DAG 3. Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DAG 3. Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid"

Transkript

1 DAG 3 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

2 TEMA: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Formål: Gi en kunnskapsbasert oversikt over psykiske reaksjoner i svangerskap og småbarnstid. Gjennomgå kartleggingsverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS). Forutsetninger for kartlegging med EPDS. Introdusere støttesamtaler gjennom øvelser. Ansvarlige kursholdere: Ansatte ved R-BUP og RKBU Deltakere: Alle som arbeider med gravide og småbarnsforeldre 3DAG EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 1

3 Program dag : Utvikling, samspill og tilknytning : Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid : Å spørre om psykiske vansker i svangerskap og barseltid, samtaleferdigheter, gruppeøvelser : Støttesamtaler, oppfølging og samarbeid, gruppeøvelser Lokale tilpasninger vil kunne foretas i programmet 1 Denne delen av manualen er utviklet ved RBUP. Nasjonalt kompetanse - nett verk for sped- og småbarns psykiske helse har implementert Edinburghmetoden i 160 kommuner. Svangerskaps omsorgen og helsestasjonstjenesten følger i stor grad nasjonale faglige anbefalinger som gis ut av Helsedirektoratet (Veileder for kommunenes forebyggende og helsefremmende arbeid i helsestasjons-og skole helsetjenesten, 2003 samt Veileder for svangerskapsomsorgen i kommunene, 2005). Disse anbefalingene beskriver at både jordmor og helsesøster bør inkludere den voksnes psykiske helse som et eget tema i flere av konsultasjonene. I kommuner som har hatt opplæring i Edinburghmetoden, forkortes første del slik at det blir mer tid til erfaringsutveksling, gruppeøvelser og kasus. 2 Dag 3

4 2 3DAG 3 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Om psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid, er det viktig å vise til den lille boken fra Folkehelseinstituttet av Malin Eberhardt-Gran og Kari Slinning. Denne er gratis, mottaker belastes kun porto. Boken inneholder flere oversettelser av EPDS. Den er trykket opp i ex. Se også Slinning,K og Eberhardt-Gran, M Psykisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel i Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (Moe, Slinning, Bergum Hansen). Dag 3 3

5 4 Se også Dag 5 PP 4 Hjernen er derfor avhengig av adekvat påvirkning fra omgivelsene («omsorgs betingelser») for å utvikle seg normalt. Det er dette som ligger i oppfatningen om at spedbarn er genetisk determinert for å utvikle seg i samspill med sine omgivelser, og som kan oppsummeres i begrepet «hjernens plastisitet». Den dyadiske interaksjonen kan bli svekket både på grunn av risiko knyttet til mor og av risiko knyttet til spedbarnet.mor: mentale helseproblemer, rusproblemer, lav sosio økonomisk status og høyt nivå av foreldrestress. Spedbarnet: eksponert for rus, stress el. i mors liv, lave fødselsparametre, reguleringsvansker og vanskelig temperament (f. eks. høy reaktivitet og negativ emosjonalitet) (Moe & Slinning, 2001). 4 Dag 3

6 5 3DAG D E L EN 6 I moderne utviklingspsykologi vektlegges både barnets og omsorgspersonens bidrag for å forstå deres gjensidige påvirkning i en transaksjonell utviklingsprosess (Sameroff, 2000). Barnet har en medfødt følelsesmessig kompetanse til å inngå i og bevare nære relasjoner. Gjennom transaksjonsmodellen beskrives relasjonen som et system og en kjede av reaksjoner der omsorgsgiver og barnet gjensidig påvirker hverandre. Hver enkelt interaksjon påvirker relasjonen. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 5

7 7 8 Eks. barn utsatt for omsorgssvikt, alvorlige psykologiske traumer, fysisk mishandling, seksuell misbruk av barn i de første leveår, kan føre til uheldig oppkobling av nerveforbindelsene i hjernen (Schore, 1994). 6 Dag 3

8 9 Dag 1 del en PP 8 Se også 3DAG 10 (Ikke obligatorisk) Se også Dag 2 PP 20 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 11 (Ikke obligatorisk) Dag 3 7

9 12 (Ikke obligatorisk) 13 Maragreta Broden (2004) har skrevet den sentrale nordiske boken om svangerskapspykologi: Graviditetens möjligheter En tid då relationer skapas och utvecklas. Förlag Natur & Kultur. 8 Dag 3

10 14 Se også Dag 5 PP 20 3DAG 15 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 1 del en PP 9 Se også Bowlby beskrev gråt, klenging, frykt for fremmede og trygghetssøking som deler av et større biologisk betinget system, som bidrar til å opprettholde nærhet mellom foreldre og barn, og sikrer omsorg og beskyttelse. Parallelt med utviklingen av tilknytningsmønstre, utvikler vi «indre arbeidsmodeller» for hvordan vi skal være foreldre, hvordan barn skal være barn og hvordan Dag 3 9

11 forholdet mellom foreldre og barn skal være. Barn som utvikler trygg til knytning har erfart at omsorgspersonen er tilgjengelig, oppmerksom og handlende i forhold til ens behov og tilstand. Trygge relasjonelle opplevelser skaper forutsigbare sammenhenger for barnet slik at det kan utforske verden. Indre arbeidsmodeller blir etter hvert til automatiserte og ubevisste forventninger til andre mennesker, samt oppfattelser av seg selv og av hvordan en mestrer sosiale relasjoner. Mary Ainsworth beskrev hvordan tilknytningsobjektet fungerer som en «sikker base» for barnets utforsking av sin omverden. Til knytningen utvikler seg gjennom ulike faser, og et trygt tilknytningsmønster antas å ha betydning for forholdet til andre mennesker senere i livet. 16 Se også Dag 5 PP 5 Tilknytningsmønsteret mellom barn og forelder er en av de mest robuste prediktorene for barnets utvikling. Trygg tilknytning er en viktig beskyttelsesfaktor i utviklingen av psykisk helse. Utrygge former for tilknytning gjør individet mer sårbart for psykiske vansker. Varige vansker med tilgjengelighet, sensitivitet og responsivitet i mors samhandling med barnet sitt kan være uheldig for barnets utvikling. Atferdskvaliteter hos omsorgspersonen settes i sammenheng med utvikling av desorganisert tilknytningsmønster. Desorganisert tilknytningsmønster vurderes som en alvorlig risikofaktor for utvikling av psykopatologi. 10 Dag 3

12 17 3DAG 18 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 19 Dag 3 11

13 20 Tilknytning forsyner barnet med en omgivelse som gjør det mulig å utvikle evner til å forstå mentale tilstander i seg selv og hos andre (Fonagy, 2000). Mentalisering er å se seg selv utenfra og andre innenfra, og trekke slutninger om det, men alltid med en usikkerhet (Fonagy et al., 2001). Å kunne trekke slutninger om andres atferd og indre mentale liv gjør det mulig å forutsi andres atferd og ut i fra dette igjen regulere sin egen. For å kunne trekke disse slutningene må man forstå andres og ens egne mentale tilstander (tro, motiver, emosjoner, ønsker og behov) Man tenker seg at evnen til å gjøre dette legger til rette for og bedrer sosial interaksjon. Svikt i mentalisering kan føre til vanskeligheter i relasjoner. Mentalisering er ikke bare viktig for å skape og opprettholde gode relasjoner med andre, men er også viktig i forhold til ens forhold til seg selv. 12 Dag 3

14 21 3DAG Tilknytningsforstyrrelser er risikofaktorer for flere psykiske vansker hos barn og voksne. Her kan man vise filmen om Stil face-eksperimentet: Eksperimentet er en standardisert prosedyre hvor mor og barn sitter overfor hverandre og er engasjert i dialog eller lek. Etter rundt tre minutter blir omsorgsgiver bedt om å «fryse» ansiktsuttrykket sitt og innta en uttrykksløs «blank» mine mens hun opprettholder øyekontakten med barnet. Situasjonen bryter samspillet, og gir en forvirring ved at omsorgsgiver hilser «hei» med blikket og samtidig avviser med den uttrykksløse minen. Barnet vil først prøve å initiere responser fra omsorgsgiver. Når dette ikke utløser noen reaksjon uttrykker barnet ubehag med mindre oppmerksomhet og flere negative affektuttrykk, inntil det trekker seg tilbake med selv trøstende atferd. I den virkelige verden kan et «blankt ansikt» tilsvare uttrykket til en ruset, dypt deprimert eller engstelig omsorgsgiver (Braarud, 2012). Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 13

15 22 23 Barn med omsorgspersoner som responderer sensitivt lærer at det er forutsigbare sammenhenger mellom hendelser og at deres atferd og signaler fører til respons fra omsorgspersonen. Inntoning og regulering av aktivitet vil kunne lære barn at deres følelser blir forstått og at deling av følelser fører til tilfredshet og trøst. Utvikling av selvregulering er en sentral utviklingsoppgave for barn. Selvregulering handler om kontroll over emosjonelle, kognitive,oppmerksomhets-, fysiologiske, og relasjonelle prosesser: n Indre representasjoner av seg selv og andre forbindes via den affektive tilstand i barnet. 14 Dag 3

16 24 25 n Interaktiv selvregulering foregår i samspill med omsorgspersoner. n Interaktiv selvregulering er en forutsetninger for utvikling av selvregulering via autoregulering som langsomt innlæres og lagres i de implisitte hukommelsessystemene, gradvis oppbygning av implisitt relasjonell viten, ikke bevisst viten om hvordan man er sammen med andre. n Avhenger av om omsorgspersonens egen affektregulering er hensiktsmessig utviklet. n Barnets evne til å modulere reaktivitet som respons til interne og eksterne betingelser. n En utviklingsprosess som fremmer barnets fleksibilitet overfor situasjonelle krav. n Fra ytre-regulering (omsorgsgiverne møter basale behov for trygghet, temperaturkontroll, ernæring og reduksjon eller eliminering av påvirkning som skaper ubehag). n Til indre-regulering (lære selv-roing, regulering av søvn-våkenhetssyklus, modulering av emosjonell reaktivitet). (Stern, 2000, Shore, 2006) 3DAG Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Se også Dag 5 PP 20 Dag 3 15

17 n Skaper forutsigbarhet og trygghet for barnet n Ha realistiske forventninger ut fra alder og temperament n Alle utviklingsnivåer henger sammen n 26 Dag 1 del en PP 15 Se også Svangerskap og fødsel er en periode i livet hvor glede og forventning står i fokus, men den inneholder også fysisk og psykisk belastning. Psykisk sykdom under svangerskapet og i tiden etter fødsel (inntil 12 måneder) representerer lidelser av varierende alvorlighetsgrad og betyr mye for mors livskvalitet, utvikling av mor-barn relasjonen og for parforholdet og familien. Å skille mellom hva som er en naturlig reaksjon på en stor endring i livet og hva som er sykelig, er en vanskelig balansegang. Noen symptomer knyttet til depresjon er normale etter fødsel, slik som appetitt- og menstruasjonsforandringer, vekttap, tretthet, redusert libido, søvnmangel o.s.v. Emosjonelle tilstander etter fødsel er en heterogen gruppe som ofte blir kategorisert ut fra alvorlighetsgrad: fødselspsykose («puerperal psychoses»), depresjon i barselperioden («postnatal depression», «post-partum depression») og barseltårer («maternity blues», mild dysfori). De kliniske symptomene ved depressive lidelser i forbindelse med svangerskap, fødsel og tiden etter fødsel skiller seg ikke fra depressive lidelser som oppstår ellers i livet. Diagnostisert depresjon er den hyppigst forekommende psykiske lidelsen i befolkningen. Forekomsten av depresjon i barselperioden varierer mellom 16 Dag 3

18 5 20 % i ulike studier. Den store variasjonen kan forklares med at det i studiene brukes ulike definisjoner av depresjon, ulike måleinstrumenter, og at målingene har vært foretatt på ulike tidspunkter i forhold til fødselen. Det er liten forskjell i forekomst av depresjon rett etter fødsel og generelt i kvinnebefolkningen. Eberhard-Gran viser i sin studie av 3000 norske kvinner til en lett økt risiko for depresjon i barselperioden når det justeres for ulikheter i risikofaktorer mellom gruppene som belastende livshendelser eller dårlig forhold til partner. Resultater fra store internasjonale undersøkelser tyder på at alvorlig stress og angst i svangerskapet kan føre til uheldige konsekvenser, som for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Langvarige psykiske problemer hos mor kan også ha negative virkninger på barnets utvikling. Deprimerte mennesker kan bli innadvendte, fokusert på egne bekymringer og avvisende til kontakt med omverdenen. En deprimert mor kan bli mindre følsom overfor barnets signaler, og vil derfor ha vansker med å møte dets behov for nærhet og kontakt. For et nyfødt barn kan dette få alvorlige konsekvenser. Spedbarnet, som allerede fra fødsel av er et sosialt vesen, kan begynne å utvikle tilbaketrekkingsatferd. Hvis et uheldig samspill vedvarer kan dette gi tilknytningsvansker og forsinket emosjonell og kognitiv utvikling hos barnet. FHI (2011) beregnet at cirka barn i Norge (0 18 år) har minst en forelder med alvorlig psykisk lidelse. Det refereres til danske undersøkelser, som viser at 2 % av nyfødte har en mor med behandlingskrevende psykisk lidelse (Torvik & Rognmo, 2011). Dersom dette kan overføres til norske forhold, tilsvarer det cirka 1200 nyfødte spedbarn per år, basert på fødsler i 2010 (Statistisk sentralbyrå). Hos spedbarnsmødre med alvorlig psykisk lidelse varierer både kapasitet til å være omsorgsperson og livssituasjon. Funksjonsevne kan være begrenset, og lidelsen kan kreve gjentatte sykehusinnleggelser. Kvinnen kan i tillegg være utsatt for belastninger som vanskelige sosioøkonomiske forhold, manglende eller lite støttende nettverk, aleneomsorg for barnet eller en partner som også har psykisk lidelse. I andre tilfeller kan kvinnens funksjonsevne og livssituasjon tilby grunnleggende gode rammer for barnets omsorgsbehov, men psykisk lidelse vil likevel kunne redusere kvaliteten i samspillet med barnet og kvinnens opplevelse av å mestre morsrollen. Les flg artikkel for å belyse mer alvorlige psykiske vansker og samspill mellom barn og mødre. 3DAG Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Teija Anke: Mødre med alvorlig psykisk lidelse og spedbarn samspill og behandling, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 49, nummer 11, 2012, side Dag 3 17

19 Dag 3

20 30 3DAG 31 Kan vise filmen med Kari Vik om Edinburgh-metoden og Marte meo som oppfølging ved nedstemthet. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 19

21 Dag 3

22 35 Dag 1 del en PP 16 Se også 3DAG Kunnskapssenteret (2013) fant at det mest brukte kartleggingverktøyet i studier av nøyaktighet og effekt er Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS, med skala fra 0-30). Deres modellberegning viste at 93 prosent (95 % KI: 85 til 97) av barselkvinnene som har en klinisk depresjon blir identifisert ved bruk av EPDS med en grenseverdi på 10 poeng. Beregningen viste at 78 prosent (95 % KI: 68 til 97) av barselkvinnene som ikke har en klinisk depresjon blir klassifisert som friske ved bruk av EPDS med en grenseverdi på 10 poeng. Rundt 20 prosent av kvinnene som ikke har klinisk depresjon vil bli klassifisert som å være i risiko for å utvikle depre sjon (falske positive) ved bruk av EPDS med en grenseverdi på 10 poeng. Det er derfor viktig å huske at EPDS alltid skal brukes sammen med en samtale slik at det kan gjøres en klinisk vurdering. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Kunnskapssenteret fant videre at kartlegging kombinert med oppfølgingstiltak for depressive symptomer har effekt. Antall kvinner med depressive symptomer fire til seks måneder etter fødsel reduseres fra 10 prosent til 6 prosent (95 % KI: 5 % til 8 %) ved bruk av kartleggingprogram i barseltiden. Dokumentasjonen har høy kvalitet. De fant ingen studier som rapporterte fysiske og sosiale utfall hos mor, eller negative eller uønskede effekter av kartlegging og oppfølging for mor, barn eller familien (Kunnskapssenteret, 2013). Dag 3 21

23 Dag 3

24 39 3DAG Psykiateren John Cox og hans kollegaer har utviklet et kartleggingsverktøy, the Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) for å oppdage symptomer på nedstemthet og depresjon hos kvinner som nylig har fått barn. Kvinnen selv vurderer sin egen helse ut fra skjemaets ti ledd. Kartleggingsverktøyet er oversatt til 25 språk, og også validert for norske forhold. EPDS gir en indikasjon på hvordan kvinnen har hatt det de siste syv dager, og er utviklet for bruk av helsepersonell. EPDS brukes ikke til å diagnostisere kvinner med fødselsdepresjon, men gjennom opplæring og trening kan den enkelte helsearbeider oppdage og støtte kvinner som er i risiko for å utvikle fødselsdepresjon. (Berle, J.Ø, 2005; Eberhard-Gran, M. et.al, 2001). Cox og Holden (1987) anbefaler alltid bruk av selvrapportering fra kvinnene gjennom EPDS, og en umiddelbar samtale med helsearbeideren som er trent i bruk av metoden. Brukt på en slik måte kalles det Edinburgh-metoden (Cox, 1987). Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 23

25 40 Informasjonsskrivet forklarer EPDS-skjemaet og rutiner for journalføring, oppbevaring og eventuelt henvisningsmuligheter. Koding av EPDS-skjemaet krever liten tid etter litt øvelse. Det sentrale er samtalen og hva som fremkommer i denne, ikke selve sumskåren (sumskåren skal ikke brukes i samtalen) Dag 3

26 42 Se også Dag 2 PP 32 3DAG 43 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 25

27 44 45 Her er det viktig å tenke hele befolkningen, i motsetning til bruk av EPDS på indikasjon (frarådes). Drøfte Edinburgh-metoden som kartlegging og utgangspunkt for samtale vs kartlegging. 26 Dag 3

28 46 (Ikke obligatorisk) 3DAG 47 Denne øvelsen kan utgå hvis du har dårlig tid. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Det er viktig å få inn øvelse, også på de som skårer lavt. Dette fordi det er en god mulighet til å styrke det psykologiske svangerskapet, og å samtale litt for å utelukke falsk negativ. Dag 3 27

29 48 Støttesamtaler er basert på personsentrert tilnærming. En kort introduksjon: Begrepet personsentrert tilnærming ble først brukt av Carl Rogers i 1977 (Rogers, 1978). Det er et vanlig begrep brukt som klientsentrert terapi, ikke-dirigerende terapi og relasjonsbasert terapi begreper som reflekterer og på mange vis representerer den historiske utviklingen av selve tilnærmingen. Bruk av person-sentrert tilnærming for å hjelpe er basert på overbevisningen om at personen som skal hjelpes har egne ressurser til å finne konstruktive veier fremover, enten disse løsningene ser ut til å være eller midlertidig er hindret av klienten selv eller av andre. Fra hjelperens ståsted handler dette om en tilnærming eller et holdningssett som støtter klienten i hans/hennes egne prosesser. I møtet mellom hjelperen og klienten er det vesentlig at hjelperen opptrer ikke-dirigerende og alltid fremholder at klienten vet best også i de tilfellene der klienten ser ut til å opptre begrensende for seg selv. Som Wood (1996) beskriver det: «Det er verken psykoterapi eller psykologi. Det er ikke en opplæring i seg selv, det er ikke en bevegelse det er ikke en filosofi. Det er heller ikke så mange andre ting man kan forestille seg. Det er mer som ordet i seg selv tilsier, en tilnærming. Verken mer eller mindre. Det er en slags psykologisk holdning, og utfra denne holdningen springer tanker eller handlinger frem samtidig som erfaringer organiseres. Det er en måte å være på og en holdning.» I enhver introduksjon og opplæring i personsentrert tilnæring er det derfor viktig å bestemme seg for å utvikle denne måten å være på gjennom å øve på prinsippene for tilnærmingen (snarere enn å lære seg visse ferdigheter som er kunstig separert fra prinsippene de springer ut fra). På mange måter kan dette sies å være grunnkompetansen/ holdningssettet som ligger innbakt i en personsentrert hjelper og er virksomme grunnleggende holdninger 28 Dag 3

30 i en helsefremmende tilnærming. Tilnærmingen er opprinnelig en psykologisk tradisjon, ettersom det først ble omtalt av en psykolog, men det er en inkluderende tilnærming som vektlegger et holdningssett og en væremåte i møte med den andre. Om møtet således er uformelt eller formelt, om det utføres av profesjonelle eller ikke-profesjonelle er mindre viktig for selve tilnærmingen så lenge den utføres i tråd med holdningssettet. Dette er vesentlig i opplæringen av helsesøstre og jordmødre, ettersom denne måten å være på kan være eller bli en del av deg som hjelper, og det er tydelig at det er grunnleggende forskjeller i andre roller som du tidligere har fått trening i, som f.eks i forhold til å være rådgiver eller mer psykoterapeut. Rogers var opptatt av å hjelpe mennesker til å forstå seg selv bedre, og at de skulle bli i stand til å ta ansvar for egne liv. Han mente at mennesker kunne bli tryggere og konstruktive så snart de fant ut mer om sine egne iboende egenskaper, styrker og ressuser, fremfor å bli mer avhengig av andre. 3DAG Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Bygger på dag 1 om empatisk kommunikasjon. Dersom deltakerne har alle PowerPoint-sidene foran seg, be dem lese PowerPoint-sidene fra 4. og 5. time dag en i fem minutter. Dag 3 29

31 Dag 3

32 54 3DAG 55 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 31

33 Dag 3

34 58 3DAG 59 Det er viktig å få tid til disse øvelsene. Motiver for betydning av klinisk veiledning. Forskning viser at deltakelse på kurs alene gir ca 35 % endring i praksis, mens kurs kombinert med veiledning og videre trening i metodikken gir hele 95 % endring i praksis (Joyce, Showers, 2002). Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 33

35 Dag 3

36 Det er mange effektstudier. Den viktigste er Morell et al. Den ligger ute på hjemmesidene til Spedbarnsnettverket. Design Prospective cluster trial randomised by general practice, with 18 month follow-up.setting 101 general practices in Trent, England. Participants 2749 women allocated to intervention, 1335 to control. Conclusion: Training health visitors to assess women, identify symptoms of postnatal depression, and deliver psychologically informed sessions was clinically effective at six and twelve months postnatally compared with usual care. I Norge har Kari Glavin gjennomført en sammenlignende studie om forekomst og støttesamtaler i to kommuner der den ene, Bærum, hadde implementert Edinburghmetoden. Studien viser langt lavere forekomst av fødselsdepresjoner i implementeringskommunen enn sammenligningskommunen ett år etter fødsel. Glavins artikler ligger også ute på Spedbarnsnettverkets hjemmesider. 3DAG I Sverige er det også vist at tidlig identifisering av mødre med symptomer på nedstemthet og fødselsdepresjon kombinert med et oppfølgingsprogram i form av støttesamtaler har vist seg å ha positiv effekt på kvinnens depresjonssymptomer (Holden et al., 1989, Wickberg et.al., 1996). Edinburghmetoden er et forebyggende program på universelt nivå ( retter seg mot alle). Utfyllende litteratur Berle, J. Ø. (2005). The Pregnancy and Postpartum Periods: Studies of foetal growth, anxiety, and depression. The degree Doctor Medicinae (Dr.med.). University of Bergen, Norway. Broden, M.( 2004) Graviditetens môjligheter. Stockholm, Natur och Kultur. Bråten,S. ( 2010) I begynnelsen: Fra nyfødt-imitering og altersentrisk deltagelse. I Moe,V.,Slinning,K., Hansen,M.B. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo, Gyldendal akademisk. Drugli,M.B, Onsøien,R.( 2010) Vanskelige foreldresamtaler gode dialoger. Oslo, Cappelen akademisk. Eberhard-Gran, M og Slinning, K. (2007). Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Folkehelseinstituttet. Eberhard-Gran, M; Eskild, A; Tambs, K; Schei, B; Opjordsmoen, S. The Edinburgh Postnatal Depression scale: validation in a Norwegian community sample. Nord J Psychiatry 2001; 55: Eberhard-Gran, M., Eskild, A., Tambs, K., Opjordsmoen, S., Samuelsen, S.O.: Review of validation studies of the Edinburgh Postnatal Depression Scale. Acta Psychiatrica Scandinavica. 2001, 104, Glavin, K., Smith, L., Sørum, R. (2009). Prevalence of postpartum depression in two municipalities in Norway. Scandinavian Journal of caring science. 2009, 23: 4, Greenhalgh, T., Robert, G., Bate, P. (2008) Diffusion of innovations in health organisations: a systematic literature review. John Wiley and sons Ltd. Hammen C. ( 2005) Stress and depression. Annu Rev Clin Psychol 2005; 1: Helse- og levekårsundersøkelsen. (2005). Rapport til Sosial- og helsedirektoratet fra divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Dag 3 35

37 Holden, J.M, Sagovsky R., Cox, JL. (1989). Conselling in a genereal-practice setting controlled study of health visitor intervention in treatment of postnatal depression. British Medical Journal, 298, Joyce, B. og Showers, B. (2002). Student Achievement Through Staff Development. Alexandria VA USA, Longman Inc. Lindberg,A. (2010) Tidlig intervensjon: Terapeutisk arbeid med mor og barn. I Moe,V.,Slinning,K., Hansen,M.B. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo, Gyldendal akademisk. Løvlie Schibby, A.-L.: Livsbevissthet om å være tilstede i eget liv. Universitetsforlaget Mazure CM. Life stressors as risk factors in depression. Clin Psychol 1998; 5: Murray, L; Cooper, PJ; Wilson, A; & Romaniuk, H. (2003). Controlled trial of the shortand longterm effect of psychological treatment of post partum depression: 2: Impact on the mother-child relationship and child outcome. British Journal of Psychiatry, 182, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2005). Kartleggingsverktøy og instrumenter for tidlig avdekking av utviklings-, atferds- og psykososiale vansker hos barn 0 6 år. Rapport fra Kunnskapssenteret, Nr Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2005). Svangerskap og psykisk helse. Rapport fra Kunnskapssenteret, Nr Rogers, E.M. (1995) Diffution of innovations. 4 th Ed. New York, Free press. Slinning,K.,Eberhard-Gran,M. ( 2010) Pyskisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel. I Moe,V.,Slinning,K., Hansen,M.B. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo, Gyldendal akademisk. Sosial- og helsedirektoratet (2004). Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr IS Sosial- og helsedirektoratet (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Nasjonale faglige retningslinjer, IS St.meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Van Doesum, K; Hosman, CMH & Riksen-Walraven, MJ. (2005). A model-based intervention for depressed mothers and their infants. Infant mental Health Journal, 26:2, Van Praag HM, de Koet ER, van Os J. (2004). Stress, the Brain and Depression. Cambridge, England: Cambridge University Press. Wang, C. E. (2006). Depression and cognitive vulnerability. Doctoral thesis, University of Tromsø. Wickberg, B, Hwang, P (1996). Conselling of postnatal depression: a controlled study on a population based Swedish sample. Journal of Affective Disorders, 39, (031008) (031008) Se også Temaet tilknytting og delen «barneperspektivet»; se dag 5 36 Dag 3

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Edinburgh-metoden (EPDS og støttesamtaler)

Edinburgh-metoden (EPDS og støttesamtaler) Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Edinburgh-metoden (EPDS og støttesamtaler) Ungsinnforfatter: Charlotte Reedtz Vurdert i Ungsinnpanelet: 21.2.2012 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen

Detaljer

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Nye retningslinjer for helsestasjonen Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10

Detaljer

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter

Detaljer

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan D A G 1D E L EN September 2016 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er jeg Hvem er dere? Hva er Tidlig

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

1D E L. Porsanger kommune. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. Porsanger kommune. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Porsanger kommune 1D E L EN Februar 2017 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er vi? Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side 2 Dagens

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og Sør Hovedmålsettinger:

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Solveig Storbækken KoRus vest, Bergen KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Nasjonal

Detaljer

1D E L. Harstad og Kvæfjord. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. Harstad og Kvæfjord. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Harstad og Kvæfjord 1D E L EN Februar 2017 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er vi? Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side 2 Dagens

Detaljer

1D E L. Alstahaug og Hattfjelldal. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. Alstahaug og Hattfjelldal. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Alstahaug og Hattfjelldal 1D E L EN Februar 2018 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er vi? Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side

Detaljer

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden I 2006 fikk RBUP Øst og Sør ansvar for å opprette og drifte Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Pensumlitteratur Azak, S. (2010). Sped- og småbarn med deprimerte mødre. I V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 347-359). Oslo: Berg-Nielsen, T.

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Når foreldre strever Barn som pårørende

Når foreldre strever Barn som pårørende Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon Fra praksis Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon Barseldepresjoner rammer hardt fordi det vekker skam og skyldfølelse når gleden og morsfølelsen uteblir. Disse vanskelige følelsene deles sjelden,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Barnepleierkonferanse 2013

Barnepleierkonferanse 2013 Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn? Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?

Detaljer

Samhandling om de minste

Samhandling om de minste OSS i Glåmdal Oppdage Støtte - Samarbeide Samhandling om de minste Presentert av sped- og småbarnsteamet ved BUP Kongsvinger Tromsø 25.november 2009 Wiviann Linz Kristin Fløtten Kjersti Digerud Kommunikasjon

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Hvem står ansvarlig?

Hvem står ansvarlig? Opplæringsprogrammet Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre. Hvem står ansvarlig?

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner 4D A G Dag 4 side 1 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og Sør Hovedmålsettinger:

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT Foto: Colourbox En god relasjon - et grunnlaget for alt annet Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT For barnehabiliteringen, UNN Fyrhuset, 13. oktober

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter DAG DEL EN Dag 3 del en side 1 Program for første del av dagen Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling

Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling MARIT BERGUM HANSEN SPED- OG SMÅBARNSNETTVERKET PSYKISKE HELSE OG UTVIKLING 2 NATIONAL

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn

Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn Signe K. Dørheim Overlege, PhD Sandnes DPS Signe.karen.dorheim@sus.no 1 https://www.youtube.com/watch?v=ltozpa702tk Signe.karen.dorheim@sus.no

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Screeningprogrammer - et effektivt folkehelsetiltak? Fokus på Edinburgh-metoden

Screeningprogrammer - et effektivt folkehelsetiltak? Fokus på Edinburgh-metoden Screeningprogrammer - et effektivt folkehelsetiltak? Fokus på Edinburgh-metoden Malin Eberhard-Gran, MD, PhD Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health and Akershus University Hospital

Detaljer

STYRKET BARNEHAGETILBUD

STYRKET BARNEHAGETILBUD STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer

Detaljer

De første 1001 dagers betydning for psykisk helse

De første 1001 dagers betydning for psykisk helse De første 1001 dagers betydning for psykisk helse ved Lene Haugsdal Brukerrepresentant, barne- og ungdomsarbeider Catharina E A Wang Professor, psykologspesialist 1001 dager = svangerskap og første to

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Kari Slinning, Dr.psychol/ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Mentalisering og tilknytning

Mentalisering og tilknytning Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Program for dag 3 Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen Informasjon til seksjonsleder Anne, september 2017 BARN Britt Margareth SOM Simonsen, PÅRØRENDE enhetsleder UNN 5 mars 2018 Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen Lovverk Lov

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede

Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Eivor Fredriksen, psykolog, ph.d. stipendiat Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Er fødselsdepresjon

Detaljer

Relasjonelle konsekvenser

Relasjonelle konsekvenser Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge

RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - forskning, utdanning, fagutvikling og formidling om barn og unges psykiske helse og barnevern Formålet er å bidra til å øke kvaliteten på tjenestene

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

nye PPT-mal barselkvinner

nye PPT-mal barselkvinner Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid. Program for dag 3. Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid. Program for dag 3. Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid 3DAG EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Brønnøy, Sømna og Vega 20.03.19 Karin Von Doesum og Maren Weum Dag 3 side 1 Program for dag 3 Psykiske reaksjoner

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst

Detaljer

Johan Torper. Nye familier Sundvolden seminaret

Johan Torper. Nye familier Sundvolden seminaret Johan Torper Nye familier Sundvolden seminaret 30.11.17 Prevalence of depression at week 28, and at 14 weeks postpartum (EPDS*> 10) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Uke 28 Vestlige Ikke-vestlige 14 uker pp Vestlig

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016

Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016 OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016 D A G 1 D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 ellkommuner (2007-2014) (26) = hvit g Inn kommuner 2010-2014 = svart Finnmark

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer