Framskriving av folkemengden Rettede tall. Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, Avlingane i hagebruket 1975.

Transkript

1 Nr. 1/ januar 1976 TROMS INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1975 Framskriving av folkemengden Rettede tall Skattestatistikk 1974 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1975 Omsetnad av faste eigedomar i 1974 Avlingane i hagebruket Førebels tal Potetavlinga i 1975 Fullført grunnskoleutdanning våren 1975 Utdanning etter grunnskoleeksamen våren 1974 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i januar 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 ND Troms 1.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD 1975 TROMS GEOGRAFISKE OG METEOROLOGISKE FORHOLD Lufttemperatur og nedbør ved meteorologiske stasjoner. Normal, 1973 og BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Nye blad av Bosettingskart over Norge Folketallet i kommunene 1. januar 1975,.., 3 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars , Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser ff 6 FlYttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytternes kjønn og alder, Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1975 og endringene i 2. kvartal 9 Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1975.;$ endringene i 5. kvartal e. f Framskriving av folkemengden / f ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk. Bergverk, industri, bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Elgjakten Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal....., fe... o Potetavlinga i 1974 Talet på husdyr pr. 31. desember Nord-Noreg 2 Kjøtkontrollen Skogavv iirking til salg og industriell produksjon ,.....", Bruk som i perioden blei borte som særskilde driftselrningarmedminst 5 dekar jordbruksareal.. 6 Hagebruksteljinga ff0f.ff", 6 Jegerstatistikk s ff f iff fff i O., 6 Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal 0. P.. O 6 Skog- og utmarksbranner 1974, Off fff ff f.fpf.. 0.1, Veterinærenes sjukebehandlinger 1974 Beiteforhold m v P! Oie, Skogsveier for motorkjøretøyer 1974 Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal,." Husdyrhald pr. 20. juni 1975 Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr Avling av engvekstar til slått i 1975 Kjøtkontrollen 1.-3, kvartal Førebels tal.01! 11, I.!!! fl" i I! fi i... Pf f juni ffff NR FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal. Fiskebåter i Merkeregisteret pr. 31/12-74 Utbytte av fiskeriene i iigeo re BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall 4 Produksjonen av elektrisk kraft i februar Produksjonen av elektrisk kraft 1. halvår Industristatistikk UTENRIKSHANDEL Statistikk over utenrikshandelen ANNEN SAMFERDSEL Leirplasstatistikk Eie og bruk av personbil 1973/74 3 Lastebiltransport I i 3 Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1973 og 1974., 3 Lastebiltransport 1973,,,..... sof f f 4 Passasjer- og godstrafikk på flyplassene

3 ND Troms 1.2x ANNEN SAMFERDSEL (forts.) Lastebiltransport Terminalstatistikk s Veitrafikkulykker Hotellstatistikk 1974 Rutebilstatistikk 1974 OFFENTLIGE FINANSER Kommuneregnskaper 1973 Skattestatistikk 1973 NR LØNNINGER LOnnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars INNTEKT QG FORMUE BOndenes inntekt og formue etter skattelikninga SOSIALE FORHOLD Sosialhjelp i 1973 Registrering av drukkenskap Hjelpeordninger for hjemmene 1974 P / Daginstitusjoner for barn pr. 31. desember 1974 Landbruksvikarvirksomhet RETTSFORHOLD Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1973 Forbrytelser etterforsket av politiet i le Sivilrettsstatistikk Personer funnet skyldige i forbrytelser i 1974 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember UTDANNING OG FORSKNING Fag- og yrkesskoler og høgskoler 1. oktober 1973 Vaksenopplæring og folkeopplysning FullfOrt grunnskoleutdanning i skoleåret Grunnskoler I. oktober 1974 Avsluttet utdanning på gymnasnivå i skoleåret p, Elever ved videregående skoler 1. oktober 1974 VALG Fylkestingsvalget og kommunestyrevalget s s 11 12

4 ND Troms 7x FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN RETTEDE TALL I ND nr. 12/75 ble det publisert en tabell over framskrevet folkemengde i de enkelte kommuner i Troms fylke. Det viser seg dessverre at beregningene for kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen, som sammen utgjør en prognoseregion, er blitt utført på et noe feilaktig grunnlag. Byrået har nå foretatt nye beregninger for disse kommunene. Tabellen nedenfor gir de korrekte framskrivingstall for samtlige kommuner i fylket. Registrert og framskrevet folkemengde etter kommune. Troms Nr. Kommune Registrert folkemengde Alternativ H Framskrevet folkemen :d Alternativ L Q TROMS Harstad Troms , Kvæfjord Skånland , Bjarkøy Ibestad Z Gratangen Salangen Bardu Målselv SOrreisa pyroy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervy Nordreisa Kvænangen

5 ND Troms 8.1 SKATTESTATISTIKK 1974 Statistisk Sentralbyrås statistikk over kommuneskattelikningen 1974 for Troms viser at netto inntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter utgjorde i gjennomsnitt for hele fylket kr mot for Netto inntekt pluss særfradrag pr. innbygger er beregnet til kr mot kr for I skattestatistikken er fellesliknede ektefeller regnet som 6n skattyter, og statistikken omfatter bare skattytere som er iliknet en eller annen type inntekts - ellerformuesskatt eller som det er oppgitt pensjonsgivende inntekt for. I denne oversikten over skattelikningen er det gitt en del totaltall for hver kommune for forskottspliktige skattytere (personer) etterskottspliktige skattytere (aksjeselskaper, andelslag etc.) og skattytere underlagt den spesielle skatteordningen for si0f01k. I tallene fra kommimeskattelikningen er skattytere som betaler skatt til flere kommuner, registrert som skattyter i hver av kommunene. Sjøfolk som er liknet for formue og/eller inntekt i land, er registrert både som sjømannsskattyter og som forskottspliktig skattyter. En oversikt over personlige skattytere etter inntektstrinn for de enkelte kommuner vil senere bli publisert i Nye distriktstall. Videre vil det i Statistisk ukehefte bli tatt inn en oversikt over skattelikningen 1974 med tall for hele landet og en del fylkestall. Mer detaljerte endelige resultater vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1974 son' vil foreligge ved slutten av året,

6 ND Troms 8.2 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN TROMS FYLKET I ALT HARSTAD TROMSØ KVkFJORD SKANLAND BJARKOY IBESTAD GRAT- ANGEN FOLKETALL 1.JAN TALLET PA SkATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER b.andre FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK NETTO FORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS NETTO INNTEKT PLUSS SkRFRADPAG,1000 KR ETTEHSKOTTSPLIKTIGE A. REDERISELSKAPER F.. ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK KOMMUNESKATT I ALT,1000 KR FORMUESSKATT A. ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE ORDINÆR INNTEKTSSKATT A. ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE C.SJOFOLK STATSSKATT I ALT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATTIALT,1000 KR PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT ? NETTO INNTEKT PLUSS SKR- FRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER,KP PR. INNENBYGDS/BYS PERSON- LIG SKATTYTER,KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG

7 ND Troms 8.3 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN TROMS (FORTS.) SALANGEN BARDU MALSELV SØRREISA DYROY TRANØY TORSKEN BERG FOLKETALL 1.JAN TALLET PR SKATTYTERE ,ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER 4 1 B.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK NETTO FORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER 11 B.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK Mg: M: KOMMUNESKATT I ALT,1000 KR FORMUESSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE B.FORSKOTTSPLIKTIGE RDINKR INNTEKTSSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE B.FORSKOTTSPLIKTIGE C.SJOFOLK STATSSKATT I ALT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK WO MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN,1000 KR. 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 3.SJOFOLK SKATT I ALT,1000 KR PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SERFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT NETTO INNTEKT PLUSS SKR FRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER,KR PR. INNENBYGDS/BYS PERSON- LIG SKATTYTER,KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG

8 ND Troms 8.4 OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN TROMS (FORTS.) LENVIK BALS FJORD KARLSØY LYNGEN STOR FJORD KIFJORD SKJERVY NORD REISA FOLKETALL 1.JAN TALLET PA SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER 5 2 U.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK NETTO FORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG,1000 KR : ETTERSKOTTSPLIKTIGE A.REDERISELSKAPER ANDRE FORSKOTTSPOKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK KOMMUNESKATT I ALT,1000 KR FORMUESSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE B.FORSKOTTSPLIKTIGE RDINÆR INNTEKTSSKATT A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE B.FORSKOTTSPLIKTIGE C.SJOFOLK STATSSKATT I ALT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK SKATT I ALT,1000 KR PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE, KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG KOMMUNESKATT STATSSKATT MEDLEMSAVGIFT , NETTO INNTEKT PLUSS SÆR- FRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER,KR PR. INNENBYGDS/BYS PERSON- LIG SKATTYTER,KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG

9 ND Troms 8.5x OVERSIKT OVER SKATTELIKNINGEN TROMS (FORTS.) KVÆN- ANGEN FOLKETALL 1.JAN TALLET PI SKATTYTERE ETTERSKOTTSPLIKTIGE 9 A. REDERISELSKAPER B.ANDRE 9 2.FORSKOTTSPLIKTIGE 753 AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK 44 NETTO FORMUE,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE 989 A.REDERISELSKAPER B.ANDRE FORSKOTTSPLIKTIGE AV DISSE INNENBYGDS/BYS SJOFOLK 1528 KOMMUNESKATT I ALT,1000 KR FORMUESSKATT 245 A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE 189 -B.FORSKOTTSPLIKTIGE RDINAR INNTEKTSStATT 2969 A.ETTERSKOTTSPLIKTIGE 211 U.FORSKOTTSPLIKTIGE 2540 C.SJOFOLK 218 STATSSKATT I ALT,1000 KR ETTERSKOTTSPLIKTIGE 30 2.FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK 104 MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN,1000 KR FORSKOTTSPLIKTIGE SJOFOLK 127 SKATT I ALT,1000 KR PR.INNBYGGER FOR PERSON- LIGE SKATTYTERE, VR. NETTO FORMUE 5201 NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG 9448 KOMMUNESKATT 1380 STATSSKATT 434 MEDLEMSAVGIFT 779 NETTO INNTEKT PLUSS SKR FRADRAG PR. PERSONLIG SKATTYTER,KR PR. INNENBYGDS/BYS PERSON- LIG SKATTYTER,KR. NETTO FORMUE NETTO INNTEKT PLUSS SÆRFRADRAG 24507

10 ND Troms 3x REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1975 Statistisk Sentralbyrå utfører i samarbeid med Arbeidsdirektoratet og de lokale arbeidskontorer kvartalsvise undersøkelser av sysselsettingen i næringene bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Resultatene ble første gang offentliggjort for 1. kvartal Oppgavene for 3. kvartal gjelder uken august 1975 og viser at tallet på sysselsatte i alt i Troms da var 140 (av dette 20 kvinner) i bergverksdrift, (1 300 kvinner) i industri og (170 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 2. kvartal er dette en nedgang på ca. 30 i bergverksdrift, mens det er oppgang både i industri og bygge- og anleggsvirksomhet med henholdsvis 290 og 350 sysselsatte. Tallene omfatter alle som var sysselsatt i de tre næringene i fylket. Alle bedrifter som i 1974 var registrert med gjennomsnittlig 20 eller flere sysselsatte, er med i undersøkelsen. Sysselsettingen i de mindre bedriftene er beregnet på grunnlag av oppgaver fra et utvalg av slike bedrifter. Dette medfører at tallene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Hakeparentes, E, er brukt for tall som har stor usikkerhet og som det samtidig er grunn til å tro er for lave. I tabellen er tallene ikke avrundet. Imidlertid bør en på grunn av usikkerheten ikke ha for stor tillit til det siste eller de to siste sifrene i tallene. Den absolutte usikkerheten er vanligvis størst for de største tallene. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Regional sysselsettingsstatistikk 2. og 3. kvartal ) Troms Arbeidskontordistrikt Næring 2. kvartal kvartal /5-1/6 18/8-24/8 - Av dette med Av dette med Antall Antall arias-lid under arb.tid under sysselsatte sysselsatte 30 timer 30 timer I alt Kvi n- Kvin- Kvin- Kvin- I alt I alt I alt ner ner ner ner TROMS 2 Bergverk Industri (1 215) Bygg og anlegg (101) (60) Nord-Troms 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (285) (22) (2) (2) (307) (15) (7) (7) 192 Troms0 og 2 Bergverk (70) (6) (2) (2) omland 3 Industri (466) (121) (89) (2 905) (609) (204) (155) 5 Bygg og anlegg (54) (32) Midt-Troms 2 Bergverk Industri (267) Bygg og anlegg Indre 2 Bergverk Sør-Troms 3 Industri (199) (11) (16) (11) (6) 5 Bygg og anlegg (12) (1) (214) 4 (26) (1) 195 Harstad 2 Bergverk og omland 3 Industri Bygg og anlegg 650 (32) (20) (18) 898 (31) (31) (16) 1) I innkjøringsperioden foretas en del justeringer med sikte på å forbedre de enkelte tallene. Dette medfører at en bør være varsom med å ta forskjeller mellom kvartalene som uttrykk for virkelige endringer. I særdeleshet gjelder dette i de tilfellene der det ene eller begge kvartalstallene er satt i parentes.

11 ND Troms 4.1 OMSETNAD AV FASTE EIGEDOMAR I 1974 Statistisk Sentralbyrås statistikk over omsetnaden av faste eigedomar (tinglyste heimelsbyte) viser at det i Troms blei omsett eigedomar for 147 mill. kroner i Tilsvarande tal for 1973 var eigedomar og vel 95 mill. kroner. Det blei i 1974 omsett knapt eigedomar i bykommunar og vel eigedomar i heradskommunar. Av dei omsette eigedomane i heradskommunar i 1974, hadde vel under 24 øre i skyld. Vidare blei 22 av eigedomane med minst 24 øre i skyld i heradskommunar klassifiserte som jordbrukseigedomar i fritt sal, 530 som familiesal av jordbrukseigedomar og 71 som andre sal. Samanlikna med året før var det talet på familiesal av jordbrukseigedomar som viste den relativt største auken. Gjennomsnittsprisen pr. skyldmark for jordbrukseigedomar i fri omsetnad var i 1974 kr Prisane vekslar mykje, og tolkingar på grunnlag av gjennomsnittstal for eitt år kan difor bli usikre. I gjennomsnitt for åra var prisen pr. skyldmark for jordbrukseigedomar i fri omsetnad kr I same perioden var gjennomsnittsprisen pr. skyldmark for familiesal av jordbrukseigedomar kr Tal for heile landet og for alle fylka samla er gitt i Statistisk ukehefte nr. 51/52, 1975 Tabell 1. Omsetnad av faste eigedomar. Troms Eigedomar Troms Kommunar: Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland BjarkOY Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord KarlsOY Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Samla salssum kroner

12 ND Troms 4.2x Tabell 2. Jordbrukseigedomar i fri omsetnad i heradskommunar. Troms Omsette eige- Gjennomsnittspris domar pr. år pr. eigedom Gjennomsnittleg matrikkelskyld pr. eigedom Gjennomsnittspris pr. skyldmark Kroner Skyldmark Kroner , , , , ,

13 ND Troms 5x AVLINGANE I HAGEBRUKET FOREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås statistikk over hagebruksavlingane i Troms er avlinga av hagebær utrekna til knapt 60 tonn eller 54 prosent av eit middelsår, mot vel 80 tonn i Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til 250 tonn eller 25 prosent av eit middelsår, mot tonn i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 51/52, 75. Avlingane i hagebruket, Troms Avling Prosent av eit Avling Prosent av eit tonn middelsår tonn middelsår Hagebmr 1) Grønsaker på friland og under g1as/plast 2) ) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær, 2) Gjeld kål, gulrot, bønner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. FOlgjande areal er haldne utanfor: GrOnsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar, hageerter, bønner, selleri og raudbete på bruk med unqer 1 dekar gronsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 mz veksthus og benkeareal.

14 ND Troms 3x POTETAVLINGA I 1975 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av oppgåver frå jordstyra over gjennomsnittsavling pr. dekar ag areal etter utvalsteljinga pr. 20. juni 1975 rekna ut potetavlinga for Troms i Gjennomsnittsavlinga var 377 kg pr. dekar i 1975 eller 19 prosent av eit middelsår, mot kg pr. dekar i Samla potetavling er i 1975 utrekna til tonn, mot tonn året for. Potetarealet vat dekar i 1975, ein nedgang på dekar frå året for. Kaldt vér med mykje nedbor utover sommaren og hausten forte til sterkt reduserte avlingar. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 1/2, Potetavlinga. Troms Ar Areal i dekar Avlin Kg pr. dekar Tonn KvalitTç (5-1) I , , ,3 Kvalitetsgradering: 5 = særs god, 4 = mykje god, 3= god, 2 = mindre god og 1 = dårleg.

15 ND Troms 9.1 FULLFØRT GRUNNSKOLEUTDANNING VAREN 1975 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at elever fullførte 9. klasse i grunnskolen våren Det var 227 eller 9,8 prosent flere enn i foregående skoleår. AvgangsprOven våren 1975 var den siste med kursplandeling, og i Troms hadde 39 prosent av elevene fulgt et undervisningsopplegg etter såkalte mestkrevende kursplaner, det vil si plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i tysk. Det var en lavere andel enn gjennomsnittet for hele landet, som var på 49 prosent, og en nedgang i forhold til året før da det var nærmere 41 prosent med mestkrevende kursplaner i fylket. En fordeling etter kjønn viser at det var 36 prosent av guttene og 42 prosent av jentene i Troms som hadde mestkrevende kursplaner i alle fag. Tall for hele landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 51/52, Resultater av statistikken vil bli tatt inn i publikasjonen Grunnskoler 1975, som vil komme ut høsten Tabell 1. Elever som fullforte 9. klasse i grunnskolen etter kursplaner i skriftlige fag og skoleår. Troms Skoleår I alt Mestkrevende kursplaner 1) Elever Plan 2 som laveste lan 2 ) I alt Lavere kursplaner Uoppgitt Mestkrevende kursplaner Prosent Plan som laveste plan Lavere kursplaner ,0 43,3 17, ,0 46,2 18, ,0 44,4 18, ,0 40,5 14, ,0 38,9 10,0 39,0 35,6 37,1 45,1 51,1 Gutter Jenter ,0 36,1 8, ,0 41,7 11,4 55,3 46,9 1) Plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i tysk. 2) Plan 2 som laveste plan i norsk, engelsk eller matematikk kombinert med plan 2 eller 1 i tysk.

16 ND Troms 9.2x Tabell 2. Elever som fullforte 9. kommune Troms Skolekommune I alt klasse i grunnskolen etter kursplan i skriftlige fag og skole- Mestkrevende kurslaner Elever Plan 2 som laveste plan Uopp - gitt I alt Prosent Lavere kursplaner Mestkrevende kursplaner Plan 2 som laveste plan Lavere kursplaner Harstad ,0 52,6 22,0 25,4 Tromsø ,0 41,7 13,5 44,8 Kvæfjord ,0 40,8 14,3 44,9 Skånland ,0 33,3 5,3 61,4 Bjark0Y ,0 61,5-38,5 Ibestad ,0 45,0 6,7 48,3 Gratangen ,0 45,1-54,9 Salangen ,0 36,8 7,0 56,2 Bardu ,0 43,8 5,3 50,9 Målselv ,0 42,6 12,5 44,9 Sørreisa ,0 39,7 1,7 58,6 Dyrøy ,0 32,3 67,7 Tranøy ,0 35,2 5,6 59,2 Torsken _ 100,0 42,5 7,5 50,0 Berg ,0 21,1 10,5 68,4 Lenvik ,0 34,1 4,4 61,5 Balsfjord ,0 30,4 7,4 62,2 Karlsøy ,0 13,0 9,3 77,7 Lyngen ,0 28,8 10,6 60,6 Storfjord ,0 35,5 6,4 58,1 Kåfjord ,0 12,5 2,8 84,7 Skjervøy ,0 45,8 7,0 47,2 Nordreisa ,0 28,4 2,5 69,1 Kvænangen ,0 43,9 56,1 I alt ,0 38,9 10,0 51,1 Tabell 3. Elever som fullførte 9. klasse i grunnskolen etter standpunktkarakter, provekarakter og kursplan i skriftlige fag Troms Fag, karaktertype og kursplan NORSK Elever I alts M G Ng Lg Uoppgitt Prosent G Ng Lg Standpunktkarakter Plan ,3 54,3 27,9 1,5 " ,9 58,4 26,4 0,3 II ,2 35,6 52,5 11,6 0,1 I alt ,1 28,5 54,4 16,8 0,2 ENGELSK Standpunktkarakter Plan ,1 26,1 48,6 24,3 0,9 II ,0 31,0 46,6 20,9 0,5 I alt ,8 29,5 47,2 21,9 0,6 MATETATIKK Standpunktkarakter Plan ,4 14,2 45,8 37,5 2,1 " ,2 11,1 43,3 40,8 4,6 TI ,5 26,0 38,7 29,6 3,2 I alt ,5 19,6 41,0 34,3 3,6 PrOvekarakter Plan ,4 22,4 54,2 18,2 2,8 " ,6 20,9 42,3 30,4 4, ,3 20,5 45,9 23,6 6,7 TYSK I alt ,6 20,9 45,6 25,3 5,6 Standpunktkarakter Plan ,3 28,6 36,9 31,0 2,2

17 ND Troms 6.1 UTDANNING ETTER GRUNNSKOLEEKSAMEN VAREN 1974 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at av elevene i Troms som fullforte 9. klasse i grunnskolen våren 1974, var det 63 prosent som også var elever om hosten samme gr. Dette var en betydelig lavere overgang til fortsatt utdanning enn landsgjennomsnittet som lå på 75 prosent. Av elevene med mestkrevende kursplaner i alle fag var det 83 prosent som fortsatte direkte i utdanning etter 9. klasse, mens det bare var 45 prosent av elevene med laveste kursplan i ett eller flere fag som fortsatte. I Troms var det flere gutter enn jenter som fortsatte skolegangen, mens det i landet under ett var samme andel for gutter og jenter. En femtedel av avgangskullet begynte på gymnas, mens to like store grupper, hver på 12,4 prosent, begynte på verksted- og lærlingeskoler og et 10. frivillig år i grunnskolen. Det var flere jenter enn gutter som begynte på gymnasutdanningen, nemlig 21,6 prosent av jentene mot 17,2 prosent av guttene. Av elevene fra Troms som fortsatte skolegangen var det 12,5 prosent som begynte på sin nye skolegang i et annet fylke, mens gjennomsnittet for landet var 5,9 prosent. Tall for hele landet er gitt i Statistiskukehefte nr. 51/52, Tabell 1. Elever utskrevet fra 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år, kjonn og kursplaner. Troms Kjonn og kursplaner (norsk, engelsk, matematikk og tysk) I alt Utskrevne fra grunnskolen Elev pr. 1.okt. Ikke elev pr. 1.okt. I alt Prosent Elev pr. 1.okt. Ikke elev pr. 1.okt. GUTTER OG JENTER Mestkrevende kursplaner ,0 82,5 17,5 Plan 2 som laveste plan ,0 67,0 33,0 Lavere kursplaner ,0 44,5 55,5 Uoppgitte kursplaner ,0 50,0 50,0 I alt fullfort 9. klasse ,0 63,1 36,9 GUTTER Mestkrevende kursplaner ,0 87,5 12,5 Plan 2 som laveste plan ,0 71,0 29,0 Lavere kursplaner ,0 46,0 54,0 Uoppgitte kursplaner ,0 100,0 - I alt fullfort 9. klasse ,0 64,5 35,5 JENTER Mestkrevende kursplaner ,0 78,6 21,4 Plan 2 som laveste plan ,0 62,8 37,2 Lavere kursplaner ,0 42,6 57,4 Uoppgitte kursplaner ,0-100,0 I alt fullfort 9. klasse ,0 61,7 38,3

18 ND Troms 6.2 Tabell 2. Elever SOM avsluttet 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter utdanningsaktivitet (skoleslag) pr. 1. oktober samme år. Troms. Skoleslag pr. 1. oktober 1974 ALLMENNSKOLER s, ,3 31,5 39,0 Grunnskoler ,4 12,5 12,2 FolkehOgskoler, ,5 1,8 5,2 Gymnas, ,4 17,2 21,6 FAGSKOLER FOR LANDBRUK OG FISKE, ,1 1,8 0,3 Av disse: Landbruksskoler ,0 1,7. 0,3 FAG- QG YRKESSKOLER FOR HANDVERK OG INDUSTRI.., ,6 23,5 7,7 Verksted- og lærlingeskoler ,4 20,6 4,2 Skoler for husflid og kunstindistri, ,5 0,3 0,7 Andre fag- og yrkesskoler for håndverk og industri p ,7 2,6 2,8 FAQ- OG YRKESSKOLER FOR TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON ,0 3,5 0,5 Av disse: Maskinistskoler, ,5 0,9 Andre maritime skoler ,1 2,1 SKOLER FOR ADMINISTRASJON QG ØKONOMI ,4 3,9 8,9 Handelsskoler ,4 3;9 8,9 FAG- QG YRKESSKOLER SELLERS,, 64 Av disse: Elever, Prosent alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter, ,7 0,3 5,3 Husstellskoler ,6-5,2 Alle skoleslag, s ,1 64,5 61,7 Ingen utdanning, ,9 35,5 38,3 I alt ,0 100,0 100,0 --T Tabell 3. Elever utskrevet fra 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme år og kommune. Troms Grunnskolekommune, Harstad Troms0 Kvæfjord Skånland, Bjark0Y Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy TranOY Torsken Berg, Lenvik Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord, SkjervOY Nordreisa Kvænangen alt Utskrevne fra grunnskolen Prosent Ialt Elever ' 'Ikke elever Elever Ikke elever I alt 1. oktober 1. oktober _ 1. oktober 1. oktober t ,, , , , ,,

19 ND Troms 6.5x Tabell 4, Elever som fortsatte i utdannin$ etter fullført P.ligInskole varen 1974 etter skifte av skolekommune og skoleslag. Troms,, 7 SIWiekOMPUP 1. Oktober/PrnnskOlOPMTuTIe glpver på skole Skoleslag - I i annet fylke 1. oktober sammç annen annet enn grunnskolen Elever kommune kommune i fylke i pront j alt 49m grtinskpler opn runnelever J alt skolen fylket sk len ALPIENNSKOUR ,5 Grunnskoler FolkehOgskoler 81 1, ,1 Gymnas ,8 FAGSKOT,ER FOR JMPBRUkÇ OG FAG- OG YRussKoLgri, FOR HANDVERK OG TNDUSTRI.,.. 36? AY disse: Verksted- o ,Q $ 14 FAG- OG Y4ESSKOLER FOR TRANSPORT OG KOMMUNIKAS4ON SKPIR FPR ADMINTSTRASJON OP ØKONOMI...,,,,,,..., Handelskskoler,...,,,,, , ,4 FAP, OG YRKESSKOLR 1,,I,ERS Q 12 ),2 Av disse: fia4spl1skolçr 60 20, 1 8, ,0 Elever i alt i utdanning ,1,A 4912,5

20 ND PUBL1K43ONER SENDT UT FRA STATISITSK SENTRALBYRÅ HITTIL I JANVAR 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Sosial hjemmehjelp 1974 Sidetall 29 Pris kr 7.00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart mars 1975 Sidetall 35 Pris kr 7.00 Sykehusstatistikk 1974 Sidetall 53 Pris kr 7.00 FQ1ke- og boligtelling 1970 IV Familier og husholdninger Sidetall 105 Pris kr 8,00 Sosialhielpstatistikk 1973 Sidetall 57 Pris kr 8,00 Skogstatistikk 1974 Sidetall 137 Pris kr 9,00 Byggearealstatistikk 1974 Sidetall 83 Pris kr 8,00 I serien Statistiske analyser: Tid nyttet til bgenarbeid Sidetall 77 Pris kr 8,00 (SA nr. 19) seien Samfunnsøkonomiske studier: Nasjonalregnskap, modeller og analyse En artikkelsamling til Odd Aukrusts 60-arsdag Sidetall 321 Pris kr 13,00 (SOS nr. 26) PASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 25,00 Pr, hefte " 2,50 Ilanedsstatistikk over utenrixshandelen. Pris; Årsabonnement kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk 4kehefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr, hefte " 1,00

21 Nr. 2/ februar 1976 TROMS I N N HOL D Industristatistikk 1974 Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret 1974 Talet på hudyr pr. 31. desember Nord-Noreg Elgjakten 1975 Leirplasstatistikk 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i februar 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

22 ND Troms 1,1 INDUSTRISTATISTIKK 1974 Foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk for 1974 viser at 353 bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Troms i Dette er 30 bedrifter og 397 sysselsatte mer enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1974 på millioner kroner, mot millioner kroner i 1973, dvs en økning på 24,9 prosent Til sammenlikning viser bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning på 28,4 prosent fra 1973 til Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus vareinnsats) økte med 18,1 prosent fra året for, mot 21,3 prosent økning på landsbasis. Bruttoinvesteringene økte med 52,7 prosent, mot 72,3 prosent økning for landet under ett. I 1974 hadde Troms en andel på 2,4 prosent av bedriftene, 1,6 prosent avsysselsettingen, 1,5 prosent av bruttoproduksjonsverdienlog 1,2 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Statistikken gir detaljerte nærings- og kommunetall for bedrifter som betegnes som "store" (dvs. bedrifter med minst 5 - i enkelte næringer minst 3 - sysselsatte). Av kommunene hadde Tromso både flest "store" bergverks- og industribedrifter og flest sysselsatte i disse næringene. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen "Industristatistikk 1974" som ventes å foreligge i slutten av april Tabell 1. Hovedtall Alle bedrifter. Troms ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Mill.kr : Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering.. n ) Foreløpige tall. Tabell 2. Hovedtall _Alle bedrifter. Relative tall, 1972 = 100. Troms Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Prosent, ) ) Foreløpige tall. Tabell 3. Hovedtall Alle bedrifter. Troms i prosent av hele landet 1972 Bedrifter Prosent 2,2 Sysselsatte 1,5 Bruttoproduksjonsverdi 1,5 Bearbeidingsverdi 1,4 Bruttoinvestering 2, ,3 2,4 1,6 1,6 1,5 1,5 1,3 1,3 1,3 1,2 1) Foreløpige tall.

23 30111 TABELL 4. HOVED TALL E T TER FYLKE. BEDRIFTER SYSSELSETTING HOVEDTALL FOR ALLE BEDRIFTER FYLKE HERAV: HERAV: STORE I STORE BRUTTO- I ALT BE- 1 ALT BE- PROD. DRIFTER DRIFTER VERDI 1) BEAR- OPPTJENT BEID-LØNN OG BRUTTO-BRANN- INGS- SOSIALE INVES- FORS. VERDI 1) UTGIFTER TERING VERDI VAREBE-, HOLDNING 31-12,.74 HELE LANDET ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND , HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØR- TRØNDELAG NORD- TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SVALBARD KONTINENTALSOKKELEN E ) TALLENE ER GITT EKSYL. MERVERDIAVGIFT.

24 ND Troms 1,3x TABELL 5 FORTS. HOVED TALL ETTER FYLKE. NKR INGSHOVEDGRUPP E OG KOMMUNE. STORE BEDRIFTER. TROMS FYLKE/NARINGSHOVEDGRUPPE/KOMMUNE. OO OPPTJENT VARE.. BE... SYSSEL'. BRUTTO..BEAR (ONN BRUTTO". BEHOLD.. DRIFTER SATTE PROD. BEIDINGS OG INVES". NING PR. VERDI1) VERDI1) SOSIALE TERING '74 UTGIFTER 1000 KR KR KR KR KR. f 0 OOO... O OOOO n. OOOO OOOOOO BERGVERKSDRIFT... O BRYTING AV KULL.. 29 BERGVERKSDRIFT ELLERS.. OO O OOOO 9 ; 3 INDUSTRI... OOO OO PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER O PRODUKSJON AV DRIKKEVARER... OO OO PRODUKSJON AV TEKSTILVARER ; ; 323 PRODUKSJON AV LAR OG LÆR.. OG SKINNVARER, UNNTATT KLAR OG PROD. AV TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDN ; PRODUKSJON AV MØBLER OG INNREDNINGER AV TRE TREFOREDLING GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET ' 351 PRODUKSJON AV KJEMISKE RAVARER PRODUKSJON OG REPARASJON AV GUMMIPRODUKTER PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER ELLERS O PRODUKSJON AV JERN, STAL OG FERROLEGERINGER PRODUKSJON AV METALLVARER Z PRODUKSJON AV MASKINER OO PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PRODUKSJON AV TRANSPORTMIDLER.. OOOO PROD. AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRUM., FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER HARSTAD., TROMSØ OOO O OOOOOOOOOO KVÆFJORD SKANLAND... O. OOO O BJARKØY IBESTAD SALANGEN BARDU OOOOOO...os... OO. OOO. O. OOOOOOO OOOO MALSELV SØRREISA O. OOO DYRØY. OO 11, TORSKEN... OOOOO $ BERG... O OOOO LENVIK... OOOOOOOO... OOOOO OO BALSFJORD. OOOOOO OOO KARLSØY... O O LYNGEN.. OO SKJERVØY OOOOOO..., OOO 2 1) TALLENE ER GITT EKSKL. MERVERDIAVGIFT.

25 ND Troms 2.1 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT VED SKATTELIKNINGEN FOR INNTEKTSARET 1974 Statistisk Sentralbyrå gir i denne oversikten en gruppering av personlige skattytere (forskottspliktige og sjøfolk) etter inntektstrinn for de enkelte kommuner i Troms. Ved grupperingen er hver skattyter bare registrert i bostedskommunen og inntektstallene som ligger til grunn omfatter i prinsippet all inntekt uansett hvor den er skattlagt. Fellesliknede ektefeller er regnet som én skattyter og statistikken omfatter bare skattytere som er iliknet en eller annen type inntekts- eller formuesskatt eller som det er oppgitt pensjonsgivende inntekt for. Ved grupperingen etter inntekt er inntektsbegrepet definert slik: Netto inntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen for de skattytere som har inntektsskatt til staten og/eller sykedel av medlemsavgift til folketrygden, ellers netto inntekt pluss særfradrag ved kommuneskattelikningen. For de skattytere som heller ikke har inntektsskatt til kommunen, er brukt pensjonsgivende inntekt. Skattytere som bare har formuesskatt, blir gruppert under "ingen inntekt". En oversikt over skattelikningen 1974 med en del totaltall og gjennomsnittstall for hver enkelt kommune er gitt i Nye distriktstall nr. 1 og 2/76. I Statistisk ukehefte nr. 7, 1976 er publisert totaltall for hele landet og en del fylkestall. Mer detaljerte resultater vil bli gitt i publikasjonen Skattestatistikk 1974 som vil foreligge ved slutten av året.

26 NO Troms 2,2 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT TROMS KET I ALT HARSTAD TROMSØ KVÆFJORD SKANLAND INGEN INNTEKT $4 8 8 KR g g Fs 00' , gg * If u eg s oe OG OVER SUM BJARKØY IBESTAD GRATANGEN SALANGEN BARDU INGEN INNTEKT KR 11) O00' g4000'-*- 5 90C Oa/ " Q oð , go ' e go eg600q ( g ' OG OVER SUM

27 ND Troms 2.3 PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT TROMS (FORTS.) MALSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN INGEN INNTEKT KR U , Of 35 00U or C , I/ I / OG OVER SUM BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN INGEN INNTEI, T KR , GOO , 16 00L) II ,, 25 GOL ,,,, e. 45 GOU e ,,,,, 60 00C) C e ) U COL) e , , OGOVER SUM

28 ND Troms 2.4x PERSONLIGE SKATTYTERE ETTER INNTEKT TROMS (FORTS.) STORFJORD KAFJ ORD SKJERVOY NORDREISA KV/ENANGEN INGEN INNTEKT KR t COO lt , pou , oop Of * COL OG OVER SUM

29 ND Nordland 7x ND Troms 5x ND FinnMark 4x TALET PA HUSDYR PR. 31. DESEMBER NORD-NOREG Statistisk Sentralbyrås statistikk over husdyrhaldet pr. 31/ i fylka i Nord-Noreg viser at talet på storfe har minka med 8 prosent i hove til same tidspunkt året for. Talet på sauer og talet på geiter har også minka. For sau var nedgangen 3 prosent og for geit 6 prosent, Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 7, Talet pa husdyr. Nord-Noreg stk juni 31. des. 20. juni 31. des. Storfe: Under 1 år 32 Okse over 1 år Kvige over 1 år 12 Ku f 39 $ I alt Sau i alt Geit i alt Svin: Svin under 6 mndr. og slaktesvin over 6 mndr Alssvin over 6 mndr I alt Honer

30 ND Troms 4x ELGJAKTEN 1975 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakten viser at det i Troms ble tillatt felt 360 elg i 1975, mot 332 i I 1975 ble det felt 176 dyr, eller 49 prosent av det tillatte. I 1974 ble det felt 148 dyr, eller 45 prosent. I alt 60 prosent av de felte dyrene var hanndyr, det samme som i Det ble felt 10 Arskalver, mot 14 året for. Detaljerte oplysninger om elgjakten 1975 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1975 som vil foreligge høsten Elgjakt. Troms Kommune Felte dyr Til- latt felt 1974 Felte dyr i prosent av tillatt felt I alt 1975 Felte dyr Felte dyr i Ilrann- Hunn- prosent av dyr dyr tillatt felt Tromso Skånland Ibestad Gratangen Salangen Bardu II Målselv... Sørreisa Dyrøy Tranøy Berg Lenvik Balsfjord Storfjord Nordreisa Kvænangen 8 88, , , ,0 7 77, ,9 375, , , , , , , ,8 1 7, ,0 4 57, ,3 5 83, , , ,0 9 37, ,0 5 25, ,0 4 50, ,5 7 35, ,7 3 33, ,0 I alt , ,9

31 ND Troms LEIRPLASSTATISTIKK 1975 Leirplasstatistikken omfatter overnattinger i månedene juni - august pa de klassifiserte leirplasser i Troms. Statistikken er bearbeidd av Statistisk Sentralbyrå pa grunnlag av oppgaver som Hotell- og turistdirektoratet henter inn. Endel leirplasser har ikke sendt inn oppgaver over overnattingene i sesongen og er derfor ikke kommet med i statistikken gjengitt nedenfor. Totaltall for landet og for hvert fylke er gitt i Statistisk ukehefte nr. 5, 1976, Leirplasstatistikk Troms Handelsdistrikt Tallet Tallet pa leirplasserovernattinger Kommune på over- Klassi-Oppgaver Nord- Utlen- I lt nattinger fiserte mottatt fra a menn dinatr. 19 Troms Pst. av hele landet 2,1 3,1 3,3 1,7 1,1 2,9 523 Harstad h.d 1901 Harstad 1911 Kvæfjord Skånland Indre Sør-Troms h.d Gratangen Salangen 1922 Bardu 531 Finnsnes h.d Målselv Tranøy 532 Tromso h.d Tromso Balsfjord 1938 Lyngen 1939 Storfjord Skjervøy h d Kåfjord Nordreisa Kvænangen, l 5 704

32 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I FEBRUAR 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Finansinstitusjoner 1974 Sidetall 111 Pris kr 9,00 Økonomisk utsyn over året 1975 Sidetall 144 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. januar 1975 Sidetall 79 Pris kr 8,00 Psykiatriske sykehus 1974 Sidetall 55 Pris kr 7,00 Kriminalstatistikk Fanger 1974 Sidetall 47 Pris kr 8,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Befolkningens utdanningsbakgrunn En analyse av tall fra Folketelling 1970 Sidetall 89 Pris kr 8,00 (ART nr. 79) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 1,00

33 Nr. 3/ mars 1976 TROMS I N NHO L D Folketallet i kommunene 1. januar 1976 Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal 1975 Laks- og sjøaurefiske Førebels tal Sosialhjelp i 1974 Vaksenopplæring og folkeopplysning Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1975 Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i mars 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

34 NO Troms 4.1 FOLKETALLET I KOMMUNENE 1. JANUAR 1976 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. oktober 1975 og foreløpige oppgaver over fødsler, dwisfall og flyttinger i månedene oktober-desember laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved årsskiftet. I særskilt tabell har Byrået gitt endringene i folkf mengden for året 1975, For Troms fylke viser oversikten at folketallet 1. januar 1976 va r vei , vel 100 større enn tre måneder tidligere. Siden forrige årsskifte har folketallet økt med om lag 950. Harstad hadde nedgang i folketallet i fjerde kvartal, men i alt i 1975 hadde begge bykommunene pkt sitt folketall. Av herredskommunene hadde knapt halvparten øking i folketallet i 1975, Og størst absolutt tilvekst hadde Balsfjord. En samlet oversikt over folketallet 1. januar 1976 i de enkelte kommuner, og endringene i 1975 for de enkelte fylker, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 9, Tabell 1. Kvartalsstatistikk for kommunene. Troms Nr. Kommune Endringer i 4. kvartal 1975 Folketall Inn- Vt- 1/10 l9751) Fødte Døde ttin fl ttin Tilvekst Fol ketal 1 1/ TROMS Harstad Tromsø OOOO, O, Kvæfjord Skånland O O Bjarkøy Ibestad Gratangen OOO O Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen ? , ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

35 ND Troms 4.2x Tabell 2. Endringer i folkemengden Troms Nr. Kommune Folketall 1/ Endringer i 1975 Folketall Inn- Ut- Til- Fødte Døde 1/ flytting flytting vekst 19 TROMS Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen ) En tilbakeregning fra 1976 vil ikke alltid gi nøyaktig de samme tall, da det er foretatt korreksjoner i personregisteret etter at opptellingen for 1/ fant sted.

36 ND Troms STATISTIKK OVER FOLKEMENGDE ETTER KJØNN 00 ALDER I VALGKRETSER OG SKOLEKRETSER Statistisk Sentralbyrå har i samband med kontroll av folkeregistrenes magnetbåndregistre mot Det sentrale personregisteret produsert statistikk for valgkretser og skolekretser i hver kommune Troms. Grunnlaget for statistikken er folkeregistrenes magnetbåndregistre oppdatert pr. 1. Januar Tallene samsvarer ikke helt med Byråets offisielle statistikk for kommuner. Statistikken omfatter 2 tabeller over registrert folkemengde etter kjønn og alder og en kort orientering om tallene. Tabellene er oversendt folkeregisteret som på anmodning fra lokale brukere vil kunne levere kopier av statistikken. Tilsvarende tabeller pr, 1. januar 1975 ble sendt folkeregisteret i juni Statistisk Sentralbyrå har for tiden ingen løpende befolkningsstatistikk som gir tall for mindre regionale enheter enn kommune.

37 ND Troms REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 4. KVARTAL 1975 Statistisk Sentralbyrå utfører i samarbeid med Arbeidsdirektoratet og de lokale arbeidskontorer kvartalsvise undersøkelser av sysselsettingen i næringene bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Resultatene ble første gang offentliggjort for 1. kvartal Oppgavene for 4. kvartal gjelder uken november 1975 og viser at tallet på sysselsatte i alt i Troms da var 150 (av dette 20 kvinner) i bergverksdrift, (1 100 kvinner) i industri og (180 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 3. kvartal er dette en nedgang på ca. 180 i industri, mens det er oppgang i bygge- og anleggsvirksomhet med 360 sysselsatte. Tallene omfatter alle som var sysselsatt i de tre næringene i fylket. Alle bedrifter som i 1974 var registrert med gjennomsnittlig 20 eller flere sysselsatte, er med i undersøkelsen.. Sysselsettingen i de mindre bedriftene er beregnet på grunnlag av oppgaver fra et utvalg av slike bedrifter. Dette medfører at tallene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Hakeparentes, C], er brukt for tall som har stor usikkerhet og som det samtidig er grunn til A tro er for lave. I tabellen er tallene ikke avrundet. Imidlertid bør en på grunn av usikkerheten ikke ha for stor tillit til det siste eller de to siste sifrene i tallene. Den absolutte usikkerheten er vanligvis størst for de største tallene. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 11, Regional sysselsettingsstatistikk 3. og 4. kvartal ) Troms Arbeidskontor- distrikt, Næring Antall sysselsatte I alt Kvinner 3. kvartal kvartal ï975 18/8-24/8 24/11-30/11 Av dette med Antall arb.tid under sysselsatte 30 timer Av dette med arb.tid under 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner TROMS 2 Bergverk Industri Rygg og anlegg Nord-Troms 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (307) (15) (7) 0 33 ( 7 ) 6 (232) (97) (51) Tromsø og omland 2 Bergverk Industri 2 905) (609) (204) 5 Bygg og anlegg ) (84) (19) 193 Midt-Troms 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg (614) (11) (35) 4 49 (6) (985) (31) (32) (28) 194 Indre Sør-Troms 2 Bergverk Industri 167 (16) (11) 5 Bygg og anlegg (214) 4 (26) 0 (6) ( 1 ) 0 (151) ( 9 ) ( 7 ) 0 0 (44) (6) Harstad og omland 2 Bergverk Industri Bygg og anlegg 898 (31) (31) 2 85 (16) (46) (34) (25) 1) I innkjøringsperioden foretas en del justeringer med sikte på å forbedre de enkelte tallene. Dette medfører at en bør vare varsom med å ta forskjeller mellom kvartalene som uttrykk for virkelige endringer. I særdeleshet gjelder dette i de tilfellene der det ene eller begge kvartalstallene er satt i parentes.

38 ND Troms 6.1 LAKS- OG SJOAUREFISKE FØREBELS TAL Førebels tal frå Statistisk Sentralbyrå for laks- og sjoaurefiske 1975 syner ein total fangst i Troms på knapt 63 tonn. Av dette blei knapt 46 tonn fiska i sjelen og 17 tonn i elvane, I 1974 var fangstmengda knapt 60 tonn. Dette året utgjorde sjøfisket 42 tonn medan knapt 18 tonn blei tatt i elvane, Verdien av samla fangst i Troms er utrekna til 1,1 mill. kroner i I 1974 var verdien 1,0 mill. kroner. Statistikken over laks- og sjoaurefiske blir utarbeidd etter oppgåver frå laksestyra. Vekta av fisken gjeld kg rund fisk, og verdien er det beløpet fiskaren oppnår ved sal, utan frådrag av driftsutgifter m.v. Oppgåvene gjeld herre fiske innanfor fiskerigrensa. Detaljerte opplysningar om laks- og sjoaurefiske vil bli gitt i publikasjonen Laks- og sjøaurefiske 1975 som kjem i slutten av Tabell 1. Laks- og sjoaurefiske. Trams Fiskeslag Troms fylke Senja Troms laksedistrikt laksedistrikt Fa -rirgitmengd, kg Samla fangst Laks Laks, ca. 3 kg og over Laks, under ca. 3 kg Sjøaure, sjøroye Sjøfiske Laks Sjøaure, sjørøye Elvefiske Laks, Sjøaure, sjørøye Fangstverdi, kroner Samla fangst Sjøfiske Elvefiske Tabell 2. Samla fangst av laks og sjøaure etter laksedistrikt og reiskap. Troms. Kg Reiskap Troms fylke enja roms laksedistrikt laksedistrikt Sjøfiske i alt Settegarn Kilenot Krokgarn Drivgarn Annan reiskap Elvefiske i alt Stong Garn Annan reiskap

39 ND Troms 6.2x Tabell 3. Sjøfiske av laks etter laksedistrikt og kommune. Troms. Kg Laksedri-Fikt Kommune Laks i alt Senja laksedistrikt i alt 1901 Harstad 1911 Kvæfjord 1915 Bjarkøy 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1921 Salangen 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg Andre kommunar Troms laksedistrikt i alt 1902 Tromso 1924 Målselv 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Andre kommunar Tabell 4. Elvefiske av laks etter laksedistrikt og elv. Trams. Kg Laksedistrikt Elv Laks i alt Senja laksedistrikt i alt Tårs tadvassdraget Salangsvassdraget Loksebotnvassdraget Skoelvvassdraget Troms laksedistrikt i alt Lysbotnvassdraget Laukhelle Lakselvvassdraget Målselvvassdraget Lakselva (til Aursfjorden) (i Balsfjord) Nordkjoselva Skogsfjordvassdraget Skibotnelva Manndalselva (til Kåfjord) Reisaelva (Nordreiselva) Kvolangselva Andre elvar

40 ND Troms 3.1 SOSIALHJELP I 1974 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1974 ble registrert stønadstilfelle av sosialhjelp ved sosialkontorene i Troms. Dette er omtrent det samme som året for. Tallet på stønadstilfeller er ikke lik tallet på stønadsmottakere ettersom samme person kan ha mottatt hjelp i flere tilfeller. I stønad ble det i alt utbetalt 3,3 mill kr Av dette ble 2,2 mill kr gitt SQM bidrag, 0,9 mill.kr som lån og 0,2 mill.kr som garanti for lån. I 1973 ble det utbetalt i alt 2,5 mill.kr. Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art, kjønn, ytelsens formål og stønadskommune. Troms Med Stønads økonomisk Stønadstilfelle stønad Med andre Ttelséhs - kommune formål- alt i alt Menn Kvinner seiv- -Andre r1) 'UOppalt ;:::Kvinner t hjelp opphold gitt TROMS Harstad Tromsø..., Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad.., _ Gratangen Salangen Bardu Målselv..., Sørreisa _ 27 Dyrøy Tranøy Trosken, _ 2 2 Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy , Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen 48 48_ , I alt.,., ,, _ ) Steinadsmottaere plassert på aldershjem, sykehjem o.l., i vernet bedrift, i andre sosiale institusjoner eller i privat forpleining.

41 ND Troms 3.2x Tabell 2. Utgifter til økonomisk stønad etter art og stønadskommune. Troms kroner Stønads kommune Tilfelle med bare økonomisk stønad Utgifter Garanti Bidrag Lån i alt for lån TROMS 1974 Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa RYMY Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen I alt

42 ND Troms 7.1 VAKSENOPPLÆRING OG FOLKEOPPLYSNING Vaksenopplæring i skoleverket og yrkesopplæring for vaksne hadde i i alt deltakarar i Troms, av desse var 629 kvinner. Deltakarane på yrkesopplæringskurs for vaksne er ikkje fordelte etter kjønn. Det var flest deltakarar på kurs innan allment fagfelt med 817 og industri, handverk og teknikk med 290 deltakarar. Tromsø hadde det høgaste deltakartalet med 508 medan Harstad hadde 426 deltakarar. Folkeopplysningsorganisasjonane arrangerte i kurs i Troms mot 814 i Talet på deltakarar var mot året før. Folkeuniversitetet og AOF hadde flest deltakarar med og Til verksemda i fylket i 1974 fekk organisasjonane i alt vel kr i statstilskot. Tal for heile landet blei gitt i Statistisk ukehefte nr. 10/76. Meir detaljerte oppgåver kjem i publikasjonen Vaksenopplæring og folkeopplysning som venteleg ligg føre i juni Tabell 1. Vaksenopplæring i skoleverket og yrkesopplæring for vaksne Kurs, deltakarar etter kjønn og timetal etter arrangør og utdanningas art. Troms Arrangør og utdanningas art Kurs i alt Deltakarar I alt Menn Kvinner U 'tt III,. Timetal I alt Fylkesarbeidskontora Grunnskolar Gymnas Verkstad- og lærlingeskolar Tekniske fagskolar og elementærtekniske skolar Handelsskolar ALLMENT FAGFELT Grunnskole, ungdomstrinnet Gymnasutdanning Gymnasutdanning, deleksamenskurs Grunnskole, vaksneopplæringskurs UNDERVISNING Undervisningsfag ellers ADMINISTRASJON OG ØKONOMI Kontor- og handelsfag, generelt Kontorfag Handelsfag INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK Mekaniske fag ellers Jern- og metallfag ellers Elektrofag Trearbeids-, byggje- og anleggsfag HELSEVERN Sjukepleiefag Terapeutiske fag JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE Jordbruksfag TENESTEYTING OG FORSVAR Husstellfag Hotell- og restaurantfag Andre fag

43 ND Troms 7.2x Tabell 2, Vaksenopplæring i skoleverket og yrkesopplæring for vaksne Kurs, deltakarar etter kjønn og timetal etter kommune. Troms Kommune Kurs Deltakarar i alt I alt Menn_ Kvinner Uomgitt. Timetal Harstad Tromsø Ibestad, Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Lenvik Balsfjord Kåfjord Skjervøy I alt 128i Tabell 3. Vaksenopplæring i skoleverket og yrkesopplæring for vaksne Deltakarar etter fagfelt og kommune. Troms Kommune Allment fa9felt Huma- Deltak- nistiske arar Ung- Gymnas- og domsi alt ivå estetiske skole- n I og II fag nivå Trans- Admini- Industri, port og strasjon handverk kommuog og nikaøkonomi teknikk sjonsfag ellers - Tenesteyting og Anna forsvar Harstad Tromsø _ _ 24 - Ibestad Gratangen Salangen Bardu 93 e 78 _ - _ 15 - Målselv OO Sørreisa Lenvik Balsfjord e Kåfjord Skjervøy e _ 12 - I alt Tabell 4. Vaksenopplæring 99 folkeopplysning arrangert av foloopplysningsorganisasjonane i Kurs, deltakarar'), totale utgifter og statstilskot') etter organisasjon. Troms Organisasjon Kurs Del- Utgifter- Stats- I alt takarar i alt tilskot _, _ 348 Arbeidernes Opplysningsforbund Avholdsfolkets Opplysningsråd Bygdefolkets Opplysningsnemnd Folkeuniversitetet Høyres Opplysningsorganisasjon Kristelig Folkepartis Opplysningsforbund Marxistisk Opplysningsråd Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Ungdomslag Norges Fiskarlag Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Kooperative Landsforening Norsk Kristelig Studieråd Norske 4H, studieforbund Senterpartiets Opplysningsforbund Sosialistisk Folkepartis Studieforbund OOOOO... OOO Statstjenestemannsforbundet Venstres Opplysningsforbund Andre organisasjonar i Samnemnda Organisasjonar utanfor Samnemnda s I alt ) 2 kurs med uoppgitt deltakartal. 2) 12 kurs med uoppgitte utgifter i alt og statstilskot. 3) Gjeld også kurs ved Samnemnda for studiearbeid.

44 ND Troms REGISTRERTE KJØRETØYER VED UTGANGEN AV 1975 Sentralregisteret for motorkjøretøyer i Vegdirektoratet viser at det ved utgangen av årene 1974 og 1975 var registrert (hadde påmontert skilter) henholdsvis og kjøretøyer i Troms, dvs. begge Ar 3,0 prosent av kjøretøyer registrert i hele landet. Tallet på personbiler (medregnet stasjonsbiler og ambulanser) økte med (+ 7,8 prosent). Stigningen var storre enn for hele landet (+ 7,1 prosent). Tallet på personer pr. registrert personbil i fylket var ved utgangen av ,2 mot 4,2 for heie landet. Det var ved utgangen av 1975 registrert 21 flere busser i fylket enn ett Ar tidligere. Tallet på registrerte varebiler (inntil kg i vognvekt og nyttelast til sammen) gikk fra 1974 til 1975 ned med 183 (- 8,7 prosent), mens tallet på lastebiler økte med 85 (+ 4,7 prosent). Tallet på mopeder gikk ned med 110 (- 2,8 prosent) mens tallet på motorsykler gikk opp med 67 (+ 9,7 prosent). I dette nummer av Nye distriktstall er også befolkningstall pr. 31. desember 1975 gitt for de enkelte kommuner i fylket. Det er disse tall som er brukt ved utregning av tallet på personer pr. personbil. Kjøretøytallene er hentet fra publikasjonen "Registrerte kjøretøyer i landets kommuner pr. 31. des. 1975" utgitt av vegdirektoratet. Registrerte kjøretøyer ved utgangen av 1973 og 1974 ble publisert i Nye distriktstall nr. 3, Tabell 1. Registrerte kjøretøyer pr. 31. desember Kommuner. Troms Handelsdistrikt Kommune Kjøretoyer i alt erson i er Per- I alt soner pr.bil Vare- Busser. biler Laste- Trak- Motor- Motor- Til- Mopeder biler torer redsk. sykler hengere HARSTAD H D , Harstad , Kvæfjord , Skånland , Bjarkøy , Ibestad , INDRE SØR-TROMS H.D , Gratangen , Salangen , Bardu Dyrøy , , FINNSNES H D , Målselv , Sørreisa , Tranøy , Torsken , Berg , Lenvik , TROMSØ H D , Tromso , Balsfjord , Karlsøy , Lyngen , Storfjord , SKJERVØY H.D ,1 Kåfjord ,6 Skjervøy ,3 Nordreisa ,9 Kvænangen , SVALBARD H D ,7 Svalbard ,7' Fylket i alt ekskl. Svalbard , Hele landet , Svalbard i prosent av landet 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,0 0,2 0,0 1,8 0,0 Fylket i prosent av landet 3,0 2,9 4,9 2,6 3,0 2,7 2,1 3,4 3,6 3,4 Kilde: Vegdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

45 ND Troms 8x SALGS- OG SKJENKESTEDER FOR BRENNEVIN, VIN OG OL PR. 15. JUNI 1975 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 15. juni 1975 var gitt kommunale Arsbevil- Unger og/eller departementsbevillinger til omsetning av alkoholholdige drikkevarer i 18 av fylkets 24 kommuner. Det var i fylket 107 salgssteder for alkoholholdige drikkevarer, hvorav 3 for brennevin og vin. Tallet på salgssteder var 104 i 1974 og 96 i Troms hadde pr. 15. juni skjenkesteder for alkoholholdigedrikkevarermot 77 i 1974 og 72 i Mer fullstendige oppgaver over salgs- og skjenkebevillinger i 1975 vil bli gitt i publikasjonen Alkohol og andre rusmidler 1975 som vil komme ut høsten Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og 01 1 ) i Troms pr. 15. juni Helårs kommunale bevillinger og departementsbevillinger Kommune alt Harstad Tromsø Kvæfjord 1 Skånland 4-4 Bjarkøy _ 3 Ibestad...,...,., - _ - Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa 6... _ - 6 Dyrøy, - _ - Tranøy -, _ - - Torsken Berg _ - Lenvik Balsfjord _ - - Karlsøy, 11 _ Lyngen _ Storfjord Kåfjord _ Skjervøy _ - - _ - Nordreisa Kvænangen 5 5 Salgssteder _ Skjenkesteder AV- - - ' A' Bren- Bren- Pils- disse: Vin Alt disse;.." nevin, pilsener- Dep- og Dep- nevin Bare. slags I vin og enerog arte- alt arte- og vin vin 01 nr, alt alt bayer- ments- slags mentsslags bayerøl 01 bevil- øl bevil ) li1224liaatl Pils- Alt enerslags og fal bayerøl I alt ) 8 3) ) 10 3) ) Forretninger, restauranter og kafeer som omsetter bare alkoholsvakt øl er ikke tatt med. 2) Bevillingene gjaldt ikke eksport- og bokkøl. 3).. Oppgave mangler.

46 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I MARS 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Hagebruksteljing 1974 Sidetall 163 Pris kr 9,00 Framskriving av folkemengden Regionale tall Sidetall 191 Pris kr 11,00 Regnskapsstatistikk 1974 Engroshandel Sidetall 67 Pris kr 8,00 Kriminalstatistikk Reaksjoner 1974 Sidetall 51 Pris kr 7,00 Lønnsstatistikk for ansatte i skoleverket I. oktober 1974 Sidetall 59 Pris kr 8,00 I serien Artikler fra Statistisk SentralbyrA Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognosemodell ved de regionale framskrivinger 1975 Sidetall 48 Pris kr 8,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 1,00

47 Nr. 4/ april 1976 TROMS INNHOLD Kommuneregnskaper 1974 Kjøtkontrollen 1975 Personer med samisk tilknytning i Troms Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i april 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

48 ND Troms 1.1 KOMMUNEREGNSKAPER 1974 Regnskapstallene for kommunenes inntekter og utgifter i 1974 og for balansen pr. 31. desember 1974 er basert på oppgaver som Statistisk Sentralbyrå har hentet inn fra alle kommuner (090 fylkeskommuner). Oppgavene bygger på de regnskapsforskrifter som trådte i kraft 1. januar For A unngå dobbelttelling er samlekapitlet for fellesutgifter, som er fordelt på de enkelte etater, holdt utenom i tabellen. Dette samlekapitlet har for noen kommuners vedkommende ikke samme totalbeløp på utgiftssiden som på inntektssiden. Av den grunn vil beløpet for de samlede utgifter for disse kommunene avvike noe fra beløpet for de samlede inntekter i tabellen. Statistikken omfatter også kommunale foretak, unntatt havnekasser og felleskommunale foretak. Sammendrag av de endelige regnskapstall (utgifter/inntekter) for 1974 for hele landet ble publisert i Statistisk ukehefte nr. 8, Sammendrag av balansetall vil bli publisert i Statistisk ukehefte senere. I Statistisk årbok 1976, som er under trykking, er også sammendrag av regnskapstall 1974 tatt med.

49 ND Troms 1.2 KOMMUNEREGNSKAPER KR. TROMS FYLKET I ALT FYLKES- KOMMUNEN HAR- STAD TROMSØ KVE- FJORD SKIN- LAND BJARK- ØY FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG... AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORM ÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL 59 OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER MV INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

50 ND Troms 1.3 KOMMUNEREGNSKAPER KR. TROMS (FORTS.) IBE- STAD GRAT- ANGEN SAL- ANGEN BARDU MALS- ELV SØR- REISA DYRØY FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING e HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE:SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS - OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR a FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER MV INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LÅNEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS - OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT $_

51 ND Troms 1.4 KOMMUNEREGNSKAPER KR. TROMS (FORTS.) TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALS- FJORD KARLS- ØY LYNGEN FOLKETALL 1. JAN UTGIFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMÅL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD. ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.).. AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE: ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFORINGER STATEN AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

52 ND Troms 1.5x KOMMUNEREGNSKAPER KR. TROMS (FORTS.) STOR- FJORD RA- FJORD SKJERV- ØY NORD- REISA KVAN ANGEN FOLKETALL 1. JAN UWFTER DRIFTSUTGIFTER LØNNINGER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL UTSTYR VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG AV DETTE: UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL ANDRE DRIFTSUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD KIRKER OG KULTURFORMAL UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMAL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT YMSE FORMAL OVERFORINGER STATEN OG SOSIALE TRYGDER AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ? AV DETTE: FYLKESKOMMUNEN ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD INTERNE OVERFORINGER NYBYGG OG NYANLEGG, KJØP AV FAST EIENDOM AV DETTE: UNDERVISNING HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL AV DETTE: VEIER OG GATER KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT AV DETTE; ELEKTRISITETSVERK FINANSIERINGSUTGIFTER UTGIFTER I ALT INNTEKTER DRIFTSINNTEKTER VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER AV DETTE: HELSEVERN SOSIAL OMSORG OG SOSIAL TRYGD UTBYGGINGS- OG BOLIGFORMÅL KOMMUNENS FORRETNINGSDRIFT SALG AV UTSTYR FORDELTE UTGIFTER OVERFØRINGER STATEN ? 5397 AV DETTE: UNDERVISNING SKATTEUTJAMNINGSMIDLER ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) ANDRE (INKL. RENTER) AV DETTE: SKATTER M V INTERNE OVERFORINGER INNTEKTER I SAMBAND MED NYBYGG OG NYANLEGG AV DETTE: STATEN ANDRE KOMMUNER (INKL. FYLKESKOMM.) FINANSIERINGSINNTEKTER AV DETTE: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER I ALT AKTIVA KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKOTT IHENDEHAVEROBLIGASJONER OG AKSJER UTLÅN ANDRE FORDRINGER REALAKTIVA REGNSKAPSMESSIGE AKTIVA AKTIVA I ALT PASSIVA IHENDEHAVEROBLIGASJONSLÅN ANDRE LAN STATSBANKER (INKL. POSTSPAREBANKEN) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER FORSIKRINGSSELSKAPER , ANDRE ANNEN GJELD FOND, KAPITAL, REGNSKAPSMESSIGE PASSIVA PASSIVA I ALT

53 ND Troms 2x KJØTKONTROLLEN 1975 Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viste at det i Troms blei kontrollert tonn slakt i 1975, mot tonn i Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i 1975 var heile slakt av ku (2 400 i 1974), heile slakt av kvige/okse (1 700 i 1974), heile slakt av kalv (800 i 1974), heile slakt av sau ( i.1974) og heile slakt av geit (2 000 i 1974). Gjennomsnittsvektene for dei kontrollerte slakta i 1975 var 272 kg for hest, 217 kg for ku, 158 kg for kvige/okse, 29,7 kg for kalv, 22,5 kg for sau og lam og 79,8 kg for svin. Detaljerte opplysningar om kjøtkontrollen blir gitt i publikasjonen Veterinærstatistikk 1975, som kjem i slutten av Tabell 1. Offentleg kjøtkontroll. Troms 1). Forstegongskontrollerte godkjende slakt Heile slakt av I alt Kvige/ godkjende Hest Ku Kalv Sau Geit Svin okse slakt Tonn Harstad Tromso Andre kontrollområde ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Troms. Tabell 2. Offentleg kjøtkontroll. Troms 1) -. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Gjennomsnittsvekt. Kg Hest Kvi gel okse Kalv Sau Svin -v ,6 185,3 26,0 20,5 85, ,1 203,8 154,6 27,7 20,9 76, ,2 217,2 157,6 29,7 22,5 79,8 1) Sjå note 1, tabell 1.

54 ND Troms 3x PERSONER MED SAMISK TILKNYTNING I TROMS I samband med Folke- og boligtelling 1. november 1970, innhentet Statistisk Sentralbyrå opplysninger om personer med samisk tilknytning i de tre nordligste fylkene. Det ble delt ut et tilleggsskjema til det ordinære tellingsskjema til personer som bodde i en del utvalgte tellingskretser i kommuner i Nordland, Troms og Finnmark. På tillegsskjemaet ble det stilt følgende spørsmål: 1. Var samisk det første språk som personen selv snakket? 2. Var samisk det første språk som minst én av personens foreldre snakket? 3. Var samisk det første språket som minst én av personens besteforeldre snakket? 4. Regner personen seg selv som same? Tilleggsskjemaet ble delt ut i utvalgte kretser i 20 kommuner i Troms. I den ene kretsen i Harstad kommune der skjemaet ble delt ut, kom det imidlertid ikke inn noe svar. Byrået kan derfor bare offentliggjøre data for 19 kommuner i fylket. Resultatene viser at personer svarte at de hadde samisk som sitt første språk. Nærmere hadde far og/eller mor som hadde samisk som sitt første språk, mens det var første språk for minst én av besteforeldrene til personer. Vel 900 personer i Troms regnet seg selv som same i Statistisk Sentralbyrå mener at tallene neppe gir et fullstendig bilde av den samiske delen av befolkningen i Troms. For det første ble skjemaet delt ut bare i noen av tellingskretsene i fylket, d.v.s. kretser der en regnet med at det var en del personer med samisk tilknytning i befolkningen. Personer med samisk tilknytning i andre tellingskretser er dermed ikke registrert. For det andre mangler vi oppgave fra ca. 6 prosent av de vel innbyggerne som bodde i de aktuelle kretsene. På bakgrunn av erfaringene fra forrige gang Byrået gjennomførte en slik undersøkelse (Folketellingen 1950), er det rimelig å regne med at en del av de som har latt spørsmålet stå ubesvart, er personer med samisk tilknytning. Det gjelder særlig for Nordland og Troms. En må derfor kunne regne med at de tall som her er nevnt for svaralternativet "ja" på de fire spørsmålene, er minimumstall. Opplysninger om personer med samisk tilknytning ble også gitt i Statistisk ukehefte nr. 16/17, Personer etter svar på spørsmålene i tilleggsundersøkelsen om samisk tilknytning. Troms Kommune Antall Spørsmål 1 (svarprosent) kretser Ja Nei Spørsmål 2 Vet Ja Nei ikke Spørsmål 3 Vet Ja Nei ikke Spørsmål 4 Usik- Ønsker Ja Nei ikke å ker svare Tromsø (99) 8/ Kvæfjord (under 5) 1/12 Skånland (61) 6/ Gratangen (93) 3/ Salangen (99) 13/ Målselv (95) 3/ : Sørreisa (99) 4/ Dyrøy (nær 100) 2/ : Tranøy (98) 1/ Berg (100) 1/ Lenvik (90) 4/ Balsfjord (88) 8/ Karlsøy (84) 1/ : : Lyngen (98) 16/ Storfjord (99) 8/ Kåfjord (100) 13/ Skjervøy (97) 16/ Nordreisa (77) 2/ : Kvænangen (100) 10/ Alle 19 kommuner (94) Tegnet : betyr "tall kan ikke oppgis". 1) Antall kretser i tilleggsundersøkelsen/antall bebodde kretser i kommunen.

55 PUBLIKASJONER SENDR UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I APRIL 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Hagebruksteljing 1974 Sidetall 163 Pris kr 9,00 Framskriving av folkemengden Regionale tall Sidetall 191 Pris kr 11,00 Regnskapsstatistikk 1974 Engroshandel Sidetall 67 Pris kr 8,00 Kriminalstatistikk Reaksjoner 1974 Sidetall 51 Pris kr 7,00 Lonnsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1974 Sidetall 59 Pris kr 8,00 Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet 1. september 1975 Sidetall 35 Pris kr 7,00 Regnskapsstatistikk 1974 Bergverksdrift og industri Sidetall 99 Pris kr 8,00 De offentlige sektorers finanser Sidetall 73 Pris kr 8,00 Kredittmarkedstatistikk Sidetall 259 Pris kr 11,00 Bygge- og anleggsstatistikk 1974 Bedriftstelling 1974 Sidetall 69 Pris kr 7,00 Bedriftstelling 1974 Finnmark Sidetall 65 Pris kr 7,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1975 Sidetall 29 Pris kr 7,00 Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1975 Sidetall 29 Pris kr 7,00 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk september 1975 Sidetall 35 Pris kr 7,00 Folketallet i kommunene Sidetall 41 Pris kr 7,00 Elektrisitetsstatistikk 1974 Sidetall 91 Pris kr 8,00 Bedriftstelling 1974 Troms Sidetall 69 Pris kr 7,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognosemodell ved de regionale framskrivinger 1975 Sidetall 48 Pris kr 8,00 (ART nr. 80) Two Addresses on Statistical Co-operation Sidetall 20 Pris kr 5,00 (ART nr. 81) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 1,00

56 Nr. 5/7624. mai 1976 TROMS INNHOLD Byggearealstatistikk Foreløpige tall Sysselsettingsstatistikk for statens embetsog tjenestemenn og 1975 Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga 1974 Skogavvirking til salg og industriell produksjon Grunnskoler 1. oktober 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i mai 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

57 ND Troms 2.1 BYGGEAREALSTATISTIKK FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås byggearealstatistikk viser at det i 1975 ble fullført boliger (leiligheter og hybler) i Troms. Det vil si 113 flere boliger fullført enn i Størst økning i tallet på fullførte boliger hadde kommunene Lenvik (58), Harstad (52) og Målselv (50), mens kommunene Skjervøy (-36), Kvæfjord (-15) og Sørreisa (-12) hadde størst nedgang i tallet på fullførte boliger. fra 1974 til For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i Troms i 1975 fullført om lag m2 golvflate, en økning på vel 25 prosent fra Av den fullførte golvflaten i 1975 gikk 17 prosent til bergverksdrift og industri, 24 prosent til varehandel, bank og forsikring, 1 prosent til hotell- og restaurantdrift, vel 31 prosent til undervisning, vel 3 prosent til helse- og veterinærvesen, vel 1 prosent til offentlig administrasjon og vel 22 prosent til annen virksomhet. Endelige tall fra byggearealstatistikken 1975 vil foreligge ved utgangen av året 1976.

58 ND TROMS 2.2x FULLFØRTE BYGG ETTER BRUKERENS NÆRING OG KOMMUNE FORELØPIGE TALL. TROMS ".. BOLIGER GOLVFLATE I BYGG FOR: FYLKE KOMMUNE ANTALL I ALT LEILIG. HYB- METER LER BOLIG- FLATE BERG- VAREHAN- 'WELL- UNDER- HELSE- VERKSDR. DEL,BANK OG VISNING OG OG INDU OG FOR- RESTAU- VETERI- STRI SIKRING RANTDR. NÆRVESEN 2 OFFENT- LIG ADMINI- STRASJON ANNEN VIRKSOM- 1) HET 19 TROMS HARSTAD TROMSØ KVÆFJORD SKANLAND , BJARKØY IBESTAD GRATANGEN , 1921 SALANGEN BARDU MALSELV , SØRREISA DYRØY , 1927 TRANØY , TORSKEN BERG _ 1931 LENVIK BALSFJ OR D I KARLSØY LYNGEN STORFJORD K A FJORD SKJERVØY NORDREISA KVÆNANGEN ) TALLENE OMFATTER IKKE BYGG FOR JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE.

59 ND Troms 1.1 SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR STATENS EMBETS- OG TJENESTEMENN og 1975 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1975 var regulativlonte tjenestemenn, menn og kvinner i Troms. Tilsvarende tall pr. 1. oktober 1974 var tjenestemenn i alt, menn og 971 kvinner. I fylkes- og kommunetallene inngår ikke tjenestemenn i Forsvaret og tjenestemenn med arbeidsted utenlands, Svalbard og Ishavet. I 1974 omfattet disse grupper henholdsvis og tjenestemenn i alt. Sysselsettingsstatistikken for statens embets- og tjenestemenn bygger på Statens sentrale tjenestemannsregister som omfatter statsansatte med lønn etter "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v." På grunn av overføringer til regulativlonte stillinger er det på landsbasis 959 flere renholdsassistenter med i statistikkgrunnlaget i 1975 enn det var i Statsansatte som var lønt etter overenskomst er ikke med i statistikkgrunnlaget. Heller ikke embets- og tjenestemenn i skoleverket er med, men for disse grupper vil det bli utarbeidd egen sysselsettingsstatistikk. En viser ellers til "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn" som bl.a. gir opplysninger om alder, etat, utdanning og lønnsklasse. Tabell 1. Statsansatte etter kjønn og arbeidstedkommune. Troms fylke og 1975 Kommune I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 19 TROMS Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen

60 ND Troms 1.2x Tabell 2. Statsansatte etter kjønn og næring. Troms fylke og Nr. Næring I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Transport og lagring Post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Av dette: 9121 Generell statsadministrasjon Statsadministrasjon med tilknytning til helse- og andre sosialtjenester Statsadministrasjon med tilknytning til næringsliv Statsadministrasjon ellers Universiteter og høgskoler Forskningsvirksomhet Helsetjenester Religiøs virksomhet Andre næringer

61 ND Troms 3x BONDENES INNTEKT OG FORMUE ETTER SKATTELIKNINGA 1974 Statistikken over bøndenes inntekt og formue som no føreligg frå Statistisk Sentralbyrå, viser at inntekta for brukarane i Troms var 132 millionar kroner i 1974 mot 121 millionar kroner året for. I desse tala er rekna med både inntekt frå bruket og inntekt utanom bruket. I gjennomsnitt for alle brukarane var inntekta kroner i 1974 mot kroner i 1973 og kroner i Brukarane på dei største bruka (minst 100 dekar jordbruksareal i drift) hadde den største inntekta med kroner, medan brukarane på bruk med 50-99,9 dekar tente minst med kroner. PA dei største bruka utgjorde næringsinntekta den største delen, medan baukarane på dei minste bruka hadde mest lønsinntekt m.v. Pensjonsgivande næringsinntekt utgjorde såleis 85 prosent av pensjonsgivande inntekt i alt for bruk med minst 100 dekar mot 13 prosent for bruk med under 20 dekar. I gjennomsnitt for alle bruka utgjorde næringsinntekta 41 prosent. Oppgåvene er dels henta frå utvalsteljinga for jordbruket pr. 20. juni 1974 og dels frå skattelikninga for same året. Tala for 1974 er såleis utrekna på grunnlag av data frå eit tilfeldig utval på om lag 630 brukarar på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Tal for heile landet og dei einskilde fylka er gitt i Statistisk ukehefte nr. 19, Meir detaljerte opplysningar vil bli gitt i publikasjonen Bøndenes inntekt og formue 1974 som kjem ut til hausten. Bondenes inntekt og formue. Inntektsåra Troms Ar Bruksstorleik etter jordbruksareal Pensjonsgivande inntekt Inntekt 1) I og utanfor teneste- I næring forhold Mill. kr Formue Inntek Gjennomsnitt pr. brukar 2) Pensjonsgivande inntekt I og utanfor teneste- I næring forhold kr Formue ,2 64,4 45,0 77,4 16,3 9,2 6,4 11, ,3 65,9 44,1 82,1 18,1 10,2 6,8 12, ,9 66,0 44,1 104,4 20,1 11,1 7,4 17, ,9 65,9 43,5 115,4 21,3 11,6 7,7 20, ,5 72,1 49,4 132,0 25,0 13,7 9,4 25, Bruksstorleik: 5-19,9 dekar 32,0 22,4 3,4 22,1 25,5 17,9 2,7 17, ,9 " 58,7 37,9 16,1 40,3 25,4 16,4 7,0 17, ,9 " 32,3 10,4 21,8 49,5 23,3 7,5 15,7 35,7 100 dekar og meir 8,5 1,4 8,1 20,1 28,0 4,6 26,5 65,6 1) Pensjonsgivande inntekt for dei skattytarar som ikkje er ilikna inntektsskatt korkje til stat eller kommune, nettoinntekt pluss særfrådrag ved statsskattelikninga for dei som er ilikna inntektsskatt til staten, og nettoinntekt pluss særfrådrag ved kommuneskattelikninga for dei andre. I alle hove er eventuell inntekt ved sjomannsskatteordninga lagd til. 2) Av 629 brukarar i utvalet blei 69 ikkje funne att i materialet frå skattelikninga, og for desse har ein såleis ikkje oppgåver over inntekt og formue. Ved utrekning av gjennomnisttstala er brukarar utan skatteoppgåve haldne utanfor.

62 ND Troms 5x SKOGAVVIRKING TIL SALG OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det i driftsåret ble avvirket m3 skogsvirke til salg og industriell produksjon i Troms. I ble det avvirket 50 WO m3. Bruttoverdien av avvirkingen i Troms i var 8,1 mill. kroner mot 5,0 mill. kroner året for. Nærmere opplysninger om skogavvirkingen blir gitt i publikasjonen Skogavvirking som vil komme ut høsten Tabell 1. Avvirking til salg og industriell produksjon. Troms Kommune Avvirket Tower og kubb Ved til Bruttoi alt brensel verdil) Gran 3 Furu Lauvtre m 3 m m kr Harstad Tromso _ Kvæfjord 1 840,_ Skånland Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv , Sørreisa Dyrøy Tranøy Lenvik Balsfjord Lyngen Storfjord Kåfjord Nordreisa Kvænangen I alt, I alt, ) Framdrevet. Tallene i tabell 1 kan sammenliknes med tallene i tabell 51 i Statistisk fylkeshefte 1973, men gir litt mindre spesifikasjon. Fylkesheftet gir årlige gjennomsnitt for perioden 1967/ /72. Tall for er gitt i Nye distriktstall nr. 5, 1974, og for i nr. 5, Tabell 2. Industrivirket fordelt på kjøpergrupper og treslag. m 3. Troms Kjøpergruppe i alt I alt Gran Furu Lauvtre Sagbruk- og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Andre kjøpere I alt

63 ND Troms 4x GRUNNSKOLER 1. OKTOBER 1975 Statistisk Sentralbyrås statistikk over grunnskoler 1. oktober 1975, viser at det på dette tidspunkt var 171 grunnskoler og 1 spesialskole i Troms fylke. Av elevene ved disse skolene fikk grunnskoleutdanning på klassetrinn og 297 på 10. klassetrinn. Dessuten fikk 67 elever spesialskoleutdanning, til sammen elever. Sammenliknet med året for var det 11 færre elever på klassetrinn og 10 elever færre i det 10. frivillige skoleår, som gir en nedgang på henholdsvis 0,1 prosent og 3,3 prosent. I spesialskoleutdanningen var det en nedgang på 19 elever. Størst økning i elevtallet var det i kommunene Salangen med 4,2 prosent, Nordreisa med 2,9 prosent og Storfjord med 2,8 prosent, mens kommunene Gratangen, Skånland og Berg hadde størst nedgang med henholdsvis 14,4 prosent, 7,1 prosent og 5,1 prosent. Av fylkets 24 kommuner var det 15 som hadde elever på 10. klassetrinn. Det ble dessuten gitt førskoleutdanning til i alt 6 elever ved grunnskoler i 1 kommune. Flere opplysninger vil bli gitt i publikasjonen Grunnskoler 1975, som vil komme ut i 3. kvartal Grunnskoler 1. oktober Skoler og elever etter kommune. Troms Kommune Skoler Grunn- Spesialskoler skoler I alt Elever Utdan- Utdan- Spesialning på ning skole på 10. utdankl.trinn kl.trinn ning Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy ' Nordreisa Kvænangen I alt

64 SU 8x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I MAI 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Lonns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1975 Sidetall 95 Pris kr 8,00 Kommunestyrevalget 1975 Sidetall 169 Pris kr 9,00 Fylkestingsvalget 1975 Sidetall 119 Pris kr 9,00 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1974 Sidetall 91 Pris kr 9,00 Bedriftstelling 1974 Nord-Trøndelag Side tall 75 Pris kr 7,00 Sjoulykkesstatistikk 1975 Sidetall 57 Pris kr 8,00 Bedriftstelling 1974 Sør-Trøndelag Sidetall 79 Pris kr 7,00 I serien Statistiske analyser: Yrke og dødelighet Sidetall 111 Pris kr 9,00 (SA nr. 21) I serien Samfunnsøkonomiske studier: Den repræsentative undersogelsesmethode Ny utgave med engelsk oversettelse ved Statistisk Sentralbyrås 100-års jubileum 1976 Sidetall 64 Pris kr 8,00 (SOS nr, 27) FASTE PUBLIKASJOENR FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 25,00 Pr. hefte 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr, hefte " 1,00

65 Nr.. 6/ juni 1976 TROMS INNHOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av mars 1976 Skog- og utmarksbranner 1975 Forbrytelser etterforsket av politiet i 1975 Passasjer- og godstrafikk på flyplassene 1975 Passasjer- og godstrafikk på flyplassene Svalbard Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i juni 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

66 ND Troms 5x FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV MARS 1976 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. januar 1976 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene januar-mars laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved utgangen av mars. For Troms fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av mars var nær , knapt 300 høyere enn ved årsskiftet. Begge bykommunene i fylket hadde øking i sitt folketall i første kvartal, mens de fleste herredskommuner hadde nedgang. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av mars, og endringene i første kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 22, Kvartalsstatistikk for kommunene. Troms Nr. Kommune Endringer i 1. kvartal 1976 Folketall Folketall Inn- Ut- 1/ ) Fødte Døde 31/ flytting flytting vekst 19 TROMS Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord , 36 Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen ) Tallene er korrigert for endringer i 1975 som ikke var kommet med ved forrige framregning.

67 ND Troms 4x SKOG- OG UTMARKSBRANNER 1975 Statistisk Sentralbyrås statistikk viser at det var 13 skog- og utmarksbranner i Troms fylke i 1975 med et brent areal på 43 dekar. Av dette var 10 dekar produktiv skogmark. I 1974 var det 20 branner i Troms med et brent areal på 69 dekar. De fleste brannene skyldtes uforsiktighet med ild blant barn. Brannene forekom i perioden april-juni. Flest branner hadde mai måned med 7. For de 13 brannene ble det oppgitt at 46 personer deltok i slokking og påfølgende vakthold. Disse personene utførte i alt 59 timeverk. Slokkingsutgiftene er oppgitt til kroner. Nærmere opplysninger om skog- og utmarksbranner vil bli gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1975 som vil foreligge ved årsskiftet

68 ND Troms 3.1 FORBRYTELSER ETTERFORSKET AV POLITIET I 1975 Statistisk Sentralbyrås kriminalstatistikk viser at politiet i 1975 avsluttet etterforsking av forbrytelser i Troms. Det var noen færre enn i Over halvparten av forbrytelsene var tyvetier. De fleste forbrytelser er begått i bykommunene. I 1975 ble i alt 378 personer Oktet for forbrytelser begått i Troms. Av disse 351 menn og 27 kvinner. Det var i alt 6 prosent færre enn året før. Andelen av siktede i aldersgruppen under 18 år har gått ned fra 35 prosent i 1974 til 31 prosent i Uavhengig av hvor forbrytelsen ble begått var det i alt 351 personer bosatt i Troms som ble - siktet for forbrytelser i Regnet pr innbyggere er dette noe lavere enn gjennomsnittet for hele landet. Byrået gjor oppmerksom på at en person kan være siktet for flere forbrytelser, og at flere forbrytelser er ferdig etterforsket uten at noen person er blitt siktet. Tallet på ferdig etterforskede forbrytelser i 1975 er ikke lik tallet på begåtte eller anmeldte forbrytelser dette året. En del forbrytelser som ble ferdig etterforsket i 1975 kan ha vært begått eller anmeldt i 1974 (overliggende saker), Endelige tall vil bli publisert i NOS Kriminalstatistikk - Forbrytelser 1975 som vil komme ut høsten Tabell 1. Etterforskede forbrytelser etter art og åsted. Troms Kommune Forbry- Forbry- -Undertelser Ç ry- t Tyverier elser slag, Bruksmot mot bedra- Andre telser mot Skade- Grove Simple tyve- I alt den liv,gen av forsede- verk alt tyve- tyvealm.. legeme og motor- bry- 1 i g - rier rier orden og utro- kjøre- telser heten o fred helbred ska to Bykommuner 1975 Harstad Tromsø I al t Herredskommuner Kvæfjord Skån 1 and Bjarkøy Ibestad Gratangen Sal angen Bardu Målselv Sørreisa... Dyrøy Tranøy Torsken Berg.. Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord 2 Kåfjord Skjervøy Nordreisa 6 Kvænangen _ I alt

69 ND Troms 3.2x Tabell 2. Siktede for forbrytelser begatt i fylket etter alder, kjønn og forbrytelsens irt. Troms Kjønn Alder Forbryte sens art Ialt Wder T :Ig--TU-TF-- Menn Kvinner 14 år år 4r år år 0 over , ' Forbrytelser mot den off. myndighet Forbrytelser mot den alm orden og fred Almenfarl i ge forbrytelser Falsk forklaring ' _ Dokumentfalsk Forbrytelser mot sedeligheten Forbrytelser mot den personlige frihet Forbrytelser mot liv, legemeoghelbred _ Underslag _ Utpressing og ran _ Bedrageri og utroskap Forbrytelser i gjeldsforhold 3 3 _ Skadeverk Heleri og etterfolgende bistand _ Tyverier i alt Grove tyverier ' Simple tyverier Brukstyverier av motorkjøretøy Andre forbrytelser Tabell 3. Siktede bosatt i fylket etter forbrytelsens art, bostedskommune, kjønn og alder. Troms For- Omset- Torbry- ning, For- bry- Brukstelser bruk bry- telser Bedra- tyve- ment- Dok - Bostedskommune mot eller telser mot gen Grove Simple rier A ndre falsk og forbry- Kjønn Ialt den besit- mot liv,,,, tyve- tyve- av verk telser Alder alm. telse sede- legeme " utro- rier rier motorun der - orden av lig- og skap kjøresla g og narko- heten hel- toy fred tika bred Siktede Hele fylket Bykommuner Herredskommuner 93 4, Kjønn Menn Kvinner Alder Under 14 år Ar " _ " år og over Siktede pr innquerel) Hele landet Bykommuner Herredskommuner Hele fylket Bykommuner Herredskommuner ) Innbyggere 5 år og over pr. 1. januar.

70 ND Troms lx PASSASJER- OG GODSTRAFIKK PA FLYPLASSENE 1975 Statistikken over trafikken på flyplassene er utarbeidd av Luftfartsdirektoratet. Statistikken omfatter gods og post fraktet med norske og utenlandske sivilfly, rute- og charterfly. Passasjer-, gods- og posttrafikk på flyplasser med ruteanløp. Troms PassTsTjerT;1.T--7 Gods og post Gods alt Kommet Reist I alt Kommet Sendt I alt Kommet Sendt Tonn Hele fylket Innenlandsk Internasjonal Pst. av hele landet Innenlandsk Internasjonal Bardufoss 2) Innenlandsk Internasjonal Langnes ) Inpenlandsk Internasjonal Sørkjosen Innenlandsk Internasjonal ,8 4,7 4,8 5,0 5,9 3,8 4,5 5,4 3, ,5 4,5 4,6 5,2 6,2 4,1,4,8 5,8 3, ,6 6,5 6,6 7,9 10,7 5,3 8,6 12,3 5, ,4 6,4 6,4 8,1 10,9,5 8,6 12,5 5, ,3 0,3 0, ,3 0,3 0,3 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 '0, , ) F.o.m er militær chartertrafikk ikke medregnet. 2) Fra 20. mai til 20. aug var Langnes flyplass stengt, og trafikken gikk da over Bardufoss.

71 ND Svalbard 2x PASSASJER- OG GODSTRAFIKK PA FLYPLASSENE SVALBARD Statistikken over trafikken på flyplassene er utarbeidd av Luftfartsdirektoratet. StaUstikken omfatter gods og post fraktet med norske og utenlandske sivilfly, 'rute- og charterfly. Passasjer-, gods- og posttrafikk på flyplasser med ruteanløp. Svalbard - Passasjererl) I alt Kommet Gods og post Gods Reist I alt Kommet Sendt I alt Kommet Sendt Tonn Hele fylket Innenlandsk. Internasjonal _ _ _ _ Pst av hele landet ,0 0,0 0,0 0,2 0,3 0,0 0,2 0,4 0, _... Innenlandsk ,0 0,0 0,0 0,2 0,4 0,1 0,3 0,6 0,1 Internajonal ,0 0,0 0,0 0,1 0,1-0,1 0,2 0,0 Longyear Innenlandsk Internasjonal 1974 _ _ _ ) F.o.m er militær chartertrafikk ikke medregnet.

72 SU 13x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I JUNI 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Kulturstatistikk 1975 Sidetall 61 Pris kr 8,00 Bedriftstelling 1974 More og Romsdal Sidetall 87 Pris kr 7,00 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift april og oktober 1975 Sidetall 49 Pris kr 7,00 I serien Statistisk analyser: Miljøstatistikk 1976 Naturressurser og forurensninger Sidetall 233 Pris kr 11,00 (SA nr. 22) I serien Samfunnsøkonomiske studier: Den repræsentative undersøgelsesmethode Ny utgave med engelsk oversettelse ved Statistisk Sentralbyrås 100-års jubileum 1976 Sidetall 64 Pris kr 8,00 (SOS nr. 27) Statistisk Sentralbyrå 100 år Sidetall 128 Pris kr 9,00 (SOS nr. 28) Veiviser i norsk statistikk Sidetall 92 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 1,00

73 Nr. 7/ juli 1976 TROMS INNHOLD Nye distriktstall. Innhold 1. halvår 1976 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 1. kvartal 1976 Veitrafikkulykker 1975 Hotellstatistikk 1975 Kjøtkontrollen 1. kvartal Førebels tal Skogsveier for motorkjøretøyer 1975 Sivilrettsstatistikk 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i juli 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

74 ND Troms 3.1 NYE DISTRIKTSTALL. INNHOLD 1. HALVAR19 76 TROMS BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD NR. Framskriving av folkemengden Rettede tall Folketallet i kommunene 1. januar Statistikk over folkemengde etter kjønn og alder i valgkretser og skolekretser Personer med samisk tilknytning i Troms 4 Folketallet i kommunene ved utgangen av mars ARBEIDSMARKED Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 4. kvartal Sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn og ,.. 5 JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Avlingane i hagebruket Førebels tal 1 Omsetnad av faste eigedomar i Potetavlinga i 1975 Elgjakten Talet på husdyr pr. 31. desember Nord-Noreg 2 Kjøtkontrollen Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga Skogavvirking til salg og industriell produksjon Skog- og utmarksbranner FISKE OG FANGST Laks- og sjoaurefiske Førebels tal 3 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFTFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Industristatistikk Byggearealstatistikk Foreløpige tall ANNEN SAMFERDSEL Leirplasstatistikk Registrerte kjøretøyer ved utgangen av Passasjer- og godstrafikk på flyplassene Passasjer- og godstrafikk på flyplassene Svalbard 6 OFFENTLIGE FINANSER Skattestatistikk Kommuneregnskaper

75 ND Troms 3.2x INNTEKT OG FORMUE NR. Personlige skattytere etter inntekt ved skattelikningen for inntektsåret SOSIALE FORHOLD Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl pr. 15. juni Sosialhjelp i 1974 RETTSFORHOLD Forbrytelser etterforsket av politiet i O OO OO OOOO O O O O OOO UTDANNING OG FORSKNING Fullført grunnskoleutdanning våren 1975 OOOOOOOOOOOOOOOOO OOOOOOOO Utdanning etter grunnskoleeksamen våren 1974 Vaksenopplæring og folkeopplysning Grunnskoler 1. oktober

76 ND Troms lx REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 1. KVARTAL 1976 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 1. kvartal 1976 viser at tallet på sysselsatte i Troms da var 150 (av dette 20 kvinner) i bergverksdrift, (1 200 kvinner) i industri og (180 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 1. kvartal året for er dette uendret sysselsetting i bergverksdrift og industri, mens det er en oppgang på om lag 500 i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 4. kvartal 1975 er de tilsvarende endringer henholdsvis uendret, opp om lag 40 og ned om lag 650. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1974 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter., Oppgavene fra disse blir så nyttet til A beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall bor ikke brukes til å måle endringer fra et kvartal til et annet. Utvalget av småbedrifter ble noe utvidet fra og med 1. kvartal Dette innebærer at tallene blir mer pålitelige. Dessverre er det ikke til A unngå at utvidelsen i enkelte tilfelle kan ha fort til en nivåforskyvning av tallene. En kan derfor ikke stole på at forskjeller mellom tall for 1. kvartal 1976 og de to kvartalene i 1975 alltid er reelle. Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 26, Regional sysselsettingsstatistikk 1. og 4. kvartal 1975, 1. kvartal Troms Arbeidskontordistrikt 1. kvartal kvartal kvartal /2-16/2 24/11-30/11 16/2-22/2 Antall sysselsatte Antall sysselsatte Av dette med Antall arb.tid under sysselsatte 30 timer I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner TROMS 2 Bergverk Industri (1 233) Bygg og anlegg (144) (133) (93) 0191 Nord-Troms 2 Bergverk Industri ) (117) Bygg og anlegg (9) (15) (4) 192 Tromso og omland 193 Midt-Troms 194 Indre Sør-Troms 2 Bergverk (45) Industri (535) Bygg og anlegg (106) Bergverk Industri (271) Bygg og anlegg (985) 2 Bergverk : 0 3 Industri (207) (21) (151) 5 Bygg og anlegg (32) (3) (1) (1) 537 (2 929) (584) (113) (69) (67) (31) 549 (14) (13) (6) (9) (14) (7) (7) (7) (1) 195 Harstad og omland 2 Bergverk 3 Industri 5 Bygg og anlegg (46) (29) (15) Standardtegn : Tall kan ikke offentliggjøres

77 ND Troms 5.1 VEITRAFIKKULYKKER 1975 I Troms ble det i 1975 meldt til politiet om i alt 276 veitrafikkulykker med personskade. Ved disse ble 25 personer drept, 90 personer ble alvorlig skadd og 229 personer ble lettere skadd. Tallet på ulykker, drepte og lettere skadde er høyere enn året før. Nær 41 prosent av alle veitrafikkulykker skjedde i bykommunene A fylket. Ulykkene i bykommunene svarte for 36 prosent av tallet på drepte, 33 prosent av tallet på alvorlig skadde og 44 prosent av tallet på lettere skadde. Av de personer som ble drept i veitrafikkulykker i Troms i 1975 var 20 menn og 5 kvinner. Høyest tall for drepte og skadde personer hadde aldersgruppen år. Videre hadde barn i alderen 0-14 år 23 prosent av alle drepte og skadde. Bilpassasjerer, fotgjengere, bilførere, førere av motorsykler (herunder mopeder) og syklister var de mest utsatte trafikantgrupper. Over 37 prosent av alle veitrafikkulykker skyldes kollisjon mellom kjøretøy i bevegelse. Om lag 39 prosent av alle ulykker skjedde i tettbebyggelse. Tallet på drepte omfatter i statistikken alle personer som er døde innen 30 dager etter ulykken skjedde. Som alvorlig skade er regnet brudd, knusninger, alvorlige sar og flenger, hjernerystelse, indre skade Og skade med sykehus -innleggelse. Mer fullstendige opplysninger vil bli g tt i publikasjonen Veitrafikkulykker som vil foreligge i løpet av høsten Tabell 1. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde personer etter maned. Troms Ulykkker Av dette i alt dødsulykker Personer drept eller skadd Alvorlig Lettere I alt Drept skadd skadd Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

78 ND Troms 5.2 Tabell 2. Veitrafikkulykker og drepte eller skadde personer etter kommune. Troms Personer drept eller skadd Kommune Ulykker Av dette Alvorlig Lettere i altdødsulykker I aitdrept 4,1(a00 skadd Harstad Tromsø Kvæfjord Skån 1 and Bjarkøy OOOOOOOOOO Ibestad Gratangen Sal angen... Bardu Målselv... 1,. 0 Sørreisa Dyrøy Tranøy Trosken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord..... Skjervøy Nordreisa Kvænangen W1. 4 a I alt Tabell 3. Personer drept eller skadd ved veitrafikkulykker etter kjønn og alder. Troms Alder 90-4 år " " " " " _ år og over Uoppgi tt al der I alt alt Drept I alt Menn Kvinner I alt Alvorlig skadd Menn Kvinner Lettere skadd alt Menn Kvinner

79 ND Troms 5.3x Tabell 4. Personer drept eller skadd ved veitrafikkulykker etter trafikantgruppe. Trom I Drept Alvorlig skaddlettere skadd alt alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Ialt Menn Kvinner Bilførere Bilpassasjerer Førere av lett motorsykkel , Passasjer på lett motorsykkel.. 3 _... - _ Fører av annen motorsykkel Passasjer på annen motorsykkel Mopedførere Mopedpassasjerer _ Sykkelførere Sykkelpassasjerer Fotgjengere 91 6 Akende og skiløpere 7 2 Andre personer _ _ 2 2 _ 7 7 _ I alt ? Tabell 5. Veitrafikkulykker etter bebyggelse og ulykkens art. Troms Ulykkestype I alt I tettbebyggelse Utenfor tettbebyggelse Uoppgitt 1 Kollisjon mellom kjøretøyer i bevegelse Møteulykker.. 40 Kryssende kjøreretninger i veikryss 7 Andre ulykker 56 I alt Kjøretøy kollidert med parkert kjøretøy, eller annen fast hindring Kollisjon mellom kjøretøy og fotgjenger Fotgjenger krysset kjørebane i fotgjengerovergang 4 Fotgjenger krysset kjørebane utenfor fotgjengerovergang 46 Andre ulykker I alt Andre ulukkestyper Enslig kjøretøy utfor veien Andre ulykker I alt Alle ulykker

80 ND Troms 4.1 HOTELLSTATISTIKK 1975 Hotellstatistikken omfatter bare godkjente hoteller. Andre herberger, dvs. gjestgiverier, pentjonater, fjellstuer og liknende er holdt utenfor. Statistikken bygger på oppgaver som hver måned hentes inn av Hotell- og turistdirektoratet. En del hoteller i Troms har ikke sendt inn oppgaver (jfr opplysninger om svarprosenten tabell 1). For disse hotellene har en beregnet tallet på ankomne gjester og gjestedogn. I beregningene er det forutsatt at disse hotellene hadde samme kapasitetsutnytting hver måned som de øvrige hoteller i samme fylke/hotellgruppe hadde.. Detaljerte opplysninger for hele landet og for fylkene vil, i løpet av sommeren 1976, bli gitt publikasjonen NOS Hotell- og pensjonatstatistikk Tabell 1. Hoteller, sengetall og svarprosent etter sesong og hotellgruppe i-troms Hotellgruppe/Ar Turist- og høyfjellshoteller Ho- tel- lerl Hele året Vintersesong Sommersesong (januar-april),(mai-september) Oktober-desember senge_ Svar- Ho- Svar- Ho- Sengeprotal 1 tll pro tel -, Se ine- Svar- D _rsenge- Svar - a tall ll sent ler4 ) sent - ler 4 ) sent ler2) ta sev sent Landhoteller ,4 84, , , , , , ,0 Byhoteller , , , , , , , ,9 Alle hoteller , , , , , , , ,0 1) Hoteller med bevilling ved begynnelsen av året. 2) Hoteller med bevilling åpne i sesongen.

81 ND Troms 4.2 Tabell 2. Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting etter sesong og hotellgruppe i Troms Ar/SeSong/ hotellgruppe Vintersesong (januar-april I alt Ankomne gjester Nord-Utlenmenn dinger I alt Gjestedøgn Nord- -Utlenmenn clinger Kapasitetsutnytting Senger Rom Turist- og høyfjellshoteller Landhoteller Byhoteller Alle hoteller ,1 44, ,8 43, ,3 62, ,6 63, ,0 57, ,7 57,8 Sommersesong (mai-september) Turist- og høy _ fjellshoteller 1975 Landhoteller Byhoteller Alle hoteller ,7 48, ,2 46, ,8 68, ,3 69, ,7 63, ,0 63,0 Oktober-desember Turist- og ivy fjellshoteller 1975 Landhoteller Byhoteller - Alle hoteller ,9 43, ,9 44, ,4 58, ,1 61, ,9 55, ,3 56,5 Hele året Turist- og høy fjellshoteller 1975 Landhoteller Byhoteller Alle hoteller ,2 46, ,4 45, ,1 64, ,5 65, ,5 59, ,5 59,7

82 ND Troms 4.3x Tabell 3. Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting etter handelsdistrikt i Troms a et p apasitets- Gjestedøgn Ar/handelsdistrikt hoteller Tallet på Ankomne utnyttin9 som er senger gjester Nord- Utle6- I å ne alt Senger Rom menn clinger Hele fylket ,5 59, ,5 59,7 Pst. av hele landet , ,2 3,6 3,4 3,4 4,8 1,2 3,6 3,6 3,6 5,0 1,2 523 Harstad h.d ,9 64, ,9 59,9 524 Indre Sør Troms h.d Finnsnes h.d Tromso h.d ,6 45, ,8 41, ,3 64, ,1 67,4 533 Skjervøy h.d

83 ND Troms 2x KJØTKONTROLLEN 1. KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i forste kvartal 1976 blei kontrollert knapt 160 tonn slakt i Troms, mot vel 220 tonn i same periode i Tala gjeld godkjent vareved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i første kvartal 1976 var det 800 heile slakt av storfe il 100 i 1975) og 800 heile slakt av sau (700 i 1975). Tal for heile landet er gitt istatistisk ukehefte nr. 26, 1976 Offentleg kjøtkontroll. Troms. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. kvartal 1975 Talet på slakt Tonn Talet på slakt 1976 Tonn I alt Hest Storfe i alt Ku, Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau 717. Geit Svin Rein ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Troms.

84 ND Troms 6x SKOGSVEIER FOR MOTORKJØRETØYER 1975 Statistisk Sentralbyrås sammendrag viser at det i Troms fylke i 1975 ble nybygd og ombygd i alt 49 km skogsveier for motorkjøretøyer, fordelt på 60 anlegg. Anleggsutgiftene var i alt kroner. Offentlige tilskott til skogsveibygging i 1975 utgjorde kroner. Tallene omfatter veibygging i privatskoger, kommuneskoger og bygdealmenninger. Veibygging i statens og Opplysningsvesenets Fond's skoger er ikke medregnet. Opplysninger om bygging av skogsveier blir ellers gitt i publikasjonen Skogstatistikk 1975 som kommer ut ved årsskiftet 1976/1977. Skogsveier for motorkjøretøyer Troms Kommune Helårs bilveier Vinterbilveier og traktorveier Antall Lengde Lengde Antall Lengde Lengde anlegg nyanlegg omby ging anlegg nyanlegg ombygging Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland - Salangen Bardu Målselv Sørreisa - Tranøy - Lenvik - Balsfjord 2-1 1) - _ (1 200) 2)- 1 3) Lyngen 14) Nordreisa ) - Kvænangen I alt ) Velteplass. 2) Veiene er bare gruset i 1975 og er ikke med i summen. 3) Ombygging (rør og renner). 4) Arbeidet ved anleggene er avsluttet tidligere, men det er utbetalt statstilskott i 1975.

85 ND Troms 7.1 SIVILRETTSSTATISTIKK 1975 Statistisk Sentralbyrås sivilrettsstatistikk viser at det i 1975 ble behandlet tvistemål ved forliksrådene i Troms. Det var 1 prosent flere saker enn i Over halvparten av sakene ble pådømt ved uteblivelsesdom, 541 saker ble vist til retten. Ved herreds- og byrettene ble det avsluttet 396 tvistemål. Det var 1 prosent flere saker enn De fleste tvistemål var i Tromsø domssogn. Det bal avsluttet eller innstilt 26 konkurser i 1975 mot 12 året før. Samtidig ble det avsluttet 25 tvangsauksjoner eller 6 færre enn året før. Det var 1 akkordforhandling både i 1975 og i Tall for hele landet er publisert i NOS Sivilrettsstatistikk 1975, som kommer hosten Tabell. Tvistemål behandlet av forliksrådene etter avgjørelse. Troms Kommune Avvist, Pådømt hevet ved ute- I alt Forlikt eller blivelbortfalt sesdom Pådømt ellers Vist til retten Bykommuner Harstad Tromsø I alt 2_ Herredskommuner Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad 'Gratangen 1) OOOOOOOOO Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen I alt ) Mangler oppgave fra Gratangen.

86 ND Troms 7.2x Tabell 2. Sivile saker avsluttet ved herreds- og byrettene etter avgjørelse og domssogn. Troms Doms.s ogn 1) Tvistemål Avvist, forlikt Ute- I alt eller blivelhevet sesdom ellers Akkord- Vanlig Kon- fordom kurser handlinger Tvangsauksjoner ' Trondenes Senja Malangen Lyngen Tromsø ) Gratangen og Salangen herreder er med under Ofoten domssogn i Nordland fylke. Ofoten

87 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I JULI 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Industristatistikk 1974 Bedriftstelling 1974 Sidetall 259 Pris kr 9,00 Helsestatistikk 1974 Sidetall 103 Pris 8,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 30,00 Pr. hefte. " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 1,00

88 Nr. 8/ august 1976 TROMS INNHOLD Veterinærenes sjukebehandlinger 1975 Hjelpeordninger for hjemmene 1975 Sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket og 1975 Jegerstatistikk Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i august 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

89 ND Troms 1.1 VETERIWERENES SJUKEBEHANDLINGER 1975 Statistisk Sentralbyrå har bearbeidd oppgavene fra Troms over behandlede sjukdomstilfelle i 1975 etter veterinærenes meldinger. I 1975 ble det under gruppe A (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående) meldt om en storfebesetning som var smittet av miltbrann. I gruppe B (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres månedsvis) ble det meldt om 184 besetninger som ble smittet i Fra og med 1975 er noen tidligere rapportpliktige sjukdommer blitt ikke rapportpliktige dyr ble i 1975 behandlet av veterinær for andre sjukdommer (utenom sjukdommer i gruppene A og B). Av disse var storfe og sau. I tillegg til dette var det besetninger hvor ett eller flere dyr ble behandlet for parasittære sjukdommer, mangelsjukdommer og odemsjuke. Av disse var det flest besetninger av sau. Detaljerte opplysninger over veterinærenes sjukebehandlinger i 1975 blir gitt i publikasjonen Veterinærstatistikk 1975, som kommer ut i slutten av Tabell 1. Husdyrsjukdommer l). Behandlede tilfelle. Troms Dyreart og sjukdom Hest, i alt 47 Storfe, i alt Av dette for: Indigestion, kronisk (ketose m.m.) Mastitter, ikke meldepliktige Sterilitet Svin, i alt Sau, i alt Av dette for: Mastitter, ikke meldepliktige Muskeldegenerasjon Geit, i alt Av dette for: Mastitter, ikke meldepliktige Hund, i alt Andre dyr, i alt ) Utenom smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående eller månedlig (A- og B-sjukdommer).

90 ND Troms 1.2x Tabell 2. Husdyrsjukdommer. Antall besetninger behandlet for parasittære sjukdommer, maagelsjukdommer og eidemsjuke. Troms Dyreart og sjukdom Hest, i alt 3 Storfe, i att 104 Av dette for: Ektoparasitter 56 Mage-, tarmsnyltere Svin, i alt 2 13 Sau, i alt Av dette for: Mage-, tarmsnyltere Mangelsjukdommer, avitaminoser m.m Geit, i alt 79 Av dette for: Mage-, tarmsnyltere 56 Andre dyr, i alt

91 ND Troms 2x HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE 1975 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1975 var ansatt 61 husmorvikarer og hjemmehjelpere i Troms. Seks av kommunene i fylket hadde ikke husmorvikarer, mens alle hadde hjemmehjelpere for eldre, uføre m.v. -Ingen av kommunene hadde etablert andre hjelpeordninger for hjemmene. I alt var det hjem som fikk husmorvikarhjelp i Troms i Dette er en stigning fra de to foregående år. Tallet på hjem som har fått hjemmehjelp for eldre, uføre m.v. har også steget og var i mot i 1974 og i For kommunene itroms utgjorde utgiftene til hjelpeordninger for hjemmene 10,1 mill.kroner i Tall for hele landet og fylkene vil bli gitt i publikasjonen Sosial hjemmehjelp 1975, som vil komme ut i november Hjelpeordninger for hjemmene Troms_ Kommune TROMS 1975 Trimme-hjelp for Husmorvikartjeneste eldre, uføre m.v., Husmorvikarer Hjem Hjemmehjelpere Hjem Utgifter pr. 31. desembersom pr. 31. desembersom i alt Av disse fikk Av disse fikk I alt I alt å deltid hjel å deltid hjel 000 Harstad V Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad 2 _ Gratangen Salangen V V117 V V Bardu Målselv Sørreisa 1-30, Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik V 655 Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen I alt 61 lov

92 ND Troms 3.1 SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR ANSATTE I SKOLEVERKET OG 1975 Statistikken viser at det pr. 1. oktober 1975 var ansatte i skoleverket,1 276 menn og kvinner i Troms. Sysselsettingsstatistikken for ansatte i skoleverket bygger på "Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket", som omfatter ansatte som var lønnet i samsvar med avtaler inngått mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene (lærerlønnsregulativene eller "Lønnsregulativ for offentlige tjenestemenn m.v."). Ifølge registeret var det pr. 1. oktober ansatte i alt, menn og kvinner. En del av økningen i tallet på ansatte fra 1974 til 1975 skyldes imidlertid manglende oppgaver fra en del skoler i Ansatte som var lønnet etter overenskomst eller kommunale avtaler, er ikke med i statistikken. Ansatte ved private folkehøgskoler er tatt med, men ikke ansatte ved andre private skoler. Ansatte ved førskoler og leirskoler er ikke med i statistikken. En del skoler og institusjoner, i første rekke universitetene og høgskolene, inngår ikke i denne statistikken, men er tatt med i statistikken for statens embets- og tjenestemenn, se "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn". En viser ellers til publikasjonen "Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket" som bl.a. gir opplysninger om lønn, alder, etat og utdanning. Tabell 1. Ansatte i skoleverket etter kjønn og arbeidstedkommune. Troms fylke og 1975 Kommune I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 19 TROMS Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen

93 ND Troms 3.2x Tabell 2. Ansatte i skoleverket etter kjønn og næring. Troms fylke og 1975 Nr. Næring I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I ALT 912 Statsadministrasjon Statsadministrasjon med tilknytning til kirke, undervisning og kulturell tjenesteyting Undervisning Allmennskoler Av dette: Barneskoler Ungdomsskoler gymnas Fagskoler for landbruk og fiske Fag- og yrkesskoler for håndverk og industri Av dette: Verksted- og lærlingeskoler Fag- og yrkesskoler for transport og kommunikasjon Skoler for administrasjon og økonomi Handelsskoler Fag- og yrkesskoler ellers Universiteter og høgskoler Lærerskoler Tekniske skoler -

94 ND Troms 4x JEGERSTATISTIKK Statistisk Sentralbyrås jegerstatistikk for viser at det av personer bosatt * i Troms ble løst knapt vilttrygdavgiftskort. Knapt var 10-kroners kort (gjaldt for en kommune), mens vel 500 var 50-kroners kort (uten områdebegrensning). På grunnlag av opplysninger som kortløserne har gitt er antall jegere bosatt i Troms beregnet til Av de kort -løsere (uansett bosted) som hadde til hensikt å drive jakt i Troms var det 90 prosent som oppgav at de ville drive småviltjakt og 25 prosent elgjakt. En del jegere ville jakte på begge viltartene. Tall for hele landet ble gitt i Statistisk ukehefte nr. 33, Jegerstatistikk. Jaktåret Troms Personer som har lost vilttrygdavgiftskort Antall Alder Kommune løste I alt kort Under år Uopp- 20 år år år Ar år år og over gitt Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy 60, Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen I alt

95 SU 14x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I AUGUST 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Bedriftstelling 1974 Rogaland Sidetall 77 Pris kr 7,00 Bedriftstelling 1974 Vest-Agder Sidetall 71 Pris kr 7,00 I serien Statistiske analyser: Fiskere Alder, bosetting, inntekt Sidetall 77 Pris kr 8,00 (SA nr. 23) I serien Artikler: MSG En modell for analyse av den langsiktige økonomiske utvikling Sidetall 46 Pris kr 7,00 (ART nr. 83) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 1,00

96 Nr. 9/ september 1976 TROMS INNHOLD Folketallet i kommunene ved utgangen av juni 1976 og endringene i 2. kvartal 1976 Folkemengden etter kjønn og alder i kommunene 31. desember 1975 Flyttinger mellom kommunene, og flyttinger fra og til kommunene etter flytteenes kjønn og alder Landbruksvikarvirksomhet 1975 Omsetnad av faste eigedomar i 1975 Studenter ved universiteter og høgskoler 1. oktober 1974 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i august og hittil i september 1976 Statistisk Sentralbyr2 bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

97 ND Troms FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV JUNI 1976 OG ENDRINGENE I 2. KVARTAL 1976 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. april 1976 og foreløpige oppgaver over, fødsler, dødsfall og flyttinger.1 månedene april-juni laget en oversikt over folketallet de enkelte kommuner ved utgangen av juni. For Troms fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av juni var nær , vel 100 storre enn tre måneder tidligere. Siden Arsskiftet har folketallet okt med nærmere 400. Av bykommunene i fylket hadde Tromso øking i folketallet i annet kvartal, mens Harstad hadde litt nedgang. Av herredskommunene hadde om lag halvparten okt sitt folketall i annet kvartal. En samlet oversikt over folketallet i de enkelte fylker ved utgangen av juni 1976, og endringene i annet kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 35, Kvartalsstatistikk for kommunene. Troms Nr. Kommune - Folketall 1/ Endringer i 2. kvartal 1976 Folketall Inn- Ut- Til- 30/ Fødte Døde fl ttinsfl ttins vekst 19 TROMS 01 Harstad 02 Tromso Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord, Skjervøy ' Nordreisa Kvænangen ) Tallene er korrigert for endringer i 1. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

98 ND Troms 3.1 FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG ALDRI KOMMUNENE 31. PESEMBER 1975 Statistisk Sentralbyrå har som som for hver kommune viser fordelingen For Trams fylke vier oversikten i tabell 1 at av den total e folkemengde på var mær 29 prosent i alderen under 16 år, Aldersgruppene fra 16 til og med 66 4r utgjorde i alt nær 62 prosent, og personer i alderen 67 Ar og Over utgjorde vel 9 prosent, Aldersgruppen 70 år og over utgjorde vel 7 prosent. Av den totale folkemengde var 49 prosent kvinner, men i aldersgruppen 70 Ar og over utgjorde kvinnene vel 56 prosent. I alle aldersgrupper opp til 67 Ar var det overskott av menn. Tabell 2 gir folkemengden etter kjønn og alder for kommunetyper. Oversikt over klassifisering av kommunene etter type er gitt i egen publikasjon i serien Statistisk Sentralbyrås håndbøker (SSH nr 3 5 en del av befolkningsstatistikken for 1975 utarbeidd tabeller av f9lkemengden ved utgangen av året etter kjønn 09 alder, absolutt og relativt, I tillegg til tall, for hver kommune er det gitt tall for de enkelte handelsdistrikter og samlet for hvert fylke. Tilsvarende tabell 1 for 1974 ble pit i Nye distriktstall nr. 9/75. En samlet oversikt over folkemengden etter kjønn og alder i fylker, handelsdistrikter og kommunpr blir gitt i publikasjonen Folkemengden etter alder og ekteskapplig status l desember 197, som vil foreligge i oktober.

99 ND TROMS 3.2 TABELL 1. FOLKEMENGPEN ETTER KJØNN, AIDER OG KOMMUNE. ABSOLUTTE 0G RELATIVE TALL. 31. DEsEMBER TROMS HANDELsDISTRTKT KOMMUNE ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET KJØNN m K M+K I ALT AR AR gr ,19 AR , 29 AR AR AR , 59 AR AR AR AR OG OVER HARSTAD H.D. m K m+k HARSTAD..... m K m+k KviEFJORD m K M+K SKANLAND. m K M+K JARK0Y m K m+k IBESTAD m K m+k INDRE SØR TROMS m H,D. K M+K GRATANGEN m K m+k SALANGEN m K m+k BARDU M K MIK DYRØY.. m K m+k FINNSNES H.D.... m K m+k malselv m K m+k SØRREISA.. m K m+k TRANØY M K m+k TORSKEN..... m K m+k BERG m K m+k LENVIK m K m+k TROm$Ø H,p M K m+k TROMSØ... m K m+k BALSFJORD M K m+k KARLSØY m K m+k KILDE : NOS FOLKEMENGDEN ETTER ALDER OG EKTESKAPELIG STATUS 31. DESEMBER 1975 OG MATERIALE I byraet. 19

100 ND TROMS 3.3 TABELL 1 FORTS, FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNE, ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER 1975 TROMS HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNN ALT 0"6 ' AR 7-12 AR 1315 AR 16"19 AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER LYNGEN....,..s. M K M+K STORFJORD,.,,.. M K M+K ? lqi SKJERVØY H.D.... \ M K M+K p KAFJORD si. oss, M K M+K e SKJERVØY '''' M K M+K NORDREISA,, M K M+K e KVÆNANGEN "!.." PROSENT HELE FYLKET s M K M+K M 100,0 12,6 K 100,0 12,6 MIK 100,0 12, ,2 11,2 11, ,0 6, , ,9 6,3 16,0 11,7 9,6 5,0 6,4 16,5 12,2 9, ,6 10,5 10, ,2 2,0 6,1 6, ,3 6,3 2,3 7,2 5HARSTAD H. D. M 100, 0 1,4 K 100,0 11, 4 M+K 100,0 11,9 10,9 10,2 10,6 4,8 6,4 16,6 12,4 10, 5,1 6,3 16,0 11,5 9,9 4,9 6,4 1 6,3 11,9 10, 1 11,5 11,2 11,4 6,3 2,0 6,4 6,7 2, 7 9, 0 6,5 2, 4 7, HARSTAD...es. M 100, Q 13 2 K 100,0 12,2 M+K 100,0 12,7 11,2 10,8 11,0 4,3 6,0 17,1 13,4 10,7 5,1 6,1 t6,5 12,4 10,3 4,9 6,0 16,8 12,9 10,5 11,2 10,7 11 '0 5,5 1,6 5,1 5,3 2,2 8,9 5,6 1,9 6, KVAFJ ORD M 100,0 11, 9 K 100,0 11, 5 M+K 100,0 11,7 10,4 8,3 9,3 4,8 7,5 17,5 11,7 8,2 4,7 6,1?0,3 10,4 7,8 4,7 6,8 18,9 11,0 8,0 9, 7 10,8 10,3 7,4 2, 5 8,4 7,4 4, 0 8,8. 7,4 3,3 8, SK OMLAND.0.P0, M 100,9 11,2 K lpo,o 9,6 M+K 100,0 10, 5 10,5 0,8 9,7 4,3 6,9 14,0 10,3 9,4 5,3 4, ,2 1 3,5 13,8 9,7 10,3 9,2 9,3 12,9 12, 2 12,5 8,0 2, 9 9,0 8,4 3,7 14,0 8,2 3,3 10, BJ ARKOY M ,2 K 100,0 6,4 M+K 100, ,7 7,6 8,7 4,1 6,9 14,5 9,1 69 3, 8 4,5 12,1 7,1 8, 3 4,0 5,8 13,4 8,2 7,6 13,2 18, 5 15, ,6 13,5 4, 8 13,3 12,9 4, 5 11, IBESTAD m 100,0 9,6 K 100,0 9,2 M+K 100,0 9,4 10,3 10,6 10,4 5,0 7,2 15,0 9,0 11,0 5,5 8,0 9,9 9,1 10,6 5,3 7,6 12,5 9,0 10,8 13,3 12,9 13,1 7,5 2,5 9,6 8,9 3,1 12; ,2 2,8 524 INDRE SØR-TROMS H.D.,,... M 100,0 11,3 K 100,0 11, 7 14+K 100, 0 11,5 10,0 10,7 10,4 4,7 6,6 17,2 10,7 10,4 5,4 6,0 13,3 10,2 9,2 5,0 6,3 15,3 10, 4 9,8 9,9 11,6 10,8 7,2 7,3 2,9 3,5 9,0 11,1 7,2 3, GRATANGEN s M 100,0 7,9 K 100,0 9,4 M+K 100,0 8,6 10,8 10,7 10,3 5,4 8,2 13,1 8,9 11,2 5,8 5,7 9,5 9, ,6 7,0 11,4 9,0 10,3 10,9 13,1 11,9 7,7 3,2 12,7 8,7 5,7 13,0 8,1 4,4 12, SALANGEN. M 100,0 10,4 K 100,0 10,7 M+K 100,0 10,5 8,9 10,7 9,3 4,4 5,9 15,1 10,9 19,4 5,4 6,2 11,4 9,1 8,4 4,9 6,0 13,3 10,0 9,4 10,2 11, ,4 3,3 11,6 7,8 4, 2 14,2 8,1 4,0 12, BARDU M 100, Q 14,5 K 100, M+K 100, ,2 11,4 11,3 4,4 6,5 21,9 12,0 10,3 54,5 5,6 17,1 13,0 9,5 5,0 6,1 19,0 12,4 9,9 8,0 10,6 9,5 5,0 1, 8 4,5 4,9 1,8 64,7 4, , DY ROY M 100,0 9,7 K 100,0 10,9 M+K 100,0 10, 3 9,0 9,3 9,1 5,1 6,6 15,1 9,1 1 0,1 4,6 6,8 12,9 7,2 10,0 4,8 6,7 14,0 8,2 10,1 12,6 12,0 12,3 9,4 3,3 10,1 10,0 3, 6 12,7 9,7 3,4 11,4 531 FINNSNES H.D MALSEL V M 100,0 12,3 K 100,0 12,8 M+K 100,0 12,6 M 100,0 13,2 K 100,0 13,7 M+K 100,0 13,4 11,1 11,7 11,4 11,0 11,3 11,1 5,5 7,0 16,9 11,3 9,9 5,1 6,5 14,2 11,1 10,0 5,3 6,7 15,6 11,2 10,0 4,9 6,4 20,3 11,5 10,0 4,8 6,1 16,2 12,7 10,0 4,9 6,3 18,4 12,0 10,0 10, 9 11,2 11,1 8,5 9,5 9,0 6,7 2,1 6, 4 6,3 2,5 8,5 6,5 2,3 1 7,4 6,1 2,0 6, 3 5,5 2,5 7,7 5,8 2,2 7,0 19?5 SØRREISA..,.., M 190,0 12,7 K 1 00,0 13, 7 m+k 109,0 13,? 12,3 11,8 12,1 5,4 6,7 15,8 12,2 9,7 5,3 6,1 13,7 12,6 9,1 5,4 6,4 1 4,8 12,4 9,4 10,8 10,8 10,8! 5,9 1,7 6, ,8 7,9 6,0 2, 2 7, TRANØY M 100,0 10,3 K 100,0 11,5 M+K 100,0 10,9 10,7 10,0 10,4 5,6 8,3 14,6 9,5 10,3 4,8 6,6 11,9 10, ,2 7,5 13,3 9,9 10,2 12,5 14,2 13,3 8,3 3,1 ó,8 8,1 3,5 9,1 8,2 3,3 7,9 19

101 NO TROMS 3.4 TABELL I FoRys. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31, DESEMBER TROMS HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNN I ALT 0-6 AR 7-12 AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER, TORSKEN. m 100,0 11,6 7,1 5,6 8,4 15,4 10,4 9,1 13,5 8,6 3,4 6,8 K 100,0 8,7 12,9 6,0 4,9 11,0 8,2 10,4 13,3 10,1 3,2 11,2 M+K 100,0 10,2 9,9 5,8 6,7 13,3 9,3 9,7 13,4 9,3 3,3 8, BERG m 100,0 10,1 9,0 5,5 6,7 16,8 10,1 10,5 13,0 7,5 3,0 7,7 K 100,0 13,6 11,0 4,9 8,0 12,8 7,9 11,2 11,8 7,6 2,5 8,7 mix 100,0 11,9 10,0 5,2 7,3 14,8 9,0 10,9 12,4 7,6 2,8 8,2 1931LENVIK m 100,0 12, ,8 7,0 15,5 11,6 9,8 11,8 6,6 1: K 100,0 12,6 12,3 5,2 6,8 14,0 10,5 10,2 11,5 5,9 8,8 m+k 100,0 12,5 12,0 5,5 7,0 1 4,8 11,1 10,0 11,7 6,2 1,9 7,3 532 TR0mso H D M 100,0 13,3 11,5 4,9 6,1 1 7,5 14,1 10, ,5 1,8 5,1 K 100,0 13,0 11,5 4,6 6,2 17,8 12,6 9,4 9,7 6,0 2,1 7,2 m+k 100,0 13,1 11,5 4,7 6,1 17,6 13,4 9,7 9,9 5,8 2,0 6, TROMSØ m 100,0 13, 6 11,8 4,8 5,8 18,2 15,0 10,0 9,7 5,2 1,6 4,2 K 100,0 12,9 11,5 4,3 5,9 19,2 13,4 9,5 9,4 5,5 2,0 6,4 m+k 100,0 13,2 11,6 4,6 5,9 18,7 14,2 9,8 9,6 5,4 1,8 5, BALSFJORD M 100,0 12,1 11,4 5,3 6,3 14,1 11,9 10,6 11,0 6,4 2,8 8,1 K 100,0 12, ,0 7,0 12,9 10,9 9,3 10,9 7,0 2,4 10,2 m+k 100,0 12,3 11,6 5,2 6,7 13,5 11,4 10,0 11,0 6,7 2,6 9, KARLSØY,. M 100,0 13,4 11,5 4,9 7,9 16,0 11,3 10,3 11,0 5,7 2,3 5,9 K 100,0 12,9 12,7 7,1 6,6 13,9 11,0 8,4 10,0 7,8 2,3 7,2 M+K 100,0 13,2 12,1 5,9 7,3 15,0 11,2 9,4 10,5 6,6 2,3 6, LYNGEN m 100,0 12,8 10,1 5,1 7,4 16,0 11,8 10, ,7 2,6 7,2 K 100,0 13,7 11,1 5,1 6,5 13,9 10,6 9,2 9,8 7,5 2,7 9,8 M+K 100,0 13,3 10,6 5,1 7,0 15, ,7 10,0 7,1 2,7 8, STORFJORD... m 100,0 11,4 8,7 5,0 6,3 20,6 10,7 8,8 13,1 6,5 1,6 7,3 K 100,0 14,3 10,2 4,4 6,7 15,3 8,7 9,0 12,3 7,8 3,3 8,0 M+K 100,0 12,8 9,4 4,7 6,5 18,2 9,8 8,9 12,7 7,1 2,4 7,6 533SKJERVØY H.D.... m 100,0 11,7 11,4 5,3 7,1 15,8 11,9 10,0 10,6 6,9 2,3 7,0 K 100,0 14,4 11,8 5,4 6,8 14,2 10,3 9,3 10,2 6,7 2,5 8,4 M+K 100,0 1 3, ,4 7,0 15,0 11,1 9,7 10,4 6,8 2,4 7, KAFJORD m 100,0 11,8 10,5 5,8 7,5 16,7 10,4 10,8 10,6 7,0 2,3 6,6 K 100,0 13,9 13,0 5,8 7,6 13,2 9,6 9,9 8,5 7,1 2,6 8,7 mil( 100,0 12,8 11,7 5,8 7,5 15,0 10,0 10,4 9,6 7,1 2,4 7,6 1941SKJERVØY m 100,0 13,7 11,9 5,4 7,6 15,7 13,4 8,8 9,6 6,4 1,9 5,4 K 100,0 15,3 12,4 5,1 7,3 15,7 10,2 8,6 10,4 6,2 2,1 6,7 M+K 100,0 14,5 12,2 5,2 7,5 15,7 11,8 8,7 10,0 6,3 2,0 6, NORDREISA M 100,0 10, ,4 7,2 16,4 11,0 10,6 10,9 7,0 2,3 7,3 K 100,0 14,1 10,4 5,6 6,4 13,8 11,0 9,8 10,8 6,6 2,5 9,0 M+K 100,0 12,2 11,0 5,5 6,8 15,2 11,0 10,2 10,9 6,8 2,4 8, KVÆNANGEN... M 100,0 10, ,2 5,5 13,4 13,7 9,7 11,6 7,5 2,7 907 K 100,0 14,4 11,9 5,1 5,9 13,6 10,1 8,6 10,9 7,0 2,8 9,7 M+K 100,0 12,5 11,8 4,7 5,7 13,5 11,9 9,2 11,3 7,3 2,8 9,7

102 ND TROMS 3.5x TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJøNN, ALDER OG KOMMUNETYPE. ABSOLUTTE OG RELATIVE TALL. 31. DESEMBER TROMS KOMMUNETYPE KJØNNALT AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER ABSOLUTTE TALL HELE FYLKET m K M+K LANDBRUKSKOMMUNER M 2117 K 1980 M+K MINDRE SENTRALE, m 5355 BLANDEDE LANDBRUKS- K 4894 OG INDUSTRIKOMMUNER M+K FISKERIKOMMUNERM K 9528 MIK ØVRIGE BLANDEDE M TJENSTEYTINGs- OG K INDUSTRIKOMMUNERMIX ANDRE KOMMUNER M K MtK / z PROSENT MELE FYLKET 1 LANDBRUKSKOMMUNER m 100,0 K 100,0 m+k 10 0,0 2 MINDRE SENTRALE,m 100,0 BLANDEDE LANDBRUKS,K 100,0 0G xndustrikommuner M+K 100,0 4 FISKERIKOMMUNER M 100,0 K 100,0 M+K 100,0 0 ØVRIGE BLANDEDE m 100,0 TJENESTEYTINGS- OG K 100,0 INDUSTR1KOMMUNER m+k 100,0 9 ANDRE KOMMUNER M 100,0 K 100,0 M+K 100,0 KILDE : MATERIALE I BYRAET. M 100,0 12,6 11,2 5,0 6,5 17,0 12,7 10,1 10,6 6,2 2, ,6 11,2 4,9 6,3 16,0 11,7 9,6 10,5 6,4 2,5 8,3 12,6 11,2 5,0 6,4 16,5 12,2 9,8 10,6 6,3 2,3 7,2 K 100,0 M+K 100,0 10,0 10,0 5,3 7,6 14,8 9,4 10,2 12,5 8,8 3,2 8,3 11,2 9,6 4, ,4 8,8 10,1 13,1 0,0 3,5 10,8 10,6 9,8 5,1 7,1 13,6 9,1 10,1 12,8 8,9 3,4 9,5 12,0 11,1 5,5 6,7 14,9 11,5 10,6 10,9 6,6 2,6 7,6 12,9 12,2 5,3 7,2 13,0 10,5 9,5 10,2 7,0 2,5 9,7 12,4 11,6 5,4 6,9 14,0 11,0 10,1 10,5 6,8 2,6 8,6 11,9 10,5 5,1 7,3 15,5 11,4 9,8 11,4 7,1 2,6 7,4 12,6 11,6 5,5 6,7 13,2 9,8 9,3 11,3 7,9 2,7 9,3 12,2 11,0 5,3 7,0 14,4 10,6 9,6 11,4 7,5 2,7 8,3 13,3 11,7 5,0 6,1 17,4 14,0 10,2 10,5 5,5 1,6 4,8 12,7 11,4 4,7 6,1 17,5 12,7 9,8 10,1 5,7 2,1 7,2 13,0 11,5 4,8 6,1 17,5 13,3 10,0 10,3 5,6 1,9 6,0 11,9 10,6 4,8 6,8 17,9 11,2 9,9 10,0 6,8 2,4 7,8 12,5 10,4 5,1 6,2 15,2 11,0 9,2 10,9 6,7 3,2 9,5 12,2 10,5 5,0 6,5 16,6 11,1 9,6 10,4 6,8 2,8 8,6

103 ND Troms 4.1 FLYTTINGER MELLOM KOMMUNENE, OG FLYTTINGER FRA OG TIL KOMMUNENE ETTER FLYTTERNES KJONN OG ALDER, 1975 Statistisk Sentralbyrå har som en del av flyttestatistikken for 1975 utarbeidd oversikter som for hvert fylke viser flyttebevegelsen mellom kommunene innen fylket og til og fra utvalgte områder utenfor fylket. Videre er det satt opp oversikter som gir fraflytting, tilflytting og nettoflytting etter flytternes '<inn og alder for hver kommune og for handelsdistrikter. Oversikten i tabell 1 viser at det for Troms i 1975 ble registrert me flyttinger mellom kommunene i fylket. Som eksempel på mer detaljerte opplysninger som kan trekkes ut av denne oversikten, kan nevnes: Tromso hadde i 1975 et innflyttingsoverskott på 547 ( ). Av dette utgjorde 225 ( ) netto innflytting fra andre kommuner i fylket. Overfor andre områder, medregnet utlandet, hadde Tromso et innflyttingsoverskott På 322 ( ). Av de 734 innflyttinger til Tromso fra andre kommuner i fylket kom 95 fra Lenvik. Registrerte flyttinger fra Tromso til Lenvik utgjorde 46. Av tabell 2 går det blant annet fram at Tromso hadde overskott av innflyttere i alle aldersgrupper, unntatt år og år, I alt var innflyttingsoverskottet 253 blant menn og 294 blant kvinner. Tilsvarende oversikter ble for 1974 gitt i Nye distriktstall nr. 8/75. Tall for flyttinger mellom fylker og mellom handelsdistrikter i 1975 blir publisert i Flyttestatistikk 1975.

104 ND TROMS 4.2 TABELL 1. FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET 06 UTVALGTE OMRADER UTENFOR FYLKET TROMS TIL HAR, TROM KVA UAW- SJARK ISE,- GRA 0 SAL*,MALS SOR, TRAN TOR,LEN STAD SO FJORD LAND coy.$t4o TAN AN, BARDU ELV REISA DYROY ØY SKEN BERG VIK GEN GEN FRA r r 1901 HARSTAD TROMSO..., KVÆFJORD SK ANLAND..., BJARKØY IBESTAD GRATANGEN SALANGEN BARDU MALSELV SØRREISA.... s DYRØY Q I TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD..., KARLSØY LYNGEN STORFJORD KAFJORD SKJERVOY..., , 1 1 1, NORDREISA KVENANGEN FYLKET I ALT FRA ANDRE OMRADO I ALT AV DETTE: 123 OSLO M.D BERGEN H.D TRONDHEIM M.D NARVIK H D HAMMERFEST H.D UTLANDET TILFLYTTING I ALT ? ,,, , 3,?Q , ,....,--', KILDE : NOS FLYTTESTATISTIKK 06 MATERIALE I BYRAET.

105 Ni) TROMS 4,3 TABELL (FORTS.). FLYTTINGER FRA/TIL KOMMUNENE I FYLKET OG UTVALGTE OMRÅDER UTENFOR FYLKET. TROMS BALS- KARLS- LYN- STOR- KA-. SKJERV,- NORD- KVAN- ALT FJORD ØYGEN FJORD FJORD ØYREISA ANGEN TIL ANDRE OMRADER AV DETTE HANDELSDISTRIKTENEFR A- FLYT- I UT- TING ALT LAN- I ALT BER- TROND,- NAR- HAM- DET OSLO GEN HEIM VIK M ER- FEST NR i i , _ " , ,,,,,, Z ?

106 - - ND TROMS 4.4 TABELL 2. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNE TROMS HANDELSDISTRIKT I AR KOMMUNE KJØNN ALT AR AK\ AR AR AR AR AR AR AR AR OG OVER FRAFLYTTING HELE FYLKET... M Q K MIK HARSTAD M.D.... M K M+K HARSTAD... I' gt M K m+k KVOEFJORD M K MIK $KANLAND., M K m+k BJARKØY.... M17-1, K M+K, IBESTAD M K M+K INDRE SØR-TROMS M H.D M+K GRATANGENM K M+K i SALANGEN...,. M K M+K BARDU.....;... M K M+K DYRØY.,... M K m+k FINNSNES H.D. M K M+K MØLSELV M K M+K SØRREISA... M K M+K TRANØY. M K MIK TORSKEN M K MIK BERG M g K M+K LENVIK M K M+K TROMSØ H 0 M K m+k TROMSØ M ' K M+K BALSFJORD... M K () M+K KARLSØY. M K M+K KILDE : NOS FLYTTESTATISTIKK OG MATERIALE I BYRAET.

107 Nb TROMS 4.5 TABELL 2 FOR TS.FRAFLYTTING,, HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJONN TILFLYTTING OG IO-4 ALT AR NETTOFL YTTI NG, ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNE AR AR AR AR AR AR AR AR TROMS AR AR OG OVER LYNGEN m K m+k STOR FJ ORD M K m+k SKJERVØY H.D. m K M+K KA FJ ORD m K g M+K SKJERVØY M K M+K NORDREISA M m+k KVANANGEN m K M+K T 1, F L Y TT I N 6 HELE FYLKET m K M+K HARSTAD H. D. M K M+K HARSTAD M K m+k KVAFJORD M K M+K SK NAND K m+k $ BJ ARKØY m K m+k IBESTAD M K m+k INDR E SØR TROMS m H D K m+k GR AT ANGEN M K MIK SALANGEN m K WO< BAR DU... M K M+K DY Rom' m K m+k _ 531 FINNSNES H.D. m 87? K m+k malselv M K m+k SoRREI SA m K m+k TR Awl, M K m+k

108 ND TROMS 4.6 TABELL 2 FORTS. FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTonyTTIN6, ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNE T HANDELSDISTRIKT KOMMUNE KJØNN ALT " AR AR AR AR AR AR AR AR T AR TROMS TTTT.. T AR AR 0G OVER 1928 TORSKEN M K m+k BERG m , 2 K m+k LENVIK m K M+K TROMS O H D m K M+K TROMSØ... m K m+k BALSFJORP M K m+k KARLSØY M M+K LYNGEN M K m+k STORFJORD M K m+k SKJERVØY H.D. m K m+k KAFJORD..,., m K m+k SKJERVØY M K M+K NORDREISA K M+K KVÆNANGEN K M+K NETTOFLYTTING HELE FYLKET M K MIK HARSTAD H.. 04 M K MIK _ 1901 HARSTAD... M , K M+K , , KVÆFJORD M K M+K SKANLAND M K m+k BJARKØY K m+k IBESTAD M K M+K INDRE SØR-TROMS M H.D.. K m+k GRATANGEN K i -2-2 M+K i -1

109 ND TROMS 4.7x TABELL 2 FORTS..FRAFLYTTING, TILFLYTTING OG NETTOFLYTTING, ETTER KJØNN, ALDER OG KOMMUNE TROMS HANDELSDI STRIKT KOMMUNE KJØNN 0-4 ALT AR AR AR AR -AR AR AR AR AR AR AR OG OVER 1921 SALANGEN M K M+K BARDU M K M+K DYRØY M K M+K _ FINNSNES H.D. M K M+K MALSELV... M K M+K SØRREISA M K NIK TRANØY M K _ 2 M+K TORSKEN..., M K MIK _ BERG M K m+k LENVIK M , K M+K , , TROMSØ H.D. M K M+K TROMSØ M K M+K , 1933 BALSFJORD M K M+K KA RLSOY M K M+K LYNGEN M _ K MIK _ STORFJORD M K _ M+K SKJERVØY H.D. M K M+K KAFJORD M -23 _ _3 5 _ K _ 1 M+K SKJERVØY M K MIK NORDREISA M _ K M+K KVOIANGEN M K M+K

110 ND Troms LANDBRUKSVI KARVIRKSOMHET 1975 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1975 var ansatt 24 'randbruksvikarer i kommunene i Troms. Det var imidlertid bare 20 av fylkets 24 kommuner som hadde godkjent ordning med landbruksvikar. Av landbruksvikarene var det 18 som hadde landbruksskole. 23 var ansatt på heltid. I alt var det 440 bruk som fikk landbruksvikarhjelp i Troms i Dette var en nedgang fra året for da tallet var 475. Tallet På bruk som fikk hjelp på grunn av brukerens sykdom var Dette var også en nedgang fra året for. Utgiftene til landsbruksvikarvirksomhet i Troms var til sammen 1,2 mill.kroner i Tall for heie landet og fylkene vil bli gitt i publikasjonen Sosial hjemmehjelp 1975, som vil komme ut i desember Landbruksvikarvirksomhet Troms Landbruksvikarer pr. 31. desember Kommune Med Uten landbruksskole landbruksskole I alt Heltid Deltid Heltid Deltid Bruk som fikk hjelp Brutto å grunn utgifter av bruk- i alt erens kroner sykdom TROMS 1975 Harstad 2 Tromso 4 Kvæfjord 2 Skånland Bjarkøy Ibestad 1 Salangen Bardu 1 Målselv. 1 Sørreisal) Dyrøy Tranøy Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen..... Storfjord Kåfjord - Nordreisal) 1 Kvænangen I alt ? _ i _ ) Brukt 1974 oppgave

111 OMSETNAD AV FASTE EIGEDOMAR I 1975 Tal frå Statistisk Sentralbyrå over omsetnaden av faste eigedomar (tinglyste heimelsbyte) viser at det i Troms blei omsett knapt eigedomar for 104 millionar kroner i Dette er langt mindre enn i 1974 då det blei omsett eigedomar for 147 millionar kroner. Den store omsetnaden i 1974 hadde samanheng med den nye konsesjonslova som ble gjort gjeldande frå 1. januar I 1973 blei det omsett eigedomar. For sal som gjeld eigedomar med minst 24 ore i skyld i heradskommunar blir det gitt tilleggsopplysningar. I 1975 var det 160 slike sal. Av desse var 4 jordbrukseigedomar i fri omsetnad, 133 familiesal av jordbrukseigedomar og 23 andre sal. I tillegg til dette var det knapt sal av eigedomar med under 24 ore i skyld i heradskommunar og om lag eigedomssal i alt i bykommunar. Prisane vekslar mykje, og tolkingar på grunnlag av gjennomsnittstal for eitt år kan difor bli usikrei gjennomsnitt for Ara var Prisen pr skyldmark kr for jordbrukseigedomar i fri omsetnad,motkr i gjennomsnitt for Ara og kroner i gjennomsnitt for Ara , For familiesal av jordbrukseigedomar var prisen pr skyldmark kr i gjennomsnitt for åra Statistikken over omsetnad av faste eigedomar gir ikkje grunnlag for a vurdere Prisutviklinga for andre eigedwir enn jordbrukseigedomar. Tal for heile landet og alle fylka samla er gitt i Statistisk ukehefte nr 38, Tabell. Omsetnad av faste eigedomar. Tron)s Troms Kommunar: Harstad Tromso Kvæfjord Skånland *... '010 Bjarkøy Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrely Tranøy..,... Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord 0... Kåfjord Skjervøy.. Nordreisa Kvænangen Ei edomar 1975 Samla salssum kroner Tabell 2, Jordbrukseigedomar WwwwwWwwwww7w... fri omsetnad i heradskommunar. TrOm$ Omsette eigedomar pr. år Gjennomsnittspris pr. eigedom Kroner Gjennomsnittleg matrikkelskyld pr. eigedom Skyldmark 0,60 0,61 0,58 0,60 Gjennomsnittspris pr. skyldmark Kroner

112 N0 Troms 6.1 STUDENTER VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 1. OKTOBER 1974 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det 1. oktober 1974 var studenter hjemmehørende i Troms ved universiteter (medregnet vitenskapelige høgskoler) og høgskoler i Norge. Kjønnsfordelingen viser at det var 68 prosent menn og 32 prosent kvinner. Fordelingen for landet samlet var 64 prosent menn og 36 prosent kvinner. Det var flest studenter ved universitetene (58 prosent), deretter fulgte lmrerskoler med 21 prosent og tekniske skoler med 13 prosent. Av studenter hjemmehørende i Troms var 879 eller 49 prosent ved skole i hjemstedsfylket. Av de studentene som søkte ut av fylket var 277 eller 15 prosent av alle studenter fra Troms registrert ved lærested i Oslo. Ved læresteder i Sør-Trøndelag var det 196 eller 11 prosent og 137 eller 8 prosent studerte i Nordland. Ved skoler i Troms var det i alt studenter, av disse kom 694 fra andre fylker. Det var som studerte ved universiteter, 410 ved lærerskoler og 107 ved tekniske skoler. I alt 193 studenter fikk utdanning på klassetrinn 12 og under, 994 på klassetrinn 13-14, 465 på klassetrinn og 137 på klassetrinn Av de mannlige studenter fikk 14 prosent utdannin g på kl assetr i nn 12 og under, 53 prosent på klassetrinn 13-14, 24 prosent på klassetrinn og 9 Prosent på klassetrinn De tilsvarende Prosentandeler for de kvinnelige studentene var 5, 60, 29 o 6, Av de mannlige studentene fra Troms var 37 prosent innen fagfelt industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk, fagfeltene undervisning og administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus var like store med 17 prosent hver og innen fagfelt humaniora og estetikk var det 14 prosent. Av de 581 kvinnelige studentene var 42 prosent innen fagfelt undervisning og 25 prosent innen humaniora og estetikk. Aldersfordelingen for elever hjemmehørende i Troms viser at 59 prosent var i aldersgruppen år, 26 prosent var år og 14 prosent var 30 år og eldre. Av alle åringene i Troms var 9,5 prosent av mennene og 5,4 prosent av kvinnene registrert som studenter ved universiteter og høgskoler. Tilsvarende tall for landet under ett var 8,1 prosent for menn og 6,6 prosent for kvinner. Hasten 1974 var det ved universitetene 245 nye studenter hjemmehørende i Troms, mot 215 i 1973 og 164 i Av de nye studentene var 36 prosent kvinner, det var 37 prosent i 1973 og 36 prosent i For landet totalt var kvinneandelen for nye studenter 44Tirosent i Foreløpige tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 28. Endelige tall vil bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsstatistikk - Universiteter og høgskoler som kommer ut i Wet av september.

113 ND Troms 6.2 Tabell 1. Studenter hjemmehørende i Troms ved universiteter og høgskoler, etter skoleslag og skolefylke. Troms Dis- Unikoler for Mlli-. trikts- Lærer- Tek- Andre Skolefylke alt Sosial' alr vi ersidereut- V tære høg- høg- skoler niske skoler danning i høgterskoler skoler _skoler s_afklifle Østfold _ Akershus Oslo , Hedmark Oppl4nd 8, 4-4 Buskerud 3 3 Vestfold, Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland.. 19, Hordaland More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland _ Troms Finnmark _ 29 1 Studenter hjemmehørende i Troms i alt _ Studenter på skole 1 Troms i alt Tabell 2, Studenter hjemmehørende i Troms yed universiteter og høgskoler, etter klassetrinn, kjønn og utdanningens art. Troms Kjønn og utdanningens art I alt 12 og under Klassetrinn IALT.. 0 Allment fagfelt, Humaniora og estetikk 310 Undervisning 450 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 280 Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk 485 Samferdsel Helsevern Jordbruk, skogbruk og fiske Tjenesteyting og forsvar Uspesifisert fagfelt MENN I ALT Allment fagfelt 41 Humaniora og estetikk 166 Undervisning, 208 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 211 Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk Samferdsel 5 Helsevern 52 Oordbruk, skogbruk og fiske 21 Tjenesteyting og forsvar r 4 Uspesifisert fagfelt KVINNER I ALT 581 Allment fagfelt Humaniora og estetikk Undervisning Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk Samferdsel Helsevern Jordbruk, skogbruk og fiske ø...,.... _e Uspesifisert fagfelt

114 ND Troms 6.3 Tabell 3. Studenter hjemmehørende i Troms ved universiteter og høgskoler, etter alder, kjønn og hjemstedskommune. Troms Hjemstedskommune I alt 18 år os under Alder pr, 31/ år år 30 år o over Studenter i'prosent av registrert årskull år Menn Kvinner I ALT ,5 54 Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy... 0,0110 Ibestad.. Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy.. Tranøy Torsken Berg..... Lenvik... Balsfjord. Karlsøy,. Lyngen Storfjord. Kåfjord... Skjervøy Nordreisa Kvænangen. 0.11, O OOOO OOO a ,4 10,8 8,4 11,4 7,7 14,0 10,0 13,4 6,0 6,0 9,5 12,9 15,4 7,8 11,1 9,3 5,4 2,9 5,9 4,3 4,9 7,3 5,2 6,8 6,9 6,6 3,8 6,7 9,7 3,3 3,1 3,9 4,4 5,7 6,0 5,8 3,8 8,6 5,7 2,6 3,0 2,8 2,4 4,2 5,5 1,8 1,3 Tabell 4. Studenter hjemmehørende i Troms ved universiteter og høgskoler, etter skoleslag og hjemstedskommune, Troms Hjemstedskommune Dis- Skoler for Mili - Uni, Tek- Andre triks ts - Lrer- Sosial, videreut-. tære - alt ve rsi - n- ske hog hoa- skoler skoler danning i høgteter - skoler skoler skoler s ke leie skoler I ALT l Harstad , Tromsø.... Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad. Gratangen Salangen Bardu..., Målselv... Sørreisa Dyrøy... Tranøy.,. Torsken Berg Lenvi k Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen '

115 ND Troms 6.4x Tabell 5. Nye studenter ved univers itetene i høstsemesteret hjemmehørende i Troms etter kjønn og lærested Troms Lærested I al t Menn Kvi nner ALT Norges landbrukshøgskole Universitetet i Oslo Men i ghetsfakul tetet...,... Norges veterinærhøgskole Arkitekthøgskolen i Os lo Norges idrettshøgskole Musikkhøgskolen Statens kunstakademi Universitetet i Bergen Norges Handelshøyskole Universitetet i Trondheim Norges lærerhøgskole Norges tekniske høgskole. Universitetet i Tromsø

116 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I AUGUST OG HITTIL I SEPTEMBER 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Bedriftstelling 1974 Rogaland Sidetall 77 Pris kr 7,00 Bedriftstelling 1974 Vest-Agder Sidetall 71 Pris kr 7,00 Utenrikshandel 1975 I Sidetall 243 Pris kr 11,00 Samferdselsstatistikk 1975 Sidetall 221 Pris kr 11,00 Lonnsstatistikk 1975 Sidetall 89 Pris kr 8,00 Bedriftstelling 1974 Aust-Agder Sidetall 73 Pris kr 7,00 Fiskerstatistikk 1975 Sidetall 41 Pris kr 7,00 Skogavvirking til salg og industriell produksjon Sidetall 55 Pris kr 7,00 Sivilrettsstatistikk 1975 Sidetall 31 Pris kr 7,00 I serien Statistiske analyser: Fiskere Alder, bosetting, inntekt Sidetall 77 Pris kr 8,00 (SA nr. 23) I serien Artikler: MSG-3 En modell for analyse av den langsiktige økonomiske utvikling Sidetall 46 Pris kr 7,00 (ART nr. 83) Trends in Norwegian Planning Sidetall 42 Pris kr 7,00 (ART nr, 84) Utdanning og yrke til lærerkandidatene fra 1965 Sidetall 55 Pris kr 8,00 (ART nr. 85) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte, Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte II 1,00

117 Nr. 10/ oktober 1976 TROMS INNHOLD Statistikk over utenrikshandelen 1975 Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 2. kvartal 1976 Industristatistikk 1975 Kjøtkontrollen 1. halvår FØrebels tal Utbytte av fiskeriene i 1974 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i september og hittil i oktober 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

118 STATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN 1975 Statistisk Sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen 1975 for Troms viser at det i alt over fylkets tollsteder ble innført varer for 50,5 m11 kr, dvs. 0,5 prosent av verdien av landets samlede vareinnførsel. Det ble samtidig utført varer for 328,3 mill.kr, dvs. 0,9 prosent av utførsels - verdien i alt, Verditall for importen og eksporten fordelt på tollsteder og hovedgrupper av varer blir gitt i Utenrikshandel 1 975, hefte II. Publikasjonen vil foreligge i løpet ay Ved utenrikshandelens fordpling på tollsteder blir varer som er innført til ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for A fortolles der, regnet som innført ved dette (siste) tollsted. Utførselen omfatter de varer som er angitt til utforsel ved hvert tollsted. Varer som er angitt til utførsel ved ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for â bli utført derfra, blir altså regnet som utfort fra det forste tollstedet. Varer som ikke blir angitt til utførsel på eksportørens hjemsted, men f.eks. kjørt direkte til et annet tollsted og fort ut derfra, er registrert som utført ved det siste tollsted. Innførsel pg utførsel etter varesektorertollsteder i kr. Troms Fylke Tollsted Brensels- Matvarer, Råvarer,stoffer, drikke- unntatt - smøre I alt Varer og brensels- olier, tobakk stoffer elektrisk strøm m.v For- Kjemiske Bear-Maskinerskjellige produkter beidde og trans - varer portmidler ferdige 8+9 Fylket i alt Innførsel Utforsel $ Tromso Innførsel Utførsel Harstad Innførsel Utførsel Kilpisjirvi (Helligskogen) Innførsel Utførsel ) Varesektorer etter FN's handelsstatistiske nomenklatur (SITC-Rev.).

119 ND Troms lx REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 2. KVARTAL 1976 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for 2. kvartal 1976 viser at tallet pa sysselsatte i Troms da var 150 (av dette 20 kvinner) i bergverksdrift, (1 400 kvinner) i industri og (160 kvinner) i bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med 1. kvartal 1976 er dette en oppgang på om lag 10 i bergverksdrift, en oppgang på om lag i industri og en oppgang på om lag 470 i bygge- og anleggsvirksomhet. Undersøkelsen som gjennomføres i samarbeid med arbeidsformidlingen, omfatter alle bedrifter som i 1975 var registrert med 20 eller flere sysselsatte. Blant de mindre bedriftene blir oppgaver innhentet fra et utvalg av bedrifter. Oppgavene fra disse blir så nyttet til A beregne den samlede sysselsettingen i de mindre bedriftene. Dette gjor at resultatene blir noe usikre. Tall med forholdsvis stor usikkerhet er satt i parentes. Slike tall ben- ikke brukes til A måle endringer fra et kvartal til et annet. Utvalget av småbedrifter ble noe utvidet fra og med 1. kvartal Dette innebærer at tallene blir mer pålitelige. Dessverre er det ikke til å unngå at utvidelsen i enkelte tilfelle kan ha fort til en nivåforskyvning som gjør at sammenlikninger med tall for 1975 ikke er forsvarlig. En har derfor valgt ikke A publisere tall for (Feil i tidligere publiserte tall er korrigert.) Tall for mer detaljerte næringsgrupper er gitt for hele landet og de enkelte fylker i Statistisk ukehefte nr. 39, Regional sysselsettingsstatistikk 1. og 2. kvartal Troms Arbeidskontordistrikt Næring 1. kvartal /2-22/2 Antall sysselsatte Antall sysselsatte I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner 146 TROMS 2 Bergverk Industri Rygg og anlegg (164) (113) (57) 191 Nord-Troms 2 Bergverk... 3 Industri 5 Rygg og anlegg (117) (54) (33) 272 (9) 305 (12) (18) (7) 192 Tromso og 2 Bergverk (32) (3) 38 (4) (1) (1) omland 3 Industri (1 540) (319) Bygg og anlegg (113) (73) (20) (20) 193 Midt-Troms 2 Bergverk Industri (128) (59) 5 Rygg og anlegg 549 (14) (846) (23) (6) (6) 194 Indre 2 Bergverk Sør-Troms 3 Industri (18) (7) (4) 5 Bygg og anlegg (10) (9) (3) 195 Harstad 2 Bergverk og omland 3 Industri Bygg og anlegg (46) (60) (21)

120 N0 Troms INDUSTRISTATISTIKK 1975 Foreløpige tall for "store" bedrifter fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk (bedrifter med minst 5 - i enkelte næringsgrupper minst 3 - sysselsatte) viser at 208 "store" bergverks, 0g industribedrifter med sysselsatte var i drift i Troms i Dette var 6 bedrifter sysselsatte mer enn i Bruttoproduksjonsverdien var i 1975 på millioner kroner, mot millioner kroner i 1974, dvs. en økning på 4,2 prosent, Til sammenlikning viste bruttoproduksjonsverdien for hele landet en økning PA 16,4 prosent fra 1974 til 1975, Bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjons - verdien minus vareinnsats) økte med 11,6 prosent fra året for, mot 21,0 prosent økning pa landsbasis. Bruttoinvesteringene økte med 6,5 prosent, mot 28,1 Prosent økning for landet under ett. I 1975 hadde Troms en andel på 2,4 prosent av bedriftene, 1,6 prosent av sysselsettingen, 1,3 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 0,9 prosent av bruttoinvesteringene sett i forhold til tilsvarende tall for hele landet. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. Mer detaljerte oppgaver fra industristatistikken for 1975 vil foreligge i januar Tabell i. Hovedtall Troms Bedrifter,,, $ Sysselsatte P P P P Bruttoproduksjonsverdi, Mill kr Bearbeidingsverdi is is Brpttoinvestering ) Foreløpige tall. Tabell 2, Hovedtall Troms i prosent av hele landet ) Bedrifter Sysselsatte Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi Bruttoinvestering Prosent 2,2 2,3 2,3 2,4 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 1,3 1,4 1,3 1,3 1,2 2,2 1,3 1,1 0,9 1) Foreløpige tall.

121 ND Troms 3x KJØTKONTROLLEN 1. HALM FOREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i første halvår 1976 blei kontrollert vel 550 tonn slakt i Troms, mot vel 560 tonn i same periode i Tala gjeld godkjent vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i første halvår 1976 var det 200 heile slakt av svin (360 i 1975), heile slakt av storfe (2 300 i 1975) og heile slakt av sau, ein liten auke i forhold til same periode året for. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 39, Offentleg kjøtkontroll. Troms. godkjende slakt. 1. halvår Talet på Talet Tonn PA Tonn slakt slakt 563 I alt 553 Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spekalv Annen kalv Sau Geit Svin Rein Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Troms.

122 ND Troms 5.1 UTBYTTE AV FISKERIENE I 1974 I 1974 ble det i Troms fylke ilandbrakt knapt tonn fisk til en verdi av knapt 274 mill. kroner. Dette er en nedgang i kvantum fra 1973 da fangstmengden var vel tonn. Verdien derimøt viser en øking fra 244 mill kroner i Kvantumsmessig utgjorde loddefangstene den største delen i 1974 med vel tonn. Verdimessig var fangstene av torsk viktigst, med vel 97 mill. kroner. Statistikken er utarbeidd av Fiskeridirektoratet. Under samlet fangst inngår alle fangster fra sjøfiske brakt i land av norske fiskere. Fordelingen av fisken på kommuner og fylker skjer etter de steder hvor fangstene er ilandbrakt, For brisling gis imidlertid oppgavene delvis etter fiskested, Mengdeoppgavene gis i sløyd vekt for bl.a. torsk og torskefisk, ellers i rund vekt. Verdien er den oppgitte førstehåndsverdi som fisker får utbetalt for fangsten. Tabell 1. Mengde og verdi av ilåndbrakt fangst etter fiskeslag. Troms Fiskeslag MendeVerdi Mengde Verdi Tonn kr Tonn kr Samlet fangst Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Flyndre Brosme, Hyse Torsk Polartorsk Sei Blålange Lange Feitsild Uer Steinbit Breiflabb Skate, rokke Reke Lever, rogn og hoder Annen og uspesifisert fisk Kilde: Fiskeridirektoratet

123 ND Troms 5.2 Tabell 2. Ilandbrakt fangst etter kommune og fiskeslag. 1974, Troms Fiskeslag 0 Harstad Tromso Kvm- Bjarkf'ord 0 Ibestad Dyrøy Mengdeitonn 128 Tranøy Torsken Samlet fangst Lodde Laks og sjøaure 0 6 Kveite i åkvei e., FlYndr'e Brosme Z? Hyse Torsk Polartorsk Sei Blålange Lange 59 0 Feitsil d Uer Steinbit Breiflabb Skate, rokke Reke OOOOO O OOOOOO O Lever, rogn og hoder. OO Annen og uspesifisert fis IC O o 2 16 o o Verdii1 Q 0 0kr Saml et fangst 10 Lodde _ - 11,- Laks og sjøaure Kveite... OO Blåkveite , Flyndre Brosme Hyse, Torsk Polartorsk Feitsild Uer... Steinbit. o o Breiflabb Skate, rokke Sei, Blålange L ange s. T r ? ,, ,,, _ 1 Reke Lever e rogn og hoder... Annen o9 uspesifisprt iisk Kllde. Fiskeridirektoratet.

124 ND Troms 5.3x Tabell 2 forts. Ilandbrakt fangst etter kommune og fiskeslag Troms Fiskeslag Andre kommuner Karls- Skjærv- Kven- Berg Lenvik Lyngen Kåfjord og 0Y øy angen kommune uoppgi tt Mengdeitonn Samlet fangst Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Flyndre Brosme Hyse Torsk Polartorsk - - _ Sei Blålange , Lange Feitsild * Uer Steinbit Breiflabb Skate, rokke Reke Lever, rogn og hoder Annen og uspesifisert fisk Verdii1000 kr Samlet fangst Lodde Laks og sjoaure Kveite Blåkveite Flyndre _ 2 Brosme Hyse Torsk Polartorsk Sei Blålange Lange Feitsild Uer Steinbit Breiflabb Skate, rokke O 1 Reke Lever, rogn og hoder Annen og uspesifisert fisk Ki 1 de: Fiskeridirektoratet.

125 SU 13x ND PUBLIKASJONER SEW UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I SEPTEMBER 00 HITTIL I OKTOBER 1976 I serien Norges offisielle statistikk: BeOriftstelling 1974 Aust-Agder Sidetall 73 Pris kr 7,00 Fiskerstatistikk 1975 Sidetall 41 Pris kr 7,00 Skogavvirking til salg og industriell produksjon Sidetall 55 Pris kr 7,00 SivilrettsstatiStikk 1975 Sidetall 31 Pris kr 7,00 Bedriftstelling 1974 Telemark Sidetall 75 Pris kr 7,00 Bedriftstellin Buskerud Sidetall 77 Pris kr 7,00 jaktstatistikk 1975 Sidetall 63 Pris kr 7,00 Veitrafikkulykker 1975 Sidetall 73 Pris kr 8,00 Flyttestatistikk 1975 Sidetall 95 Pris kr 8,Q0 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1975 Sidetall 141 Pris kr 8,00 Hotell- og pensjonatstatistikk Sidetall 87 Pris kr 7,00 Bedriftstelling 1974 Oppland Sidetall 79 Pris kr 7,00 Bedriftstelling 1974 Hedmark Sidetall 77 Pris kr 7,00 Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1974 Sidetall Pris kr 8, I serien Statistiske analyser: Private Forbruk blant skoleungdom og studenter Sidetall 59 Pris kr 8,00 (SA nr. 2 5) serien Artikler: Trends in Norwegian Planning Sidetall 42 Pris kr 7,00 (ART nr. $4) Utdanning og yrke til lærerkandidatene fra 1965 Sidetall 55 Pris kr 8,00 (ART nr. 85) On the Estimation of Dynamic Relations from Combined Cross Section Time Series Data Sidetall 19 Pris kr 5,00 (ART nr. 87) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk manedshefte. Pris: Arsabonnement kr 25,00 Pr. hefte 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr ;30,00 Pr. hefte 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 1,00

126 Nr. 11/ november 1976 TROMS INNHOLD Talet på bruk, jordbruksareal og traktorar m.m. pr. 20. juni 1976 Husdyrhald pr. 20. juni 1976 Barnehager pr. 15. desember 1975 Personer funnet skyldige i forbrytelser i 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i oktober og hittil i november 1976 Statistisk Sentralbyrd bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

127 ND Troms 3.1 TALET PA BRUK, JORDBRUKSAREAL OG TRAKTORAR M.M. PR. 20. JUNI 1976 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket viser at det pr. 20. juni 1976 var knapt bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift som særskilde driftseiningar i Troms, mot i Nedgangen frå 1969 til 1976 er såleis 42 prosent. Det er nedgang i talet på bruk med under 100 dekar jordbruksareal, medan talet på bruk med 100 dekar og meir har auka. Gjennomsnittleg jordbruksareal pr. bruk var 46 dekar i 1976, mot 39 dekar i Totalt jordbruksareal i drift minka med vel dekar eller 3 prosent, frå 1975 til Potetarealet auka med 13 prosent frå året for og samla areal til åker og hage auka med 9 prosent. Arealet av eng til slått minka siste året medan det var auke i arealet av kulturbeite. Det var færre bruk med poteter i 1976 enn i Potetareal pr. dyrkar var 1,3 dekar i 1976 mot 1,2 dekar i Gjennomsnittleg slåttengareal pr. bruk auka frå 32 dekar i 1969 til 38 dekar i Talet på traktorar var sommaren Knapt bruk eller 75 prosent av alle bruk hadde traktor. I 1969 hadde 48 prosent av bruka traktor. Talet på förhaustarar var 950 i 1976, mot 300 i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 41 og 44, I nr. 41 er dessutan nokre hovudtal gitt fylkesvis. Tabell 1. Talet på bruk 1 etter jordbruksareal i drift. Jordbruksareal pr. bruk. Troms Bruk 5-49, ,9 100 dekar i alt dekar dekar og meir Jordbruksareal _pr. bruk Dekar , , ,9 Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 2. Bruken av jordbruksarealet i drift. Troms Dekar Endring Prosent Gronför og silovekstar i alt ,3 Potet ,8 Rotvekstar i alt ,5 Grønsaker på friland ,7 Andre vekstar på Aker og i hage ,9 Brakk ,6 Aker og hageareal i alt ,0 Eng til slått i alt ,4 Kulturbeite i alt ,5 Jordbruksareal i drift i alt ,1 Av dette fulldyrka jord ,3

128 ND Troms 3.2x Tabell 3. Bruk' ) som dyrkar ymse vekstar. Troms Potet Rot- Eng til vekstar slått Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 4. Areal pr. bruk 1) som dyrkar vedkomande vekst. Dekar Potet Rot- Eng til vekstar slått Troms ,2 1,1 32, ,1 2,0 36, ,3 1,6 37,9 Heile landet ,6 2,8 31, ,6 3,2 36, ,9 3,3 38,4 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksaytal. Tabell 5. Bruk med traktor og talet på ymse slags maskinar. Troms Bruk 1) med traktor I prosent av alle I alt bruk i f lket Traktorar Talet på maskinar 2) I alt 4-hjuls 2-hjuls Förhaustarar , , , ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. 2) Bruk med under 5 dekar jordbruksareal er medrekna.

129 ND Troms 4.1 HUSDYRHALD PR. 20. JUNI 1976 Statistisk Sentralbyrås utvalsteljing for jordbruket pr. 20. juni 1976 viser at det var vel 300 hestar i Troms, mot knapt 300 året for. Talet på storfe i alt minka med 3 prosent frå 1975 til 1976 og talet på kyr minka med knapt 5 prosent. Det var kyr i fylket i Sauetalet var knapt pr. 20. juni Det er 3 prosent mindre enn året for. Talet på geit minka med 5 prosent og var vel i Talet på svin minka med 6 prosent siste året og hønetalet minka med 10 prosent. Knapt bruk hadde husdyr i 1976, mot i Dette er ein nedgang på 39 prosent. Det er talet på bruk med hest som har minka relativt mest, og nedgangen frå 1969 til 1976 var 78 prosent. Tilsvarande nedgang var 58 prosent for bruk med storfe, 62 prosent for bruk med ku, 42 prosent for bruk med sau, 58 prosent for bruk med geit og 67 prosent for bruk med honer. Gjennomsnittleg buskapsstorleik har auka sidan 1969 for alle husdyrslag. I 1976 var det 1,6 hestar, 11,0 storfe, 5,8 kyr, 24,1 sauer, 45,1 geiter og 128 honer pr. bruk med vedkomande husdyrslag. Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 42 og 44, I nr. 42 er dessutan nokre hovudtal gitt fylkesvis. Tabell 1. Talet på husdyr pr. 20. juni. Troms Hest: Endring Prosent I alt ,7 Storfe: Spedkalv ,6 Oksekalv 1 mnd. - 1 år ,8 Kvigekalv 1 mnd. - 1 år ,1 Okse over 1 år ,4 Kvige ikkje hatt kalv ,2 Ku ,8 I alt ,3 Sau: Under 1 år (lam) ,6 Over 1 år ,3 I alt ,9 Geit: Under 1 år (kje) ,9 Over 1 år ,3 I alt ,3 Svin: I alt ,8 Honer: I alt ,0

130 ND Troms 4.2x Tabell 2. Bruk 1 med husdyr. 20. juni. Troms Bruk i alt Bruk med: Utan Med husdyr husdyr Hest Storfe Ku Sau Geit Honer Relative tal når 1969 = ) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal. Tabell 3. Gjennomsnittleg dyretal pr. bruk 1) med vedkomande husdyr. 20. juni Hest Storfe Ku Sau Geit Heiner Troms ,0 6,4 3,5 16,6 26,7 50, ,5 10,2 5,3 22,7 40,9 151, ,6 11,0 5,8 24,1 45,1 127,8 Heile landet ,2 10,6 5,3 26,6 24,7 80, ,4 14,6 7,8 33,9 36,4 184, ,4 15,4 8,2 36,3 37,6 186,8 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal.

131 ND Troms BARNEHAGER PR. 15. DESEMBER 1975 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 15. desember 1975 var 20 barnehager i kommuner i Troms. Pr. 15 desember var det i alt 149 ansatte ved barnehagene, og av disse hadde 34 førskolelærerutdanning. I alt 629 barn hadde plass i barnehager i Troms pr. 15. desember Mer fullstendige tall finnes i Statistisk ukehefte nr. 45, 1976 og publikasjonen Barneomsorg 1975 som vil komme ut i februar-mars Barnehager pr. 15. desember Troms. Barnehager, ansatte i barnehagene og innmeldte barn etter alder Kommuner Ansatte Av disse Barne- med forhager I alt skolelærerutdanning I alt Barn Barn i barnehager år pr år år år og over barn under 7 år TROMS Harstad Tromso Kvæfjord Ibestad Bardu Sørreisa Lenvik Lyngen Skjervøy Nordreisa I alt

132 ND Troms 2x PERSONER FUNNET SKYLDIGE I FORBRYTELSER I 1975 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1975 var 268 personer som ble domfelt, botlagt eller påtalefritatt for forbrytelser begått i Troms. Det tilsvarende tall for 1974 var 293. Av de straffbare i 1975.hadde 66 prosent begått vinningsforbrytelser, mens 17 prosent hadde begått voldsforbrytelser, 1 prosent sedelighetsforbrytelser og 16 prosent andre typer forbrytelser. Det var 23 prosent av de straffbare som ble påtalefritatt etter straffeprosessloven, eller fikk sin sak overført til barnevernsnemnda, 6 Prosent ble botlagt ved forelegg og 71 prosent ble domfelt. Om lag 5 prosent av de straffbare var kvinner. Mer detaljerte oppgaver vil bli gitt i publikasjonen Kriminalstatistikk Reaksjoner 1975 som vil komme ut i februar Straffbare for forbrytelser begått i Troms Gjerningssted: Bykommuner/ herredskommuner I alt Vinningsforbrytelser Forbrytelsesaruppe Reaksjon Påtalefritatte Sede- etter Bot- Voids- lig- Andre straffe- lagte forbry- hets- forbry- prosess- ved telser forbry- telser loven ogforeteiser barne- legg vernsloven Domfelte Bykommuner..., Herredskomnuner _ ,60 I ait

133 ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I OKTOBER OG HITTIL I NOVEMBER 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Hotell- og pensjonatstatistikk Sidetall 87 Pris kr 7,00 Bedriftstelling 1974 Oppland Sidetall 79 Pris kr 7,00 Bedriftstelling 1974 Hedmark Sidetall 77 Pris kr 7,00 Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1974 Sidetall 135 Pris kr 8,00 Skattestatistikk Inntektsåret 1974 Sidetall 133 Pris kr 9,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1975 Sidetall 75 Pris kr 8,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart mars 1976 Sidetall 29 Pris kr 7,00 Arbeidsmarkedstatistikk 1975 Sidetall 97 Pris kr 8,00 Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1975 Sidetall 71 Pris kr 8,00 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1975 Sidetall 75 Pris kr 8,00 Jordbruksstatistikk 1975 Sidetall 113 Pris kr 9,00 Utenrikshandelen 1975 II Sidetall 291 Pris kr 11,00 Folkemengdens bevegelse 1975 Sidetall 75 Pris kr 8,00 Bedriftstelling 1974 Vestfold Sidetall 77 Pris kr 7,00 Fiskeristatistikk 1972 Sidetall 115 Pris kr 8,00 Statistisk årbok 1976 Sidetall 494 Pris kr 15,00 I serien Artikler: Four Papers on the Analytic Graduation of Fertility Curves Sidetall 57 Pris kr 8,00 (ART nr. 86) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenriksha ndelen. Pris: Årsabonnement kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 1,00

134 Nr. 12/ desember 1976 TROMS INN HOL D Folketallet i kommunene ved utgangen av september 1976 og endringene i 3. kvartal Ekstraordinært kommunes tyrevalg 1976 Kjøtkontrollen kvartal Førebels tal Avlingane i hagebruket Førebels tal Elgjakten 1976 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i november og hittil i desember 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

135 ND Troms FOLKETALLET I KOMMUNENE VED UTGANGEN AV SEPTEMBER 1976 OG ENDRINGENE I 3. KVARTAL Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av reviderte folketall for 1. juli 1976 og foreløpige oppgaver over fødsler, dødsfall og flyttinger i månedene juli-september laget en oversikt over folketallet i de enkelte kommuner ved utgangen av september. For Troms fylke viser oversikten at folketallet ved utgangen av september var nærmere , vel 100 lavere enn tre måneder tidligere. Siden årsskiftet har folketallet okt med nærmere 200. De to bykommunene i fylket hadde nedgang i folketallet i tredje kvartal, og det hadde også over halvparten av herredskommunene. En samlet oversikt over folketallet ved utgangen av september 1976 i de enkelte fylker, og endringene for de enkelte fylker i tredje kvartal, er publisert i Statistisk ukehefte nr. 47, Kvartalsstatistikk for kommunene. Troms Nr. Kommune Endrin9er i 3. kvartal 1976 Folketall Fol ketal 1 Tilvekst 1/ ) Fødte Døde 30/ f1;1 14ing flging 19 TROMS Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa..,... OOO, Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen ) Tallene er korrigert for endringer i 2. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

136 ND Troms lx EKSTRAORDINÆRT KOMMUNESTYREVALG 1976 Stortinget har vedtatt å skille tidligere Lavangen kommune, med unntak av Lavangsnes, fra Salangen kommune. Delingen skal gjelde fra 1. januar I de nye kommuneenhetene fra 1977 ble det holdt kommunestyrevalg 10. og 11. oktober Tabell 1. Ekstraordinært kommunestyrevalg Personer med stemmerett, valgdeltaking i prosent og godkjente stemmer etter parti/valgliste Godkjente stemmer Personer Valgdel- Det Kriste- Sosiamed taking i norske lig Senter- listisk Andre Nr. Kommune alt stemmerett prosentl) Arbeider- Folke- partiet Venstre- lister parti parti arti 86, Lavangen ) 1923 Salangen , ) 70, Salangen (1975) ) 1) Godkjente stemmer i prosent av personer med stemmerett. 2) Lavangen Bygdeliste. 3) Høyre og Venstre. 4) Senterpartiet og Høyre (457), Frie Velgeres liste (58) og Politisk Uavhengig liste for Lavangen (76). Tabell 2. Ekstraordinært kommunestyrevalg Representanter etter parti/valgliste og kjønn Nr. Kommune I alt A KrF SV Andre 1920 Lavangen I alt 17 5 Kvinner ) Salangen I alt Kvinner ) Lavangen Bygdeliste. 2) Høyre og Venstre.

137 ND Troms KJØTKONTROLLEN KVARTAL 1976: FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i kvartal 1976 blei kontrollert tonn slakt i Troms, ein liten auke i hove til same periode i Tala gjeld godkjent vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontroll veterinærane. Av det kontrollerte slaktet i kvartal 1976 var det heile slakt av storfe (3 900 i 1975) og heile slakt av sau, det same som i same periode året for, Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 50, Offentleg kjotkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. Trom s' ) kvartal kvartal 3. kvartal kvartal Talet På Talet på Talet PA Talet på slakt 1 nn slakt 1"n slakt Tonn slakt Tonn alt Hest OOOOOOOOOOOOOOO Storfe i alt Ku Kvige/okse p Kalv Sau Geit Svin Rein Andre dyr ) Slakt kontrollert av kontrollveterinær ved stasjon i Troms.

138 ND Troms 4x AVLINGANE I HAGEBRUKET FØREBELS TAL Etter Statistisk Sentralbyrås avlingsstatistikk for hagebruket er avlinga av hagebær i Troms utrekna til 65 tonn i 1976 eller 61 prosent av eit middelsår. I 1975 var bæravlinga 57 tonn. Samla avling av grønsaker på friland og under glas/plast er utrekna til knapt 820 tonn eller 83 prosent av eit middelsår, mot vel 250 tonn i Tal for heile landet er gitt i Statistisk ukehefte nr. 49, Avlingane i hagebruket. Troms Avling Prosent av tonn eit middelsår Avling Prosent av tonn eit middelsår Hagebær l Grønsaker på friland og under glas/plast 2) ) Gjeld rips, stikkelsbær, solbær, jordbær og bringebær. 2) Gjeld kål, gulrot, bønner, hageerter, purre, selleri, raudbete, matlauk, agurk på friland og agurk og tomat under glas/plast. Grønsaker som kvar for seg blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar er haldne utanfor. Det same gjeld hageerter, 'Donner, selleri og raudbete på bruk mqd under 1 dekar grønsaker i alt på friland og grønsaker under glas/plast i gartneri med under 100 m 4 veksthus og benkeareal.

139 ND Troms 5x ELGJAKTEN 1976 Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakten viser at det i Troms ble tillatt felt 382 elger i 1976, mot 360 i I 1976 ble det felt 242 dyr, eller 63 prosent av det tillatte. I 1975 ble det felt 176 dyr, eller 49 prosent. I alt 57 prosent av de felte dyrene var hanndyr, mot 60 prosent i Det ble felt 23 årskalver, mot 10 året for. Detaljerte opplysninger om elgjakten 1976 blir gitt i publikasjonen Jaktstatistikk 1976, som vil foreligge høsten Elgjakt. Troms Kommune Felte dyr Felte dyr F elte dyr Felte i prosent Tillatt i prosent dyr av til- felt Hann- Hunn- av tillatt felt dyr dyr latt felt I alt Tromsø 13 92, ,5 Skånland 9 75, ,3 Ibestad 13 92, ,6 Gratangen 3 75, ,0 Salangen 17 60, ,8 Bardu 44 74, ,3 Målselv 35 31, ,7 Sørreisa 3 20, ,8 Dyrøy 3 33, ,0 Tranøy 4 57, ,0 Berg 3 100, ,7 Lenvik 8 40, ,6 Balsfjord 11 44, ,2 Storfjord 1 12, ,5 Nordreisa 5 22, ,5 Kvænangen 4 40, ,0 I alt , ,4

140 ND Troms 3.1 MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1975 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at overformynderiene i Troms forvaltet vel 7 mill.kr i Det var 1 mill.kr mindre enn i I alt 98 prosent av de forvaltede midler tilhørte umyndige og 2 prosent andre.personer. Av forvaltningskapitalen var 9 prosent plassert i obligasjoner, 71 prosent i bankinnskott og 0,5 prosent i aksjer. OverformYhderiene forvaltet midler for 533 umyndige ved årsskiftet Tall for hele landet er publisert i Statistisk ukehefte nr. 47, Tabell 1. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Troms Kommune ) 19752) 2 For offent- Umyndige med midler F or F or anre d I alt lige legat Under 20 år umyndige personer I alt og fond 20 år o9 over kr kr kr kr Bykommuner: Tromsø Harstad I alt Herredskommuner: Kvæfjord Skånland Bjark0Y Ibestad , Gratangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen?) Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa 2) Kvænangen , _ , _ I alt ) Det har ikke lykkes Statistisk Sentralbyrå å få oppgave fra Nordreisa kommune i ) Det har heller ikke lykkes Statistisk Sentralbyrå å få oppgaver fra overformynderiene i Lyngen og Nordreisa kommuner i 1975.

141 ND Troms 3.2x Tabell 2. Forvaltede midler etter plassering. 31. desember kr. Troms Stats- Skifte- Pant-og. Andre Livsobliga- Fast stats- ihende-bankmot pant for- Andre Kommune 1 alt sjoner gods og garan- haver- Aksjer inni fast sik- aktiva i fast løsøre terte obliga- skott g ods og ring eiendom obliga- sjoner løsøre sjoner l ) Bykommuner: Tromsø Harstad I alt Herredskommuner: Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad 548- Gratangen 64-3 Salangen Bardu Målselv Sørreisa _ Dyrøy 86 Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen 2) Storfjord 41 _ 1 Kåfjord Skjervøy ).. Nordreisa Kvænangen 137 _ I alt ) Se note 1, tabell 1. 2) Se note 2, tabell

142 SU 17x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I NOVEMBER OG HITTIL I DESEMBER 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1975 Sidetall 71 Pris kr 8,00 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1975 Sidetall 75 Pris kr 8,00 Jordbruksstatistikk 1975 Sidetall 113 Pris kr 9,09 Utenrikshandel 1975 II Sidetall 291 Pris kr 11,00 Folkemengdens bevegelse 1975 Sidetall 75 Pris kr 8,00 Bédriftstelling 1974 Vestfold Sidetall 77 Pris kr 7,00 Fiskeristatistikk 1972 Sidetall 115 Pris kr 8,00 Statistisk årbok 1976 Sidetall 494 Pris kr 15,00 Bedriftstelling 1974 østfold Sidetall 81 Pris kr 7,00 Bøndenes inntekt og formue 1974 Sidetall 53 Pris kr 8,00 Folke- og boligtelling 1970 VI Kontrollundersøkelse Sidetall 89 Pris kr 8,00 Sosial hjemmehjelp 1975 Sidetall 29 Pris kr 7,00 Skogstatistikk 1975 Sidetall 135 Pris kr 9,00 Laks- og sjoaurefiske 1975 Sidetall 61 Pris kr 8,00 Veterinærstatistikk 1975 Sidetall 79 Pris kr 8,00 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1976 Sidetall 27 Pris kr 8,00 I serien Statistiske analyser: Voksenopplæring Sidetall 137 Pris kr 9,00 SA nr. 26) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå; Four Papers on the Analytic Graduation of Fertility Curves Sidetall 57 Pris kr 8,00 (ART nr. 86) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 30,00 Pr. hefte ia 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 1,00

143