Informasjon til deg som skal opereres for sykelig overvekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjon til deg som skal opereres for sykelig overvekt"

Transkript

1 Informasjon til deg som skal opereres for sykelig overvekt 1

2 Det er viktig å behandle fedme. I hele verden, både i rike og fattige land, øker forekomsten av fedme. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver utviklingen som en epidemi som må behandles og forebygges. For å måle graden av fedme brukes begrepet KMI (kroppsmasseindeks), eller BMI (body mass index). Det er et tall som sier noe om forholdet mellom vekt og høyde. KMI regnes ut via formelen: vekt / lengde i meter x lengde i meter. Det tallet du kommer frem til beskrives på følgende måte: KMI: 18,5-24,9 = Normalvekt 25,0-29,9 = Pre-overvekt 30,0-34,9 = Overvekt I, risiko for å utvikle alvorlige sykdomstilstander 35,0-39,9 = Overvekt II, stor risiko for å utvikle alvorlige sykdomstilstander 40,0 og over = Fedme, høy risiko for alvorlige sykdomstilstander Fedme gir økt risiko for tidlig død, type 2 diabetes, hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk, rygg- og leddbesvær, enkelte typer kreft og gallesykdom, og innebærer for mange en forringet livskvalitet. 1. Konservativ behandling I første rekke bør overvekt / fedme behandles konservativt, det vil si med energiredusert kost, økt fysisk aktivitet og atferdsendring. Av og til kan det i perioder være til hjelp med medikamentell behandling. 2. Kirurgisk behandling Kirurgisk behandling skal bare brukes ved langvarig sykelig fedme hvor man har gjort seriøse forsøk for å redusere vekten i samarbeid med lege, ernæringsfysiolog, vektreduksjonskurs og lignende, men ikke fått tilstrekkelige og holdbare resultater. Nei, kirurgi alene kan ikke kurere fedme. Det er viktig at du selv har forstått grunnprinsippene for denne typen operasjoner. De er hjelp til selvhjelp. Du får en magesekk som har begrenset volum, hvilket medfører at mengden mat du kan spise er kraftig redusert. I tillegg reduseres også opptaket av næringsstoffer fra tarmen i noen grad som igjen reduserer mengden kalorier (energi) til kroppen. For å få et vellykket resultat i form av vektreduksjon etter kirurgisk behandling, er det avgjørende at du forandrer spiseatferd og livsstil, helst på forhånd. Dersom du spiser for store porsjoner kan det gi ubehag, og i tillegg kan magesekken utvides igjen slik at det totale energiinntaket (Einn) blir så stort at vektreduksjonen uteblir eller at vekten øker igjen. Trøstespising og inntak av brus, saft, juice, milkshake, kakao og lignende gir et stort 2

3 kaloritilskudd som medfører dårlige resultater på sikt. Det samme gjelder alkoholholdig drikke. For pasienter med alkoholproblemer vil vi sterkt fraråde en overvektsoperasjon. Å operere overvektige personer er mer risikofylt enn å operere normalvektige. Komplikasjoner i form av sårinfeksjoner, blødninger, bukhinnebetennelse, lungebetennelse, blodpropp og død kan forekomme. Risikoen for de fleste av disse komplikasjonene kan forebygges ved å: Gå ned i vekt før operasjonen Øke dine kunnskaper om ernæring (det du kan om mat, næringsstoffer og kaloriinnhold er kunnskap du har stor nytte av etter operasjonen) Forbedre kondisjonen ved å gå turer, sykle eller svømme Redusere røyking eller aller helst å slutte helt Slutte med p-piller en måned før operasjonen (de kan øke risiko for blodpropp) Som en forberedelse til operasjonen er det viktig at du gjennomfører en lavkaloridiett de siste tre til seks uker før operasjonen. Man kan benytte en pulverkur som Allévo, Noka eller Nutrilett, eller en lavkaloridiett på 1000 kcal per dag, den såkalte knekkebrøddiett. Fordelene med å gå ned i vekt og forbedre kondisjonen før operasjonen er mange: Risiko for en såkalt «åpen» operasjon minsker fordi det blir lettere å komme til inne i buken, selv etter relativt kort tids behandling med lavkaloripulver. Først og fremst er det mengden fett i leveren som reduseres, hvilket gjør den mindre. Dermed bedres forutsetningene for å kunne gjennomføre operasjonen med kikkhullskirurgi. Årsaken til at en operasjon avbrytes er nesten alltid en for stor og fettrik lever som hindrer tilgang til mage og tarmen. Du kommer deg raskere, og får komme tidligere hjem etter operasjonen. Blir på sykehuset bare de to dagene som er anbefalt. Lavkaloripulver er en sikker måte å gå ned i vekt på, men det kan være en fordel for mange å prøve seg på knekkebrøddiett, med tanke på porsjonsstørrelse etter inngrepet. Det har vist seg at behandlingen er egnet også for den som har diabetes. Man må imidlertid være klar over at medisineringen som regel må justeres: tablett og/eller insulinbehovet reduseres vanligvis kraftig under diett. Om du velger Nutrilett-, Allévo- eller Noka-pulver spiller ingen rolle. Alle variantene tilfredsstiller de krav som Statens næringsmiddeltilsyn stiller til denne typen produkter. Har du spørsmål omkring dette er du velkommen til å kontakte vår klinisk ernæringsfysiolog. Men husk at før kirurgien får alle en time hvor dietten diskuteres. Samtalen er i gruppe og pasientene får mulighet til å smake om ulike produkter og får informasjon om knekkebrøddietten. 3

4 Det er ventetid for å få utført denne typen operasjoner. Bruk ventetiden til å forberede deg så godt du kan på den nye situasjonen. Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene og begynn så snart som mulig å spise langsomt, tygge maten godt og øve på små porsjonsstørrelser. Øk ditt aktivitetsnivå slik at du er i bedre form før operasjonen. Dette oppnår du best gjennom å trene slik at du blir andpusten og svett. Litt aktivitet er uansett bedre enn ingen aktivitet. Finn aktiviteter i ditt nærmiljø som du kan komme tilbake til og fortsette med også etter at operasjonen er gjennomført. For å være aktuell for operasjon må du ha KMI over 40 eller KMI over 35 samt andre plager relatert til fedme og ikke være alvorlig psykisk syk. Legen må gjøre en samlet individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) utføres hovedsakelig to typer fedmeoperasjoner. Gastrisk bypass (gastric bypass) er, i likhet med andre sykehus i Norge og utlandet, standard operasjonsmetode. Gastrisk sleeve (sleeve gastrectomy) er en operasjon som de siste årene har blitt vanligere, som også utføres ved SUS. Kirurgen vil i samråd med pasienten bestemme hvilken operasjon som passer best for den enkelte. Det er varierende hvor stort vekttapet blir. De fleste studiene har vist et vekttap på gjennomsnitt 75 prosent av overvekten etter gastrisk bypass. Ved gastrisk bypass skyldes vektreduksjonen at operasjonsmetoden både bidrar til begrensing av matinntaket og mindre opptak av næringsstoffer fra tarmen (malabsorpsjon). Ved gastrisk sleeve oppstår vektreduksjon på grunn av begrensning av matinntak. Vekttapet ved gastrisk sleeve er omtrent det samme som ved gastrisk bypass i den første tiden etter operasjon, men man kan ikke forvente at vekttapet på sikt blir like stort. Gastrisk sleeve er en operasjonsmetode som ikke har vært i bruk så lenge at man har gode data på langtidsresultater. Det er vanlig at pasienten blir vektstabil, det vil si at pasienten slutter å gå ned i vekt, 9 til 14 måneder etter operasjonen. Studier har vist at to år etter operasjonen er det opptil halvparten av pasientene som får en såkalt sekundær vektoppgang fra 20 til 50 %, det vil si at de legger på seg noe av det de gikk ned etter operasjonen. Dette gjelder både for pasienter operert med gastrisk bypass og gastrisk sleeve. Studiene tyder på at risiko for sekundær vektoppgang ved gastrisk sleeve er noe større. Den viktigste grunnen til vektoppgang er at pasientene går tilbake til tidligere spisemønster og livsstil. 4

5 Ved gastrisk bypass omdannes magesekkens øvre del til en minimagesekk som kobles bort fra resten av magesekken. Minimagesekken rommer omtrent 0,2 desiliter i volum. Dette gjør at maten som spises går direkte ned i tynntarmen, uten først å bli lagret i en magesekk. Tynntarmen klarer ikke å ta unna mye mat om gangen, og maten må derfor porsjoneres i mange små måltid. Tynntarmen deles cirka 50 cm nedenfor tolvfingertarmen. Den nedre, lange delen av tynntarmen kobles sammen med minimagesekken, mens den øvre tarmdelen som fører fordøyelsesvæsker, kobles sammen med fordøyelseskanalen igjen 120 cm nedenfor minimagesekken. Omkoblingen av tynntarmen gjør at det blir nedsatt opptak av næringsstoffer, siden lengden på tynntarmen som har et aktivt opptak av næringsstoffer er vesentlig kortere enn før operasjonen. 5

6 Ved gastrisk sleeve tas omtrent 3/4 av magesekken bort. Magesekken blir omdannet til en tynn tarm. Dette gir mindre plass til mat og maten må på samme måte som etter gastrisk bypass porsjoneres i mange små måltid. Det er ingen omkobling av tynntarm ved gastrisk sleeve. Det er viktig å huske på at det er fare for bivirkninger og komplikasjoner ved alle typer fedmeoperasjoner. Komplikasjonene kan deles inn i tre grupper: Akutte komplikasjoner Infeksjoner, hjerte- og lungeproblemer, lekkasje av bakterier til blodbanen (sepsis) og død (mindre enn 1 %). Tidlige komplikasjoner Svelgeproblemer, oppkast, gulping og sure oppstøt, nedsatt matlyst og depresjon. Langsiktige komplikasjoner Malabsorpsjon (=for dårlig oppsuging av næringsstoffer i tarmen) på grunn av henholdsvis diaré og oppkast som igjen kan føre til vitamin og mineralmangel. I tillegg oppstår av og til komplikasjoner som tarmslyng, sårbrokk, magesår og underernæring. De første dagene etter operasjonen kan være smertefulle. Du må leve på flytende kost en stund etter operasjonen og så gradvis introdusere mat igjen. De fleste har diaré i større eller 6

7 mindre grad etter operasjonen, noe mer luft og litt mer illeluktende avføring. Noen har også stort håravfall i en periode etter operasjonen. Disse bivirkningene varierer imidlertid fra person til person. Når det gjelder de langsiktige komplikasjonene går effekten og bivirkningene av operasjonen litt i hverandre. Det kirurgiske inngrepet gjør at du ikke klarer å spise like mye som før. Du har mindre plass til mat i magesekken og mindre opptak av næringsstoffer, noe som fører til vektnedgang. Hvis du spiser for mye eller for fort kan du oppleve magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. Et godt resultat forutsetter helt nødvendige forandringer av livsstil. Uten endringer risikerer du mange uheldige komplikasjoner og ny vektoppgang. For at du skal oppleve behandlingen som vellykket er det helt nødvendig at du aktivt jobber med livsstilsendring. Det gjelder særlig måltidsrytme, gode matvarevalg og økt fysisk aktivitet. Operasjonen påvirker ikke ditt følelsesmessige forhold til mat og det er viktig å akseptere at mat ikke lenger kan være hovedfokus i livet og at dette tar tid å lære. Det er derfor viktig å forberede seg godt både fysisk og mentalt. Begynn denne omstillingen i god tid før operasjonen for at tiden etterpå ikke skal bli for tøff. Det er viktig å tenke nøye gjennom dette faktum før du bestemmer deg for om du virkelig er klar for operasjon. Bruk tid på å tenke igjennom fordelene og ulempene ved en operasjon: Er du klar for en slik endring i livet ditt nå? Snakk med en klinisk ernæringsfysiolog slik at du kan få hjelp til å sortere ut dine problemer i forbindelse med spising og begynn å jobbe med dette. Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i hvis du ikke allerede mestrer dette: 1. Spis minimum fire hovedmåltider og to mellommåltider per dag og minimaliser spising mellom måltidene. Spis til regelmessige tider og bruk tid på måltidene nyt maten! 2. Spis mat med høy proteinkvalitet: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter til hvert måltid. 3. Spis frukt og grønnsaker daglig. Husk at det er bedre å spise frukt enn å drikke juice, det er anbefalt to frukter til dagen. Det er generelt anbefalt tre porsjoner grønnsaker daglig, å bruke grønnsaker er lett, spesielt hvis vi har paprika-, agurk- eller tomat på brødmat. Man kan også ha salat til lunsj og/eller middag i tillegg til kokte grønnsaker. 4. Begynn å jobbe med reaksjonsmønsteret ditt. Ikke spis fordi du er lei deg, sint, deppa eller kjeder deg. Få eventuelt hjelp hos psykolog dersom du føler at det er nødvendig. 5. Drikk nok kalorifri væske, 1,5-2 liter til dagen. Vann anbefales fortrinnsvis som tørstedrikk. Du skrives normalt inn på sykehuset dagen før operasjonen eller på fredagen før hvis operasjonen er på en mandag. Du treffer din ansvarlige sykepleier og kirurgen som skal gjennomføre operasjonen. Du vil også få en samtale med en fysioterapeut som gir deg viktig informasjon om pusteteknikk. Du kan spise frem til kl og drikke frem til kl kvelden før operasjonen. Selve operasjonen tar normalt en til to timer. Etter inngrepet ligger 7

8 du på en spesiell oppvåkningsavdeling, der viktige kroppsfunksjoner overvåkes noen timer før du får komme tilbake til din avdeling. Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk eller med åpen kirurgi. Normalt er man innlagt to dager etter et laparoskopisk inngrep og tre til fem dager etter åpen kirurgi. Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede samme dag, etter operasjonen, kan/bør du sitte oppe en stund og dagen etter operasjonen kan du gå i avdelingskorridoren. Etter kirurgi blir du normalt sykemeldt i minimum seks uker. Utnytt denne tiden til å bygge opp kondisjonen ved å gå turer for deretter å øke graden av fysisk aktivitet. Spør gjerne fysioterapeuten om råd. Det er også viktig å øve på den nye spiseatferden før du går tilbake til arbeid / skole/ studier så du er godt forberedt på å håndtere og klare ditt nye liv. Du må ta deg tid å planlegge, lage og spise måltidene dine. Utnytt ventetiden før operasjonen på å øve på det nye spisemønsteret og sykemeldingsperioden på å praktisere din nye spiseatferd ved å spise til regelmessige tider og i langsomt tempo. Vekten vil reduseres i gjennomsnitt ett til to kilo per uke det første halvåret, for deretter å stabiliseres cirka ett år etter operasjonen. Det er helt normalt at vekttapet kan stoppe opp i et par uker, før du går ytterligere ned, spesielt de første ukene etter operasjonen. Vektreduksjonen har i gjennomsnitt vært % av overvekten etter fedmekirurgi. Det går selvsagt an å gå ned ytterligere 25 % det kommer an på deg selv! Jo mer du legger vekt på å velge fettfattig mat og matvarer med lavt sukkerinnhold, holder deg til små porsjonsstørrelser, kalorifrie drikkevarer og regelmessig mosjon, jo mer går du ned i vekt! Husk alltid at det er viktig å spise regelmessig, anbefales 3 hovedmåltider som er frokost, lunsj og middag, samt 2 mellommåltider. Det er viktig at du setter av god tid til å spise, og etter inngrepet er det forbudt å «glemme» å spise. Fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde god helse. Gevinstene med å drive regelmessig fysisk aktivitet er mange. Hvis du er inaktiv er det viktig at du starter nå! Hvis du er utrent er det viktig å begynne med liten belastning og gradvis øke intensitet og belastning. Hvis du er litt aktiv så kan du øke aktiviteten. Forbered deg på operasjonen ved å komme i litt bedre fysisk form. Etter operasjonen er det viktig at du bruker sykemeldingsperioden godt til å bygge opp kroppen igjen. Start med å gå turer til du blir svett og andpusten, og gjør enkle øvelser for armer og bein og etter hvert mage. Øk hverdagsaktiviteten i takt med at kreftene kommer tilbake. 8

9 Veien videre For å sikre et tilfredsstillende og varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet. Kroppen vår er skapt for bevegelse uavhengig av vekt og det er viktig med trening. Faktisk er det slik at all fysisk aktivitet utover det å sitte stille gir en sunnere kropp, selv om vekten står stille. All aktivitet i hverdagen som å vaske huset, gå til butikken, eller gå i trapper gir bedre helse enn dersom du sitter i ro. Trening bør være planlagt og strukturert med mål om å vedlikeholde og øke den fysiske formen. Det anbefales faste uke dager og faste klokkeslett slik at trening blir en vane. Når du trener er det viktig at du tar i så hardt og så lenge at du faktisk blir sliten, andpusten og svett - da kommer du i bedre form. Det er viktig at du finner en eller flere aktiviteter som du liker å holde på med og som du gjennomfører, for dette er et livslangt prosjekt! Finn ut hvilke tilbud og muligheter du har i ditt nærmiljø, snakk med andre i gruppen og spør om hjelp til å komme i gang dersom du sliter med motivasjonen. Kosttilskudd Alle som er operert med gastrisk bypass og gastrisk sleeve skal ta: Kostpluss eller annet komplett vitamin- og mineraltilskudd 1 x 1 Vitamin B 12 -sprøyter, Betolvex 1 mg, 1 sprøyte hver tredje måned Calcigran Forte (Kalsium 1000 mg / Vitamin D 800 IE) tyggetablett x1 Niferex (jerntilskudd) 100 mg x1 Det er økt risiko for å få magesår de første ukene etter operasjonen. Dette forbygges ved å ta syredempende medisin i 4 uker: Somac 40 mg x 1 Pasienter med høy risiko for å få blodpropp, vil også få opplæring i bruk av blodfortynnende sprøyter som tas i 10 dager etter hjemreise. De fleste som behandles med tabletter for sukkersyke type II, kan slutte med dem dagen etter operasjonen. De pasientene som må bruke insulin for sukkersyke type II, vil få hjelp av diabetessykepleier til hvordan medisinene skal endres etter operasjonen. Endring av andre medisiner som for eksempel blodtrykks- og kolesterolsenkende medisiner må eventuelt gjøres etter undersøkelse hos fastlegen. Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig da det hemmer opptaket av jern i tarmen. Etter operasjonen er det viktig å ta blodprøver for å måle vitamin- og ernæringsstatus. Spesielt viktig er måling av jern, vitamin D, vitamin B 12, folat og protein. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på dine kosttilskudd. Alle som er overvektoperert er utsatt for mangeltilstander, og det er derfor veldig viktig at tilskuddene tas regelmessig som avtalt med din fastlege. Det er først og fremst din fastlege som gjennomfører disse kontrollene, parallelt med kontroller ved Sykelig overvekt poliklinikk. Vi anbefaler kontroll hver 3. måned de første 2 årene, deretter etter avtale med fastlegen. Alle pasienter som opereres for overvekt må være innstilt på livslang oppfølgning av ernæringstilstanden hos fastlegen. 9

10 Etter at kontrollene ved SUS opphører, er det viktig med jevnlige kontroller hos din fastlege. Mange mangeltilstander utvikler seg først mange måneder til år etter overvektsoperasjonen. Vitamin B 12 dekkes på blå resept ( 2). De andre tilskuddene er på hvit resept eller reseptfrie. Det ytes bidrag til dekking av utgifter til Calcigran Forte (Folketrygdloven 5.22; 90 % refusjon av utgiftene til reseptpliktige legemidler som overstiger 1600 kroner per kalenderår). Man må da selv ta vare på kvitteringene og søke NAV om refusjon. Utgifter til multivitamin og jerntabletter dekkes ikke. Dette kapittelet forklarer hvordan du skal spise og drikke etter operasjonen, og vil erfaringsmessig være til stor hjelp for deg i tiden etter operasjonen. Vi anbefaler at du setter deg godt inn i hvordan du skal spise etter operasjonen før du blir operert. Da vil tiden etter operasjonen føles lettere. Gjør gjerne de nødvendige innkjøpene for den første tiden til denne dietten på forhånd. Etter operasjonen vil magesekken være så liten at du kjenner deg mett etter svært små porsjoner med mat. På denne måten blir mengden mat du greier å spise svært begrenset og dette fører til at du går ned i vekt. Det er imidlertid viktig at du ikke «tøyer ut» magesekken! Den første tiden etter operasjonen er magesekken meget følsom og må ikke utsettes for belastninger. Derfor finnes en del regler og råd om hvordan du skal forholde deg til mat. De viktigste «matvettreglene» er følgende: Riktig konsistens Riktig volum Riktig tid Riktig sammensetning Dagen etter operasjonen kan du begynne å drikke vann og klare drikker som vann, buljong, saft og juice. Væskebehovet ditt dekkes imidlertid av en blanding av vann og glukose som tilføres som drypp intravenøst. Dette dryppet reduseres i takt med at ditt drikkevolum økes. Den første måneden etter operasjonen anbefales det at du spiser etter følgende hovedprinsipper: 1. Første og andre dag etter operasjonen: Kun væsker (se forrige side). Dagen du kommer deg hjem er anbefalt en næringsdrikk protein. Den drikkes sakte. 2. Første uke etter operasjonen: Flytende kost 3. De neste to til tre uker: Moset mat 4. Deretter går du gradvis tilbake til «normalkost» De første to månedene etter operasjonen kan du gjerne bruke en boks (ca 2 dl) næringsdrikk per dag, for å kompensere for det lave proteininntaket du sannsynligvis har i denne første tiden. Disse drikkene får du kjøpt på apotek eller hos bandagist. Husk at minimum proteininntak skal ligge på 60 g per dag. Egnede næringsdrikker: Nutridrink Protein (2 dl): Finnes i smakene jordbær, kakao, mokka, vanilje, skogsbær, aprikos. Nutridrink Compact Protein (125 ml): Finnes i smakene banan, jordbær, kaffe og vanilje. Resource Protein Drink: Finnes i smakene aprikos, sjokolade, jordbær, skogsbær, vanilje, kaffe og nøytral. Resource Soup: Finnes i smakene kylling, grønnsaker og tomat. 10

11 Fresubin Protein Energy Drink: Finnes i smakene sjokolade, tropefrukt, markjordbær, vanilje, cappuccino og nøytral. Alle overnevnte næringsdrikker er melkebasert. Det finnes også saftbaserte næringsdrikker, for eksempel Addera og Nutridrink Juice Style. Disse er ikke like proteinrike, men gir uansett et lite proteintilskudd. Et annet alternativ er proteinpulver som for eksempel Protifar, Fresubin protein powder og Resource Meritene. Disse fås også kjøpt på apotek eller hos bandagist. Slike næringsdrikker kan også benyttes senere, dersom du ved sykdom ikke skulle klare å spise tilstrekkelig. Flytende kost starter dagen etter du kommer hjem og den varer en uke. Den er helt flytende, uten klumper eller biter. Flytende kost innebærer at du får i deg minimum: En næringsdrikk daglig 4 dl melk / melkeprodukter 3 dl suppe 3-5 dl juice 2-2,5 liter vann Noen tips for bedre matinntak er å bruke shotglass, spesielt ved inntak av næringsdrikk. Du kan drikke den 8 x 25 ml i løpet av dagen. Det er anbefalt en Skyr eller 160 g mager Kesam som skal fortynnes med melk eller juice. Andre melkeprodukter kan være ekstra lettmelk, Styrk melk, skummet Cultura eller lett yoghurt. Suppen kan porsjoneres i to ganger til dagen; 1,5 dl til lunsj og 1,5 dl til middag. Spis sakte og bruk teskje istedenfor spiseskje. Enkelte opplever ubehag ved inntak av kullsyreholdig drikke. Da kan det være lurt å la drikken stå i glasset en stund før man drikker den, eller unngå kullsyreholdige drikker helt. Det anbefales ikke kaffe eller svarte te de to første ukene etter inngrepet, samt sterkt krydder som pepper, chili eller karri. En ukes tid etter flytende kost går du over til moset mat. Det lages etter samme prinsipper som når man moset mat til små barn som skal lære å spise vanlig mat: Du må unngå hele biter, skall, «trådete» og trevlete matvarer som for eksempel ananas og asparges, annen tungt fordøyelig mat og mykt brød (vanlig knekkebrød uten frø eller dag-gammelt, ristet brød går bedre). All mat skal ha moset/puré-konsistens. Man kan bruke food-processor eller stavmikser for å mose maten. Noen velger også å spise barnemat. Både glassene for fem og åtte måneder går bra. Moset mat spiser du i to til tre uker, deretter går du over til fast føde og normalkost. Minst anbefalt matinntak per dag: En næringsdrikk daglig 4 dl melk / melkeprodukter 11

12 3 dl moset mat 3 dl frukt eller / og grønnsaker (hvorav 2 dl er i smoothies form) Dette anbefales ikke: Rå grønnsaker Frø, korn og nøtter i ulike produkter Rabarbra, asparges, ananas, tørket frukt, kokos, popkorn og potetchips Hjelpemidler for å findele/mose maten: Food-processor Stavmikser Rivjern Blender Eksempel på moset mat: Frokost: 1 dl lettmelk, Cultura, Biola, lettyoghurt eller havresuppe ½ knekkebrød med smørbart pålegg Velg helst proteinrikt pålegg som smøreost eller makrell i tomat Lunsj: Som frokost Middag: 1 dl lettmelk ca minutter før måltidet 1-2 ss moset kjøtt, fisk eller fugl 1-2 ss potet, ris eller pasta som er godt mikset eller most. Poteter kan gjerne presses. 1-2 ss grønnsaker. Grønnsakene kokes, skrelles og moses. Fettfattig saus Kveldsmat I tillegg lettsaft. Som frokost. 1 dl lettmelk, Cultura, Biola, lettyoghurt eller havresuppe 3 dl juice eller fruktsuppe (Smoothies) Minst 1 liter kalorifri drikke som vann, mineralvann, buljong, te eller Etter tre uker skal du gradvis tilbake til et normalt kosthold. Du skal etter hvert kunne spise alt, men ingen er like og du er nødt til å prøve deg frem og finne ut hva som passer for deg. Lettfordøyelig kost defineres som alle matvarer som kan deles med en gaffel. Noen eksempel er kjøttkaker, karbonader, godt stekt kjøtt, fiskeretter (ovnsstekt fisk, fiskekaker, fiskeboller), mør kylling, potet, ris, pasta og kokte grønnsaker. I dette avsnittet får du noen retningslinjer å forholde deg til før du starter med normalkost. Det er bare de tre første ukene du drikker juice og fruktsupper (smoothies). Senere spiser du hel frukt og drikker vann og andre kalorifrie drikker. Dersom du fortsetter med juice, risikerer du å få et for høyt kaloriinntak, og dermed ikke gå så mye ned i vekt. Andre grunner er at juice ikke er proteinkilde, så det er bedre å drikke melk eller yoghurt. Hel frukt inneholder dessuten fiber og gir større metthetsfølelse. Tenk på at en kvart til en tredjedel frukt er en bra porsjonsstørrelse. To frukter til dag er vanlig anbefaling. I løpet av de ukene du spiser moset mat, begynner du med potetmos og presset potet. Hel kokt potet, pasta og ris begynner du med når du går over til lettfordøyelig kost. Sauser gjør det lettere å spise kjøtt, kylling og fiskeretter. Sausen skal være mager. Du kan bruke buljong, melk og meljevning. Unngå fløteprodukter med mer enn ti prosent fettinnhold og Creme Fraiche, foretrekk kesam/kesam mager eller Mat yoghurt til matlaging. Du kan 12

13 eventuelt lage kalde sauser eller dressinger med naturell yoghurt eller Biola naturell som base. Matvarer som rå grønnsaker og korn, frø og nøtter introduseres i denne perioden. Vær forsiktig og start med å ha rå grønnsaker som agurk (uten skall) og paprika på knekkebrød eller ristet brød, og trapp eventuelt opp til for eksempel en salatrett til lunsj. Ved lettfordøyelig kost er anbefalt ekstra grovt brød og knekkebrød, samt fullkornspasta, fullkornsris og potet med skall for ekstra kostfiber. Husk at det er svært viktig å få i seg nok proteiner. Derfor anbefales det at du alltid starter å spise kjøtt, kylling eller fisk ved middagen, og deretter spiser grønnsakene, og om du fremdeles har plass, kan du spise potetene, risen eller pastaen. I de første seks månedene er ½ kylling bryst eller 1 kjøttkake nok som porsjonsstørrelse. Etter noen uker på lettfordøyelig kost starter du på normalkost. Hvor lenge skal du spise lettfordøyelig kost er avhengig på hvor godt tåler du maten. All slags mat er tillatt men du må være klar over forandringer på spiseatferd som følger etter fedmeoperasjonen. Spis langsomt Et måltid bør ta cirka minutter, selv om du spiser lite. Skjær maten i små biter og tygg godt Magesekken er en muskel som normalt bearbeider maten til en suppeliknende konsistens. Denne funksjonen er satt ut av spill etter en overvektsoperasjon. Derfor er det viktig at du lærer deg å tygge godt. Legg ned kniv og gaffel mellom hver bit, og tygg maten godt før du svelger. Denne jobben gjøres lettere ved at du skjærer maten i små biter og tar små munnfuller. Hvis du ikke skjærer opp maten og tygger den godt vil matbitene ellers kunne sette seg fast i passasjen ned til den resterende delen av magen eller i passasjen ut til tarmen. Dette er av stor betydning for at du skal ha det bra og klare å spise vanlig mat. Porsjonsstørrelse Du skal slutte å spise når du kjenner at magelommen begynner å bli full. Dette er en ny følelse som du må lære deg å kjenne igjen. Til å begynne med er porsjonene små; 1 1 ½ dl totalt. For å lære deg dette må du måle opp volumet i begynnelsen. Bruk en liten skål eller tallerken. Da fristes man ikke til å forsyne seg med så stor porsjon. Måltidsrytme Spis lite og ofte! (Hørt det før?) Når er det viktigere enn noensinne. Det er viktig at du får i deg nok protein for ikke å tape for mye muskler i vektnedgangsprosessen. Spis derfor minimum tre til fire proteinrike måltider per dag. Dersom du bare klarer svært små porsjoner, bør du ha minst seks måltider per dag. Spis mat med høy proteinkvalitet til hvert måltid: Rent kjøtt, fisk, fugl, egg, skummet- eller ekstra lettmelk, Styrk melk, Biola, Cottage Cheese, yoghurt, lett ost eller belgfrukter. Vær litt forsiktig med belgfrukter de første månedene, de kan gi en del luftplager. Spis den proteinrike maten først, slik at du kan være sikker på at du orker denne maten. 13

14 Velg næringstett mat Fordi du spiser små mengder, er det viktig at den maten du velger er næringsrik. Selv om du er flink å gjennomføre dette, vil inntaket av enkelte næringsstoffer være lavt, og du må derfor ta vitamin- og mineraltilskudd. Mat og drikke Du kan ikke spise og drikke samtidig fordi volumet blir for stort. Drikk derfor omtrent 20 minutter før måltidet. Da rekker væsken å passere magelommen, og den er tom når maten kommer. Etter maten bør du vente en time med å drikke. Jo mer fast mat du har spist, jo lengre bør du vente med å drikke. Du kan nippe til væske under måltidet, men ikke skyll maten ned med drikke. Drikk ekstra vann mellom måltidene. Det er viktig at du får i deg nok væske rundt to liter per dag. Alkohol Det er ikke forbudt å drikke alkohol etter en overvektsoperasjon, men det er viktig å vite at alkohol inneholder en del kalorier. Mange opplever at de tåler mindre mengder alkohol enn tidligere, siden noe av alkoholen brytes ned i magesekken som nå er utkoblet. Det anbefales å unngå alkohol de første tre månedene etter operasjonen. Unngå Tungt fordøyelige matvarer som hele sitrusfrukter, asparges, hermetisk sopp, ananas, druer, kål, mais, erter, løk og brokkoli bør du unngå. Dersom du sliter med mye luft i magen er det en fordel om du koker eller ovnsbaker grønnsakene en periode før du prøver salater eller råkost. Du bør skrelle frukt og grønnsaker, i hvert fall de første månedene etter operasjonen. Kokos, hele nøtter og mandler, chips, popkorn og mykt «deigete» brød kan sette seg fast i passasjen fra den lille magelommen. Vanninntak: Det er forståelig at etter fedmeoperasjon minsker væskeinntaket. Det er et velkjent problem at mange føler at det er spesielt vanskelig å drikke vann. Noe som kan hjelpe er å ha i litt sitron, appelsin, agurk eller bær i vannet slik at det får litt smak. Andre alternativ er å ha litt lettsaft i vannet. Begrens inntak av sukkerholdig mat og drikke som: Brus, saft, sjokolade, is, kaker og godterier. Hvis noe skal kunne føre til at du går opp i vekt igjen, er det mat med mye sukker fordi det tas så lett opp fra tarmen. Mat er ikke trøst! Om du skal «kose» deg i helgen velg heller en skål med mørk sjokolade og bruk nøtter / mandler istedenfor chips. Ikke hopp over måltider Hvis det er dager du ikke orker frokost, lunsj eller middag, eller du får smerter i forbindelse med fast føde, kan du gi magen litt hvile og innta et flytende måltid. Bruk gjerne Protifar eller Resource Meritene nøytral smak i yoghurt eller melk/suppe. Bland ca 4 måleskjeer eller 3 spiseskjeer per måltid. Dumping De fleste som er operert med gastrisk bypass vil oppleve dumping én eller flere ganger. Det er ikke farlig, men kan føles svært ubehagelig. Dumping ytrer seg som matthet, hjerteklapp, kaldsvette, søvn, flushing og generelt ubehag. 14

15 Dette kan unngås ved å: Spise mindre porsjoner Spise sakte Ikke drikke til maten Ikke spis søte matvarer eller søte drikker Ikke spis fete matvarer Rumling i magen Etter operasjonen kan noe av maten du spiser bli ufullstendig nedbrutt i mage og tynntarm. I tykktarmen lever det bakterier som tar seg av denne ufullstendig nedbrutte maten og fordøyer restene. Disse bakteriene produserer gass, og det kan derfor produseres mer tarmgass etter en operasjon. Denne gassen fører til rumling i magen, og kan før til mer «gassutslipp». Endring i tykktarmens bakterieflora kan også føre til at avføringen lukter verre enn før operasjonen. I tillegg opplever noen at man ikke tåler så godt melkesukker (laktose), og dette kan også føre til rumling og diaré. Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem først. Forstoppelse Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en overvektsoperasjon. Man spiser en liten mengde mat, og det lille volumet gjør den også fiberfattig. Avføring sjeldnere enn hver tredje dag regnes som forstoppelse. Den behandles i første rekke med kost og mosjonsråd: Drikk Biola eller sviskesaft (etter noen måneder etter operasjonen kan det være bedre å spise to svisker som har ligget i bløt natten over, spis sviskene og drikk deretter vannet). Legg en spiseskje knuste linfrø i et halvt glass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola eller Activia til. Kjøp eventuelt Laktulose på apoteket. Rør på deg og drikk mye vann. Diaré Diaré kan forekomme. Det kan skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller at man ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber som før. Får man diaré bør man ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk, før eksempel grøt, brunost og prim. Vær også ekstra varsom med fett i kosten. Håravfall Å miste hår er normalt de første fire til ni måneder etter operasjonen. Dette forårsakes av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på mindre viktige funksjoner i kroppen. Når kroppsvekten stabiliseres, normaliseres også hårveksten. Det kan hjelpe å spise rikelig med proteinrike matvarer som rent kjøtt, fisk, kylling, magre meieriprodukter, erter, bønner og linser. Du kan benytte også B-vitaminer konsentrater og sink som kosttilskudd. Graviditet Det frarådes å bli gravid før man har blitt vektstabil etter operasjonen, det vil si har sluttet å gå ned i vekt, for man befinner seg ellers i en rask vektreduksjonsfase og næringstilførselen til fosteret blir utilstrekkelig. Vanligvis er man blitt vektstabil 12 til 18 måneder etter operasjon. Det er en fordel at man ikke planlegger graviditet før etter et par år. Senere kan man bli gravid og gjennomgå graviditet på vanlig måte. Det er viktig å være ekstra nøye med å spise en variert og næringsrik kost. Det er en fordel å planlegge graviditet. Overvektopererte 15

16 pasienter må ved være under nøye legekontroll i hele graviditeten uansett hvor lenge det er siden de har tatt operasjonen. Etter en gastrisk bypassoperasjon vil mange oppleve å tåle knekkebrød eller grovt rugbrød bedre enn andre brødsorter. Noen tåler brødet bedre når det er ristet i brødrister. Bruk gjerne litt myk margarin, for eksempel Vita, Olivero eller Soft Flora lett, slik at du får i deg umettede fettsyrer. Pålegg Velg fortrinnsvis proteinrikt pålegg: Kjøttpålegg: Kokt skinke, roastbiff, salt bankekjøtt, pastrami-skinke, kalkun- og kyllingpålegg eller mager leverpostei (jo mindre fett det er i kjøttproduktene, desto mer protein). Fiskepålegg: Laks, tunfisk i vann, makrell, fiskepudding, fiskekaker, reker og andre skalldyr. Ost: Ost med mindre enn 20 % fett, som for eksempel lettere Norvegia / Synnøve, nøkkelost, Jarlsberg, Cottage cheese, smørbare oster som Primula, skinkeost, rekeost eller baconost. Det finnes nå Synnøve ekstra lett med kun 10 % fett. Husk at mindre fett tilsvarer mer protein. Egg: Kokt eller stekt egg, eggerøre eller omelett. Bruk gjerne tomat, agurk, salat og lignende som pynt på maten. Mange lurer på hvor mye brødmat man skal spise av gangen. Dette er selvsagt individuelt, men i all hovedsak vil det være passe å spise en brødskive av gangen, men noen synes etter hvert det går bra med to. Målet er å spise tre, kanskje fire brødmåltider. Du bør lage middag hver dag, selv om du er sliten og føler at du spiser lite til middagsmåltidet. Middagene kan gjerne lages i store porsjoner, og fryses ned i mindre porsjoner, slik at du kan ta opp små porsjoner av fryseren etter hvert. Har du familie, kan du spise det samme som resten av familien, men pass på mengde mat og tilberedningsmetode. Ofte tåles kokt mat bedre enn stekt mat etter gastrisk bypassoperasjon, og ovnsbaking og koking er bedre alternativ enn å steke maten i panne. Mat som har et høyt innhold av proteiner bør brukes til middag, som fisk og magert kjøtt som kylling eller svinekjøtt. Bønner, linser og erter er en god kilde til proteiner, og kan brukes til middag daglig. Vær oppmerksom på at belgfrukter kan gi mye luft i magen, og at du må prøve deg frem med små mengder i starten. Hvis du har liten plass til potet, ris og pasta kan det godt kuttes ut. Rå grønnsaker oppleves ofte litt «tøft for magen», så bruk gjerne kokte grønnsaker til å begynne med. Du kan forsøke deg fram med rå grønnsaker etter hvert, ca noen uker etter operasjonen. Til salaten er mager yoghurt-dressing eller Kesam mager med sitronsaft et fint alternativ. Dersom du ikke orker å lage middag kan du godt bruke en fiskekake på brødskive, makrell i tomat på brødskive, omelett eller eggerøre, suppe beriket med ost / melk, tomatbønner og hermetiske eller frosne grønnsaker. Lett-varianter av Fjordland-middager er også et fint alternativ. 16

17 Supper og gryteretter Du kan godt ta utgangspunkt i en posesuppe eller gryterett, bruke skummet- eller ekstra lettmelk/styrk melk hvis det skal tilsettes melk, bruke frossen eller fersk fisk, fiskepudding eller fiskeboller til fiskesupper, tilsett gjerne litt skalldyr som reker eller kreps rett før servering. Til kjøtt- og grønnsaksuppen kan smårettskinke, kyllingbiter eller oppskåret svine/oksekjøtt og bogskinke i terninger brukes. Karbonadedeig eller biffkjøtt i strimler er fint å bruke i gryteretter. Foretrekk karbonadedeig istedenfor kjøttdeig og ren kylling filet / kalkun over lår eller vingen. Fisk og skalldyr Alle typer fisk i alle former anbefales. Ovnsbakt ørret eller laks i folie, kokt torsk (hvit fisk), fiskepudding eller stekt fisk, Hvis du velger panerte fiskeprodukter bør de stekes på rist i stekeovnen, da fettet trekkes ut av produktene ved denne tilberedningsmetoden. Ikke bli lurt ved kjøp av ferdige produkter, se etter hvor mange prosent fisk produktet inneholder, en fiskekake kan variere fra 10 til 80 % fisk. Velg alltid den som inneholder mest fisk. Kjøtt og fugl Kylling (uten skinn), som ferdig grillet eller kyllingfilet er gode alternativer til middag. Svinekoteletter der fettranden er fjernet før tilberedning, er også magert kjøtt. Etter steking bør kotelettene kokes i pannen med vann som dekker og legg lokk over. Da blir kjøttet mørt og lettere å skjære opp, tygge og fordøye. Alle typer biffkjøtt er også magert, men kan være tungt fordøyelig hvis det ikke stekes godt. Ovnsstekt biff er en fin måte å få kjøttet mørt på. Velg karbonadedeig fremfor kjøttdeig. Egg Du kan godt lage eggerøre eller omelett til middag. Hvis du tilsetter væske kan du bruke vann, skummet- eller ekstra lettmelk / Styrk melk. Tilsett gjerne lett ost, smårettskinke, bogskinke eller skalldyr i omeletten. Serveres gjerne med en salat og/eller bønner og gjerne ekstragrovt (rug) brød til (rist brødet om du føler det gjør det lettere å fordøye). Pizza Hjemmelaget pizza er å foretrekke, da du kan både tilpasse deig, fyll og ost. Pizzabunnen bør lages med minst 50 % sammalt hvetemel og litt grovt mel / rugmel. En langpannepizza bør ikke ha mer enn 5-6 dl mel totalt, så deigen bør kjevles ut tynn. Pizzafyllet kan bestå av karbonadedeig, smårettskinke, kyllingkjøtt, biffkjøtt eller svinekjøtt i strimler eller bogskinke, eventuelt skalldyr, litt fint snittet løk og hakket tomat på boks (uten skinn). Vær forsiktig med sopp og mais da det kan sett seg fast i passasjen mellom magesekk og tarm. Krydder etter ønske. Finello light (15 % fett) er en ost som er fin å bruke som pizzaost eller ekstra lett Synnøve med 10 % fett, som tips kan du tilsette noen spiseskjeer Cottage Cheese i tillegg til annen ost. Eventuelt kan det blandes inn litt mozarella ost (20 % fett) med Synnøve ekstra lett. Et tips er å lage mange små porsjonspizzaer og fryse ned. Du bør få i deg minst 60 g protein per dag. Tenk at proteininntaket øker jo mer mat du spiser. Det er vanlig når man slutter å drikke næringdrikk, at proteininntaket går ned fordi man ikke kompenserer for proteinene i næringsdrikken. Det er derfor viktig å alltid være flink å spise matvarer som inneholder protein. 17

18 Denne oversikten kan hjelpe deg å beregne hvor mye protein du spiser: Matvare Porsjonsstørrelse Antall gram protein Skummet / lettmelk 1 glass (2 dl) 7 Styrk melk 1 glass (2 dl) 10 Lett yoghurt 1 stk 6 Q-Skyr yoghurt 1 stk (160 g) 16 Norvegia lettere 1 skive (15 g) 5 Norvegia helfet 1 skive (15 g) 4 Brunost 1 skive (15 g) 1,5 Cottage Cheese 50 g 6,5 Kesam mager 100 g 12 Egg 1 stk 7 Kalkunbryst (pålegg) 1 skive 4 Kokt skinke 1 skive 4,5 Kyllingbryst 1 stk (110 g) 27 Biff (okse/svin) 1 stk (110 g) 23 Laks 1 filet (125 g) 24 Torsk 1 filet (125 g) 22 Tunfisk i vann / gele 1 boks 40 Bønner i tomatsaus ½ boks 12 Brune bønner, herm ½ boks 12 18

19 19

20 20

KOSTRÅD VED GASTRIC BYPASS

KOSTRÅD VED GASTRIC BYPASS KOSTRÅD VED GASTRIC BYPASS med Roux-en-y slynga Adipositasteamet Bodø Kostråd ved gastric bypass med Roux-en-y slynga. Du har nå blitt operert gastric bypass. Denne operasjonen er en hjelp til selvhjelp.

Detaljer

RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK SLEEVE RESEKSJON. En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital

RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK SLEEVE RESEKSJON. En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK SLEEVE RESEKSJON En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital Vedlegg til Versjon 1.1 Side 1 av 9 Mat etter operasjonen Generelt Etter gastrisk sleeve reseksjon

Detaljer

RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK BYPASS En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital

RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK BYPASS En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK BYPASS En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital Side 1 av 8 Mat etter operasjonen Etter Gastrisk Bypass må du venne deg til et annet spisemønster og et

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Ulriksdal Sykehus Pasientinformasjon til deg som vil gjøre noe med din Overvekt

Ulriksdal Sykehus Pasientinformasjon til deg som vil gjøre noe med din Overvekt Ulriksdal Sykehus Pasientinformasjon til deg som vil gjøre noe med din Overvekt Velkommen til Ulriksdal Sykehus, Overvektkirurgi. Ulriksdal Sykehus er Vestlandets største og mest moderne private sykehus.

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

KOSTRÅD VED GASTRIC SLEEVE

KOSTRÅD VED GASTRIC SLEEVE KOSTRÅD VED GASTRIC SLEEVE RSSO Bodø Innholdsfortegnelse PRAKTISKE RÅD...2 MAT ETTER OPERASJONEN...2 GODE KOSTRÅD...2 Forslag til kostregime etter operasjon hos pasienter som ikke har komplikasjoner...3

Detaljer

Når matlysten er liten og behovet stort

Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Meny for kick-start fasen Norge

Meny for kick-start fasen Norge Meny for kick-start fasen Norge Frokost: Dag 1 Eggerøre med sopp Liten håndfull med frø-blanding: Foreslått blanding: gresskarkjerner og solsikkefrø Skivet røkt skinke med en stor, grillet/stekt tomat

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Meny for livsstilsfasen - Norge

Meny for livsstilsfasen - Norge Meny for livsstilsfasen - Norge Uke 1 Frokost: Dag 1 Valg 4 Yoghurt naturell med eplebiter og kanel, samt hardkokt egg FLYTTBART VALG Omelett med urter og tomater, stekt i olivenolje. En håndfull bær.

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Overvektssenteret. Senter for sykelig overvekt INFORMASJON TIL DEG SOM ØNSKER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT. Aker universitetssykehus HF

Overvektssenteret. Senter for sykelig overvekt INFORMASJON TIL DEG SOM ØNSKER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT. Aker universitetssykehus HF INFORMASJON TIL DEG SOM ØNSKER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT Overvektssenteret Senter for sykelig overvekt Aker universitetssykehus HF 2 - www.aus.no Innhold Kort om kirurgisk behandling av overvekt....3

Detaljer

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner. Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

KOSTRÅD VED GASTRIC BYPASS

KOSTRÅD VED GASTRIC BYPASS KOSTRÅD VED GASTRIC BYPASS med Roux-en-y slynga RSSO Bodø 1 Innholdsfortegnelse Praktiske råd...3 MAT ETTER OPERASJONEN...3 Her er noen gode Kostråd...3 Forslag til kostregime etter operasjon hos pasienter

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Salater fra Montebello

Salater fra Montebello Salater fra Montebello Grønn linsesalat 6 dl grønne linser 1 ½ pakke med ruccula 6 stenger stangselleri 300 g feta i tern 6 ss ristet pinjekjerner 9 ss hvitvinseddik Litt salt Litt chilisaus 9 ss olje

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen

Detaljer

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter»

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Prosjekt «Trå lekkert god praksis i ernæringstrappens fire første trinn» 2014 Innhold Småretter... 3 Karbonadesmørbrød... 3 Smørbrød med

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter.

Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter. Flytende kost Flytende kost er mat som er flytende eller smelter i munnhulen. Flytende kost blir ofte brukt ved forsnevringer eller trange partier i spiserøret, tyggeproblemer, sårhet i munnhule og svelg,

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

Egne notater: Flere oppskrifter

Egne notater: Flere oppskrifter Flytende kost Referansegruppen i ernæring innen onkologi, REO Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet 2. utgave desember 2006 Flere oppskrifter Flere oppskrifter på næringsdrikker

Detaljer

Tips ved liten appetitt råd til pasienten

Tips ved liten appetitt råd til pasienten Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

Kosthold for bueskyttere

Kosthold for bueskyttere Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer