Oppfølging etter fedmeoperasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppfølging etter fedmeoperasjon"

Transkript

1 Oppfølging etter fedmeoperasjon En anbefaling til primærhelsetjenesten for oppfølging av pasienter som er operert med gastrisk bypass eller gastrisk sleeve reseksjon. Anbefalingen er utarbeidet av Fedmepoliklinikken ved St.Olavs Hospital. Tabell 1 Prøver/undersøkelser etter fedmeoperasjon Hvert år Vekt, mangelsykdommer x x x x x x Blodprøver Blodceller x x x x x x Biokjemi x x x x x x Albumin x x x x x (prealbumin) B 12, folat, B 1 x x x x x 25-OH vit D, ALP, PTH x x x x x Jern, ferritin x x x x x Bentetthet, BMD år 3 og 5 NB! Av nevnte kontroller over gjøres alle, bortsett fra 18-kontrollen, ved St. Olavs Hospital. Denne og de årlige kontrollene etter 24 gjøres hos fastlege. Side 1 av 8

2 Innledning Utarbeidet av arbeidsgruppen for Anbefalt oppfølging i primærhelsetjenesten av pasienter som har gjennomgått fedmeoperasjon Avtal kontroll 1 uke etter operasjonen Kontroller med 3 måneders mellomrom de første 2 år etter operasjonen Senere kontroller minimum 1 gang pr år Fokus på metabolske faktorer; BT, diabetes, lipider, justere medikasjon Oppmerksomhet på komplikasjoner, vitamin-/mineral- /jernmangeltilstander og psykisk helsetilstand samt rusproblematikk Anbefaler samarbeid med frisklivssentral eller andre lignende tilbud Side 2 av 8 Overvekt og fedme øker i hele den norske befolkning så vel som i resten av verden. Body mass index (BMI) > 40 kg/m 2, eller BMI > 35 kg/m 2 med samtidige komplikasjoner til fedmen betegnes som sykelig fedme. Andelen voksne i alderen år med BMI over 35 er ca.4 % (5 % blant kvinner og 3 % blant menn). I følge statistisk sentralbyrå er det ca. to millioner nordmenn i denne alderskategorien. Dette tilsvarer ca personer med BMI over 35 bare i denne aldersgruppen. Disse løper en risiko for en lang rekke komplikasjoner som diabetes type 2, nedsatt glukosetoleranse, hypertensjon og hyperlipidemi. Søvnapnoe, cox- /gonartrose, PCOS, depresjon og enkelte kreftformer er også hyppigere hos fete. Fedmeoperasjon vil ofte bedre, eller kurere noen av disse tilstandene. Dette vil medvirke til forlenget levetid, bedre livskvalitet og behov for mindre helsetjenester. Overvekt og fedmerelaterte problemer vil i framtiden kreve mer av primærhelsetjenestens tid både til diagnostikk, risikovurdering og behandling. Dette vil også innbefatte gruppen av pasienter med sykelig fedme som er behandlet med kirurgi. De vanligste inngrepene er gastrisk bypass (GB) eller gastrisk sleeve reseksjon (GSR). Begge metodene krever livslang oppfølgning. Det er derfor viktig at primærlegene er kjent med hva denne behandlingen går ut på og hvilke konsekvenser den innebærer. Pasienter som er operert må gjøre store omstillinger. De må endre sine matvaner og være forberedt på at visse matvarer gir fysiologiske reaksjoner. Videre vil selvbildet kunne endres og således måten man forholder seg til verden omkring. Dette krever at pasienten har mestringsstrategier. Forståelse og innsikt i forandringene som skjer er viktig for ikke å utvikle komplikasjoner til behandlingen både på kort og lang sikt. Mestring av ny livssituasjon er også viktig for å opprettholde et vekttap på lang sikt. Fedmeoperasjon kan bidra til dette, men forutsetter at pasienten endrer livsstil samt blir fulgt opp, gjerne på livslang basis. Selv om disse pasientene følges opp ekstra tett ved. Fedmepoliklinikken de første 5 årene etter operasjonen, er det viktig at helsepersonell i primærhelsetjenesten kjenner til hva pasientene gjennomgår, hvilken oppfølging de får, og hva de vil trenge av oppfølging senere.

3 Gastrisk bypass og gastrisk sleeve reseksjon har få komplikasjoner sammenlignet med tidligere kirurgiske prosedyrer (bilopancreatic diversion, ileojejunal bypass og gastrisk banding). Likevel er det viktig å vite hvilke komplikasjoner som kan oppstå og at enkelte av disse kan være alvorlige. Resultater etter kirurgi Kirurgisk behandling av sykelig fedme er i dag regnet som den behandling som gir best vektreduksjon over tid. Fedmekirurgi fører til at alle går ned i vekt de første månedene etter operasjonen, men det er ingen garanti for varig vekttap % av pasientene vil oppnå et varig, tilfredsstillende resultat med et tap av 50-70% av overvekten. Men dette betyr også at 30-40% blir mer eller mindre mislykket med varierende grad av vektoppgang på sikt. Årsaken til dette kan være komplikasjon(er) til operasjonen, men dette er svært sjelden tilfellet. Som oftest er årsaken at man ikke har klart å gjøre varige livsstilssendringer. I tillegg til varig vektreduksjon har fedmekirurgi dokumentert effekt på komplikasjonene til overvekt. Det er vist en betydelig bedring av diabetes type 2 og nedsatt glukosetoleranse, hypertensjon, lipidverdier samt forbedret venstre ventrikkel funksjon. Pasienter med søvnapnoe vil også kunne forvente bedring og noen kan slutte med respirasjonsassistanse som f.eks C-PAP Det er også vist at livskvaliteten blir bedre og noen pasienter kommer tilbake i jobb. Nyere studier viser også at risiko for tidlig død pga overvekten reduseres. Effekten på tilleggssykdommer kommer ofte svært raskt etter operasjonen, enkelte ganger bare etter få dager. Det er derfor viktig at pasienten, gjerne før operasjonen, avtaler time hos sin fastlege i løpet av første uke postoperativt slik at medikamentell behandling kan korrigeres. Dette er spesielt viktig hos pasienter som behandles for diabetes. Potensielle komplikasjoner/plager som kan oppstå Noen komplikasjoner/plager er generelle etter fedmeoperasjon, andre er spesifikke for type inngrep som er gjort. Kvalme/oppkast/oppgulp Etter både gastrisk bypass og gastrisk sleeve reseksjon vil volumet av magesekken være betydelig innskrenket, ca ml. Passasjen ut av magesekken er ofte forsinket til å begynne med etter operasjonen, særlig etter gastrisk sleeve reseksjon, og disse pasientene anbefales derfor en diett med kun flytende de to første ukene etter operasjonen, deretter moset mat i to uker før gradvis overgang til normalkost. Dette problemet er mindre etter gastrisk bypass, men for å unngå oppgulp er det også viktig at disse pasientene tygger maten godt da magesekken ikke lengre elter maten til småbiter. Pasienten må ta seg god tid under måltidene og spise små porsjoner. De fleste tolererer Side 3 av 8

4 oppgulpene som kan komme fra tid til annen, men det kan være sjenerende i sosiale lag. Blir det mye av dette kan det forstyrre elektrolyttbalansen (K + og Mg + ). Pasienten bør fortrinnsvis ta medikamenter i form av små tabletter eller som mikstur den første måneden etter operasjonen. Hvis pasienten utvikler intoleranse for fast føde bør kirurgisk avdeling kontaktes da gastroskopi kan avdekke årsak som bl.a. kan være striktur i anastomosen etter gastrisk bypass eller forsnevring ved nedre kant av reseksjonen etter gastrisk sleeve reseksjon. Denne problemstillingen er særlig aktuell hvis problemet utvikles første halvår etter operasjonen. Behandlingen kan være dilatasjon, som evt må gjentas, eller anleggelse av midlertidig stent forbi forsnevringen. Dumping Dumping er som regel tegn på at pasienten spiser feil. Symptomene er hjertebank, svimmelhet, svette, ubehag og fatigue. Diaré kan også forekomme. Dumping utløses av mat med høy osmolaritet (sukker, korte karbohydrater) som passerer magesekken ufordøyd og gir økt osmotisk trykk i tynntarm. Dette fører til økt innfluks av væske etterfulgt av vagal refleks. Dumping forekommer meget sjelden, og i så fall i moderat grad, etter gastrisk sleeve reseksjon, men er ikke helt uvanlig etter gastrisk bypass. Postprandial hypoglykemi ( Sen dumping ) Postprandial hypoglykemi kan inntre flere måneder til år etter gastrisk bypass. Debuttidspunkt er ofte rundt 1 år etter operasjon. Karateristisk er at symptomer oppstår 1-4 timer etter måltidet. Årsaken er uklar men kan muligens skyldes en endret betacellefunskjon. Ved mistanke om postprandiale hypoglykemier anbefales det at pasienten måler blodsukker når symptomer inntrer. Ved påviste hypoglykemier (blodsukker under 2,8 mmol/l) skjer behandling hovedsakelig gjennom tilpasset kost (regelmessige små måltider, karbohydratfattig og lav glykemisk index). Dersom bedring uteblir kan medikamentell behandling med Akarbose vurderes. Dehydrering Dehydrering kan være et problem da det er vanskelig å drikke store mengder vann på en gang. Drikke sammen med mat kan øke osmolariteten og dermed utløse dumping. Løsningen er å smådrikke/sippe vann hele dagen. Det er viktig at man ikke drikker sukkerholdig væske da dette reduserer det forventede vekttapet. Moset, bløt mat anbefales for å få i seg tilstrekkelig med væske. Hårtap Det er vanlig at pasienten opplever hårtap etter fedmeoperasjon. Dette oppstår i fasen med vektnedgang (første ca 12 etter operasjonen). Årsaken er at vektreduksjon påvirker den normale hårvekstsyklus, som fører til at et stort antall hår kommer samtidig inn i telogen fase (håret dør). Hårtapet gir seg når vekten stabiliseres. Proteinmangel Proteinmangel er sjelden etter fedmekirurgi. Dette skyldes både at operasjonsmetodene Side 4 av 8

5 ikke medfører stort proteintap og opplæring av pasientene mht. kosthold etter operasjonen. Det er dog viktig at pasientens matvaner blir vurdert med tanke på dette. Blir det vanskelig å få dekket proteinbehovet kan proteinsupplement (proteinrike næringsdrikker eller proteinpulver) være en løsning. Gallestein Det er økt tendens til gallestein etter fedmeoperasjon Dette er et generelt problem i forbindelse med vekttap, også etter konservativ behandling (livsstilsbehandling). Årsaken er ikke avklart men endring i gallens viskositet kan medvirke. Opptil 70 % kan utvikle gallestein etter operasjon og av disse kan opptil 40 % få symptomer. Før operasjonen spørres pasienten om de har symptomer på gallestein. Ultralyd brukes for å verifisere dette. Påvises gallestein, og pasienten har mye plager, er det aktuelt å fjerne galleblæra under fedme inngrepet. Tap av muskelmasse I perioden med vekttap vil pasienten også tape muskelmasse. Dette motvirkes av trening, Det er viktig at flest mulig muskelpartier blir inndratt i treningen. Også i den vektstabile perioden må pasienten følge opp med daglig trening, minimum30 minutter om dag. Treningen kan variere mellom kondisjon -, og muskelstyrkende trening. Utfordringer etter første år Det kan være vanskelig å få i seg rødt kjøtt. Det må skjæres i tynne biter og tygges svært godt, hvis ikke kan det oppstå passasjeproblemer i tarm. Laktoseintoleranse pga laktasemangel kan oppstå i tillegg til mangelfull fordøyelse med fermentasjon av bakterier. Dette kan gi gassdannelse, diaré og magekramper. Vitamin- og mineralmangel Mangel på jern, vitamin B12, vitamin D og kalsium er hyppigst. Jernmangel Jernstatus vurderes ved alle kontrollene etter operasjonen da jernmangel er relativt vanlig. Det oppstår hyppigst hos menstruerende kvinner. Ved indikasjon er det lurt å ta jern profylaktisk. Regelmessig kontroll er viktig da jernmangel kan utvikle seg etter flere år. Ved mangel er behandling med peroralt tilskudd ofte utilstrekkelig da jern i maten (Fe + ) må reduseres av syren i magesekken for å bli tatt opp. Etter gastrisk bypass, hvor duodenum og proximale jejunum er koblet bort, er de viktigste områdene for absorpsjon av jern «borte». Absorpsjonen kan bedres om jern blir inntatt sammen med ascorbinsyre (vit C). Jern og kalsium må taes på forskjellige tidspunkt da de hemmer hverandres opptak i tarmen. Vi anbefaler våre pasienter å ta eks. Niferex, Duroferon eller Ferro- Retard hvis jernmangel skulle oppstå. Intravenøs behandling er ofte påkrevd flere ganger årlig. Ved behov for iv. behandling anbefales Monofer eller Ferinject (se felleskatalogen) Side 5 av 8

6 Vitamin B12 Etter gastrisk bypass settes alle pasientene på vit. B12- injeksjoner profylaktisk. Årsaken er at føden ikke lenger kommer i kontakt med slimhinnen i den delen av magesekken hvor intrinsic faktor produseres, og vit. B 12 opptaket blir mangelfullt. Enkelte pasienter vil ha behov for hyppigere injeksjoner enn standard anbefaling. Vitamin D og kalsium Mangel på vit. D og kalsium kan føre til sekundær hyperparathyreoidisme. Dette monitoreres ved å måle PTH. Etter gastrisk bypass vil alle pasienter måtte ta vit. D og kalsium profylaktisk. Etter gastrisk sleeve reseksjon vil kalsiumtilskudd bli anbefalt til personer som har et lavt inntak av meieriprodukter. Tilskudd av vit. D kan også være nødvendig og anbefales oftest i kombinasjon med omega-3. Hvis mangel oppstår anbefaler vi daglig inntak av 2000 mg kalsium og 40 µg vit. D (10 µg = 400 IU), eks. Calcigran forte x 2. Kalsiumsitrat blir bedre absorbert enn kalsiumkarbonat. Tiamin (Vitamin B1) Hos pasienter som plages med oppkast kan også tiaminmangel oppstå. For å unngå dette bør disse pasientene ta ekstra tiamintilskudd. Ved lave verdier anbefaler vi tilskudd av Tiamin NAF 3 mg x 3 opptil 3 ganger daglig. Ved alvorlig mangel anbefales injeksjon av 50 mg thiamin hver dag, oppfølging med nye blodprøver 1 x måneden i 3 måneder. Standard anbefaling av vitamin/mineraltilskudd Etter gastrisk bypass er standard anbefaling vitamin B12 injeksjoner hver tredje måned, daglig multivitamin-mineral tablett, kalsium (500 mg x 2), omega 3 m/vitamin D (i form av tran eller omega-3 kapsler). Dette er livslang behandling. Jerntilskudd anbefales ved behov. Generelt anbefales jernrik kost. Etter gastrisk sleeve reseksjon anbefales et multivitamin-mineral tilskudd i perioden med vekttap. De 8 første ukene etter operasjonen bør tilskudd være i flytende form, eller som tyggbare tabletter. Utover dette er det ikke nødvendig med rutinemessig tilførsel av vitaminer og mineraler, men pasientene må følges med blodprøver regelmessig for å avdekke evt. utvikling av mangel slik at dette kan behandles. Det samme gjelder for jernstatus. Magesmerter Noen pasienter utvikler kroniske eller intermitterende magesmerter etter fedmekirurgi, spesielt etter gastrisk bypass. Det er svært viktig å være klar over at dette kan bety alvorlig komplikasjon til inngrepet og ta disse symptomene - og pasientene på alvor. Epigastriesmerter, enten etter måltider, eller mer konstante, kan være uttrykk for ulcus i anastomosen mellom magesekk og tynntarm. Pasienter med slike symptomer bør henvises til gastroskopi. Kraftige, intermitterende abdominalsmerter, ofte etter måltid, kan være uttrykk for intern herniering med sirkulasjonsforstyrrelse i tynntarmen og i verste fall nekrose av denne som resultat. Slike symptomer kommer gjerne en tid ute i forløpet etter gastrisk bypass, når pasienten har gått kraftig ned i vekt, og bør alltid tolkes som alvorlig komplikasjon til det motsatte er vist. Terskelen for innleggelse i sykehus som ø-hjelp bør være svært lav. CT-us av abdomen, gjerne under anfall, vil «knipe» diagnosen, og Side 6 av 8

7 behandlingen er reoperasjon med lukking av de interne slitsene i tynntarmskrøset. Selv om de fleste nå lukker disse slitsene ved primæroperasjonen vil herniering likevel kunne forekomme hos en del av pasientene. NSAIDs etter fedmekirurgi Ved vedvarende jerntap må blødning fra tarm vurderes. Ulcus i anastomosen mellom magesekk og tynntarm forekommer etter gastrisk bypass. NSAID s og ASA kan fremkalle ulcus, men ikke alle sår gir blødning som oppdages. Bruk av slike medikamenter bør unngås, men er ikke kontraindisert. Behandling med protonpumpehemmere bør overveies ved NSAID behandling. Epigastriesmerter etter fedmekirurgi bør betraktes som ulcus inntil annet er vist. Svangerskap Vekttap etter fedmekirurgi kan føre til økt fertilitet. Dette gjelder spesielt kvinner med polycystisk ovariesyndrom som vil kunne oppnå normal eggløsning. Det anbefales at man ikke blir gravid i perioden med vekttap (som regel 1-2 år etter operasjonen) da dette kan føre til alvorlige mangelsykdommer/skader hos fosteret. Sikker prevensjon bør benyttes i denne perioden. Vi anbefaler at pasienter som blir gravide de første 5 år etter fedmekirurgi henvises til Fedmepoliklinikken for en generell vurdering basert på blodprøver og ernæringsstatus. Blir man gravid i løpet av de første to år skal pasienten følges av ernæringsfysiolog månedlig i samarbeid med Svangerskapspoliklinikken / Nasjonalt senter for fostermedisin. Overskudd av hud Hos noen av pasientene vil ikke huden trekke seg sammen, men gi hudfolder både på armer, lår og mage som er kosmetisk skjemmende i tillegg til at disse kan gi opphav til infeksjoner i hud. Spesielt på magen kan hudfolden bli stor. Korrigerende kirurgi kan være til hjelp, men anbefales først 3 år etter operasjonen. Pasienten skal da ha vært stabil i vekt i et helt år. Pasienter som fortsatt er i katabol fase vil ha en høyere komplikasjonsrisiko. Vurdering for plastikk-kirurgiske korreksjoner i regi av det offentlige helsevesen skjer tidligst 2 år etter operasjonen. Fedmepoliklinikken gjør 2-årskontroller for å vurdere ernæringsstatus og vektstabilitet frem mot eventuell plastikk-korreksjon. Det er et absolutt krav at pasienten er røykfri i minimum 6 måneder før kirurgi. Røyking fører til at blodårene i huden trekker seg sammen, og tilhelningshelingsprosessen er svært dårlig. Dette gir økt risiko for komplikasjoner. Kontroller etter operasjonen Selv om pasientene følges opp av kirurg og fedmesykepleier etter operasjonen er det viktig at primærlegen tidlig trekkes inn i oppfølgingen. Dette fordi primærlegen har god kunnskap om pasienten fra tidligere og vil være en nødvendig samarbeidspartner i den livslange oppfølgingen som er nødvendig. Kontroller med 3 måneders mellomrom de 2 første år og senere 2 ganger i året kan være nødvendig for å avdekke komplikasjoner til behandlingen. I tillegg til mangelsykdommer bør en være spesielt oppmerksom på Side 7 av 8

8 psykisk helse og hvordan pasienten mestrer sin nye situasjon. Et godt tverrfaglig samarbeid vil forbedre behandlingsresultatet og føre til mer fornøyde pasienter Kontroller ved St. Olavs Hospital Pasienten kalles inn til gruppesamling 1-3 måneder etter operasjonen. Blodprøver skal taes før denne kontrollen. Samlingen varer en hel dag og innebærer undervisning av endokrinolog, ernæringsfysiolog, fysioterapeut og sykepleier. I tillegg vil brukerrepresentant som selv har gjennomgått fedmeoperasjon delta. Ett år etter inngrepet samles denne gruppen igjen sammen med helsepersonell. 3 måneder postoperativt kontrolleres pasientene på kirurgisk poliklinikk ved kirurg. Blodprøver blir kontrollert, og fokus er ellers på å avdekke komplikasjoner eller spesielle problemer etter inngrepet. 6 måneder postoperativt er det individuell samtale med ernæringsfysiolog. Her snakker man om ernæring, spisemønster og det psykiske aspektet med inngrepet. 1 år, 3 og 5 år etter operasjonen innkalles pasienten til nye kontroller, ofte som del av en gruppe men med mulighet for individuell samtale med lege eller fedmesykepleier. 2 år etter inngrepet er kontrollen konsentrert om ernæringsstatus, hudproblematikk og stabilitet i vekt. Plastikkirurgene krever at pasientene har møtt til denne kontrollen for å bli vurdert til plastisk kirurgi etter 3 år. Fedmepoliklinikken er også første instans hvis pasienten senere ønsker plastikkoperasjon. Til alle kontroller og gruppesamlinger skal pasientene ha tatt blodprøver. Vedlagt følger en oversikt over hvilke prøver vi prioriterer. Kontaktinformasjon Fedmepoliklinikken Tlf: Side 8 av 8

Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve)

Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve) Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve) Kontroll hos fastlege 2 uker etter operasjonen. Samtale. Legge plan for videre oppfølging. Har pasienten planlagt

Detaljer

Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve)

Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve) Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve) Kontroll hos fastlege 2 uker etter operasjonen. Samtale. Legge plan for videre oppfølging. Har pasienten planlagt

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold SYKDOMSFORLØP BARIATRISKE (FEDME) OPERASJONER Gastrisk

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet etter vektreduserende kirurgi Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet ved fedme (BMI >30) blodvolum HR slagvolum Maks yteevne pga

Detaljer

Fedme og oppfølging av fedmeopererte. Overlege Dr.Med Bård Kulseng Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt

Fedme og oppfølging av fedmeopererte. Overlege Dr.Med Bård Kulseng Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Fedme og oppfølging av fedmeopererte. Overlege Dr.Med Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Kulseng 2012 Oversikt En befolkning i endring Konsekvenser av en fedmebelastet befolkning Behandling

Detaljer

Gastric bypass. Overlege Per Espen Hovde Hansen Leder Fedmekirurgi Haugesund Sykehus Helse Fonna HF

Gastric bypass. Overlege Per Espen Hovde Hansen Leder Fedmekirurgi Haugesund Sykehus Helse Fonna HF Gastric bypass Overlege Per Espen Hovde Hansen Leder Fedmekirurgi Haugesund Sykehus Helse Fonna HF Hva er sykelig overvekt WHO har definer overvekt i form av BMI >30 som sykdom BMI = body mass index =

Detaljer

Bariatrisk kirurgi - Moss

Bariatrisk kirurgi - Moss Bariatrisk kirurgi - Moss Våre mål - Bli et høyvolumsenter - Få bred erfaring gastro øvre - Høyspesialisert fagkompetanse - Opplæring Tom Nordby overlege kirurgisk avdeling SØ Tverrfaglig team Overvekt

Detaljer

Overvektssenteret. Senter for sykelig overvekt INFORMASJON TIL DEG SOM ØNSKER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT. Aker universitetssykehus HF

Overvektssenteret. Senter for sykelig overvekt INFORMASJON TIL DEG SOM ØNSKER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT. Aker universitetssykehus HF INFORMASJON TIL DEG SOM ØNSKER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT Overvektssenteret Senter for sykelig overvekt Aker universitetssykehus HF 2 - www.aus.no Innhold Kort om kirurgisk behandling av overvekt....3

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

BARIATRISK KIRURGI. Kirurgisk overvektsbehandling. Bakgrunn. Operasjonsmetoder. Hvem skal opereres? Resultater. Bivirkninger.

BARIATRISK KIRURGI. Kirurgisk overvektsbehandling. Bakgrunn. Operasjonsmetoder. Hvem skal opereres? Resultater. Bivirkninger. BARIATRISK KIRURGI Kirurgisk overvektsbehandling Bakgrunn Operasjonsmetoder Hvem skal opereres? Resultater Bivirkninger Komplikasjoner 1 BMI / KMI (voksne) WHO KLASSIFISERING KROPP-MASSE INDEX (BMI) Kg/m²

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Perinataldagene Tromsø 180413

Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Perinataldagene Tromsø 180413 Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Perinataldagene Tromsø 180413 Høsten 2004 startet vi opp med kirurgisk behandling for sykelig overvektige. Nordlandssykehuset

Detaljer

Veileder for leger, jordmødre og kliniske ernæringsfysiologer i ernæringsoppfølging ved høyrisikosvangerskap: Den gravide fedmeopererte

Veileder for leger, jordmødre og kliniske ernæringsfysiologer i ernæringsoppfølging ved høyrisikosvangerskap: Den gravide fedmeopererte Veileder for leger, jordmødre og kliniske ernæringsfysiologer i ernæringsoppfølging ved høyrisikosvangerskap: Den gravide fedmeopererte 2014 Siren Nymo Ann Kristin H. de Soysa Kliniske ernæringsfysiologer

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Oppfølging av overvektige gravide

Oppfølging av overvektige gravide Oppfølging av overvektige gravide SiV, 17.september 2015 Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Disposisjon Innledning

Detaljer

Samhandling ved behandling av overvektige. Svenn Morten Iversen Praksiskonsulent, Sykehuset Namsos Fastlege, Bakklandet legekontor, Namsos

Samhandling ved behandling av overvektige. Svenn Morten Iversen Praksiskonsulent, Sykehuset Namsos Fastlege, Bakklandet legekontor, Namsos Samhandling ved behandling av overvektige Svenn Morten Iversen Praksiskonsulent, Sykehuset Namsos Fastlege, Bakklandet legekontor, Namsos Hva legger vi i samhandling? Bokmålsordboka UIO: Samhandling er

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt

Detaljer

RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK SLEEVE RESEKSJON. En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital

RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK SLEEVE RESEKSJON. En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK SLEEVE RESEKSJON En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital Vedlegg til Versjon 1.1 Side 1 av 9 Mat etter operasjonen Generelt Etter gastrisk sleeve reseksjon

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012 Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt Voss sjukehus 2012 Sykelig overvekt Kroppsmasseindeks over 40, alternativt ned til 35 dersom sykdom relatert til overvekten. KROPPSMASSEINDEKS (KMI) BODY MASS

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel Graviditet etter vektreduserende kirurgi Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel Setting up the scene. Dramatisk økning av fedme hos kvinner i fertil alder Graviditet økt risiko for både mor og

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

LETTET Ranveig Olsen er en av stadig flere som lar seg operere i kampen mot kiloene.

LETTET Ranveig Olsen er en av stadig flere som lar seg operere i kampen mot kiloene. Et liv uten sult Noen har prøvd å slanke seg så lenge de kan huske. De fleste har gitt opp. For mange er fedmekirurgi siste sjanse til et lettere liv. TEKST og FOTO Tone Galåen tg@fysio.no HVERT år opereres

Detaljer

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Hva er vårt mål? Sammen med pasient finne en sikker vei til vedvarende vekttap. Styrke

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Kostanbefalinger ved hypoglykemi etter fedmekirurgi

Kostanbefalinger ved hypoglykemi etter fedmekirurgi Kostanbefalinger ved hypoglykemi etter fedmekirurgi Namsos 18. september 2014 Ann Kristin H. de Soysa og Siren Nymo Klinisk ernæringsfysiolog, MS Tverrfaglig fedmepoliklinikk og avd. klinisk ernæring,

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15 Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Intestinal absorbsjon Overflate ~ 200 m² Væske, elektrolytter (natrium, kalium, calsium, magnesium),

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK BYPASS En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital

RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK BYPASS En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK BYPASS En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital Side 1 av 8 Mat etter operasjonen Etter Gastrisk Bypass må du venne deg til et annet spisemønster og et

Detaljer

Kirurgisk overvektsbehandling

Kirurgisk overvektsbehandling BARIATRISK KIRURGI Kirurgisk overvektsbehandling Del 1 Epidemiologi, insidens Hvorfor kirurgi Inklusjons- og eksklusjonskriterier Vektrelaterte sykdommer Operasjonsmetoder Mal for henvisning Kirurgisk

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Helse og rusavhengighet

Helse og rusavhengighet Helse og rusavhengighet Ernæringstilstand hos rusavhengige Åshild Vivelid Overlege, Avd. for rusmedisin Seksjon Askøy Vår målgruppe har mange helseutfordringer Høy morbiditet og mortalitet Feilernæring,

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF)

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Norsk senter for cystisk fibrose Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Av Pål Leyell Finstad, overlege,. Målgruppe Denne

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Pasientinformasjon: Bodylift

Pasientinformasjon: Bodylift Pasientinformasjon: Bodylift Med alderen mister huden sin elastisitet. Dette gjelder også huden på mage og nedre del av rygg. Dette kan medføre løs hud og i mer uttalte tilfeller hudoverheng (fettforkle)

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Tiaminbehandling. Geir Bråthen Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel

Detaljer

Pasientinformasjon Gastric Bypass

Pasientinformasjon Gastric Bypass Aleris Sykehus Frederik Stangs gate 11-13, 0264 Oslo www.aleris.no Pasientinformasjon Gastric Bypass Helse og omsorg hele livet Innhold: 1 Aleris Overvektsklinikk 4 2 Vårt tilbud 5 3 Fedme et alvorlig

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Opprettholdelse av vekttap etter lavkalorikur Hoveddel 8. juli 2013 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Hvordan holde vekten etter diettindusert vekttap? Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Motivasjon og mestring

Motivasjon og mestring Motivasjon og mestring Motivasjon: fra ønske til handling Hvordan stimulere til adferdsendring? Klargjøre forventninger og målsetninger Planlegging av konkrete endringer Styrke troen på egen mestring gjennom

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter.

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter. Mageplastikk Mageplastikk er en operasjonsmetode hvor overflødig hud og fettvev fjernes. Ofte gjøres det fettsuging og stramming av underliggende muskel samtidig. Mange har fettansamlinger på magen, ofte

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling

Detaljer