Utviklingsfondet for skogbruket
|
|
- Jonas Carlsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utviklingsfondet for skogbruket - alle innvilgede prosjekt fra 2000 Prosjekt Belastninger av nakke og skulder ved betjening av skogsmaskiner NISK Biologisk baserte metoder og impregneringsmidler som kan hindre utvikling av råteprosessen i trevirke NISK Bohumil Kucera - reisestipend NISK Bruk av flis til skogveibygging NISK Bruk av store dimensjoner av heltre istedenfor limtre i bærende konstruksjoner NLH Dimensjonsfordeling og bestandstilvekst i einsaldra gran- og furuskog med særleg vekt på utynna eller svakt tynna skog NISK Drifts- og kapitalkostnader i skogbruket NISK Driftssystemets miljøbelastning NISK Driftstekniske og driftsøkonomiske registreringer og vurderinger i skogplanen NISK Eksempler på skogetablering tilpasset Levende Skogs standarder NLH Energiforbruk ved skogdrift i bratt terreng NLH FoU-behovet ved produksjon av skogplanter i relasjon til plantekvalitet og rasjonell produksjon Planteskoletjenesten Funksjoner for å bestemme grunnflatediameter i bestand NLH Grov gran på Vestlandet NISK Lønnsomme skogsdrifter Vestlandet NISK Mekanisering i bratt og vanskelig terreng NISK Mellom behovet for fysisk styrke og bruken av ny teknologi: kvinners plass i en skogbruksnæring under endring Norsk senter for bygdeforskning Mjøsskog Opplæringsprogram Silvinova A/S Naturlig foryngelse etter snauhogst NLH Oppbygging av molekylære genmarkører NISK Optimal veistandard NISK Pluss skogbruk SL Priskalkulering og økonomikontroll av skogdrifter NISK Produksjon i norsk eikeskog NISK JLI, Side 1 av 8
2 Reisestipend til stipendiat-/traineestilling hos WFI Resistens mot rotkjuke - muligheter og metoder i planteforedling NISK Revisjon av det Grønne hefte NLH Råteutvikling i gran etter såringved tynninger og lukkede foryngelseshogster NISK Samarbeid Slovakia - Norge (SLON) Spredning av sibirsk edelgranlus til juletre- og klippegrøntplantasjer på Vestlandet og Sørlandet FM Sogn og Fjordane NISK Støtte til kjøp av FT-IR spektroskop (varmepresse for polymer impregnering) NISK Svartorens vekst og klimatilpasning NISK Tester av diameter- og høydefordelingsfunksjoner NLH Tilleggsbevilgning til prosjekt /110 Virkeskvalitet hos bartrevirke i Nord- Norge NISK Trebørsen - forprosjekt Trebørsen A/S Treuka 2000 i Trondheim PFI Utenlandsopphold i USA Utnyttelse av furukjerneved til miljøprodukter NISK Utvikling av muskel/skjelettlidelser i nakke og skuldre hos maskinførere i skogbruket NISK Uønsket innførsel av fremmede organismer med tømmer NISK Virkeskvalitet hos bartrevirke i Nord-Norge NISK Bruksområder for granfrø fra frøplantasjer NISK Forstudie av mulig sammenheng mellom mionæringsstoffer og råte i granskog Glommen Skog Hogstmaskinsimulator Sønsterud vgs Kvistegenskaper i furu NLH Landskapsøkologi i praktisk skogforvaltning Norskog Mellom behovet for fysisk styrke og bruken av ny teknologi: kvinners plass i en skogbruksnæring under endring (forprosjekt-dr.stip) Nullområder i skogbruket NISK Nye inntektsmuligheter fra skogeiendommer NISK Reisestipend, studieopphold i Tyskland JLI, Side 2 av 8
3 Skadeinsekter på juletrær ISK, NLH Skogbehandling og biologisk mangfold: Forvaltning av storfugl Løvenskiold Tilpasning av AVVIRK2000 ogversett til standard prognoseverktøy for skogbruksplanlegging NORSKOG Tilrettelegge kunnskap om vegetasjon og miljøer i skog NIJOS TreUka 2002 i Trondheim Tresenteret Verdiøkning ved å ta i bruk av høgteknologi i opplæringen Betydningen av variable flyhøyde på nøyaktigheten av ressursregistreringer i skog ved bruk av flybåren laserscanner Tinius Olsens skole Prevista AS Brun furu - årsaker og tiltak NORSKOG Et mer aktivt sykefraværsarbeid skogbruket SL Kontroll av tilvekstprognoser NISK Mekanisert hogst i bratt terreng NISK Metodeutvikling og implementering knyttet til taksering av elgens beitegrunnlag AT Skog Rasjonell massevirkemåling: Stikkprøvemåling NLH Registrering i Aas skog NLH Reisestipend USA - populasjonsstudier av granbarkbillen Reisestipend, utvekslingsopphold i Kina Strategisk plan for skogfrøforsyning, planteforedling og genbevaring Avvirkningsberegninger - etterprøving basert på Landsskogtakseringens data og avvirkningsstatistikk Bestemmelse av trænes dimensjonsfordeling i skogbestand ved en praktisk metode for skogtaksering basert på laser-scanning fra fly Helgeland Skogselskap ISK, NLH INA, NLH Bokprosjekt "Storm gjennom skogene" Ivar Samset Deteksjon og kvantifisering av patogener i småplanter ved bruk av "multiltiplex real-time RCR" Grensesamarbeid mellom skogskvinnene i skogfylkene Hedmark og Värmland NISK Jenter i skogbruket Optimal utnyttelse av stammedata Mjøsen Skog Revisjon og utgivelse av heftet Riktig og sikker hogst SL Stipend for utenlandsopphold ved CSIRO, Australia Studieopphold vd University of Wisconsin - Madison JLI, Side 3 av 8
4 TreUka 2004 i Trondheim Tresenteret Arbeidsaft i framtidens skogbruk SL Den nye skogeieren Norsk senter for bygdeforskning Egenskaper til rundtømmer av furu ISK, NLH Forsøk med mentorordning i skog- og trenæringa - et bidrag til kompetanseutvikling, likestilling og næringsutvikling? Norsk senter for bygdeforskning Foryngelse av skog i Trøndelag - muligheter og begrensninger NISK KONTUS Glommen Skog Kvantifisering, prioritering og lokalisering av arealer egnet for selektive hogster INA, NLH Miljøhensyn - en evaluering av Levende Skog-standarden som grunnlag for skogsertifisering NORSKOG Modifisering av trevirke (gran) med miobølgestråler NISK Norsk sitkagran som råstoff for masse-/papirproduksjon - undersøkelse av sentrale virkesegenskaper NISK Næringsvirksomhet i forbindele med verneområder - muligheter og hindringer NORSKOG Oppgradering av dataprogram for verdiberegning av skogbestand via Internett INA, NLH Rasjonelle barkfunksjoner for skogbruket og trelastindustrien NVM Riktig bruk av plantasjefrø av gran basert på nye resultater fra langsiktige feltforsøk NISK Skogsmaskinenes viktigste kostnadsfaktorer og potensialet for å redusere disse NISK Trivsel, sikkerhet og helsetilstand for skogsmaskinførere NISK Vekstutviklingen hos forskjellige lauvtreslag etter tynning i tette og upleide bestand - revisjon av eksisterende forsøksfelt ISK, NLH Alternativ modellering av tilvekst i alminnelig norsk skog NISK Bedre og billigere skogbruksplaner ved bruk av flybåren laser-scanner Prevista AS Bio-økonomisk modellering og analyse av selektive foryngelseshogster INA, UMB Forvaltning av huldrestryforekomster Mjøsen Skog Fristilling og konkurranseregulering i naturlig foryngelse av gran NISK Radio Frequency Identification (RFID) for bedre styring av virkesstrømmer utvikling av nytte/kostnadsmodell for verdikjede NISK Utenlandstipend - Italia Utvikling av plantemateriale med fjelledelgran (Abies lasiocarpa) til produksjon av juletrær Pyntegrønt- ringen JLI, Side 4 av 8
5 Bidrag til trykking av boken "Fra muskler til maskiner i skogen" Norsk Skogmuseum Effekter av tynningsregime på virkesegenskapeer i furu INA, UMB Er dagens skogbehandling i høgbonitetsskogene på Sør- og Østlandet bæreaftig? Skog og landskap Gran som livsløpstre - et kostnadseffektivt miljøhensyn? NORSKOG Kan muskelplager hos skogsmaskinoperatører reduseres gjennom nye arbeidsmønstre? Skog og landskap Kvalitetsforynging av furu i vinterbeiteområder for elg Glommen Skog Kvalitetssiet forvaltning og overvåkning av biologisk mangfold i kystgranskog HINT Laser- og fototeknikk i virkesmålingen NVM Næringsstoffers innvirkning på vekst og fysiologi i etableringsfasen av juletrær av nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) og fjelledelgran Påvisning av råteutvikling i trematerialer etter langtidseksponering i felt ved hjelp av molekylære metoder Norsk Pyntegrønt Skog og landskap Studieopphold ved ENSIS, New Zealand, vegard Gundersen (ref ) Tolking av egnethet for selektive hogster i digitale flybilder INA, UMB Validering av nye norske boniteringsmodeller for gran og furu INA, UMB Vindfellingsfrekvens og trestabilitet ved lukkede hogster NORSKOG Økt tilgjengelighet og utnyttelse av skogressursene på Vestlandet Vestskog Economic analyses of use of forest and forest products in Norway to reduce the atmospheric concentration of greenhouse gases, utenlandsstip. UMB, INA Effektivisering av skogbrenseluttak fra yngre produksjonsskog II Energården AS Gravemaskinmontert, bardunfri taubane Viken Skog Maskin Hvordan unngå uheldige sprekkdannelser i laftevirke Skog og landskap Integrating Airborne Laser Scanning (ALS) and optical data for forest inventory, Utenlandsstipend Kan myofeedback redusere smerteutvikling og bidra til økt reuttering av hogstmaskinførere? UMB, INA Skog og landskap Menneske Mer effektive metoder for montering og flytting av taubaner Allskog Støtte tilkonferanse Ecology and Forests for Public Health Jenter i skogbruket Utbytte av biomasse ved høsting av avirkningsrester i granskog Skog og landskap Utenlandssopphold for Espen Andreas Halvorsen ved University of Wisconsin, USA INA, UMB Virkninger av økt biomasseutak på skogproduksjonen Skog og landskap JLI, Side 5 av 8
6 Økt avvirkning i marginale skogområder med dårlig bæreevene Norskog Development of an algorithm for automatic detection of small single trees using airborne laser scanning UMB Løpekatt med utkjørbar heiseline for tro-tromlet vinsj Skog og landskap Miljømessige restriksjoner i skogbruket: Effekt på areal- og virkestilgjengelighet Skog og landskap Ny måletmetode til kvantifisering av fysisk belastning ved motor-manuelt arbeide i bratt terreng Skog og landskap Menneske Optimal hogstalder og selvtynning i granbestand på svært høy bonitet Skog og landskap Skogskjøtsel PhD utenlandsopphold i Texas, Knut Marius Hauglin UMB Støtte til finansiering av lassbærersimulator Valmet 860 Midt-Norsk skog og tre Støtte til skogbrukerforeningen ved UMB 2009/ The 2010 Nordic Baltic conference on forest operations Skog og landskap Utvidelse av traktorveinett gjennom nytt maskinkonsept Skog og landskap Økt reuttering til skognæringen og skogfagstudier INA, UMB Utvikling av plantemateriale med fjelledelgran (abies lasiocarpa) til produksjon av juletrær Norsk Pyntegrønt Bonitering i fjellskog av gran Skog og landskap Skogskjøtsel Deltagelse i møtene til prosjektet Mapping the Peer-to-Peer Model for enchancing adult learning among land owners Bygdeforsk Stipend Evaluering av skogtaksering med satellittbasert SAR Skog og landskap Skogskjøtsel Indirekte måling av skadelig muskelbelastning hos skogsmaskinførere Skog og landskap Menneske Opplæring av taubanemannskap og kursmetodeutvikling ved bruk av Owren 400 Mini kabelanmodell Midt-Norsk skog og tre Maskin Skogsflis i Mjøsen Mjøsen Skog Miljø og klima Tilstand, utvikling og produksjon på hogstflater i granplantefelt som ikke gjenplantes i kystskogbruket Økt lønnsomhet gjennom forbedret fuktbestemmelse på råvarer og produkter i verdikjeden skog-treprodukter Økt planting for økt CO2-binding i skog hvordan incentivere skogeiere til å plante mer? Reisestøtte: Foredrag i forbindelse med at Professor Erik Nesset mottar Marcus Wallenberg-prisen Anskaffelse av kabelanmodell til kursing og undervisning Foryngelse, bonitetsendring og driftstekniske erfaringer etter skogbrannen i Froland 2008 Skog og landskap Treteknisk Norskog INA Midt-Norsk skog og tre Skog og landskap Skogskjøtsel Hogst eller vern - hva gir høyst karbonbinding? Skog og landskap Miljø og klima JLI, Side 6 av 8
7 Klimatilpasning hos gran i Midt-Norge - naturlig tilpassing og muligheter gjennom skogplanteforedling Skog og landskap Skogskjøtsel Plantetidspunkt og markberedning som skjøtselstiltak mot snutebilleskader Skog og landskap Skogskjøtsel Tømmerhogst til flåte med taubanedrift Marvik Skog AS Maskin Beslutningsverktøy for skogbehandling i bestand Silvinova Skogskjøtsel Ny norsk kabelan for skogsdrift Trygve Owren Maskin Forvaltning av huldrestryforekomster Mjøsen Skog Miljø og klima Utenlandsstipend til USA, University of California Skog og landskap Stipend Utenlandsstippend til USA, Oregon State University Skog og landskap Forynges norsk granskog bæreaftig? Skog og landskap Skogskjøtsel Taksering av ungskog med flybåren laserscanning etter arealmetoden Viken Skog Skogskjøtsel Økt aktivitet i skogbruket med moderne kommunikasjon og bruk av ajourførte skogbruksplandata Mjøsen Skog Skogskjøtsel Kvalitet og kvalitetsav til skogplanter i Norge Skog og landskap Skogskjøtsel Råte i granskog - utbredelse og konsekvenser for valg av omløpstid Skog og landskap Skogskjøtsel Utenlandsstipend til Brisbane, Australia Skog og landskap Stipend Bedriftsutvikling for skogbrukets entreprenører SKI Menneske Bruk av digitale flybilder for bestandstaksering av skog NORSKOG Skogskjøtsel Utenlandsstipend til USA, Virginia Tech og University of Tennessee Skog og landskap Stipend Løpekatt for to liner med mekanisk utkjørbar heiseline Skog og landskap Maskin Måling av metanutslepp fra råtnende granved Skog og landskap Miljø og klima Kombinasjonen gummimatte og veghøvel etter lastebil Selvst. næringsdrivende Maskin Gjødsling av skog: effekter på volum, biomasse, karbonbudsjett og økonomi Skog og landskap Miljø og klima Vedboende rødlistearter og utvikling av mengden død ved siden 1994 Skog og landskap Miljø og klima Retningslinjer for gravedrifter i bratt terreng Vestskog BA Maskin Digitale planleggingsverktøy for infrastrukturtiltak i skogbruket Skogbrukets Kursinstitutt Skogskjøtsel Skogens og treets rolle og bidrag i et mer bio-basert samfunn Trefokus Miljø og klima Hogsttidspunkt i granskog langs kysten NORSKOG Skogskjøtsel JLI, Side 7 av 8
8 Treslagsfordeling på bestandsnivå ved hjelp av flybåren laserscanning Institutt for naturforvaltning, UMB Skogskjøtsel Frøkilder av fjelledelgran til eksport av juletrær Norsk Juletre Skogskjøtsel Tømmertransport på bæresvak mark Allskog BA Maskin Skogbrukets landforening Norsk institutt for skogforskning (nå skog og landskap) Papirindustriens forskningsinstitutt Norges landbrukshøgskole (nå UMB) Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for naturforvaltning (ved UMB) Institutt for naturforvaltning (lå tidligere under NLH) Institutt for skogfag (lå tidligere under NLH) Høgskolen i Nord-Trøndelag Norsk Virkesmåling Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (nå skog og landskap) Skogbrukets kursinstitutt SL NISK PFI NLH UMB INA, UMB INA, NLH ISK, NLH HINT NVM NIJOS SKI JLI, Side 8 av 8
Utviklingsfondet for skogbruket
Utviklingsfondet for skogbruket - alle innvilgede prosjekt fra 2000 Prosjekt Belastninger av nakke og skulder ved betjening av skogsmaskiner NISK 2000-2001 63 000 Biologisk baserte metoder og impregneringsmidler
DetaljerUtviklingsfondet for skogbruket
Utviklingsfondet for skogbruket - alle innvilgede prosjekt fra 2000 Prosjekt Belastninger av nakke og skulder ved betjening av skogsmaskiner NISK 2000-2001 63 000 Biologisk baserte metoder og impregneringsmidler
DetaljerUtviklingsfondet for skogbruket
Utviklingsfondet for skogbruket - alle innvilgede prosjekt fra 2000 Prosjekt Ansvarlig Periode Beløp Belastninger av nakke og skulder ved betjening av skogsmaskiner NISK 2000-2001 63 000 Biologisk baserte
DetaljerVIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2003
VIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2003 Opprettelse av fondet Utviklingsfondet for skogbruket ble opprettet ved kgl. res. av 25.02.77. Bakgrunnen for opprettelsen av fondet var at man kunne
DetaljerVIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2004
VIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2004 Opprettelse av fondet Utviklingsfondet for skogbruket ble opprettet ved Kgl. res. av 25.02.77. Bakgrunnen for opprettelsen av Fondet var at man kunne
DetaljerUTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET
UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET P R O T O K O L L til styremøte (1/2015) Dato: Torsdag 5. mars 2014, kl 1000-1500 Sted: Landbruksdirektoratet, Stortingsgt. 28, Oslo Saksliste: Sak 1/2015 Godkjenning av
DetaljerVIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2005
VIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2005 Opprettelse av fondet Utviklingsfondet for skogbruket ble opprettet ved Kgl. res. av 25.02.77. Bakgrunnen for opprettelsen av Fondet var at man kunne
DetaljerVIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2007
VIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2007 Opprettelse av fondet Utviklingsfondet for skogbruket ble opprettet ved Kgl. res. av 25.02.77. Bakgrunnen for opprettelsen av Fondet var at man kunne
DetaljerÅrsmelding 2011 Utviklingsfondet for skogbruket
Årsmelding 2011 Utviklingsfondet for skogbruket Rapport: Utviklingsfondet for skogbruket. Årsmelding 2011. Avdeling: Seksjon: Areal og ressurs (ARA) Skog og kulturlandskap (SSK) Dato: 08.03.12 Sekretær:
DetaljerP R O T O K O L L. for styremøte (2/2012) i
Styremøte 2/2012 R O T O K O L L for styremøte (2/2012) i U T V IK LINGSFONDET FOR S K OGBRUKET Styret var samlet fra kl 0900-1000. Fra kl 1000-1400 presenterte søkerne årets prosjektskisser. Fra kl 1400-1630
DetaljerP R O T O K O L L. til styremøte (1/2012) i. Statens landbruksforvaltning, Stortingsgt. 28, 0161 Oslo. Møterom: Grupperommet
Styremøte 1/2012 P R O T O K O L L til styremøte (1/2012) i U T V IK LINGSFONDET FOR S K OGBRUKET Dato: Torsdag 8. mars 2012, kl 1000-1500 Sted: Statens landbruksforvaltning, Stortingsgt. 28, 0161 Oslo.
DetaljerÅrsmelding 2013 Utviklingsfondet for skogbruket
Årsmelding 2013 Utviklingsfondet for skogbruket Rapport: Utviklingsfondet for skogbruket. Årsmelding 2013. Avdeling: Seksjon: Areal og ressurs (ARA) Skog og kulturlandskap (SSK) Dato: 04.03.14 Sekretær:
DetaljerVIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2006
VIRKSOMHETEN TIL UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET I 2006 Opprettelse av fondet Utviklingsfondet for skogbruket ble opprettet ved Kgl. res. av 25.02.77. Bakgrunnen for opprettelsen av Fondet var at man kunne
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerStrategi for skogplanteforedling
Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerSkogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
DetaljerTron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Skogbruksplanlegging og beslutningsstøtteverktøy Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Introduksjon Hva er et beslutningsstøtteverktøy? Prognoseverktøy
DetaljerSkogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien
Skogbruksplanlegging Seminar 12-13. april 2011 Bestemmelse av virkekvalitet Vegard Lien Hva er virkeskvalitet? Treslag Dimensjon Diameter Avsmaling Defekter Kvist Posisjon Antall Størrelser Type Andre
DetaljerFjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?
Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Terje Gobakken Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Skog og Tre, 31. mai 2018 Presisjonsskogbruk og fjernmåling Presisjonsskogbruk er definert som:
DetaljerØkologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Skogregistrering med laserscanning - skogen som grøntlager Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 3
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.
DetaljerAlder og utviklingstrinn
Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig
DetaljerKlar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerPLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
DetaljerSkogbruksplanlegging Ny organisering?
Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet
DetaljerÅRSRAPPORT 2016 UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET
ÅRSRAPPORT 2016 UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET ÅRSRAPPORT 2016 Innhold I. Styrets beretning... 2 II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 4 III. Årets aktiviteter
DetaljerSkog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012
Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%
DetaljerSkogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
DetaljerNorsk skogpolitikk 21
Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har
DetaljerHandlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte satsingsområde i Skog-
DetaljerSkognæringens forskningsgruppe
Skognæringens forskningsgruppe Etablering og implementering av en nasjonal forskningsagenda for norsk skogbasert sektor Prosjektnr: 186609/I40 Philip André Reme Skognæringens forskningsgruppe Hovedmål:
DetaljerSkogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DetaljerKonsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs
Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme
DetaljerSkogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst
Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerÅrsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2006
SKOGTILTAKSFONDET Årsberetning 2006 Årsberetning Skogtiltaksfondets virksomhet i 2006 Skogtiltaksfondet virker med hjemmel i Lov om avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak i skogbruket av 9. november
DetaljerKonsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk
DetaljerÅrsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2011
SKOGTILTAKSFONDET Årsberetning 2011 Årsberetning Skogtiltaksfondets virksomhet i 2011 Skognæringen tok i 2000 initiativet til å revitalisere Skogtiltaksfondet for å øke næringens evne til å stille med
DetaljerSøknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»
NORGES SKOGEIERFORBUND NORSKOG Til: Skogtiltaksfondet Oslo, 9.11.2015 Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» Norges Skogeierforbund (og Norskog) søker
DetaljerUTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET -Sluttførte prosjekter i 2015
UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET -Sluttførte prosjekter i 2015 Tilsagn 1 Frøkilder av fjelledelgran til eksport av juletrær Norsk Juletre 250 000 2 Digitale planleggingsverktøy for infrastrukturtiltak i
DetaljerTilvekst og skogavvirkning
Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:
DetaljerVelkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016
Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke
DetaljerSKOGBRUKETS KURSINSTITUTT
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov
DetaljerSluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen. for NMBUs del av prosjektet
Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen for NMBUs del av prosjektet Terje Gobakken og Erik Næsset, 8. Februar 2019 Bakgrunn Tilgang på oppdaterte ressursdata er nødvendig for
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2016
STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 v. 2. 12.4.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2016 Handlingsprogram 2016 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerP R O T O K O L L. fra styremøte (2/2013) i
Styremøte 2/2013 R O T O K O L L fra styremøte (2/2013) i U T V IK LINGSFONDET FOR S K OGBRUKET Dato: Torsdag 17. oktober 2013, kl 1000-1500 Sted: Statens landbruksforvaltning, Stortingsgt. 28, 0161 Oslo.
DetaljerForskning og utvikling i kystskogregionen
Forskning og utvikling i kystskogregionen FoU-seminar 24. oktober, Stjørdal Bakgrunnsinformasjon om FoU-arbeidet i Kystskogbruket Kystskogbruket ønsker å legge til rette for målrettet FoU-arbeid for å
DetaljerÅrsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2008
SKOGTILTAKSFONDET Årsberetning 2008 Årsberetning Skogtiltaksfondets virksomhet i 2008 Skogtiltaksfondet ble opprettet i 1956 med hjemmel i en særlov. I dag er fondet hjemlet i forskrift av 10. april 2000
Detaljer= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
DetaljerUngskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid
DetaljerStandard for utplantingstall
Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland
DetaljerPlanteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?
Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2017
STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 Vedtatt 12.8.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2017 Handlingsprogram 2017 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus
DetaljerÅrsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2007
SKOGTILTAKSFONDET Årsberetning 2007 Årsberetning Skogtiltaksfondets virksomhet i 2007 Skogtiltaksfondet ble opprettet med hjemmel i Lov om avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak i skogbruket av
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram (RSK) Presentasjon av utkastet. Grunnlag for innspill på målsettinger og tiltak.
Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) 2019-2021 Presentasjon av utkastet. Grunnlag for innspill på målsettinger og tiltak. Bakgrunn og avgrensing Føringer gitt av LMD: Skal omfatte ordningene tilskudd
Detaljer"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter
DetaljerStandard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård
Standard for Markberedning Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Markberedning skal være regelen Skånsom markberedning Hva
DetaljerKystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.
Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa
DetaljerVRI 3 Skogens bioøkonomi. VRI - innlandet
VRI 3 Skogens bioøkonomi VRI - innlandet Kompetasemegling - VRI Virkemidler for regional innovasjon, forskning og utvikling Lavterskel tilbud til små og mellomstore bedrifter Bedriftsledelsen og KM identifisere
DetaljerTEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals
TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale
DetaljerJostein Byhre Baardsen
Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe
DetaljerOffentlig journal. Underskrevet kontrakt - Invertebrates in oak canopies: a faunistical survey in Norway
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 14.3.2011-20.3.2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 21.03.2011 nderskrevet kontrakt - nvertebrates in oak canopies: a faunistical survey in Norway nvertebrates
DetaljerTron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Bruk av data i planlegging Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Hva har skjedd med planlegginga? Vi står midt i en utvikling der: Datainnsamling Mer
DetaljerForvaltning av skogens ressursar
Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025
DetaljerGJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
DetaljerSkog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif
Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
DetaljerVil du arbeide med SKOGEN?
Vil du arbeide med SKOGEN? D i n f r a m t i d i s ko g e n Dette er en brosjyre om å arbeide med skog og natur. Den vil fortelle deg noe om hva du kan bli og hvordan du kan bli det. Den forteller deg
DetaljerBetydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater
Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog
DetaljerBildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti
Bildematching vs laser i skogbruksplantakst Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti Flybåren laserscanning: 3-dimensjonal avbilding av trær og skog Arealmetoden: Kombinere
DetaljerVestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland
Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter
DetaljerUtbygging av infrastrukturen - et bidrag til effektiv utnyttelse av skogressursene og utvikling av lønnsomme verdikjeder i skognæringen i Kyst-Norge
Kystskogkonferansen 16. april 2015 Utbygging av infrastrukturen - et bidrag til effektiv utnyttelse av skogressursene og utvikling av lønnsomme verdikjeder i skognæringen i Kyst-Norge Prosjekt for Skognæringa
DetaljerHøye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk
Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som
DetaljerRESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN
DetaljerVedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.
Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen
DetaljerKarbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer
Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Even Bergseng, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Hvorfor? Klima?! Fokus på tre tiltak Avoided deforestation Reforestation
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerStandard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt
Standard for markberedning Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Fokus på planta / frøet Markberedning skal
DetaljerÅrsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2010
SKOGTILTAKSFONDET Årsberetning 2010 Årsberetning Skogtiltaksfondets virksomhet i 2010 Skognæringen tok i 2000 initiativet til å revitalisere Skogtiltaksfondet for å øke næringens evne til å stille med
DetaljerDetaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap
Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Trenger Norge en detaljert nasjonal høydemodell? Norge trenger
DetaljerP R O T O K O L L. styremøte (2/2015)
UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET P R O T O K O L L styremøte (2/2015) Dato: Torsdag 15. oktober 2015, kl 1000 1500 Sted: Landbruksdirektoratet, Stortingsgt. 28, 0161 Oslo. Møterom: Kursrommet Tilstede på
Detaljer«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus
Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus 2013 2019 Skogbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktet
DetaljerÅrsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764)
Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764) Sertifikatholder Mjøsen Skog SA Sertifiseringsnr FSC-C103764 Sertifikat utstedt av Soil Assosiation Woodmark Sertifiseringsorgan Orbicon A/S Antall tilknyttede
DetaljerKrav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging
Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Utstein Kloster Hotell 17. Juni 2011 Lars Slåttå Mitt utgangspunkt: Politiske signal omkring desse tema sprikjer Eg brukar LMD
DetaljerDen hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning
Den hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning Mandat Utvalget skal vurdere samarbeidsformer i skogforskningen med Skogforsk som utgangspunktet for ulike løsninger. Sammensetning John Høsteland
DetaljerKystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050
Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerArealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer
Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Lasertakst etter arealmetoden Primære datakilder Bilder/fototolking
DetaljerForedling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana
Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,
Detaljer