 Tekniske enheter Areal- og byggesak 24,3 24,3 0,0 Brann- og beredskapstj. 30,1 30,9 0,8 Bygg- og eiendom 73,0 79,0 6,0 Ansatt fra Bjarkøy kommune Drift- og utbygging 66,5 66,1-0,4 Nedtrekk 3% Bjarkøy ,9 0,0-9,9 Øvrige enheter Rådmannen 6,0 7,0 1,0 Økt 1 st. koordinator/rådgiver kommunesammenslåingen Personal- og organisasjon 26,9 27,6 0,7 43

45 Tjeneste-og støtteenheter Endring Merknader Økonomi- og utvikling 24,8 22,0-2,8 Redusert kulturrådgiverstilling samt stillinger spes.ped barnehage Administrasjonsenheten 15,5 15,0-0,5 Regnskapsenheten 12,5 15,7 3,2 Bjarkøystillinger samt fakturering fra kemner Kemnerenheten 14,6 13,4-1,2 Stilling overført fra Bjarkøy samt fakturering til regnskap Nav 26,7 25,3-1,4 Nedtrekk 3% Barne- og ungdomstjenesten 41,8 33,9-7,9 Radio Harstad og fritidsklubbene er overført til Harstad kulturskole Harstad bibliotek 7,8 8,1 0,4 Harstad kulturskole 10,5 19,2 8,6 Radio Harstad og fritidsklubbene er overført til Harstad kulturskole, samt stilling som kulturrådgiver overført fra ØKO Voksenoppl. og spes.ped. senter 23,0 23,0 0,0 Bjarkøy ,8 0,0-3,8 Sum 1 858, ,1-99,7 Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader Skole 446,8 408,7-38,1 Endret skolestruktur Barnehage 240,7 237,7-3,0 Reduksjon i spes. ped. stillinger ihht innsparingskrav og økt antall barnehageplasser høsten 2012 Helse og omsorg 758,4 704,7-53,6 Gjennomført innsparingskrav omsorg, redusert omfang vedtak. Reduksjon av tjenesteproduksjon. Tekniske enheter 203,8 200,3-3,6 Gjennomført innsparingskrav Øvrige enheter 209,1 207,7-1,4 Gjennomført innsparingskrav SUM 1 858, ,1-99,7 Organisering av ny tjenestepensjonsordning for Harstad kommune Nye Harstad kommune skal etablere ny administrasjonsløsning av den kommunale tjenestepensjonsordningen «fellesordningen» fra Fellesordningen omfatter alle ansatte (med unntak av sykepleiere og lærere) i den nye sammenslåtte kommunen. Pensjonsrettighetene til de ansatte blir ikke påvirket av valgt administrasjonsløsning. Rådmannen har i den sammenheng fått utredet om Harstad bør etablere egen kommunal pensjonskasse eller legge pensjonsforsikringen ut på anbud, og inngå avtale med livsforsikringsselskap. Fellesnemda behandlet i sak 11/1652 saken og fattet vedtak om etablering av egen pensjonskasse for Harstad kommune fra I senere Fellesnemdsaker er vedtekter for pensjonskassen vedtatt og styrerepresentanter oppnevnt. Resultatmål for Personal og organisasjonsenheten (HRM) Harstad kommune Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat 2011 ORGANISASJON-/PERSONELL Operativt Videreutvikle lederutviklingsprogram basis/grunnkurs for ledere med personalansvar. Harstad- en lærende kommune PERS O.1.1. Gjennomføre grunn/basiskurs/repitisjon Indikatorkrav: Gjennomføres i hht plan Gjennomført 100 % i hht plan 44

46 Resultatmål God organisering Kritisk suksessfaktor/strategier Forbedre og utvikle arbeidsprosesser innen alle tjenesteområder ved bruk av læringslean. Fokus på samhandling mellom ansatte, grupper og enheter, og bruk av bedriftsintern leankompetanse. Ind. nr. PERS O.1.2 Resultat-/måleindikator Resultat 2011 Indikator/krav: Dokumentert effekt og forbedring i 80% av leanprosessene. Antall prosesser: 2012: :5 Personal og organisasjonsenheten Personal- og organisasjonsenheten skal bidra til utarbeidelse av strategi, vise evne til utvikling og gjennomføring, samt kunne gi direkte støtte og ivareta følgende områder: Organisasjonsutvikling Strategisk personalledelse Personalforvaltning Personaladministrasjon HMS Rekruttering og tilsetting Lærlinger Vikarformidling Arbeidslaget IKT Enheten skal levere tjenester og støtte innen hele HRM feltet (Human Resourse Management) som ikke må begrenses av begrepene personaladministrasjon og personalforvaltning, men i større grad enn tidligere ha fokusere på HRU, dvs utviklingsdelen i begrepet. HR-utvikling omfatter: Strategiarbeid Organisasjonsutvikling Leder-/ledelsesutvikling Overordnet HMS og IA-arbeid Kompetanseutvikling/planer Administrasjon og forvaltning Innen dette området ser vi at gode personalstøttesystemer er på plass og at mange ledere behersker modulene godt. Likevel er det fortsatt behov for ledertilpasset støtte til oppgaver som en arbeider med sjelden eller som krever kompetanse som vi ikke tillegger lederne å ha kunnskap om. Vi vil arbeide videre med forbedring av retningslinjer og bestemmelser, og spesielt se på forenkling der hvor kanskje unødig forvaltningsrutiner hindrer mer effektiv drift og bruk av nye IKT- verktøy. For å utvide etterspurt behovet for støtte, ser vi på utvikling og endring av arbeidsprosesser innen enheten og et eksempel her er å ta bort manuell punching av ca 5000 endringer i fleksitidssystemet og erstatte det med en selvadministrert løsning. Vi ønsker å forsterke både personalservice og rådgiverdelen for å øke andel ledertid hos våre ledere ved å utvikle egne prosesser. HR - utvikling Organisasjonsutvikling i en virksomhet bør være en kontinuerlig prosess hvor utviklingen er summen av de små forbedringer som fremkommer gjennom bla god dialog med medarbeidere, brukere og den faglig- og teknologiske utvikling. Vi ser at det stilles spørsmål vedrørende evne til størst mulig verdiskapning i offentlige virksomheter og Harstad kommunes økonomiske utfordringer tilsier, at dette fokus vil være viktig også for vår virksomhet. Hovedfokus Etter vellykket oppstart i 2012 med opplæring av 20 leanveiledere og tilsetting av leankoordinator i 45

47 50 % stilling, vil forbedring og utvikling basert på den kompetanse som finnes hos våre ansatte, være hovedfokus innen HRU i Dette stiller krav til hver og en av oss i arbeidet med utvikling og optimalisering av våre ulike tjenesteområder. Vi snakker ikke her om å jobbe raskere, men smartere, utnytte den enkeltes kompetanse og organisere virksomheten på best mulig måte. Dette krever også at våre ledere har opplæring og blir gitt støtte, slik at handlingsplaner blir omsatt og implementert iht de forbedringsprosesser som gjennomføres. Dette fordrer betydelig kompetanse blant HR medarbeidere og det er ikke lenger tilstrekkelig å ha solid kompetanse som sikrer rekruttering, regulerer avgang, utformer lønnssystemer og skjøtte arbeidsmiljøsaker. Vi må i tillegg skaffe oss kunnskap om foretakets mål og de virkemidler som kan anvendes for å fremme disse. Det fordres i tillegg at vi ser sammenhenger mellom eget arbeid og de overordnede målene. Det vil derfor være viktig at vi evner å koble kommunens organisasjonsutvikling med kommunens strategi. Vi ser også en utvikling som vil kreve en endret tilnærming til begrepet ledelse, KS sier følgende: En av de viktigste lederutfordringene framover er kommunesektorens evne til å rekruttere, beholde og utvikle kompetente medarbeidere. Å lede kompetente og selvstendige medarbeidere forutsetter at lederskapet beveger seg fra å lede i kraft av posisjon til å lede ved hjelp av relasjonsbygging, delegering og med- ledelse. Vi møter denne utfordringen med fokus på bla medarbeiderutvikling gjennom kompetansekartlegging, obligatoriske utvikling/medarbeidersamtaler og ledersamlinger med fokus på å koble verdsettende lederskap inn i forbedrings og utviklingsprosesser. Rekruttering og tilsetting Kommunen skal oppfattes som en profesjonell tilsetter og har tatt i bruk en nytt og bedre verktøy. Første møte med kommunen som mulig arbeidsgiver skal oppleves positivt og det skal være enkelt for både søker og tilsetter. All kommunikasjon skal være elektronisk og sporbar. Denne tjenesten ivaretas av personalservice med fokus på veiledning, lederstøtte og opplæring. Vikarformidling Vikarformidlingstjenesten er et satsingsområde hvor det benyttes SMS-varsling og mulighet for selv å melde interesse for vakter som publiseres via web. Dette er et ledd i å utvide vikarformidlingstjenesten til større deler av kommunen i samarbeid med ledere som har ansvar for ressursstyring. HMS Harstad kommunes målsetting er at alle skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø, herunder kommer: Forebygge skader og ulykker Arbeide for et helsefremmende arbeidsmiljø Arbeide for å minimalisere utslipp og skader på det ytre miljø Forebygge brann og materielle skader Et gjennomgående resultatmål er å øke frisknærværet ved å satse på gode verktøy og langsiktig engasjement. Herunder nevnes: Lederopplæring på alle nivå (kunnskap og tid) Læringslean som et vesentlig verktøy også for å forbedre HMS i praksis og opplevd uballanse. Risikovurdering med handlingsplan for bevisstgjøring, opplæring og forventningsavklaring. Gjelder både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Fokus både internt og mot brukere og deres opplevelse av tjenesten. Kraftsamling av prosesser i avgrensa områder for å nå mål om mest mulig helsefremmende arbeidsmiljø og høyest mulig frisknærvær. Prioritert område er barnehager med start høst Kontinuerlig oppfølging, vedlikehold og utvikling av kommunens internkontrollsystem HMS. 46

48 Fokus på brukervennlighet, revidering av systemet og opplæring av ledere og ansatte. Videreføre deltagelse i Virksomhetsteamet med deltagelse i arbeidsmøter 6-7 ganger i året. Teamet består av Harstad kommune, IA-rådgivere, saksbehandlere fra NAV lokalt. Fokus er arbeidet med kommunens frisknærvær der tiltak og ressurser diskuteres og prioriteres. I tillegg oppdateres partene hverandre på endringer og nyheter som har betydning for arbeidet med frisknærværet. Mål: God praktisk funksjon til daglig bruk. IKT IKT- løsningen med alle systemene er virksomhetskritisk for Harstad kommune med hensyn til effektivitet og en god arbeidsflyt i de forskjellige leddene. IKT vil understøtte målene i virksomhetsplanen på best mulig måte. I virksomhetsplanperioden(2013) vil følgende prosjekt bli gjennomført: Evaluering av dataløsning for skolene. Skolelinux vil bli vurdert som system og alternative løsninger vil bli vurdert. Ny løsning for mobil profil vil bli gjennomgått. Bruk av nettbrett som mobile enheter skal blant annet vurderes. Brukerstøtte skal evalueres med hensyn til metoder og organisering i forhold til bemanning. Bruk av lærlinger vil bli vurdert i forhold til brukerstøtte. Ikt arbeider løpende for å optimalisere bruk av programvare og systemer for at organisasjonen skal fungere på best mulig måte. Arbeidslaget Arbeidslaget har til hensikt å tilby ungdom et alternativ dersom de dropper ut av skolen eller av andre grunner har en passiv hverdag. Det tilbys sosialt fellesskap gjennom forpliktende deltakelse og respekt for hverandre. Det gis opplæring og veiledning, samt aktiv deltakelse i produksjon der kundegruppa er innbyggerne i Harstad kommune. Gjennom deltakelse skal den enkelte få hjelp til å avklare sine yrkesplaner, få oppleve at de mestrer de ulike oppgaver som inngår, samt avklare eget utdanningsbehov. Kvalitet Resultatmål Ind. nr. Kritisk suksessfaktor/strategier Resultat- /måleindikator Resultat 2010 Godt kvalitetssystem for kommunen Kvalitetssystem for hele kommunen. Gjennomføre opplæring. Motivasjon. Forankring i ledelse og enheter KVAL O1.1 Antall interne revisjoner pr. år. Indikatorkrav: Minimum : : Kommunens forvaltningspraksis Prioriterte utviklingstiltak for Harstad kommune innenfor hovedområdene: Kriterium 1: Offentlighet og demokratisk kontroll Kriterium 2 Tilgjengelighet og borger-/brukerorientering Omdømmestrategier: God tilgjengelighet Innbyggerne og brukerne skal selv oppleve kommunen som lett tilgjengelig, ved kontakt og besøk, pr telefon eller ved bruk av internett. Informasjon og dialog med brukerne Kommunens hjemmeside skal videreutvikles og legge til rette for bedre dialog og økt selvbetjening med minst 5 stjerner i Norge.no Resultater kommuniseres jevnlig f. eks ved presentasjon av årsrapporten. 47

49 Holdninger/etikk Innbyggerne og brukerne skal ha en god opplevelse når de har kontakt med kommunen og i ansikt til ansikt-situasjonen når tjenester ytes. Politikere og administrasjonen skal følge nye etiske retningslinjer. Tiltak 1: Nettstedsutvikling Prioritert tiltak er videreutvikling av ny webløsning for Harstad kommune, med intranett og internett (hjemmeside) Formål: Formidle informasjon om politiske vedtak, tjenesteenhetene og aktiviteter i enhetene som brukeren har nytte av. Utvikling av e- demokrati og dialoger blir viktig fokusområde. Internettløsning er etablert med ny leverandør men det gjenstår en del utvikling knyttet opp til etablering av delportaler knyttet til tjenester/enheter som for eksempel barnehager. Ansvar: Videreutvikling av hjemmeside og intranett og tilrettelegging av systemer: Økonomi- og utviklingsenheten. Tiltak 2: Utvikle fellesekspedisjon og sentralbord Formål: Utvikle fellesekspedisjon og sentralbord mot servicetorg Ansvar: Enhetsleder administrasjonsenheten Tiltak 3: Utvikle selvbetjening Formål: Legge til rette for selvbetjening. Mer tilgang på digital informasjon. Tiltak: Alle dialogbasert skjema skal finnes elektronisk på hjemmesida. Ansvar: Økonomi- og utviklingsenheten i samarbeid med IKT/personalsjefen. Tiltak 4: Dialog med innbyggerne Formål: Dialog med innbyggerne for å avklare forventninger og gi tilbakemeldinger. Tiltak: Informere om brukerundersøkelser og om virksomhetsplanen/driftsplaner på hjemmesida Den enkelte enhet skal ha dialog ved utarbeidelse av driftsplan og informere om resultater fra brukerundersøkelser. Ansvar: Ordføreren og rådmannen for informasjon angående hele kommunen. Enhetsleder for den enkelte enhet. Tiltak 5: Utvikle kommunikasjonskompetanse Formål: Utvikle kommunikasjonskompetanse på alle nivå Kompetanseutviklende tiltak rettet mot ledere iverksettes innenfor de disponible opplæringsmidlene. Publikumsbehandling er prioritert område. Det er et mål at alle ansatte med utstrakt publikums/brukerkontakt skal ha vært gjennom slik opplæring. Kostnad: Ikke nærmere utredet. Ansvar: Personalsjefen. Tiltak 7: Etiske retningslinjer Formål: Bedre holdninger og forebygge misligheter og korrupsjon. Vedtatte etiske retningslinjer kommuniseres i hele den politiske og administrative organisasjonen. 48

50 Ansvar: Rådmannen og enhetsledere Kriterium 6: Personalforvaltning Lederutvikling: Utvikling av en lederkultur bygd på relasjonsbygging, støtte, oppfølging på tvers av enhetene Ansvar: rådmannen Ledelse, desentralisering og delegering Utviklingsprogram for enhetsledere og mellomledere realiseres med hovedfokus på å utvikle en lærende organisasjon, og hvor læring og utvikling står sentralt i styring, organisasjon, ledelse og hos den enkelte ansatte. Rådmannen har initiert en lederkompetanse- og utviklingsstrategi med fokus på verdibasert- og verdsettende lederskap for enhetsledere og mellomledere. Tilbakemelding fra enhetsledere som deltar her er at i snitt kun 20 % av arbeidstiden går med til utøvelse av lederskap og resten til ren administrasjon. Enhetslederne og Rådmannen er klar på at det må være et mål å øke denne andelen opp mot 50 %. Dette forutsetter at rammevilkårene for ledelse bedres i hele organisasjonen og at systematisk organisasjonsutvikling og personal- og ressursallokering tar sikte på å bedre disse rammevilkårene. Rådmannen ber om at kommunestyret også legger til rette for dette. Etablere en lærende organisasjon med myndigjorte medarbeidere som har fokus på læring, evaluering og utvikling i hverdagen. Tiltak: Ledere, ansatte og politikere skal innen utløpet av 2013 ha kjennskap til læringslean, enten ved selv å ha deltatt i egne utviklingsprosjekter og/eller ha fått informasjon og kjennskap til resultatmål og effekter oppnådd innen virksomhetens tjenesteområder. Ansvar: rådmann og personalsjef Kriterium 7: Fornyelsespolitikk Harstad kommune som kunnskapsorganisasjon strategisk kompetanseutvikling I gjeldende hovedtariffavtale heter det i kapittel 3.3 For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse og stimulere til kompetansehevende tiltak. Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkes kommunens kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen skal det utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Det vises for øvrig til Riksmeklingsmannens forslag, pkt. V, litra a) Hovedtariffavtalen forutsetter at det skal være en naturlig sammenheng mellom kompetanse og lønnsutvikling. Harstad kommune har i 2010 gjennomført ovennevnte kompetansekartlegging. Målet videre er å benytte kartleggingsdata til analyse arbeid som grunnlag for kompetanseplanlegging i forhold til det fremtidige behov Harstad kommune har for kompetanse og arbeidskraft. Ansvar for oppfølging: Personalsjef Overordnet kompetanseutviklingsplan Ansvar for oppfølging: Personalsjef 49

51 Kriterium 8: Samfunnsbygging m/hovedfokus næringsliv Realisering av vedtatt kommuneplan og oppfølging av handlingsdel er sentralt og må prioriteres fulgt opp. Realisering av handlingdelen av vedtatt næringsplan må prioriteres. Ansvar: Rådmann og øko 50

52 4.4. Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Ansvarlige enheter: Økonomi og utvikling, Areal og byggesak Rammebetingelser og utfordringer Kommunestyret vedtok den 28. mai ny Næringsplan for Harstad Det er igangsatt og arbeides med følgende prosjekter i næringsplanen: Omdømmeprosjekt Harstad Videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Harstad Utvikling av Trondeneshalvøya Utvikling av Harstad som cruisedestination Kompetansesenter for risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdeområdene. (Nordområde- konferansen arrangeres annet hvert år. Neste konferanse i 2013) Kampflybase Evenes. Fellesprosjekt mellom regionrådene i Sør-Troms og Ofoten samt Kommunene Harstad og Narvik. Harstad kommune arbeider tett med Harstadregionens Næringsforening, Destination Harstad A/S, Kunnskapsparken Nord A/S, Harstad Profileringspool, Norsafety A/S samt Sør- Troms Regionråd. Næringsutvikling Troms fylkeskommunes strategi er utmeislet gjennom Regionalt Utviklingsprogram for Troms med fokus på: Næringsutvikling Kompetanse Infrastruktur (Inkludert kommunal infrastruktur, infrastruktur for IKT og samferdsel) Areal- og samfunnsplanlegging En rekke prosjekt er konkretisert i oppfølgingen av disse strategiområdene. Det er på gang knoppskyting i Harstad ved at sørnorske industrigrupperinger etablerer seg i Harstad. I 2011 har bedriften Aibel etablert seg i Harstad med rundt 30 arbeidsplasser. Denne bedriften vil trolig øke med personer fremover hvert år de nærmeste årene. I 2012 har bedriften passert over 100 medarbeidere. Statoil og øvrige oljeselskaper ser for seg fin utvikling fremover. Mye av utviklingen avhenger at tildeling av nye områder og funn. Det vil bli en økning av antallet oljearbeidsplasser i årene som kommer. Drift Nord ble vedtatt lagt til Harstad. Driftorganisasjonen skal være etablert Det svenske oljeselskapet Lundin har vedtatt å etablere seg i Harstad. Etableringen vil skje i løpet av høsten I startfasen 3 4 personer. Kommunen arbeider mot flere aktører for å få til en etablering i byen. Det vil bli aktivitet på det gamle industriområdet på Rødskjær i det bedriften SP Maskin A/s kjøpte ett av anleggene i Kommunen arbeider sammen med SP Maskin A/S om ytterligere etableringer på Rødskjær. Det er lagt frem positive planer for utviklingen av Nordlysparken på Nordvikmyra. Samtlige kjøpesentergrupperinger i byen har utvidelsesplaner de nærmeste årene. Prosjektet Ren Harstad Havn fortsetter de nærmeste årene. Det er vedtatt utvidelse av dokka ved Kaarbøverkstedet. Oppstart høsten

53 Harstad Teknologipark i det nye industriområdet på Stangnes er planlagt med en byggestart høsten Harstad Petroleumsstrategi ble vedtatt i kommunestryret Hovedmålet er: Harstad skal være Nord-Norges mest attraktive kommune for etablering av petroleums- virksomhet. Delmål: Harstad skal være det foretrukne etableringssted for aktører innen petroleumsvirksomheten i Nord-Norge Harstad skal være det foretrukne etableringssted for ansatte i petroleumsvirksomheten som ønsker å bosette seg i Nord-Norge Harstad skal legge til rette for at lokale og regionale virksomheter som leverer eller ønsker å levere til petroleumsbransjen kommer i posisjon for dette Resultatmål for nærings- og samfunnsutvikling Resultatmål Ind. nr. Kritisk suksessfaktor/strategier Resultat- /måleindikator Resultat 2011 SAMFUNN (ansvarlige enheter: Areal og byggesak, Bygg og eiendoms, Økonomi og utvikling) God tilrettelegging for næringslivet og etablering av nye arbeidsplasser Godt samarbeid med næringslivet Planlegging av nytt areal for næringslivsetablering Oppfølging av Utviklingsplan for næringslivet. Rullere Utviklingsplan for næringslivet, samordnet med kulturbaserte næringstiltak Nye retningslinjer for bruk av utviklingsfondet Arenaskaping Aktiv næringsutvikling Natur, kultur og opplevelser Samferdsel og kommunikasjon Kompetanseutvikling og rekruttering NS S1.1 NS S1.2 NS S1.3 NS S1.4 Næringslivets syn på kommunen Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Måles hver 4. år Etablert nytt næringsareal Antall sysselsatte i Harstad kommune Indikatorkrav: økning Gjennomført handlingstiltak i næringsplanen Næringsvennlighet 2003: 2, : 3, : 3,3 Saksbehandling 2003: 3, : 3, : 3,6 Informasjon 2003: 3, : 3, : 3,6 Helhetsvurdering: 2006: 3,3 2010: 3,1 Ikke etablert. Kommunen har igangsatt reguleringsplanprosesser 2007: : : : : : 6 forprosjekt er startet og finansiert 2010: Ingen tiltak avsluttet 2011: Ingen avsluttet 52

54 Resultatmål Ind. nr. Kritisk suksessfaktor/strategier Resultat- /måleindikator Resultat 2011 God tilrettelegging for utvikling av boligområder Medvirkning til byggefeltutvikling fortetting tomter og boligareal Aktiv bruk av strategien "Boligstyrt befolkningsutvikling" Vedtatte reguleringsplaner for byggefelt er i tråd med kriteriene innenfor: - Universell utforming - Barnas interesser - Lavenergi - Samsvar med eksisterende natur og bebyggelse NS S2.1 NS S2.2 NS S2.3 Antall planer vedtatt siste år Antall planer for boligbygging siste år Antall innsigelser fremmet fra sektormyndighet Indikatorkrav: Ønsket resultat er : : : : : : : : : : : : 4 God byutvikling Befolkningsvekst Variert næringsliv Miljøbyen Fra vugge til grav NS S3.1 Gjennomført handlingsplan til kommuneplan 2009: 6 forprosjekt er startet opp og finansiert 2011: Ingen God regional utvikling Samhandling med fylkeskommunen/statlige organer/foretak Gjennomføring av RUP for Sør Troms Oppfølging av nettverks- /regionsamarbeid i Livskraftige kommuner NS S4.1 Gjennomførte tiltak i RUP for Sør-Troms 1. Astafjordprosjektet. Prosjekteiere: Sør- Troms Regionråd. 2. Sør-Troms 2020 Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. 3. Explore 2015 Harstad som oljemotor i Troms Prosjekteiere: Troms Fylkeskommune, Kunnskapsparken Nord A/S samt Harstad kommune. NS S4.2 Gjennomført to felles prosjekt i regionsamarbeidet Livskraftige kommuner innen Rute 69 gr. Nord Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. KS avsluttet prosjektet livskraftige kommuner i Nettverket har prioritert Prosjektet Rute 69 grader nord. Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. Egen prosjektleder ble ansatt i 100 % stilling i Stillingen har fokus på en videreføring av hovedprosjektet. Driftstiltak/saldering Vedtatte tiltak Forslag til nye tiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse

55 Nærings- og samfunnsutvikling RÅD 0200 Samfunnssikkerhet og beredskap Investeringstiltak Forslag til nye tiltak INVESTERINGSTILTAK Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid Inv. Inv. Inv. Inv. Nærings- og samfunnsutvikling BYGG 14xxxx Harstad teknologipark BYGG 14xxxx Harstad teknologipark - inntekter Beskrivelse av nye tiltak Enhet: BYG Tiltaksnavn: Harstad Teknologipark Dette skal være et selvfinansierende prosjekt hvor kostnadene til tilrettelegging av næringsområdet skal finansieres ved tilskudd samt salg av tomter på området. Fylkeskommunen har bevilget 20 mill kroner til prosjektet Enhet: Råd Tiltaksnavn: Samfunnssikkerhet og beredskap Harstad kommune ønsker å opprette en permanent prosjektorganisasjon som skal sørge for at kommunens beredskapsplaner rulleres etter lov og forskrift, samt oppdateres etter behov. For å sikre kontinuitet, effektivitet og kvalitet i prosjektprosess opprettes en permanent organisasjon som knyttes til funksjoner i prosjekt-organisasjonen og ikke til personer. Tiltaket skal sikre at kommunen til enhver tid har en oppdatert beredskapsplan jmf krav i lovverket og ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Beredskapsplaner skal baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser. ROS-analyser skal ligge til grunn ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Det ønskes opprettet et årsverk som skal lede kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er fra 2012 kommet oppdatert lovverk og forskrifter med nye krav til kommunale analyser, risikovurdering, planlegging, øving og ivaretakelse av beredskap. For året 2013 ønskes det gjennomført en overordnet ROS-analyse for kommunen og det søkes om prosjektmidler for ekstern gjennomføring. I tillegg til dette, må det påregnes en del reisevirksomhet ifm kurs og konferanser i regi av både DSB og Fylkesmannen. I tillegg til årlig øving, må interne kurs- og konferanser også påregnes. Harstad kommunes egenandel beregnes til kr ,- i årene Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Destinasjon Harstad AS K A Havnepaviljongen AS K Skrolsvik fergeleie K A Næringsfondet (fylkeskommunale midler) T A Etablererveiledning T Den Nord Norske Petroleumsslynge T T Avsatt til næringsutvikling T 54

56 Barnehage Ansvarlige enheter: Barnehagene Årsverksutvikling Ressurser Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader Barnehage 240,7 237,7-3,0 Reduksjon i spes. ped. stillinger ihht innsparingskrav og økt antall barnehageplasser høsten 2012 Utvikling av barnehagesektoren i perioden : Det har vært en voldsom satsing på og vekst i barnehagetilbudet i Harstad de ti siste årene. VHP for perioden viser at det i 2002 var totalt 872 barnehageplasser i Harstad. Av disse var 416 i private barnehager og 465 i kommunale barnehager. Det var 180 plasser for barn under 3 år og 692 plasser for barn over 3 år. Det var da ca 100 årsverk i de kommunale barnehagene. VHP for perioden viser at det i dag er totalt barnehageplasser i Harstad. AV disse er 408 i private barnehager og 910 i kommunale barnehager. Det er 475 plasser for barn under 3 år og 843 plasser for barn over 3 år. Det er nå ca. 214 årsverk i de kommunale barnehagene. Dette viser en vekst i antall barnehageplasser på ca. 70 % i løpet av de siste 10 årene. Antall plasser i kommunale barnehager har økt med 133 %, mens økningen i de private barnhagene har vært på 6,5 %. På grunn av spesielt stor vekst av antall småbarnplasser, er antall årsverk i de kommunale barnehagene økt med 114 % i den samme perioden. Utvikling av barnehageplasser Sum korrigerte plasser Private Kommunale Barn < 3 år Barn > 3 år Årsverk til basisdrift komm. barnehager 214 VHP VHP Rammebetingelser og utfordringer Status og kommunens utfordringer: Ved å opprette 2 nye avdelinger i eksisterende barnehager, og ved å gi private barnehager økt 55

57 driftstilskudd for oppretting av nye plasser i eksisterende grupper, innfridde kommunen kravet i barnehageloven 12a ved hovedopptak Loven innebærer at barn som har fylt 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes, har rett til å få plass i barnehage fra august dersom det er søkt innen fristen 15. mars. Hovedopptaket viste at kommunen i utgangspunket hadde for lite plasser til å ivareta søkere med lovbestemt rett til barnehageplass. Det må tilstrebes å ha så mange etablerte barnehageplasser til hovedopptak, at det ikke er tvil om at alle med lovbestemt rett kan tilbys en plass. Pr hadde barn barnehageplass i Harstad. Av disse var det 0 barn med utsatt skolestart og 17 barn født etter Av de med plass er det også en del eldre barn som søkte etter fristen og som fikk et tilbud om barnehageplass i løpet av sommeren og høsten. Det er inngått en avtale med Statoil om disponering av 12 barnehageplasser, disse plassene vil fylles opp i løpet av høst/vinter. I januar 2013 vil ytterlige 4 barn få plass i en nyetablert avdeling i en privat familiebarnehage. Det totale antallet faktiske plasser vil da være på Antallet barnehageplasser vil variere noe fra år til år i forhold til antallet barn over og under 3 år, og antallet barn med delt plass. Med utgangspunkt i Harstads totale befolkning målt pr gikk tilnærmet 100 % av barn fra og med 2 år i barnehage pr Ca 93 % av ettåringene med lovbestemt rett til barnehageplass hadde et tilbud. Ca. 20 % av ettåringene uten lovbestemt rett til barnehageplass hadde et tilbud. Tallene viser at det ved planlegging av barnehageplasser må tas høyde for at foreldrene ønsker barnehagetilbud for alle barn med lovbestemt rett til barnehageplass. Pr var det på ventelisten 97 barn uten barnehagetilbud som ønsker plass innen av disse er født etter barn ønsker plass innen utgangen av Disse tallene vil sannsynligvis øke ut over høsten. Ingen på ventelisten har lovmessig krav til plass før ved hovedopptak for barnehageåret 2013/2014. Ca. 20 av barna på ventelisten har fått et tilbud om plass som de har takket nei til. SSBs fremskriving av befolkningsveksten i Harstad fra 2012, viser at befolkningen i førskolealder vil øke. Figuren under viser faktisk utvikling i ulike alderstrinn fra 2000 til 2012, videreført med SSBs framskrivninger fra Kilde: Telemarkforsknings notat Figur: Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Harstad kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ihht SSB sin befolkningsfremskriving for barnehagegruppen i Harstad kommune i perioden (MMM), vil Harstads befolking i alderen 0-5 år øke med 9 % innen 2016 og 15% innen Dette er en utvikling som vil kreve etablering av ca 160 nye korrigerte plasser innen 2016 og ytterligere 108 korrigerte plasser innen år Dette tilsvarer en økning av nye plasser tilsvarende ca 7 nye baser innen år 2016 og ytterligere 5 nye baser innen år Det presiseres at det knytter seg usikkerhet til prognosen. 56

58 ENDRINGER I ANTALL BARNEHAGEPLASSER Telletidspunkt er oppstart nytt barnehageår Økning antall korrigerte plasser Løvåsen Økning antall korrigerte plasser Mølnholtet familiebarnehage Utfasing leide bygg - Rønningjordet og Kaarbøjordet Høst 2012 Høst 2013 Høst 2014 Høst 2015 Høst Seljestad legges ned Nybygg Gullhaugen - 4 baser Nybygg Breivikhaugen - 6 baser Nybygg sentrumsnære barnehageplasser Utfasing gamle bygg Total endring Sum alle barnehager i Harstad - korrigerte plasser Endring i prosent 2,1 % 5,4 % 6,4 % 6,4% Prognosebehov prosent av dagens nivå Prognose endring SSB 103 % 106 % 108 % 109 % Tiltakene over er de tiltakene som nå innarbeides i VHP. Tiltakene og prioriteringene må likevel vurderes på nytt dersom endring i forutsetninger. Tabellen over viser at HK i ligger noe under prognosene for befolknings-fremskriving med de tiltakene som er skissert, unntatt Prognosene fremover viser fortsatt vekst. Harstad kommune må planlegge slik at nye barnehager er på plass i det øyeblikket behovet er der. I den skisserte veksten er det fortsatt kun tatt høyde for at barn med lovbestemt rett skal få et barnehagetilbud. Dersom barn under 1 år skal tilbys plass ved hovedopptak må antall barnehageplasser økes ytterligere. De som søker om barnehageplass og får avslag, oppfatter det som urimelig at barn født etter 30. august det ene året ikke har en lovbestemt rett til barnehageplass ved neste års hovedopptak. Spesielt vanskelig er dette for barn født i perioden september-desember, da mange foreldre skal tilbake til arbeid eller utdanning i løpet av høsten. I Harstad er det ca 100 barn hvert år som er født i perioden september-desember. Det er ikke sannsynlig at absolutt alle ønsker barnehageplass fra det tidspunkt barnet fyller ett år, men i og med fjerning av kontantstøtte for toåringer, er det sannsynlig at tilnærmet alle i denne aldersgruppen ønsker et barnehagetilbud. Det vil ikke være mulig å beregne nøyaktig antall plasser kommunen har behov for hvert år. For å kunne ta høyde for eventuell tilflytting, utfordringer knyttet til demografi og andre forhold som for eksempel barn med utsatt skolestart, barn med særskilte behov osv., er det ved hovedopptak nødvendig å ha et større antall plasser tilgjengelig enn det antallet barn som har rett til barnehageplass pga alder. Kommunen burde derfor hatt en viss overdekning for å være sikker på at alle med lovbestemt rett til barnehageplass får et tilbud om plass ved hovedopptak. Planen over ligger likevel i underkant av prognosene. Dette gir derfor en viss usikkerhet i forhold til lovmessig dekningskrav. Rådmannen viser også til de signaler som er kommet om økte etableringer i Harstad på oljerelaterte næringer. Dersom det fortsatt er ledige plasser etter hovedopptak, vil disse primært tildeles nye søkere som 57

59 kommer til i løpet av vår/sommer, og som ville hatt rett til plass dersom de hadde søkt innen fristen. Rådmannen viser også til at SSB har prognostisert vekst i barnehageårskullene også etter VHP perioden. Videre vurdering av dette tas opp i Strategiplan barnehager. Sammenslåing Bjarkøy og Harstad kommuner Bjarkøy oppvekstsenter etableres som midlertidig enhet, bestående av skole 1-10 kl, SFO og barnehage fra 1. januar Sandsøy familiebarnehage består som privat familiebarnehage og vil ha krav på driftstilskudd på 100 % av de driftsutgiftene Harstad kommune har for egen kommunal familiebarnehage. Dette i motsetning til øvrige private familiebarnehager i Harstad som følger minimumskrav i forskriften. Finansiering, drift og bemanning av barnehagene i tidligere Bjarkøy kommune skal følge de etablerte normer for Harstad fra og med nytt barnehageår 2013/2014. Tilskudd private barnehager For å avklare usikkerheter i beregningene av tilskuddene har Private barnehagers landsforbund og Kommunenes sentralforbund høsten 2012 i samarbeid utgitt en veileder med anbefalinger og maler for korrekte og godt dokumenterte beregninger av tilskudd til private barnehager. Veilederen er lagt til grunn for rådmannens beregninger av satser for For å imøtekomme kommunestyrets intensjon i vedtaket i sak FO 12/13 om å oppnå en større økonomisk forutsigbarhet for de private barnehagene, er det i budsjetterte tilskuddsatser for 2013 inkludert et anslag for kompensasjon av lønnsoppgjør og felleskostnader tilknyttet pensjon. Med dette ønsker rådmannen å unngå justeringer av tilskuddene i løpet av året. Forskrift om likeverdig behandling 8, 3. ledd krever imidlertid at kommunen ved fastsettelse av årsregnskapet skal foreta en etterjustering av satsene i forhold til regnskapsresultatet på kommunal drift av barnehager. Strategisk plan for barnehager - bygningsmessige forhold Kommunestyret vedtok Strategiplan barnehager Status i forhold til og oppfølgig av planen er også fremmet som sak for kommunestyet høsten Planen må rulleres i Planen sier noe om: Barnehagebygg Behov for prioriterte investeringer og tilpassinger på kort og lang sikt i bygninger og vedlikehold. Nyetablering av barnehager i forhold til lovkrav og prognoser i forhold til antatt befolkningsutvikling. Avtalen mellom Harstad kommune og UNN, om leie av de tre byggene som Harstadåsen barnehager drives i, er reforhandlet og går frem til høsten Barnehagene har pr i dag totalt 160 korrigerte plasser. Brattbakken barnehage, 36 korrigerte plasser, kan ved behov regne med å få utvidet leietiden ytterligere. Selja barnehage, med 56 korrigerte plasser, drives i lokaler med midlertidig godkjenning. Lokalene bør fases ut så snart plassene kan reetableres i nye lokaler. Dette kan sannsynligvis ikke realiseres før tidligst høsten I perioden høst høst 2017 må lokalene flyttes og settes opp midlertidig på annen tomt. Etter år 2016 kan det bli behov for å etablere ytterligere nye barnehageplasser i sentrum. Det gjenstår å se om det blir mulig å bygge ny barnehage på tomten hvor Seljestad barnehage står i dag, når arbeidet med tunnel innslaget er ferdigstilt. Dersom dette ikke er mulig må en alternativ tomt settes av til barnehageformål, primært i området nedre Seljestad. En del foreldre som bor sentrumsnært disponerer ikke bil. Det må vurderes om det er nødvendig å justere opptakskriterier for de sentrumsnære barnehagene slik at en sikrer at de som ikke kan benytte egen bil eller kollektiv transport sikres mulighet til å benytte et barnehagetilbud. 58

60 Utvidet åpningstid De fleste kommunale barnehagene har pr. i dag en åpningstid på 9 timer og 15. min pr. dag. Kommunen har ingen barnehager med åpningstid på mer enn 10 timer. Rådmannen vil sammen med styrerne vurdere muligheten for at enkelte barnehager kan øke åpningstiden noe, slik at foreldre kan få et barnehagetilbud som er mer tilpasset arbeidstiden. Endring av åpningstid kan settes i verk fra nytt barnehageår 2013/2014, det forutsettes at tiltaket gjennomføres innenfor vedtatte økonomiske rammer. Forsterket barnehage Hvert år fødes det barn som har behov for ekstra hjelpetiltak. I dag er det slik at det er mer eller mindre vilkårlig hvor disse barna får sitt barnehagetilbud. På denne måten spres den spesielle kompetansen som det mange ganger er behov for. De nye barnehagene som bygges vil være universelt utformet, og tilpasset ulike behov for fysisk tilrettelegging. Rådmannen mener derfor at det bør vurderes nærmere om en av de nye sentrumsnære barnehagene bør ha et tverrfaglig sammensatt personale tilpasset disse barnas behov. Bemanning - førskolelærerdekning Fra barnehageåret 2012/2013 er antallet dispensasjoner fra krav om førskolelærerutdanning, barnehageloven 18, redusert fra ca 12 året før, til ca 3 stillinger. 3 stillinger utgjør ca 3 % av alle førskolelærerstillinger i kommunale og private barnehager, unntatt styrerstillinger og stillinger for støttepedagoger. Dette er en positiv utvikling fra tidligere år, og kan i stor grad tilskrives at UiTø uteksaminerte en klasse med desentralisert førskolelærerutdanning, lokalisert til HiH, våren Det vil også i årene som kommer være behov for å rekruttere nye førskolelærere. Rekrutteringstiltak må vurderes kontinuerlig. Det viser seg å være vanskelig å rekruttere nok kompetente vikarer, spesielt ved korttidsvikariater. Dette er en utfordring for den daglige driften, både i forhold til kvaliteten på tilbudet, sikkerhet og arbeidssituasjonen for de øvrige ansatte. Høyt sykefravær i barnehagene og lav arbeidsledighet i regionen bidrar til den vanskelige vikarsituasjonen. Rådmannen vil i samarbeid med enhetslederne i barnehagene fortløpende vurderer tiltak for å redusere sykefraværet og sikre tilgang på kvalifiserte vikarer. Kompetanse i barnehagene Harstad kommune skal satse sterkere på helhetlige, forskningsbaserte, faglige og tverrfaglige kompetansetiltak. Det bør utvikles en helhetlig læringsstrategi for hele Harstad kommune der dette er grunnlaget. Håndbok for tverrfaglig arbeid for barn og unge må prioriteres videre. Den nasjonale kompetansesatsingen Vennskap og deltagelse en styrking av arbeidet med implementering av nytt formål i barnehagene startet i 2012 og vil videreføres i 2013, i påvente av en helt ny kompetansestrategi for barnehagene fra Det pågår utviklingsarbeid i samarbeid med PPD og HIH innenfor tema Vennskap og deltagelse der alle barnehager deltar. Departementet har etablert prosjektet "Glød", som er en satsing for å øke rekrutteringen og heve statusen til førskolelærere. Hvert fylke har dannet et GLØD-nettverk, og vil høsten 2012 drøfter dette med kommunene i regionen, og bidra til at det utarbeides regionale / kommunale rekrutteringsplaner. Styrerutdanning: God ledelse i barnehagene er viktig for å kunne utvikle og sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehagene. Rådmannen tilrår at styrere og ass. styrere i Harstad oppmuntres til å delta på den nasjonale styrerutdanningen (30 studiepoeng). Utdanningsdirektoratet betaler studieplassen, reise og opphold må finansieres innenfor eksisterende, økonomiske rammer for barnehagene. Styrket barnehagetilbud etter Barnehagelov Det er et stort behov for ekstra ressurser til barnehager som har barn med behov for et særlig tilrettelagt barnehagetilbud hjemlet i barnehageloven. Viktige årsaker til dette er: - full barnehagedekning, de fleste barn går i barnehagen - økt kunnskap kan gi flere barn med diagnoser 59

61 - økt kunnskap om hvilke tiltak som virker kan føre til behov for større voksentetthet pga behov for mer individuelt rettet arbeid Harstad kommune har fra august ,5 pedagogstillinger og 7,65 assistentstillinger som fordeles ut til barnehagene etter vedtak hver år. Rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehage Førskoleteamet (PPD) gir spesialpedagogisk hjelp etter enkeltvedtak organisert under PPD. Denne tjenesten er en forutsetning for at barn skal kunne få tilbud de har rett på etter Opplæringsloven. Det er i tillegg et økende behov for veiledning av barnehagene i forhold til å arbeide mer helhetlig og systematisk i forhold til barn med særskilte behov. Tilsyn av barnehager ihht krav i barnehagelov Den kraftige volumøkningen og den økte kompleksiteten i barnehagesektoren skaper utfordringer for styring og kvalitetssikring. Kommunen som lokal barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt og forsvarlig barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen, både kommunale og private, drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Kommunen har tilsynsplikt i henhold til barnehageloven 16, og tilsyn skal være en kontinuerlig oppgave. Dersom kommunen ikke fører tilsyn med den enkelte barnehage, kan ikke kommunen være sikker på at det er likeverdig høy kvalitet i alle barnehagene. Den sterke veksten i antall barnehageplasser er ikke fulgt opp med en økning i de administrative ressursene til blant annet stedlig tilsyn av kommunale og private barnehager. Dette gjør at det ikke har vært mulig å prioritere kommunens forpliktelse til myndighetsutøvelse i forhold til kommunale og private barnehager, i den utstrekning det burde vært gjort. Fylkesmannen er i sterkere grad nå pålagt å følge opp at kommunene utøver sitt myndighetsansvar. Oppfølging av tilsyns- og kvalitetskrav etter loven burde vært styrket med etablering av min. 50 % ny stilling. Rådmannen har ikke funnet rom for dette i virksomhetsplan. Det vil bli utfordrende for kommunen å oppfylle lovens tilsyns- og veiledningskrav med kommunale og private barnehager i kommunen i hht statlige krav. Tidlig intervensjon for barn i risikosonen: Det meldes fra barnehagene at arbeid med PMTO gir en positiv effekt. Deler av tilbudet gis ved at barne- og ungdomstjenesten har PMTO konsultasjoner med utvalgte familier ute i barnehagene, og deler av tilbudet gis ved at barnehagene benytter egne foreldrerådgiver i dette arbeidet. Rammebetingelser Regjeringens forslag til statsbudsjett: Barnehager rammefinansiering Tildeling av rammetilskudd skjer primært ut fra kriterier om antall barn i kommunen i aldersgruppen 1-5 år og uavhengig av hvor mange barnehageplasser kommunen faktisk tilbyr. En konsekvens er at barnehageplasser som kommunen tilbyr til barn uten rett til plass ihht 12a, er en ren kommunal kostnad. Barnehager likeverdig behandling Forskrift om likeverdig behandling endres fra Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 92 til 94 prosent av gjennomsnittlige kostnader ved drift av de kommunale barnehagene. Regjeringen tar sikte på å oppnå full likeverdig behandling av kommunale og ikke kommunale barnehager i løpet av Rådmannen viser til at prinsippene for likebehandling av kommunale og private barnehager er 60

62 sentralt styrt fra regjeringen og finansiert over statsbudsjettet. Kommunen har ikke økonomisk handlingsrom for å bruke kommunale ressurser utover det som fastlegges i statsbudsjettet for å sikre likebehandling utover det staten legger opp til og finansierer. Barnehager - satsing på kvalitet Regjeringen vil videreføre satsingen på forskning, kompetanseheving og rekruttering i barnehagesektoren i Kunnskapsdepartementet vil i løpet av vinteren 2013 legge fram en samlet kompetansestrategi. En sentral del av denne kompetansestrategien er en egen rekrutteringskampanje for førskolelærerutdanning. Lederutdanningen for styrere og programmet Veiledning for nyutdannede lærere/førskolelærere er to viktige tiltak som er satt i gang, og som vil bli videreført i Kunnskapsdepartementet vil også videreføre satsingen på kompetansetiltak for assistenter i barnehagene. Barnehager - brukerbetaling Maksimalprisen for foreldrebetalingen for heltidsplass vil også i 2013 utgjøre kr per måned og kr på årsbasis, noe som tilsvarer en realreduksjon i foreldrebetalingen. Dette legges til grunn i kommunens betalingssatser Nye barnehageplasser - endring i Kontantstøtteordningen. Kontantstøtten er avviklet for toåringer, og kontantstøttesatsene for de yngste ettåringene har økt. I Harstad har etterspørselen etter barnehageplasser for toåringer ligget på et høyt nivå, noe som forsterkes av endringen i kontantstøtteordingen Resultatmål for Barnehager Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat 2011 TJENESTE/BRUKERE (Ansvar: Rådmann) Full barnehagedekning Tilstrekkelig antall plasser. Alle som søker barnehageplass innen fristen for hovedopptak (15.03) og som har rett til plass ihht lov om barnehager får tildelt plass ved hovedopptak, innen kommunen som helhet. TJENESTE/BRUKERE (Ansvar: Barnehagene) God måloppnåelse for Rutiner for alle barn i samsvar vurderingsarbeid. med Rammeplanen for Plan for overgang barnehager barnehage skole God omsorg BH T1.1 BH T2.1 Venteliste for barn med rett til plass pr Indikatorkrav: * Ønsket resultat = 0 Foreldrene uttrykker at barnet trives i barnehagen Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : : : 5,1 2005: 5,0 2007: 5,0 2010: 5,1 Fokus på lek og læring BH T2.2 Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 5,0 2005: 5,0 2007: 4,9 2010: 4,9 BH T2.3 Brukertilfredshet tilgjengelighet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 4,8 2010: 5,2 Måles hvert 3. år 61

63 Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat 2011 Godt samarbeid med foresatte med fokus på åpenhet og dialog Gjensidig respekt, trygghet og trivsel God kommunikasjon BH T2.4 BH T2.5 Brukertilfredshet respekt Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Måles hvert 3. år Brukertilfredshet brukermedvirkning Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 5,2 2010: 5,2 2007: 4,3 2010: 4,5 Barnehagen skal forebygge vansker og oppdage barn med særskilte behov og vurdere om de trenger et spesielt tilrettelagt tilbud Bruk av kartleggingsverktøy for alle barn, f.eks Tras og Alle med BH T3 Måles hvert 3. år Godt tverrfaglig forpliktende barne- og ungdomssamarbeid Prosedyrer for tverrfaglig samarbeid og bekymringssaker gjøres kjent. Styrking av foreldrerollen. Økt tverrfaglig kompetanse Brukere som opplever at de møter et hjelpeapparat som er koordinert og som bistår dem i oppfølging og omsorg. Mulighet for brukermedvirkning BH T4.1 BH T4.2 BH T4.3 Antall avvik på prosedyre Ansattes tilfredshet og opplevelse av bedret tverrfaglig samarbeid. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Ansattes kompetanse Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Ikke registrert 2009: : Ikke målt 2009: : Ikke målt PERSONAL/ORGANISASJON God pedagogisk ledelse Kvalitetssikre det pedagogiske innholdet i barnehagen gjennom å delta i prosesser: - veiledning - faglig oppdatering - utviklingsarbeid - evaluering - interne/eksterne kurs - nettverk/fagmøter osv - arbeid med planer og prosedyrer i barnehagene ØKONOMI Effektiv Full kapasitetsutnyttelse tjenesteproduksjon BH T4.4 BH O1 BH Ø1.1 Brukertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Ø1.1 Ant. ledige plasser pr Indikatorkrav: Ønsket resultat = : Ikke målt Ny 2009: : : 0 62

64 Nøkkeltall og prognoser for barnehagene G Res 2011 Forventet / Måltall Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,6 92, Andel barn 1-2 år med barnehageplass per innbygger 1-2 år 81,0 81, Andel barn 3-5 år med barnehageplass per innbygger 3-5 år 96,9 99, Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 42,5 69, Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i 97,9 95, kommunal barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning 33,5 33, Tallene er målt pr. 1.januar, de er ikke vurdert i forhold til barn med eller uten lovbestemt rett til plass Antall barnehageplasser VHP Kommunale barnehageplasser Plasser under 3 år Harstadåsen barnehager: Plasser over 3 år Totalt antall plasser Korrigerte plasser * Brattbakken barnehage * Kaarbøjordet barnehage * Rønningjordet barnehage Byggeklossen barnehage: Fargeklatten barnehager: * Hagebyen barnehage * Barnely barnehage Heggen barnehager: 0 0 * Blåbærdalen * Seljestad barnehage * Sletta barnehage * Selja barnehage Gangsåstoppen barnehager: * Stangneslia barnehage *Vika, friluftliv barnehage *Åkervika barnehage *Knerten familiebarnehage *Knerten avd Lillebror Hinnstein barnehager: * Breivika barnehage * Høgholtet barnehage * Medkila barnehage Bergsåsen barnehager: * Bergseng barnehage * Froskedammen barnehage Sørvik oppvekstsenter: * Sørvik barnehage * Gausvik barnehage * Fauskevåg barnehage Finnvika barnehage Totalt Private barnehageplasser Plasser under 3 år Plasser over 3 år Totalt antall plasser Korrigerte plasser 63

65 Trondarnes barnehage Bygdestua barnehage Kanebo barnehage Holtet barnehage SA Bjørnebåsen barnehage Grønnebakkan andelsbarnehage Dalsletta barnehage Kasfjord Montesorribarnehage Løvåsen frilufts og idrettsbarnehage Bersengveien familiebarnehage Jørnsgate familibarnehage Fagerlia familiebarnehage Mølnholtet familiebarnehage Trondenesvn familiebarnehage Totalt Totalt i Harstad kommune Høy barnehagedekning innebærer at det kan variere fra år til år hvor mange plasser den enkelte barnehage har for barn over og under 3 år. Antallet korrigerte plasser skal være stabilt. Plass over 3 år = 1 korrigert plass Plass under 3 år = 2 korrigerte plasser Driftstiltak/saldering Vedtatte tiltak Forslag til nye tiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Barnehage BARN 0482 Økning i antall barnehageplasser ihht tabell servicestrategi BYG 1480 Barnehage II - FDV BYG 1480 Barnehage III - FDV Tidligere vedtatte tiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Barnehage BYG 1480 Utfasing leie av barnehagelokaler VHP BYG 1480 Strategiplan - Barnehage I - FDV VHP BARN 0480 Statoilplasser - reduksjon inntekt VHP

66 Investeringstiltak Forslag til nye tiltak INVESTERINGSTILTAK Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid Inv. Inv. Inv. Barnehage BYG 140xxx Barnehage II utvidelse fra 4 til 6 avd BYG 140xxx Barnehagerigg - Flytting fra Seljestad til Gangsås BYG 140xxx Barnehagerigg Tilskudd flytting fra Harstadpakken BYG 140xxx Barnehage III Tidligere vedtatte tiltak INVESTERINGSTILTAK Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Barnehage BYG BYG 140xxx Strategiplan - Barnehage I 2.tertial Strategiplan - Barnehage II VHP Beskrivelse av nye tiltak Enhet: ØKO ansvar 0482 Tiltaksnavn: Økning antall barnehageplasser i hht. tabell servicestrategi Enhet: 14 Bygg og eiendomstjenesten Tiltaksnavn: Barnehage II Erstatning for tapte barnehageplasser tilknyttet leide plasser i UNN-barnehagene. Plassering er foreslått i Breivikhaugen og bygges med 6 baser. Total investeringsutgift kr ,- fordelt på i 2013, kr i 2014 og i FVD kostnader i 2015 kr ,- og kr i Enhet: 14 Bygg og eiendomstjenesten Tiltaksnavn: Flytting barnehagerigg Seljestad (Selja) Flytting av barnehagerigg som følge av tunellinnslag. Planlagt flyttet til Gansåsveien (ved siden av byggeklossen). Investeringsutgift i 2014 kr ,-. Fellesnemda har forutsatt at utgiftene dekkes av Harstadpakken. Enhet: 14 Bygg og eiendomstjenesten Tiltaksnavn: Barnehage III Beskrivelse av tiltaket: Erstatning for tapte barnehageplasser tilknyttet leide plasser i UNNbarnehagene samt konsekvens ved bortfall av plasser som følge av vegpakke Harstad (Seljestad barnehager)samt dekke inn økning i behov for barnehageplasser. Planlagt lagt til Fagerlia og bygges med 4 baser. Riving av Fagerlia sykehjem som eget tiltak med kostnad 4 mill.kr. Total invest.kostnad kr ,-, fordelt på kr i 2013, kr ,- i 2014 og kr i FVD kostnader i 2015 kr ,- og kr ,- i

67 Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 PP-tjenesten K V PP-tjenesten kommunal stilling K V 66

68 Grunnskoleopplæring Ansvarlige enheter: Grunnskolene, BUT Årsverksutvikling Ressurser Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader Skole 446,8 408,7-38,1 Endret skolestruktur Rammebetingelser og utfordringer Oppveksttjenester : Grunnskolene i Harstad har vært gjennom store endringer de senere år, med strukturendringen fra høsten 2012 som den største. Rådmannen mener det nå er viktig å sette i gang en bred og positiv prosess for oppvekst med utviklingsperspektiv. I denne prosessen må innholdet i oppvekst- og skoletilbudet ha hovedfokus i en ny plan for best mulig opplæringstjeneste i Harstad innenfor de til enhver tid økonomiske rammer. Planen skal ha vekt på kvalitet, ledelse, kompetanse og demografi/struktur og samfunnsutviklingen i Harstad. En slik utredning kan legges fram for behandling i forbindelse med behandling av virksomhetsplan for høsten Planen skal være utviklet med stor grad av involvering med tverrfaglige grupper. Økonomiske utfordringer og innsparingskrav Strategi for økonomisk balanse/kostnadsreduserende tiltak Det er i VHP vedtatt samlede innstramminger i grunnskolen med en helårsvirkning på 12 mill kr. fom 2014 (5 mill. høsten 2013). Dette betyr en reduksjon tilsvarende ca 24 lærerstillinger. Helårsvirkningen anses som realistisk å oppnå i Det legges opp til en gradvis gjennomføring/effekt i 2012 og Dette fordi skole- og barnehageåret går fra Det tar tid å gjennomføre store omstillinger og det er viktig at organisasjonen klarer å absorbere endringene. Fra skoleåret 2011/2012 til skoleåret 2012/2013 er skolestrukturen endret betydelig med nedleggelse av skolene Ervik og Gausvik, nedleggelse av ungdomstrinn på skolene Harstad og Sørvik og nedleggelse av barnetrinnet på Hagebyen skole. Alle skolene ble berørt av endringen. Skolestrukturen i Harstad består nå av 6 barneskoler, 3 ungdomsskoler og 2 kombinertskoler. Med dagens struktur vil det ikke være hensiktsmessig å forvente innsparing ved ytterligere strukturendringer i de nærmeste årene. Utfordringen nå er å utvikle gode læringskulturer og gjennom det sikre med høy kvalitet over tid. Strukturendringen har resultert i innsparing på ca. 17 mill kr på helårsbasis. Bjarkøy: Fra og med vil skolen på Bjarkøy bli en del av grunnskolen i Harstad. På Bjarkøy skole er det nå omregnet til lærerstillinger ca 15 årsverk. Bjarkøy pr. nu Ant årsverk Lærerstillinger 12 Rektor 1 Assistent i skole 2 Ass. SFO 0,5 Sum årsverk 15,5 En skole i Harstad kommune tilsvarende Bjarkøy skole ville hatt en ramme på ca 9 10 årsverk. 67

69 Dette er bl.a. avhengig av mengden ressurser til enkeltelever med særlig store behov/ressurser. Bjarkøy skoles ressursramme skal utmåles etter de samme kriterier som gjelder for skolene i Harstad for øvrig. En reduksjon på ca 5-6 pedagogårsverk vil medføre en kostnadsreduksjon på 2,5 3 mill kr. Dette i samsvar med vedtak i Fellesnemda om at Bjarkøy skal følge ressurstildelingsprinsipper for tjenester i Harstad. Det legges opp til at innsparingen skal realiseres så raskt som mulig og innenfor en periode på 2 år. Dette betyr at senest fom skoleåret 2014/15 skal ressursene være på nivå med ressurstildeling for Harstad. Følgene innsparinger er vedtatt videre: Innsparing: 2013: 5 mill. Fra tilsvarer dette reduksjon på ca. 24 stillinger i skolene. 2014: 12 mill 2015: 12 mill Reduksjon i rammer for grunnskolene i Harstad kan tas på følgende vis: - Bjarkøy skole reduseres totalt med 5 stillinger der 3 stillinger går inn i innsparing på grunnskole. 2 stillinger går inn i finansiering av udekket innsparingsbehov fastlandsforbindelse Bjarkøy. - Ressursbruk til spesialpedagogiske tiltak som er omtalt senere reduseres med 3 stillinger. Disse ressursene er knyttet til sterke rettigheter. En reduksjon av ressurser til spesialundervisning krever at holdninger og praksis endres i skole og PPD. Dette tar lang tid. Rådmannen mener at beregning av denne ressurskategorien bør bygge på objektive faktorer. Hvis resten av salderingen av budsjettet skal tas ved reduksjon av generell styrkingsressurs vil den reduseres med 11 % fra 25 % til 14 %. Dette tilsvarer ca 18 stillinger. En reduksjon i generell styrking kan føre til større press på ressurser til styrking store behov/spesialpedagogiske tiltak eller flere/økte enkeltvedtak om ressurser til spesialpedagogiske tiltak.. I så fall vil det gi en ytterligere belastning og fordrer betydelig omstilling som vil ramme alle læringsaktiviteter i grunnskolen. Resultatmål: God tilpasset undervisning Indikatorer på læringsresultater er blant annet nasjonale prøver, avgangsprøveresultater og standpunktkarakter 10. trinn. På nasjonale prøver skårer Harstad likt med Troms fylke i regning på 5. trinn. Harstad skårer på 8. trinnet dårligere enn Gruppe 13, Troms og Nasjonalt snitt. Avgangsprøveresultatene viser at Harstad i snittgjør det bedre enn landsgjennomsnitt i norsk. I matematikk gjør Harstadelevene det like godt som kommuneuppe 13. Standpunkt snitt er likt med landsgjennomsnitt i regning, og over landssnitt og Gruppe 13 i engelsk. Nasjonale prøver Harstad Gruppe 13 Troms fylke Nasjonalt 5. trinn 2011/12 kommune Engelsk Lesing 1, Regning 1,9 2 1,9 2 68

70 2,5 2 1,5 1 Lesing Regning 0, Harstad kommune Gruppe 13 Troms fylke Nasjonalt Nasjonale prøver Harstad Gruppe 13 Troms fylke Nasjonalt 8. trinn 2011/12 kommune Engelsk 2, Lesing 3 3,2 3,1 3,1 Regning 2,8 3,2 3,1 3,1 3,5 3 2,5 2 1,5 8. trinn 2011/12 Engelsk Lesing Regning 1 0,5 0 Harstad kommune Gruppe 13 Troms fylke Nasjonalt Avgangsprøver Harstad Gruppe 13 Troms fylke Nasjonalt 2011/12 kommune Engelsk 3,6 3,8 3,6 3,8 Norsk 3,7 3,5 3,5 3,4 Matematikk 2,9 3,1 2,9 3,1 69

71 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 Engelsk Norsk Matematikk 2,5 2 1,5 1 Harstad kommune Gruppe 13 Troms fylke Nasjonalt Standpunkt Harstad Gruppe 13 Troms fylke Nasjonalt 2011/12 kommune Engelsk 4 3,9 3,9 3,9 Norsk 3,8 3,9 3,9 3,8 Matematikk 3,5 3,5 3,5 3,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 Engelsk Norsk Matematikk 2,5 2 1,5 1 Harstad kommune Gruppe 13 Troms fylke Nasjonalt Resultatene fra nasjonale prøver, avgangsprøveresultat og standpunktkarakterer inngår i skolebaserte vurderinger i forhold til læringsresultater. Skolene driver systematisk utviklingsarbeid i forhold til læringsarbeidet og praksisen i klasserommet, i vurderingssamtale og utviklingssamtaler med elever og foresatte og i skolens kollegium. Begrepsundervisning i lesing, skriving og matematikk er prioritert tema. Matematikk vil være fokusområde videre for å kunne tilpasse opplæringen i skolen og skape bedre resultater. Dette er i tråd med Kvalitetsutvalget for skole(kus) sine fastlagte satsningsområder; tilpasset opplæring, digital kompetanse, sosial kompetanse og tverrfaglig forebyggende arbeid. Alle grunnskoler deltar også i langsiktig utviklingsarbeid i forhold til elevvurdering der vurdering underveis er prioritert. 70

72 Ressursbruken i kommunens grunnskoler: Dette er i hovedsak lønnsutgifter, og er fordelt slik: Disponering av ressurser: Tekst under gjelder skoleåret 2012/2013 Stillinger 11/12 Stillinger 12/13 Undervisning (inklusive ressurser til generell styrking 40,13 303,7 287,5 st, styrking store behov 62,60 st og flerspråklige 11,88 st) Frikjøpt tid for lærere over 55 år 6,6 6,3 Administrasjon 18,4 16,4 Eksternt finansiert (gjesteelever) 9,7 9 Samisk 1,0 st, VAF/TAOS 0,3 st, skoleteamet 2,0 st, diverse 36,6 25,1 tiltak 2,8, PALS styrking skole 1,5 st, NY GIV styrking og kompetanseutvikling 1,0, styrking begynneropplæring trinn 14,2 st, leksehjelp 2,3. Sum stillingshjemler 375,0 344,3 Økning fra 2. tertial 2012 med 1.3 stilling består av flytting av 0,5 stilling fra Barne- og ungdomstjenesten/forebyggende seksjon og ny ressurs gjesteelev. Dette fører ikke til økning av kostnader. Det er en liten elevtallreduksjon fra 2012/2013 som isolert sett sannsynligvis ikke fører til reduksjon i læreressurser. Statsbudsjettet: Valgfag på 8. trinn ble innført fra høsten 2012 og 9. trinn innføres fra høsten Harstad kompenseres ca kr for 9. trinn og ca kr for 8.trinn i Skolene med ungdomstrinn i Harstad vil ikke få økte rammer til innføring av valgfag. Undersøkelsen Ung i Norge (2010) viste at elevene på ungdomstrinnet trives på skolen, men at mange flere enn på 90-tallet mener det er for mye teori og for lite praktisk i ungdomsskolen. Stortingsmelding nr /2011 som ble behandlet i januar 2012 tar til orde for mer praktisk, variert, relevant og utfordrende læring i ungdomstrinnet som skal øke motivasjon og gi bedre læring. I dette ligger det fire hovedområder: innføring av valgfag, økt fleksibilitet med endring i fag- og timefordeling, satsing innefor strategien Motivasjon og mestring for bedre læring, og flere lærere. Strategien initierer en felles satsing på klasseledelse, lesing, skriving og regning. Målet er at alle skoler skal delta. Satsingen er nå ute til prøving i 22 kommuner. Harstad kommune som en 22 kommuner deltar med Hagebyen og Kila skole. For å styrke lærertettheten på ungdomstrinnet og på den måten styrke tilpasset opplæring foreslår regjeringen å bevilge 157 mill. kroner til en fireårig ordning for tilskudd som et forsøk for å øke lærertettheten på ungdomstrinnet. Kommuner som skoleåret 2011/2012 hadde skoler med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever pr lærer på ungdomstrinnet og grunnskolepoeng under snittet for landet kan søke om midler til forsøket. I og med at måletidspunkt er skoleåret 2011/2012 er ingen skoler i Harstad blant de som er søknadsberettiget på ordningen. Ressurser til tilpassa opplæring og til styrking spesielle behov/spesialundervisning Skolenes grunnressurs (minimum) utgjør ca 158 stillinger. I tillegg til grunnressursen tildeles skolen blant annet ressurser til generell styrking som anvendes til funksjoner som kontaktlærer, sosiallærer, IKT-kontakt, koordinator for spesialundervisning, dekke opp fravær, redusert leseplikt pga byrdefull undervisning og til generelle styrkningstiltak gjennom tilpassa opplæring. I mengde av totalen ressurser til spesialpedagogiske tiltak/styrking store behov har Harstad i mange år ligget mye over snittet i Kostragruppe 13. Harstad ligger fremdeles over, men i mindre grad enn før. Harstad har et mønster der færre elever får forholdsmessig større andel av totale lærerressurser enn snittet i gruppe 13. Andel Spesialundervisning av total mengde læreressurser og andel elever. 71

73 År Andel av total mengde læreressurser til spesialundervisning i % Harstad Andel av elever som har vedtak om spesialundervisning etter oppl 5-1 i % Harstad Andel av total mengde læreressurser til spesialundervisning i % Kostragruppe 13 Andel av elever som har vedtak om spesialundervisning etter oppl 5-1 i % Kostragruppe ,6 4,9 15,4 7, ,5 5,7 16,6 7, ,8 6,3 18, * 6* ** ** * Foreløpige tall ** Ingen data Andel av total mengde læreressurser til spesialundervisning i % Harstad 10 Andel av total mengde læreressurser til spesialundervisning i % Kost ragruppe Andel av elever som har vedtak om spesialundervisning etter oppl 5-1 i % Harstad Andel av elever som har vedtak om spesialundervisning etter oppl 5-1 i % Kostragruppe Harstad kommune har over lang tid brukt en høy andel av lærerressurser til spesialundervisning. Tallene i Kostragruppe 13 viser at tendensen i sammenligbare kommuner er at andelen ressurser som går til spesialundervisning øker. 72

74 Hvis ressurser til spesialpedagogiske ressurser reduseres til nivå med Kostragruppe 13 vil dette tilsvare en reduksjon på ca 10 stillinger tilsvarende 5 mill for hele år. Det er ikke på kort sikt realistisk å gjennomføre en reduksjon med hele 10 stillinger i dette området, men en reduksjon på 3-5 stillinger kan realiseres. Ut fra foreløpige tall fra GSI ser det ut til at Harstad nå nærmer seg gruppe 13. Oversikt over rammer i skole og SFO: Skole Elevtall 12/13 Stillinger pedagoger 11/12 Antall barn Stillinger heltid SFO pedagoger 12/13 11/12 Stillinger SFO 11/12 Antall barn heltid SFO 12/13 Stillinger SFO 12/13 Bergseng ,69 34, ,33 62,5 5,23 Ervik 0 11, , Gausvik 0 6, , Hagebyen ,45 35, , Harstad ,90 38, ,25 99,5 8,36 Kanebogen ,02 33, , ,68 Kila ,01 55, , ,10 Lundenes 61 11,74 12,01 3 0,47 3 0,47 Medkila ,17 22, , ,31 Seljestad B ,06 34, ,5 5,34 Seljestad U ,51 34,91 Stanges ,50 19,99 Sørvik ,48 16, ,30 22,5 2,91 Fellesområdet 4,96* 6,95* Sum 344,3 Bjarkøy Sum med Bjarkøy ,04 359,3 447* 34,45 438* 33,40 *Løvåsen SFO, TAOS, PALS, skoleteam, koordinering av Utdanningsvalg og begynneropplæ ring. *Løvåsen SFO, TAOS, PALS, skoleteam, koordinering av Utdanningsvalg og begynneropplæring. Rådgiver samisk/min.språk *Antall barn i deltid og heltid er omregnet til heltidsplasser *Antall barn i deltid og heltid er omregnet til heltidsplasser Bjarkøy oppvekstsenter blir ny enhet i Harstad kommune fra Skolen har ca 15 lærerstillinger. Elevtallsutviklingen i virksomhetsplanperioden og til 2030 Kilder: Notat av Telemarksforskning juni 2012, GSI, SSB og elevtall Harstad kommune. Oppstillingen under viser befolkningsframskrivninger for Harstad fordelt på aldersgrupper fram til

75 Tabell Befolkningsframskrivninger Harstad kommune Kilde: SSB MMM alternativ år år år år år år og eldre Sum Skoleåret 2011/2012 var elevtallet i følg GSI pr , elever i grunnskolen i Harstad. Pr. nå er det skoleelever i kommunale grunnskoler i Harstad. I tillegg er det 27 elever i grunnskolelader 6-15 år som får sin opplæring ved Nordlys Montessori skole. Hvis vi i tillegg korrigerer for elever som går i grunnskolen i Harstad som er hjemmehørende i andre kommuner og elever fra Harstad som går i grunnskolen i andre kommuner er det ca elever i årsklassene 6-15 år i Harstad mens SSB sin prognosemodell tilsier 50 elever mer, elever i grunnskolen i Harstad. Fra og med vil Bjarkøys 48 elever bli en del av grunnskolen i Harstad kommune. Da øker elevtallet til elever. Elevtall i grunnskolen i perioden Basert på framskriving av elevtall pr nu og tall fra SSB på antall innbyggere i årsklassene 0-5 år pr og tall fra GSI: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 Antall elever i kommunale grunnskoler Elevtallet synker hvert til ca 2017 da det stabiliserer seg. Det siste kjente kullet med elevtall på over 300 går ut av grunnskolen i Harstad vår Fra skoleåret 13/14 er Bjarkøys 47 elever med i tallet. Elevtallet på Bjarkøy basert på framskriving av elevtall pr. nu og tall fra SSB på antall innbyggere i årsklassene 0-5 år pr vil bli: Bjarkøy 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 Antall elever Pr hovedtrinn: Sum Skoleår trinn trinn trinn elevtall 12/ / / / / I figurene under er vist utvikling i ulike alderstrinn fra 2000 til 2012, videreført med SSBs framskrivninger fra Kilde: Telemarkforsknings notat

76 Figur: Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Harstad kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en moderat vekst i de yngste aldersgruppene i de neste årene. Fra 2012 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 12,3 prosent og 15,3 prosent. Til sammenligning er veksten for kommunen totalt anslått til 11,6 prosent i samme periode. Telemarksforsknings beregning bygger på SSBs framskrivinger. SSBs prognose tilsier at antall skolebarn igjen øker noe og at antall elever igjen vil være drøyt i 2030 som tilsvarer det vi hadde i SSBs prognose forutsetter en langt større tilflytting av unge voksne med barn enn det Harstad har erfart de siste årene. Kompetansestrategi Harstad kommune skal satse sterkere på helhetlige, forskningsbaserte, faglige og tverrfaglige kompetansetiltak. Det bør utvikles en helhetlig læringsstrategi for hele Harstad kommune basert på et utprøvd og anerkjent grunnlag. Håndbok for tverrfaglig arbeid for barn og unge må prioriteres videre. Harstad kommune samarbeider med Kvæfjord, Bjarkøy, Harstad, Ibestad, Gratangen og Skånland i IKK om skoleutvikling og eksamen. Skoleutvikling for å endre praksis tar tid. Det pågår utviklingsarbeid innen hovedområdene læringsmiljø, læringsresultat og tilpassa opplæring i hovedområder der alle skoler deltar slik: PALS/PMTO Elevvurdering med vurdering, læring og skoleutvikling som hovedområder (VLS) Begynneropplæringen med en felles kjernemetodikk i Strategi for begrepsundervisning og ferdighetsopplæring i barnehage og skole I regjeringens satsing på grunnopplæringen er ungdomstrinnet prioritert. Store tiltak som grunnskolen i Harstad er med på er Ny GIV og Motivasjon, mestring og mulighet der det gjennomføres en pilot I temaene over er forholdet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning et komplisert og omfattende element både ressursmessig, kompetansemessig og aller viktigst kvalitetsmessig i forhold til elevens opplæring. Rådmannen mener dette bør være prioriterte tema for kompetanse og kvalitetsarbeid videre. Den nye lærerutdanningen er mer spesialisert i forhold til fag og trinn og det kan føre til at 75