Sammendrag av mastergradsoppgaver. Mastergrad i kunnskapsbasert praksis kull 2009

Transkript

1 Sammendrag av mastergradsoppgaver Mastergrad i kunnskapsbasert praksis kull 2009

2 Innhold Henanger, Marianne Tveit Oppsummert forskning av effekt av telemedisinsk oppfølging av legg- og fotsår 2 Hustoft, Merethe Implementering av tidlig støttet utskrivning i en kommunal rehabiliteringstjeneste. Innsatsteamets erfaringer 3 Hånes, Hanna Kan frukt og grønnsaker forebygge Alzheimers sykdom? En systematisk oversikt over prospektive kohortstudier 4 Instefjord, Marit Helen Klinisk audit av kvalitet i psykiatrisk sykepleiedokumentasjon ved et Distriktpsykiatrisk Senter (DPS) 5 Jelstad, Cecilie Elise Adelheid Rødland Hvordan designe en studie som sammenligner læringsutbyttet av nettbasert undervisning versus klasseromsundervisning i kunnskapsbasert praksis - Forarbeid og studieprotokoll..6 Kårstad, Ken Åge Kartlegging og vurdering av ernæringspraksis ved Haukeland Universitetssykehus.7 Mykkeltveit, Ida Kansellering av planlagte kirurgiske inngrep. Klinisk audit som metode for kvalitetsforbedring 8 Renolen, Åste Kontekstuell balansering av kunnskap. Sykepleieres utfordringer ved implementering av kunnskapsbasert praksis i sykehus 9 Stabell, Lena Antonsen Brukeropplevelsen av nettkurset - En deskriptiv kvalitativ studie..10 Tjelmeland, Ingvild Beathe Myrhaugen Hvordan opplevde jordmødrene ved Haydom Lutheran Hospital innføringen av den kunnskapsbaserte retningslinjen Helping Babies Breathe.11 Ullebust, Berit Kunnskapsbasert ernæringspraksis Eit kvalitetsforbetringsprosjekt med klinisk audit.12 Øyen, Karianne Røssummoen Er praksis i overenstemmelse med kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk og dokumentasjon av blærekateter ved sykehjem? Et kvalitetsforbedringsprosjekt med klinisk audit som metode..13 Øygard, Sissel Vert retningslinjer for førebygging av fall blant eldre menneske følgd? Eit kvalitetsforbetringsprosjekt med klinisk audit som metode 14 Aarønes, Turid Rimereit Informasjon og opplæring til slagpasienter og pårørende i akuttfasen etter hjerneslag Tilpassing av en kunnskapsbasert retningslinje ved bruk av ADAPTE metoden.15 1

3 Oppsummert forskning av effekt av telemedisink oppfølging Av legg- og fotsår Navn: Marianne Tveit Henanger Veileder: Marjolein M. Iversen og Lena Victoria Nordheim Bakgrunn: Samhandlingsreformen gir føringer for at IKT skal implementeres i helsesektoren. Forskning på effekt av telemedisinsk oppføling av legg- og fotsår er ikke oppsummert i systematisk oversikt, og er etterspurt av forskere. For helsevesenet vil en slik oversikt være aktuell for å vurdere implementering av telemedisin. Hensikt: Å vurdere effekten av telemedisinsk oppfølging av legg og fotsår i henhold til kliniske, adferdsrelaterte og organisatoriske utfallsmål. Metode: På bakgrunn av systematisk oversikt som metode har jeg gjort systematiske søk, valgt ut studier på bakgrunn av eksplisitte kriterier, kvalitetsvurdert studier. Resultatene er beskrevet gjennom en narrativ syntese og dokumentasjonen ble vurdert ved hjelp av GRADE verktøyet. Mastergradsoppgaven består av en innledningsdel og en artikkel. I innledningsdelen er systematisk oversikt som metode hovedfokus. I tillegg utdypes GRADE vurderingene, jeg presenterer en narrativ syntese og en modell for hvordan telemedisinsk oppføling kan virke, for hvem og hvordan. I artikkelen er en systematisk oversikt med tittelen; «Effekt av telemedisinsk oppfølging av legg- og fotsår: en systematisk oversikt». Resultater: To studier ble inkludert i den systematiske oversikten. Henholdsvis en prospektiv kohortstudie hvor det ble benyttet digitale stillbilder og en kontrollert før etter studie hvor intervensjonen var videokonferanse. Begge studiene hadde en høy risiko for systematiske feil. Det ble heller ikke funnet signifikant effekt mellom de som mottok telemedisinsk oppfølging og tradisjonell oppfølging. Konklusjon: Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere effekten av telemedisinsk oppfølging av legg- og fotsår ble vurdert som for svakt til å kunne trekke en konklusjon. Det finnes lite forskning som vurderer effekt av telemedisinsk oppfølging ved legg- og fotsår. Det vil derfor være nødvendig med forskning på området for å vurdere eventuelle effekter. Nøkkelord: Telemedisin, Leggsår, Fotsår, Systematisk oversikt 2

4 Implementering av tidlig støttet utskriving i en kommunal rehabiliteringstjeneste. Innsatsteamets erfaringer. Navn: Merethe Hustoft Veiledere: Milka Satinovic og Grete Oline Hole Hvert år får omtrent mennesker i Norge et hjerneslag. Hjerneslag er en av våre største og alvorligste folkesykdommer, den tredje hyppigste dødsårsak og er dominerende årsak til alvorlig funksjonshemming. En utfordring i norsk helsevesen er å dekke pasientens behov for koordinerte tjenester. Utfordringen er ikke møtt selv om det de siste årene har blitt jobbet med ulike tiltak for forbedring. Tidlig støttet utskrivning blir implementert som et kvalitetsforbedringsprosjekt i kommunen. Implementeringen av tidlig støttet utskrivning viser en reduksjon i risiko for død og alvorlige funksjonshemminger for pasienter med mildt til moderat slag. I denne studien undersøkes innsatsteamets utfordringer i utviklingen av tidlig støttet utskrivning i kommunal rehabiliteringstjeneste. For datainnsamling og dataanalyse er klassisk Grounded Theory metodologi benyttet. Det ble foretatt én observasjon, seks kvalitative forskningsintervjuer og to fokusgruppeintervjuer til datainnsamlingen og dataanalysen. For denne studien deltok 14 deltakere i innsatsteam fra tre ulike kommuner i Norge. Deltakergruppen besto av ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere, vernepleiere og aktivitører. Innsatsteamets hovedutfordring var identifisert til å være hvordan kan tidlig støttet utskrivning bli en synlig og likeverdig del av rehabiliteringstjenesten i kommunen. Den substansielle teorien; Skaffe tilbudet en plass i rehabiliteringstjenesten, består av strategier som ser ut til å forklare hvordan innsatsteamet håndterer sin hovedutfordring. Innsatsteamets utviklet seg til å bli et tverrprofesjonelt team hvor brukermedvirkning og samhandling står sentralt. Teorien kan gi verdifull informasjon til implementeringsarbeid knyttet til utvikling av en tidlig støttet utskrivningstjeneste i kommunen. Det anbefales å forske videre på hvilke konsekvenser tverrprofesjonelle team kan ha. Nøkkelord: Grounded theory, kvalitativ, tidlig støttet utskrivning, tverrprofesjonelt team, innsatsteam, kommunehelsetjeneste. 3

5 Kan frukt og grønnsaker forebygge Alzheimers sykdom? En systematisk oversikt over prospektive kohortstudier. Navn: Hanna Hånes Veileder: Geir Smedslund og Lena Victoria Nordheim Bakgrunn: Studier tyder på at frukt og grønnsaker kan forebygge utvikling av demens. Målet med denne systematiske oversikten var å kritisk vurdere prospektive kohortstudier som har studert sammenhengen mellom inntak av frukt og grønnsaker og risikoen for utvikling av Alzheimers sykdom (AD) hos deltakerne som er fulgt i minst to år fra fylte 65 år. Metode: En systematisk gjennomgang av engelskspråklige studier publisert fra 1980 til juni 2011 ble utført. Studiene ble identifisert ved søk i MEDLINE, EMBASE, PsycINFO, AMED og CINAHL, alle Cochrane-databasene og Google Scholar. Det ble benyttet søkeord for AD, prospektive kohortstudier, frukt og grønnsaker. Metodisk kvalitet på de inkluderte studiene ble vurdert ved å analysere risiko for systematiske skjevheter. En meta-analyse ble utført ved hjelp av Review Manager 5. Resultater: Tre prospektive kohortstudier fylte inklusjonskriteriene. De ble publisert fra 2006 og framover og inkluderte fra 1589 til 8085 personer (508 tilfeller av AD totalt) med en gjennomsnittlig oppfølging fra 3,48 til 6,3 år. Meta-analysen tyder på at et høyere inntak av frukt og grønnsaker er assosiert med 29 prosent lavere risiko for Alzheimers sykdom (95 % konfidensintervall (KI) 0,59 til 0,86), sammenlignet med et lavere inntak. Studiene hadde høy eller usikker risiko for systematiske skjevheter. Konklusjon: Det er en mulig årsakssammenheng mellom lavt inntak av frukt og grønnsaker og Alzheimers sykdom fra 65 års alder. Flere og bedre studier trengs for å avklare sammenhengen. I framtidige prospektive kohortstudier bør det være bedre konsistens når det gjelder måling av frukt- og grønnsaksinntak og justering for forvekslingsfaktorer. Det kan gjøre det mulig å utføre dose-respons-analyser, øke kontrollen av forvekslingsfaktorer og styrke dokumentasjonsgrunnlaget for allmenne kostholdsråd. Systematiske oversikter med kognitiv svikt og total demens som utfall kan supplere denne oversikten. Nøkkelord: Alzheimers sykdom, frukt, juice, meta-analyse, prospektive kohortstudier, systematisk oversikt 4

6 Klinisk audit av kvalitet i psykiatrisk sykepleiedokumentasjon ved et Distriktpsykiatrisk Senter (DPS). Navn: Marit Helen Instefjord Veiledere: Birgitte Graverholt og Katrine Aasekjær Kontinuitet og pasientsikkerhet er viktige faktorer for kvalitet i helsetjenestene. Trygge og effektive helsetjenester forutsetter at blant annet behandling, pleie og omsorg bygger på best mulig forskningsbasert kunnskap. Man må arbeide for å kvalitetssikre praksis ved å redusere kløften mellom det vi vet og det vi gjør. Hensikten med prosjektet var å kvalitetssikre psykiatrisk sykepleiedokumentasjon gjennom å granske i hvilken grad sykepleiedokumentasjon ved et Distriktspsykiatrisk Senter (DPS) var i tråd med anbefalinger for god sykepleiedokumentasjon fra forskning. Kvalitet i sykepleiedokumentasjon ble gransket gjennom en klinisk audit, der de tre første trinnene i metoden ble gjennomført. Sykepleiedokumentasjon fra 21 pasientjournaler fra perioden 1.september til 1. desember 2010 ble gransket. Et auditinstrument, N-Catch, ble brukt for å granske journalstruktur, personopplysninger, innkomstnotat, pleieplan, vaktrapport og utskrivingsnotat. Kriteriene i N-Catch ble skåret for kvalitet og/eller kvantitet på en skala fra 0 til 3 (2) poeng. Granskingen viste at kun kriteriet som omhandler personopplysninger møtte den standard som var satt. For kriteriet som omhandler journalstruktur møtte 71 % av journalene kravet i kriteriet. For resten av kriteriene var prosentandelen som møtte kriteriene lav, og varierte fra 0 % til 28,5 %. Lavest skår ble funnet i kriteriet som omhandler kvantitet i vaktrapport. Her skåret 86 % av journalene 0 poeng, det vil si at vaktrapporter kun foreligger sporadisk. Klinisk audit har i dette prosjektet bidratt til å synliggjøre svakheter i psykiatrisk sykepleiedokumentasjon på et DPS. Slike svakheter kan potensielt bidra til dårlig kontinuitet, med følger for kvalitet og pasientsikkerhet. Kvalitetsforbedring bør iverksettes for å bedre kvaliteten i sykepleiedokumentasjonen. En kvalitetsforbedringsstrategi bør blant annet fokusere på tilbakemelding av resultatene og undervisning, samt å identifisere årsaker til at sykepleierne ikke dokumenterer i henhold til anbefalingene, for å kunne skreddersy tiltak direkte rettet mot barrierene. Nøkkelord: klinisk audit, pasientsikkerhet, sykepleiedokumentasjon, kvalitetsforbedring, kunnskapsbasert praksis 5

7 Hvordan designe en studie som sammenligner læringsutbyttet av nettbasert undervisning versus klasseromsundervisning i kunnskapsbasert praksis Forarbeid og studieprotokoll. Navn: Cecilie Elise Adelheid Rødland Jelstad Veiledere: Birgitte Espehaug og Anne Kristin Snibsøer Bakgrunn: Internasjonale og nasjonale føringer tilser at sykepleiepraksis skal være kunnskapsbasert. Dette betyr at sykepleiere trenger opplæring i kunnskapsbasert praksis. Nettbasert opplæring kan være tidseffektivt og økonomisk, og et alternativ til klasseromsundervisning. Hensikt: Å designe en studie som sammenligner læringsutbyttet av nettbasert undervisning med klasseromsundervisning i kunnskapsbasert praksis. Metode: For å designe studien er det utarbeidet en studieprotokoll. Protokollen beskriver en randomisert kontrollert studie med to grupper. Intervensjonsgruppen skal gjennom arbeidsoppgaver til nettkurset «kunnskapsbasert praksis» tilegne seg minimumskompetanse i kunnskapsbasert praksis. Kontrollgruppen møter til klasseromsundervisning, og får opplæring i samme emner som intervensjonsgruppen. Læringsutbyttet måles i form av holdninger og kunnskap til kunnskapsbasert praksis. Endring i holdninger måles med «KBP holdningsskala», mens kunnskap måles med en flervalgstest. Som en del av forarbeidet til studien er «KBP holdningsskala» reliabilitetstestet i forhold til stabilitet og indre konsistens. I tillegg er det utarbeidet en flervalgstest, samt arbeidsoppgaver til intervensjonsgruppen. Flervalgstesten og arbeidsoppgavene er pilotert. Resultater: Studieprotokoll for studien er utarbeidet. KBP holdningsskala har god stabilitet, med Intra Class Correlation =0.89 og Cronbach s α= 0,83 og 8,86. Pilotering av arbeidsoppgavene og flervalgstesten viste at facevalidity var god. Noe av innholdet ble justert etter kommentarer fra piloteringsgruppen. Konklusjon: For å sammenligne læringsutbyttet av nettbasertundervisning og klasseromsundervisning er randomisert kontrollert studie det foretrukne designet. Resultatene fra studien vil gi en indikasjon på om nettbasert opplæring i kunnskapsbasert praksis er et like godt alternativ som klasseromsundervisning i kunnskapsbasert praksis. Nøkkelord: Kunnskapsbasert praksis, undervisning, nettbasert undervisning, sykepleier 6

8 Kartlegging og vurdering av ernæringspraksis ved Haukeland Universitetssykehus. Navn: Ken Åge Kårstad Veiledere: Kari Sygnestveit og Gro Jamtvedt Kunnskapsbaserte normer og standarder er avgjørende for god kvalitet av helse- og omsorgstjenestene, og nasjonale retningslinjer kan bidra til utøvelse av kunnskapsbasert behandling. I Helse Bergen er det satset på implementering av retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, og i 2009 kom det ny og kunnskapsbaserte Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. I henhold til disse anbefalingene skal alle pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse, og alle pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha en ernæringsplan med tiltak og oppfølging av ernæringsbehov og inntak. Hensikten med dette prosjektet var å kartlegge og vurdere om ernæringspraksis ved Haukeland Universitetssykehus er i tråd med anbefalinger i de Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. En kartlegging og vurderingen av ernæringspraksis ved Haukeland Universitetssykehus ble gjennomført ved bruk av journaldata. Kartleggingen viste at ernæringspraksis ikke var i tråd med anbefalingene i de Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Av 705 inkluderte pasienter fordelt på 16 somatiske avdelinger ved Haukeland Universitetssykehus ble få pasienter (n=105) korrekt vurdert for ernæringsmessig risiko, få pasienter ble vurdert for ernæringsmessig risiko ved innleggelse (n=63), og blant de få som ble identifisert til å være i ernæringsmessig risiko (n=25) fikk omtrent to tredjedeler en fullstendig ernæringsplan med dokumentasjon av både mål og tiltak (n=17). Denne ble omtrent aldri fulgt opp (n=1). For å bedre ernæringspraksis bør nye tiltak vurderes. Før nye tiltak implementeres er det imidlertid sentralt å få oversikt over hva som hindrer en god ernæringspraksis gjennom en grundig problemanalyse. En slik problemanalyse innebærer en kartlegging av målgruppen, omgivelsene, barrierer og fremmende faktorer, sosial og organisatorisk kontekst, samt hvem som er involvert i implementeringsprosessen. Nøkkelord: kvalitetsforbedring, kunnskapsbasert praksis, retningslinjer, ernæringspraksis, kartlegging. 7

9 Kansellering av planlagte kirurgiske inngrep. Klinisk audit som metode for kvalitetsforbedring. Navn: Ida Mykkeltveit Veiledere: Birgitte Graverholt og Anne Kristin Snibsøer Kansellering av planlagte kirurgiske inngrep forringer kvaliteten og medfører økte kostnader i helsetjenesten. Internasjonalt varierer forekomsten mellom 2 og 20 %. Helsedirektoratet har som mål at kanselleringsraten skal være under 5 %, og anbefaler lokal kartlegging som brukes til kvalitetsforbedring av praksis. Hensikten med studiet var å kartlegge forekomst og årsaker til kansellering ved en dagkirurgisk enhet for å identifisere områder for forbedring. Klinisk audit som metode anvendes for å gjennomføre systematiske målinger som sammenlignes opp mot eksplisitte kriterier. Retrospektive data er hentet fra operasjonsplanleggingsverktøy og pasientjournaler. Utvalget er alle kansellerte pasienter over et år. En frekvensanalyse beskriver forekomst og årsaker av kansellering for enheten og forskjeller mellom kirurgisk og ortopedisk avdeling. Årsakene til kansellering er presentert med bakgrunn i kliniske, pasientrelaterte og administrative årsaker. Av pasienter som var satt opp til planlagt kirurgi ved enheten ble 11,1 % kansellert fra operasjonsprogrammet. Kirurgisk avdeling hadde en forekomst på 11,5 %, ortopedisk avdeling 14,4 % og andre 3 % kansellering. Det var 50,8 % som ble kansellert på grunn av kliniske årsaker, videre var 30,7 % kansellert på grunn av pasientrelaterte årsaker og 18, 5 % på grunn av administrative årsaker. Kanselleringsraten var over dobbel så høy som nasjonale kriterier. Dette tilsier en praksis som ikke samsvarer med mål og strategi for god kvalitet. Å iverksette tiltak i det preoperative pasientforløpet i henhold til kunnskapsbaserte anbefalinger, kan bidra til å kvalitetssikre lokale rutiner slik at andelen kanselleringer reduseres. I innledningsdelen utdypes kunnskapsbasert praksis, kvalitet, kvalitetsforbedring og klinisk audit som metode. I tillegg vurderes også tidsaspekter i det preoperative forløpet som kan ha betydning for forekomst og årsaker. Det var gjennomsnitt 16 dager fra innkallelsesbrev til operasjonsdag, noe som viser at pasientene har kort tid for å planlegge hverdagen før et kirurgisk inngrep. 8

10 Kontekstuell balansering av kunnskap. Sykepleieres utfordringer ved implementering av kunnskapsbasert praksis i sykehus. Navn: Åste Renolen Veiledere: Esther Hjälmhult og Grete Oline Hole Denne masteroppgaven har som fokus å undersøke sykepleieres utfordringer når de skal arbeide kunnskapsbasert, etter at kunnskapsbasert praksis er implementert i Sykehuset Innlandet HF. Bakgrunn: Føringer initierer bruk av kunnskapsbasert praksis innen sykepleie. Selv om sykepleiere har kunnskaper og positive holdninger, er det ikke ensbetydende med at de arbeider kunnskapsbasert. Vi mangler fortsatt kunnskap om hva som skal til for å oppnå en vellykket implementering av kunnskapsbasert praksis. Hensikt: Få innsikt i hva sykepleiere opplever som den viktigste utfordringen når de skal arbeide kunnskapsbasert. Videre er målet å utvikle en teori som kan forklare hvordan de handler for å møte denne utfordringen. Metode: Kvalitativ metode med grounded theory metodologi. Datainnsamling er foretatt ved hjelp av fokusgruppeintervju i fire grupper på fire ulike geografiske steder i samme sykehus. Totalt 14 sykepleiere deltok. Resultat: Sykepleiernes viktigste utfordring var: Hvordan kan de vite hvilken kunnskap de kan stole på? Denne utfordringen var gjennomgående i all deres håndtering av kunnskapsbasert praksis, og ble løst ved kjernekategorien Kontekstuell balansering av kunnskap. Hovedstrategiene sykepleierne hadde, var å ha spørrende tilnærming, undersøke kunnskap og å kontrollere egen praksis. Konklusjon: Den genererte teorien setter søkelyset på hvordan sykepleierne stadig prøvde å tilpasse sine aktiviteter til ulike former for kunnskap i møte med pasienten, og samtidig bevare kontroll i praksis. De søkte etter kunnskap ut fra egen motivasjon, stolte på egen erfaring, ble påvirket av kontekstuelle forhold og stolte ikke uten videre på forskning. Nøkkelord: Grounded theory, fokusgrupper, kunnskapsbasert sykepleie, prosedyre, arbeidsmiljø, implementering, erfaring. 9

11 Brukeropplevelsen av nettkurset En deskriptiv kvalitativ studie. Navn: Lena Antonsen Stabell Veiledere: Sarah Rosenbaum og Grete Oline Hole Bakgrunn: Nettkurset skal gi en innføring i kunnskapsbasert praksis. Nettkurset har til hensikt å lære brukerne å finne, kritisk vurdere, og bruke forskningsbasert kunnskap for å kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger. Nettkurset har ikke tidligere blitt evaluert. Hensikt og problemstilling: Denne kvalitative deskriptive studien har til hensikt å beskrive brukeropplevelsen av nettkurset blant helsepersonell i Norge, og om de vurderer nettkurset til å kunne fremme bruk av forskning i praksisnære situasjoner. Hovedproblemstillingen er: Hva karakteriserer helsepersonell i Norge sin opplevelse av nettkurset når de utforsker det i en brukertest? Metode: Datainnsamling bestod av ni brukertester på 90 minutter hvor helsepersonell løste ulike oppgaver knyttet til nettkurset. Testene ble ledet av en moderator som oppfordret deltakerne til å verbalisere sine tanker og reaksjoner underveis. Parallelt fulgte to observatører brukertesten fra et annet rom via video-overføring med Morae programvare. De kvalitative dataene fra brukertesten ble analysert i en template analyse med utgangspunkt i Morvilles bikubemodell for brukeropplevelser. Funn: Nettkurset er for omfattende som en introduksjon til kunnskapsbasert praksis. Informantene likte nettkurset, fant det relativt lett å bruke, men betvilte nytten av det på arbeidsplassen. Informantene mente nettkurset hovedsakelig fremmet indirekte bruk av forskningsresultater i praksis. De oppfattet også nettstedet mer som en informasjonsside enn et nettkurs. Konklusjon: Per i dag oppfyller nettkurset kun delvis sin hensikt. Denne studien peker på viktige faktorer ved utarbeiding av verktøy som skal stimulere og hjelpe klinikere til å arbeide kunnskapsbasert. Involvering av brukere fra idéutvikling til evaluering av ferdig produkt kan føre til bedre brukervennlighet, og større samsvar mellom verktøyets hensikt og behovene helsepersonell i praksis har. Nøkkelord: Kunnskapsbasert praksis, Nettkurs, Kvalitativ deskripsjon, Brukeropplevelse. 10

12 Hvordan opplevde jordmødrene ved Haydom Lutheran Hospital innføringen av den kunnskapsbaserte retningslinjen Helping Babies Breathe. Navn: Ingvild Beathe Myrhaugen Tjelmeland Veileder: Grete Oline Hole og Hege Ersdal Verdens Helseorganisasjon (WHO) har estimert at det årlig dør 3,1 millioner barn før de er en måned gamle. For å bidra til å redusere nyfødtdødelighet er det utviklet et kunnskapsbasert undervisningsprogram, Helping Babies Breathe (HBB), for helsepersonell i lav- og middelinntektsland. HBB er utviklet av American Academy of Pediatrics. Ved et landlig plassert henvisningssykehus i Tanzania ble HBB-undervisningen første gang gjennomført i Etter den første HBB-undervisningen ble nyfødtdødeligheten redusert. Mindre enn to måneder senere økte dødeligheten igjen. I februar 2011 ble flere tiltak igangsatt, og dødeligheten vesentlig redusert. Denne studien søker å finne ut hvordan jordmødrene ved HLH opplevde innføringen av det kunnskapsbaserte undervisningsprogrammet HBB, og finne forklaringer på endringer i nyfødtdødelighet. Metode En casestudie ble gjennomført ved HLH i februar Forskningsspørsmålene ble valgt for å belyse innføringen av HBB. Data ble samlet gjennom en spørreundersøkelse og individuelle semi-strukturerte intervju. Data fra spørreundersøkelsen ble analysert ved bruk av deskriptiv statistikk, og intervjuene ble meningskategorisert med faktorene i Utsteinformelen for overlevelse som hovedkategorier. Utsteinformelen for overlevelse er en diagrammatisk fremstilling av faktorer forventet å påvirke overlevelse etter hjertestans. Resultat HBB programmet ble godt mottatt og jordmødrene hadde tro på effekten av intervensjonen. Undervisning, undervisningsmateriell og utstyr opplevdes som godt tilpasset konteksten. Hovedutfordringer lokalt i forbindelse med innføring opplevdes av jordmødrene å være mangel på kompetanse blant kolleger, mangel på personell, mangel på utstyr og utfordringer i avdelingen og lokalsamfunnet utenfor jordmødrenes kontroll. Konklusjon Jordmødrene ved HLH etterspurte ikke evidensen bak HBB programmet. Undervisningen opplevdes enkel å forstå og lett å bruke. Utfordringer ble av jordmødrene beskrevet som en negativ holdning til opplæring i avdelingen, manglende kunnskap og kompetanse blant kolleger og konstant mangel på personell og utstyr. Logistiske og miljømessige utfordringer i sykehuset og omkringliggende områder av Haydom ble også oppfattet som barrierer i implementeringen. 11

13 Kunnskapsbasert ernæringspraksis: Eit kvalitetsforbedringsprosjekt med klinisk audit. Navn: Berit Ullebust Veiledere: Gro Jamtvedt og Katrine Aasekjær Bakgrunn: Kvalitet og pasienttryggleik har høg prioritet både nasjonalt og internasjonalt. Eit viktig mål er at helsetenestene skal legge forskingsbasert kunnskap til grunn for behandling og omsorg. Det er publisert kunnskapsbaserte retningslinjer for å heve kvaliteten på tenestene og bidra til meir lik praksis, men undersøkingar viser at det er avstand mellom kunnskapsbaserte anbefalingar og den praksis som vert utført. For å heve kvaliteten legg styresmaktene vekt på at helsetenestene skal følgje med og evaluere praksis mot kvalitetsmål, samt utføre forbetringar om nødvendig. Føremål: Føremålet med dette prosjektet var å kartlegge om ernæringspraksis var i samsvar med standard i kunnskapsbasert retningslinje. Metode: Ernæringspraksis vart kartlagt med metoden klinisk audit. Dei tre første trinna i auditsyklus vart gjennomført. Det vart gjort ei retrospektiv kartlegging av dokumentert ernæringspraksis frå journalar til 250 eldre pasientar innlagt i ei ortopedisk avdeling. Praksis vart kartlagt ved å undersøke om pasientar fekk ernæringsscreening ved innlegging, og ei veke etter. Vidare om pasientar i ernæringsmessig risiko fekk oppretta ernæringstiltak i ernæringsplan, og om tiltaket vart følgt opp. Resultat: Resultatet viste at ingen pasientar fekk ernæringsscreening ved innlegging, medan 24 pasientar fekk ernæringsscreening i løpet av opphaldet. Det var manglande ernæringstiltak og oppfølging av pasientar i ernæringsmessig risiko. Konklusjon: Kartlegginga synte avstand mellom kunnskapsbasert standard og praksis, og viser at helsetenestene må auke innsatsen for å implementere forsking i praksis. For at avdelinga skal kunne forbetre kvaliteten på ernæringsbehandlinga, vil tilbakemelding med forslag til forbetring bli gitt. Nøkkelord: Kvalitetsforbetring, kunnskapsbasert praksis, klinisk audit, ernæring 12

14 Er praksis i overenstemmelse med kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk og dokumentasjon av blærekateter ved sykehjem? Navn: Karianne Røssummoen Øyen Veiledere: Anne Kristin Snibsøer, Birgitte Espehaug og Monica Wammen Nortvedt Bakgrunn: Eldre sykehjemspasienter med blærekateter utsettes for stor fare ved alvorlige behandlingstrengende urinveisinfeksjoner, UVI. I Norge er det vist en forekomst av UVI på mellom 3-7,3 %. En stor andel av infeksjonene kan skyldes bruk av blærekateter og fører til behov for økt behandling og dødelighet. Flere faglige retningslinjer anbefaler ulike konkrete forslag til tiltak som kan bidra til å redusere bruk av blærekateter og forekomst av UVI. I tillegg gir retningslinjene råd som kan øke kvaliteten på pasientdokumentasjonen til disse pasientene. Hvorvidt disse anbefalingene blir fulgt, er usikkert. Hensikt: Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet var å kartlegge praksis i sykehjem vedrørende bruk og dokumentasjon av blærekateter. Praksis skulle videre vurderes om de var i tråd med kunnskapsbaserte retningslinjer. Hvis funn fra praksis viste rom for forbedring skulle praksisfeltet få presentert tiltak som kunne bidra til kvalitetsforbedring. Metode: Klinisk audit ble gjort av 137 pasienter. Data ble samlet retrospektivt fra pasientjournaler to år tilbake i tid. Resultat: 137 pasienter hadde brukt eller brukte blærekateter i datasamlingsperioden. Av disse hadde 63,5 % hatt eller hadde behandlingstrengende UVI, en eller flere ganger. Alternative drenasjemuligheter ble brukt hos 45,3 % de inkluderte pasientene, og 28,5 % av disse ble henvist til spesialist for sine vannlatingsplager. Lege ordinerte innleggelse av blærekateter hos 38,7 %, 4,4 % av pasientene fikk lagt inn blærekateter som følge av sykepleiere sin vurdering. Årsaker til bruk av blærekateter ble dokumentert hos 89,8 %. Studien viste at ulike årsaker til bruk av blærekateter, og disse kunne defineres som både anbefalte og upassende årsaker. Viktig pasientdokumentasjon knyttet til bruk av blærekateter varierte, og ett integrert hjelpemiddel i form av elektroniske påminnere ble ikke brukt av personalet. Konklusjon: Klinisk audit avdekket en diskrepans mellom anbefalinger fra kunnskapsbaserte retningslinjer og praksis. Teknologisk infrastruktur, ulike verktøy kombinert med tverrfaglig samarbeid, interaktiv undervisning og større fokus rettet disse pasientene kan bidra til kvalitetsheving på dette fagområdet. Nøkkelord: Klinisk audit, eldre, sykehjem, blærekateter, kvalitetsforbedring. 13

15 Vert retningslinjer for førebygging av fall blant eldre menneske følgd? Eit kvalitetsforbetringsprosjekt med klinisk audit som metode. Navn: Sissel Hjelle Øygard Veiledere: Monica Wammen Nortvedt, Katrine Aasekjær og Birgitte Espehaug Bakgrunn: Internasjonalt, nasjonalt og kommunalt vert det satsa på kvalitet og kvalitetsutvikling i helsetenesta. Målet er at diagnostisering og behandling skal vere kunnskapsbasert. Likevel ser ein ofte at det er eit gap mellom ønska og reel praksis. Føremål: Føremålet med dette prosjektet var å bidra til auka merksemd på medikamentbruk og fall blant sjukeheimsbebuarar, og å sjå om praksis på området er i tråd med det litteraturen beskriv som beste praksis. Metode: Gjennom klinisk audit vart bruken av medikament ved fall kartlagt, og det blei undersøkt om retningslinje for førebygging av fall blant eldre menneske vart følgd. Dei tre første trinna i auditsyklusen blei utført. 676 personar ved tre sjukeheimar var inkluderte i studien, som varte i eitt år. Resultat: Ein stor del av sjukeheimsbebuarane som falt nytta psykotropiske medikament på falldato. Få av bebuarane fekk medikamentordinasjonen sin vurdert, og enno færre vart vurderte av ein spesialist. Konklusjon: Resultata frå auditen syner at praksis ved sjukeheimane ikkje er i tråd med anbefalingar i litteraturen når det gjeld medikamentbruk ved fall. Nøkkelord: medikamentbruk, fall, kvalitetsforbetring, kunnskapsbasert praksis, klinisk audit 14

16 Informasjon og opplæring til slagpasienter og pårørende i akuttfasen etter hjerneslag Tilpassing av en kunnskapsbasert retningslinje ved bruk av ADAPTE metoden. Navn: Turid Rimmereit Aarønes Veiledere: Magali Remy - Stockinger og Anne Dalheim Prosjektets bakgrunn: Masteroppgaven handler om informasjon og opplæring til slagpasienter og pårørende i akuttfasen etter hjerneslag. Hjerneslag rammer rundt personer årlig i Norge, og informasjon og opplæring er en vesentlig del av behandling og tidlig rehabilitering. Det er et mål å tilby en tjeneste av høy kvalitet på en strukturert og hensiktsmessig måte. Formål: Masteroppgavens overordnede mål er å bidra til at informasjon og opplæring til slagpasienter og pårørende i akuttfasen etter hjerneslag gis i tråd med kunnskapsbaserte prinsipper og metoder. Det er behov for mer konkrete føringer for praksis, og prosjektet har derfor utviklet en kunnskapsbasert retningslinje for temaet. Metode: The ADAPTE Collaboration har utviklet metoden som er brukt i masterprosjektet. ADAPTE metoden sikter på å utvikle kunnskapsbaserte retningslinjer av høy kvalitet gjennom en trinnvis, systematisk, og kunnskapsbasert prosess. Metoden fremmer utvikling og bruk av kliniske retningslinjer gjennom tilpassing av eksisterende retningslinjer, fremfor utvikling av retningslinjer fra grunnen av. Resultater: Det er utviklet og tilpasset en kunnskapsbasert retningslinje med ti anbefalinger som gir føringer for praksis. Anbefalingene sier vi skal gi informasjon og opplæring ved hjelp av aktive strategier og rådgivingstiltak. Tiltakene bør være tilpasset den enkelte, og skje på passende tidspunkter i forløpet. Bestemte personer i tverrfaglig team bør gi og dokumentere tjenesten. Konklusjon: Prosjektet har ved hjelp av ADAPTE metoden utviklet en kunnskapsbasert retningslinje for informasjon og opplæring til slagpasienter og pårørende i akuttfasen etter hjerneslag. Retningslinjen er først og fremst laget for bruk lokalt, men bør også være aktuell regionalt, og nasjonalt. Masterprosjektet bekrefter behovet for videre forskning på temaet. Nøkkelord: Kunnskapsbasert retningslinje, ADAPTE metoden, hjerneslag, akuttfasen, informasjon og opplæring. 15

17 16