Ukens statistikk desember 2000

Transkript

1 Ukens statistikk desember Ny statistikk Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kvartal Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, Utenriksregnskap, september Finansielle holdingselskaper, Lønnsstatistikk. Ansatte i finanstjenester, per 1. september Offentlige innkjøp, Campingstatistikk, oktober Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, oktober Hyttegrendstatistikk, oktober Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten, 4. kvartal Kvartalsvis nasjonalregnskap, 3. kvartal Konjunkturtendensene for Norge og utlandet Byggjekostnadsindeks for bustader, november Produksjonsindeks for industrien, oktober Varekonsumindeksen, oktober Regnskapsstatistikk for private barnehager,

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste ( Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kvartal 2000 Lav anleggsvirksomhet Entreprenørenes beholdning av anleggsarbeider har ligget stabilt på et lavt nivå siden utgangen av 3. kvartal I den samme perioden har beholdningen av byggeprosjekter steget med 23 prosent. Verdien av bedriftenes beholdning av anleggsarbeider gikk ned med 4 prosent i 3. kvartal i år og lå ved utgangen av kvartalet 13 prosent under nivået på samme tid i fjor. Ordrereserven på anleggsprosjekter har de siste to årene sunket kraftig i Rogaland, Trøndelag og i store deler av Østlandet. Unntaket på Østlandet er Buskerud, Telemark og Vestfold hvor ordrereserven har ligget på et høyt nivå i samme periode. Totalt for hele bygge- og anleggsvirksomheten har verdien av bedriftenes ordrebeholdning steget gjennom hele 2000, og den er nå 17 prosent større enn på samme tid i fjor. Rekordmange boligprosjekter Bedriftenes tilgang på nye boligbygg gikk ned med 20 prosent fra 2. til 3. kvartal i år. Den sterke ordretilgangen i første halvår i år gjør likevel at beholdningen er rekordstor. Ordrereserven av nye boligbygg steg med 5 prosent i 3. kvartal og er 44 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Også i yrkesbyggsektoren stiger ordrebeholdningen. Ved utgangen av 3. kvartal 2000 var verdien av bedriftenes reserve av nye yrkesbygg 20 prosent høyere enn ved utgangen av 3. kvartal Nedgang i boligrehabilitering Tilgangen på rehabiliteringsprosjekter i boligsektoren har sunket gjennom hele 2000 fra et høyt nivå på slutten av fjoråret. Bedriftenes beholdning av rehabiliteringsprosjekter for boliger er ved utgangen av 3. kvartal 11 prosent lavere enn på samme tid i fjor. I yrkesbyggsektoren har tilgangen på rehabiliteringsarbeider vært relativt stabil det siste året, og ordrereserven er 11 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Tabell 1 Ordretilgang. Verdiindeks, etter prosjektgruppe. 1. kvartal 1992= kv Prosentendring 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. Fra Fra foregående samme 3. kv. kvartal i kvartal året før I alt Bygg Boligbygg Nybygg Rehabilitering Andre bygg Nybygg Rehabilitering Anlegg Rehabilitering omfatter utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold. Ukens statistikk nr. 49/2000 3

4 Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kvartal 2000 Dagens statistikk Tabell 2 Ordrereserve. Verdiindeks, etter prosjektgruppe. 1. kvartal 1992= kv. 1 Rehabilitering omfatter utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold Prosentendring 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. Fra Fra foregående samme 3. kv. kvartal i kvartal året før I alt Bygg Boligbygg Nybygg Rehabilitering Andre bygg Nybygg Rehabilitering Anlegg Tabell 3 Ordrereserve. Verdiindeks, etter prosjektgruppe og distrikt. 1. kvartal 1992=100 Distrikt Prosjekt kv. 4. kv. 1. kv kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv kv. 3. kv. Prosentendring fra foregående kvartal Oslo, Akershus og Østfold I alt Bygg Anlegg Hedmark og Oppland I alt Bygg Anlegg Telemark, Vestfold og Buskerud I alt Bygg Anlegg Aust-Agder og Vest- Agder I alt Bygg Anlegg Rogaland I alt Bygg Anlegg Hordaland og Sogn og Fjordane I alt Bygg Anlegg Møre og Romsdal og Sør- og Nord- Trøndelag I alt Bygg Anlegg Nordland, Troms og Finnmark I alt Bygg Anlegg Ukens statistikk nr. 49/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, 1999 Økt underskudd for kommunene Kommuneforvaltningen endte opp med et underskudd før lånetransaksjoner på om lag 9,8 milliarder kroner i Dette er en forverring av fjorårets resultat med om lag 3,6 milliarder. Bruttorealinvesteringer i prosent av totale inntekter Prosent Overskudd før lånetransaksjoner i prosent av totale inntekter Prosent Fylkeskommunene og Oslo kommune har hatt en økning i underskuddet på henholdsvis 1,1 og 3,0 milliarder kroner, mens de andre kommunene kan vise til en svak forbedring. Utgiftsveksten sterkere enn inntektsveksten Både inntektene og utgiftene har økt i Inntektene har økt med 5,9 prosent, mens løpende utgifter har økt med 7,3 prosent. Dette fører til en kraftig reduksjon i kommuneforvaltningens sparing på nesten 2 milliarder kroner eller 25,8 prosent. Økte lønnskostnader bidrar sterkt til de økte utgiftene. Kommuneforvaltningens lønnsutgifter økte med 8,7 milliarder kroner eller 7,5 prosent fra 1998 til Økningen i kommuneforvaltningens totale inntekter kan hovedsakelig tilskrives økte overføringer fra staten. Overføringer fra staten økte med 7 milliarder kroner, og sto for to tredeler av veksten i totale inntekter. Fortsatt høyt investeringsnivå Bruttorealinvesteringene økte med 1,8 milliarder kroner eller 7,7 prosent i forhold til 1998 i løpende priser. Bruttorealinvesteringene er i 1999 på 13,4 prosent av totale inntekter. Dette er omtrent som i de to foregående år, og viser at det høye investeringsnivået i kommuneforvaltningen i 1997 og 1998 fortsatte i Nettofinansinvesteringer Underskuddet i kommuneforvaltningen, eller nettofinansinvesteringene - en viktig indikator ved vurdering av utvikling av kommuneøkonomien, var på 9,8 milliarder i 1999, en forverring på 3,6 milliarder i forhold til i Dette er det klart svakeste resultatet siden For kommunene var underskuddet før lånetransaksjoner på 7,3 milliarder kroner og for fylkeskommunene var underskuddet på 2,4 milliarder kroner i Oslo kommune sto for 2,3 milliarder av underskuddet alene, noe som utgjør nesten en tredel av kommunenes underskudd. Statistikken utgis årlig. Ukens statistikk nr. 49/2000 5

6 Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, 1999 Dagens statistikk Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. Endring Millioner kroner 1998* 1999* Endring 98/99 A. Løpende inntekter ,9 1. Formuesinntekter, renter ,7 2. Skatteinntekter ,5 3. Andre løpende overføringer ,7 Overføringer innen offentlig forvaltning ,9 Andre overføringer ,3 4. Driftsresultat , C. Totale inntekter (=A) , D. Løpende utgifter ,3 1. Formuesutgifter, renter ,3 2. Overføringer til private ,3 3. Andre løpende overføringer ,7 Overføringer innen offentlig forvaltning ,1 Overføringer til kommunal forretningsdrift ,8 4. Konsum i kommuneforvaltningen ,9 Lønnskostnader ,5 Produktinnsats ,1 Kapitalslit ,5 Produktkjøp til husholdninger ,1 Driftsresultat ,1 Gebyrer (-) , E. Sparing (A-D) , F. Kapitalutgifter ,8 1. Nettoinvestering i fast realkapital ,2 Bruttoinvestering i fast realkapital ,7 Kapitalslit (-) ,5 2. Netto kjøp av tomter og grunn ,1 3. Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet , G. Totale utgifter (D+F) , H. Nettofinansinvesteringer (C-G) ,6 2. Overskudd før lånetransaksjoner ,6 1 Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avløps- og renovasjonsvirksomhet. 6 Ukens statistikk nr. 49/2000

7 Dagens statistikk Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, 1999 Tabell 1 Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner * 1999* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Skatteinntekter Produksjonsskatter Eiendomsskatt Andre produksjonsskatter Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden Fra andre stats- og trygderegnskap Andre overføringer Driftsresultat C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Overføringer til private Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Sosialhjelpsstønader Andre stønader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til andre stats- og trygderegnskap Overføringer til kommunal forretningsdrift Konsum i kommuneforvaltningen Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Ordinære gebyrer Inntekter av egne bygge- og anleggsarbeider Korr driftsresultat Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd før lånetransaksjoner Naturressursskatten, som ble innført i 1997 som del av inntekts- og formuesbeskatningen, er klassifisert under produksjonsskatter. 2 Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avløps- og renovasjonsvirksomhet. 3 For 1996 er ekstraordinære inntekter på 2,8 milliarder kroner knyttet til salg av Bergen Lysverker holdt utenfor, slik at overskudd før lånetransaksjoner avviker fra overskuddet i kommuneregnskapet. Ukens statistikk nr. 49/2000 7

8 Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Kommuner. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner * 1999* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Skatteinntekter Produksjonsskatter Eiendomsskatt Andre produksjonsskatter Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden Fra andre stats- og trygderegnskap Fra fylkeskommuner Andre overføringer Driftsresultat C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Overføringer til private Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Sosialhjelpsstønader Andre stønader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til andre stats- og trygderegnskap Til fylkeskommuner Overføringer til kommunal forretningsdrift Konsum Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Ordinære gebyrer Inntekter av egne bygge- og anleggsarbeider Korr driftsresultat Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd før lånetransaksjoner Naturressursskatten, som ble innført i 1997 som del av inntekts- og formuesbeskatningen, er klassifisert under produksjonsskatter. 2 Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avløps- og renovasjonsvirksomhet. 3 For 1996 er ekstraordinære inntekter på 2,8 milliarder kroner knyttet til salg av Bergen Lysverker holdt utenfor, slik at overskudd før lånetransaksjoner avviker fra overskuddet i kommuneregnskapet. 8 Ukens statistikk nr. 49/2000

9 Dagens statistikk Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, 1999 Tabell 3 Fylkeskommuner. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner * 1999* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Skatteinntekter Produksjonsskatter Andre produksjonsskatter Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden Fra andre stats- og trygderegnskap Fra kommuner Andre overføringer C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Overføringer til private Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Sosialhjelpsstønader Andre stønader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til andre stats- og trygderegnskap Til kommuner Overføringer til fylkeskommunal forretningsdrift Konsum Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd før lånetransaksjoner Naturressursskatten, som ble innført i 1997 som del av inntekts- og formuesbeskatningen, er klassifisert under produksjonsskatter. Ukens statistikk nr. 49/2000 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenriksregnskap, september ,7 milliarder kroner i overskudd Foreløpige tall viser et overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet på 17,7 milliarder kroner i september i år, mot et overskudd på 4,9 milliarder i september i fjor. Hittil i år er overskuddet beregnet til 126,1 milliarder kroner. Overskuddet for de ni første månedene i fjor var 19,7 milliarder kroner. Driftsregnskap. September og Millioner kroner Millioner kroner Vare- og tjenestebalanse Rente- og stønadsbalanse 1999 Driftsbalanse overfor utlandet 2000 Vare- og tjenestebalansen: 19,6 milliarder kroner i overskudd Handelen med varer og tjenester overfor utlandet ga Norge et overskudd på 19,6 milliarder i september i år, en økning på 12,8 milliarder kroner fra september i fjor. Det var først og fremst varebalansen som forårsaket bedringen. Tjenestebalansen viste også en økning på 1,6 milliarder kroner og gikk omtrent i balanse i september i år. For årets ni første måneder viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 142,8 milliarder kroner. Dette er i sin helhet oppnådd i handelen med varer overfor utlandet, tjenestehandelen gikk omtrent i balanse. Sammenlignet med de ni første månedene i fjor økte varebalansen med 96,6 milliarder, mens tjenestebalansen økte med 9,1 milliarder kroner. Den sterke økningen i varebalansen skyldes først og fremst økt eksportverdi av råolje og naturgass, forårsaket av en sterk prisstigning kombinert med oppgang i volum. Hittil i år har import av varer økt med 19,6 milliarder kroner, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Eksport av varer har økt med 116,2 milliarder, hvorav 100,1 milliarder kroner skyldes økningen i verdi for råolje og naturgass. Tjenesteeksporten de tre første kvartalene beløp seg til 97,6 milliarder kroner, som er en økning på 15,8 milliarder kroner fra tilsvarende periode i fjor. Det er driftsinntekter tilknyttet skipsfart som bidrar mest til økningen, men også eksport av finans- og forretningstjenester økte med 1,1 milliarder kroner. Import av tjenester økte med 6,7 milliarder og var på 97,4 milliarder kroner de tre første kvartalene i år. Rente- og stønadsbalansen: 1,9 milliarder i underskudd For rente- og stønadsbalansen er det foreløpig beregnet et underskudd på 1,9 milliarder kroner i september i år, mens underskuddet hittil i år er på 16,7 milliarder kroner. For samme periode i fjor var underskuddet på 17,4 milliarder kroner. Netto lønn og formuesinntekter fra utlandet har bedret seg med 1,4 milliarder, mens netto løpende overføringer til utlandet har økt med 0,8 milliard kroner. Kapitalregnskapet: 240 milliarder i nettofordringer overfor utlandet Netto finansinvesteringer i utlandet var i september i år på 17,8 milliarder kroner. I de tre første kvartalene i år var Norges netto finansinvesteringer i utlandet på 126,3 milliarder kroner. Norske finansinvesteringer i utlandet var i september i år på 83,1 milliarder kroner. Direkte investeringer utgjorde 13,4 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer beløp seg til henholdsvis 7,2 milliarder og 26,5 milliarder kroner. Norges Banks internasjonale reserver økte med 36,0 milliarder kroner. Dette må sees i sammenheng med bankens gjeldsøkning i form av låneopptak i utlandet på 20,9 milliarder kroner. Utenlandske investeringer i Norge er for september i år foreløpig beregnet til 67,6 milliarder kroner. Direkte investeringer var negative med 3,1 milliarder kroner. Porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer var på henholdsvis 0,7 milliard og 70,1 milliarder kroner. 10 Ukens statistikk nr. 49/2000

11 Dagens statistikk Utenriksregnskap, september 2000 Foreløpige tall for omvurderinger viser at Norge hadde et netto tap på 7,4 milliarder kroner i september i år. Norges netto finansinvesteringer overfor utlandet gir sammen med de beregnede omvurderingene, som resultat at Norges netto fordringer overfor utlandet økte med 10,4 milliarder i september, og er ved utgangen av måneden anslått til 240,8 milliarder kroner. Utenriksregnskap. Januar-september og Milliarder kroner September Januar-september Vare- og tjenestebalansen.... 6,7 19,6 37,1 142,8 Rente- og stønadsbalansen ,8-1,9-17,4-16,7 Driftsbalansen overfor utlandet. 4,9 17,7 19,7 126,1 Kapitaloverføringer, netto ,0 0,0 0,3 0,5 Netto finansinvestering ,9 17,8 18,7 126,3 Omvurderinger, netto ,9-7,4-8,8-17,4 Økning i Norges nettofordringer 5,8 10,4 9,9 108,9 Ukens statistikk nr. 49/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Finansielle holdingselskaper, 1999 Kraftig økning i resultatet Finansielle holdingselskaper økte resultatet kraftig fra 1998 til Dette må ses i sammenheng med at DNB-konsernet ble omdannet til et finansielt holdingselskap i 1999, noe som skjedde i forbindelse med fusjonen med Postbanken. Resultatet for finansielle holdingselskaper økte fra 457 millioner kroner i 1998 til millioner i Denne kraftige økningen kan i stor grad forklares av at Vital Forsikring Holding AS overdro samtlige aksjer til DNB Holding ASA og oppnådde en gevinst ved overdragelsen. NOR Forsikrings Holding AS sitt salg av samtlige aksjer i NOR Forsikring AS bidro også sterkt til resultatforbedringen. Ser vi bort fra disse to hendelsene, er det spesielt utbytte på aksjer, verdipapirfondsandeler og grunnfondsbevis samt gevinster på finansielle omløpsmidler som har økt. Det bør også bemerkes at det er to nye selskaper som er inkludert i 1999-tallene, utenom DNB Holding ASA. Forvaltningskapitalen økte fra millioner kroner i 1998 til millioner i Denne utviklingen er også sterkt påvirket av at DNB-konsernet ble omgjort til et finansielt holdingselskap. Forvaltningskapitalen eksklusive DNB Holding ASA var på millioner kroner i 1999, det vil si en økning på 70,3 prosent. Denne forbedringen kan i hovedsak forklares av økte eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper, større utlån, økte bankinnskudd samt kortsiktige fordringer. En rekke av disse økningene kan i stor grad knyttes til enkeltselskaper. 12 Ukens statistikk nr. 49/2000

13 Dagens statistikk Finansielle holdingselskaper, 1999 Tabell 1 Finansielle holdingselskaper 1. Balanse etter finansobjekt. 31. desember Millioner kroner Eiendeler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper Andre aksjer og grunnfondsbevis Utlån Utlån til konsernselskaper og tilknyttede selskaper mv Andre utlån Kortsiktige fordringer Kortsiktige fordringer på konsernselskaper Øvrige kortsiktige fordringer Verdipapirer som holdes som finansielle omløpsmidler Aksjer og grunnfondsbevis Andeler i verdipapirfond Obligasjoner Sertifikater mv Bankinnskudd Forretningsbanker inkl. Postbanken Sparebanker Utenlandske banker Kontanter o.l Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Avsetninger til forpliktelser Annen langsiktig gjeld Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. pantobligasjonslån Annen langsiktig gjeld til konsernselskaper Øvrig langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Betalbar skatt og skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld til konsernselskaper Øvrig kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Antall selskaper Tallene fra og med 1999 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere tall grunnet overgang til ny regnskapslov 1. januar Inkl. immaterielle eiendeler før Overkursfondet er før 1999 inkludert i annen egenkapital. 4 Skillet mellom langsiktig gjeld ekskl. obligasjonslån og kortsiktig gjeld ekskl. betalbar skatt og skyldige offentlige avgifter er før 1999 trukket på grunnlag av skillet mellom lån og annen gjeld. Dette innebærer at avsetninger til forpliktelser er inkludert under kortsiktig gjeld før 1999, og at gjeld til kredittinstitusjoner inngår i gjeld til konsernselskaper eller øvrig gjeld, uavhengig av om kredittinstitusjonen er et konsernselskap eller ikke. Ukens statistikk nr. 49/

14 Finansielle holdingselskaper, 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Finansielle holdingselskaper 1. Resultatregnskap 31. desember Millioner kroner Driftsinntekter Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper Andre driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter av verdipapirer Andre renteinntekter Utbytte på aksjer, verdipapirfondsandeler og grunnfondsbevis, ekskl. eierinteresser Rentekostnader på verdipapirer Andre rentekostnader Netto gevinst mv. på finansielle anleggsmidler Netto gevinst mv. på finansielle omløpsmidler og valuta Netto andre finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Netto ekstraordinære inntekter Skattekostnad på ekstraordinært resultat Årsresultat Disponeringer og overføringer Avsatt utbytte Avgitt/mottatt konsernbidrag Overført til/fra fond for vurderingsforskjeller Overført til/fra annen egenkapital Tallene fra og med 1999 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere tall grunnet overgang til ny regnskapslov 1. januar Før 1999 omfatter posten også utbytte fra aksjer mv. i andre selskaper enn datterselskaper. 14 Ukens statistikk nr. 49/2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lønnsstatistikk. Ansatte i finanstjenester, per 1. september 2000 Høy lønnsvekst i bankvirksomhet Heltidsansatte i bankvirksomhet hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner per 1. september Dette er kroner mer enn på samme tidspunkt året før, eller en økning på 6 prosent. Heltidsansatte i hele finansnæringen hadde en økning på kroner, eller 5,4 prosent mer enn året før. Om lag halvparten av de heltidsansatte i bankvirksomhet var ansatt i yrker med krav til mellom ett og tre års høyere utdanning. Denne yrkesgruppen omfatter blant annet kundekonsulenter og saksbehandlere med en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 5,8 prosent. Til sammenligning hadde ansatte i yrker med krav til minst fire års høyere utdanning, som blant annet omfatter rådgivere og seniorkonsulenter, en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 5,9 prosent fra Administrative ledere i bankvirksomhet hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 7,5 prosent. For heltidsansatte i kundeservice- og kontoryrker, som blant annet omfatter kontormedarbeidere og sekretærer, var månedsfortjenesten på kroner, en økning på kroner eller 6,2 prosent fra året før. 4,1 prosent lønnsvekst i forsikring Heltidsansatte i forsikringsvirksomhet hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 4,1 prosent fra året før. Administrative ledere hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 5,3 prosent. Til sammenligning var månedsfortjenesten for ansatte i yrker med krav til minst fire års høyere utdanning på kroner, en økning på kroner eller 3,8 prosent fra De heltidsansatte i yrker med krav til ett til tre års høyere utdanning hadde kroner i månedsfortjeneste, en økning på 900 kroner eller 3,9 prosent, mens ansatte i kontor- og kundeserviceyrker hadde kroner, en økning på 600 kroner eller 2,9 prosent fra året før. 3,7 prosent lønnsvekst i annen finansiell tjenesteyting Heltidsansatte i annen finansiell tjenesteyting hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 3,7 prosent fra året før. Her hadde administrative ledere en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 4,6 prosent. Heltidsansatte i yrker med krav til minst fire års høyere utdanning hadde kroner, en økning på kroner eller 3,6 prosent fra året før, mens heltidsansatte i yrker med krav til ett til tre års høyere utdanning hadde kroner, en økning på kroner eller 4,6 prosent. Heltidsansatte i kontor- og kundeserviceyrker hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på 900 kroner eller 4 prosent fra året før. Beregnet årslønn Ut fra innrapporterte lønnsopplysninger per 1. september er det etablert et beregningsopplegg for årslønn. Beregnet årslønn omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser og provisjoner o.l., men inkluderer ikke overtidsgodtgjørelsen. Den beregnede årslønnen tar utgangspunkt i at det utbetales lønn tolv ganger per år. I beregningen benyttes tallene fra to årganger av lønnsstatistikk i tillegg til informasjon fra gjennomførte lønnsforhandlinger. Tallene for beregnet årslønn inneværende år er foreløpige inntil ny årgang er etablert. For mer informasjon om beregnet årslønn, se "Om statistikken". Alle heltidsansatte i finanstjenester hadde i 2000 en beregnet gjennomsnittlig årslønn på kroner, en gjennomsnittlig økning på kroner eller 5,2 prosent fra året før. Veksten i beregnet årslønn i bankvirksomhet var på kroner eller 5,7 prosent, fra kroner i 1999 til kroner i Beregnet årslønn for heltidsansatte i forsikringsvirksomhet var kroner, en økning på kroner eller 4,4 prosent fra 1999, mens den beregnede årslønnen for ansatte i annen finansiell tjenesteyting var på kroner, en økning på kroner eller 4,6 prosent fra året før. Om statistikkgrunnlaget Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg av virksomheter med til sammen heltidsansatte og deltidsansatte. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet for 3. kvartal 2000 dekker statistikken om lag sysselsatte lønnstakere i finanstjenester utenom pensjonskasser og pensjonsfond. Ukens statistikk nr. 49/