Ulike utviklingsveier hos barn og ungdom med psykisk syke foreldre

Transkript

1 Ulike utviklingsveier hos barn og ungdom med psykisk syke foreldre Ph.d., Spesialist i klinisk psykologi barn og ungdom PP-konferansen

2 Plan 1. Forekomst 2. Ulike utviklingsveier 3. Mulige mekanismer 4. Kliniske implikasjoner PP-konferansen

3 Rapport fra FHI 2011:4 I 2010 levde barn (37%) med en eller to foreldre med en psykisk lidelse Ca (27%) med foreldre med moderat eller alvorlig lidelse eller misbruk Ca (12%) hadde foreldre med klart alvorlige psykiske lidelser og alkoholmisbruk Relativt vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for en psykiatrisk diagnose PP-konferansen

4 Forekomst av ulike psykiske lidelser 9-15% av alle norske kvinner i fruktbar alder har forhøyet nivå av symptomer på angst og depresjon (Berle, 2003; Eberhard-Gran, 2003, Glavin, 2011, ) I Oslo har 10% menn og 24% kvinner hatt en alvorlig depresjon (Kringlen, Torgersen & Cramer, 2001) Ca 1-1,5% prosent BPD Ca 18-26% forekomst av rusrelaterte lidelser Ca % angstforstyrrelse PP-konferansen

5 Høy grad av comorbiditet Ca 50% av BPD har også en annen psykisk lidelse. Høy grad av komorbiditet mellom angst og depresjon, 30-58% med alvorlig depressiv episode har en angst forstyrrelse (Brown et al., 2001; Field et al., 2010) Comorbiditet er assosiert med et mer kronisk forløp, mer alvorlige symptomer og mindre tilfriskning (Pollack, 2005). PP-konferansen

6 Ulike utfall Det går bra med de aller fleste barna!! Men: Barn av mødre med BDP har flere psykiatriske diagnoser enn barn av mødre med andre typer personlighetsforstyrrelse (Feldman et al., 1995) BPD-symptomer hos mor var forbundet høyere rapportering av å ha vansker med å få venner og bli sosialt akseptert (Herr et al., 2008) Barn av foreldre med angst, depresjon el personlighetsforstyrrelse har økt risiko for atferdsforstyrrelser og emosjonelle problemer PP-konferansen

7 Sårbare nyfødte? Depresjon, angst og anorexia i svangerskapet er assosiert med lav fødsels vekt og prematuritet hos barna (Stein et al., 2014). Schizofreni i svangerskapet er assosiert med lav fødselsvekt, prematuritet, dødfødsel (Stein et al., 2014). PP-konferansen

8 Nyfødte av mødre med angst/depresjon i svangerskapet Bruker lengre tid på å bli roet og har høyere stressrespons på smerte f eks etter stikk i hælen (Davis et al., 2010; Warnock et al., 2014), Er mer sutrete og irritable irritable og sutrete (Whiffen &Gotlib, 1989), Har mer søvnvansker (Field, 2002). PP-konferansen

9 Depresjon hos mor prenatalt og/eller postnatalt øker risiko for 1. Utrygg/desorganisert tilknytning i kliniske populasjoner (Atkinsom et al.,2000; Lyons-Ruth et al, 2002 Martins et al., 2000). 2. Risiko for atferdsforstyrrelser, som i hovedsak er mediert av miljø, men også gjennom felles genetisk disposisjon (Ashman et al, 2007; Silberg et al. 2010) 3. Angstforstyrrelse ved13 år (Halligan,2007). 4. Svakere på kognitive tester ved vedvarende depresjon (Azak, 2013, Evans et al., 2012; Hay et al., 2001; Koutra et al., 2012; Sutter-Dallay et al., 2011). PP-konferansen

10 5. Dårligere fysisk helse i ungdomsårene (Raposa, Hammen, Brennan & Najman, 2013). 6. Barna er i risiko for dårligere ivaretagelse av helse og lavere sikkerhet i hjemmet (Field o.fl.2010) 7. Høyere risiko for ADHD, angst, rusmisbruk (Orvaschel, Walsh-Allis, & Ye, 1988 Weissman et al., 2005 Hammen et al., 1987) 8. Depressive symptomer i barne- og ungdomsalder, 6 ganger høyere risiko for depresjon (Bureau et al,2009,, Downey & Coyne, 1990, Murray et al., 2011). PP-konferansen

11 Andre psykiske lidelser Symptomer på angst i svangerskapet: Internaliseringsvansker i barndom og ungdomstid (Stein et al., 2014) PTSD: spedbarna har problemer med emosjonsregulering også etter å ha kontrollert for depresjon. Spiseforstyrrelse postpartum - konflikt ved måltider da barna var 5 år og bekymringer rundt kroppsfasong og vekt ved 10 år (Stein et al., 2006) PP-konferansen

12 Depressive fedre Få studier av fedre med depresjon og barns utvikling. Depressive symptomer hos fedre postpartum assosiert med atferdsproblemer i førskolealder og skolealder, forsinket utvikling av vokabular og depresjon ved 18 år (Paulson et al., 2009; Ramchandani et al., 2008; Velders et al., 2011). Fedres depresjon kan forsterke effekten av mors depresjon hvis de har gitt omsorg i betydelig grad til barnet i spedbarnsalder (Mezulis and Hyde, 2004) PP-konferansen

13 Figure Mulige mekanismer Source: The Lancet 2014; 384: (DOI: /S (14) ) Terms and Conditions PP-konferansen

14 Stress-sårbarhetsmodellen Det er det sårbare barnet som mest sannsynelig vil utvikle psykiske problemer ved eksponering for stress i oppvekstmiljøet (Caspi et al.,2010, Heim & Binder, 2012; Meyer-Lindenberg et al., 2006, Stevens et al., 2009) Eks på sårbarhet - temperament, biologisk reaktivitet til stress, genetiske variasjoner Resilience: Resilience bidrar til at individer utvikler seg adekvat sammenlignet med andre som har opplevd samme grad av stress (Rutter, 2012) PP-konferansen

15 Ellis, Boyce, Belsky, Bakermans-Kranenburg, & Van IJzendoorn (2011). Differential susceptibility to the environment: An evolutionary-neurodevelopmental theory. Development and Psychopathology, 23, 7 28 PP-konferansen

16 Differensiel påvirkbarhet Individuelle forskjeller i hvor mottakelige vi er for miljøpåvirkninger Mottakelige individer tilpasser seg miljøet på godt og vondt Mottakelige individer vil nyttiggjøre seg støtte i miljøet bedre enn individer som er mindre motakkelige for miljøpåvirkning (Bakermans-Kranenburg et al.2007, Boyce et al.,2005) PP-konferansen

17 Genetiske faktorer: Delte genetiske risikofaktorer relasjon mellom foreldres psykiske forstyrrelser og barnets mottakelighet f eks impulsivitet og aggresjon Variasjon i gener ulik mottakelighet for foreldrenes omsorgsatferd (Sulik et al. 2012) Variasjon i dopaminrelaterte gener i kontekst med mye hverdagsstress var mødrene mindre sensitive mot barna, mens i kontekst med lite hverdagsstress de mest sensitive mot barna (Van Ijzendorn et al., 2008) PP-konferansen

18 Forhold i svangerskapet Fysiologiske: Hypotese om epigenetiske endringer i barnets stressreguleringsystem ved angst og stress i svangerskapet et mer stressreaktiv barn (Oberlander et al., 2008) Strukturelle og funksjonelle forhold i livmor/morkake Det psykologiske svangerskapet, tilknytning til barnet. Psykisk lidelse i graviditeten kan forstyrre neurokognitive endringer hos mor nødvendig for å respondere adekvat på spedbarnets behov (Pearson, 2012) PP-konferansen

19 Psykisk sykdom og omsorgskapasitet Må skille manglende omsorgsevne fra midlertidig redusert omsorgskapasitet. Foreldres psykologiske tilgjengelighet for barna påvirkes av bl.a.: Økonomi og jobbsituasjon (Mistry, Vandewater, Huston & McLoyd, 2002) Grad av konflikter i parforholdet (Owen & Cox, 1997) Psykososial fungering (Ammaniti, Speranza, Tambelli, Muscetta, Lucarelli, Vismara, Odorisio & Cimino, 2006 PP-konferansen

20 Foreldres oppdragelse- og samspillstil Det er vanskelig å karakterisere en typisk omsorgsstil for foreldre med psykiske vansker Personlighetsforstyrrelser: preget av høyere nivåer av kontroll og avvisning, inkonsistent disiplin, dårlig kommunikasjon, mindre samvær med barnet, mindre hengivenhet, og oppmuntring (Johnson et al., 2006) Noen kan være invaderende, åpent fiendtlige, kontrollerende f eks angst, spiseforstyrrelser, schizofreni, BPD (Cohn & Tronick, 1989; Patel et al., 2002) PP-konferansen

21 Mer distraherte og fanget i egne tanker (taushet) deprimerte Talemønstre mer fokusert på seg selv og ikke barnets agens eller affekt (Murray, 1993; 2010) Mødre med BPD ser ut til å smile mindre, gi mindre fysisk kontakt, og i mindre grad imitere sine spedbarn (White et al., 2011) PP-konferansen

22 Barna i samspill Dårligere regulering, mer sinne og mindre positive uttrykk, blikkontakt, vokalisering. Gledessprederen Ivaretar foreldre - rollereversering Tilpasser seg foreldrenes behov PP-konferansen

23 Barna i samspill fort. Gutter er mer negative og er mindre interessert i sosialt samspill, de trenger mer hjelp til regulering (Tronick & Reck, 2009) 1 åringer med deprimerte mødre drar mindre nytte av spedbarnsrettet snakk i forbindelse med læring hvis det er en dame som snakker, men ikke hvis det er en mann (Kaplan, 2010) PP-konferansen

24 Familiestress, økonomi og arbeidsledighet Barn av psykisk syke opplever mer familiestress, vold i familien, fattigdom og arbeidsledighet (Howard et al., 2013) Barn av mødre med BPD opplever flere skolebytter, flyttinger, mer rus og selvmordsforsøk hos foreldre (Feldman et al., 1995) Barn av mødre med kronisk depresjon og høyt nivå av familiestress har økt grad av eksternaliseringsproblemer og lav sosial kompetanse (Ashman et al.,2008). Ved å redusere familiestress vil man kunne redusere symptomtrykk og øke sensitivitet i omsorgsutøvelsen. PP-konferansen

25 Egenskaper ved barnet av betydning når foreldre er psykisk syke Kjønn Temperament (Tronick & Reck, 2009) Ego resiliens i barndom (Murray et al., 2011) Kognitive evner (Masten et al.,1995) PP-konferansen

26 Comorbiditet og varighet Jo flere alvorlige diagnoser, jo dårligere utfall for barna f eks sammenligning av BPD uten MDD vs comorbid eller MDD med comborid forstyrrelse (Sellers et al., 2013) Kronisk depresjon hos mor har større negative konsekvenser for barns utvikling f eks kognitiv utvikling (Sutter-Dalay et al.) Ved BPD er affektiv ustabilitet og upassende sinne det mest stabile (McGlashan et al., 2005). PP-konferansen

27 Transaksjonsmodell (Samerof, 2000) En hypotetisk utviklingsvei Lite støtte Omgivelser Mor/far Håpløshet, sinne Lite emosjonell tilgjengelighet, Fiendtlig samspillstil Barn Vanskelig å roe Mye gråt Lite øyekontakt Eksternaliseringsvansker Tid PP-konferansen

28 Kliniske implikasjoner - Behandling Individuell psykoterapi er relatert til remittering av symptomer, men ikke nødvendigvis effekt på relasjon og samspill med barnet eller bedring av foreldrefungering. Nødvendig å jobbe med foreldres representasjoner av barna og barnas tilknytning til forelderen (Pooblan et al., 2008) Behandlingstiltak må ta høyde for individuelle forskjeller i mottagelighet for miljøpåvirkninger PP-konferansen

29 Oppsummering Barn av psykisk syke foreldre er i risiko for skjevutvikling Barnas utvikling påvirkes bl.a av hvor mottakelig de er for miljøpåvirkning, foreldrenes utøvelse av omsorg, familiestress, egenskaper ved dem selv, alvorlighetsgrad og kroniske symptomer. Barnas omsorg og utvikling kan ikke settes på vent!! PP-konferansen