Innovasjon: kan vi planlegge slikt?

Transkript

1 Innovasjon: kan vi planlegge slikt? TDT Eksperter i Team - våren 2008 Landsby 10: Internett og nye arbeidsprosesser Trondheim Gruppe 4 Runar Os Mathisen, datateknikk Bjørn Skar, historie Odd Arild Flaaen, kommunikasjonsteknologi Halvard Anholt, historie Problemeier: Martin Stok - NTNU Technology Transfer AS

2 Forord Denne rapporten er et resultat av arbeidet i faget TDT4851 Eksperter i Team, våren Faget samler sammen studenter fra de fleste fakulteter ved NTNU til et tverrfaglig prosjektarbeid. Faget er delt inn i landsbyer, med rundt 20 studenter i hver landsby. Vår landsby handlet om Internett og nye arbeidsprosesser. Hver landsby er igjen delt inn i grupper med fire-fem studenter i hver gruppe, der hver gruppe fikk en problemstilling fra en ekstern problemeier. Vår gruppe besto av Halvard Anholt fra historie, Runar Os Mathisen fra datateknikk, Odd Arild Flaaen fra kommunikasjonsteknologi og Bjørn Skar fra historie. Problemeieren på gruppa vår var Martin Stok fra NTNU Technology Transfer AS og problemstillingen omhandlet innovasjon i åpen kildekode. Vi ønsker å rette en stor takk til landsbyhøvding Reidar Conradi, studentassistentene Marianne Samdal og Yngve Solemdal og problemeier Martin Stok for veiledning gjennom prosjektperioden. Runar Os Mathisen Odd Arild Flaaen Halvard Anholt Bjørn Skar

3 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag Innledning Innovasjoner Innovasjon i åpen kildekode Et gammelt miljø med gamle normer Innovation happens elsewhere Ekstern innovasjon Hvorfor så effektivt? Åpen kildekode og åpen innovasjon Utviklingen av internett Opprinnelsen Sammensmelting av telekommunikasjon og datateknikk Pakkesvitsjing - TCP/IP Elektronisk post Søkemotorer Lisensiering av åpen kildekode GPL (New)BSD Apache ( ) Åpen kildekode Fordeler Historien til Åpen kildekode...24

4 7 Internettpolitikk Sensur av internett Verktøy for samarbeid Kollaborativ publisering Nødvendighet for åpen kildekode Hva skjer videre? Historien om Gnu/Linux GNU Linux-kjernen Navnestriden Opphavsrett Distributørøkonomi Xara: En fiaskohistorie innenfor åpen kildekode Xara Extreme Annonseringen av Xara Extreme i åpen kildekode CDraw Åpen kildekodemiljøet Lærdom fra Xara Extremes feil Retningslinjer for fremtidige innovatører Forretningsmodeller Større markedsandeler Fallgruver Videre arbeid Konklusjon...42 Litteraturliste...43

5 Internettreferanser...43 Bokreferanser...43 Artikler...44 Vedlegg A: Ordliste...45 Vedlegg B: Intervju med ez Systems...47 Vedlegg C: Intervju med Kompetansesenter for fri programvare...50 Vedlegg D: Bakgrunn for proprietær programvare...54 Instruksjoner...54 Maskinkode...54 Kildekode...54 Reverse engineering...55 Proprietær programvare...55

6 1 Sammendrag Vår problemeier Martin Stok fra NTNU Technology Transfer AS jobber med å få anvendt kunnskap og forskning fra NTNU i kommersielle øyemed. I den forbindelse fikk vår gruppe i oppgave å gå i dybden på innovasjon innenfor åpen kildekode. Vi skulle se på innovasjon som begrep, dra fram noen suksesshistorier, og finne noen retningslinjer for framtidige innovatører. Innovasjoner kan defineres som nye ideer som er kommet til komersiell anvendelse. Innovasjon er et system som forbinder ideer med markeder, produksjon og utnyttelse. En vanlig distinksjon er også mellom produkt- og prosessinnovasjoner. Åpen kildekode er på mange måter en innovasjon i seg selv. Denne måten å tenke forretning på innbefatter nærmest hele forklaringen vi i denne oppgaven har brukt for hva innovasjon er. Mange fordeler tilfaller et selskap som adopterer innstillingen om at det meste av innovasjon skjer andre steder, og derfor i stedet fokuserer på å velge de beste innovasjonene, og å tenke ut den rette egenskapen for å gjøre produktet konkurransedyktig. Tradisjonell åpen kildekode er et av de beste eksemplene på denne tilnærmingen. Internett er et annet eksempel på innovasjon. Utviklingen av Internett har bestått av mange tilfeldigheter, og viser hvor vanskelig det er å planlegge innovasjon. Sammen med strengt definerte lisenser for åpen kildekode og nettnøytralitet er Internett en forutsetning for at åpen kildekode fungerer som det gjør. Det kanskje mest kjente eksemplet på et vellykket prosjekt i åpen kildekode er operativsystemet GNU/Linux. GNU/Linux oppsto ikke først og fremst fordi man ønsket å tjene penger på det, og den dag i dag foregår utviklingen først og fremst på idealistisk grunnlag. Men rundt GNU/Linux vokste de første selskapene som tjente penger på åpen kildekode, da først og fremst ved å tilby supporttjenester ettersom antall brukere av GNU/Linux økte. Et annet vellykket eksempel er det norske selskapet ez Systems, som hadde åpen kildekode som selve fundamentet i forretningsmodellen deres fra oppstart. ez Systems tjener penger blant annet på kundestøttetjenester og dobbellisensiering av sin webpubliseringsløsning. Det finnes dog også eksempler på mindre vellykkede satsninger på åpen kildekode, blant annet feilet Xara Extreme fordi de ikke var villige til å

7 samarbeide godt nok med miljøet innen åpen kildekode når de valgte å lukke essensielle deler av programvaren. Framtidige innovatører kan lære av dette ved å studere mulige forretningsmodeller og velge den som passer best for sitt produkt. Samtidig er det viktig å lære av andres feil. Det er viktig å kjenne miljøet rundt åpen kildekode, og vite at et prosjekt innen åpen kildekode krever åpenhet og samarbeid fra alle parter. Til slutt er det viktig for innovatører å forstå hvordan åpen kildekode kan benyttes ikke bare som en idealistisk modell, men også som en konkurransefordel, blant annet kan man benytte mangelen på innkjøpskostnader til å ta en globalt ledende posisjon, selv som en relativt liten aktør.

8 2 Innledning Åpen kildekode er en modell for å skrive programvare som har hatt stor vekst de siste årene. Fra å være noe som opprinnelig ble ansett som et dugnadsprosjekt av idealistiske personer og organisasjoner, har åpen kildekode blitt en metode å skrive programvare for organisasjoner som ønsker å tjene penger på programvareutvikling. Dette er et interessant tema for Martin Stok fra NTNU Technology Transfer AS, som jobber med å få anvendt kunnskap og forskning fra NTNU i kommersielle øyemed. Han ønsket et dypdykk i innovasjonsprosessen innen åpen kildekode, og tips og retningslinjer for framtidige innovatører og entreprenører som ønsker å basere seg på åpen kildekode. Det ønskede resultatet var en rapport som skulle svare på følgende hovedproblemstilling, Innovasjon: Kan vi planlegge slikt?, med følgende tre delproblemstillinger. 1. Ulike definisjoner av innovasjon i åpen kildekode 2. Eksempler på innovasjon i åpen kildekode 3. Praktiske retningslinjer for framtidige innovatører og entreprenører som baserer seg på åpen kildekode Vi har forsøkt å svare på dette ved først å gå grundig inn på begrepet innovasjon innenfor åpen kildekode. Vi har også sett nærmere på Internett, som er en av grunnsteinene for framveksten av bevegelsen rundt åpen kildekode. Videre har vi sett på enkelte suksesshistorier samt en fiaskohistorie fra prosjekter som baserer seg på åpen kildekode, og prøvd å sammenfatte fellestrekk fra disse historiene til noen retningslinjer for framtidige innovatører. Rent konkret har vi sett på diverse forretningsmodeller som kan være aktuelle for framtidige innovatører, samt at vi har trukket ut en del fallgruver man bør unngå.

9 3 Innovasjoner Innovasjoner kan defineres som nye ideer som er kommet til kommersiell anvendelse. Det er altså ikke bare en oppkomst, en oppfinnelse eller lignende, men derimot et system som forbinder ideer med markeder, produksjon og utnyttelse. En vanlig distinksjon er også mellom produkt- og prosessinnovasjoner, der det første betegner helt nye produkter (eller nye varianter av eldre produkter) mens prosessinnovasjoner bygger på nye eller forbedrede måter å produsere eksisterende produkter. 1 Som en følge av den brede forståelsen av innovasjoners oppkomst og anvendelse finnes det også en sterk vektlegging på system og institusjoner. Innovasjonsforskningens utgangspunkt er at institusjoner har en avgjørende betydning for hvordan innovasjoner oppstår, spres og tas imot. Grunnleggende er også at innovasjoner utgjør resultatet av sammenslåingen av ulike aktiviteter innenfor, men også mellom, organisasjoner som for eksempel finansielle tjenester, forskning og utvikling, produksjon og markedsføring. 2 Innenfor bedrifter handler det om mange ulike aktiviteter og virksomheter som skal knyttes sammen når nye produkter eller prosesser skal introduseres. Sentralt for innovative prosesser er blant annet læring som resultat av interaksjon mellom aktører. Det tradisjonelle bildet i økonomisk teori om rasjonelle og kalkulerende transaksjoner forkastes, og i stedet vektlegges betydningen og verdien av tett samarbeid når ulike typer kunnskap og erfaring (kodifisert, erfaringsbasert eller vitenskaplig) skal integreres. Dette fremhever betydningen av samarbeid og nettverk for å spre, dele og utnytte kunnskap, noe som kan sammenfattes ved å si at man skaper en slags sosial verdi der mange ulike aktører bindes sammen av lojalitet og felles inntresser. Et godt eksempel på dette er de samarbeid og nettverk som ofte oppstår i forbindelse med Åpen kildekoderelaterte innovasjoner. En tanke som i dag ofte trekkes frem både av forskere og praktikere er at innovasjoner vokser fram i hva man innenfor naturvitenskapen kaller for komplekse og kaotiske 1 Benner Mats, Innovationer, Lund 2005: Benner 2005: 11.

10 system. 3 Sjeldnere er innovasjoner lineære, dvs. bygger på planlagte, forutsigbare og nøye kontrollerte forløp. I stedet er resultatene av innovasjonsprosesser vanskelige å forutse. Årsaks- og virkningsbånd synes uklare. Små uforutsette bevegelser i omverdenen kan få store effekter for virksomheten. Motivene for å betrakte innovasjonssystem som kaotiske eller komplekse system er blant annet at utvikling i langt større utstrekning skjer i kompliserte og interaktive forløp. Innovasjoner bygger i dag ofte på krysskoplinger mellom ulike kunnskapsfelt, mellom for eksempel ulike teknologier, kjemi, biologi og design. Dette skaper i seg selv en kompleksitet. Til dette kommer at innovasjoner ofte ikke bare resulterer i et fysisk produkt, men også forutsetter en ny måte å samarbeide med omverdenen på. Kunder, leverandører, ny teknikk, nye distribusjonsformer og nye politiske forutsetninger påvirker og deltar i innovasjonen i kompliserte mønster. For hver aktør som involveres øker kompleksiteten. Hver medvirkende person i et innovasjonssystem har sin egen usynlige kunnskap. Vedkommende har altså et kunnskapspotensial som er større enn han eller hun kan artikulere. Det er når denne usynlige, stille, kunnskapen får en sjanse til å samspille med andres (usynlige eller synlige) kunnskap at nyskapning vinner rom. Da kan kunnskapssynergi oppstå, ulike kunnskapsbidrag kan ta tak i hverandre og innovasjoner kan tre frem. Noe nytt kan formuleres i ord eller gis fysisk eller teknisk gestalt. 4 Selv om det her fremkommer at innovasjonsprosessen er av stor betydning for realiseringen av en innovasjon skal vi ikke glemme den tidlige idéutviklingen og de faktorene som påvirker denne prosessen. Gründerne av en bedrift har stor betydning for formuleringen av det første utkastet til ideen. Den fortsatte utviklingen og finpussen som forvandler forretningsmuligheter til bærekraftige ideer skjer derimot i en interaksjon med flere ulike aktører på markedet, sånn som kunder, finansielle partnere, leverandører og andre samarbeidspartnere. Men uten gründerne hadde det altså i mange tilfeller ikke blitt noe av den videre innovasjonsprosessen. 3 Benner 2005: Benner 2005: 84.

11 3.1 Innovasjon i åpen kildekode Når man skal begynne å se på innovasjoner som har funnet sted innen åpen kildekodeteknologien er det viktig å merke seg at åpen kildekode på mange måter er en innovasjon i seg selv. Denne måten å tenke forretning på innbefatter nærmest hele forklaringen vi her har brukt for hva innovasjon er; Åpen kildekode kan defineres som en ide som er kommet til anvendelse. Det kan da både være en oppkomst, en oppfinnelse eller lignende, men også et system som forbinder ideer med markeder, produksjon og utnyttelse. Videre kan man si at åpen kildekode både omfatter produkt- og prosessinnovasjoner, der det første som tidligere nevnt betegner helt nye produkter (eller nye varianter av eldre produkter) mens prosessinnovasjoner bygger på nye eller forbedrede måter å produsere eksisterende produkter på. Åpen kildekode er altså innovasjon i vid forstand. 3.2 Et gammelt miljø med gamle normer Selv om frasen åpen kildekodebasert programvare er relativ ny, er røttene til åpen kildekode i informasjonsteknologi dype. De strekker seg tilbake til og 1960-tallet, til tiden da antallet personer som var involvert i programvareutvikling var en liten fraksjon sammenlignet med dagens globale programvareindustri. Mange av de som den gang produserte programvare arbeidet innen akademiske miljøer, hvor deling av programvare var en del av den generelle delingen av informasjon som tradisjonelt kjennetegner vitenskaplige og akademiske miljøer. Normen var deling, og hvem som helst kunne modifisere kodene. Programvare var ikke pattentert, eller i det hele tatt vurdert patenterbar. Det var fellesskapets norm som kontrollerte hvordan det ble behandlet, ikke rettslige forskrifter. 5 Åpen kildekode er også en praksis og et verktøy for å oppmuntre og høste innovasjoner. Åpen kildekode er en måte for å selskaper å engasjere seg i veldig effektiv markedsføring, både i betydningen av å markedsføre et selskap, programvare og 5 Commitee for economic development, Open standards, open source and open innovation: Harnessing the benefits of openness [URL], New York 2006: 18.

12 merkevare, og i betydningen av å finne ut hvilke produkter og særpreg av produkter man skal lage Innovation happens elsewhere Selskaper som ønsker å skape verdier er alltid interessert i produktivitet. Produktivitet inkluderer å være i stand til innovere effektivt. Effektiv innovasjon er ikke bare å være i stand til å utvikle og forbedre, men også å være i stand til å fastslå hva man skal utvikle og hvordan man skal forbedre seg. Høy produktivitet krever at man gjør mindre for å produsere like mye eller mer. Et selskap som bruker sine egne ansatte til å arbeide hardt og lenge for å lage sine produkter eller utføre sine servicer vil generelt sett være mindre lønnsomt sammenlignet med et som kan dra fordeler av andres innsats. I de fleste tilfeller betyr dette at et selskap som ønsker å innovere produktivt må innse at verdifullt arbeid og talent eksisterer utenfor selskapet selv, og at man dermed må finne måter å benytte dette materialet og ekspertisen på samtidig som man opprettholder sine konkurransemessige fortrinn. 7 Fram til våre dager har den mest effektive måten å gjøre dette på vært å kjøpe opp et selskap som har en teknologi eller et produkt som er av inntresse for kjøperen sammen med personalet som kan vedlikeholde og føre det fremover. I åpen kildekodesammenheng går ofte frasen innovation happens elsewhere igjen både i bøker, foredrag og artikler på nett. Man kan si at denne frasen fanger essensen av ideen om å tilføye bare den minste mengden av innovasjon som er nødvendig for et konkurransemessig fortrinn. Det er vanlig for personer som arbeider for et teknologiselskap å lide (i større eller mindre grad) av troen på at alle de virkelig innovative personene innen deres bestemte teknologi faktisk jobber i deres selskap. Dette kan resultere i at et slikt selskap arbeider for hardt for å produsere hver eneste del av relevant teknologi, noe som ofte ikke er den mest konkurransemessige tilnærmingen. Mange fordeler tilfaller et selskap som adopterer innstillingen om at det meste av innovasjon skjer andre steder, og derfor i stedet fokuserer på å velge de beste innovasjonene og å tenke ut den rette spesielle karakteristikken for å gjøre produktet 6 Goldman Ron, Gabriel Richard, Innovation happens elsewhere, San Francisco Goldman og Gabriel 2005: 2.

13 konkurransedyktig. Tradisjonell åpen kildekode er et av de beste eksemplene på denne tilnærmingen. Innovasjon finner sted over alt, men det foregår mer innovasjon andre steder enn hva det gjør her. Hvor dumt det enn måtte høres ut, dette den brutale sannheten: uansett hvor smart, kreativ og innovativ du tror din organisasjon er, vil det alltid være flere smarte, kreative og innovative personer utenfor din organisasjon enn det er på innsiden. I tillegg ønsker ikke de fleste som jobber andre steder nødvendigvis å lage produkter innen ditt domene. Kunder som allerede benytter seg av et produkt i sitt arbeid vil derimot være i god posisjon til å tilby forslag om hvilken retning produktet bør utvikle seg i. Selv om slike kunder ikke nødvendigvis har konkrete forslag, vil måten de bruker produktet på gi hint om hvordan det bør forbedres. Samtidig skal man huske på at innovasjon kommer fra utløsere, og utløseren behøver ikke å være klar over hva den i realiteten utløser. En bruker av et produkt som nevner noe om omstendigheten av bruken til produktet kan utløse en større endring av produktet hos en designer som er klar til å motta en slik utløsende faktor. 3.4 Ekstern innovasjon Som sagt arbeider ikke alle smarte folk for deg, du kan ikke klare å skape all innovasjon på egenhånd, og du kan ikke sørge for å ha alle utløsere internt for å finne den nye fantastiske produktideen. Mer og mer av spillet dreier seg om å være i forbindelse med hverandre fremfor det å dominere. Den største feilen man kan begå er å tillate innovations happens elsewhere til å bli revenue happens elsewhere. 8 For å oppnå suksess må selskapene finne en måte å bruke utvendig innovasjon på, og å bli del av en fabrikk som sprer innovasjon gjennom en kombinasjon lisensiering og velvalgte gaver. Selv om konseptet med gaver i første omgang ikke ser ut til å passe sammen med markedskapitalisme vil det kanskje gjøre det om man tenker seg en kontekst med samarbeid med andre for å bygge felles produktlinjeinfrastruktur. Om det virker forretningsmessig i den konteksten, vil det kanskje virke forretningsmessig i andre kontekster også. Det er dette åpen kildekode i all hovedsak handler om: utnytte krefter av innovasjon i programvare. 9 8 Goldman og Gabriel 2005: Goldman og Gabriel 2005: 28.

14 3.5 Hvorfor så effektivt? Et vanlig synspunkt er at åpen kildekodeprosjekter begynner som et behov for scratching a developer s personal itch 10 Med andre ord til å fylle et behov som ikke er fulladressert av et alminnelig utbredt kommersielt eller fritt produkt. Denne hovedentreprenøren vil da bli gjeteren for et voksende samfunn av frivillige som bidrar med programmeringsarbeid inntil det har utviklet seg til et brukbart produkt. Men etter det har startet, hvordan fortsetter åpen kildekodeprosjekter å innovere? Hvordan blir de konkurransedyktige og til og med dominerende sammenlignet med deres kommersielle konkurranse? I åpen kildekodeprosjekter kan man slå fast at innovasjon forekommer på ulike måter. Noen ganger følger den en konvensjonell programvareteknisk tilnærming, andre ganger ligner den kløeteorien. Det som likevel kanskje er mest interessant å merke seg er at disse ulike prosessene kan sameksistere i ett og samme prosjekt, og dermed frembringe sammensatte kilder for innovasjon. 11 Uansett hvilke(n) prosess(er) som driver et åpen kildekodeprosjekt fremover så er det klart at flere av dem utvikler seg til omfattende produkter som har kapasiteter langt utenfor deres idé forestilling. De har utmerket kvalitet og dominerer noen ganger deres markeder. Av eksempel på en slik suksess kan webserveren Apache trekkes frem. Den har vokst til å inkludere mange innovative tilleggsfunksjoner, f. eks en innebygd virtuell Java-maskin, Perl interpreteringsprogram og databasetilgang, som har utstrakt Apaches funksjonalitet langt utenfor dets originale hensikt som en http-server for htmlhjemmesider. Apache-serveren er i dag vert for majoriteten av verdens internettsider. Utover dette inkluderer Apache-stiftelsen i dag produkter langt utover den opprinnelige internettserveren, omfattende så ulike elementer som XML behandlings parser, programvarebyggingsverktøy og e-postbehandlingsprogramvare. 12 Vi kan slå fast at mye har blitt laget ut fra de fordeler åpen kildekodeutvikling gir kommersielle foretak, 10 John Noll. Innovation in open source software development: a tale of two features i Open Source development, adoption and Innovation. New York 2007: John Noll 2007: John Noll 2007: 110.

15 inkludert høy kvalitet, gratis arbeid og rask respons på kritiske feil. Åpen kildekodeprosjekter er langt fra ens i deres prosess for å unnfange og realisere nye funksjoner, men de ser ut til å dele et felles aspekt; tett involvering av sluttbrukeren i utviklingsprosessen, noe som er mindre vanlig i tradisjonelle utviklingsmiljøer. 13 Åpen kildekode dreier seg fundamentalt om personer som melder seg frivillig til å arbeide med prosjekter som kan kalles fellesgode. 14 Med dette menes det å arbeide med ting som er for fellesskapets beste. Den typen fellesgode man her sikter til er laget av ting hvor basisverdien ikke blir forminsket av å ta en kopi. I mange tilfeller vil faktisk det å ta en kopi øke dens verdi. Inntressen for å benytte åpen kildekode ligger i at fellsgoden blir ansett for å være sterk nok slik at noen begynner å bearbeide deres produkts indre livssyklus og å utvikle metoder for å romme åpen kildekode sin natur. Og under denne nedtursperioden for teknologiens andel av økonomien vil åpen kildekodeprosjekter være nyttige verktøy for programvareutviklere og designere, ikke bare for å bryne deres ferdigheter på virkelige prosjekter, men også for å utvikle deres ekspertise i nyttige retninger. Arbeid på åpen kildekodeprosjekter, lære deres sett av verktøy og prosesser, skaffe seg ekspertise i ulike åpen kildekodeapplikasjoner og systemer er sannsynligvis verdifullt. Om ikke for noen annen grunn enn at å se andre folks koder og stil øker din egen horisont og gjør deg til en bedre designer og utvikler. Åpen kildekode programvare blir i økende grad brukt i tradisjonell personlig databehandling i IT-avdelinger i bedrifter og i forbrukernettsteder. Åpen kildekode er blitt gjort alminnelig gjennom operativsystemet Linux og webserveren Apache. I tillegg til dette finnes det åpen kildekode databaser, kompilatorer, vindussystemer, programmeringsspråk, tekstredigeringsprogram, programvareutviklingsmiljøer, produktivitetsrekkefølger og omtrent alt annet man kan tenke seg. Apache webserver er for øyeblikket den mest brukte for offentlige internettsider. Bruken av operativsystemet 13 John Noll 2007: Goldman og Gabriel 2005: 16.

16 Linux i kommersiell setting sprer seg så raskt at det en dag kan tenkes å bli det dominerende operativsystem i denne delen av markedet. 3.6 Åpen kildekode og åpen innovasjon Åpen kildekodebevegelsen er et eksempel på en bredere bevegelse som kalles Åpen innovasjon. Selv om den dramatiske veksten av åpen kildekodebasert programvare er ny og har fulgt i kjølevannet av veksten til Internet, er likevel dagens åpen kildekodebevegelse direkte relatert til delingspraksiser akademiske dataforskere hadde for mer enn 50 år siden. På sett og vis kan man si at åpen kildekodebasert programvare reflekterer praksiser som har produsert mye av innovasjonen i USA og Europa. Disse innovasjonene fant sted i fabrikker og kontorer, gårder og sykehus, hjem og laboratorier, men lå utenfor det formelle systemet med innovasjoner merket med patenter, opphavsrett og forretningshemmeligheter. Disse innovasjonene har gjennom tidene blitt kalt reaktiv, kollektiv, fordelt eller akkumulert innovasjon. Disse formene for innovasjon kan bli sett på som del av et bredere fenomen som kan kalles åpen innovasjon. 15 Åpen innovasjon involverer samarbeid mellom produsenter, leverandører, kunder eller den enkle oppfinnsomme som igjen leder til skapelsen eller modifiseringen av både håndgripelige og uhåndgripelige varer og tjenester. Den definerende karakteristikken av åpen innovasjon er samarbeid og deling, ofte uten økonomisk fortjeneste. Åpen innovasjon skal ikke sidestilles med fraværet av intellektuell egenskap eller fraværet av godtgjørelse, men mye av åpen innovasjon har ikke blitt beskyttet under intellektuell eiendomsrett, og mye har blitt gjort uten noen utsikter mot betaling. Åpen kildekode som en åpen innovasjonsstrategi her to nøkkelelementer: Delte rettigheter til å bruke teknologien og samarbeidende utvikling av nevnte teknologi. I motsetning til mange individuelle deltagere må selskaper også vurdere et tredje spørsmål: skaffe seg et økonomisk utbytte for å rettferdiggjøre deres investeringer. 16 Til tross for den brede populariteten for åpen kildekodesamarbeid virker det som programvareselskaper slutter seg til åpen innovasjon først når det ikke er andre 15 Commitee for economic development 2006 [URL]: Gallagher Scott, West Joel. Patterns of open innovation in open source software i Open innovation: Researching a new paradigm. Oxford 2006.

17 alternativer. Dette skjer spesielt ved en bred spredning av produksjonskunnskap og markedsandeler som tvinger vertikalt integrerte produsenter til å innrømme at de ikke lenger kan gjøre alt. Bruken av åpen kildekode hos selskaper begynner typisk på områder som ikke forstyrrer deres fundamentale forretningsstrategi (for eksempel ved å selge tilføyelser), eller kommer på tidspunkt da deres eksisterende strategi er så truet at de er tvunget til å gjøre drastiske endringer (som for eksempel var tilfellet for IBM). 17 Åpen kildekode programvare gir et betydelig eksempel på hvordan åpen innovasjon kan transformere en industri. Mens produsenter av komplementer og tilleggsutstyr har forekommet siden IBM 360 har veksten av åpen kildekode økt oppmerksomheten på alternative former for organisering til å utnytte selskapers IP. Bruken av ekstern innovasjon er som nevnt ikke en ny ide, imidlertid er aktiviteten av selskaper som omgir åpen kildekode og som viser måter selskaper kan høste ved å gi bort deres IP og relaterte firmaressurser noe nytt. Endringen virker fremskyndet av egenskapen av det gode, de tilgjengelige verktøy og tidligere trender i sektoren bort fra vertikal integrasjon. Åpen kildekode gir et sterkt eksempel på hvordan selskaper kan styre et komplekst økosystem til å kombinere ekstern og intern innovasjon, skape en oppbygging av hele produksjonsløsningen som både skaper og fanger verdi. 18 Åpen kildekode er ikke bare en resurs, det er like fullt en levedyktig forretningsstrategi. 17 Gallagher og West 2006: Gallagher og West 2006: 34.

18 4 Utviklingen av internett Internett er en verdensomspennende samling av offentlig tilgjengelige datanettverk, hvor data blir overført ved hjelp av pakkesvitsjing over Internet Protocol(IP). Man kan trygt si at det er et nettverk av nettverk, som består av millioner av mindre nettverk for ulike instanser. Informasjon og tjenester er nøkkelordet, dette blir gjort tilgjengelig og fraktet over Internett. Den mest utbredte funksjonen er datatransport og navnebasert ruting av slik trafikk. Oppå den finner vi fjerninnlogging med filoverføring. Øverst ligger epost, filoverføring (FTP), hurtigbeskjeder (instant messaging/online chat) og ikke minst kommer alle nettsidene som er koblet sammen ved hjelp av hyperlinker og URLer(Uniform Resource Locator), og andre ressurser på World Wide Web (WWW) basert på http-protokollen. 4.1 Opprinnelsen Disse verktøyene som vi i dag tar som en selvfølge, har ikke alltid vært tilgjengelige. Utviklingen av Internett har definitivt vært preget av tilfeldigheter og viser hvor vanskelig det er å planlegge innovasjon. Det vi i dag kjenner som internett, kan sies å ha begynt som et amerikansk militærprosjekt, ARPANET. Det var opprinnelig fire universiteter som var sammenkoblet, men utviklet seg til å inneholde flere tjenere. Etter hvert kom det satellitt linker til Hawaii og Kjeller i Norge, og laget en kobling fra Kjeller til London. Slik fortsatte nettverket å vokse, slik at det ble mer et verktøy enn et forskningsprosjekt. Endringer i ARPANET ble dokumentert i RFCer (Request for Comments). Internett protokollene er fremdeles dokumentert på denne måten. I dag er nesten all Internettinfrastruktur tilbydd og eid av private aktører. Trafikk blir utvekslet mellom disse nettverkene, ved store sammenkoblingspunkter, i overensstemmelse med etablerte Internett standarder og kommersielle avtaler. 4.2 Sammensmelting av telekommunikasjon og datateknikk Internetteknikken er en sammensmelting mellom telekommunikasjon og datateknikk. Avstand påvirker ikke muligheten for utveksling og behandling av informasjon mellom datamaskiner lenger. Telenettets muligheter og begrensninger utnyttes ved at

19 datamaskiner som inngår i nettet søker optimal utnyttelse av transportkanaler. Følgelig kan ønsket ytelse og kvalitet garanteres innenfor rimelighetens grenser. Siden Internet ble alminnelig kjent i midten av 1990 årene, har det bidratt voldsomt i utviklingen i både data- og teleteknikk. Internett baserer seg på teknikk som i utgangspunktet er fleksibel og lett kan tilpasses nye anvendelser. Denne fleksibiliteten ser man i muligheten for optimal bruk av ulike transportkanaler. Ulike trafikktyper har varierende krav til tillatte feil og overføringstid. Dette gjør at man kan benytte transportkanaler med stor feilsannsynlighet som for eksempel radiokanaler som er støybelastede. Eksempler for å illustrere: Selv om en transportkanal har stor feilsannsynlighet, kan overføringsmekanismen sikre at pakker automatisk blir sendt om igjen til meldingen er overført uten feil. For andre trafikktyper er det viktigere at pakkene ankommer hurtig enn at alle pakkene er riktige. Skal man betale, må beløpet være riktig, men man tåler å vente noen sekunder. Video derimot blir fort ødelagt av forsinkelse, men litt støy kan man tåle. 4.3 Pakkesvitsjing - TCP/IP Pakkesvitsjing er et kommunikasjonsparadigme hvor diskrete blokker med data (pakker) blir rutet mellom noder over datalenker delt med annen trafikk. I hver node blir pakker satt i kø og bufret, noe som gir varierende forsinkelse og datarate. Ulike pakker som hører til samme fil kan traversere nettverket på flere måter. I motsetning til linjesvitsjing, hvor alt traverserer nettverket på samme måte, og følgelig får samme forsinkelse og konstant datarate i nodene som er reservert eksklusivt hele levetiden til overføringen. Pakkesvitsjing, som i dag er dominerende både for data- og stemmekommunikasjon ble opprinnelig valgt fordi det ville gjøre nettverket både mer effektivt og robust og følgelig bedre egnet til å håndtere at noder går ned. Internet Protocol ble utviklet mellom med midler fra ARPA(Advanced Research Projects Agency). Hensikten var å skjule forskjeller i underliggende nettverk, og for å tillate mange ulike applikasjoner å bli benyttet over samme nettverk

20 4.4 Elektronisk post For å sende og motta e-post trenger man en PC som er koblet til Internet og som er utstyrt med en epostleser. Tjenesten er basert på å overføre meldinger fra en avsender til en eller flere mottakere. Meldingen inneholder et hode og en kropp, samt eventuelle vedlegg. Hovedinnholdet plasseres i kroppen, mens mottakere og tittel ligger i hodet sammen med informasjon om hvordan meldingen skal behandles i nettet. Epostleseren er et program som kan motta, arkivere og presentere meldinger for brukeren. Programmet har funksjoner som gjør det enklere å komponere meldinger samt arkivere sendte og mottatte meldinger. Outlook, Mozilla Thunderbird og Eudora er eksempler på epostlesere. Epost inneholder hovedsakelig tekst, men kan også inkludere bilder, lyd og video. Teksten kan formateres med farge, skrifttype og størrelse osv. Vedlegg kan bestå av bilder, lyd, video, avansert tekst, presentasjoner og mye annet. For å bruke tjenesten må man ha en e-postadresse, denne kan for eksempel ha følgende oppsett: brukernavn@stud.ntnu.no, hvor man har et brukernavn på underdomenet stud til domenet ntnu, som igjen er tilknyttet hoveddomenet no(norge). I motsetning til tradisjonell post er ikke domene et geografisk begrep, men kan være knyttet til bedrifter, foreninger o.l. Skal man så blir det engelsk at som kan oversettes til norsk på. Tjenesteytere har tjenermaskiner som håndterer innkommende og utgående meldinger. Innkommende meldinger lagres hos tjenesteyter til adressatens PC er aktiv og brukeren ber sin epostleser om å hente de. 4.5 WWW Det er viktig å skille mellom WWW og Internett, førstnevnte er en av tjenestene som er tilgjengelig via Internett, på linje med de andre som er nevnt over. Internett er det fysiske nettverket av kopper og fiberoptiske kabler, trådløse overføringer osv. 4.6 Søkemotorer Google det! Dette uttrykket ble opprinnelig brukt hovedsakelig av datainteresserte, men brukes, og ikke minst forståes i dag av mange. Søkemotorer er laget på ulike måter, men det er to deler man ikke klarer seg uten: En nettkravler og en indeks. Nettkravleren leser en nettside, identifiserer linker og følger en link videre. Kommersielle søkemotorer som

21 Google har gjerne en database med nettsider den tidligere har besøkt, som den besøker igjen etter en viss tid. Indeksen er lik den man har i bøker, bare mye større. Den inneholder alle ordene som den har kommet over på alle nettsider den har besøkt. Hvert av ordene i en slik indeks har en liste over alle nettsider hvor ordene forekommer. Når nettkravleren besøker en ny nettside legges den til i søkemotoren. Søkemotoren registrerer alle ordene som står i dokumentet. For hvert av ordene legges nettsiden til i listen over steder dette ordet forekommer. Nettkravlerene har som regel startsider, men mesteparten av kravlingen gjøres langs lenker den finner i sidene den leser. Dette medfører at en nettkravler bare registrerer de sidene som det finnes en lenke til, samt det man kan kalle rene tekstsider.

22 5 Lisensiering av åpen kildekode Lisenser for åpen kildekode er en form for kopibeskyttelse for programvare, som gjør kildekoden tilgjengelig under vilkår som tillater modifisering og redistribusjon uten å måtte kompensere den opprinnelige forfatteren. Slike lisenser kan ha tilleggsrestriksjoner som for eksempel at man må ta vare på navnene til bidragsyterne og vilkårene for kopibeskyttelsen i kildekoden. OSI (Open Source Initiative) har godkjent en rekke slike lisenser. Der finnes andre bevegelser med egne oppfatninger av hva som burde være kriteriene for en lisens: Debian og Free Software Foundation er eksempler. I denne teksten går vi nærmere inn på de lisensene som har blitt nevnt andre steder i fagrapporten, og det er naturlig å forholde seg til OSI. 5.1 GPL Dette er kanskje den mest kjente copyleft kopibeskyttelsen. Det betyr at den benyttes for å forsikre seg om at arbeider som baserer seg på GPL også blir gjort tilgjengelig under samme lisens. Kopibeskyttelsen brukes til det stikk motsatte av det den var opprinnelig tiltenkt: Den forsikrer at all programvare basert på GPL skal være tilgjengelig for alle. Det er altså ikke lov å benytte GPL kildekode, gjøre endringer på den og lukke kildekoden, for å gi det ut som proprietær programvare. GNU/Linux er lisensiert under GPL og Linus Torvalds har uttalt at det er det smarteste han har gjort. Lesser GPL gjør det mulig å gjøre deler av kildekoden proprietær, den er altså ikke like streng på at modifiserte versjoner også skal være fritt tilgjengelig. 5.2 (New)BSD Denne lisensen ble opprinnelig laget for Berkeley Software Distribution, som er et Unixlignende operativsystem. Derav navnet BSD. Lisensen har i ettertid blitt modifisert slik at den egner seg også til annen programvare. Det finnes flere varianter av den, og mange av dem er OSI godkjent. Det som er spesielt med denne typen lisens er at programvaren kan gis ut som proprietær programvare, i motsetning til tidligere nevnte GPL programvare. BSD lisensen krever at den gjengis også i modifikasjoner av kildekoden. Under Go Open konferansen nevnte en av foreleserne at om man blar gjennom Windows-katalogen og ser

23 i filer knyttet til nettverk, og konverter til String, vil man finne BSD lisensen. Microsoft har som kjent proprietær programvare. 5.3 Apache ( ) Denne lisenstypen er heller ikke copyleft, den tillater at man bruker kildekoden til utvikling av fri- og åpen kildekode programvare, så vel som proprietær programvare. Det er påkrevd at kopibeskyttelsesnotisen og ansvarsfraskrivelsen tas med i kildekoden. Alle modifikasjoner av kildekode lisensiert under Apache, vil også falle under denne lisensen. Det finnes også kildekode som har valgt Apache lisensen, uten å være bundet til det. I april 2008 er det over 3000 prosjekter som har valgt denne lisenstypen som ikke er ASF (Apache Software Foundation) prosjekter. Versjon 1.1 av lisensen avskaffet reklameklausulen. Det vil si at man ikke lenger trengte å nevne at kildekoden er basert på Apache-lisensen i markedsføring. Versjon 2.0 gjør lisensen mer kompatibel med GPL og forenkler bruk for ikke-asf prosjekter. Det holder nå å referere til lisensen fremfor å liste den i hver fil. Ellers har man spesifisert lisensen rundt bidrag og patentering. Andre lisenser som er utbredte: ISC license, MIT license, Mozilla Public License, Common Development and Distribution License, Common Public License og Eclipse Public License. Det finnes altså en rekke valgmuligheter for lisensiering av åpen kildekode. Det blir opptil den opprinnelige forfatteren å avgjøre hvilken lisens hans kode skal følge, videre ser det ut til at de fleste lisenstypene krever at modifikasjoner følger samme lisensiering.

24 6 Åpen kildekode 6.1 Fordeler Som et motstykke til proprietær programvare har vi programvare basert på åpen kildekode. Denne programvaren distribueres både med maskinkoden og kildekoden. For brukerne av programvaren gir dette noen umiddelbare fordeler. 1. Sikkerhet når det gjelder elementer som fare for virus/spyware, eller programvare med feil som skader maskinen. Når man benytter seg av proprietær programvare har man ingen garantier for at programvaren er sikker. Med åpen kildekode kan man selv sjekke kildekoden og se om det er noen skadelige elementer i programvaren. Vanlige brukere har selvsagt ikke kompetanse til å sjekke dette, men bare det at andre kan gjøre dette og offentliggjøre eventuelle feil gjør åpen kildekode mer sikkert. 2. Rask feilretting. Om programvaren først inneholder feil kan den rettes umiddelbart. Enten ved at brukeren selv går inn og endrer kildekoden, eller at noen i det spesifikke programvareprosjektet gjør dette og offentliggjør endringen. Endringen kan så lastes ned umiddelbart. Med proprietær programvare er det ofte slik at feil rettes mer i klynger, så da må man vente på neste oppdatering, noe som kan ta lang tid. 3. Skreddersøm av programvare. Når man kun får tilgang til maskinkoden har man ingen muligheter til å spesialtilpasse en personlig utgave av programvaren. Med åpen kildekode har man tilgang til kildekoden og kan selv endre slik at den er spesifikt tilpasset personlig bruk. 6.2 Historien til Åpen kildekode I datamaskinens første tiår ble det aller meste av programvare utviklet som åpen kildekode. Kostnadene ved bruk av datamaskin lå først og fremst i maskinvare, og utviklerne av maskinvaren sendte med programmer og kildekode åpent som et virkemiddel til å selge sine produkter. I tillegg var det først og fremst akademia og forskningsmiljøer som benyttet datamaskiner og utviklet programvare. Disse miljøene jobbet ofte sammen og deling av programvare og kildekode var en naturlig konsekvens av dette. På 1980-tallet gjorde PC-en sitt inntog, og den proprietære forretningsmodellen vokste fram. Miljøet rundt åpen kildekode hadde før dette vært mer eller mindre uorganisert,

25 men i 1983 vokste GNU-prosjektet fram, og miljøet ble mer organisert, blant annet med opprettelsen av Free Software Foundation. På begynnelsen av 1990-tallet ble Internett mer og mer vanlig, og en operativsystemkjerne for Unix: Linux så dagens lys. Den massive utbredelsen av Internett på slutten av 1990-tallet førte til en stadig større strøm av åpen kildekode prosjekter, og organiseringen ble etter hvert også sterkere, blant annet ved opprettelsen av OSI(Åpen kildekode Initiative) i De siste fem årene har etter hvert også folk flest begynt å bruke mer åpen kildekode programvare. De fremste eksemplene på dette er nettleseren Mozilla Firefox og kontorprogrammet OpenOffice.

26 7 Internettpolitikk Nettnøytralitet henviser til et prinsipp som brukes om bredbåndstilgang, men som potensielt kan brukes om alle nettverk. Der finnes ingen presis definisjon, begrepet blir derfor en samlepost for relaterte temaer som for eksempel kommersiell utvikling av Internet, forretningsmodeller for nettbaserte tjenester, nettleverandørers rolle og så videre. Et nettverk som er fritt for restriksjoner med hensyn til hva som kan kobles til det og kommunikasjonsformene som er tillatt, vil betraktes som nøytralt. Nettnøytralitet er et prinsipp som har vært debattert i en årrekke. Tilhengere av prinsippet har advart mot at nettleverandørene kan finne på å utnytte dominans i markedet til å favorisere eget eller samarbeidspartneres innhold (video, tjenester, protokoller, nettsteder), for å gjøre det vanskeligere for konkurrenter. I Norge har debatten om nettnøytralitet i all hovedsak dreid som om ulike aktørers deltakelse i NIX, de universitetsdrevne samtrafikkpunktene for Internet. Telenor besluttet å trekke seg ut i juni 2007, for å basere Internetsamtrafikk mellom ISPer på direkte ISP peering. Uttalelser fra selskapet i den forbindelse fikk representanter for noen av partiene på Stortingen til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt selskapet kan komme til å favorisere samarbeidspartnere innen for eksempel IPTV. Det har i den forbindelse dukket opp forslag om at nettnøytralitet skal lovfestes, eller om det er nødvendig å splitte opp Telenor i en infrastruktur- og tjenestedel for å unngå situasjonen i det store og hele. Dette har blitt gjort med svenske Telia. Enkelte leverandører av bredbånd prioriterer innhold de får betalt for å formidle. Det eksempelet som til nå har skapt mest diskusjon, om man ser bort fra Telenors beslutning om å trekke seg ut fra NIX, er Nextgentels forsøk på å begrense båndbredden til brukere av NRKs nett-tv sommeren Sensur av internett Mange tror ikke at sensur foregår i Norge, men Kripos og de største norske Internettleverandørene driver i enkelte tilfeller med internettsensur. Kripos leverer lister med domenenavn de mener inneholder barneporno og Internettleverandørene sørger for at navneoppslag av disse, fører til en side hvor det vises en advarsel fra Kripos. Det blir

27 jevnlig offentliggjort statistikk over hvor mange som har blitt stoppet av barnepornofilteret. Sensur er et større problem i Kina og Midt-Østen. I disse landene er det svært begrenset hva man har tilgang til av informasjon på web. Dette er fordi at myndighetene ønsker å begrense innflytelsen fra andre nasjoner på sin befolkning. Eller å hemmeligholde de faktiske tilstandene i sin nasjon, ved å sensurere informasjon fra kanaler de ikke har mulighet til å kontrollere f. eks. YouTube, Wikipedia osv. 7.2 Verktøy for samarbeid Enkel kommunikasjon er essensielt for samarbeid. De lave kostnadene og små forsinkelser i Internett, har bidratt til at deling av ideer og kunnskap har blitt vesentlig forenklet. Det er enkelt for grupper å kommunisere og teste løsninger rimelig. Den store rekkevidden til Internett bidrar også til at slike grupper å dannes på en enkel måte i utgangspunktet. Selv om det på verdensbasis er få interesserte, kan disse relativt enkelt finne hverandre takket være Internett. Et eksempel på dette er åpen kildekode bevegelsen, som vi går nærmere inn på. 7.3 Kollaborativ publisering Begrepet brukes om samarbeid mellom flere deltakere på nettet, hvor man publiserer lyd, bilde og tekst på nett, for deretter å få tilbakemelding på det man har lagt ut. Denne tilbakemeldingen kan komme i form av kommentarer, slik som på blogger og forum. Kollaborativ publisering gir muligheten til å redigere andre sine tekster, slik som på Wikipedia. Ved at det som legges ut blir redigert av flere brukere, forsterkes informasjonen, teksten og kunnskapen. 7.4 Nødvendighet for åpen kildekode Internett må sies å være en forutsetning for at åpen kildekode fungerer slik det gjør. Hurtig dokumentutveksling er sentralt i utviklingen av slike prosjekter. Det å kunne gå inn å endre filer, som er skrevet av noen på andre siden av jordkloden, for så å sende tilbake et revidert forslag er en hjørnestein i åpen kildekode. Samtidig som man gjør dette kan man ha sanntidsdialog for å diskutere løsninger på problemer. Etter hvert har man også fått muligheten til å åpne samme dokument på ulike steder, uten å overskrive

28 hverandres arbeid. CVS (Concurrent Versions System) er et slikt verktøy for kollaborativ publisering. 7.5 Hva skjer videre? Vanskelig å forutse, historikken tilsier at det eneste vi kan være sikre på er at vi ikke kan forutse hvilken retning utviklingen vil ta videre. Tilgjengelighet har vært et nøkkelord hittil. Alle skal ha tilgang til all informasjon, uansett hvor de befinner seg, og utstyret de benytter. Det snakkes mye om WEB2.0, hvor man har økt interaktivitet på web. Det er en betegnelse på den nye generasjonen av nettjenester som har vokst fram de siste årene. Disse har en fellesbetegnelse ved at de er avhengige av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Alt fra sosiale nettverkstjenester, blogger og wikier inngår i denne definisjonen. Tanken som ligger bak er at man tar i bruk intelligensen til massene i den forstand at brukerne samarbeider innenfor like rammer fremfor å arbeide individuelt. Blogger med mulighet for tilbakemeldinger og diskusjon eller profilsider hos tjenester (LinkedIn, Facebook etc.) har i mange tilfeller tatt over for de personlige hjemmesidene som hadde en popularitetstopp for rundt 10 år siden. Web2.0 er et begrep som skal dekke prinsipper og praksiser som ligger bak utviklingen som man har sett i bruken av Internet. Det har utviklet seg til å bli et diffust begrep. Der er ikke noe klart skille, det har tross alt vært en jevn utvikling og ikke et hopp til ny versjon av nettet. Eldre bruksområder for Internet som f. eks Usenet og personlige hjemmesider vil nok overleve i overskuelig fremtid, selv om dette er typiske web1.0 eksempler. IPTV (Internet Protocol Television) er et system for å sende og motta TV over fibernett, man benytter esg av IP. For å unngå glipper i lyd og/eller bilde behøver man jevnt høy bitrate (15-20Mbps inn). IPTV er en form for Digital-TV, samtlige sendinger er 100% digitale. Fordi mange ser på samme kanal til enhver tid, benytter man seg av multicast (en til mange) signalstrøm. Hvordan vil Internet bli påvirket av det økte behovet for bitrate i nettverket? Dette gjenstår å se, men det er helt klart at systemet aldri var beregnet å støtte slike enorme datamengder pr bruker.

29 8 Historien om Gnu/Linux 8.1 GNU Richard Stallman annonserte GNU-prosjektet i Hensikten var å skape et fullstendig gratis og åpent operativsystem som var kompatibelt med Unix. Den overordnede målsetningen var å skape et operativsystem som gjorde at man kunne anvende en datamaskin helt uten proprietær programvare. Operativsystemet skulle altså lages med verktøy som også var laget med samme innstilling. Flere programmerere delte hans visjon og ble med på utviklingen. Følgelig måtte mange av verktøyene også lages. I løpet av 1980-årene skapte de blant annet kompilatoren GCC og tekstredigereren Emacs i tillegg til flere andre programmer. Kjernen i systemet manglet ennå. Linux dukket opp på begynnelsen av 1990-tallet, men det skulle fortsatt drøye flere år før det første programmet kunne kjøres. 8.2 Linux-kjernen Årstallet er Linus Torvalds studerte informatikk ved universitetet i Helsingfors i Finland. Han brukte opprinnelig Minix på datamaskinen sin, et enkelt operativsystem utviklet av Andrew Tanenbaum til undervisningsformål. Linus Torvalds savnet en del funksjoner i Minix, men Tanenbaum ønsket ikke å legge til utvidelser til Minix, fordi han ønsket at det skulle forbli et enkelt system egnet til undervisning. Det var årsaken til at Torvalds begynte utviklingen av Linux. I 1991 lastet Torvalds opp en Unix-liknende kjerne for datamaskiner, på Internet. Den var ikke ment for allmenn bruk, da han fremdeles eksperimenterte for å lære om sammensetningen i operativsystemer. På Usenet spurte han etter tilbakemeldinger på det han hadde, samt forslag til utvidelser han kunne implementere. Linux-kjernen var skapt, og det skulle vise seg å være det som hadde vært savnet i GNUs operativsystem. Kombinasjonen ble populær, men utviklingen av Linux har hele tiden foregått utenom GNU-prosjektet.

30 Versjon 1.0 av Linux ble sluppet 14.mars 1994 etter koordinering via nyhetsgrupper og en rekke tidligere utgivelser. Siden har partalls minoroppgraderinger vært stabile offisielle utgivelser, mens oddetall har vært ustabile utviklingsversjoner. Deretter kom et stort hopp i nummereringen på grunn av større endringer og tillegg. Linux 2.0 hadde støtte for bruk av flere prosessorer(smp), og var langt bedre på nettverk. Andre deler av kjernen var også optimalisert med tanke på ytelse. Mesteparten av koden i Linuxkjernen er et resultat av åpen kildekode samarbeid hvor flere tusen programmerere har bidratt gjennom lang tid for å skape dagens system. Der finnes sentrale enkeltpersoner som har et overordnet ansvar i tillegg til at de bidrar med kode, som for eksempel Torvalds. Eksempler på slikt arbeid er beskyttelse av merkenavnet Linux. Kjernen ble i starten utviklet av entusiaster og utvalgte individer, men etter hvert har større bedrifter begynt å bidra i utviklingen. Både direkte gjennom sine egne ansatte og gjennom finansiering eller andre bidrag av ulike typer. Kjente bedrifter som kan nevnes er: IBM, Intel, SUN, SGI, HP og Novell. Disse bidrar fordi de mener at Linux har livets rett og de ønsker å være med på utviklingen. Motivene kan variere men muligheten til påvirkning, og lave I starten ble Linux designet for å kjøres på Intels prosessor familie og etterfølgere, men kjernen og systemet har etter hvert blitt portert til nesten alle tenkelige system, ofte er hensikten å se om det går. Linux fåes til både Playstation, ipod og Amiga for å nevne noen uvanlige eksempler. Operativsystemet anvendes nå også i mobiltelefoner og håndholdte enheter, siden kjernen kan holdes liten og lite ressurskrevende. 8.3 Navnestriden Operativsystemet blir ofte kalt Linux, på tross av at GNU/Linux blir kjempet for av de som ønsker å gi rettmessig erkjenning til GNU-prosjektet. Richard Stallman og Free Software Foundation(FSF) er blant de som mener at sistnevnte navn er mest passende. De har også noen interessante holdninger til fri programvare som vi kommer nærmere inn på andre steder i fagrapporten. Arbeidet til GNU og FSF har vært en viktig faktor i gjennombruddet til GNU/Linux.