Planprogram. Reguleringsplan Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Stavanger kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planprogram. Reguleringsplan Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Stavanger kommune"

Transkript

1 1 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Planprogram Revidert etter høring og offentlig ettersyn Vedtatt Reguleringsplan Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Stavanger kommune

2 2 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Forord Statens vegvesen har som oppdragsansvarlig igangsatt arbeid med regulering av Bussveien riksveg (rv.) 509 Sundekrossen - fylkesveg (fv.) 509 Stavanger sentrum - fv. 44 Hillevåg. Hovedmålet med planarbeidet er å legge til rette for en høykvalitets kollektivtrasé for å sikre prioritert fremkommelighet for Bussveien. Planarbeidet blir delt i to detaljreguleringsplaner (to delprosjekt). Delstrekning 1 går fra Mosvatnet på rv. 509 via Stavanger sentrum og videre til Hillevåg på fv. 44. Delstrekning 2 går fra Sundekrossen til Mosvatnet på rv Overgangen mellom delstrekningene vil bli nærmere avklart når konsept for delstrekning 2 er valgt etter et forprosjekt. Først da ser man hvor det er mest hensiktsmessig å legge inn et eventuelt systemskifte, om det skulle bli aktuelt. De to aktuelle konseptene som skal vurderes i forprosjektet er midtstilt bussfelt og parallelført bussfelt. Stavanger kommune (formannskap ) vedtok at Bussveien skal gå parallelført gjennom Kannik på nordsiden av fv.509, i tråd med Statens vegvesen sine anbefalinger. Fra Hillevåg til Stavanger sentrum skal det fortrinnsvis videreføres midtstilt kollektivløsning slik som den tilgrensede delstrekningen i sør. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-8, 12-9 og i samsvar med Forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven (PBL) legges planprogrammet ut til høring og offentlig ettersyn. Stavanger kommune vil fastsette planprogrammet etter offentlig ettersyn. Deretter skal det utarbeides to reguleringsplaner med konsekvensutredning, en plan for hver delstrekning. Disse blir lagt ut til høring før endelig vedtak i bystyret. Kommunalstyret for byutvikling vedtok 8.september 2016 å legge planprogrammet ut på høring og offentlig ettersyn iht. plan- og bygningsloven $12-9 med følgende tillegg: 1. I lys av formannskapets vedtak av hvor det fremgår at «På delstrekning 1 (Stavanger sentrum-mosvatnet) anbefales parallelførte bussfelt på nordsiden av fv./rv.509» ber kommunalstyret for byutvikling rådmannen om å vurdere følgende: 2. Bør man dele opp delstrekning 1: «Stavanger sentrum-mosvannet», til «Stavanger sentrum-motorveikryss» og til «Motorveikryss-Mosvannet» med den følge av at man velger parallelført bussfelt på strekningen: «Stavanger sentrum-motorveikryss» og sidestilt (dagens løsning) på strekningen: «Motorveikryss-Mosvannet»? a) Hvordan vil en slik inndeling og systemløsning påvirke måloppnåelsen? Vil et systemskifte som dette medfører ha konsekvenser for innfrielsen av måloppnåelsen? Hvis ja, i hvilken grad vil det påvirke måloppnåelsen? b) Hvordan vil kostnadene, arealbeslaget og tidsaspektet for bussen være med en løsning som skissert ovenfor - vurdert opp mot løsningen som formannskapet har vedtatt? 3. Vil dagens flaskehals for bussen i trafikk-krysset i Madlaveien-Holbergsgate fremdeles eksistere ved parallelførte bussfelt på denne delstrekningen? 4. Dersom det vil være tilnærmet lik måloppnåelse ved dagens løsning på strekningen Motorveien-Mosvannet ber kommunalstyret for byutvikling rådmannen om å utrede broløsning over Tjensvollkrysset ved bruk av eksisterende konstruksjon. Konstruksjonen må selvsagt forsterkes. 5. Kommunalstyret for byutvikling ber om en sak hvor spørsmålene nevnt i punkt 1-4 blir belyst innen utløpet av september I planprogrammet forutsettes det at Stavanger formannskap sitt vedtak om utredning av buss i kulvert under Tjensvollkrysset følges opp. 7. I alle kryssene som skal planlegges for delstrekning 2 må det tas hensyn til at syklistene skal komme gjennom kryssene på en smidig og god måte.

3 3 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 8. I delstrekning 2 må det vurderes om sykkelfelt kan opparbeides fysisk adskilt fra kjørebanen med eksempelvis kantstein der det er sykkelfelt inntil vei. 9. Det varsles samtidig oppstart av planarbeid på strekningen. Punkt 1-5 er svart ut i et notat som Stavanger kommune la frem for kommunalstyret for byutvikling den sak 258/16. Punkt 6-9 tas med i det videre planarbeidet. Kommunalstyret for byutvikling behandlet sak 258/16 den og gjorde følgende enstemmig vedtak: «Kommunalstyret for byutvikling tar rådmannens svar på spørsmål i sak om varsel av planoppstart og høring av planprogram, detaljregulering av Bussveien Sundekrossen-Stavanger sentrum-hillevåg, til orientering.» Et oversendelsesforslag følger saken: «I det videre planarbeidet skal man vurdere kostnadsaspektet og arealbeslaget ved både sidestilt løsning og parallelført løsning på strekningen motorveikrysset (Madlaveien) til Mosvannet.» Statens vegvesen tar med seg siste punkt i det videre planarbeidet, og vurderer dette i tilknytning til konseptavklaring for delstrekning 2. Høringsperioden var 8.september 2016 til 1. november Det er kommet inn 58 merknader. Planprogrammet er oppdatert og redigert i forhold til innspill fra høringsperioden. Revidert forslag til planprogram ble vedtatt av Kommunalstyret for byutvikling med følgende tillegg: - Delstrekning 1 deles i strekning 1a og 1b med skille i sentrum i det videre planarbeidet. Dersom administrasjonen finner det nødvendig og hensiktsmessig så skal delstrekningen nord-sør, Sentrum-Hillevåg behandles i egen delplan. Strekningen må uansett behandles i tråd med bestemmelsene for Sentrumsplanen. - Før førstegangsbehandling av detaljreguleringene av de forskjellige etappene skal det arrangeres dialogmøter med KBU og aktuelle aktører. - I det videre planarbeidet må det sikres at bebyggelsen mellom Valkyriegaten og Lagårdsveien blir godt ivaretatt. Området inngår i Trehusbyen. - En vurdering av en toplansløsning for Tjensvollkrysset hvor Bussveien går opp i ramper og sammenfatter med sykkelovergangen over krysset, og at det legges opp til holdeplasser på hver side på toppen. Det forutsettes da at vanlig biltrafikk kan gå under. Tilleggspunktene følger det videre planarbeidet. Merknader og innspill sendes til: Statens vegvesen Region vest, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER. E-post: firmapost-vest@vegvesen.no Informasjon om planarbeidet er å finne på følgende nettside: Kunngjøring av høring i Stavanger kommune: Informasjon om Bussveien generelt: - under vegprosjekter/bussveien Spørsmål om prosjektet kan rettes til Statens vegvesen Region vest ved; Delprosjektleder 1: Laila Løkken Christensen-Dreyer, laila.christensen-dreyer@vegvesen.no. Telefon: Delprosjektleder 2: Richard Wigestrand, richard.wigestrand@vegvesen.no. Telefon: Saksbehandler Stavanger kommune: Ellen Figved Thoresen, ethoresen@stavanger.kommune.no. Telefon:

4 4 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Innhold 1. Innledning Bussveien Bussveien Sundekrossen-Stavanger sentrum-hillevåg Delprosjekt 2 delstrekninger Konsept hvor bussen skal gå i gaten 9 2. Planområdet Beskrivelse av delstrekning Beskrivelse av delstrekning Rammer og føringer Nasjonale og regionale planer og føringer Nasjonal transportplan (NTP) Regionalplan for Jæren Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Bypakke Nord-Jæren Kommunale planer Kommuneplanen for Stavanger Kommunedelplan for Stavanger sentrum (høringsversjon) Andre aktuelle planer Innledende avklaringer Mål for planarbeidet Effektmål Resultatmål Planprosess Planprogram Reguleringsplan Deltagelse og organisering i planprosjektet Informasjon og medvirkning i planprosesser Opplegg for medvirkning Fremdriftsplan Milepæler for prosjektet Standard for Bussveien Tverrprofil for Bussveien Teknisk føring Trolleybuss Sykling Gåing Håndbøker og veiledere Formingsveileder 20

5 5 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 7. Viktige problemstillinger for planarbeidet Generelt Delstrekning Delstrekning Dagens løsning, nullalternativet Alternativ som anbefalt konsekvensutredet Konsekvensutredning og utredningstema Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbildet/bybildet Nærmiljø og friluftsliv, herunder barn og unges oppvekstvilkår Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Andre utredningstema Trafikale virkninger trafikkanalyse Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Anleggsgjennomføring og midlertidig trafikkavvikling Referanser Figurer Tabell 30

6 6 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 1. Innledning Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en høykvalitets kollektivtrasé for å sikre prioritert fremkommelighet for Bussveien. Ved å prioritere bussens fremkommelighet over andre trafikantgrupper, må det også prioriteres gode fotgjengerkoblinger. Bussveien vil ha en funksjon som arealstrukturerende akse for byutvikling. Det betyr at den er et hovedtiltak i strategien for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. et høyverdig kollektivsystem, samt tilrettelegge for arealeffektiv anleggsgjennomføring. Når planforslaget legges frem til politisk behandling, vil detaljene være avklart og planområdet dermed være mindre Bussveien Fremkommelighet er én av flere aspekter som kan bidra til å gjøre Bussveien attraktiv og et prioritert valg av reisemåte. Bussveien må ses på som en kollektivåre med en egen identitet, både langs strekningene og ved holdeplassene. Timinuttersbyen ligger som et grunnlag for dagens byutvikling. Servicefunksjoner og holdeplasser skal være innenfor en gangakse på ti minutter. Gangaksene skal ha god kvalitet og lesbare koblinger til Bussveien. Figur 2 og 3. Vinnerutkastet Den røde tråden til arkitekturkonkurransen for holdeplassene til Bussveien. Illustrasjoner Gottlieb Paludan Architects. Figur 1. Inspirasjon Malmøekspressen, Sverige (1). Planprogrammet gir rammer for gjennomføring av planarbeidet og gjør rede for de problemstillinger planarbeidet omfatter. Det viser bl.a. alternativ som foreslås utredet, tema som skal konsekvensutredes og prosess for medvirkning. Detaljregulering gir videre grunnlag for finansiering, prosjektering, grunnerverv og bygging. Planområdet favner vidt i oppstart av planarbeidet for å sikre at relevante og realistiske konsept blir vurdert. Det er også viktig å sikre tilstrekkelig areal til å gjøre nødvendige vurderinger og justeringer for Bussveien er et av de største samferdselsprosjektene i Norge og vil, fullt utbygd, bli Europas lengste Bussvei. Bussveien er et hovedtiltak i strategien for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Det er en klar målsetting om å gi bussen best mulige betingelser i konkurransen med bilen. Det viktigste tiltaket er å legge til rette for bussfelt, der bussen kan kjøre mer eller mindre upåvirket av annen trafikk, spesielt av køer i rushtid. Det er vedtatt politisk i fylkestinget at systemet skal trafikkeres av elektriske busser (trolleybusser). På fv. 44 skal Bussveien bygges slik at den ikke er til hinder for konvertering til framtidig bybanedrift. Det overordnede Bussveiprosjektet består av en rekke delstrekninger med en total lengde på ca.

7 7 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Kvernevik B Sundekrossen Stavanger S Paradis Tananger Madlakrossen Hillevåg Risavika A Vaulen Jåttåvågen B Sømmevågen Gausel Forus vest Forus C Flyplassen Sola sentrum Kvadrat Bussveilinje A 8 ganger i timen Bussveilinje B 8 ganger i timen Bussveilinje C 4 ganger i timen Bytte til/fra Jærbanen Sandnes sentrum A Vatnekrossen Figur 4. Oversikt over Bussvei korridorene. Aktuell strekning vises innenfor svart avgrensning. 50 kilometer. Noen strekninger er ferdig bygget, mens andre er under bygging eller planlegging. Utbygging av Bussveien blir finansiert gjennom Bypakke Nord-Jæren. For å kunne etablere en høykvalitets bussvei, er det en rekke kriterier og kvalitetsmål som må oppfylles. Internasjonalt er det utviklet et konsept kalt Bus Rapid Transit (BRT). Med utgangspunkt i BRT er det utviklet et sett kriterier som skal kjennetegne Bussveien: Primært gå i egne traséer Prioritere framkommelighet for buss framfor andre transportmidler. Prioriteringsrekkefølge mellom trafikanter er: - Bussveien - Sykling og gåing - Øvrige bussruter - Næringstrafikk/varelevering - Øvrige trafikanter, herunder personbiltransport Ha full prioritet i kryss Ha moderne og komfortable busser Ha forutsigbar reisetid Være miljøvennlig Ha hyppige avganger Ha sanntidsinformasjon og billettering på holdeplasser Gå der mange bor og arbeider Ha arkitektoniske kvaliteter, som gjør at Bussveien kan integreres som en attraktiv del av bybildet og fremme god byutvikling

8 8 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 1.2. Bussveien Sundekrossen- Stavanger sentrum-hillevåg Prosjektet er geografisk lokalisert mellom rv. 509 Sundekrossen, fv. 509 Kannik/Stavanger sentrum, fv. 44 Hillevåg i Stavanger kommune. Det er del av hovedkollektivaksen nord-sør og øst-vest og trafikkeres i dag av hovedruter, bydelsruter og x-ruter (ekspress ruter). Det er stor trafikkmengde og bussene opplever fremkommelighetsproblemer i rushtidene i begge retninger Delprosjekt 2 delstrekninger På grunn av fremdrift, kompleksitet og strekningens karakter er det valgt å dele prosjektet opp i to delprosjekt. Delstrekning 1 går fra Mosvatnet på rv. 509 via Stavanger sentrum til Hillevåg på fv. 44 og delstrekning 2 går fra Sundekrossen til Mosvatnet på rv Overgangen mellom delstrekningene vil bli nærmere avklart når konsept (se kap ) for delstrekning 2 er valgt i et forprosjekt. Først da ser man hvor det er mest hensiktsmessig å legge inn et eventuelt systemskifte, om det skulle bli aktuelt. Som en del av Bussveien er det allerede gjort tiltak for buss på flere del-etapper av fv. 44, og flere etapper er under planlegging/planbehandling. Delstrekning 1, langs fv. 44, er derfor spesielt høyt prioritert. Dersom trolleybussene skal kunne kjøre på øvrige deler av Sundekrossen Revheim Store - Stokkavatnet Delstrekning 2 Sentrum Paradis Tjensvollkrysset Delstrekning Mosvatnet 44 Ullandhaug Hillevåg Figur 5. Oversikt over delstrekning 1 og delstrekning 2. Bussveien Sundekrossen-sentrum-Hillevåg Bussvei-nettet må anlegget på fv. 44 ferdigstilles innen sommeren Ved åpning av Ryfast/Eiganestunnelen i 2019 vil det kunne være aktuelt å tilrettelegge for en midlertid løsning i Kannik. Delprosjekt 2 rv. 509 Sundekrossen-Mosvatnet er planlagt fullført innen 2023.

9 9 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Konsept hvor bussen skal gå i gaten Konsept er hvor bussen skal gå i gaten. I et midtstilt busskonsept går bussen i midten av gaten og de ordinære kjørefeltene for biltrafikk kommer på hver side av bussfeltene. I et parallelført busskonsept er bussfeltene samlet på en side i gateprofilet og de ordinære kjørefeltene for biltrafikk er samlet på den andre siden. Midstilt og parallelført konsept er relativt likt med bussfeltene samlet, det er plasseringen i gateprofilet som skiller dem. I kapittel 6.1 er det illustrasjoner som viser midtstilt og parallelført konsept. Langs fv. 44 er det vedtatt midtstilt bussvei. Langs rv. 509 fra Mosvatnet til sentrum er det vedtatt parallelført bussvei (Formannskapet i Stavanger kommune, ). På strekningen fra Sundekrossen til Mosvatnet må det gjennomføres et forprosjekt for å avklare konsept for Bussveien på denne strekningen. De to aktuelle konseptene som skal vurderes i forprosjektet er midtstilt og parallelført bussvei. Sidestilt konsept blir drøftet i et eget notat som legges frem sammen med planprogrammet og anbefales ikke tatt med i videre planarbeid. Det må utarbeides et trafikalt forprosjekt som del av grunnlaget for å beslutte konsept på delstrekningen. Før detaljplanlegging på delstrekningen gjennomføres, skal anbefalt konsept legges frem til politisk behandling i Stavanger kommune. Figur. 6. Bussholdeplass Mariero, midtstilt Bussvei. Foto: Siw Øie Norheim

10 10 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 2. Planområdet Sundekrossen Revheim Store - Stokkavatnet Sentrum Tjensvollkrysset 509 Mosvatnet 44 Paradis Hillevåg Ullandhaug Figur 7. Skisse av planområdet Beskrivelse av delstrekning 1 Delstrekning 1 strekker seg fra fv. 44 Haugåsveien i Hillevåg til Stavanger sentrum, gjennom Kannik og til Mosvatnet på rv. 509, en strekning på ca. 4,5 km. Denne delstrekningen ligger innenfor tettbebygd by-, utviklings- og transformasjonsområder. På store deler av strekningen er det allerede etablert 4-felts veg, der to av feltene er sidestilt kollektivfelt. Langs fv. 44 er det sykkelfelt i gata langs kollektivfeltet. På resten av strekningen går det sykkelveger i sidevegnettet. For gående er det tosidig fortau langs gaten. Kryssene ligger tett og Hillevågstunnelen, Storhaugtunnelen, Bergelandstunnelen, samt Eiganestunnelen som er under bygging, tilstøter planområdet. Fv. 44 ligger på eller inntil flere eksisterende konstruksjoner som bruer og underganger for gående og syklende. Flere bygninger langs fv. 44 har både adkomst- og inngangspartier ut mot fortau. Det pågår planarbeid, blant annet kommunedelplan (KDP) for sentrum, som åpner for transformasjon av områder langs fv. 44 og fv. 509 Kannik. Figur 8. Lagårdsveien fv. 44. Foto: Undi Torstensen

11 11 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Figur 10. Kannik. Foto: Laila Løkken Christensen-Dreyer Fv. 509 gjennom Kannik og videre på rv. 509 til Mosvatnet preges stort sett av villabebyggelse på begge sider av gaten. Det står trær i fortauene. Området ved Mosvatnet er preget av parklandskap på begge sider av rv Midtrabatten her har en gjennomgående trerekke med store, gamle trær. I Kannik er det en vegnær målestasjon for luftkvalitet, og det er til tider målt overskridelser av grenseverdier for luftkvalitet i henhold til Forurensningsforskriften. Figur 9. Lagårdskleiva bru. Foto: Laila Løkken Christensen-Dreyer Politistasjonen og brannstasjonen ligger langs sørsiden av fv. 44 med direkte adkomst til gaten. Disse er avhengige av gode tilkoblinger til gaten i forbindelse med utrykning. Området ved Jernbaneveien, Stavanger stasjon og Breiavatnet er komplekst. Det er et område med lite tilgjengelig areal og det pågår planarbeid for ny Stavanger stasjon. Området er et viktig knutepunkt på strekningen med forbindelser både for buss og tog. Det er også flere konstruksjoner å ta hensyn til, blant annet Jernbanelokket. Det er flere verneverdige hus/trehus (Hensynssoner kulturmiljø (2)), blant annet Brannstasjonen, det gamle fengselet, Køhlereiendommen, og Rogaland teater, som må vies oppmerksomhet. I tillegg vil det i Jernbaneveien være konflikt med det automatisk fredete kulturminnet Middelalderbyen Beskrivelse av delstrekning 2 Delstrekning 2 strekker seg fra Sundekrossen til Mosvatnet på rv. 509 og ligger innenfor tettbebygde boligområder, parklandskap og landbruksområder, en strekning på ca. 6 km. På strekningen fra Tjensvollkrysset til Ragbakken øst er det allerede etablert 4 felt, med sidestilt kollektivfelt, mens det på resten av strekningen er 2 felt. Her ligger tilbudet for syklister og gående i sekundært gatenett eller i gang- og sykkelveger langs riksvegen. Figur 12. Madlaveien. Madla Amfi (høyre). Foto: Siri Warland

12 12 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Figur 11. Tjensvollkrysset. Foto: Knut Opeide Tjensvollkrysset er krysningspunkt for eksisterende E39 og rv E39 flyttes herfra til Eiganestunnelen når den åpnes i Stavanger Forum-området er preget av store bygg i form av messehaller, idrettshaller og hoteller, med åpne arealer i mellom. Langs nordsiden av rv. 509 er det for det meste småhusbebyggelse, St.Svithun videregående skole og Stavanger turnhall. Senterområdet ved/rundt Madla Amfi står i kontrast til småhusbebyggelsen på nordsiden. traséen. Det antas å være konflikt med flere arkeologiske lokaliteter i krysset med Regimentveien. Konflikten med automatisk fredete kulturminner er kjent og vil søkes løst via dispensasjon fra Kulturminneloven. Madla-Revheim skal bli en ny bydel med høy boligtetthet, skoler, næring og service på begge sider av rv Områderegulering for plan 2424 Madla-Revheim har vært på høring. Planarbeidet må tilpasse seg denne områdereguleringen blant annet med tanke på kryssplassering. Ellers er det mest eneboliger og rekkehusbebyggelse på resten av strekningen mot Sundekrossen. Revheim skole og Revheim kirke ligger tett inntil rv. 509 og må vies stor oppmerksomhet. Sunde skole ligger også inntil rv Det er få verneverdige hus langs denne strekningen, foruten Revheim kirke og Revheim bedehus som ligger i krysset ved Regimentveien. Sunde-området er rikt på arkeologiske kulturminner, men det er foretatt arkeologiske registreringer langs størstedelen av Figur 13. Rv. 509 Revheimsveien. Revheim skole (høyre) og Revheim kirke (venstre). Foto: Siri Warland Rv. 509 krysser overordnet grøntdrag ved Molkeholen og Madlaforen, samt et smalt grøntdrag ved Kompani Linges vei. I områdeplanen for Madla-Revheim skal det etableres et nytt overordnet grøntdrag fra Stokkavannet til Hafrsfjord, som krysser rv. 509 sør for Regimentveien.

13 13 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 3. Rammer og føringer 3.1. Nasjonale og regionale planer og føringer Nasjonal transportplan (NTP) Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er «Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling» (3). Videre har regjeringen som hovedmål å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnader, å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Dette innebærer blant annet tiltak som reduserer rushtidsforsinkelser for kollektivtransport og økt framkommelighet for syklister og fotgjengere (ibid, s. 74). Tilrettelegging for Bussveien vil være i tråd med det overordnende transportpolitiske målet og regjeringens hovedmål. En høyverdig kollektivløsning vil gjøre det miljøvennlige transportmiddelet konkurransedyktig og forutsigbart, samtidig som et av målene for prosjektet er å planlegge gode løsninger for gående og syklende Nullvekstmålet I følge Kapittel 9 i NTP heter det at: «Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange» (3). Dette vil si at transportbehovet til framtidig befolkningsvekst i norske storbyer skal tilfredsstilles uten at det tilføres ny personbiltrafikk på veiene. Et overordnet mål er å bedre tilgjengeligheten for alle trafikanter. Argumentasjonen for målet ligger i at en ensidig satsing på bil som transportform fører til dårligere framkommelighet for alle i tillegg til å skape store miljøproblemer. Da transportsektoren står for en betydelig del av norske CO2-utslipp er reduksjon i biltrafikken også en viktig del av klimaforliket som ble vedtatt av stortinget i Restriksjoner på bilbruk og økt satsing på kollektivtrafikk er noen av virkemidlene som blir foreslått. Stavanger kommune har tatt nullvekstmålet inn i kommuneplanen Det betyr at selv om befolkningen øker skal det ikke bli flere personbiler på veiene. Målsettingen til kommunen er å tilby befolkningen og næringslivet konkurransedyktige alternativer til privatbil. Kommuneplanen foreslår blant annet konsentrert byutvikling langs kollektivårer og bedring av vilkårene for gående og syklende Regionalplan for Jæren I 2013 besluttet Regjeringen at konseptet Bussvei skulle planlegges videre etter plan- og bygningsloven. Konsept fra konseptvalgutredningen KVU Transportsystemet på Jæren er innarbeidet i Regionalplan for Jæren som høyverdig kollektivtrasé med egne kollektivfelt. Planen legger føringer for at lokalisering av handel, bolig og arbeidsplasser i størst mulig grad lokaliseres i områder med god kollektivdekning slik at avstand mellom reisemål blir kortest mulig og transportarbeidet blir redusert deretter (4). Planlagte tiltak vil være i tråd med Regionalplan for Jæren, og vil bidra til å oppnå nullvekstmålet Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplanen har som mål å overføre transport fra personbiltrafikk til kollektivtrafikk. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å etablere egne kollektivfelt slik at regularitet og framkommelighet blir bedret og konkurransedyktig (5). Fremføring av Bussveien vil være i tråd med tanken om at et godt kollektivtilbud kan bidra til å endre reisevaner slik det er beskrevet i fylkesdelplanen Bypakke Nord-Jæren Bypakke Nord-Jæren gjelder kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og skal gjelde i 15 år fra Totalt er det planlagt å bruke 21 milliarder kroner i bompenger på ulike prosjekter, og om lag 70% av bompengene skal brukes til kollektiv, sykkel og gange. Bypakkens hovedmål er nullvekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper, der hovedvekten er på kollektiv, sykkel, gange og næringstransport (6).

14 14 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 3.2. Kommunale planer Kommuneplanen for Stavanger I kommuneplanen er det satt fem langsiktige mål, og det første omhandler Stavanger «En god by å bo i» (7). Det er videre utarbeidet ni strategier som kan bidra til å nå målet, og ett av disse omhandler transportsektoren med en nullvekstvisjon. Dette innebærer at vekst i persontransport tas med gange, sykkel og kollektivtransport - i tråd med NTP og Klimaforliket. Økt framkommelighet for næringstransporten og prioritering av gange, sykkel og kollektivtransport i byutvikling skal bidra til å gjøre Stavanger til en god by å bo i. Stavanger stasjon (planfase) Ryfast/Eiganestunnelen (Bygging pågår) Plan 2106 kollektivfelt fv. 44 Haugåsveien- Stasjonsveien, vedtatt Siste etappe bygges nå. Reguleringsplan for Transportkorridor vest rv. 509 (vedtatt april 2016) Plan 2424 Madla-Revheim (vært på offentlig ettersyn) Diverse private utbyggingsplaner: Ny adkomst Paradis, Hillevågsveien 24, Ny ambulansesentral Hillevåg, St.Svithunsgate, Madla amfi og Shell (oppstartsfase) Kommunen har en egen byutviklingsstrategi som viser et hovedprinsipp for byvekst og byutvikling. Den skal ligge til grunn for overordnet styring av arealbruken og brukes som et verktøy for å samordne arealbruk og transport. Byutviklingsstrategien innebærer blant annet en konsentrasjon av byveksten til kollektivbetjente områder. Strategien legger føringer for utvikling langs Bussvei-aksene. Kommunedelplanen legger generelt føringer og premisser for planarbeidet Kommunedelplan for Stavanger sentrum (høringsversjon) Kommunedelplan (KDP) for Stavanger sentrum er en direkte oppfølging av Regionalplan for Jæren sitt mål om å styrke byens og tettstedenes sentra som viktigste arena for handel, kultur, service og næring (8). Kommunedelplanen er ikke vedtatt, og er ute på høring til sommeren Vedtatt plan vil antas å foreligge i 4. kvartal 2016, eller 1. kvartal Det er stilt en rekke føringer i sentrumsplanen som vil påvirke dette planarbeidet og administrasjonen har signalisert flere premisser som bør legges til grunn i planarbeidet med Bussveien Mostvatnet-sentrum-Hillevåg Andre aktuelle planer Kommunedelplan for universell utforming Stavanger universelt utformet 2029 Kommunedelplan for kulturminner Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan Plan 2499 Paradis sør 3.4. Innledende avklaringer Statens vegvesen, sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har foretatt en faglig vurdering av konsept på rv. 509 (Miniprosjekt Rapport Bussveien rv. 509 vurdering av konsept midtstilt, sidestilt eller parallelført bussfelt) hvor parallelført, midtstilt og sidestilt konsept ble vurdert. Denne rapporten ble behandlet i Stavanger formannskap (sak 83/16). Formannskapet fattet følgende vedtak: Stavanger kommune slutter seg til prinsippene for videre planlegging av akse vest, rv. 509 slik det fremgår av Statens vegvesen sine anbefalinger i saken. Det videre arbeidet med realisering av Bussveien i akse vest, skal bygge på det vedtatte nullvekstmålet for biltrafikk. Statens vegvesen må i det videre arbeidet se på muligheten for å lage en egen tofelts bussveitunnel under eksisterende Tjensvollkrysset. På delstrekning 1 (Stavanger sentrum - Mosvatnet) anbefales parallelførte bussfelt på nordsiden av fv./rv Tjensvollkrysset omarbeides til å være et effektivt kryss både for kollektivtrafikk og øvrig trafikk. På delstrekningen 2 og 3 (Mosvatnet Madlaforen, Madlaforen Sundekrossen) er det nødvendig å gjennomføre et forprosjekt som grunnlag for valg av konsept. Konseptene skal vurderes både for parallelførte. Midtstilte og sidestilt.

15 15 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Det utarbeides ny/oppdatert reguleringsplan for strekningen fra Mosvatnet til Sundekrossen. Reguleringsprosessen starter med utarbeidelse av planprogram og forprosjekt. Valg av konsept for delstrekning 2 og 3 legges fram for kommunalstyret for byutvikling for beslutning. Basert på kulepunktene i vedtaket legges dette til grunn i det videre planarbeidet: Nullvekst i biltrafikk og forsinkelsesfri framføring for Bussveien ligger som et premiss for planarbeidet. Statens vegvesen har vurdert bussveitunnel under Tjensvollkrysset i et eget notat og anbefaler at kulvert for buss ikke tas med i videre planarbeid. Notatet legges frem sammen med planprogrammet. Kommunalstyret for byutvikling vedtok at det skulle utredes for kollektivtrafikk under bakken gjennom Kannik. Dette ble i Stavanger formannskaps vedtak tatt ut. Vegvesenet forholder seg til formannskapets vedtak og legger til grunn parallelført bussvei gjennom Kannik i det videre planarbeidet. Kollektivtunnel gjennom Kannik vil ikke bli vurdert videre. Forutsetningen for dagens løsning i Tjensvollkrysset, der all kjøretrafikk er lagt i samme plan, er basert på bygging av Eiganestunnelen som ny trasé for E39. Når Eiganestunnelen åpner i 2019 vil gjennomgangstrafikken nord-sør på E39 forsvinne og trafikksituasjonen endres. Optimalisering av Tjensvollkrysset utredes nærmere gjennom planprosessen basert på denne endringen og nullvekst i biltrafikken legges til grunn. Statens vegvesen vil gjennomføre et forprosjekt på parallelført og midtstilt konsept som grunnlag for valg av konsept på rv Sidestilt konsept blir drøftet i et eget notat som legges frem sammen med planprogrammet og anbefales ikke tatt med i videre planarbeid. Figur 14. Midtstilt bussvei Mariero. Foto: Undi Torstensen

16 16 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 4. Mål for planarbeidet 4.1. Effektmål Mål som beskriver de effekter og mulige gevinster som søkes oppnådd ved å gjennomføre prosjektet Resultatmål Mål som sier hva som skal være oppnådd når prosjektet er ferdig. Bussveien skal være et framtidsrettet, effektivt og pålitelig kollektivsystem. Bussveien skal bidra til økning av andel gange-, sykkel- og bussreiser, og dermed bidra til å oppnå nullvekstmålet. Bussveien skal etableres som en varig struktur i byområdet. Bussveien skal bidra til byutvikling (samordning av areal- og transport) i tråd med kommunens målsettinger på strekningen. Forbedre sykkeltilbud/gangtilbud på strekningen, med gode koblinger til holdeplasser og kollektivknutepunkter. Forbedre trafikksikkerheten på strekningen. Nødvendig areal avsettes til Bussveien slik at busstrafikken kan ha full fremkommelighet uten forsinkelser. Nødvendig areal reguleres slik at det er juridisk grunnlag for å erverve grunn permanent og midlertidig for bygging av Bussveien med tilhørende anlegg. Trafikksikre og universelt utformede løsninger med god teknisk kvalitet og god levetid. Lokalisere og utforme knutepunkt og holdeplasser slik at overgang mellom ulike transportmiddel blir mest mulig effektiv. Løsninger med urbane kvaliteter med vekt på å begrense barreiereffekten av prosjektet. Forbedre miljø, bedre støyforhold, redusere luftforurensning og redusere biltrafikkens negative konsekvenser for nærmiljøet. Overskuddsmasser skal plasseres slik at det ikke gir negative konsekvenser for miljø og landskap. Figur 15. Trolleybuss langs Breiavatnet i Stavanger sentrum. Illustrasjon av Rogaland fylkeskommune

17 17 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 5. Planprosess 5.1. Planprogram Planprogrammet er et arbeidsopplegg for planarbeidet og analyser som skal utføres. Dette sendes ut til offentlig høring, for å legge til rette for offentlig debatt og medvirkning. Når planprogrammet er endelig fastsatt, er det allment forpliktende. Det skal danne grunnlag for planarbeidet og konsekvensutredningen. Analyser i konsekvensutredningen skal brukes til vurderinger i selve planarbeidet, ikke bare være en kvalitetssjekk i etterkant. Innholdet skal være framstilt (metodisk) på en slik måte at analyser/vurderinger er lesbare og etterprøvbare. Hele planprosessen har til hensikt å sikre åpenhet, samt å invitere til offentlig innsikt/debatt omkring vurderinger/faktagrunnlag Reguleringsplan En reguleringsplan er en formell plan etter Plan- og bygningsloven som angir arealbruken innenfor planområdet og som gir det juridiske grunnlaget for erverv av grunn. Figur 16. Saksgang ved reguleringsplan Oppstartmøte og startpakke Varsel om planoppstart Høringsfrist Saksgang ved reguleringsplan Avklare rammer for planforslaget Høring planrogram Forprosjekt Vedtak planprogram Det skal utarbeides detaljreguleringsplan med konsekvensutredning (KU), samt alle nødvendige tilhørende dokumenter, i.h.t krav fra Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune. Som en del av reguleringsplanarbeidet etter planprogrammet, utvikles det et forprosjekt for å avgjøre konsept for delstrekning 2 rv. 509 Sundekrossen - Mosvatnet. I reguleringsplanen skal oppgaven, plassering og arealdisponering skildres i detalj. Alternativet som blir valgt justeres og optimaliseres slik at det medfører minst mulig negative konsekvenser for miljø og samfunn. Endelig vedtatt detaljreguleringsplan gir hjemmel til erverv av grunn, dersom det skulle være nødvendig, for gjennomføring av prosjektet. Grunnerverv vil bli forsøkt løst gjennom dialog og alminnelige avtaler. Prosess knyttet til dette vil bli styrt av Statens vegvesen Deltagelse og organisering i planprosjektet Rogaland fylkeskommune er prosjekteier for Bussveien, og Statens vegvesen er oppdragsansvarlig og har hovedansvaret for utarbeidelse av planforslaget. Som planmyndighet skal Stavanger kommune fastsette planprogrammet og vedta planforslaget etter Plan og bygningsloven (PBL). Det opprettes en prosjektgruppe med Statens vegvesen, Stavanger kommune og konsulent. Det avholdes teammøter med Bussveien hvor fylkeskommunen er representert. Underveis i prosessen vil det avholdes samarbeidsmøter mellom Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland og Jernbaneverket, med flere, etter behov. Høringsfrist Kunngjøring Utarbeide planforslag (Planbeskrivelse med konsekvensutredning og reguleringsbestemmelser) Offentlig ettersyn Bearbeide planforslag (plankart og regulerings bestemmelser) Politisk beh. Politisk 1.g. beh. Politisk 2.g. beh. Vedtak plan kommunestyret/ bystyre 5.4. Informasjon og medvirkning i planprosesser Informasjon om prosess- og planarbeid ligger på Statens vegvesen sin prosjektside på vegvesen.no under vegprosjekter/bussveien. Formell oppstart av planarbeidet skjer samtidig som planprogrammet blir lagt ut til offentlig ettersyn. Oppstart og offentlig ettersyn vil bli kunngjort i Stavanger

18 18 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Aftenblad, på prosjektets hjemmeside samt hos Stavanger kommune. Statens vegvesen og Stavanger kommune har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet, slik at alle parter har god innsikt i prosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Gjennom informasjonsarbeidet er det ønskelig å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet i henhold til PBL. Formidling av informasjon vil først og fremst bli gitt gjennom informasjonsmøter/åpen kontordag og andre møter med spesielt interesserte og berørte myndigheter. Berørte grunneiere vil få et eget brev i forbindelse med varsel om planoppstart. Forslag til planprogram blir sendt på høring til regionale fagmyndigheter og andre offentlige høringsinstanser Opplegg for medvirkning Folkemøte: Statens vegvesen vil avholde folkemøte under høringsperioden av planprogrammet samt høring av planforslaget. Tid og sted for folkemøte vil annonseres i forkant av møtene både i avis og på prosjektets internettside. Åpen kontordag: I høring av planforslaget vil Statens vegvesen holde åpen kontordag, der det vil være mulighet til å stille spørsmål til prosjektgruppen «over bordet». Representanter fra Stavanger kommune vil også være til stede. Tid og sted vil annonseres i tilstrekkelig tid før kontordagen og det er åpent for alle å delta Fremdriftsplan Milepæler for prosjektet Tabell 1: Delprosjekt 1 Mosvatnet-sentrum-Hillevåg Milepæl Varsle oppstart planarbeid og høring av planprogram Fastsetting av planprogram, kommunalstyret for byutvikling (KBU) Høring og offentlig ettersyn av planforslag m/ku 2. gangs behandling planforslag i KBU og Bystyret. Vedtatt plan Tabell 2: Delprosjekt 2 Sundekrossen-Mosvatnet Milepæl Varsle oppstart planarbeid og høring av planprogram Fastsetting av planprogram, kommunalstyret for byutvikling (KBU) Behandling av forprosjekt (Valg av konsept) Høring og offentlig ettersyn av planforslag m/ku 2. gangs behandling planforslag i KBU og Bystyret. Vedtatt plan Dato September 2016 Februar 2017 Årsskifte 2017/2018 Høst 2018 Dato September 2016 Februar 2017 Vår 2017 Vår 2018 Vår 2019 Andre møter: Enkeltpersoner eller foreninger som ønsker å treffe representanter fra Statens vegvesen, kan ta kontakt for å avtale et møte (se kontaktinfo i forord). Vegvesenet kan også ved behov ta initiativ til møter. Underveis i planprosessen vil det bli vurdert behov for møter/idéseminar/workshops eller lignende, med relevante aktører/foreninger.

19 19 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 6. Standard for Bussveien Prosjektet skal planlegges etter en standard som sikrer at hele Bussveien oppleves og framstår som et godt tilbud med gjennomgående og helhetlige kvaliteter. Prinsippene for universell utforming legges til grunn. Arbeidet må ta hensyn til tekniske krav tilhørende trolleybuss, herunder både likeretterstasjoner (trafostasjoner) og master for oppheng av ledningsmateriell. På fv. 44 må konstruksjoner og infrastruktur i bakken under traséen planlegges og bygges slik at de ikke er til hinder for konvertering til framtidig bybanedrift. Det er ikke krav om tilsvarende for rv Gjennom det tekniske forarbeidet skal standardkrav for gaten og trafikkgrunnlaget avklares. Arbeidet må ta hensyn til gatens nåværende og fremtidige funksjon. Nullvekst i vanlig kjøretrafikk legges til grunn. Planløsningen skal være i henhold til gjeldende håndbøker og veiledere. Eventuelle fravik fra disse må avklares tidligst mulig. Formingsveilederen for utforming av holdeplasser på Bussveien legges til grunn Tverrprofil for Bussveien Bussveien skal i utgangspunktet ha egne felt, kun forbeholdt buss, for å sikre bussenes fremkommelighet. Plasseringen av disse feltene i gateprofilet vil avklares gjennom planarbeidet og tverrsnittet vil variere innenfor planområdet. Aktuelt tverrprofil med midtstilte bussfelt vises i Figur 17 og tverrprofil med parallelført plassering av bussfeltene vises i Figur 18. På fv. 44 er det allerede bygget midtstilt bussfelt på tilstøtende bussveiprosjekt til Haugåsveien. Det forutsettes derfor midtstilt bussfelt videre inn til sentrum. Fra sentrum til Mosvatnet langs fv. 509 og rv. 509 er det vedtatt parallelførte bussfelt på nordsiden av Madlaveien. Fra Mosvatnet til Sundekrossen på rv. 509 er konsept ikke avklart. 3 2,2 3,5 3 3,5 3,5 3 3,5 2,2 3 4,35 2,2 3,5 3,5 3 3,5 3,5 2,2 4,35 30,1 Figur 18. Tverrprofil parallelført bussveikonsept. Bussfeltene skal ha en minimumsbredde på 7 meter, inklusive kantsteinsklaring. De øvrige elementene som i sum utgjør tverrsnittet vil kunne variere, avhengig av blant annet antall myke trafikanter og tilgjengelig areal, og de må således avklares konkret i de enkelte delprosjektene. Kjøretrafikk må ivaretas på en slik måte at det ikke gis uhensiktsmessige tilbakeblokkeringer i systemet som kan påvirke fremkommelighet for buss, gående og syklende Teknisk føring Trolleybuss Rogaland fylkesting har vedtatt at Bussveien skal ha trolleybussteknologi. Dette er et premiss for Bussveien og legger viktige føringer for planarbeidet. Trolleybuss-systemet innebærer etablering av likeretterstasjoner (trafostasjoner) og master for kjøreledning og belysning. Arealer for likeretterstasjoner må sikres med reguleringsplan på hele strekningen, enten i denne planen eller i egen plan. Trolleybussmastene erstatter i stor utstrekning ordinære belysningsmaster. Anbefalt avstand mellom master er ca meter. Master kan stå i fortau eller i rabatt. Ved hastigheter lavere enn 50 km/t er det krav om minimum 0,5 meter avstand fra mast til kantstein. Anbefalt kjørefeltbredde er 3,5 meter. Maksimal frihøyde er 6,5 meter og minimumshøyde er 5 meter. Frihøyde for ordinær biltrafikk er 4,7 meter. Det må etableres likerettstasjoner med 2-3 kilometers avstand langs Bussveien, for strømforsyning. Størrelsen på likeretterstasjonene er på ca. 100 kvm. (9) 6.3. Sykling 30,4 Figur 17. Tverrprofil midtstilt bussveikonsept. Figur 19. Sykkelparkering. Foto: Siw Øie Norheim.

20 20 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Innenfor planområdet skal det i tråd med mål for planarbeidet legges til rette for gode løsninger for syklende. I Kommunedelplanen for sentrum er det vurdert hovedsykkelruter. Fv. 44 og rv. 509 er hovedrute for sykkel i dag. På fv. 44 er det tosidig sykkelfelt i gaten. På fv. 509/ rv. 509 Madlaveien fra Kannik til Tjensvollkrysset går sykkelruter i parallelførte gater, dvs. her er det ikke sykkelfelt i gaten. Fra Tjensvollkrysset til Sundekrossen går sykkelsystemet langs hovedveien som gang- og sykkelveg. I sykkelstrategien for Nord Jæren er det lagt til grunn "dansk løsning", med 2,2 m opphøyd sykkelfelt. Fortau blir 3,0 m brede. Dersom det skal være trær i fortauet, må fortauet utvides til 5 meter bredde. Det skal settes av arealer til sykkelparkering i tilknytning til holdeplasser. På sentrale holdeplasser og holdeplasser ved kollektivknutepunkter skal det vurderes behov for sykkelparkering som er avlåst, samt sykkelparkering med evt. ladestasjoner for el-sykler. Design må avklares i formingsveileder, i den grad det ikke er avklart i arkitektkonkurranse og formingsveileder for bussholdeplasser Gåing Gående skal ivaretas godt på tvers og på langs med gaten, og med gode tilkoblinger til holdeplasser. I bynære strøk med mange fotgjengere bør fortauet utvides ytterligere enn 5 meter. I KDP for sentrum og områdeplan for Madla-Revheim er det vurdert gangveinett og snarveier. På strekninger som er brukt som skoleveg og turveg, må det vurderes behov for å etablere planskilt kryssing for gående. En slik kryssing, som undergang eller bro, vil som oftest bli kombinert med kryssing for syklende Håndbøker og veiledere Planarbeidet skal utføres i tråd med krav i gjeldende håndbøker og veiledere. Evt. fravik fra disse må avklares tidligst mulig. Gateprofil legges til grunn i dette prosjektet. Viser spesielt til kapittel B Gater i håndbok (HB) N100. Flere sentrale håndbøker og veiledere er Sykkelhåndboken (HB V122), Kollektivhåndboken (HB V123), Universell utforming av veger og gater (HB V129) og Konsekvensanalyser (HB V712). Den kommunale Vegnorm for Sør-Rogaland vil også gi føringer for planarbeidet. Andre aktuelle strategier og veiledere er Statens vegvesens Nasjonale Gåstrategi, Arkitekturstrategi og Klimastrategi, Norm for utomhusanlegg i Sør-Rogaland Formingsveileder Et gateanlegg i tettsteder og byer må ses som et byutviklingsprosjekt. Tverrfaglig samarbeid med byplanleggere, landskapsarkitekter, arkitekter, vegplanleggere og personer med bakgrunn i drift av anlegg er derfor veldig viktig gjennom hele prosessen. Dersom det ikke utarbeides en veileder for hele Bussveien, kan det bli aktuelt å lage en formingsveileder som gjelder dette delprosjektet. Det vises for øvrig til formingsveileder for utforming av holdeplasser på Bussveien. Holdeplassene har en anbefalt lengde på 50 meter. Figur 20. Lagårdskleiva bru. Foto: Laila Løkken Christensen-Dreyer. Figur 21. Vinnerutkastet Den røde tråden til arkitekturkonkurransen for holdeplassene til Bussveien. Illustrasjoner Gottlieb Paludan Architects.

21 21 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 7. Viktige problemstillinger for planarbeidet 7.1. Generelt Listen under er ikke en uttømmende liste, men peker på viktige problemstillinger som står sentralt i planarbeidet for begge delstrekningene. Trafikale løsninger, spesielt i kryssområder. Plassering og tilpasning av holdeplasser. gjennom tettbebygd by. En sentral problemstilling er begrensning i tilgjengelig areal på grunn av nærføring til eksisterende bygninger på begge sider av gaten. Profilet for Bussveien må tilpasses eksisterende forhold, og det er ønskelig å skape et entydig og helhetlig uttrykk for Bussveien på fv. 44. Fra Hillevåg og sørover mot Hinna er det bygd og det bygges midtstilt Bussvei. Nødetatene brann og politi har sine sentraler langs fv. 44, og ambulanse vurderer å flytte sin utrykningssentral til Hillevåg. Disse må gis gode tilkoblingsmuligheter til gaten og Bussveien for rask utrykning. Plassering av likeretterstasjoner for trolleybuss, samt arealbehov. Plassering av fotgjengerkryssinger, og vurdere planskilt kryssing versus kryssing i plan. Definere viktige målpunkt og finne gode løsninger med tilgjengelighet for alle. Unngå at Bussveien blir en barriere i byen, men skape løsninger som bidrar til god byutvikling. Utredes som en del av nærmiljø og friluftsliv i konsekvensutredningen. Effektive og gode løsninger for syklende og gående. Støyskjermingstiltak. Tiltak for overvann og drenering. Eksisterende konstruksjoner som kan legge føringer for løsning. Anleggsgjennomføring og kostnader. Redusere negative konsekvenser av prosjektet på sidevegnettet og sideareal. Jobbe med å finne gode, fleksible løsninger med god tilgjengelighet. Hensyn til grøntareal og urbane rom (eks. Mosvannsparken, trær, sammenhengende grønnstruktur, parker, plasser, sentrumsområdet, Breiavatnet) Håndtering av eksisterende store trær. Det er flere store, kompliserte kryss og konstruksjoner på denne strekningen. Det er under bygging nytt kryss mellom E39 motorvegen og fv. 509 Madlaveien, med en konstruksjon i 3 etasjer i forbindelse med Ryfast/ Eiganestunnelen. Jernbanelokket, Lagårdskleiva sykkelbru, Strømsbrua med tilhørende undergang og Hillevågstunnelen er viktige konstruksjoner. Det er ytterligere flere underganger på fv. 44 og i Kannik grenser Madlaveien til to underganger med tilhørende grøntanlegg, som fikk Vakre vegers pris i Bebyggelse og nærføring til bebyggelse langs fv. 44, fv. 509 og rv Nærføring til kulturminner og kulturmiljø langs fv. 44, fv. 509 og rv Delstrekning 1 Store deler av delstrekning 1 fra Haugåsveien i Hillevåg til Stavanger sentrum og videre til Mosvatnet går Figur 22. Stavanger stasjon ved Breiavatnet. Foto: Laila Løkken Christensen-Dreyer Øvrige kryss som må vies ekstra oppmerksomhet er nytt kryss i Hillevåg med adkomst til Paradis, krysset ved Hillevågstunnelen, krysset ved Strømsbrua, krysset mellom Lagårdskleiva bru og Kirkegårdsveien (bru),

22 22 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Jernbaneveien og Olav V s gate, jernbanelokket med rundkjøringer ved Teaterveien og Muségata, krysset ved Løkkeveien og ved Holbergsgate. Krysset fv. 44/ Hamneveien skal vurderes fjernet eller endret jamfør vedtatt plan for området. Stasjonsområdet i Stavanger sentrum må vies stor oppmerksomhet. Dette er et av de viktigste knutepunktene og et område i utvikling. Gateprofilet fra Jernbaneveien og opp Olav V s gate er svært smalt og tilpasning av Bussveien i dette område kan bli utfordrende. I Kannik har formannskapet i Stavanger vedtatt parallelført Bussvei på norsiden av fv. 509 frem til Mosvatnet. Fra Mosvatnet og videre er konsept ikke avklart, det kan derfor bli aktuelt med et systemskifte der hvor delstrekning 1 møter delstrekning 2. Nøyaktig hvor dette skiftet blir og hvordan dette eventuelt skal løses, må vurderes i det videre planarbeidet Delstrekning 2 Konsept på rv. 509 er ikke valgt. Det vil bli vurdert midtstilt eller parallelført konsept i et forprosjekt. Valg av konsept vil påvirke valg av løsninger for kryssene. Tjensvollkrysset er den mest krevende konstruksjonen å forholde seg til på denne strekningen. Det er politisk vedtatt at det skal legges til rette for bedre trafikkflyt for alle trafikantgrupper i Tjensvollkrysset. Uansett konsept må det påregnes en del ombygging av konstruksjoner i krysset. I tillegg er det smalt forbi Madla Amfi, med gang- og sykkelvegnett og lokale adkomstveger som delvis ligger på et nivå lavere enn rv Madlaforen bru er også relativt smal i forhold til aktuelt tverrprofil. Fra Ragbakken øst og vestover er det tofelts veg, slik at mange eksisterende underganger vil være for korte når tverrprofilet utvides for Bussvei. Det må vurderes hvilke underganger som kan beholdes, og hvilke som må erstattes eller flyttes til en bedre plassering. I forrige reguleringsplanarbeid for Ragbakken øst-bråde var Revheimsveien foreslått lagt i bro over gjennomgående grøntdrag, jamfør Madla-Revheim områdeplan. Det må i ny plan vurderes hvordan kryssingen av grøntdraget skal gjøres. Øvrige kryss som må vies ekstra oppmerksomhet er krysset ved Madlamarkveien, krysset ved Madlaveien, krysset ved omlagt Regimentvei, Krossbergveien (3 armer), krysset ved Sunde skole, Sundeveien og Olsokveien. Det er ellers mange andre kryss på strekningen som må vurderes både i forhold til trafikale virkninger og endelig plassering. Strekningen mellom krysset ved Madlamarkveien og Madlaveien er i dag et viktig kollektivknutepunkt som i planarbeidet må vies stor oppmerksomhet. Dette vil bli et bindeledd mellom Bussveien og øvrige busstraséer, blant annet til Universitetet i Stavanger og nytt Universitetsykehus på Ullandhaug. I forbindelse med tidligere reguleringsplanarbeid langs Madlaleiren varslet Forsvarsbygg innsigelse mot inngrep i arealer disponert av Madlaleiren. Vi bør søke å minimere inngrep i forhold til Madlaleiren. Primært er det etablering av en bedre gang- og sykkelløsning ved Kompani Linges vei og evt. plassering av kryss i dette området som må avklares med Forsvarsbygg. Planarbeidet må for øvrig koordineres med pågående områderegulering for Madla-Revheim. Revheim skole og Revheim kirke ligger tett inntil rv.509 og må vies stor oppmerksomhet. Langs rv. 509 er det lokalisert flere skoler, hvor det i planarbeidet kreves at man planlegger for en trygg og sikker skolevei, samt trygge omgivelser der barn og unge ferdes og oppholder seg. St.Svithun videregående skole, Den internasjonale skolen i Stavanger, Revheim ungdomskole og Sunde barneskole ligger svært tett inntil rv Det må gjøres en vurdering av hvorvidt det går skolebusser til disse skolene og hvordan disse skal tilknyttes Bussveien Dagens løsning, nullalternativet I konsekvensutredningen skal prosjektet rv. 509 Sundekrossen-Stavanger sentrum-fv.44 Hillevåg vurderes opp mot en referansesituasjon, nullalternativet. Nullalternativet beskriver dagens situasjon, en situasjon hvor bussvei ikke blir bygget Alternativ som anbefalt konsekvensutredet For delstrekning 1 blir det et alternativ med både midtstilt konsept på fv. 44 og parallelført på fv. 509/rv. 509 frem til Mosvatnet. For delstrekning 2 rv. 509 Sundekrossen til Mosvatnet blir det et alternativ med konsept som blir valgt etter gjennomført forprosjekt.

23 23 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 8. Konsekvensutredning og utredningstema Det skal utføres konsekvensutredning (KU) for strekningen. I konsekvensutredningen skal det gjøres en samfunnsøkonomisk analyse som redegjør for både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av alternative løsninger før beslutning om iverksetting av prosjektet fattes. I tillegg drøftes detaljreguleringens egne mål for planarbeidet. Hensikten med en konsekvensutredning er å få frem de virkningene planen kan få for miljø og samfunn. Konsekvensene skal vurderes i henhold til Forskrift om konsekvensutredning for planer etter PBL (10). Vedlegg III i forskriften sammen med håndbok V712 legger rammer for innholdet i selve konsekvensutredningen og hvilke temaer som skal utredes. Det er allerede gjennomført KU for deler av strekningen gjennom tidligere planarbeid. På strekningen Ragbakken øst til Bråde er det utarbeidet et utkast til KU i forbindelse med reguleringsplan for sidestilt kollektivfelt (ikke oversendt kommunen for første gangs behandling). På strekningen Bråde-Sundekrossen foreligger det KU som har vært ute på første gangs høring og offentlig ettersyn. Dette arbeidet legges til grunn i det videre utredningsarbeidet. I Stavanger sentrum vil KU for kommunedelplanen være førende, men her må det gjennomføres utredning på reguleringsplannivå. Figur 23. Trafo ved Ragbakken øst. Foto: Stina Noren Hermansen 8.1. Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser er konsekvenser som er målbare i kroneverdier. Tema som bl.a. økonomi, samfunnsøkonomi, støy- og luftforurensning er prissatte konsekvenser. De prissatte konsekvensene skal utredes i tråd med metoden beskrevet i HB V712 Konsekvensanalyser (11). De prissatte konsekvensene inngår i en nytte-/kostnadsanalyse som evaluerer den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet. Tema Konsekvenser som kan kvantifiseres og verdsettes i kroner. Metode: Kvalitative vurderinger. Utredningskrav/-behov Byggekostnader. Byggekostnadene omfatter anleggskostnader, byggherrekostnader, MVA og påslag for usikkerhet. Vurdering av byggekostnader gjøres gjennom ANSLAG-metoden. Framtidige driftskostnader. Standardverdier for ulike vegtyper vil bli sjekket opp mot nyeste erfaringstall. Kostnadene skal synliggjøres i plandokument. Nytte-/kostnadsanalyse: Nytte for trafikanter og transportbrukere, herunder biltrafikk, kollektiv-reisende, myke trafikanter. Her inngår både distanseavhengige kostnader, tidsavhengige kostnader og andre kostnader. Operatørnytte, dvs. nytten for busselskap, parkeringsselskap, bompengeselskap og andre private aktører som driver off. transport. Budsjettvirkning for det offentlige. Dette er summen av inn- og utbetalinger over offentlige budsjett, inkludert transportetatene. Viktige poster her er: Investeringer, drifts- og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter m.m. Støysonekart i henhold til T Eksisterende støyfølsom bebyggelse i både rød og gul støysone skal vurderes. Det legges til grunn at prosjektet er et nytt vegprosjekt. Endringer i støy ved boliger og utendørs oppholdssteder, herunder skole og friområder skal vurderes. Luftsonekart i henhold til T Endringer i luftforurensning ved boliger og utendørs oppholdssteder, herunder skole og friområder skal vurderes etter beregninger i henhold til T-1520 med rød og gul sone for nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (PM 10 ). Trafikksikkerhet (endring i ulykkeskostnader) Samfunnet ellers: Gjelder ulykkeskostnader, kostnader ved støy, luftforurensing og klimagassutslipp (blant annet CO 2 ), restverdi av anlegget og skattekostnader.

24 24 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg 8.2. Ikke-prissatte konsekvenser De ikke-prissatte konsekvensene inngår som del av den samfunnsøkonomiske analysen, og omtales som ikke-prissatt fordi de ikke blir regnet i kroneverdier. I arbeidet med de ikke-prissatte konsekvensene skal Statens vegvesens håndbok V712 (11) legges til grunn. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i fem ulike fagtema: Landskapsbildet/bybildet Nærmiljø og friluftsliv, herunder barn og unges oppvekstvilkår Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Temaene omhandler ulike aspekt ved miljøet i et område, og det er fordeler/ulemper av et prosjekt som blir vurdert. Metode: For hvert tema beskrives og vurderes verdiene i området, omfang og konsekvenser av prosjektet. Verdi - Vurdering av hvor verdifullt et område eller et miljø er, med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor de enkelte fagtema. Verdi kan uttrykkes gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for interesse/tema i planområdet. Tredelt skala fra liten til stor verdi. Omfang - Vurdering av hvilke endringer prosjektet ansees å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av disse endringene. Syvdelt skala fra stort positivt til stort negativt omfang. Konsekvens - De fordeler og/eller ulemper et prosjekt kan føre med seg, sammenlignet opp mot referansealternativet. Konsekvensen fastsettes ved å sammenholde opplysningene om berørte områders verdi med opplysninger om prosjektets omfang. Konsekvensviften er et hjelpemiddel i denne sammenheng, se Figur 24. Inngrep som blir gjort i anleggsperioden skal inngå i omfangsvurdering dersom de gir varige endringer av delmiljøene. Midlertidig påvirkning i anleggsperioden skal omtales separat. Omfang Stort positivt Middels positivt Verdi Ingen verdi Lite positivt Intet omfang Lite negativt Middels negativt Stort negativt Figur 24. Konsekvensviften. HB V712 Liten Middels Stor Meget stor positivt konsekvens (++++) Stor positivt konsekvens (+++) Middels positivt konsekvens (++) Liten positivt konsekvens (+) Ubetydelig (0) Liten negativ konsekvens (- -) Middels negativ konsekvens (- -) Stor negativ konsekvens (- - -) Meget stor negativ konsekvens ( ) Usikkerhet - Den viktigste årsaken til usikkerhet er kunnskaps- mangel om verdiene eller måten prosjektet påvirker delområdene på (omfanget). Usikkerhet i verdi og/eller omfangsvurdering videreføres til konsekvensvurderingen. Dersom en er kjent med usikkerheter som kan føre til at konsekvensvurderingene innenfor det aktuelle fagtemaet blir annerledes, skal det redegjøres for disse usikkerhetene og hvordan de vil påvirke konsekvensvurderingene. Avbøtende tiltak - Gjennom konsekvensutredningen kan det komme fram behov for avbøtende eller kompenserende tiltak. Disse vil ikke ligge inne i investeringskostnaden, men vil bli beskrevet som tilpasninger og endringer som skal begrense negative virkninger av selve prosjektet. Avbøtende tiltak blir vurdert og omtalt etter at konsekvensene av alternativene er vurdert. Det skal gjøres rede for hvordan det avbøtende tiltaket kan endre konsekvens dersom det blir gjennomført. Forslag til avbøtende tiltak er en tilleggsopplysning. Forslag til avbøtende tiltak skal være realistiske og gjennomførbare, og det kan være aktuelt å legge slike tiltak inn i bestemmelsene til detaljreguleringen for å sikre gjennomføring. Avbøtende tiltak vil ofte inngå i Ytre miljø- plan (YM-plan) som skal utarbeides for prosjektet. YM-plan er et levende dokument som skal følge prosjektet fram til bygging. Kompenserende tiltak skal heller ikke inngå i konsekvens- utredningen, men er forslag til kompensering av negative konsekvenser. Kompenserende tiltak er sett på som siste utvei for å unngå uønskede virkninger av prosjektet, en skal først vurdere å unngå eller begrense inngrepet i lokaliteten/miljøet, dernest avbøte.

25 25 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Landskapsbildet/bybildet Tema Landskapsbilde er et uttrykk for et område sitt visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innenfor landskapsarkitekturen. Temaet tar for seg hvordan landskapet blir opplevd romlig ut i fra omgivelsene. Landskapsbilde omfatter alle omgivelsene, fra det tette bylandskap til det urørte naturlandskap. Utredningskrav/-behov Landskapet/bybildet og viktige elementer i planområdet skal beskrives. Store trær skal vurderes. Verdivurdering og sårbarhetsvurdering, omfangsvurdering og vurdering av konsekvens skal utføres i samsvar med håndbok V712. Prosjektet skal illustreres på fotomontasjer / illustrasjoner med bakgrunn i 3D modell. Virkninger på Kannik (anlegg med Vakre vegers pris), Breiavatnet, Mosvannsparken, Molkeholen, Madlaforen, og grøntdrag i Madla-Revheim i forhold til landskapsbildet skal vurderes. Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget Nærmiljø og friluftsliv, herunder barn og unges oppvekstvilkår Tema Tema nærmiljø og friluftsliv tar for seg hvordan uteområder som bidrar til trivsel, samvær og fysisk aktivitet blir påvirket av et prosjekt. Konsekvenser for barn og unges interesser og oppvekstvilkår er spesielt viktig. Nærmiljø og friluftsliv er overlappende tema, men i noen tilfeller kan de stå i motsetning til hverandre. Tiltak som er negative for den ene, kan ha positive virkninger for den andre. I disse tilfellene er det viktig at motsetningene kommer fram, og ikke skildres som entydig positivt eller negativt. Utredningskrav/-behov Relevante forhold knyttet til nærmiljø og friluftsliv skal dokumenteres ut fra informasjon og kunnskap som foreligger og ut fra egne befaringer i området. Sosiale samlingssteder, friluftsområder, turstier, skoler, barnehager m.m. skal kartlegges og omtales. Virkninger som skal vurderes: Konsekvenser for barn- og unges gode oppvekstsvilkår og barn- og unges interesser. - Trygg og sikker skoleveg - Tilkomst til lekeplasser, skoler og barnehager som berøres av planen skal utredes/vurderes m.h.t barns interesser. - Arealer som benyttes til lek og opphold for barn og unge skal erstattes dersom de berøres av tiltaket. - Eksisterende barnetråkkregistreringer og registreringer i forbindelse med KDP sentrum blir lagt til grunn for utredninger i forhold til barn og unge. Adgang til trygg ferdsel ved boliger, skoler og barnehager. Det er spesielt viktig å vurdere behov for og plassering av krysningspunkt som sikrer trygg ferdsel (PLB 3-1, bokstav f, kriminalitetsforebyggende tiltak) og friluftsliv i området Arealinngrep i viktige områder, herunder innløsning av eiendommer Barrierevirkninger Tilgjengelighet til uteområder Universell utforming og tilgjengelighet for alle (PBL 11-9 og kommuneplanen) Snarveier Grøntdrag og kryssende turvegforbindelser Konsekvenser og avbøtende tiltak i anleggsperioden - Konsekvenser for: - folkehelse - turforbindelser - identitetsskapende områder/elementer - store trær Støy på uteplass og konsentrasjoner av luftforurensning i forhold til nasjonale mål, skal inngå i vurderingene for nærmiljø og friluftsliv. Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget.

26 26 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Naturmangfold Tema Temaet omhandler naturmangfold knyttet til terrestriske (landjord), limniske (ferskvann) og marine (brakkvann og saltvann) system, inkludert livsvilkår (vann- og jordmiljø) knyttet til disse. Naturmangfold blir med hjemmel i naturmangfoldloven definert som biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i hovedsak er et resultat av menneskelig påvirkning. Utredningskrav/-behov Det skal foretas grunnundersøkelser (grunnboringer i trasé og ekstra vurdering av områder med konstruksjoner) og målinger av grunnvannstand i gitte punkter. Relevante forhold knyttet til naturmiljø og forurenset grunn skal dokumenteres ut fra informasjon og kunnskap som foreligger og ut fra egne befaringer i området. Kartlegging av fremmede arter og økologisk risiko i planområdet, slik som fare for spredning som følge av prosjektet. Vurdere om for eksempel spredningskorridorer blir påvirket som følge av prosjektet. Oversikt over eventuelle leveområder og trekkveier for artene som bruker planområdet. Landskapsøkologiske sammenhenger, dvs. sammenhengen mellom registrerte enkeltområder. Kartlegge viktige naturtyper Store trær skal kartlegges og vurderes Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Figur 25. Breiavatnet, Stavanger sentrum. Foto: Laila Løkken Christensen-Dreyer

27 27 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Kulturminner og kulturmiljø. Tema Kulturminne og kulturmiljø er viktige kilder til kunnskap om samfunn og levevilkår i fortiden. Et kulturmiljø omfatter områder der kulturminne inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminne, som andre ikke-fornybare ressurser, må forvaltes på en slik måte at en tar vare på spor fra tidligere generasjoner og kan overlevere de til nye generasjoner. Utredningskrav/-behov KU skal dekke både nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner. Kjente kulturminner skal kartfestes og beskrives. Utredningen skal ta utgangspunkt i kjente registreringer og databaser, og må suppleres med befaring. Potensialet for automatisk fredete kulturminner må også vurderes. Prosjektets omfang og konsekvens skal utredes både i forhold til direkte- og indirekte påvirkning. Der det ses nødvendig å gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere prosjektets omfang og konsekvens på kjente kulturminner (fortrinnsvis nyere tids kulturminner), må tiltaket illustreres visuelt med bakgrunn i dagens situasjon og 3D modell. Vurdere virkninger på parken og promenaden ved Breiavatnet Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Videre i reguleringsplanfasen skal vurderingen av potensialet for automatisk fredete kulturminner følges opp i samarbeid med fylkeskommunen. En forutsetter at undersøkelsesplikten som følger av kulturminneloven 9 blir oppfylt i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. I den videre reguleringsplanfasen skal behandlingen av kjente kulturminner og kulturmiljø følges opp i samarbeid med fylkeskommune og byantikvar Naturressurser Tema Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksareal, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler generelt landbruk, fiske, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Utredningskrav/-behov Konsekvenser for naturressursene i forhold til vann. Verdi, omfang og konsekvens skal vurderes i forhold til: Arealinngrep i vann og vassdrag Virkning for eventuelle drikkevannskilder og brønner Det skal settes opp en oversikt over direkte forbruk av dyrket mark, og en vurdering av endrede driftsforhold. Matjordhåndtering lokalt Massetransport Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget Andre utredningstema Trafikale virkninger trafikkanalyse Trafikale virkninger og barrierevirkninger skal utredes for hele planområdet. Det skal gjennomføres et trafikalt forprosjekt for å vurdere trafikale virkninger av midtstilt kontra parallelført bussfelt på sørsiden av rv. 509 på delstrekning 2. Dette for å gi et grunnlag for å anbefale konsept for denne delstrekningen. Det skal også vurderes trafikale virkninger av midtstilt og parallelført bussfelt på fv. 44, som grunnlag for å vurdere om konsept bør endres fra midtstilt til parallelført på denne strekningen. Det skal vurderes krysstype og plassering av kryss. Forholdene for gående og syklende som skal krysse gaten skal vurderes separat, blant annet om det anbefales planskilt kryssing eller kryssing i plan. Det skal vurderes konsekvenser av trafikkmengder og trafikkstrømmer i kryss (for bilister, busspassasjerer, syklister, fotgjengere), sett i sammenheng med plassering av holdeplasser. Dette skal vurderes for nullalternativet uten Bussvei og et alternativ med Bussvei i 2040 (fremskrevet 20 år frem i tid). Ytterligere skal det gjøres en følsomhetsvurdering for bussens framkommelighet ved kø på vegene.

28 28 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Som grunnlag for reguleringsplan (detaljvurderinger kryss) skal det utføres kapasitetsvurderinger og hvor mange armer som må være inkludert i kryssene Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) I henhold til plan- og bygningslovens 4-3 skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som viser alle risiko- og sårbarhetsforhold av betydning for prosjektet. Herunder kommer risiko for og tiltak mot flom, eventuell skred og erosjon, sårbar fauna og flora, forurenset grunn samt brann- og eksplosjonsfare. Hovedhensikten med en ROS-analyse er å gjøre en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og å vurdere hvilken risiko disse hendelsene representerer. En ROS-analyse skal ha fokus på om arealet er egnet til utbyggingsformål. Det er viktig at analysen gjennomføres av en tverrfaglig gruppe. ROS-analysen er en realistisk framstilling av risikobildet der det vurderes hvorvidt det planlagte kollektivfeltet vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Det skal også vurderes hvordan eventuelle risikoobjekt i prosjektets influensområde påvirker kollektivfeltet. Analysen skal utføres for både anleggsfasen og driftsfasen. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer må anslås. ROS-analysen skal utføres så tidlig at resultatene kan avdekke eventuelle risikoer og brukes til å justere planen dersom behov. Aktuelle tiltak for å forebygge og håndtere uønskete hendelser skal beskrives Anleggsgjennomføring og midlertidig trafikkavvikling Arealer til midlertidig trafikkomlegging, riggområde, eventuelt mindre/ midlertidige massedeponiområder, areal for midlertidig lagring av sprengstoff, m.m. skal omtales i planforslaget. Det er viktig å ta hensyn til trafikkavviklingen i anleggsperioden i dette arbeidet. Det skal utarbeides grove faseplaner for kritiske strekninger. Det er spesielt viktig å avklare og regulere inn areal for sikker trafikkavvikling i anleggsfasen ved skoler, barnehager og andre viktige målepunkt som f.eks. Rogaland teater og Stavanger Forum-området. Det skal utarbeides deponiplan for overskuddsmasser. Matjord skal graves vekk og skal tas vare på for dyrking. Før endelig deponiplan, skal det tas jordprøver for å avdekke eventuell smitte av potetcystenematode (PCN). Det må utarbeides plan og retningslinjer for hvordan eventuelle forurensede masser på anlegget skal håndteres. Det skal tas jordprøver for å avdekke eventuelle forurensede masser der det er potensiale for å finne dette. Sentrale ROS forhold i dette prosjektet er: Tiltak for å unngå forurensning av vann/innsjø Tiltak for å unngå annen forurensning i anleggsfasen, for eksempel av grunnen Ekstremnedbør og overvannshåndtering, flomfare Sikkerhet i tunneler (ringvirkninger nærliggende tunneler) Samfunnsviktig infrastruktur, inklusive VA-, kraftog telekabler/ledninger Grunnforhold (inklusive håndtering av eksisterende forurenset grunn) Trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper Trolleybuss Figur 26. Inspirasjonsbilde fra busstopp i Bjørvika, Oslo. Foto: Knut Opeide

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 18.08.2016 16/18897-1 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 08.09.2016 Forslag til planprogram

Detaljer

Bussveien Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Informasjonsmøte delstrekning 1 Mosvatnet - Stavanger sentrum - Hillevåg

Bussveien Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Informasjonsmøte delstrekning 1 Mosvatnet - Stavanger sentrum - Hillevåg Bussveien Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Informasjonsmøte delstrekning 1 Mosvatnet - Stavanger sentrum - Hillevåg Illustrasjoner Gottlieb Paludan Architects. Dagsorden Velkommen Bussveien Sentrumsplanen

Detaljer

Planprogram. Reguleringsplan Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Stavanger kommune. høringsutgave august 2016

Planprogram. Reguleringsplan Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Stavanger kommune. høringsutgave august 2016 1 Bussveien - Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Planprogram høringsutgave august 2016 Reguleringsplan Sundekrossen Stavanger sentrum Hillevåg Stavanger kommune 2 Bussveien - Sundekrossen Stavanger

Detaljer

Notat: Bussveien rv Sundekrossen Mosvatnet. Vurdering av konsept og kulvert under Tjensvollkrysset.

Notat: Bussveien rv Sundekrossen Mosvatnet. Vurdering av konsept og kulvert under Tjensvollkrysset. 17.08.2016 Statens vegvesen Notat: Bussveien rv. 509 - Sundekrossen Mosvatnet. Vurdering av konsept og kulvert under Tjensvollkrysset. Statens vegvesen har sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune

Detaljer

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Skal bidra til å imøtekomme regionale og nasjonale mål: Regionalplan for Jæren Belønningsordningen Framtidig bymiljøavtale Klimaforlik Nasjonal

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Plan Fv. 510 Diagonalen, kollektivtrasé Ullandhaug-Jåttå. Møteleder: Ellen Figved Thoresen Referent: Iqbal Mohammad

Plan Fv. 510 Diagonalen, kollektivtrasé Ullandhaug-Jåttå. Møteleder: Ellen Figved Thoresen Referent: Iqbal Mohammad Møtereferat By- og samfunnsplanlegging Byutvikling Gruppe: Plan 2674 - Fv. 510 Diagonalen, kollektivtrasé Ullandhaug-Jåttå Møtested: Olav Kyrres gate 23 Møtedato/ - tid: 20.02.2018 Møteleder: Ellen Figved

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

Bussveien. Kravspesifikasjon og kostnader Vegard Thise

Bussveien. Kravspesifikasjon og kostnader Vegard Thise 08.08.2016. Kravspesifikasjon og kostnader 08. 08. 2016 Vegard Thise Kravspesifikasjon Bestilling fra Rogaland fylkeskommune Forsinkelsesfri fremkommelighet Byutvikling Omfangsrikt Organisere i eget team

Detaljer

Behandles av Sakstype Møtedato. Utvalgssaker Bystyret Utvalgssaker

Behandles av Sakstype Møtedato. Utvalgssaker Bystyret Utvalgssaker Sandnes kommune - rådmannen Arkivsak-dok. 16/12026-44 Saksbehandler Elin Tverås Behandles av Sakstype Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 Utvalgssaker 17.01.2018 Bystyret 2015-2019 Utvalgssaker 05.02.2018

Detaljer

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...

Detaljer

Velkommen til. Informasjonsmøte om ny fastlandsforbindelse for direkte berørte/mulig berørte grunneiere. Tinghaug 4.april 2019, kl

Velkommen til. Informasjonsmøte om ny fastlandsforbindelse for direkte berørte/mulig berørte grunneiere. Tinghaug 4.april 2019, kl Velkommen til Informasjonsmøte om ny fastlandsforbindelse for direkte berørte/mulig berørte grunneiere Tinghaug 4.april 2019, kl. 18.00 20.00 VELKOMMEN Hvorfor har vi møtet i dag? Vi vil informere om det

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 01.06.2016 16/00467-13 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 16.06.2016 Kommunalstyret

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? Plassering og utforming av kollektivfelt BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? BRT, hva er det? BRT: Bus Rapid Transit Mange andre navn: Busway Bussveien BHLS (bus with high level of service)

Detaljer

Informasjonsmøte om stenging av Solaveien med tiltak i Syrinveien Fagleder transportplan Håkon Auglend

Informasjonsmøte om stenging av Solaveien med tiltak i Syrinveien Fagleder transportplan Håkon Auglend Informasjonsmøte om stenging av Solaveien med tiltak i Syrinveien Fagleder transportplan Håkon Auglend Deltakere Håkon Auglend (Sandnes kommune) Katja Hvidsten (Sandnes kommune) Anne Margrethe Skretting

Detaljer

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole Kommunedelplan med Konsekvensutredning Fv. 319 Svelvikveien Åpent møte Åskollen skole Åpent møte: Åskollen skole Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram

Detaljer

Prosjektleder Nils Brandt. Rv. 23 Linnes E18

Prosjektleder Nils Brandt. Rv. 23 Linnes E18 Prosjektleder Nils Brandt Rv. 23 Linnes E18 VELKOMMEN Hovedhensikten med dagens møte er å vise hvilke løsninger vi har så langt og få innspill på andre løsninger som bør utredes Rv. 23 Linnes E18 Agenda

Detaljer

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Mars 2017 Bypakke Bodø Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Informasjon om planoppstart Elisabet Kongsbakk Innhold Innhold... 1 1 Innledning... 2

Detaljer

Oppstart av detaljreguleringsplan

Oppstart av detaljreguleringsplan Oppstart av detaljreguleringsplan fylkesveg152 Kirkeveien og fylkesveg 152 Langhusveien Åpent informasjonsmøte torsdag 1. februar 2018 Rådhusteateret Hvem er vi? Akershus fylkeskommune Thomas Tvedt, direktør

Detaljer

Presentasjon formannskapsmøte Larvik. 7. februar 2018

Presentasjon formannskapsmøte Larvik. 7. februar 2018 Presentasjon formannskapsmøte Larvik 7. februar 2018 Agenda Planprosessen Her er vi nå og hit skal vi fastsatt kommunedelplan Det store puslespillet: Veien fram mot en anbefalt korridor Årsplan - informasjon

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplanforslag Rema kryssområde. Offentlig ettersyn.

Statens vegvesen. Reguleringsplanforslag Rema kryssområde. Offentlig ettersyn. Statens vegvesen Adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Wibeke Knudsen / 48224371 15/200273-13 18.12.2015 Reguleringsplanforslag Rema

Detaljer

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud VELKOMMEN Agenda for dagen Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Historikk Litt om Buskerudbyen Gjennomgang av planprogrammet

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord. 13. februar 2018

Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord. 13. februar 2018 Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord 13. februar 2018 Agenda Planprosessen Her er vi nå og hit skal vi fastsatt kommunedelplan Det store puslespillet: Veien fram mot en anbefalt korridor Årsplan -

Detaljer

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift

Detaljer

Ny fastlandsforbindelse fra Færder

Ny fastlandsforbindelse fra Færder Ny fastlandsforbindelse fra Færder VELKOMMEN Hvorfor har vi møtet i dag? Vi vil informere om det vi vet så langt Vi vil informere om planprosessen og når det er «åpent» for innspill Vi vil gjerne ha innspill

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for samferdselssektoren

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for samferdselssektoren Saksframlegg Vår saksbehandler Erling Stein Aass, tlf. 32808699 Vår referanse 2013/3273-11 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for samferdselssektoren 11.09.2014 Vedlegg 1 Rapport. Fv. 283 Rosenkrantzgata.

Detaljer

Fv. 509 Oalsgata Informasjonsmøte Vitenfabrikken

Fv. 509 Oalsgata Informasjonsmøte Vitenfabrikken Fv. 509 Oalsgata Informasjonsmøte Vitenfabrikken 10.05.17 Oppstart av arbeid med detaljregulering Utarbeidet mulighetsstudie 10.05.2017 Oalsgata, oppstart av detaljregulering Informasjonsmøte Agenda og

Detaljer

Detaljregulering Fv. 410 Grødemveien

Detaljregulering Fv. 410 Grødemveien Detaljregulering Fv. 410 Grødemveien (Fv. 479 Ryggveien fv. 478 Torvmyrveien) Plan 2016001 Grunneiermøte oppstartsvarsling Laila Løkken Christensen-Dreyer Agenda 18.00 19.00 Informasjon og spørsmål i plenum

Detaljer

BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON

BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON 2018 2021 Handlingsprogram Hva er handlingsprogram for bypakken? Handlingsprogram 2018 2021 tar utgangspunkt i forslag til Bypakke Nord-Jæren behandlet i fylkestinget 9.

Detaljer

Saksprotokoll - Bystyret , sak 38/11 Detaljreguleringsplan, g/s-vei, fv 192 Færvik - Sandum, Behandling:

Saksprotokoll - Bystyret , sak 38/11 Detaljreguleringsplan, g/s-vei, fv 192 Færvik - Sandum, Behandling: Saksprotokoll - Bystyret 31.03.2011, sak 38/11 Detaljreguleringsplan, g/s-vei, fv 192 Færvik - Sandum, Behandling: Representanten Eirik Sørsdal, Sv, satte frem følgende tilleggsforslag: I prosjektets planbeskrivelse

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Innledning Kommunalstyret for byutvikling fattet følgende flertallsvedtak i møte , sak 250/17:

Innledning Kommunalstyret for byutvikling fattet følgende flertallsvedtak i møte , sak 250/17: Notat Til: Fra: Kopi til: Kommunalstyret for byutvikling Transportplanavdelingen Dato: 23.10.2017 Avklaring av vedtak vedrørende høring av plan 2589 Detaljregulering for fv. 411, Dusavikveien G/S-tiltak

Detaljer

Samferdselsprosjekt i Rogaland

Samferdselsprosjekt i Rogaland Samferdselsprosjekt i Rogaland Ledermøte RIF, onsdag 11. mars 2015 Stine Haave Åsland Vegavdeling Rogaland Region vest: NTP 2014-2023 Investeringer store riksvegsprosjekt (stat + bompenger) Rogaland: E39

Detaljer

Bypakke Nedre Glomma

Bypakke Nedre Glomma Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.

Detaljer

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2017 23159/2017 2016/2297 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 31.03.2017 Komite for plan, næring og miljø 05.04.2017 Vedtak om

Detaljer

Statusrapport Bussveien 1. tertial 2017

Statusrapport Bussveien 1. tertial 2017 Statusrapport Bussveien 1. tertial 2017 Innledning Bussveien er et av Norges største samferdselsprosjekt, og skal når den står ferdig være et sammenhengende høyverdig kollektivtilbud i Stavanger, Sandnes

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den 03.05.2012 Botsfor-rapporten erkjennes det at utformingen av dagens Karmsundgate som landeveg ikke er hensiktsmessig i den tette byen Haugesund, og konkluderer

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-67 Dato: 28.09.2015 KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INTERCITYSTREKNINGEN AV VESTFOLDBANEN;

Detaljer

Sammendrag og kommentarer til innspill varsel om oppstart av planarbeid

Sammendrag og kommentarer til innspill varsel om oppstart av planarbeid Sammendrag og er til innspill varsel om oppstart av planarbeid 1. Innledning I dette dokumentet gis en gjennomgang av de innkomne merknadene ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet for «Fylkesveg

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

Plan 2606 Bussveien Stasjonsveien - Gauselvågen

Plan 2606 Bussveien Stasjonsveien - Gauselvågen Forprosjektnotat Multiconsult Plan 2606 Bussveien Stasjonsveien - Gauselvågen Stavanger kommune Region vest Stavanger kontorstad 10.08.2016 Utarbeidet av Multiconsult på vegne av Statens vegvesen 2 Innhold

Detaljer

Sandnes Øst - Regionutvikling

Sandnes Øst - Regionutvikling Sandnes Øst - Regionutvikling Janne Johnsen Fylkesordfører 27.11.2013 05.12.2013 05.12.2013 Den store utfordringen fremover: Å takle befolkningsveksten! Inntektsutvikling i Rogaland Reisevaneundersøkelsen

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/709 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kjartan Askim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Fastsettelse av

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 6 2.1. Grunnlag i KU-forskriften... 6 2.2.

Detaljer

Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune

Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune PLANPROGRAM Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune Kunde: Prosjekt: Ormen Lange AS Ormen Prosjektnummer: 10212236 Rev.: 1 28.06.19

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør E16 Skaret Hønefoss Gert Myhren Statens vegvesen Region sør Disposisjon Prosess og tidsplan Merknadene som kom inn i høringen/det offentlige ettersynet revidert forslag til planprogram Prosess og tidsplan

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Vegvesenet som samfunnsaktør

Vegvesenet som samfunnsaktør Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:

Detaljer

E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus

E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport Folkemøte i Åsatun lagshus Agenda Innledning Regionvegsjef Helge Eidsnes, Statens vegvesen Geir Steinar Dale, Leder for Komité for miljø

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato:

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato: NORDMYRA INDUSTRIOMRÅDE GLADSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM/REGULERINGSENDRING Oversiktskart planområde/gladstad Sentrum Forslagsstiller: Vega kommune Kommune: Vega Dato: 6.9.2018 Innhold 1. Innledning 1.1

Detaljer

Ill. Trivector Traffic AB. Nå bygger vi Europas lengste bussvei. En moderne og utslippsfri løsning for framtiden

Ill. Trivector Traffic AB. Nå bygger vi Europas lengste bussvei. En moderne og utslippsfri løsning for framtiden Ill. Trivector Traffic Nå bygger vi Europas lengste bussvei En moderne og utslippsfri løsning for framtiden Kvernevik Sundekrossen Stavanger S Kart: odil Dam ustad Paradis Tananger Madlakrossen Hillevåg

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ /

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ / Statsråden Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/048844-047 14/7271-11 10.09.2015 E10 Hålogalandsvegen - fastsettelse av planprogram Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Rv. 862 ny tunnel- og vegforbindelse fra Breivika til Langnes

Rv. 862 ny tunnel- og vegforbindelse fra Breivika til Langnes Notat til planforum 19. oktober 2017 Rv. 862 ny tunnel- og vegforbindelse fra Breivika til Langnes Bakgrunn for planarbeidet Statens vegvesen skal, i samarbeid med Tromsø kommune, utarbeide en detaljreguleringsplan

Detaljer

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Folkemøte Kvaløya Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for og hensikt med møtet Varslet oppstart av planarbeid 9. april Forslag til planprogram er på høring frem til 2. juni Planprogram:

Detaljer

Saksbehandler: Trygve Johnsen / Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Trygve Johnsen / Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Trygve Johnsen / Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 14/9438-30 Dato: 29.09.2014 HØRING: ROSENKRANTZGATA - MULIGHETSSTUDIE â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

PRESIS OFTE BEHAGELIG

PRESIS OFTE BEHAGELIG 1 Bussveien Ruten Vatnekrossen Planprogram Høring Reguleringsplan Bussveien Ruten Vatnekrossen PRESIS OFTE BEHAGELIG 2 Bussveien Ruten Vatnekrossen Forord Statens vegvesen har som oppdragsansvarlig igangsatt

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 20120005 Arkivsaksnr: 2012/1247-33 Saksbehandler: Roar Moen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12.05.2014 DETALJREGULERING

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 01.09.2016 16/00524-10 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 22.09.2016 Plan 2601. Detaljregulering

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID

KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID Saksframlegg Arkivsak: 15/44-1 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID 2015001 K-kode: PLAN 2015001 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur Kommuneplanutvalget

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen

Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Åpent møte 14. november 2011 Franka Häussler, prosjektleder Statens vegvesen Region Vest Hensikt med møtet Informere om planprosessen

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn

Detaljer

Reguleringsplan for Årstad, gnr.. 13 bnr. 355, Storetveitvegen, sykkelanlegg.

Reguleringsplan for Årstad, gnr.. 13 bnr. 355, Storetveitvegen, sykkelanlegg. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 24.04.2013 Saksnr.: 201315266/2 Emnekode:

Detaljer

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt 13.05.2019 Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers

Detaljer

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram 30. september 2014 Bjørn Åmdal / Linda Karlsen Longfjeld, Statens vegvesen

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Byvekstavtale mellom Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes, Sola og. Randaberg kommune og Staten

Byvekstavtale mellom Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes, Sola og. Randaberg kommune og Staten Byvekstavtale mellom Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommune og Staten 2017-2023 11. mai 2017 Byvekstavtale mellom Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/04149-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk 2015-2019 28.10.2015 52/15 Planprogram for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate Byplan Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.2.2019 15830 2018/14025 L13 Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 17.10.2016 15/00299-2 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 03.11.2016 Forprosjekt plan

Detaljer

Planprogram Innherredsvegen. Grunneiermøte Innherredsvegen 20. november 2018

Planprogram Innherredsvegen. Grunneiermøte Innherredsvegen 20. november 2018 Planprogram Innherredsvegen Grunneiermøte Innherredsvegen 20. november 2018 Hvorfor planprogram? Planprogrammet skal fastlegge premisser for prosess, medvirkning og krav til utredninger i det videre arbeidet

Detaljer

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Organisering av Region vest Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Helge Eidsnes Regionvegsjef 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region vest: totalbudsjett 16 14 12 10 Fylkesveg

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 54/2018 Utvalg for miljø og teknikk PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 54/2018 Utvalg for miljø og teknikk PS Saksframlegg Detaljregulering, midlertidig anleggsområde for oppgradering av fv 128 - Spydeberg sentrum 1. gangs behandling før høring og offentlig ettersyn Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bente Sand 18/393

Detaljer

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte Gjesdal 3. mars 2010 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Hensikt med møtet Informere om planarbeidet og videre

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Prinsipper for god planlegging

Prinsipper for god planlegging Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer