Røyken kommune. Budsjett 2013 Økonomiplan og handlingsplan 2013 til Rådmannens forslag. Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Røyken kommune. Budsjett 2013 Økonomiplan og handlingsplan 2013 til 2016. Rådmannens forslag. Side 1"

Transkript

1 Røyken kommune Budsjett 2013 Økonomiplan og handlingsplan 2013 til 2016 Rådmannens forslag Side 1

2 Side 2

3 Innhold 1 Innledning Ansattes innsats Hovedprioriteringer Omprioriteringer Budsjettet oppbygging og mål Risiko og økonomisk bærekraft Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Økonomisk status i Røyken kommune sammenlignet med Buskerud Likviditet/behovet for kassakreditt Sentrale budsjettforutsetninger Statsbudsjettet 2013 Hovedtrekk Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Andre statstilskudd Utbytte fra REU Pensjonskostnad Barnehager Vedlikehold Avsetning til økte behov og disposisjonsfond Finansinntekter Finansutgifter og gjeld Hovedoversikter Sammendrag driftsbudsjett Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Programområdenes budsjett Sammendrag investeringsbudsjett Investeringsbudsjett Side 3

4 5 Folkevalgte organer og politisk sekretariat Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Skatt og finans Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Oppvekst og utdanning Grunnskole Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Barnehage Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Pedagogisk psykologisk tjeneste Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Side 4

5 7.3.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Barnevern og tiltaksbase i Røykenmodellen Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Helse, sosial og omsorg Nav Sosialtjenester Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Helsetjenester Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Pleie og omsorg Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Tekniske tjenester Kommunale veier Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Side 5

6 9.1.7 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Vann og avløp Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Brann- og redningstjenesten Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Plan, bygg og oppmåling Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Kultur, idrett og næringsutvikling Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Sektorovergripende innsatsområder Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Visjon Mål Miljø Visjon Mål Røykenmodellen Side 6

7 Visjon Mål Forslag som er utredet, men som ikke er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene Vann Avløp Plan Bygg Oppmåling Feiing og brannforebyggende aktivitet Økonomireglement Vedlegg Budsjettutviklingen pr virksomhet KOSTRA tjenesteproduksjonstall Overordnede nøkkeltall Grunnskole Barnehage Barnevern Sosialtjenester Helsetjenester Pleie og omsorg Kommunale veier Vann og avløp Brann- og redningstjenesten Plan, bygg og oppmåling Kultur, idrett og næringsutvikling Side 7

8 1 Innledning Røyken kommunes økonomi har som følge av stram økonomistyring og solid innsats fra dyktige ansatte forbedret seg de siste tre årene. Takket være denne snuoperasjon er gamle underskudd nå nedbetalt slik loven krever og vi har mulighet til å ta fatt på flere av de utfordringer som har vært skjøvet foran oss. Budsjettforslaget for 2013 er følgelig ikke preget av innsparinger og de fleste sektorer vil oppleve en styrking av sine rammer. De største utfordringer i budsjettet er at det ikke er funnet tilstrekkelig rom til viktige formål som for eksempel veivedlikehold samt en del andre forhold som står beskrevet under avsnittet om risiko til slutt i denne innledning. Det er heller ikke satt opp buffere i budsjettet. Det er følgelig nødvendig at Røyken også i årene som kommer fokuserer på stram styring og fortsatte effektiviseringstiltak slik at vi har mulighet til å styrke viktige områder og ytterligere forsterke tryggheten for det langsiktige velferdstilbud i kommunen. Det er for øvrig en rekke andre områder, for eksempel innen skolesektoren, der rådmannen har full forståelse for det kan være ønske om flere midler, men der budsjettet nå antakelig viser en riktig balanse mellom hva som er mulig på kort sikt og hva som er fornuftig for ikke å ødelegge kommunens velferdsnivå på lang sikt. Det er i denne forbindelse viktig å huske på at økonomien som står omtalt i budsjettet ikke har noen betydning i seg selv. Det eneste som teller er å sikre innbyggerne i Røyken best mulig velferd og livskvalitet over tid. 1.1 Ansattes innsats Det er takket være solid innsats fra mange dyktige medarbeidere at vi har oppnådd forbedringene i økonomien. Røyken kommune har gjennom en rekke undersøkelser vist at vi nå leverer svært gode tjenester i forhold til de knappe midler kommunen har til disposisjon. Det er i denne sammenheng viktig å huske på at staten mener Røyken skal klare sin drift billigere enn en norsk gjennomsnittskommune pr. innbygger og at alle våre tjenester må sees i lys av dette. 1.2 Hovedprioriteringer Det er mange områder som får styrket budsjettene. Rådmannen vil særlig peke på: Vedlikehold av bygg Budsjettforslaget innebærer en betydelig styrking av vedlikehold av bygningsmassen, særlig på skolene. Rådmannen har tidligere år pekt på manglende vedlikehold som en stor langsiktig risiko. Det er derfor med stor glede at vi for første gang kan presentere ett handlingsprogram som gir ett tilfredsstillende vedlikeholdsnivå i 4-års-perioden samlet sett. Rådmannen vil samtidig peke på at det Side 8

9 ligger som en forutsetning at kommunen kvitter seg med enkelte bygg som det ikke er aktivitet i på dagtid og som krever betydelig midler til lovpålagt brannsikkerhet om de fortsatt skal brukes. Rehabilitering av skoler For å få bukt med vedlikeholdsetterslepet foreslås det i tillegg til økte løpende vedlikeholdsmidler å bruke til sammen ca. 100 mill på å ta igjen vedlikeholdsetterslep ved særskilte investeringer på Spikkestad ungdomsskole og skolene i Bødalen. Hvordan disse midlene disponeres avgjøres i egne saker. Dette kommer i tillegg til de nærmere 400 mill som er brukt på skolene i Røyken de siste to årene. Det vil si at Røyken i løpet av få år bruker en halv milliard på skoleoppgraderinger. Forebyggende arbeid og helsearbeid. Budsjettet prioriterer forebyggende arbeid. Det gis rom for til sammen 8 stillinger innenfor forbygging blant barn og unge (Røykenmodellen), ergoterapi, kreftomsorg, fysioterapi, folkehelse og bistand til eldre. Med denne satsing vil Røyken: - stå sterkere i møte med samhandlingsreformen hvilket er en stor velferdsmessig og økonomisk fordel på sikt. - bidra til at flere eldre får en bedre livskvalitet. - forebygge bruk av dyre sykehjemsplasser - få til et systematisk tidligforebyggende arbeid mot barn og familier med hjelpebehov. Det siste er grundig belyst i Røykenmodellen og rådmannen er glad for at vi nå kan begynne å materialisere dette. Med relativt stramme driftsrammer i skoler og barnehager mener rådmannen at prioriteringen av Røykenmodellen er en svært god løsning da vi får bygget opp sentral kompetanse knyttet til tidligforebygging og tiltak som kan avlaste skoler og barnehager. Når vi ser suksessen til mottaksklassen vi har fått etablert på Midtbygda ser vi at det i mange sammenhenger er lurt å bygge opp slik felles kompetanse i kommunen. Skulle alle barna som nå går i mottaksklassen gått i ordinær skole hadde det forverret muligheten til god undervisning i den vanlige klassehverdag ved våre skoler. Det samme vil vi oppnå med Røykenmodellen; sentral kompetanse kan bistå i tidligforebygging. Slik kan vi få en roligere situasjon blant barn i barnehage og skole og dermed redusere press på tilpasset opplegg for det enkelte barn over tid. Dette vil igjen virke avlastende på de ansatte. Gode uteområder Røyken vokser. Som en følge av dette er det nå i ferd med å dannes to nye bysentrum, Slemmestad og Spikkestad. I perioden vil det defineres hvordan disse sentra skal se ut for mange generasjoner fremover. Om kommunen ikke deltar aktivt i sentrumsutformingen vil vi i uoverskuelig Side 9

10 fremtid miste muligheten til å utforme gode uterom, og våre sentra vil for mange tiår fremover bli preget av kortsiktige løsninger som gir dårligere livskvalitet for innbyggerne. Rådmannen er derfor glad for at vi for første gang har kunnet sette av betydelig med midler til sentrumsutvikling, samt utvikling av gang og sykkelveiløsninger. Ved å gjøre dette nå kan vi også antakelig utløse betydelige midler fra fylkeskommunen og Jernbaneverket i forbindelse med satsingen på Spikkestadbanen. Det er også satt av midler til ett kommunalt investeringsfond som REU kan bruke til aktiv deltakelse i utviklingsprosjekter. Dette vil øke kommunens styringsmuligheter med byggeprosjekter og også gi kommunen god avkastning på sikt. Priskompenasjon Flere kommuner lar være å gi full kompensasjon for lønns og prisvekst. Røyken har nå gjennom de tre siste år kompensert dette fullt ut, og foreslår å gjøre dette igjen. Dette øker i praksis Røykens budsjett i forhold til kommuner som ikke kompenserer dette. 1.3 Omprioriteringer For å skape rom for disse viktige satsingene og for utvikle kommunes tjenester til beste for innbyggerne er det foreslått noen omprioriteringer innen de enkelte sektorer. Det er viktig å understreke at disse omprioriteringene er små (utgjør kun noen få prosent på den enkelte enhet), men strengt nødvendige for å skape rom for de velferdsgodene som nå styrkes i budsjettet. Innen kultur er det foreslått enkelte omprioriteringer til kulturtiltak der vi også får ekstern finansiering slik at midlene rekker lenger. Innen skole er det foreslått å legge ca. 1 % av prisveksten i en samlet pott til kjøp av PC-er, smartboard, skolemøbler og krav til universell utforming (til enkeltelever) slik at dette finansieres samlet og ikke belaster den enkelte skole. Innen barnehage (som er ett av to områder der alle nøkkeltall tyder på at vi bruker mye i forhold til sammenlignbare kommuner) er det foreslått at sektoren selv må dekke økt antall barn. Dette gjøres gjennom å omprioritere 1/3 av midlene som til nå har vært avsatt sentralt til å deles ut til barn med ulike særlige behov over til barnehagenes ordinære driftsrammer. Dette er etter rådmannens oppfatning forsvarlig da nøkkeltall viser at barnehager i andre kommuner med tilsvarende økonomi som Røyken (for eksempel Lier) klarer å løse disse utfordringene for lavere beløp. Det er viktig å understreke at barna det fortsatt vil være igjen 8,5 mill. kr til slike tiltak. Rådmannen mener det er mer enn tilstrekkelig til styrkingstiltak ut over det ordinærbemanningen i barnehagene må kunne utføre. Om vi alternativt skulle dekket økt antall barn med å redusere ordinærbemanningen hadde det medført redusert stabilitet og forutsigbarhet for barnehagene. I tillegg er det viktig å merke seg at både skoler og barnehager vil nyte godt av de forebyggende stillinger som budsjettforslaget nå prioriterer i Røykenmodellen. Samlet sett vil alle kommunalavdelingers rammer styrkes i 2013 i forhold til i Side 10

11 1.4 Budsjettets oppbygging og mal Det er foretatt en del grep for å gjøre budsjettet enklere og tydeligere: Det er jobbet videre med å gjøre målene konkrete og målbare. Enkelte kommuner har dratt dette mye lenger, men for Røyken nærmer vi oss nå en fornuftig balanse mellom grad av konkretisering og arbeidsinnsats rundt dette sett opp mot den reelle nytteverdien for innbyggerne. - Alle forhold rundt hver sektor, herunder talldel, måldel og investering er samlet slik at det er lettere å se sektorens utvikling. Hver sektor er igjen inndelt i programområder. - Det er satt opp en enkel vurdering av sentrale risikoområder under den enkelte sektor. - Investeringsbudsjettet for vann, avløp og vei har ikke lenger rundsummer men alt er knyttet opp til enkeltprosjekter. Det styrker den politiske styring og kontroll. 1.5 Risiko og økonomisk bærekraft Som påpekt i flere år har budsjettet til Røyken over mange år hatt en rekke risikoområder. Risikobildet med dette budsjettet er noe redusert, men er fremdeles til stede: Områder der risikoen etter rådmannens mening er fjernet: - Rådmannen er glad for att vedlikehold av bygg med dette budsjettforslag kan strykes fra listen over risikoområder. - Underskudd inneværende år som eventuelt vil dras med videre er ikke noen risiko i år. Områder der risikoen er redusert men fremdeles er til stede: - Disposisjonsfond. Kommunen må ha en buffer for å takle plutselig inntektssikt eller uventede økninger i utgiftene. Uten dette vil f. eks en forholdsvis liten endring i antall sterkt pleietrengende føre til at vi i løpet av året må kutte brått i skoler, barnehager eller omsorg (nesten alle utgiftene våre går til disse sektorene). Vi har gjennom stram styring etablert 4 mill på ett slikt fond, mens det burde ligge på 2-3 % av budsjettet (20-30mill). Med rådmannens forslag vil vi i løpet av 4-årsperioden bygge ett fond på opp mot 15 mill kr. - Gjeldsgrad: Kommunens samlede gjeld (inkl. REAS) er på ca 1 mrd. Langsiktig er det en utfordring at vi ikke har egenkapital til investeringer. Gjennom mange år har kommunen også lånt penger selv til kortsiktige investeringer og dels driftsrelaterte tiltak. Vi har nå fått fjernet nesten alt av småkjøp (som er mer løpende drift) fra investeringsbudsjettet og ført det på driften. Dette styrker langsiktigheten og gir ett riktigere bilde av driften. Samtidig har vi enda ikke klart å finne midler til egenkapital til investeringer. Dette kan ikke fortsette over tid. Side 11

12 - Renterisiko: Gjelden som nevnt over eksponerer kommunen for renterisiko. I fireårsperioden er denne risiko nesten fraværende pga fastrenteavtaler, men på sikt er risikoen stor. - Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester: Det er tidligere ikke satt av penger til for eksempel å møte den store økningen vi har i antall eldre. I dette langtidsbudsjett er det satt av en del midler til dette, men kun ca 1/3 av forventet behov. Områder der risikoen ikke er redusert - Finanskrisen: Situasjonen i verdensøkonomien er som kjent anstrengt, samtidig som Norge er i en særstilling med en sterk økonomi. Dersom finanskrisen når Norge har Røyken liten mulighet til å møte dette uten velferdskutt jamfør punktene over. - Vedlikehold av veier og gatelys: Det er ikke funnet midler til å prioritere dette området, og forfallet på veiene vil dermed fortsette. - Rekruttering av spesialistkompetanse: På flere områder ser vi at det er vanskelig å rekruttere høyskoleutdannet personell. Som en følge av dette må vi også fremover ha fokus på stram økonomistyring og finne ytterligere effektiviseringsmuligheter i driften. Side 12

13 2 Kommunens rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr i Røyken kommune de siste fem årene år Totalt Aldersgruppen 0-15 år har vært relativt stabil i perioden. Det har imidlertid vært en markant vekst i gruppene år og i gruppen over 67 år. Eldrebefolkningen har vokst raskest med 17 % på fem år. Befolkningsveksten i Røyken har ligget på om lag 1,9 % årlig de siste årene. Dette er høyere en landsgjennomsnittet på 1,3 %. I følge middelsalternativet til SSB vil befolkningsveksten fortsette: år Totalt I følge prognosen vil den årlige befolkningsveksten i Røyken fortsatt bli ca 1,9 % mens den er beregnet til 1,4 % for landet totalt. Også fremover vil veksten komme først og fremst i den voksne/eldre befolkningen. Den gruppen som vil vokse fortest er gruppen over 67 år. Det er beregnet at denne gruppen vil øke med hele 25 % i økonomiplanperioden. Befolkningsutviklingen har betydning for både kommunens inntektsside og utgiftsside. Befolkningsprognosene ovenfor er lagt til grunn for beregningen av skatt og rammetilskudd i perioden, og for beregning av utgiftssiden i budsjettet på de enkelte programområdene. Side 13

14 2.2 Økonomisk status i Røyken kommune sammenlignet med Buskerud Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blant kommunene i Buskerud. Røyken kommune opparbeidet et underskudd på totalt 39 mill i løpet av 2008 og Netto driftsresultat i 2010 ble 3,3 % av driftsinntektene. I ble resultatet 2,4 %. Dette resultatet var nødvendig for å dekke inn det opparbeidede underskuddet. Gjennomsnittet for alle landets kommuner var 2,5 % i. Statlige anbefalinger er at netto driftsresultat over tid bør ligge på 3 %. Dette er for å sette av midler til og reinvestere etter hvert som bygningsmasse, veier og andre investeringer slites ut. Figuren nedenfor viser disposisjons fond i prosent av driftsinntektene. Det vil si størrelsen på oppsparte fond som kan disponeres av kommunestyrene til drift eller investering. Nøkkeltallet sier noe om kommunens evne til å tåle uforutsette utgifter, samt evnen til og gjennomføre fremtidige investeringer. Side 14

15 Ved utgangen av hadde kommunen et disposisjonsfond på 4,0 mill. Det er svært positivt at kommunen har gått fra en situasjon med et opparbeidet underskudd på 39 mill, til å ha et positivt disposisjonsfond på 3 år. Det vil bli en utfordring fremover og sette av ytterligere midler til fremtidige investeringer. Landets kommuner har gjennomsnittlig 5,5 % av brutto driftsinntekter på disposisjonsfond Figuren nedenfor viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Side 15

16 Gjennomsnittet i landets kommuner er 69,9 %. Røyken kommune har lav lånegjeld fordi eiendomsmassen er samlet i REAS. Det innebærer at kommunen betjener lånegjelden gjennom husleien til dette heleide aksjeselskapet. Kommunen har det økonomiske ansvaret for renteendringer i REAS sine lån. Dersom det korrigeres for lån i REAS, ville kommunen hatt lån på 90 % av brutto driftsinntekter. 2.3 Likviditet/behovet for kassakreditt Likviditetsgrad 1 er et nøkkeltall som gir uttrykk for kommunens evne til å dekke sine løpende forpliktelser. Det er anbefalt at denne skal være minst 2,0 for å ha en tilfredsstillende likviditet Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 1,55 1,50 0,80 0,70 0,83 1,12 Tabellen viser at likviditetsgrad 1 ligger under den teoretiske normen, men noe bedre enn tidligere år. Det at kommunen i løpet av 2010 og har nedbetalt 39 mill i tidligere års underskudd har bidratt til å bedre kommunens likviditet. Det bør imidlertid nevnes at kommunen pr hadde 23,2 mill i ubrukte lånemidler til investeringer og kr 29,5 mill i ubrukte lånemidler fra husbanken. Dersom kommunen ikke hadde hatt disse reservene ville likviditeten vært vesentlig dårligere. I 2012 har det ikke vært nødvendig å benytte kommunens kassakreditt på 50 mill. Dette må også sees i sammenheng med at kommunen har hatt et etterslep i gjennomføring av investeringer og en del Side 16

17 husbankmidler som ikke har vært lånt ut. Det budsjetteres ikke med bruk av kassakreditt i økonomiplanperioden, men det foreslås at kassakredittrammen opprettholdes som en sikkerhet da det ikke innebærer noen ekstra kostnad for kommunen. 3 Sentrale budsjettforutsetninger Virkningen av regjeringens forslag til statsbudsjett er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett. Det innebærer at alle beløp er i 2013-priser, kompensert for lønns- og prisstigning, beregnet til 3,3 %. Beløpene for 2014 til 2016 er også i 2013-priser. Alle beløpene i dokumentet er i hele tusen. Budsjettet er inndelt i programområder, og oppbyggingen av budsjettrammen for hvert programområde kan sees i egne tabeller. Det er viktig å merke seg at inndelingen i programområder ikke sammenfaller med inndelingen i KOSTRA-funksjoner som benyttes i offentlig statistikk. KOSTRArapporteringen skjer via en egen regnskapsdimensjon som er uavhengig av kommunens egen inndeling i virksomheter, programområder og sektorer. 3.1 Statsbudsjettet 2013 Hovedtrekk Statsbudsjettet for 2013 innebærer en styrkning av kommunene med 4,2 mrd. Dette er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen. Dette er en realvekst på 1,7 %. Veksten må sees i sammenheng med økende behov. Det er en årlig befolkningsvekst i Norge på ca 1,3 %. Denne veksten er beregnet og koste 3,1 mrd. I tillegg er det anslått at kommunene vil få økte pensjonskostnader i 2013 tilsvarende 1,1 mrd som må dekkes av veksten i skatt og rammetilskudd. Veksten i statsbudsjettet spises med andre ord opp av økte behov og økende pensjonskostnader. I tillegg til veksten som er redegjort for ovenfor, vil kommunene få beholde merinntekten fra skatteinngangen i 2012 som ble beregnet til 1,9 mrd i kommuneproposisjonen. Statsbudsjettet innebærer enkelte oppgaveendringer og systemendringer som må innarbeides i Røyken kommunes budsjett. Dette er følgende: Forventet lønns- og prisstigning i 2013 er 3,3 %. Dette er kompensert i virksomhetenes budsjetter. Rådmannen har også justert de kommunale egenandelene tilsvarende. Foreldrebetalingen holdes uforandret fra 2012 i barnehagene. Dette er kompensert i tilskuddssatsen for de private barnehagene, og budsjettert med 1,1 mill under programområde Barnehage. Opptrapping mot 100 % tilskudd til private barnehager. (Se eget kapittel). Virkningen for Røyken kommune er lagt inn i budsjettet med 0,2 mill. 1 time ekstra valgfag i 9. trinn på ungdomsskolen innføres fra høsten 2013, dette er kompensert i programområde skole med 0,3 mill. Side 17

18 Regjeringen foreslår at det innføres én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skoleeller SFO-tiden på barnetrinnet (1. 4. trinn) fra høsten Kompensasjonen for Røyken i rammetilskuddet er 0,3 mill. Rådmannen foreslår at dette ikke legges inn i budsjettet til kulturskolen, men at dette utføres innenfor den styrkningen som kommunestyret vedtok i 2012-budsjettet for kulturskolen. Et tidligere statstilskudd til kommunalt rusarbeid innlemmes i rammetilskuddet fra Dette innebærer at programområde Sosiale tjenester må økes med 1,1 mill. Den øremerkede tilskuddsordningen til barnevernet er økt med 0,2 mrd i statsbudsjettet. Det innebærer at denne tilskuddsordningen nå utgjør 0,5 mrd fra Rådmannen har budsjettert med en videreføring av tilskuddet fra 2012 under programområde Barnevern, men håper at barnevernet i Røyken vil nyte godt av at tilskuddspotten er økt. Potten fordeles etter søknader fra kommunene. 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Regjeringen oppjusterte skatteanslaget for 2012 med 1,9 mrd for kommunene i revidert nasjonalbudsjett. Denne styrkingen videreføres til Sammen med forslaget til statsbudsjett for 2013 har regjeringen på ny økt skatteanslaget for denne gangen med 2,3 mrd. Den siste oppjusteringen er ikke videreført til 2013 i regjeringens forslag til budsjett for neste år. For Røyken kommune viser statsbudsjettet at frie inntekter vil bli 887,0 mill i Røyken har hatt en skatteinngang som har ligget høyere enn departementets anslag i statsbudsjettene de siste årene. Det er derfor grunn til å vurdere om kommunen skal øke anslaget noe utover det som ligger til grunn i statsbudsjettet. I regjeringens prognose for skatteinngangen er befolkningen pr lagt til grunn for inntektsutjevningen. Videre er skatteandelen i inntektsutjevningen basert på regnskapstallene for. KS har utviklet en alternativ prognosemodell for skatt og rammetilskudd. I denne modellen er befolkningstall pr lagt til grunn for inntektsutjevningen. Skatteandelen i inntektsutjevningen er basert på siste 3 års gjennomsnitt. KS sin alternative prognosemodell tilsier at Røyken kommune vil få en skatteinngang som er ca 4 mill høyere enn statsbudsjettet legger opp til. KS sin alternative modell stemmer bedre med den regnskapsutviklingen vi har sett de siste årene. Rådmannen velger derfor i år å oppjustere skatteanslaget fra statsbudsjettet med ca 4,0 mill. Følgende er lagt inn i budsjettforslaget for skatt og rammetilskudd i økonomiplanperioden. bud 12 bud 13 bud 14 bud 15 bud 16 Ramme skatt Sum Side 18

19 Økningen fra budsjett 2012 er som følger: bud 12 bud 13 bud 14 bud 15 bud 16 Ramme Skatt Sum Av økningen fra budsjett 2012 er ca 24 mill en realvekst, mens resten er kompensasjon for prisvekst og kompensasjon for endrede oppgaver (ref punktet ovenfor). Tallene for 2013 til 2016 er i kroner. Årsaken til realveksten fra 2012 til 2013 skyldes både befolkningsveksten og at skatteinngangen er høyere enn budsjettert i Skatteveksten forventes å forplante seg inn i Veksten i årene 2014 til 2016 skyldes befolkningsveksten. Rådmannen har lagt til grunn middelsalternativet for befolkningsvekst i prognosene for skatt og rammetilskudd fremover. Den samme forutsetningen er lagt til grunn for utgiftssiden i budsjettet. Rådmannen forutsetter at regjeringen kompenserer forventet befolkningsvekst i Norge med 3,0 mrd i årene fremover. Røykens andel av dette er altså lagt inn i økonomiplanen. 3.3 Andre statstilskudd Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd: Flyktningetilskudd Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsbolig Rentekompensasjon skolebygg Kompensasjon reform MVA-andel fra investeringsbudsjettet Sum Flyktningetilskuddet baserer seg på mottak av 20 flyktninger hvert år i årene Dette er i tråd med politisk vedtak. Etter at Midtbygda skole ble ferdig benytter Røyken kommune hele investeringsrammen i Husbankens rentekompensasjonsordning. Kommunen har anledning til å regnskapsføre inntil 20 % av mva-refusjonene i investeringsprosjekter i driftsregnskapet i Røyken kommune har budsjettert med å bruke denne muligheten. Dette utgjør en inntekt i 2013 på 1,482 mill. Denne muligheten bortfaller fra Side 19

20 3.4 Utbytte fra REU Følgende forutsetninger er lagt inn i budsjettet på finansområdet når det gjelder utbytte fra REU. bud 12 bud 13 bud 14 bud 15 bud 16 Utbytte REU Utbyttekravet er nedjustert til 4,0 mill i 2013 og 2014 fordi avkastningen på Follestad er lavere enn antatt. Opprettelsen av et kommunalt investeringsfond på 10 mill (se eget kapittel) vil bidra til at REU får en høyere avkastning fremover på sine investeringer. 3.5 Pensjonskostnad Røyken kommune har de siste årene hatt sin pensjonsordning i Storebrand livsforsikring. I tillegg har kommunen forsikring for lærerne i Statens pensjonskasse og for sykepleierne i KLP. Ordningen i Storebrand ble konkurranseutsatt i Resultatet av konkurransen ble at kommunen flytter sin hovedpensjonsordning til KLP fra Den økonomiske effekten av dette er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett. KLP har en modell hvor kommunene som er kunder går inn som deleiere i selskapet. Dette innebærer at kommunen det første året må skyte inn egenkapital til KLP på ca 14,3 mill. Dette er et engangsinnskudd. I tillegg må det forventes at det skal skytes inn årlige egenkapitaltilskudd på ca 1,3 mill i årene fremover. Disse egenkapitalinnskuddene kan ifølge kommuneloven ikke lånefinansieres. Rådmannen foreslår i sitt budsjettforslag at det første årets egenkapitalinnskudd finansieres ved at REAS innfrir sitt lån på 25,5 mill fra kommunen. Tilbudet fra KLP, sammenlignet med Storebrand ligger 4,5 mill lavere pr år når det gjelder sammenlignbar totaløkonomi. Det innebærer at fremtidige pensjonspremier vil bli lavere enn om kommunen hadde fortsatt med Storebrand. Den årlige pensjonskostnaden som skal belastes kommuneregnskapet er imidlertid ikke det enkelte års premie, men en aktuarberegnet pensjonskostnad. Denne aktuarberegningen utføres likt, uavhengig av pensjonsleverandør. Differansen mellom betalt premie og beregnet pensjonskostnad kostnadsføres med like andeler i løpet av 10 år. Dette er for å jevne ut årlige svingninger i premieinnbetalinger. Dette innebærer at innsparingen ved å bytte pensjonsleverandør vil komme fordelt over mange år, og ikke i 2013 i sin helhet. Regjeringen har vedtatt endringer i regnskapsføringsreglene for pensjon som vil føre til en sterk vekst i pensjonskostnadene fremover. Avskrivningsreglene for premieavvik er redusert fra 15 til 10 år. Premieavviket er forskjellen mellom aktuarberegnet pensjonskostnad og innbetalt premie det enkelte år. Endringen gjøres fordi kommunene med tidligere regelverk har opparbeidet store premieavvik i balansen som enda ikke er kostnadsført. Røyken kommune har 89,6 mill i opparbeidet premieavvik som må kostnadsføres de neste årene. Side 20

21 På grunn av utviklingen i finansmarkedene har finanstilsynet besluttet og sette ned grunnlagsrenten. Grunnlagsrenten er beregningsrenten knyttet til fremtidig pensjonsopptjening. Pensjonsleverandørene har levert prognoser for antatt pensjonskostnad i I budsjettforslaget er det lagt inn en styrkning av pensjonsposten på 3,5 mill i 2013, basert på mottatte prognoser. Pensjonskostnaden resten av økonomiplanperioden er usikker og avhenger i stor grad av størrelsen på fremtidige lønnsoppgjør og avkastningen i finansmarkedene. Det er lagt inn noe økning i posten for pensjonskostnader i årene 2014, 2015 og 2016 (Se finansområdet). 3.6 Barnehager Stortinget vedtok nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager fra og med. Dette innebærer at kommunene skal finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddsatsene til de private barnehagene skal beregnes etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Pr i dag er det ikke et krav at private barnehager skal motta 100 % av vedtatt tilskuddsats. Dette skyldes at det ikke enda stilles krav om like arbeids- og pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager. Regjeringen har som målsetting at alle private barnehager skal motta 100 % tilskudd innen Opptrappingen mot dette finansieres i de årlige statsbudsjettene. Regjeringen har satt minstesatsen for våren 2013 til 92 % og øker den til 94 % fra høsten Kostnaden er kompensert i statsbudsjettet. I inneværende år er det 6 ordinære barnehager og 4 familiebarnehager som ikke mottar 100 % tilskudd, av totalt 27 barnehager i Røyken kommune. Rådmannen foreslår og følge regjeringens opptrappingsplan. Alternativt ville helårskostnaden av å øke tilskuddet til 100 % for alle barnehagene bli 2,8 mill med dagens barnetall. Tilskuddsatsene til drift for ordinære barnehager i 2013 representerer en videreføring av 2012, men kompensert for forventet lønns- og prisstigning på 3,3 %. Tilskuddssatsen for 2012 ble økt med ca 3 % i kommunestyresak 25/2012 på grunn av feil i beregningsgrunnlaget. Denne økningen utgjør ca 3,0 mill pr år for kommunen, og videreføres i I tillegg kompenseres driftstilskuddsatsen for at foreldrebetalingen ikke prisjusteres, men holdes uendret på 2330,- pr mnd. Dette gir følgende satser for 2013: Ordinære barnehager (100 %) 2012 Driftstilskudd inkl 4 % adm 2012 Kapitaltilskudd nasjonal sats 2013 Driftstilskudd inkl 4 % adm 2013 Kapitaltilskudd nasjonal sats Små barn x Store barn x Røyken kommune baserer seg på statens satser for kapitaltilskudd. Satsen for 2013 er ikke offentliggjort pr idag. Side 21

22 Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonale satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drift og kapital i 2012 og Satsene for 2013 er ikke offentliggjort på trykketidspunktet. Familiebarnehager (100%) 2012 Driftstilskudd inkl 4 % adm 2012 Kapitaltilskudd 2013 Driftstilskudd inkl 4 % adm 2013 Kapitaltilskudd Små barn x x Store barn x x Røyken kommune brukte totalt 130 mill kroner på ordinær barnehagedrift i, fordelt på barn i kommunale og private barnehager. Røyken kommunes tilskuddsats til private barnehager ligger lavere enn i mange andre kommuner. Satsen gjelder tilskuddsnivå på 100 % til den private barnehagen. Vi ser at mange andre kommuner baserer utbetalingene til de private barnehagene på regjeringens minimumsnivå på 92 %. I Røyken kommune får de aller fleste barnehagene 100 % tilskudd. Dette er en medvirkende årsak til at Røyken bruker mer penger pr barn i barnehager enn landsgjennomsnittet, til tross for at tilskudssatsen er relativt lav. KOSTRA-tallene for viser derfor at Røyken kommune ligger høyere enn sammenlignbare kommuner og landet for øvrig når det gjelder utgifter pr. barn i kommunale og private barnehager. En delforklaring til at Røyken lå så mye høyere enn sammenlignbare kommuner i, kan være at det ble etterbetalt ca 4,0 mill pga økte pensjonspremier. Det ligger ikke inne en tilsvarende styrkning i tilskuddssatsen for Hvis det korrigeres for disse 4 mill, ville netto driftsutgifter pr barn vært ca , hvilket fortsatt er høyest i sammenligningsgrunnlaget. I tillegg til det ordinære driftstilskuddet bruker Røyken kommune ca 13 mill i året til styrking av tilbudet til barn i barnehage med spesielle behov. Om lag 50 % går til spesialpedagogisk hjelp og resten til økt voksentetthet for barn med spesielle behov. Beløpet er høyt, sammenlignet med andre kommuner. Ved å dividere regnskapsførte utgifter på KOSTRA-funksjon 211 (styrket tilbud) på antall Side 22

23 barn i private og kommunale barnehager kan man sammenligne ressursbruken pr barn med andre kommuner: Grafene viser at Røyken kommune bruker mer pr. barn enn både sammenlignbare kommuner, Kostragruppe 8, Buskerud og landet. Gjennomsnittlig kostnad pr. barn for landet ligger på pr. barn. Røyken kommune bruker pr. barn. Dette tilsier at Røyken kommune bruker 3,2 mill mer enn landsgjennomsnittet til styrket tilbud. Røyken kommune skiller seg ikke ut ved at det er spesielt mange barn med behov for ekstra ressurser. Figuren nedenfor viser andel av alle barn 0-5 år som mottar ekstra ressurser i kommunale og private barnehager. Side 23

24 På denne bakgrunn foreslår rådmannen å bruke 1/3 (4,5 mill.) av den sentrale potten til andre formål innen barnehage, hovedsakelig til å styrke antall fast ansatte i barnehagene som følge av volumvekst. Om vi alternativt skulle dekket økt antall barn med å redusere ordinærbemanningen hadde det medført redusert stabilitet og forutsigbarhet for barnehagene. Det står fremdeles igjen 8,5 mill. til styrkingstiltak ved særskilte behov, og det skulle være nok til å dekke de situasjoner man ikke kan forvente at normalt godt bemannede barnehager skal klare. Om vi skulle ned til for eksempel Liers nivå kunne kostnaden pr oppholdstime vært redusert med ytterligere 8,5 mill, men dette anbefaler ikke rådmannen. 3.7 Vedlikehold Husleiebetalingen fra kommunen til REAS har de siste årene gitt rom for å bruke 4 millioner kroner/52 kroner pr. kvm årlig til bygningsmessig vedlikehold. Det er dokumentert et vedlikeholdsetterslep på minimum 50 millioner kroner som er forelagt formannskapet som egen sak i REAS vurdering er at det bør settes av 10 millioner kroner/130 kroner pr. kvm årlig for å få et vedlikehold som er tilstrekkelig over tid. I tillegg kommer en brannteknisk analyse som viser at det er nødvendig å iverksette tiltak for 5 millioner kroner for å lukke avvikene. Tiltakene for Fagertun og Klokkergården utgjør halvparten av dette beløpet. I rådmannens forslag til økonomiplan økes rammen for det årlige vedlikeholdet til 5,5 millioner kroner fra 2014 og til 7 millioner kroner fra 2016, dvs. til 90 kroner pr. kvm. Styrkingen er budsjettert under programområde Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner. Formannskapet har tidligere vedtatt at spillemidlene på 7 millioner kroner som det er gitt tilsagn om for Midtbygdahallen skal øremerkes til vedlikehold for å hente inn vedlikeholdsetterslepet. Disse midlene kommer i tillegg til bevilgningene til årlig vedlikehold. Det er usikkert når kommunen får utbetalt midlene. Sluttregnskapene for utbyggingen av Slemmestad u-skole og Midtbygda skole viser et mindreforbruk i forhold budsjett på ca 5 millioner kroner. Rådmannen foreslår og la disse midlene bli værende i REAS og bruke det på vedlikehold, bl.a. knyttet til brannsikring. Totalt er det med andre ord 12 mill i REAS som vil bli brukt til finansiering av vedlikeholdsetterslep i tillegg til det rådmannen foreslår og sette av. I tillegg til ovenstående foreslår rådmannen at det settes av 0,8 mill pr år til universell utforming i skolen, inneklima og brannsikkerhet. Disse midlene foreslås øremerket til skole, og er budsjettert under programområde Skole. Det foreslås også å styrke den generelle vedlikeholdspotten utover i perioden. Videre foreslår rådmannen å redusere antall bygg som kommunen eier og som er lite i bruk. Disse byggene koster mye i husleie og flere krever betydelige investeringer i brannsikkerhet. Det er derfor lagt inn som en forutsetning at det tas en gjennomgang av disse eiendommene og at man fremmer en politisk sak der enkelte eiendommer legges ut for salg. Side 24

25 I sum skal disse tiltakene medføre vedlikeholdsbudsjettene opp på et akseptabelt nivå. 3.8 Avsetning til økte behov og disposisjonsfond I følge prognosene for skatt og rammetilskudd i perioden vil Røyken få en realvekst i inntektene på om lag 1,5 % pr år. Dette skyldes befolkningsutviklingen i kommunen. Denne inntektsveksten er innarbeidet i budsjettet. Den mest betydelige utviklingen vil ifølge prognosene skje i blant de som er brukere av pleie og omsorgstilbudet i kommunen. For å møte denne utviklingen er det derfor viktig at det blir satt av ekstra ressurser i økonomiplanperioden. I økonomiplanen er det lagt inn en styrkning til bemanning i omsorgsboliger, samt en generell kompensasjon for befolkningsvekst frem mot (Se tiltakene under programområde Pleie og omsorg.) Figuren nedenfor viser budsjetterte kompensasjoner til pleie og omsorg på grunn av befolkningsvekst, sammenlignet med prognostisert vekst i antall personer over 67 år. Kompensasjonene utgjør ca 5 % i 2016, mens veksten i aldersgruppen vil bli over 25 %. Dette synliggjør at det fortsatt må foretas strenge prioriteringer fremover. Etablering av omsorgsboliger skal medføre en effektiviseringsgevinst ved at kommunen kan hjelpe flere hjemmeboende på et geografisk samlet område, samt at behovet for sykehjemsplasser kan reduseres noe. Rådmannen mener derfor at økonomiplanen for pleie og omsorg er realistisk, men den betydelige veksten som vil komme i kommunens eldrebefolkning er fortsatt en risikofaktor i perioden. Pr hadde kommunen et disposisjonsfond på 4,0 mill. Det er et mål og øke dette disposisjonsfondet i perioden for å styrke kommunens handlingsrom til å håndtere uforutsette hendelser, samt spare opp midler til egenkapital til fremtidige investeringer. Tabellen nedenfor viser budsjettert utvikling i kommunens disposisjonsfond i økonomiplanperioden Ved utgangen av perioden vil disposisjonsfondet nærme seg 1,5 % av brutto inntekter, dersom det ikke brukes av fondet underveis. Gjennomsnittet for landets kommuner er 5,5 % på disposisjonsfond. Side 25

26 3.9 Finansinntekter Figuren nedenfor viser budsjettert utvikling i finansinntektene i perioden. Finansinntektene går noe ned fra 2012 til 2013 som følge av at det er budsjettert med at REAS infrir et lån på 25,5 mill til kommunen i løpet av Videre utover i perioden er det budsjettert med økende finansinntekter. Årsakene til dette er at kommunens likviditet vil bedre seg som følge av at det settes av midler til disposisjonsfond. Videre er det budsjettert med økte renteinntekter fra startlån på grunn av økt utlånsvirksomhet Finansutgifter og gjeld Figuren nedenfor viser utviklingen i kommunens lånegjeld, utfra de låneopptakene som er budsjettert i perioden. Utviklingen i lånemassen Lån til investeringer Startlån (videreformidling) Sum lån I oversikten over er budsjetterte avdrag trukket fra, slik at beløpene utgjør netto lånegjeld. Netto lånegjeld til investeringer vil øke med 85 mill i perioden, til tross for at kommunens investeringsbudsjett er svært stramt. Årsaken til dette er at kommunen fortsatt ikke i ønsket grad er i stand til å egenkapitalfinansiere investeringer. Startlånsordningen har fått stadig større omfang. Med det budsjetterte låneopptaket på 30 mill årlig, vil dette innlånet øke med 104 mill i perioden. Kommunen mottar renteinntekter og avdragsinntekter på disse videreformidlingslånene, slik at nettoeffekten av startlånsordningen i kommuneregnskapet bør bli liten. Side 26

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Røyken kommune. Budsjett 2014 Økonomiplan og handlingsplan 2014 til 2017. Rådmannens forslag. Side 1

Røyken kommune. Budsjett 2014 Økonomiplan og handlingsplan 2014 til 2017. Rådmannens forslag. Side 1 Røyken kommune Budsjett 2014 Økonomiplan og handlingsplan 2014 til 2017 Rådmannens forslag Side 1 Side 2 Innhold 1 Innledning... 8 1.1 Ansattes innsats... 8 1.2 Hovedprioriteringer... 8 1.3 Risiko og økonomisk

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018. Rådmannens forslag. Side 1

Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018. Rådmannens forslag. Side 1 Røyken kommune Budsjett Økonomiplan og handlingsplan til 2018 Rådmannens forslag Side 1 Side 2 Innhold 1 Innledning... 8 1.1 Ansattes innsats... 8 1.2 Hovedprioriteringer... 8 1.3 Risiko og økonomisk bærekraft...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015 Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015 A-sak.Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/733-10 Arkiv: 151 Saksbeh: Emma Smeland Nygårdseter Dato: 20.11.2013 Utv.saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyret Møtedato Økonomiplan 2014-2017 og budsjett

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

Røyken kommune. Budsjett 2012 Økonomiplan og handlingsplan 2012 til 2015

Røyken kommune. Budsjett 2012 Økonomiplan og handlingsplan 2012 til 2015 Røyken kommune Budsjett 2012 Økonomiplan og handlingsplan 2012 til 2015 1 Innhold Innledning... 7 Langsiktig bærekraft... 8 Risiko... 9 Kommunens rammebetingelser... 10 Befolkningsutvikling... 10 Sentrale

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer