Informasjon til deg som skal opereres for sykelig overvekt

Transkript

1 Informasjon til deg som skal opereres for sykelig overvekt 1

2 Det er viktig å behandle fedme. I hele verden, både i rike og fattige land, øker forekomsten av fedme. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver utviklingen som en epidemi som må behandles og forebygges. For å måle graden av fedme brukes begrepet KMI (kroppsmasseindeks), eller BMI (body mass index). Det er et tall som sier noe om forholdet mellom vekt og høyde. KMI regnes ut via formelen: vekt / lengde i meter x lengde i meter. Det tallet du kommer frem til beskrives på følgende måte: KMI: 18,5-24,9 = Normalvekt 25,0-29,9 = Pre-overvekt 30,0-34,9 = Overvekt I, risiko for å utvikle alvorlige sykdomstilstander 35,0-39,9 = Overvekt II, stor risiko for å utvikle alvorlige sykdomstilstander 40,0 og over = Fedme, høy risiko for alvorlige sykdomstilstander Fedme gir økt risiko for tidlig død, type 2 diabetes, hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk, rygg- og leddbesvær, enkelte typer kreft og gallesykdom, og innebærer for mange en forringet livskvalitet. 1. Konservativ behandling I første rekke bør overvekt / fedme behandles konservativt, det vil si med energiredusert kost, økt fysisk aktivitet og atferdsendring. Av og til kan det i perioder være til hjelp med medikamentell behandling. 2. Kirurgisk behandling Kirurgisk behandling skal bare brukes ved langvarig sykelig fedme hvor man har gjort seriøse forsøk for å redusere vekten i samarbeid med lege, ernæringsfysiolog, vektreduksjonskurs og lignende, men ikke fått tilstrekkelige og holdbare resultater. Nei, kirurgi alene kan ikke kurere fedme. Det er viktig at du selv har forstått grunnprinsippene for denne typen operasjoner. De er hjelp til selvhjelp. Du får en magesekk som har begrenset volum, hvilket medfører at mengden mat du kan spise er kraftig redusert. I tillegg reduseres også opptaket av næringsstoffer fra tarmen i noen grad som igjen reduserer mengden kalorier (energi) til kroppen. For å få et vellykket resultat i form av vektreduksjon etter kirurgisk behandling, er det avgjørende at du forandrer spiseatferd og livsstil, helst på forhånd. Dersom du spiser for store porsjoner kan det gi ubehag, og i tillegg kan magesekken utvides igjen slik at det totale energiinntaket (Einn) blir så stort at vektreduksjonen uteblir eller at vekten øker igjen. Trøstespising og inntak av brus, saft, juice, milkshake, kakao og lignende gir et stort 2

3 kaloritilskudd som medfører dårlige resultater på sikt. Det samme gjelder alkoholholdig drikke. For pasienter med alkoholproblemer vil vi sterkt fraråde en overvektsoperasjon. Å operere overvektige personer er mer risikofylt enn å operere normalvektige. Komplikasjoner i form av sårinfeksjoner, blødninger, bukhinnebetennelse, lungebetennelse, blodpropp og død kan forekomme. Risikoen for de fleste av disse komplikasjonene kan forebygges ved å: Gå ned i vekt før operasjonen Øke dine kunnskaper om ernæring (det du kan om mat, næringsstoffer og kaloriinnhold er kunnskap du har stor nytte av etter operasjonen) Forbedre kondisjonen ved å gå turer, sykle eller svømme Redusere røyking eller aller helst å slutte helt Slutte med p-piller en måned før operasjonen (de kan øke risiko for blodpropp) Som en forberedelse til operasjonen er det viktig at du gjennomfører en lavkaloridiett de siste tre til seks uker før operasjonen. Man kan benytte en pulverkur som Allévo, Noka eller Nutrilett, eller en lavkaloridiett på 1000 kcal per dag, den såkalte knekkebrøddiett. Fordelene med å gå ned i vekt og forbedre kondisjonen før operasjonen er mange: Risiko for en såkalt «åpen» operasjon minsker fordi det blir lettere å komme til inne i buken, selv etter relativt kort tids behandling med lavkaloripulver. Først og fremst er det mengden fett i leveren som reduseres, hvilket gjør den mindre. Dermed bedres forutsetningene for å kunne gjennomføre operasjonen med kikkhullskirurgi. Årsaken til at en operasjon avbrytes er nesten alltid en for stor og fettrik lever som hindrer tilgang til mage og tarmen. Du kommer deg raskere, og får komme tidligere hjem etter operasjonen. Blir på sykehuset bare de to dagene som er anbefalt. Lavkaloripulver er en sikker måte å gå ned i vekt på, men det kan være en fordel for mange å prøve seg på knekkebrøddiett, med tanke på porsjonsstørrelse etter inngrepet. Det har vist seg at behandlingen er egnet også for den som har diabetes. Man må imidlertid være klar over at medisineringen som regel må justeres: tablett og/eller insulinbehovet reduseres vanligvis kraftig under diett. Om du velger Nutrilett-, Allévo- eller Noka-pulver spiller ingen rolle. Alle variantene tilfredsstiller de krav som Statens næringsmiddeltilsyn stiller til denne typen produkter. Har du spørsmål omkring dette er du velkommen til å kontakte vår klinisk ernæringsfysiolog. Men husk at før kirurgien får alle en time hvor dietten diskuteres. Samtalen er i gruppe og pasientene får mulighet til å smake om ulike produkter og får informasjon om knekkebrøddietten. 3

4 Det er ventetid for å få utført denne typen operasjoner. Bruk ventetiden til å forberede deg så godt du kan på den nye situasjonen. Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene og begynn så snart som mulig å spise langsomt, tygge maten godt og øve på små porsjonsstørrelser. Øk ditt aktivitetsnivå slik at du er i bedre form før operasjonen. Dette oppnår du best gjennom å trene slik at du blir andpusten og svett. Litt aktivitet er uansett bedre enn ingen aktivitet. Finn aktiviteter i ditt nærmiljø som du kan komme tilbake til og fortsette med også etter at operasjonen er gjennomført. For å være aktuell for operasjon må du ha KMI over 40 eller KMI over 35 samt andre plager relatert til fedme og ikke være alvorlig psykisk syk. Legen må gjøre en samlet individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) utføres hovedsakelig to typer fedmeoperasjoner. Gastrisk bypass (gastric bypass) er, i likhet med andre sykehus i Norge og utlandet, standard operasjonsmetode. Gastrisk sleeve (sleeve gastrectomy) er en operasjon som de siste årene har blitt vanligere, som også utføres ved SUS. Kirurgen vil i samråd med pasienten bestemme hvilken operasjon som passer best for den enkelte. Det er varierende hvor stort vekttapet blir. De fleste studiene har vist et vekttap på gjennomsnitt 75 prosent av overvekten etter gastrisk bypass. Ved gastrisk bypass skyldes vektreduksjonen at operasjonsmetoden både bidrar til begrensing av matinntaket og mindre opptak av næringsstoffer fra tarmen (malabsorpsjon). Ved gastrisk sleeve oppstår vektreduksjon på grunn av begrensning av matinntak. Vekttapet ved gastrisk sleeve er omtrent det samme som ved gastrisk bypass i den første tiden etter operasjon, men man kan ikke forvente at vekttapet på sikt blir like stort. Gastrisk sleeve er en operasjonsmetode som ikke har vært i bruk så lenge at man har gode data på langtidsresultater. Det er vanlig at pasienten blir vektstabil, det vil si at pasienten slutter å gå ned i vekt, 9 til 14 måneder etter operasjonen. Studier har vist at to år etter operasjonen er det opptil halvparten av pasientene som får en såkalt sekundær vektoppgang fra 20 til 50 %, det vil si at de legger på seg noe av det de gikk ned etter operasjonen. Dette gjelder både for pasienter operert med gastrisk bypass og gastrisk sleeve. Studiene tyder på at risiko for sekundær vektoppgang ved gastrisk sleeve er noe større. Den viktigste grunnen til vektoppgang er at pasientene går tilbake til tidligere spisemønster og livsstil. 4

5 Ved gastrisk bypass omdannes magesekkens øvre del til en minimagesekk som kobles bort fra resten av magesekken. Minimagesekken rommer omtrent 0,2 desiliter i volum. Dette gjør at maten som spises går direkte ned i tynntarmen, uten først å bli lagret i en magesekk. Tynntarmen klarer ikke å ta unna mye mat om gangen, og maten må derfor porsjoneres i mange små måltid. Tynntarmen deles cirka 50 cm nedenfor tolvfingertarmen. Den nedre, lange delen av tynntarmen kobles sammen med minimagesekken, mens den øvre tarmdelen som fører fordøyelsesvæsker, kobles sammen med fordøyelseskanalen igjen 120 cm nedenfor minimagesekken. Omkoblingen av tynntarmen gjør at det blir nedsatt opptak av næringsstoffer, siden lengden på tynntarmen som har et aktivt opptak av næringsstoffer er vesentlig kortere enn før operasjonen. 5

6 Ved gastrisk sleeve tas omtrent 3/4 av magesekken bort. Magesekken blir omdannet til en tynn tarm. Dette gir mindre plass til mat og maten må på samme måte som etter gastrisk bypass porsjoneres i mange små måltid. Det er ingen omkobling av tynntarm ved gastrisk sleeve. Det er viktig å huske på at det er fare for bivirkninger og komplikasjoner ved alle typer fedmeoperasjoner. Komplikasjonene kan deles inn i tre grupper: Akutte komplikasjoner Infeksjoner, hjerte- og lungeproblemer, lekkasje av bakterier til blodbanen (sepsis) og død (mindre enn 1 %). Tidlige komplikasjoner Svelgeproblemer, oppkast, gulping og sure oppstøt, nedsatt matlyst og depresjon. Langsiktige komplikasjoner Malabsorpsjon (=for dårlig oppsuging av næringsstoffer i tarmen) på grunn av henholdsvis diaré og oppkast som igjen kan føre til vitamin og mineralmangel. I tillegg oppstår av og til komplikasjoner som tarmslyng, sårbrokk, magesår og underernæring. De første dagene etter operasjonen kan være smertefulle. Du må leve på flytende kost en stund etter operasjonen og så gradvis introdusere mat igjen. De fleste har diaré i større eller 6

7 mindre grad etter operasjonen, noe mer luft og litt mer illeluktende avføring. Noen har også stort håravfall i en periode etter operasjonen. Disse bivirkningene varierer imidlertid fra person til person. Når det gjelder de langsiktige komplikasjonene går effekten og bivirkningene av operasjonen litt i hverandre. Det kirurgiske inngrepet gjør at du ikke klarer å spise like mye som før. Du har mindre plass til mat i magesekken og mindre opptak av næringsstoffer, noe som fører til vektnedgang. Hvis du spiser for mye eller for fort kan du oppleve magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. Et godt resultat forutsetter helt nødvendige forandringer av livsstil. Uten endringer risikerer du mange uheldige komplikasjoner og ny vektoppgang. For at du skal oppleve behandlingen som vellykket er det helt nødvendig at du aktivt jobber med livsstilsendring. Det gjelder særlig måltidsrytme, gode matvarevalg og økt fysisk aktivitet. Operasjonen påvirker ikke ditt følelsesmessige forhold til mat og det er viktig å akseptere at mat ikke lenger kan være hovedfokus i livet og at dette tar tid å lære. Det er derfor viktig å forberede seg godt både fysisk og mentalt. Begynn denne omstillingen i god tid før operasjonen for at tiden etterpå ikke skal bli for tøff. Det er viktig å tenke nøye gjennom dette faktum før du bestemmer deg for om du virkelig er klar for operasjon. Bruk tid på å tenke igjennom fordelene og ulempene ved en operasjon: Er du klar for en slik endring i livet ditt nå? Snakk med en klinisk ernæringsfysiolog slik at du kan få hjelp til å sortere ut dine problemer i forbindelse med spising og begynn å jobbe med dette. Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i hvis du ikke allerede mestrer dette: 1. Spis minimum fire hovedmåltider og to mellommåltider per dag og minimaliser spising mellom måltidene. Spis til regelmessige tider og bruk tid på måltidene nyt maten! 2. Spis mat med høy proteinkvalitet: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter til hvert måltid. 3. Spis frukt og grønnsaker daglig. Husk at det er bedre å spise frukt enn å drikke juice, det er anbefalt to frukter til dagen. Det er generelt anbefalt tre porsjoner grønnsaker daglig, å bruke grønnsaker er lett, spesielt hvis vi har paprika-, agurk- eller tomat på brødmat. Man kan også ha salat til lunsj og/eller middag i tillegg til kokte grønnsaker. 4. Begynn å jobbe med reaksjonsmønsteret ditt. Ikke spis fordi du er lei deg, sint, deppa eller kjeder deg. Få eventuelt hjelp hos psykolog dersom du føler at det er nødvendig. 5. Drikk nok kalorifri væske, 1,5-2 liter til dagen. Vann anbefales fortrinnsvis som tørstedrikk. Du skrives normalt inn på sykehuset dagen før operasjonen eller på fredagen før hvis operasjonen er på en mandag. Du treffer din ansvarlige sykepleier og kirurgen som skal gjennomføre operasjonen. Du vil også få en samtale med en fysioterapeut som gir deg viktig informasjon om pusteteknikk. Du kan spise frem til kl og drikke frem til kl kvelden før operasjonen. Selve operasjonen tar normalt en til to timer. Etter inngrepet ligger 7

8 du på en spesiell oppvåkningsavdeling, der viktige kroppsfunksjoner overvåkes noen timer før du får komme tilbake til din avdeling. Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk eller med åpen kirurgi. Normalt er man innlagt to dager etter et laparoskopisk inngrep og tre til fem dager etter åpen kirurgi. Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede samme dag, etter operasjonen, kan/bør du sitte oppe en stund og dagen etter operasjonen kan du gå i avdelingskorridoren. Etter kirurgi blir du normalt sykemeldt i minimum seks uker. Utnytt denne tiden til å bygge opp kondisjonen ved å gå turer for deretter å øke graden av fysisk aktivitet. Spør gjerne fysioterapeuten om råd. Det er også viktig å øve på den nye spiseatferden før du går tilbake til arbeid / skole/ studier så du er godt forberedt på å håndtere og klare ditt nye liv. Du må ta deg tid å planlegge, lage og spise måltidene dine. Utnytt ventetiden før operasjonen på å øve på det nye spisemønsteret og sykemeldingsperioden på å praktisere din nye spiseatferd ved å spise til regelmessige tider og i langsomt tempo. Vekten vil reduseres i gjennomsnitt ett til to kilo per uke det første halvåret, for deretter å stabiliseres cirka ett år etter operasjonen. Det er helt normalt at vekttapet kan stoppe opp i et par uker, før du går ytterligere ned, spesielt de første ukene etter operasjonen. Vektreduksjonen har i gjennomsnitt vært % av overvekten etter fedmekirurgi. Det går selvsagt an å gå ned ytterligere 25 % det kommer an på deg selv! Jo mer du legger vekt på å velge fettfattig mat og matvarer med lavt sukkerinnhold, holder deg til små porsjonsstørrelser, kalorifrie drikkevarer og regelmessig mosjon, jo mer går du ned i vekt! Husk alltid at det er viktig å spise regelmessig, anbefales 3 hovedmåltider som er frokost, lunsj og middag, samt 2 mellommåltider. Det er viktig at du setter av god tid til å spise, og etter inngrepet er det forbudt å «glemme» å spise. Fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde god helse. Gevinstene med å drive regelmessig fysisk aktivitet er mange. Hvis du er inaktiv er det viktig at du starter nå! Hvis du er utrent er det viktig å begynne med liten belastning og gradvis øke intensitet og belastning. Hvis du er litt aktiv så kan du øke aktiviteten. Forbered deg på operasjonen ved å komme i litt bedre fysisk form. Etter operasjonen er det viktig at du bruker sykemeldingsperioden godt til å bygge opp kroppen igjen. Start med å gå turer til du blir svett og andpusten, og gjør enkle øvelser for armer og bein og etter hvert mage. Øk hverdagsaktiviteten i takt med at kreftene kommer tilbake. 8

9 Veien videre For å sikre et tilfredsstillende og varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet. Kroppen vår er skapt for bevegelse uavhengig av vekt og det er viktig med trening. Faktisk er det slik at all fysisk aktivitet utover det å sitte stille gir en sunnere kropp, selv om vekten står stille. All aktivitet i hverdagen som å vaske huset, gå til butikken, eller gå i trapper gir bedre helse enn dersom du sitter i ro. Trening bør være planlagt og strukturert med mål om å vedlikeholde og øke den fysiske formen. Det anbefales faste uke dager og faste klokkeslett slik at trening blir en vane. Når du trener er det viktig at du tar i så hardt og så lenge at du faktisk blir sliten, andpusten og svett - da kommer du i bedre form. Det er viktig at du finner en eller flere aktiviteter som du liker å holde på med og som du gjennomfører, for dette er et livslangt prosjekt! Finn ut hvilke tilbud og muligheter du har i ditt nærmiljø, snakk med andre i gruppen og spør om hjelp til å komme i gang dersom du sliter med motivasjonen. Kosttilskudd Alle som er operert med gastrisk bypass og gastrisk sleeve skal ta: Kostpluss eller annet komplett vitamin- og mineraltilskudd 1 x 1 Vitamin B 12 -sprøyter, Betolvex 1 mg, 1 sprøyte hver tredje måned Calcigran Forte (Kalsium 1000 mg / Vitamin D 800 IE) tyggetablett x1 Niferex (jerntilskudd) 100 mg x1 Det er økt risiko for å få magesår de første ukene etter operasjonen. Dette forbygges ved å ta syredempende medisin i 4 uker: Somac 40 mg x 1 Pasienter med høy risiko for å få blodpropp, vil også få opplæring i bruk av blodfortynnende sprøyter som tas i 10 dager etter hjemreise. De fleste som behandles med tabletter for sukkersyke type II, kan slutte med dem dagen etter operasjonen. De pasientene som må bruke insulin for sukkersyke type II, vil få hjelp av diabetessykepleier til hvordan medisinene skal endres etter operasjonen. Endring av andre medisiner som for eksempel blodtrykks- og kolesterolsenkende medisiner må eventuelt gjøres etter undersøkelse hos fastlegen. Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig da det hemmer opptaket av jern i tarmen. Etter operasjonen er det viktig å ta blodprøver for å måle vitamin- og ernæringsstatus. Spesielt viktig er måling av jern, vitamin D, vitamin B 12, folat og protein. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på dine kosttilskudd. Alle som er overvektoperert er utsatt for mangeltilstander, og det er derfor veldig viktig at tilskuddene tas regelmessig som avtalt med din fastlege. Det er først og fremst din fastlege som gjennomfører disse kontrollene, parallelt med kontroller ved Sykelig overvekt poliklinikk. Vi anbefaler kontroll hver 3. måned de første 2 årene, deretter etter avtale med fastlegen. Alle pasienter som opereres for overvekt må være innstilt på livslang oppfølgning av ernæringstilstanden hos fastlegen. 9

10 Etter at kontrollene ved SUS opphører, er det viktig med jevnlige kontroller hos din fastlege. Mange mangeltilstander utvikler seg først mange måneder til år etter overvektsoperasjonen. Vitamin B 12 dekkes på blå resept ( 2). De andre tilskuddene er på hvit resept eller reseptfrie. Det ytes bidrag til dekking av utgifter til Calcigran Forte (Folketrygdloven 5.22; 90 % refusjon av utgiftene til reseptpliktige legemidler som overstiger 1600 kroner per kalenderår). Man må da selv ta vare på kvitteringene og søke NAV om refusjon. Utgifter til multivitamin og jerntabletter dekkes ikke. Dette kapittelet forklarer hvordan du skal spise og drikke etter operasjonen, og vil erfaringsmessig være til stor hjelp for deg i tiden etter operasjonen. Vi anbefaler at du setter deg godt inn i hvordan du skal spise etter operasjonen før du blir operert. Da vil tiden etter operasjonen føles lettere. Gjør gjerne de nødvendige innkjøpene for den første tiden til denne dietten på forhånd. Etter operasjonen vil magesekken være så liten at du kjenner deg mett etter svært små porsjoner med mat. På denne måten blir mengden mat du greier å spise svært begrenset og dette fører til at du går ned i vekt. Det er imidlertid viktig at du ikke «tøyer ut» magesekken! Den første tiden etter operasjonen er magesekken meget følsom og må ikke utsettes for belastninger. Derfor finnes en del regler og råd om hvordan du skal forholde deg til mat. De viktigste «matvettreglene» er følgende: Riktig konsistens Riktig volum Riktig tid Riktig sammensetning Dagen etter operasjonen kan du begynne å drikke vann og klare drikker som vann, buljong, saft og juice. Væskebehovet ditt dekkes imidlertid av en blanding av vann og glukose som tilføres som drypp intravenøst. Dette dryppet reduseres i takt med at ditt drikkevolum økes. Den første måneden etter operasjonen anbefales det at du spiser etter følgende hovedprinsipper: 1. Første og andre dag etter operasjonen: Kun væsker (se forrige side). Dagen du kommer deg hjem er anbefalt en næringsdrikk protein. Den drikkes sakte. 2. Første uke etter operasjonen: Flytende kost 3. De neste to til tre uker: Moset mat 4. Deretter går du gradvis tilbake til «normalkost» De første to månedene etter operasjonen kan du gjerne bruke en boks (ca 2 dl) næringsdrikk per dag, for å kompensere for det lave proteininntaket du sannsynligvis har i denne første tiden. Disse drikkene får du kjøpt på apotek eller hos bandagist. Husk at minimum proteininntak skal ligge på 60 g per dag. Egnede næringsdrikker: Nutridrink Protein (2 dl): Finnes i smakene jordbær, kakao, mokka, vanilje, skogsbær, aprikos. Nutridrink Compact Protein (125 ml): Finnes i smakene banan, jordbær, kaffe og vanilje. Resource Protein Drink: Finnes i smakene aprikos, sjokolade, jordbær, skogsbær, vanilje, kaffe og nøytral. Resource Soup: Finnes i smakene kylling, grønnsaker og tomat. 10

11 Fresubin Protein Energy Drink: Finnes i smakene sjokolade, tropefrukt, markjordbær, vanilje, cappuccino og nøytral. Alle overnevnte næringsdrikker er melkebasert. Det finnes også saftbaserte næringsdrikker, for eksempel Addera og Nutridrink Juice Style. Disse er ikke like proteinrike, men gir uansett et lite proteintilskudd. Et annet alternativ er proteinpulver som for eksempel Protifar, Fresubin protein powder og Resource Meritene. Disse fås også kjøpt på apotek eller hos bandagist. Slike næringsdrikker kan også benyttes senere, dersom du ved sykdom ikke skulle klare å spise tilstrekkelig. Flytende kost starter dagen etter du kommer hjem og den varer en uke. Den er helt flytende, uten klumper eller biter. Flytende kost innebærer at du får i deg minimum: En næringsdrikk daglig 4 dl melk / melkeprodukter 3 dl suppe 3-5 dl juice 2-2,5 liter vann Noen tips for bedre matinntak er å bruke shotglass, spesielt ved inntak av næringsdrikk. Du kan drikke den 8 x 25 ml i løpet av dagen. Det er anbefalt en Skyr eller 160 g mager Kesam som skal fortynnes med melk eller juice. Andre melkeprodukter kan være ekstra lettmelk, Styrk melk, skummet Cultura eller lett yoghurt. Suppen kan porsjoneres i to ganger til dagen; 1,5 dl til lunsj og 1,5 dl til middag. Spis sakte og bruk teskje istedenfor spiseskje. Enkelte opplever ubehag ved inntak av kullsyreholdig drikke. Da kan det være lurt å la drikken stå i glasset en stund før man drikker den, eller unngå kullsyreholdige drikker helt. Det anbefales ikke kaffe eller svarte te de to første ukene etter inngrepet, samt sterkt krydder som pepper, chili eller karri. En ukes tid etter flytende kost går du over til moset mat. Det lages etter samme prinsipper som når man moset mat til små barn som skal lære å spise vanlig mat: Du må unngå hele biter, skall, «trådete» og trevlete matvarer som for eksempel ananas og asparges, annen tungt fordøyelig mat og mykt brød (vanlig knekkebrød uten frø eller dag-gammelt, ristet brød går bedre). All mat skal ha moset/puré-konsistens. Man kan bruke food-processor eller stavmikser for å mose maten. Noen velger også å spise barnemat. Både glassene for fem og åtte måneder går bra. Moset mat spiser du i to til tre uker, deretter går du over til fast føde og normalkost. Minst anbefalt matinntak per dag: En næringsdrikk daglig 4 dl melk / melkeprodukter 11

12 3 dl moset mat 3 dl frukt eller / og grønnsaker (hvorav 2 dl er i smoothies form) Dette anbefales ikke: Rå grønnsaker Frø, korn og nøtter i ulike produkter Rabarbra, asparges, ananas, tørket frukt, kokos, popkorn og potetchips Hjelpemidler for å findele/mose maten: Food-processor Stavmikser Rivjern Blender Eksempel på moset mat: Frokost: 1 dl lettmelk, Cultura, Biola, lettyoghurt eller havresuppe ½ knekkebrød med smørbart pålegg Velg helst proteinrikt pålegg som smøreost eller makrell i tomat Lunsj: Som frokost Middag: 1 dl lettmelk ca minutter før måltidet 1-2 ss moset kjøtt, fisk eller fugl 1-2 ss potet, ris eller pasta som er godt mikset eller most. Poteter kan gjerne presses. 1-2 ss grønnsaker. Grønnsakene kokes, skrelles og moses. Fettfattig saus Kveldsmat I tillegg lettsaft. Som frokost. 1 dl lettmelk, Cultura, Biola, lettyoghurt eller havresuppe 3 dl juice eller fruktsuppe (Smoothies) Minst 1 liter kalorifri drikke som vann, mineralvann, buljong, te eller Etter tre uker skal du gradvis tilbake til et normalt kosthold. Du skal etter hvert kunne spise alt, men ingen er like og du er nødt til å prøve deg frem og finne ut hva som passer for deg. Lettfordøyelig kost defineres som alle matvarer som kan deles med en gaffel. Noen eksempel er kjøttkaker, karbonader, godt stekt kjøtt, fiskeretter (ovnsstekt fisk, fiskekaker, fiskeboller), mør kylling, potet, ris, pasta og kokte grønnsaker. I dette avsnittet får du noen retningslinjer å forholde deg til før du starter med normalkost. Det er bare de tre første ukene du drikker juice og fruktsupper (smoothies). Senere spiser du hel frukt og drikker vann og andre kalorifrie drikker. Dersom du fortsetter med juice, risikerer du å få et for høyt kaloriinntak, og dermed ikke gå så mye ned i vekt. Andre grunner er at juice ikke er proteinkilde, så det er bedre å drikke melk eller yoghurt. Hel frukt inneholder dessuten fiber og gir større metthetsfølelse. Tenk på at en kvart til en tredjedel frukt er en bra porsjonsstørrelse. To frukter til dag er vanlig anbefaling. I løpet av de ukene du spiser moset mat, begynner du med potetmos og presset potet. Hel kokt potet, pasta og ris begynner du med når du går over til lettfordøyelig kost. Sauser gjør det lettere å spise kjøtt, kylling og fiskeretter. Sausen skal være mager. Du kan bruke buljong, melk og meljevning. Unngå fløteprodukter med mer enn ti prosent fettinnhold og Creme Fraiche, foretrekk kesam/kesam mager eller Mat yoghurt til matlaging. Du kan 12

13 eventuelt lage kalde sauser eller dressinger med naturell yoghurt eller Biola naturell som base. Matvarer som rå grønnsaker og korn, frø og nøtter introduseres i denne perioden. Vær forsiktig og start med å ha rå grønnsaker som agurk (uten skall) og paprika på knekkebrød eller ristet brød, og trapp eventuelt opp til for eksempel en salatrett til lunsj. Ved lettfordøyelig kost er anbefalt ekstra grovt brød og knekkebrød, samt fullkornspasta, fullkornsris og potet med skall for ekstra kostfiber. Husk at det er svært viktig å få i seg nok proteiner. Derfor anbefales det at du alltid starter å spise kjøtt, kylling eller fisk ved middagen, og deretter spiser grønnsakene, og om du fremdeles har plass, kan du spise potetene, risen eller pastaen. I de første seks månedene er ½ kylling bryst eller 1 kjøttkake nok som porsjonsstørrelse. Etter noen uker på lettfordøyelig kost starter du på normalkost. Hvor lenge skal du spise lettfordøyelig kost er avhengig på hvor godt tåler du maten. All slags mat er tillatt men du må være klar over forandringer på spiseatferd som følger etter fedmeoperasjonen. Spis langsomt Et måltid bør ta cirka minutter, selv om du spiser lite. Skjær maten i små biter og tygg godt Magesekken er en muskel som normalt bearbeider maten til en suppeliknende konsistens. Denne funksjonen er satt ut av spill etter en overvektsoperasjon. Derfor er det viktig at du lærer deg å tygge godt. Legg ned kniv og gaffel mellom hver bit, og tygg maten godt før du svelger. Denne jobben gjøres lettere ved at du skjærer maten i små biter og tar små munnfuller. Hvis du ikke skjærer opp maten og tygger den godt vil matbitene ellers kunne sette seg fast i passasjen ned til den resterende delen av magen eller i passasjen ut til tarmen. Dette er av stor betydning for at du skal ha det bra og klare å spise vanlig mat. Porsjonsstørrelse Du skal slutte å spise når du kjenner at magelommen begynner å bli full. Dette er en ny følelse som du må lære deg å kjenne igjen. Til å begynne med er porsjonene små; 1 1 ½ dl totalt. For å lære deg dette må du måle opp volumet i begynnelsen. Bruk en liten skål eller tallerken. Da fristes man ikke til å forsyne seg med så stor porsjon. Måltidsrytme Spis lite og ofte! (Hørt det før?) Når er det viktigere enn noensinne. Det er viktig at du får i deg nok protein for ikke å tape for mye muskler i vektnedgangsprosessen. Spis derfor minimum tre til fire proteinrike måltider per dag. Dersom du bare klarer svært små porsjoner, bør du ha minst seks måltider per dag. Spis mat med høy proteinkvalitet til hvert måltid: Rent kjøtt, fisk, fugl, egg, skummet- eller ekstra lettmelk, Styrk melk, Biola, Cottage Cheese, yoghurt, lett ost eller belgfrukter. Vær litt forsiktig med belgfrukter de første månedene, de kan gi en del luftplager. Spis den proteinrike maten først, slik at du kan være sikker på at du orker denne maten. 13

14 Velg næringstett mat Fordi du spiser små mengder, er det viktig at den maten du velger er næringsrik. Selv om du er flink å gjennomføre dette, vil inntaket av enkelte næringsstoffer være lavt, og du må derfor ta vitamin- og mineraltilskudd. Mat og drikke Du kan ikke spise og drikke samtidig fordi volumet blir for stort. Drikk derfor omtrent 20 minutter før måltidet. Da rekker væsken å passere magelommen, og den er tom når maten kommer. Etter maten bør du vente en time med å drikke. Jo mer fast mat du har spist, jo lengre bør du vente med å drikke. Du kan nippe til væske under måltidet, men ikke skyll maten ned med drikke. Drikk ekstra vann mellom måltidene. Det er viktig at du får i deg nok væske rundt to liter per dag. Alkohol Det er ikke forbudt å drikke alkohol etter en overvektsoperasjon, men det er viktig å vite at alkohol inneholder en del kalorier. Mange opplever at de tåler mindre mengder alkohol enn tidligere, siden noe av alkoholen brytes ned i magesekken som nå er utkoblet. Det anbefales å unngå alkohol de første tre månedene etter operasjonen. Unngå Tungt fordøyelige matvarer som hele sitrusfrukter, asparges, hermetisk sopp, ananas, druer, kål, mais, erter, løk og brokkoli bør du unngå. Dersom du sliter med mye luft i magen er det en fordel om du koker eller ovnsbaker grønnsakene en periode før du prøver salater eller råkost. Du bør skrelle frukt og grønnsaker, i hvert fall de første månedene etter operasjonen. Kokos, hele nøtter og mandler, chips, popkorn og mykt «deigete» brød kan sette seg fast i passasjen fra den lille magelommen. Vanninntak: Det er forståelig at etter fedmeoperasjon minsker væskeinntaket. Det er et velkjent problem at mange føler at det er spesielt vanskelig å drikke vann. Noe som kan hjelpe er å ha i litt sitron, appelsin, agurk eller bær i vannet slik at det får litt smak. Andre alternativ er å ha litt lettsaft i vannet. Begrens inntak av sukkerholdig mat og drikke som: Brus, saft, sjokolade, is, kaker og godterier. Hvis noe skal kunne føre til at du går opp i vekt igjen, er det mat med mye sukker fordi det tas så lett opp fra tarmen. Mat er ikke trøst! Om du skal «kose» deg i helgen velg heller en skål med mørk sjokolade og bruk nøtter / mandler istedenfor chips. Ikke hopp over måltider Hvis det er dager du ikke orker frokost, lunsj eller middag, eller du får smerter i forbindelse med fast føde, kan du gi magen litt hvile og innta et flytende måltid. Bruk gjerne Protifar eller Resource Meritene nøytral smak i yoghurt eller melk/suppe. Bland ca 4 måleskjeer eller 3 spiseskjeer per måltid. Dumping De fleste som er operert med gastrisk bypass vil oppleve dumping én eller flere ganger. Det er ikke farlig, men kan føles svært ubehagelig. Dumping ytrer seg som matthet, hjerteklapp, kaldsvette, søvn, flushing og generelt ubehag. 14

15 Dette kan unngås ved å: Spise mindre porsjoner Spise sakte Ikke drikke til maten Ikke spis søte matvarer eller søte drikker Ikke spis fete matvarer Rumling i magen Etter operasjonen kan noe av maten du spiser bli ufullstendig nedbrutt i mage og tynntarm. I tykktarmen lever det bakterier som tar seg av denne ufullstendig nedbrutte maten og fordøyer restene. Disse bakteriene produserer gass, og det kan derfor produseres mer tarmgass etter en operasjon. Denne gassen fører til rumling i magen, og kan før til mer «gassutslipp». Endring i tykktarmens bakterieflora kan også føre til at avføringen lukter verre enn før operasjonen. I tillegg opplever noen at man ikke tåler så godt melkesukker (laktose), og dette kan også føre til rumling og diaré. Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem først. Forstoppelse Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en overvektsoperasjon. Man spiser en liten mengde mat, og det lille volumet gjør den også fiberfattig. Avføring sjeldnere enn hver tredje dag regnes som forstoppelse. Den behandles i første rekke med kost og mosjonsråd: Drikk Biola eller sviskesaft (etter noen måneder etter operasjonen kan det være bedre å spise to svisker som har ligget i bløt natten over, spis sviskene og drikk deretter vannet). Legg en spiseskje knuste linfrø i et halvt glass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola eller Activia til. Kjøp eventuelt Laktulose på apoteket. Rør på deg og drikk mye vann. Diaré Diaré kan forekomme. Det kan skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller at man ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber som før. Får man diaré bør man ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk, før eksempel grøt, brunost og prim. Vær også ekstra varsom med fett i kosten. Håravfall Å miste hår er normalt de første fire til ni måneder etter operasjonen. Dette forårsakes av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på mindre viktige funksjoner i kroppen. Når kroppsvekten stabiliseres, normaliseres også hårveksten. Det kan hjelpe å spise rikelig med proteinrike matvarer som rent kjøtt, fisk, kylling, magre meieriprodukter, erter, bønner og linser. Du kan benytte også B-vitaminer konsentrater og sink som kosttilskudd. Graviditet Det frarådes å bli gravid før man har blitt vektstabil etter operasjonen, det vil si har sluttet å gå ned i vekt, for man befinner seg ellers i en rask vektreduksjonsfase og næringstilførselen til fosteret blir utilstrekkelig. Vanligvis er man blitt vektstabil 12 til 18 måneder etter operasjon. Det er en fordel at man ikke planlegger graviditet før etter et par år. Senere kan man bli gravid og gjennomgå graviditet på vanlig måte. Det er viktig å være ekstra nøye med å spise en variert og næringsrik kost. Det er en fordel å planlegge graviditet. Overvektopererte 15

16 pasienter må ved være under nøye legekontroll i hele graviditeten uansett hvor lenge det er siden de har tatt operasjonen. Etter en gastrisk bypassoperasjon vil mange oppleve å tåle knekkebrød eller grovt rugbrød bedre enn andre brødsorter. Noen tåler brødet bedre når det er ristet i brødrister. Bruk gjerne litt myk margarin, for eksempel Vita, Olivero eller Soft Flora lett, slik at du får i deg umettede fettsyrer. Pålegg Velg fortrinnsvis proteinrikt pålegg: Kjøttpålegg: Kokt skinke, roastbiff, salt bankekjøtt, pastrami-skinke, kalkun- og kyllingpålegg eller mager leverpostei (jo mindre fett det er i kjøttproduktene, desto mer protein). Fiskepålegg: Laks, tunfisk i vann, makrell, fiskepudding, fiskekaker, reker og andre skalldyr. Ost: Ost med mindre enn 20 % fett, som for eksempel lettere Norvegia / Synnøve, nøkkelost, Jarlsberg, Cottage cheese, smørbare oster som Primula, skinkeost, rekeost eller baconost. Det finnes nå Synnøve ekstra lett med kun 10 % fett. Husk at mindre fett tilsvarer mer protein. Egg: Kokt eller stekt egg, eggerøre eller omelett. Bruk gjerne tomat, agurk, salat og lignende som pynt på maten. Mange lurer på hvor mye brødmat man skal spise av gangen. Dette er selvsagt individuelt, men i all hovedsak vil det være passe å spise en brødskive av gangen, men noen synes etter hvert det går bra med to. Målet er å spise tre, kanskje fire brødmåltider. Du bør lage middag hver dag, selv om du er sliten og føler at du spiser lite til middagsmåltidet. Middagene kan gjerne lages i store porsjoner, og fryses ned i mindre porsjoner, slik at du kan ta opp små porsjoner av fryseren etter hvert. Har du familie, kan du spise det samme som resten av familien, men pass på mengde mat og tilberedningsmetode. Ofte tåles kokt mat bedre enn stekt mat etter gastrisk bypassoperasjon, og ovnsbaking og koking er bedre alternativ enn å steke maten i panne. Mat som har et høyt innhold av proteiner bør brukes til middag, som fisk og magert kjøtt som kylling eller svinekjøtt. Bønner, linser og erter er en god kilde til proteiner, og kan brukes til middag daglig. Vær oppmerksom på at belgfrukter kan gi mye luft i magen, og at du må prøve deg frem med små mengder i starten. Hvis du har liten plass til potet, ris og pasta kan det godt kuttes ut. Rå grønnsaker oppleves ofte litt «tøft for magen», så bruk gjerne kokte grønnsaker til å begynne med. Du kan forsøke deg fram med rå grønnsaker etter hvert, ca noen uker etter operasjonen. Til salaten er mager yoghurt-dressing eller Kesam mager med sitronsaft et fint alternativ. Dersom du ikke orker å lage middag kan du godt bruke en fiskekake på brødskive, makrell i tomat på brødskive, omelett eller eggerøre, suppe beriket med ost / melk, tomatbønner og hermetiske eller frosne grønnsaker. Lett-varianter av Fjordland-middager er også et fint alternativ. 16

17 Supper og gryteretter Du kan godt ta utgangspunkt i en posesuppe eller gryterett, bruke skummet- eller ekstra lettmelk/styrk melk hvis det skal tilsettes melk, bruke frossen eller fersk fisk, fiskepudding eller fiskeboller til fiskesupper, tilsett gjerne litt skalldyr som reker eller kreps rett før servering. Til kjøtt- og grønnsaksuppen kan smårettskinke, kyllingbiter eller oppskåret svine/oksekjøtt og bogskinke i terninger brukes. Karbonadedeig eller biffkjøtt i strimler er fint å bruke i gryteretter. Foretrekk karbonadedeig istedenfor kjøttdeig og ren kylling filet / kalkun over lår eller vingen. Fisk og skalldyr Alle typer fisk i alle former anbefales. Ovnsbakt ørret eller laks i folie, kokt torsk (hvit fisk), fiskepudding eller stekt fisk, Hvis du velger panerte fiskeprodukter bør de stekes på rist i stekeovnen, da fettet trekkes ut av produktene ved denne tilberedningsmetoden. Ikke bli lurt ved kjøp av ferdige produkter, se etter hvor mange prosent fisk produktet inneholder, en fiskekake kan variere fra 10 til 80 % fisk. Velg alltid den som inneholder mest fisk. Kjøtt og fugl Kylling (uten skinn), som ferdig grillet eller kyllingfilet er gode alternativer til middag. Svinekoteletter der fettranden er fjernet før tilberedning, er også magert kjøtt. Etter steking bør kotelettene kokes i pannen med vann som dekker og legg lokk over. Da blir kjøttet mørt og lettere å skjære opp, tygge og fordøye. Alle typer biffkjøtt er også magert, men kan være tungt fordøyelig hvis det ikke stekes godt. Ovnsstekt biff er en fin måte å få kjøttet mørt på. Velg karbonadedeig fremfor kjøttdeig. Egg Du kan godt lage eggerøre eller omelett til middag. Hvis du tilsetter væske kan du bruke vann, skummet- eller ekstra lettmelk / Styrk melk. Tilsett gjerne lett ost, smårettskinke, bogskinke eller skalldyr i omeletten. Serveres gjerne med en salat og/eller bønner og gjerne ekstragrovt (rug) brød til (rist brødet om du føler det gjør det lettere å fordøye). Pizza Hjemmelaget pizza er å foretrekke, da du kan både tilpasse deig, fyll og ost. Pizzabunnen bør lages med minst 50 % sammalt hvetemel og litt grovt mel / rugmel. En langpannepizza bør ikke ha mer enn 5-6 dl mel totalt, så deigen bør kjevles ut tynn. Pizzafyllet kan bestå av karbonadedeig, smårettskinke, kyllingkjøtt, biffkjøtt eller svinekjøtt i strimler eller bogskinke, eventuelt skalldyr, litt fint snittet løk og hakket tomat på boks (uten skinn). Vær forsiktig med sopp og mais da det kan sett seg fast i passasjen mellom magesekk og tarm. Krydder etter ønske. Finello light (15 % fett) er en ost som er fin å bruke som pizzaost eller ekstra lett Synnøve med 10 % fett, som tips kan du tilsette noen spiseskjeer Cottage Cheese i tillegg til annen ost. Eventuelt kan det blandes inn litt mozarella ost (20 % fett) med Synnøve ekstra lett. Et tips er å lage mange små porsjonspizzaer og fryse ned. Du bør få i deg minst 60 g protein per dag. Tenk at proteininntaket øker jo mer mat du spiser. Det er vanlig når man slutter å drikke næringdrikk, at proteininntaket går ned fordi man ikke kompenserer for proteinene i næringsdrikken. Det er derfor viktig å alltid være flink å spise matvarer som inneholder protein. 17

18 Denne oversikten kan hjelpe deg å beregne hvor mye protein du spiser: Matvare Porsjonsstørrelse Antall gram protein Skummet / lettmelk 1 glass (2 dl) 7 Styrk melk 1 glass (2 dl) 10 Lett yoghurt 1 stk 6 Q-Skyr yoghurt 1 stk (160 g) 16 Norvegia lettere 1 skive (15 g) 5 Norvegia helfet 1 skive (15 g) 4 Brunost 1 skive (15 g) 1,5 Cottage Cheese 50 g 6,5 Kesam mager 100 g 12 Egg 1 stk 7 Kalkunbryst (pålegg) 1 skive 4 Kokt skinke 1 skive 4,5 Kyllingbryst 1 stk (110 g) 27 Biff (okse/svin) 1 stk (110 g) 23 Laks 1 filet (125 g) 24 Torsk 1 filet (125 g) 22 Tunfisk i vann / gele 1 boks 40 Bønner i tomatsaus ½ boks 12 Brune bønner, herm ½ boks 12 18

19 19

20 20