Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Haugestad. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 13/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Medvirkning fra unge - ungdomsråd 15/2017 Bruk av roboten AV1 i skolehverdagen 16/2017 Meldinger 6/2017 Unntatt fra offentlighet i hht. 13. første ledd: Resultater etter nasjonale prøver ved Egge, Nordal og Oddevall skole 7/2017 Trafikksituasjonen rundt Nordal skole 8/2017 Hvor mye bidrar skoler til elevers læring? SSB-rapport om kommune- og skolebidragsindikator 9/2017 Tilstandsanalyse Hallingstad skole, Tranby skole og Tranby idrettshall 10/2017 Samordning av plandokumenter for kulturområdet 11/2017 Oppsummering "Markering av 300 år jubileum - Gjellebekk skanser" 12/2017 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) 17/2017 Utredning om behov for utvidet SFO-tilbud 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5555 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Møtested Haugestad Dato: Tidspunkt: 18:00 19:10 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Marianne Berg Leder V Frank Yggeseth Nestleder H Mari Espedal Medlem H Hanne Garås Medlem H Knut Røssum Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Per Arne Bredesen Medlem A Thomas Emil Klingen Andersen Medlem FRP Pål Svere Medlem SP Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud kommunalsjef Kari-Ann Dale oppvekstsjef Ingeborg Rivelsrud kultursjef 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Spørsmål til rådmann: Per Arne Bredesen (AP): «Holdningsskapende arbeid i lierskolen etter Strømsgodsets modell «Den blå timen»» Mari Espedal (H): «Status arbeidsmiljø Tranby skole» Janne Eide Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 8/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Kvalitetsplan for lierskolen på høring 10/2017 Saksframlegg om mulig utvidelse av Liers SFO-tilbud 11/2017 Lier kommunes frivillighetspolitikk 12/2017 Meldinger 3/2017 Lierelgen helleristningsfelt - hva skjer? 4/2017 Lier Frivilligsentral - Årsrapport /2017 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) 6

7 8/2017 Godkjenning av protokoll fra møte Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Protokoll fra møte ble enstemmig godkjent. 9/2017 Kvalitetsplan for lierskolen på høring Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Kvalitetsplanen sendes ut på høring. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 10/2017 Saksframlegg om mulig utvidelse av Liers SFO-tilbud Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Det utføres en undersøkelse blant trinn om og når det er behov for et utvidet SFO-tilbud. 1. Før og etter fellesferien i juli 2. Romjula 3. Påske 4. Behov for samordnet åpningstid bhg - SFO 2. Rådmannen forbereder oppstart av et prøvetilbud fra sommeren Vurdere å spille på aktiviteter med bistand fra f.eks - Kultur - Idrettslagene - Frivillige organisasjoner 7

8 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Utvalget vedtok følgende omforente forslag: «Det utføres en undersøkelse blant trinn om og når det er behov for et utvidet SFOtilbud. 1. Før og etter fellesferien i juli 2. Romjula 3. Påske 4. Behov for samordnet åpningstid bhg - SFO 2. Rådmannen forbereder oppstart av et prøvetilbud fra sommeren Vurdere å spille på aktiviteter med bistand fra f.eks - Kultur - Idrettslagene - Frivillige organisasjoner» 11/2017 Lier kommunes frivillighetspolitikk Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Frivillig sektor er en vesentlig ressurs og bidragsyter for å sikre gode tilbud og aktive lokalsamfunn i Lier kommune. Vedlagte frivillighetsplattform datert legges til grunn for samarbeid framover. 2. Lier kommune inngår samarbeidsavtaler på noen områder der dette anses som hensiktsmessig for begge parter. For de kommende årene prioriteres avtaler innenfor følgende områder: - Lavterskeltilbud for barn og unge - Inkludering og deltakelse for flyktninger og innvandrere - Tilbud til mennesker med spesielle bistandsbehov - Tilbud til ensomme, hjelpetrengende eldre - Aktiv deltakelse i samfunnsutviklingsprosjekter Det kan inngås flere avtaler knyttet til hvert tema. Avtaler kan selvsagt også inngås på andre områder dersom dette blir aktuelt. 3. Liers frivillighetsplattform og evt. underliggende avtaler og regler legges fram til orientering og med muligheter for justeringer i hver kommunestyreperiode. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 8

9 12/2017 Meldinger 3/2017 Lierelgen helleristningsfelt - hva skjer? Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 3: Lierelgens helleristningsfelt hva skjer?,tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 4/2017 Lier Frivilligsentral - Årsrapport 2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 4: Lier Frivilligsentral Årsrapport 2016, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 5/2017 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 5: Referat fra møte i samarbeidsutvalgene, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 9

10 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3502 Arkiv: Saksbehandler: Liv-Astrid Egge Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret Medvirkning fra unge ungdomsråd Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune inviterer til åpent innspillsmøte/dialog med de unge for å drøfte alternative medvirkningsmåter, herunder ungdomsråd. Møtet må forberedes og ledes i samarbeid med en gruppe unge. Møtet gjennomføres før sommeren. 2. Det utarbeides en oppsummering fra innspillsmøte som legges fram til behandling i GBK utvalget og vurderes videre inn i HP arbeidet Rådmannens saksutredning: Sammendrag: I denne saken belyser vi ulike modeller for medvirkning blant barn og unge. Saken bygger på tidligere framlagt melding. Ungdomsråd er en av flere muligheter som kan gi ungdom økt medvirkning i Lier. Lier kommune har over tid etablert mange gode ungdomstiltak som er utviklet og tilpasset dagens behov. Tiltakene har i stor grad blitt etablert eller endret i dialog med ungdom i Lier. Invitasjon til dialog er aktuelt også i denne saken. Bakgrunn: Ved behandling av melding 55; Melding om ungdomsråd i møte 8. november 2016 ble det bestilt sak som oppfølging av meldingen. Oppsummering fra melding nr. 55 Etablering av ungdomsråd forutsetter en koordinator, og at hele kommuneorganisasjonen er samstemt i hvordan ungdomsrådets arbeid blir møtt og fulgt opp. Ressursbehovet er anslått til 30 % - 50% stilling for ivaretakelse av funksjonen som koordinator/sekretær og i tillegg bør ungdomsrådet ha et eget budsjett til disposisjon. Det må etableres en god arbeidsform som er realistisk og gjennomførbar. Mandat for ungdomsrådet vil avklare dette. Viktige faktorer for å lykkes vil være: godt fungerende koordinator, tilstrekkelig engasjement hos ungdommen og god samhandling med administrasjon og politikerne. 10

11 Alternativet til et ungdomsråd kan være å styrke en eller flere av de allerede eksisterende arenaene, for å sikre de unges innflytelse og sørge for best mulig kommunikasjon med de unge. God innbyggerdialog og medvirkning er viktig for Lier kommune. Et velfungerende ungdomsråd kan gi positive effekter både for kommunen og ungdom generelt. Ungdomsråd hva er det? Et tradisjonelt ungdomsråd kan kort beskrives slik: Et formelt nedsatt organ som består av en gruppe på ca. 10 valgte ungdommer i aldersgruppen år som møtes 8-10 ganger hvert år. Gruppa er valgt fra ulike ungdomsmiljøer, og jobber med saker som angår ungdom, i hovedsak kultur og fritidstilbud, noe by og tettstedsutvikling, trafikksikkerhet og transport. De har ofte som oppgave å fordele midler til barne- og ungdomsaktiviteter, og bidrar til å gi administrasjon og politikere best mulig beslutningsgrunnlag i saker som angår ungdom. De har en kommunalt ansatt koordinator. Et ungdomsråd bør gjenspeile mangfoldet av ungdom. De som rekrutteres bør gjenspeile kommunens geografi, skolekretser, aktiviteter, ulike aldersgrupper etnisk bakgrunn og uorganisert ungdom. Rekrutteringen kan foregå på de ulike arenaer ungdom er. For eksempel gjennom idrettslag, musikkverkstedet, barn- og unges kommunestyre, ungdomshjelpa, ungdomsskoler og videregående skoler. Den største utfordringen er å nå de som ikke er organisert i noen aktiviteter og heller ikke er elever ved videregående skoler. Det er også en utfordring å bruke elevrådene ved videregående skoler da mange lierungdommer går på videregående skole i andre kommuner, og elever fra andre kommuner er elever i videregående skole i Lier. Kanaler for medvirkning for barn og unge i Lier i dag Barn og unge i Lier har muligheter til å fremme sine synspunkter. Stort sett er voksne opptatt av å høre de unges oppfatning, og vil gjerne bidra til å innfri ønsker og forslag. Det er ofte enkeltsaker, fortrinnsvis med lave kostnader, og saker som ikke griper inn i etablerte prioriteringer og arbeidsmåter. Av de etablerte kanalene de unge har, er noen formaliserte og til dels lovpålagte, mens andre brukes mer sporadisk og tilfeldig. o De unges kommunestyre er den arenaen som ligger nærmest det politiske arbeidet i tillegg til partienes egne ungdomsorganisasjoner. De unges kommunestyre er et forum som består av elevrådsrepresentanter fra 6. og 9. trinn på hver skole. På høsten har de et bevilgningsmøte der de vedtar å bevilge penger til ulike formål og på våren har de ett temamøte. Hver skole forbereder saker og innlegg til møtene. Barn og unges kommunestyre er, etter ca 16 år, godt innarbeidet og fungerer fint som ett ledd i demokratiopplæringen. Det er ulike aktuelle temaer oppe knyttet til HP eks. er energi og klima og folkehelse. De unges kommunestyret består av representanter fra elevrådet og ikke fra de eldste ungdommene. o Barnetalsperson er en lovpålagt funksjon jfr. Plan og bygningsloven. Denne skal bidra til å sikre barn og unges interesser i plansaker og komme med innspill. Barnetalspersonen har ikke stemmerett i politiske utvalg. Avsatt ressurs i Lier kommune er 10 % stilling. Barnetalspersonene i Buskerud har bl.a. egne samlinger med Fylkesmannen. 11

12 o o o o o Elevråd ved skolene er hjemlet i opplæringsloven Elevrådet arbeider primært med skolesaker og trekkes noen ganger inn som referansegrupper i saksbehandling. Samarbeidsutvalg (SU) er hjemlet i opplæringsloven Elevrådet er representert i SU ved alle skolene sammen med foreldre, ansatte, politikere og ledelse. Fritidsklubber og musikkverksted er basert på medbestemmelse for de unge, og her er det et utstrakt samarbeid mellom ansatte og ungdommene. Ung kultur møtes (UKM) tilsvarer det gamle ungdommens kulturmønstring. Dette er en møteplass for ungdom i Lier av og for ungdom. Barnetråkkregistrering er en metode for kartlegging av hvordan barn og unge bruker sine nærområder. Dette gjøres sammen med grupper av barn, gjerne utvalgte klassetrinn på de ulike skolene. Kartleggingen gir viktig informasjon til reguleringsplaner. Det foreligger barnetråkkregistrering for flere skolekretser i Lier, sist utført knyttet til Hegg skole. Arbeidet koordineres av kommunens barnetalsperson. Barnekonvensjonen Barn og ungdom har rett til å bli hørt i alle saker som angår dem i følge barnekonvensjonen artikkel 12. Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor (kortformuleringen til Barneombudet). Barn er her forstått som alle under 18 år. Det gjelder barn både som enkeltindivid og som gruppe. Som enkeltindivid gjelder det for eksempel at retten skal høre barn og tillegge barnets mening vekt for eksempel i skilsmisse/barnefordelingssaker, men når de skal ivaretas som gruppe må dette løses på annen måte. Medvirkningen tilpasses ut fra alder og interesser (universell utforming). Ulike former for medvirkning eksempler Det er noen ting bare den til enhver tid sittende ungdomsgruppen vet. Det kan være om hvordan rene ungdomssaker ser ut, til interesser, moter, trender, kjernesaker, skole, ungdoms autonomi, bevegelsesmønster (samferdsel/byplanlegging), folkehelse; rett og slett kunnskap om hvordan det er å være ung i dag. Voksne kan anta at man husker eller vet, men dette er å overvurdere egen innsikt og kunnskap. Ungdom er eksperter i å være ungdom, og dersom vi ønsker deres innsikt må vi spørre dem. For eksempel benytter Barneombudet barn og ungdom som ekspertgruppe, både generelt som høringsorgan. Mest benytter de spesialiserte grupper som for eksempel når det skal høres om barn som har levd med vold i nære relasjoner. Det er det bare akkurat disse barna og ungdommene som vet, og vi får ikke deres innsikt med mindre vi spør. En ekspertgruppe er en gruppe som har ekspertise innenfor et gitt felt, og som møtes flere ganger for å diskutere/komme med innspill om et gitt tema. Dette kan for eksempel være barn/ungdom som vet mye om ett gitt tema som brukere av idrett, minoritetsungdom, ungdom som har levd med vold og/eller rus i nære relasjoner, etc. Et ekspertmøte avholdes bare en gang, men også da er barn/ungdom invitert som eksperter innenfor et gitt felt, men kanskje bare noen timer en dag. Dialogmøter/politikercafe Å invitere ungdom til dialog kan være en god form for medvirkning som ikke krever så mye 12

13 ressurser. Dette kan gjøres ved at politikere fordeler seg ved bord og ungdommene sirkulerer mellom bordene. Ved hvert bord kan det ligge lapper med forskjellige tema for diskusjon, eller det kan være et gitt tema for hele seansen. Samtalene blir trolig enda mer fruktbare dersom ungdommene har fått forberede seg ved å for eksempel jobbe i prosess i forkant, men det er ikke et krav. I større saker kan det være aktuelt å invitere ungdom til egne innspillsdager, der man ved hjelp av forskjellig metodikk undersøker et tema (for eksempel kommunereform, integrering, miljø, næringsutvikling etc), og så bruke forskjellige prosesser for at ungdommene kan finne sin egen stemme og synspunkt underveis i prosessen. PLA er en undersøkende metodikk, der alle deltagere har samme status uavhengig av forkunnskaper. Dette lar voksne og ungdom, eller for eksempel leger og pasienter, utforske tematikken sammen, mens alle stemmer er likeverdige i prosessen. Ved å jobbe med slike prosesser finner ofte ungdom ut at de har meninger om tema som de kanskje i utgangspunktet ikke trodde de hadde meninger om. Slike innspillsdager krever en del i personalressurser og forberedelser, men gir ofte et stort utbytte for alle involverte, og er verdifulle innspill til beslutningstagere. Ungdom kan bidra med sin kompetanse og erfaringer, utfordre erfarne politikere med nye og unike perspektiv. Et eksempel på å få ungdom til å bli aktive deltakere i sine nærmiljø er Campus Groruds UngMed- prosjekt. Målet med prosjektet var å legge til rette for at ungdom med ulik bakgrunn kunne engasjere seg og samarbeide om å skape visjoner i politikken, frivillige organisasjoner, borettslagsstyrer og idrettslag. Se vedlegg. Dette ligner på Liers barn- og unges kommunestyre. Forskjellen er at i tillegg til å bruke eleverådene har UngMed også trukket inn innspill fra fritidsklubber, organisasjonsliv og uorganisert eldre ungdom. En mulighet er også å trekke inn elevrådene fra de videregående skolene i Lier. Rådmannens kommentarer: De unge skal ha en mulighet til å fremme sine synspunkter og delta for å påvirke og få gjennomslag. Kommunen trenger oppdatert kunnskap om de unges interesser og behov. Det må vi skaffe oss på ulike måter: gjennomføre undersøkelser (Ungdata f.eks), ved direkte dialog og deltakelse. Ungdom som deltar i ungdomsråd eller på andre arenaer vil få en dypere innsikt i hva politikk er, og hvordan det fungerer. Slike arenaer kan være et godt utgangspunkt for interesse som senere kan bane vei for deltakelse i politikken. Det å gi innblikk i samfunnet som et demokratisk prosjekt og en demokratisk arena er en viktig verdi i seg selv. Dersom demokrati bare er å stemme, er vi et demokrati bare en stund ad gangen annen hvert år. Demokratiet er også samfunnet vi lever i der alle har demokratiske rettigheter som å leve, være trygg, ha krav på skole, rett til å ikke bli mobbet etc, - og igjen: Retten til å bli hørt! Skolene i Lier driver demokratiopplæring blant annet gjennom klasseråd, elevråd og barn- og unges kommunestyre. Et ungdomsråd eller andre arenaer kan være et supplement til dette. Vi kan ikke vite hvilke saker som angår barn og ungdom uten å spørre. Her må vi benytte relevant metodikk for å forklare først hva planprogrammet/prosessen/budsjettet/ er før ungdommene kan uttale seg om de synes det er relevant for dem å uttale seg om dette. Det å bruke mer tid og ressurser på unges medvirkning, enten ved å etablere ungdomsråd eller andre arenaer må vurderes og prioriteres i forhold til andre gode formål. 13

14 Rådmannen ser følgende alternativ for videre arbeid i denne saken: 1. Invitere til åpent innspillsmøte/dialog med de unge for å drøfte alternative medvirkningsmåter, herunder ungdomsråd. Møtet må forberedes og ledes i samarbeid med en gruppe unge. 2. Etablere ungdomsråd fra 2018 og avsette midler i størrelsesorden Saken vurders i HP. 3. Etablere ungdomsråd fra høsten 2018 og redusere andre løpende tiltak tilsvarende, eks. de unges kommunestyre (ca kr ) og reduksjon av andre tiltak innenfor GBK utvalgets ramme. Vedlegg: Campus Grorud og UngMed har hatt et prosjekt for å bidra til at ungdom blir aktive deltakere i sine nærmiljø. Målet med prosjektet var å legge til rette for at ungdom med ulik bakgrunn kunne engasjere seg og samarbeide om å skape visjoner i politikken, frivillige organisasjoner, borettslagsstyrer og idrettslag. UngMed 2013, prosjekterfaringer 14

15 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/641 Arkiv: Saksbehandler: Sissel Østberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Bruk av roboten AV1 i skolehverdagen for langtidssyke barn. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Opplæringstilbudet til langtidssyke elever i Lier kommune planlegges i et samarbeid mellom eleven, foresatte, skolen, PP tjenesten og andre relevante instanser. 2. PP-tjenesten utarbeider sakkyndig vurdering hvor elevens rett og plikt til opplæring ivaretas. Opplæringen kan foregå på skolen og/eller i hjemmet. Bruk av AV1 kan være en del av tilretteleggingen, og vil kunne tilbys der det vurderes som hensiktsmessig for faglig utvikling og/eller sosial tilhørighet. Bruk av AV1 forutsetter at alle andre elever, foresatte og lærere får informasjon om AV1, og samtykker til at denne tas i bruk i klasserommet. 3. Lier kommune dekker kostnader for leie eller kjøp av AV1. Rådmannens saksutredning: Sammendrag Det ble i GBK-utvalget i desember 2016 etterspurt at rådmannen legger frem en sak for å se på muligheten til å benytte AV1 til Liers langtidssyke barn. Det er viktig med et godt samarbeid mellom eleven, foresatte, skolen, PP-tjenesten, helsetjenesten/spesialisthelsetjenesten, og eventuelt andre, for å tilrettelegge for opplæring ved langvarig sykdom. Opplæringstilbudet kan være kombinasjon av skolehjemmeundervisning og eventuelt fritak fra deler av opplæringsplikten. Bruk av AV1 kan være en del av tilretteleggingen, og vil kunne tilbys der det vurderes som hensiktsmessig for faglig utvikling og/eller sosial tilhørighet. Dette må ses i sammenheng med barnets alder og funksjonsnivå. Bruk av AV1 forutsetter at alle andre elever, foresatte og lærere får informasjon om AV1, og samtykker til at denne tas i bruk i klasserommet. Langtidssyke elever i skolen Langtidssyke elever kan ha særskilte behov for tilrettelegging. Det kan være behov for kombinert hjemme-skole opplæring, og eventuelt fritak fra opplæringsplikten. Hva som anses som langvarig sykdom må avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig vurdering. Momenter i denne vurderingen er elevens tilstand og forventet fravær. Når eleven har langvarig fravær på grunn av sykdom, kan kommunen ha plikt til å gi opplæring i elevens hjem. Dette følger av barn og unges rett og plikt til grunnskoleopplæring. 15

16 Det avgjørende er om elevens sykdom medfører fravær som gjør at eleven ikke får oppfylt sin rett til opplæring eller får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Retten til opplæring i hjemmet for langvarig syke elever må vurderes ut fra reglene om spesialundervisning i opplæringsloven kapittel 5. Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. Opplæringsloven 5-1. PP-tjenesten må utarbeide en sakkyndig vurdering, jf. Opplæringsloven 5-3, og i denne må det komme frem at eleven har behov for opplæring i hjemmet, eventuelt i kombinasjon med opplæring på skolen. Det kan være ulike årsaker til langvarig sykefravær, og anbefalinger om hjemmeundervisning må ta hensyn til elevens sykdomsbilde. Det kan være elever med psykiske vansker hvor det ikke nødvendigvis anbefales hjemmeundervisning i første omgang, da det i et helhetsbilde er nødvendig å vurdere nærvær på skolen som det viktigste å tilrettelegge for. Når elever er langvarig syke er det også nødvendig med en medisinsk vurdering for å få saken så godt opplyst som mulig. Kommunen har adgang til å frita elever fra hele eller deler av grunnskoleopplæringen når hensynet til elevene tilsier det, jf. Opplæringsloven 2-1 fjerde ledd. Fritaket skal bare benyttes i helt spesielle unntakstilfeller og bare dersom foreldre samtykker. Kommunen må fatte et enkeltvedtak på bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Elever som blir fritatt for grunnskoleopplæring har rett til å fullføre den opplæringen de ble fritatt for senere dersom de ønsker det. Det er viktig med et godt samarbeid mellom elev, foresatte, skolen, PP-tjenesten, helsetjenesten/spesialisthelsetjenesten, og eventuelt andre, for å tilrettelegge for opplæring som kan være kombinasjon av skole- hjemmeundervisning og eventuelt fritak fra deler av opplæringsplikten. Tilbudet om spesialundervisning skal så langt som mulig utformes i samarbeid med eleven og dennes foresatte, og det skal også legges stor vekt på deres syn, jf. Opplæringsloven 5-4. Informasjon om AV1 fra produsenten AV1 er utviklet av No Isolation. Dette firmaet beskriver AV1 som en personlig robot som skal bekjempe sosial isolasjon ved å være stedfortreder for barnet. Med AV1 legges det til rette for at det syke barnet kan delta i sin egen hverdag, både på skolen og med venner. Dette ved hjelp av teknologi som muliggjør toveis kommunikasjon mellom klassekamerater og det syke barnet. AV1 er portabel og har innebygget 4G som gjør den lett å bringe med seg i klasserommet, i friminuttet eller på tur med venner. Fra en mobil eller nettbrett kobler barnet seg på, og roboten våkner til liv. Gjennom et kamera kan barnet se og høre alt hva som skjer i klasserommet og kan delta gjennom å bruke egen stemme i en høyttaler som er plassert på roboten. Det er ikke alltid at den syke klarer eller orker å følge med på alt som skjer i timen. Da vil det også være synlig for de som sitter i klasserommet, ved at hodet på AV1 lyser blått. Straks noen aktiverer appen i andre enden, vil hode til roboten våkne til live og løfte seg, samtidig som det tennes lys både på toppen av hodet og i øynene. Utviklerne uttrykker at AV1 er utviklet med personvern og sikkerhet i høysetet. AV1 strømmer kun direktesendt video til telefonen eller nettbrettet ingen data blir lagret noe sted. Det går ikke an å ta opp bilde eller lyd i appen som barnet bruker. Dataene som strømmes er kryptert, og ingen andre enn brukeren selv kan logge seg på en AV1. Hver robot er personlig til barnet, så det er en aktiveringskode per robot. Når man får AV1 signerer foresatte på en kontrakt som gjør det klart at det kun er barnet som får bruke roboten, så man skal aldri være i tvil om hvem som sitter i den andre enden. Det kommer spørsmål om bruk av AV1 vil være i strid med personopplysningsloven eller personopplysningsforskriften. No Isolation sitt svar er at bruk av AV1 ikke vil være i strid med personopplysningsloven (eller personopplysningsforskriften). Kort forklart fordi den 16

17 ikke lagrer bilde eller lyd, samt at det kun vil være barnet selv som kan logge seg på for å bruke AV1. No Isolation opplyser i februar 2016 at det er ca. 150 roboter som er i bruk i skoler. Av disse er det ca. 50 stykker som eies eller leies av skoler, og resten er det foresatte eller brukerorganisasjoner som har ansvaret for. Det koster ca. kr 2000,- kroner pr. måned for leie og ca. kr ,- for å kjøpe en AV1. I tillegg vil det påløpe noe drift- og vedlikeholdskostnader. Uttalelser fra andre instanser vedrørende bruk av AV1 i skolen I kontakt med ulike instanser får en inntrykk av at det er en del uavklart i forhold til bruk av AV1 i skolen. Instanser som fylkesmannen i Buskerud og senter for IKT i utdanningen er i utgangspunktet positive til teknologien, men det råder usikkerhet rundt bruk, og om vi kan sikre at personvernet ivaretas. Datatilsynet har skrevet en uttalelse etter spørsmål fra Rogaland fylkeskommune om bruk av robot/av1 i klasserommet (se vedlegg). AV1 blir her likestilt med annet digitalt privat utstyr som elever kan ønske å bruke, som nettbrett og smarttelefoner. Det problematiseres at det i prinsippet kan være hvem som helst som tar i mot bildene fra klasserommet, selv om dette da bare er ment for eleven selv. Datatilsynet spør om det er mulig for skoleeier å oppfylle pliktene med hensyn til personopplysninger som foregår på utstyr som eies av ansatte og elever, og det korte svaret på dette er nei. Datatilsynet skriver i mail til Lier kommune at det må være opp til skolene om de ønsker å tillate bruk av AV1, og at eventuell bruk må være en del av en helhetlig risikovurdering. Hjelpemiddelsentralen i Buskerud opplyser at det ikke er planlagt at AV1 vil tilbys som et hjelpemiddel. Dette begrunnes med noe uavklart i forhold til personvern, samt at det nå vurderes som kommunens ansvar å ivareta elevenes rett til opplæring, og at hjemmeundervisning må gis som et tilbud til langtidssyke elever. Senter for IKT i utdanning ser også nærmere på bruk av AV1 i skolen, men det er ikke tatt noen beslutning vedrørende hva som vil foreslås av bruk. Medarbeidere ved senter for IKT i utdanning ser AV1 i utgangspunktet som et positivt tiltak, men ser også at det er mulighet for at det kan oppstå uønskede situasjoner ved bruk. Vedlegg: Z:\Veiledning om bruk av avatar fra No Isolations.pdf Z:\brev_til_foreldre.pdf 17

18 16/2017 Meldinger 18

19 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/790 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge 7/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Trafikksituasjonen rundt Nordal skole Thomas Klingen Andersen (Frp) bestilte følgende melding i Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget den Melding knyttet til trafikksikkerhet, kjøreforhold og mengde trafikk rundt Nordal skole til sikkerhet for våre barn og elever. Det er for tiden 39 elever ved Nordal skole. Av disse må 13 elever gå nordfra langs Ringeriksveien for å komme til Nordal. Denne veien er definert som så farlig at elevene etter søknad, kan få skoleskyss. I dag går en del av disse elevene på SFO og eller lekselesing. Dette er frivillige tilbud og loven hjemler ikke skyss til/fra lekselesing eller SFO. Det er et unntak: Elever med funksjonshemming som gjør dem berettiget til skyss, kan etter søknad innvilges skyss til/fra SFO. 4 elever må krysse Ringeriksveien ulike steder for å komme til gang/sykkelvei til skolen 9 barnetrinnselever må krysse veien ved skolen. I tillegg må ungdomsskoleelever krysse veien for å komme til busstopp ved skolen. 13 barnetrinnselever har gang/sykkelvei eller annen trygg vei til skolen og trenger ikke å krysse veien. Se figur 1 Gate Beliggenhet Antall elever Skolevei Skyssberettiget Sørsdalgt. Nord for skolen 3 Farlig taxi Åmotveien Nord for skolen 1 Farlig taxi Langgata Nord for skolen 5 Farlig taxi Ringeriksveien Nord for skolen 3 Farlig taxi Hennumveien Nord for skolen 1 Farlig taxi Hellumveien 2 Krysser ved Ringeriksveien 235 Ringeriksveien Sør for skolen 1 Krysser nord for Hugveien Funnesdalveien Sør for skolen 1 Krysser ved Buttedalsveien Røedveien 3 Krysse veien ved skolen Trollerudveien 3 Krysse veien ved skolen Fuglerudveien 3 Krysse veien ved skolen Haugveien 4 Gangvei, ingen kryssing Kirkelinna 2 Gangvei, ingen kryssing Hanseringen 4 Ingen kryssing Gamle Ringeriksvei 1 Ingen kryssing 19

20 Hårbergbakken 1 Ingen kryssing Ringeriksveien Sør for skolen 1 Ingen kryssing Figur ble det foretatt en trafikktelling ved Nordal skole i tidsrommet Til stede sammen med rådgiver fra Lier kommune var en representant for foreldrene og en politiker til stede. Se fig 2. Klokkeslett Trafikk retning Sylling Trafikk retning Lierbyen 07:55 1 LB 1LB + 3 p 07:57 6p 07:58 1 LB + 1p 1p 1 p kjører til skolen 07:59 2p + 9p 08:00 2p 1 p kom opp fra Røedveien 08:01 1p 1p + 4 p 08:02 4p +2p 3p+3p+2p+1p+2p+ taxi til skolen 08:04 4p 3p+1 p kom opp fra Røedveien 08:05 1p+1p kjører til skolen 1p+8p+1LB+1 08:06 1p kjører til skolen + 1p 08:07 1p+1p+4p 08:08 1p 1p 08:09 1p 1p+1p 08:10 2p 7p 08:11 1p+1p kjører til skolen 1p + 1LB 08:12 2p 4p+13p 08:14 1p 1LB+8p 08:16 1p 1p p + 1p kjører til skolen +2p 08:19 1p+3p+1p 1p 08:20 1p 2p p p 4p+3p en elev krysser veien 08:24 1p + 2p 1p 08:25 5p+3p 08:26 1p+3p+1p 1p 08:27 4p 08:29 1p kjører til skolen 1p+1p+1p Fig. 2. LB = lastebil P = personbil Det forventes en betydelig trafikkøkning når veien om Skaret åpner igjen. Det er fare for at det også blir mye tungtrafikk med mindre veien over Skaret blir stengt for tungtrafikk. Sikt krysset Røedveien-Ringeriksveien Personer som skal krysse Ringeriksveien fra Røedveien har 220m sikt retning Sylling og 70m sikt retning Lierbyen. Sikten retning Lierbyen, kan være dårligere på vinterstid med høye brøytekanter. Personer som skal krysse veien fra Nordal skole og over til Røedveien har sikt 120 m retning Sylling og 240m retning Lierbyen. Fartsgrensen er 50km/t i tidsrommet 08:00 17:00. 20

21 FAU ved Nordal skole sitt forslag til tiltak Fartsgrense forbi skolens område 40km/t hele døgnet Fartsdumper ved skolen Opplyste, og gjerne lysregulerte, fotgjengerfelt over veien Disse forslagene til tiltak ble sendt inn til trafikksikkerhetsplanen for Lier kommune i fjor høst. I tillegg er det ønskelig med gang/sykkelvei nordover mot Sylling langs Ringeriksveien. Ringeriksveien er fylkesvei. Det vil si at veien er fylkets ansvar. Lier kommune kan henvende seg til Vegvesenet med anmodning om at noe gjøres for å sikre veien. VIVA har sendt følgende henvendelse til vegvesenet: «Vår henvendelse gjelder mangelfull trafikksikkerhet på Ringeriksveien forbi Nordal skole. Både Lier kommune og Viva Iks ønsker møte med Vegvesenet og at Vegvesenet vurderer tiltak for å bedre trafikksikkerheten så fort som mulig. Foreldrene ved Nordal skole i Lier er bekymret for trafikksituasjonen på strekningen forbi Nordal skole og det har vært en egen befaring med FAU, representant for politikerne og kommunen. I løpet av 35 minutter fra 7:55-8:29, ble det telt totalt 159 biler. I dag er fartsgrensen 60 km/t forbi skolen, men reduseres til 50 km/t fra 730 til Det er ikke fartsreduserende tiltak på strekningen. Det er 9 elever på barnetrinnet og noen elever på ungdomstrinnet som må krysse veien. I tillegg kommer befolkningen som bor i området, kryssing i forbindelse med bussholdeplassene og de som skal til Borgestad barnehage. Det er mye som skjer i området og det blir et utfordrende trafikkbilde. Langs veien er det lommer for på- og avstigning for de elevene som blir kjørt, holdeplass for skolebusser og taxier samt at gående og syklende kommer inn i området fra gangveien i syd. Farten på strekningen oppfattes som stor og det er dårlig sikt når gående og syklende skal krysse fra Røedveien til skolen. I dag er Ringeriksveien nord for Sylling stengt pga ras. Det er sannsynlig at strekningen forbi Nordal skole blir mer trafikkert med både personbiler og tungtransport når veien åpnes igjen. Vi har erfaring for at strekninger som kan sammenlignes med veien forbi Nordal skole har en fartsgrense på 40 km /t med fartsregulerende tiltak.» Det utarbeides i disse dager en tiltaksplan i forbindelse med Liers trafikksikkerhetsplan. Denne legges fram til behandling i kommunens miljøutvalg. Vedlegg Innspill fra Agnete Engen, forelder ved Nordal skole Innspill fra Helge Embretsen, (FRP) Innspill fra Rolf Aasheim, leder av FAU ved Nordal skole 21

22 Sylling Nordal Skole Trygg Skolevei! Hei! Takk for nok et hyggelig møte/befaring i dag kl: , hensikten for møtet i dag var å dokumentere antall biler, lastebiler og vogntog som passerte i dette tidsrommet. Som vedlegg til de fakta, tenkte jeg å minne om at fra Mars/April 2017 åpner veien over skaret. Da kan man øke antall passerende kjøretøy, man kan nok gange antallet som fremkom i dag med 3 mulig 4. Som nevnt i dag er dette fylket å ikke kommunens ansvar, det er vi nesten enige om. Fylket eier veien, kommunen eier og drifter skolen. Da er det faktisk kommunen som har ansvaret for å sørge for trygg skolevei. Da blir det kommunen sin jobb å jobbe mot fylket slik at våre barn får en trygg skolevei. Ble også nevnt at det er fylkesvei, da er ikke ting så enkelt. Det er fylkesvei helt i fra Amtmannsvingen, gjennom hele vitbank er det 40 km/t hele døgnet å der er det i all hovedsak bedrifter(bilbutikker). Det er også 40 km/t og fartsdump forbi HLF Briskeby Kompetansesenter, det er forhøyninger å 50 km/t og 40km/t ved gamle Lier E-Verk. På disse steder er det også gangvei, fotgjengerfelt Dette er faktisk samme vei som går forbi Nordal Skole. Det er digitale skilt så jeg tror ikke det skulle være noe problem å gå inn på pc og taste 40 la det stå hele døgnet. Det koster heller ikke en formue å lage en forhøyning på hver side av skolen. Da raset gikk, ble det fokusert veldig på at veien (285) ikke er dimensjonert for tungtransport. Da spør jeg, hva slags BK nummer får veien når den åpner og etter utbedringene er ferdig? Tror ikke BK nummeret blir endret, dermed blir ikke veien dimensjonert for tungtransport i fremtiden heller. Så man bør kanskje også se på muligheten for å nekte tungtransport kjøre over skaret, de kan fortsette å kjøre via Sandvika som de gjør i dag. Blir mye mindre slitasje på en vei som ikke er dimensjonert for tungtransport å det blir mindre utslipp noe som er bra for vår Grønne Kommune. Samtidig er det med på å gjøre skoleveien til våre barn ved Nordal skole enda tryggere. 22

23 All erfaring tilsier at forbedring av veien gir en økning i hastighet, å hastigheten er allerede meget høy i forhold til øvre grense på strekningen. Jeg stiller spørsmålstegn ved at de barna som går på Nordal Skole mister tilbudet om gratis taxi visst de takker ja til tilbud fra skolen om leksehjelp. Da fikk jeg til svar at det er frivillig, da tenker jeg er det riktig at de mister det tilbudet om taxi? Det er tross alt et tilbud fra skolen som kommunen eier og driver, det er ikke riktig at barna skal miste taxi. Slik jeg ser det, skulle da ikke tilbudet ha funnet sted. Det er tross alt mer trafikk på stedet etter skoletid. Det ble også nevnt at det er ca. 15 barn som skal krysse vegen ved skolen. Dette stemmer ikke helt, Da det også er en del ungdomskoleelever som krysser gaten ved 0730 tiden. Så nå ser vi frem til at dette blir lagt frem til politisk behandling i kommunestyret. Tilstede på befaringen i dag: Agnete Engen (FAU) Liv-Astrid Egge ( Rådgiver Lier Kommune) Helge Embretsen (Lier FrP) 23

24

25 1 Sted på Kart -> Beskriv strekning eller sted: Overgang Sørsdalgata/Ringerriksveien Overgang Rødveien/Ringerriksveien ved Nordal Skole Kryssing av Ringerriksveien ved Skjønnhaug og Funnesdalsveien 3 Trafikksikkerhet: Skolevei, kryssing av hovedvei Skolevei, kryssing av hovedvei Skolevei, kryssing av hovedvei Skolevei, gå/sykle langs hovedvei Strekningen Lyngåskrysset - Opsahlgata, Ringerriksveien Ringerriksveien v/nr 358 Hennumveien/Hanseringen Farlig avkjøring/manglende gang/sykkelveg manglende gang/sykkelveg Rinerriksveien nordover fra Langgata Dårlig lys, manglende gang/sykkelveg Kryssing Langgata/Ringerriksveien Ringerriksveien ved Nordal Skole mot Hennumveien Trafikk knutepunkt, buss/bil/skole/barnehage Farlig avkjøring/manglende gang/sykkelveg/opphevd gangfelt/fartsdumper 4 Hva er grunn til at det er farlig: Manglende overgang/undergang, Manglende overgang/undergang, fartsdumper, redusert fartsgrense fartsdumper, redusert fartsgrense 40 km/t Manglende overgang/undergang, fartsdumper, redusert fartsgrense Manglende gang/sykkelvei fra Nordal Skole og nordover, høy hastighet og uoversiktlig, svingete, dårlig lys Manglende gang/sykkelvei fra Nordal Skole og nordover, høy hastighet og uoversiktlig, svingete, dårlig lys Manglende gang/sykkelvei Manglende gang/sykkelvei fra Nordal Skole og nordover, høy hastighet og uoversiktlig, svingete, dårlig lys Svingete vei, uoversiktlig/manglende overgang/undergang, fartsdumper, redusert fartsgrense 40 km/t Manglende gang/sykkelvei fra Nordal Skole og nordover, høy hastighet og uoversiktlig, svingete, dårlig lys 5 Sykling: Manglende overgang/undergang og gang/sykkelveg Manglende overgang/undergang Manglende overgang/undergang Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk 6 Hva er årsaken til behovet: Skolevei til fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen 7 Eventuelt forslag til tiltak: Redusert hastighet 40 km/t, opphevet gangfelt, fartsdumper, gang og sykkelveg etableres Gangfelt/undergang, opphevet gangfelt, redusert hastighet til 40 km/t forbi skolen Gangfelt/undergang, opphevet gangfelt, redusert hastighet til 40 km/t forbi skolen Strekningsmåling, 40 km/t, gangfelt, gang og sykkel vei der det mangler Ønske om en ny gang/sykkelveg mellom Hennumveien og Hanseringen for å få sikrere Strekningsmåling, 40 km/t, skoleveg, sikring/gjerde på gangfelt, gang og sykkel vei der det eksisterende sti mot mangler Ringerriksveien Strekningsmåling, 40 km/t, gang og sykkel vei der det mangler, belysning Strekningsmåling, 40 km/t Fartsdumper Strekningsmåling, 40 km/t, gangfelt, gang og sykkel vei der det mangler. 25

26 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/971 Saksbehandler: Monica Elstrøm 8/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Hvor mye bidrar skoler til elevers læring? SSB-rapport om kommune- og skolebidragsindikator Innledning - hva er en kommune- og skolebidragsindikator? En lang rekke studier fra ulike land og tidsperioder har vist at elevers familiebakgrunn, for eksempel foreldrenes utdanning, har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen. Det er forskjeller i elevgrunnlaget mellom skoler i Norge. Noen skoler har for eksempel mange elever med høyt utdannede foreldre, mens andre skoler har mange elever med lavt utdannede foreldre eller mange elever med innvandrerbakgrunn. Dette har betydning for skolenes resultater. Skoler med høy andel elever med høyt utdannede foreldre har i gjennomsnitt bedre resultater enn skoler med lav andel elever med høyt utdannede foreldre. Forskjeller i elevsammensetning mellom skoler gjenspeiler bosettingsmønstre like familier bosetter seg ofte i de samme områdene. Dette betyr at en del av forskjellene i skoleresultater skyldes forhold skolen ikke kan gjøre noe med. En sammenligning av skolenes resultater på nasjonale prøver eller eksamen gir informasjon om elevenes kompetanse på de områdene som prøvene måler, men gir ikke informasjon om hvor mye den enkelte skole har bidratt til resultatene. Selv om en skole har svake resultater, trenger ikke det bety at skolen har bidratt med lite til elevenes læring. Ulik elevsammensetning kan ikke tilskrives kvaliteten på skolen og må tas hensyn til hvis man ønsker å si noe om skolens bidrag til elevenes læring. En skolebidragsindikator kan tolkes som det resultatet en skole ville ha fått, dersom deres elevgrunnlag var gjennomsnittlig (med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen). Skolebidrag kan derfor brukes til å sammenligne skoler med ulik elevsammensetning. Både skolegjennomsnitt og skolebidragsindikatorer er indikatorer som utfyller hverandre. Skolegjennomsnitt er nyttige fordi de sier noe om hvilke skoler og kommuner som har høyt og lavt presterende elever. At elever presterer høyt er positivt det indikerer at elevene på skolen har tilegnet seg kunnskap, kompetanse og ferdigheter. At elever presterer lavt er negativt det kan tyde på at elevene ikke har tilegnet seg den kunnskapen, kompetansen og de ferdighetene som trengs for å mestre videre skolegang. Hvor mye selve skolen har bidratt til resultatene er det imidlertid vanskelig å vite noe om. Skolebidragsindikatorer er viktige nettopp fordi de gir oss et mål på hvor mye skolen har bidratt. På den måten er det nyttig å se skolebidragsindikatorer i sammenheng med resultatene fra nasjonale prøver og eksamen som allerede publiseres på skole- og kommunenivå, på Skoleporten.no. 26

27 Informasjonen som ligger i skole- og kommunebidragsindikatorer kan være til hjelp når man ønsker å finne ut hvilke skoler og kommuner som bidrar mye til elevenes læring, og hvilke skoler og kommuner hvor forbedring er nødvendig. Det vil være opp til skoleledelse/skoleeier/beslutningstakere/politikere og videre forskning å avdekke hvorfor noen skoler bidrar mer enn andre. Om SSB-rapporten Det er mindre forskjeller mellom skolers bidrag til elevenes læring enn resultater fra nasjonale prøver og eksamen kan gi inntrykk av. Det er et av hovedfunnene i rapporten Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Det er forskjeller i elevsammensetningen mellom skoler i Norge, og det er det viktig å ta hensyn til når man ønsker å si noe om hvor mye skoler bidrar til elevenes læring. For første gang er det nå publisert skolebidragsindikatorer for grunnskolen for den enkelte skole på småskoletrinnet (1.-4. trinn), mellomtrinnet (5.-7. trinn) og ungdomstrinnet ( trinn). Rapporten presenterer skolebidragene på en skala som går fra 1 til 6 poeng. Begrepsavklaringer Skolebidragsindikatorer er elevene på skolens gjennomsnittsresultat (for eksempel gjennomsnitt på nasjonale prøver), justert for elevenes tidligere resultater (se egen forklaring) og/eller familiebakgrunn (se egen forklaring). Kommunebidragsindikatorer. Siden det er kommunen som er skoleeier, kan man også beregne såkalte kommunebidragsindikatorer. Kommunebidragsindikatorer beregnes på samme måte som skolebidragsindikatorer men tar utgangspunkt i alle elevene i kommunen. Kommunebidragsindikatorene er elevene i kommunens gjennomsnittsresultat, justert for elevenes tidligere resultater og/eller familiebakgrunn. Elevenes tidligere resultater er resultatene det justerer for i beregningen av skolebidragsindikatorene på mellom- og ungdomstrinnet. På mellomtrinnet (5. 7. trinn) justeres det for elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn. På ungdomstrinnet ( trinn) justeres det for elevenes resultater på nasjonale prøver 8. trinn. Familiebakgrunn er elevkjennetegnene det justeres for i beregningen av skolebidragsindikatorene. Med familiebakgrunn mener vi kjennetegn ved elevene, som foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt, elevene innvandringsbakgrunn osv. Følgende fag og emner sier indikatorene noe om Skolebidragsindikatorene på småskole- og mellomtrinnet egner seg godt som mål på skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning. På samme måte er skolebidragsindikatorene på ungdomstrinnet gode mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i. Utover dette, sier ikke rapporten noe om skolenes bidrag til elevenes læring i andre fag. Den sier heller ikke noe om skolens evne til å ivareta andre deler av skolens oppdrag. 27

28 Indikatorene presenteres på en skala fra 1 til 6 med et landssnitt på 3,4 Elevenes resultater på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet presenteres i utgangspunktet på forskjellige skalaer. Siden denne rapporten har ønsket å kunne se alle tre trinnene og flere år i sammenheng har man valgt å omgjøre (standardisere) skalaene slik at alle resultater kan tolkes på en felles skala fra 1 til 6. Gjennomsnittet for hele landet på 3,4 ble valgt med utgangspunkt i gjennomsnittet ved skriftlig eksamen 10. trinn fra Mange vil være vant til å se resultater for nasjonale prøver rapportert på skoleporten.no, hvor de presenteres på en skala med et gjennomsnitt på rundt 50 poeng. Et gjennomsnittsresultat på rundt 50 poeng vil i våre analyser være omgjort til rundt 3,4 på vår skala. Både skolebidrag, tidligere resultater og resultater på nasjonale prøver og skriftlig eksamen presenteres i rapporten ved bruk av en slik skala med et snitt på 3,4 poeng. I rapporten er det beregnet skolebidragsindikatorer som tar hensyn til familiebakgrunn for småskoletrinnet og skolebidragsindikatorer som tar hensyn til familiebakgrunn + elevenes tidligere resultater, for mellom- og ungdomstrinnet. Grunnen til at det ikke tas hensyn til elevenes tidligere resultater på småskoletrinnet er at det ikke finnes tidligere resultater enn nasjonale prøver på 5. trinn. Skoler og kommuner med under 20 elever utelates også fra publisering, fordi usikkerheten i indikatorene til skoler og kommuner med under 20 elever blir stor. Selv om det er mange små skoler som utelates, så utgjør det kun mellom 2 og 7 prosent av elevene som avla nasjonale prøver og eksamen. Kommunebidragsindikator for lierskolen med analyse Tabell 1: Viser kommunebidragsindikator og bakgrunnstall i lierskolen, perioden Resultatene vises for to og to sammenslåtte år Trinn Resultater nasjonale prøver/eksamen (skala 1-6) Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) Resultater nasjonale prøver/eksamen (skala 1-6) Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) Resultater nasjonale prøver/eksamen (skala 1-6) Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) Småskoletrinnet 3,4 (NP 5. trinn) 3,4 (3,3-3,5) 3,5 (NP 5. trinn) 3,5 (3,4-3,6) 3,5 (NP 5. trinn) 3,5 (3,4-3,6) Mellomtrinnet Ungdomstrinnet 3,5 (NP 8. trinn) 3,6 (NP 8. trinn) 3,6 (NP 8. trinn) 3,5 (eksamen) 3,5 (3,4-3,5) 3,4 (3,3-3,4) 3,5 (NP 8. trinn) 3,5 (NP 8. trinn) 3,6 (NP 8. trinn) 3,6 (eksamen) 3,3 (3,3-3,4) 3,4 (3,4-3,5) 3,5 (NP 8. trinn) 3,5 (NP 8. trinn) 3,5 (NP 8. trinn) 3,6 (eksamen) 3,5 (3,4-3,5) 3,4 (3,4-3,5) Analyse: Skolebidragsindikatoren på småskoletrinnet har i seksårsperioden en svak positiv trend hvor bidraget har økt fra 3,4 ( ) til 3,5 ( ). Mellomtrinnet hadde en nedgang i , men er nå oppe igjen på et bidrag på 3,5. Lierskolens ungdomstrinn har ligget jevnt på 3,4 (landsgjennomsnittet) de seks siste årene. 28

29 Lierskolens resultat sammenlignet med andre i kommunegruppe 13 Tabell 2: Viser lierskolens og sammenlignbare kommuners kommunebidrag, samt nasjonalt gjennomsnitt, perioden Småskoletrinn Mellomtrinn Ungdomstrinn Nasjonalt snitt 3,4 3,4 3,4 Lier 3,5 3,5 3,4 Kongsberg 3,4 3,4 3,4 Drammen 3,5 3,5 3,4 Asker 3,5 3,5 3,5 Bærum 3,6 3,4 3,4 Analyse: Lierskolens skolebidrag ligger over nasjonalt gjennomsnitt på småskoletrinnet og mellomtrinnet, og på landsgjennomsnittet på ungdomstrinnet. Når vi sammenligner oss med omkringliggende kommuner i kommunegruppe 13 ser vi at Kongsberg kommune ligger på landsgjennomsnittet, og at Lier og Drammen ligger likt. Asker og Lier ligger likt på barneskolen, mens kommunebidraget på ungdomstrinnet i Asker ligger like over Lier sitt bidrag. Bærum har et høyere bidrag enn Lier på småskoletrinnet, men ligger lavere enn Lier på mellomtrinnet og likt på ungdomstrinnet. Lier kommunes skolebidrag ligger på eller over landsgjennomsnitt, noe som er i tråd med lierskolens målsettinger de siste årene. Lierskolens bidrag ligger jevnt med kommuner vi sammenligner oss med. Variasjonen i resultater er mindre enn det det kan se ut som dersom vi kun ser på ujusterte resultater på nasjonale prøver og eksamen. 29

30 Skolebidragsindikator for den enkelte skole i Lier med analyse Resultatene for den enkelte skole presenteres på en skala fra én til seks, og landsgjennomsnittet er på 3,4 poeng. Småskoletrinnet Skolebidragsindikatoren på småskoletrinnet viser det gjennomsnittsresultatet vi forventer at skolen ville hatt på nasjonale prøver (5. trinn) ved utgangen av småskoletrinnet dersom elevene ved skolen hadde familiebakgrunn lik gjennomsnittet for hele landet. Tabell 3: Viser skolebidragsindikator og bakgrunnstall for småskoletrinnet i lierskolen, perioden Resultatene vises for to og to sammenslåtte år. Småskoletrinnet Skolenavn Resultater nasjonale prøver 5. trinn (skala 1-6) Egge 3,1 3, Skolebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) Resultater nasjonale prøver 5. trinn (skala 1-6) Skolebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) Resultater nasjonale prøver 5. trinn (skala 1-6) Skolebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) 3,6 3,6 3,8 3,7 (2,8-3,6) (3,3-4,0) (3,4-4,0) Gullaug 3,5 3,4 (3,1-3,6) 3,9 3,8 (3,6-4,0) 3,2 3,1 (2,9-3,4) Hallingstad 3,2 3,3 (3,0-3,5) 3,7 3,7 (3,4-3,9) 3,4 3,5 (3,2-3,7) Hegg 3,5 3, (3,3-3,6) Heia 3,4 3,4 (3,2-3,6) 3,4 3,3 (3,1-3,5) 3,5 3,5 (3,3-3,7) Hennummarka 3,6 3,4 (3,2-3,7) 3,6 3,6 (3,4-3,7) 3,8 3,7 (3,5-3,9) Høvik 3,2 3,2 (3,0-3,5) 3,6 3,5 (3,4-3,7) 3,5 3,5 (3,3-3,7) Nordal ,3 3,3 (3,1-3,5) Oddevall 3,8 3,9 (3,5-4,4) 3,3 3,3 (2,9-3,6) 4,0 4,1 (3,8-4,5) Sylling 3,2 3,2 (2,9-3,5) 3,6 3,7 (3,4-4,0) 3,7 3,8 (3,5-4,1) Hegg skole har ikke resultater de siste årene pga. bygging av nye Hegg skole. Nordal har for få elever til at resultatene offentliggjøres for noen av årstallene. Analyse: Skolene med høyest skolebidrag på småskoletrinnet er Oddevall (4,1) og Sylling (3,8). Egge og Hennummarka løfter også elevene meget godt (3,7). Skoler som utmerker seg ved å ha sterk positivt utvikling over tid er Sylling og Egge skole. Sylling har hevet skolebidraget fra 3,2 til 3,8 over seks år. Egge fra 3,2 til 3,7 over samme periode. De skolene i Lier med lavest skolebidrag, dvs. de som løfter elevene minst på småskoletrinnet er Gullaug (3,1) og Nordal (3,3). Gullaug har stor variasjon i skolebidragene fra periode til periode, og hadde et særdeles høyt skolebidrag i på 3,8. Den store variasjonen skyldes delvis at elevene fikk for kort tid på de nasjonale prøvene på 5. trinn skoleåret

31 2015. Nordal skole har et så lavt elevtall at det er naturlig å tro at deres resultater vil variere sterkt fra år til år. Ved å sammenligne skolen som bidrar mest med skolen som bidrar minst til elevenes læring finner vi en differanse på 1,00 poeng for småskoletrinnet. På landsbasis er differansen 0,82. Dette indikerer stor variasjon i skolenes bidrag til elevenes læring. Mellomtrinnet Skolebidragsindikatoren på mellomtrinnet viser det gjennomsnittsresultatet vi forventer at skolen ville hatt på nasjonale prøver (8. trinn) ved utgangen av mellomtrinnet dersom elevene ved skolen hadde tidligere resultater og familiebakgrunn lik gjennomsnittet for hele landet. Tabell 4: Viser skolebidragsindikator og bakgrunnstall for småskoletrinnet i lierskolen, perioden Resultatene vises for to og to sammenslåtte år. Tidligere resultater NP 5. trinn (skala 1-6) Resultater NP 8. trinn (skala 1-6) Mellomtrinnet Skolenavn Skolebidrag og usikkerhets -intervall (skala 1-6) Tidligere resultater NP 5. trinn (skala 1-6) Resultater NP 8. trinn (skala 1-6) Skolebidrag og usikkerhets -intervall (skala 1-6) Tidligere resultater NP 5. trinn (skala 1-6) Resultater NP 8. trinn (skala 1-6) Skolebidrag og usikkerhets -intervall (skala 1-6) Egge 2,9 3,1 3,5 (3,4-3,7) 3,4 3,3 3,2 (3,0-3,4) 3,5 3,8 3,7 (3,5-3,9) Gullaug 3,4 3,7 3,7 (3,5-3,8) 3,9 3,8 3,4 (3,3-3,6) 3,4 3,7 3,5 (3,4-3,7) Hallingstad 3,2 3,6 3,7 (3,5-3,8) 3,3 3,3 3,3 (3,2-3,4) 3,2 3,3 3,4 (3,3-3,6) Hegg 3,5 3,5 3,4 3,5 3,3 3, (3,3-3,5) (3,2-3,4) Heia 4,0 3,6 3,1 (2,9-3,2) 3,7 3,7 3,4 (3,3-3,6) 3,5 3,4 3,3 (3,2-3,5) Hennummarka 4,2 4,1 3,4 (3,2-3,5) 3,8 3,7 3,3 (3,2-3,4) 3,7 3,8 3,4 (3,3-3,6) Høvik 3,4 3,5 3,5 (3,4-3,7) 3,6 3,6 3,4 (3,3-3,5) 3,4 3,7 3,7 (3,6-3,8) Nordal Oddevall ,7 3,2 3,2 (2,9-3,4) 3,6 3,4 3,3 (3,0-3,5) Sylling 3,3 3,2 3,3 (3,1-3,4) 2,7 2,8 3,4 (3,2-3,5) 3,3 3,3 3,3 (3,2-3,4) Hegg skole har ikke resultater de siste årene pga. bygging av nye Hegg skole. Nordal og Oddevall har for få elever til at resultatene offentliggjøres for noen av årstallene. Analyse: Skolene med høyest skolebidrag på mellomtrinnet er Egge (3,7) og Høvik (3,7). Skoler som utmerker seg ved en sterk positivt utvikling fra er Egge skole som har løftet sitt skolebidrag fra 3,2 til 3,7 i , og Høvik skole som har løftet sitt bidrag fra 3,4 til 3,7 i De skolene i Lier med lavest skolebidrag, dvs. de som løfter elevene minst på mellomtrinnet er Oddevall, Sylling og Heia skole, som alle har et skolebidrag på 3,3. Gullaug og Hallingstad har en negativ utvikling fra et skolebidrag på 3,7 i til 3,4 (Hallingstad) og 3,5 (Gullaug) i

32 Ved å sammenligne skolen som bidrar mest med skolen som bidrar minst til elevenes læring finner vi en differanse på 0,40 poeng for mellomtrinnet. På landsbasis er differansen 0,44. Dette indikerer en variasjon som ligger innenfor landsgjennomsnittet i skolenes bidrag til elevenes læring. Ungdomstrinnet Skolebidragsindikatoren på ungdomstrinnet viser det gjennomsnittsresultatet vi forventer at skolen ville hatt på skriftlig eksamen (10. trinn) dersom elevene ved skolen hadde tidligere resultater og familiebakgrunn lik gjennomsnittet for hele landet. Tabell 4: Viser skolebidragsindikator og bakgrunnstall for småskoletrinnet i lierskolen, perioden Resultatene vises for to og to sammenslåtte år Ungdomstrinnet Skolenavn Tidligere resultater NP 8. trinn (skala 1-6) Resultater skriftlig eksamen 10. trinn (skala 1-6) Skolebidrag og usikkerhets -intervall (skala 1-6) Tidligere resultater NP 8. trinn (skala 1-6) Resultater skriftlig eksamen 10. trinn (skala 1-6) Høvik ,6 3,5 3,4 Skolebidrag og usikkerhets -intervall (skala 1-6) Tidligere resultater NP 8. trinn (skala 1-6) Resultater skriftlig eksamen 10. trinn (skala 1-6) 3,7 3,6 3,4 (3,3-3,5) Lierbyen 3,7 3,4 3,2 3,5 3,5 3,5 (3,0-3,3) (3,3-3,6) Sylling 3,3 3,4 3,4 3,2 3,2 3,4 (3,3-3,6) (3,2-3,6) Tranby 3,5 3,5 3,4 3,8 3,7 3,5 (3,3-3,5) (3,4-3,6) Høvik skole har ikke resultater for pga. bygging av nye Høvik skole. Ungdomstrinnet på Høvik er tidligere Stoppen skole. Skolebidrag og usikkerhets -intervall (skala 1-6) (3,3-3,5) 3,4 3,3 3,3 (3,1-3,4) 3,3 3,4 3,5 (3,3-3,7) 3,6 3,8 3,6 (3,5-3,7) Analyse: Skolen med høyest skolebidrag på ungdomstrinnet er Tranby (3,6). Tranby skole ligger godt over landsgjennomsnittet og utmerker seg også med en jevn positivt utvikling gjennom hele seksårsperioden. Ungdomstrinnet ved Sylling skole ligger også over landsgjennomsnittet og har hatt en positiv utvikling i skolebidraget fra 3,4 til 3,5. Ungdomstrinnet ved Høvik skole har ligget stabilt på landsgjennomsnittet så langt resultatene viser. Skolen i Lier med lavest skolebidrag, dvs. de som løfter elevene minst på ungdomstrinnet er Lierbyen skole, som har et skolebidrag på 3,3. Skolen har varierende resultater og en negativ utvikling fra et skolebidrag på 3,5 i til 3,3 i Ved å sammenligne skolen som bidrar mest med skolen som bidrar minst til elevenes læring finner vi en differanse på 0,30 poeng for ungdomstrinnet. På landsbasis er differansen 0,36. Dette indikerer en variasjon som ligger innenfor landsgjennomsnittet i skolenes bidrag til elevenes læring. 32

33 Kan man bruke skolebidragsindikatorer til å si at noen skoler er bedre enn andre? fra Statistisk sentralbyrå Vi anbefaler å bruke skolebidragsindikatorer til å si noe om hvilke skoler og kommuner som bidrar mye/lite til elevenes læring, slik elevers læring måles i rapporten. Vi anbefaler ikke å bruke skolebidragsindikatorer i kåringer av «beste/dårligste» skoler. Dette er det flere grunner til: 1) Hva vil det si å være best? Indikatoren fanger en relevant, men begrenset del av skolenes formål. Skolen har ett bredt formål, og dette må tas i betraktning hvis skolebidragsindikatorer brukes til å rangere skoler. 2) Usikkerhet. Vi kan ofte ikke si sikkert at skolebidraget eller kommunebidraget skiller seg fra snittet for hele landet eller en annen skole/ kommune. Vi presenterer, og anbefaler andre å presentere, indikatoren med usikkerhetsintervall. 3) Skoler med få elever holdes utenfor. Skoler med under 20 elever for to sammenslåtte årganger holdes utenfor. Vi har sett at dette utgjør en betydelig andel av skolene, siden mange skoler i Norge er små. Disse små skolene kan potensielt ha både de høyeste og laveste skolebidragene i landet. Dette vet vi imidlertid ikke, siden usikkerheten i indikatorene til disse skolene blir for stor. Uavhengig av trinn er det noen hovedfunn som kan oppsummeres fra Statistisk sentralbyrå Det er mindre forskjeller mellom skolers bidrag til elevenes læring, enn ujusterte resultater fra nasjonale prøver og skriftlig eksamen kan gi inntrykk av. Dette betyr at en stor del av observerte resultatforskjeller mellom skoler på nasjonale prøver og skriftlig eksamen kan forklares med elevsammensetning. Mer enn halvparten av skolene har skolebidragsindikatorer som ikke skiller seg signifikant fra gjennomsnittlig skolebidrag. Andelen skoler som ikke er forskjellig fra snittet for hele landet varierer fra 56 prosent på småskoletrinnet til 67 prosent på ungdomstrinnet. Selv om de fleste skolene ikke skiller seg signifikant fra snittet, ser det ut til at det er betydelige forskjeller i skolebidraget mellom noen skoler. Når vi sammenligner forskjellene mellom skolene med de høyeste og laveste skoleår, ser det ut til at å gå på en av skolene som bidrar mest, versus en av skolene som bidrar minst, tilsvarer over et år i læringsprogresjon for elevene på skolen. Tallene viser at det er moderate til sterke positive sammenhenger mellom ujusterte resultater og skolebidrag. Dette betyr at skoler med høye ujusterte resultater ofte har høye skolebidrag, men det er også mange eksempler på det motsatte. For mange av skolene er det betydelige forskjeller mellom ujusterte skolegjennomsnitt og skolebidrag. 33

34 Rapporten viser også at skolene og kommunene med de høyeste bidragene klarer å løfte alle elevgrupper: de løfter både elever med og uten foreldre med høyere utdanning, elever med og uten innvandrerbakgrunn, og elever med og uten lave tidligere resultater. Skolene og kommunene med de laveste bidragene, bidrar på sin side under gjennomsnittet til hver av disse elevgruppene. Vi har funnet en stabilitet over tid i skolebidrag som er i tråd med tidligere internasjonale studier. Skoler som har et høyt skolebidrag i tenderer til å ha et høyt skolebidrag i Korrelasjonene varierer fra 0,3 0,5 for ungdoms-, mellom- og småskoletrinnet. Det er gjort noen enkle analyser av sammenhengen mellom skole- og kommunekjennetegn og skole- og kommunebidrag. Vi har blant annet sett at: - Det er en svak tendens til at skoler og kommuner med mange elever med høyt utdannede foreldre også har høye skolebidrag. - Det er ingen sammenheng mellom innvandrerandel og skolebidrag. - Det er en svak positiv sammenheng mellom trinnstørrelse(skolestørrelse) og skolebidragene på mellom- og ungdomstrinnet. Hvordan bruker vi skolebidragsindikatorene i Lier? Skolebidragsindikatoren skal brukes til å fortsette arbeidet med kvalitetsutvikling i lierskolen. Rapporten gir oss kunnskap om viktige sider ved skolenes og kommunens arbeid, men den gir ikke fullt ut et svar på om en enkelt skole er en god skole. På den andre siden gir den kommunen som skoleeier ny kunnskap om skolene som må danne grunnlag for refleksjon og læring både på kommunenivå og på skolenivå. 34

35 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/965 Saksbehandler: Synnøve Tovsrud 9/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Tilstandsanalyse Hallingstad skole, Tranby skole og Tranby idrettshall Bakgrunn: Kommunestyret vedtak HP (118/2015) under oppdrag /tiltak punkt 2.18, utarbeidelse av tilstandsrapport for Hallingstad- og Tranby skole. Rådmannen har mottatt tilbakemelding fra Lier Eiendomsselskap: «Lier Eiendomsselskap KF (LEKF) ble i bestillingsbrev av punkt 2.b pålagt oppgaven. Tilstandsrapportene er gjennomført av firmaet COWI. Den omfatter både tilstandsvurdering teknisk og arealmessig slik at Lier kommune kan legge rapporten til grunn for videre vurderinger og analyser. Sammendrag av rapport: Analysen har gitt følgende resultater på overordnet nivå. Prisdato er februar Hallingstad skole Oppgradering Ny skole Areal dagens skole 2844 m² m² Arealer som er 487 m² pusset opp. Nettoareal med 2357 m² behov for rehabilitering Behov for nytt areal 120 m² undervisning 200 m² forsamling 120 m² undervisning 200 m² forsamling Rivekostnader kr kr ,00 Restaurering/nybygg Kr ,00 Kr ,00 Kr ,00 kr ,00 Totalsum eks. mva. Kr ,00 kr ,00 Tallen som framkommer er en illustrasjon på forholdet mellom rehabilitering og nybygg. For å kunne presentere mere nøyaktige budsjettall for alternativene må det gjøres en grundigere areal- og behovsanalyse for skolen. På bakgrunn av at skolen er kompakt i dag og ikke har overflødige arealer vil en rehabilitering falle rimeligst. Skolen vil framstå som ny med dagens krav til arealbruk. 35

36 1.1.1 Tranby skole Areal dagens skole Bruttoareal skole Paviljong Arealer som er pusset opp. Nettoareal med behov for rehabilitering Behov for nytt areal Oppgradering m² 465 m² 644 m² 7054 m² 60% av nypris kr. 120 m² skole 317 m² Bibliotek kr. Ny skole 7670 m² kr Rivekostnader Kr kr kr. Totalsum eks. mva. kr kr Tallene over gir en indikasjon på forholdet mellom rehabilitering og nybygg. Før det er gjennomført en grundigere behovsanalyse og gransking av tilgjengelige arealer, kan ikke kostnadsrammer defineres nærmere. På bakgrunn av at skolen er kompakt i dag og ikke har overflødige arealer vil en rehabilitering falle rimeligst. Skolen vil framstå som ny med dagens krav til arealbruk. Hvor mange m² som det vil være påkrevet å bygge på/til vil ikke bli endelig definert før det er gjennomført en prosess på skolens behov i detalj.» Rådmannens kommentarer: Lier Eiendomsselskap anbefaler at en videre prosess kan være å gjennomføre en mulighetsstudie. Kostnadsrammen for en slik studie vil være ca 1 mill. Vi har startet et arbeid der skolebehov og skolestruktur skal vurderes. Dette er knyttet opp til kommuneplanarbeidet og vil ligge til grunn for HP. Skolebehovsplanen legges fram før sommeren. Rådmannen forutsetter at vurderingene som er gjennomført og vist til i denne meldingen tas inn i arbeidet med skolebehovsplanen. 36

37 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/912 Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud 10/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Samordning av plandokumenter for kulturområdet Da oppfølgingsrapporten for 2016 for «For kropp og sjel» ble behandlet i kommunestyret , ble følgende vedtakspunkt lagt til som en særbestilling (pkt.3): «Plan for kropp og sjel og kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet har i stor grad overlappende funksjon og omhandler de samme temaene. Det bør vurderes om det er mulig å samordne disse to planene til en plan. Før kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ferdigstilles sommeren 2017, legges det fram en melding/sak til GBK-utvalget hvorvidt det er mulig og når en slik samordning eventuelt kan gjennomføres.» Begge plandokumentene skal ha en rullering i Planene har litt ulike roller ifht det praktiske arbeidet innenfor sektoren. Mens For kropp og sjel skal sikre de overordnede strategiene og prioriteringene og ellers tegne et statusbilde med utfordringsvurderinger, så er kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet en mer konkret plan som bl.a. legger det formelle grunnlaget for å kunne søke om spillemidler til anlegg og prioritere kommunale anleggsmidler. Samordning er mulig Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er allerede igangsatt med planprogram og innspillsrunde, og kommer til førstegangsbehandling i mai i hht. behandlingsprosedyrene for kommunedelplaner. For kropp og sjel har ikke blitt organisert opp på samme måten. Her har vi enda ikke avklart hvordan planprosessen skal være. Rådmannen har likevel på bakgrunn av den politiske bestillingen vurdert samordning. Rådmannen kan også se nytten av å samle disse to plandokumentene. Av praktiske grunner bør nok selve anleggsplandelen med handlingsprogram fra kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet framstå som en egen del av samleplanen, men dette bør vi kunne klare å få til. For kropp og sjel er forutsatt å være den strategisk temaplanen for hele kulturområdet, inkl. bibliotek, kulturskole, idretts- og friluftslivsområdet. Denne planen skal (jfr. bl.a. kvalitetsplan for skole): 1) tegne et overordnet bilde med status, utviklingstrekk og utfordringer 2) fastslå overordnede strategier, og drøfte og avklare prioriterte formål og tiltaksområder Det som ble vedtatt i 2013 var en strategi og prioriteringer med et 12-årsperspektiv. Det kan nå være mer naturlig som del av en rullering å lage en kortere overordnet oppdatering med handlingsdel for de kommende fire årene, der vi kan tenke oss at vi tematisk har en egen del knyttet til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. 37

38 Forholdet til andre temaplaner og strategier bør også avklares ved rulleringen av For kropp og sjel, uten at det behøver å bli en omfattende og full-integrert del av denne rulleringen. Siden 2013 har vi jo bl.a. fått Vern gjennom bruk, en temaplan for fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier og frivillighetspolitisk plattform, der særlig den siste er laget med stor medvirkning fra lokale foreninger og frivilligheten. Vi trenger deler av høsten for samordning Sluttbehandlingen av planen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet var planlagt sommeren 2017, trolig like over sommerferien. Samordningen i felles dokument vil kreve noe mer tid, men sluttbehandling i løpet av 2017 må uansett være målet. 38

39 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/1018 Saksbehandler: Ingrid Buck Oppsummering av "Markering av 300 år jubileum - Gjellebekk skanser" og videre fremdrift Viser til tidligere meldingssak Markering av 300 års jubileum - Gjellebekk skanser, Bakgrunn I Handlingsprogrammet vårt under punkt 2.13 heter det: «Det planlegges en markering av 300-års jubileum for slaget på Gjellebekk i 2016». I den forbindelse ses det nærmere på hvordan kommunen kan bidra til å hedre forfatter og historikeren Leif Hamre. Det ble bevilget kr til arbeidet både i 2016 og 2017, dvs. samlet kr Prosessen og samarbeidspartnere Planleggingsarbeidet for å markere jubileet startet høsten 2015 og ble avsluttet november En bredt sammensatt arbeidsgruppe besto av folk fra Lier Historielag, Lier Bygdetun, Lier Rotary klubb, Militærhistorisk forening, teatergruppen «Blott til lyst» og Lier kommune v/kultur og fritid. Gruppa planla, gjennomførte, oppsummerte og bidro til at Lier kommune fikk en verdig og flott jubileumsmarkering via møter ca en gang i mnd. Pga. et godt samarbeide med grunneierne i området fikk vi ryddet skog og tilrettelagt stier, spillområde og parkeringsmuligheter. Park, idrett og friluftslivsavdelingen i Kultur og fritid bidro med praktisk tilrettelegging. Tiltak gjennomført: 1. Hovedarrangement på Gjellebekk skanse - søndag 29. mai kl Jubileumsmarkeringen ble en «levende historietime» for hele familien med et variert program; historiske marsjer, taler, tablåer som fortalte levende om hva som skjedde her oppe for akkurat 300 år siden med kanonskudd, fortellerstemmer, folk i tidsriktige kostymer, dampende supper og tilslutt muligheten til å gå omkring å smake og stille spørsmål til skuespillerne /aktørene. Et bredt sammensatt publikum med ca personer. Vi fikk mye pressedekning i Lierposten og DT. Arrangementet ble godt markedsført via sosiale medier, det ble tatt mye bilder og hendelsen ble filmet av Norfilm A/S så vi sitter på mye materiale/bilder/foto/film/fakta. Det siste oppslaget var en artikkel skrevet av John W. Jacobsen om Gjellebekk 300 år i Eplefestivalavisa som gikk til husstander i 5 nabokommuner så historien om Gjellebekk skal være godt kjent i vår region. 2. Sommerutstilling på Lier Bygdetun; Vendepunktet, Gjellebekk skanse stopper Karl XII i år 1716 Årets temautstilling på Lier Bygdetun fortalte om hendelsene og historien rundt Gjellebekk skanse, sett med et lokalt blikk. Utstillingen var åpen hver søndag fra 5. juni 25.september med ca 300 betalende voksne og 100 barn som var innom. Utstillingen ble holdt gratis åpen bl.a. under Eplefestivalen (der inngangsbilletten også omfattet utstillingsbesøk), og hvis med et besøk på 3500 kan vi anslå at 10-20% var innom utstillingen, dvs. minimum 350. Via fast opplegg med skolebesøk fra alle kommunens barneskoler, fikk ca 400 elever sett utstillingen. 39

40 I tillegg ble utstillingen vist til ulike grupper med til sammen ca 200 personer som besøkte stedet utenom åpningstidene. Samlet ble utstillingen derved vist til minst personer. 3. Flere infotiltak: Ny brosjyre, hedring av oberstløytnant Leif Hamre og merking av skansene En ny og mer omfattende brosjyre om historien rundt Gjellebekk skanse, med illustrasjonsbilder fra markeringen 29. mai ble produsert, og utgitt juni 2016, se vedlegg. Leif Hamre gjenoppdaget skansene i 1978 med utgangspunkt i et gammelt militærkart og egen militærkunnskap. Han bidro sterkt til at Lier Rotary Klubb påtok seg skjøtselsansvar for området og han var selv en engasjert omviser på Gjellebekk skanse. Ordfører avduket en plakett, som ble satt opp på skanse nr 11. Alle skansene har fått eget skilt med nummer, severdighets symbol (valknute) og qr-kode som går til lokalhistorisk informasjon på 4. Omvisninger med lokalguide John W. Jacobsen på Gjellebekk Søndag 21. og 28.august ble det gjennomført historiske vandringer i området. Til sammen ca 50 personer deltok. 5. Økonomi Utgifter Lønn ekstrahjelp/arr/teknisk utstyr, lyd, musikk, etc til Hovedarrangementet 29 mai kr Markedsføring / annonser kr Betalt dugnad / Røde Kors / Lier IL hovedarrangementet kr Trykking utgivelse ny brosjyre kr Skilt / info kr Film redigert kr Totalutgifter kr Finansiering Fylkeskommunens bidrag kr Øremerkede midler fra kommunestyret kr Fra kulturbudsjettet forøvrig kr Finansiering kr I tillegg ble det nedlagt betydelig med dugnadsinnsats fra flere medvirkende, og Kultur og fritid brukte nødvendig arbeidstid til planlegging og gjennomføring av tiltakene. Hva nå? Tilleggsregistreringer og forslag til skjøtselsplan Som en oppfølging av temaplanen og fagrapporten der Gjellebekk-området er trukket fram som et av de mest verneverdige kulturmiljøene i Lier, tok fylkeskommunen initiativ til å få gjennomført tilleggs registreringer og utarbeidelse av forslag til skjøtselsplan for området i regi av Forsvarsbygg. Arbeidet ble finansiert via en spleis mellom Lier kommune og fylkeskommunen, der kommunen bidro med kr og fylkeskommunen med kr Mottatt registreringsrapport viser at det ser ut til å være mer omfattende rester etter skanseanlegget i området enn tidligere registrert. Skjøtselsplan-forslaget gir råd om hvordan kulturmiljøet framover bør ivaretas. 40

41 Oppfølgingsoppgaver for Gjellebekk skanse Ta i bruk rapporten til Forsvarsbygg for nasjonale festningsverk med dybderegistreringer som ble gjennomførte høsten 2015 i regi av BFK og iverksette en lokal skjøtselsplan for skansene og de nye mur-strukturene som er blitt registrert i området. Lage en skjøtselsplan for Obelisken og området rundt i samarbeid med BFK og grunneier. Lage et egnet undervisningsopplegg for Tranby Ungdomsskolekrets knyttet til Gjellebekk skanse, innenfor visse rammer og med veiledning om kulturminneforvaltning. Målet er at elevene skal oppleve nysgjerrighet og føler eierskap til området. Et slikt undervisningsopplegg må også kunne overføringsverdi til de 3 andre ungdomsskolekretsene, med utgangspunkt i kulturminner i nærmiljøet, jmf et av målene i handlingsplanen for temaplan for fysiske kulturminner og miljøer i Lier, vedtatt

42 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/6110 Saksbehandler: Janne Eide 12/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) Sylling skole: Sylling skole: Hennummarka skole: Hallingstad skole: Hallingstad skole: SMU Tranby skole: Gullaug skole: Nordal skole: Lierbyen skole

43 Referat Møtested: Sylling skole Dato: Tidspunkt: Tilstede: Birgit Bonden Hørthe (nestleder FAU), Magnhild Krokeide Alsos (pedagogisk personale), Eva Marie Nagelsaker (kontaktlærer elevrådet), Cathrine Roestad Halvorsen (elevrådsleder), Eirik Gulsrud Lauerud (nestleder elevrådet) og Vibeke Haugen (rektor) Forfall: Dag-Frode Gulsrud (FAU-leder), Hilde Helgerud (andre ansatte), Heidi Nordheim (politisk representant) og Ole Amund Bonde Hørthe (elevrådsleder) Saksnummer Sak Ansvarlig 13/16-17 Godkjenning av innkalling og referat Innkallingen og referatet fra forrige møte ble godkjent uten kommentarer. 14/16-17 Saker fra elevrådet De unges kommunestyre Barnetrinnet har fått tildelt kr. 8500,- til gjennomføring av Aktiv fredag for mellomtrinnet. Elevrådets kontaktlærer i samarbeid med rektor og FAU. Ungdomstrinnet har fått tildelt kl ,- til gjennomføring av Aktiv fredag for ungdomstrinnet tre ganger i vårsemesteret. Foreslåtte uker for gjennomføring er uke 6, 13 og 19. Elevrådet ønsker hjelp fra FAU/foresatte og Sylling IF til gjennomføringen av Aktiv fredag. C-sak språkfag: kommunen har tatt denne saken på alvor. Det er forsøkt utredet ulike alternative løsninger slik at Sylling skole skal kunne tilby spansk som fremmedspråk i tillegg til tysk. Det jobbes med å tilsette en pedagog med spansk i fagkretsen på sikt. 43

44 C-sak garderober i Syllinghallen: Det settes i gang arbeider med utbedring i desember. Manifest mot mobbing Elevrådet setter i gang med en ny runde med Manifest mot mobbing. Elevrådet besøker klassene og gir dem oppdrag i arbeidet. Hvilke spørsmål som skal arbeides med og stilles i klassene er ikke ferdig utarbeidet. Elevrådet jobber videre med dette fremover. Det er enighet i elevrådet og SU om at arbeidet ikke trenger å resultere i samme uttrykk fra alle klassene. 15/16-17 Saker fra skolen Tilsyn Saken utgikk da foreløpig sluttmøte med fylkesmannen var utsatt til Saken settes opp igjen på neste SUmøte. Juleball Cathrine redegjorde for hva 10.trinn og juleballkomiteen hadde arbeidet med så langt, hva som var i orden og hva som fortsatt gjenstod. Representanter fra juleballkomiteen redegjør for arrangementet på FAUmøtet i januar. Elevundersøkelsen Rektor redegjorde kort for resultatene på høstens elevundersøkelse. Skolen har gode resultater på mange områder. Det skolen må fortsette å fokusere på er sammenhengen mellom motivasjon og trivsel, samt arbeidsro på enkelte trinn. På enkelte områder er det til dels store variasjoner mellom trinnene. Skolen har begynt arbeidet med oppfølging av resultatene fra elevundersøkelsen i personalt, og vil fortsette med det utover våren. Dybdelæringsundersøkelsen Lier kommune har vedtatt at alle elever på trinn skal svare på dybdelæringsundersøkelsen, på lik linje med elevundersøkelsen. Dybdelæringsundersøkelsen er ny av året og er utarbeidet av Conexus. Undersøkelsen ble gjennomført i forlengelse av elevundersøkelsen. Lærere og elever har gitt uttrykk for at en del av spørsmålene var vanskelige å svare på fordi elevene ikke helt skjønte spørsmålsstillingene. Dette er meldt tilbake til faglig skoleeier. Skolen tar resultatene på første gjennomføring til etterretning, og vil arbeide med resultatene videre. Særlig gjelder dette områdene kritisk tenkning og lære å lære under området dybdelæring. Rektor Juleballkomiteen på 10.trinn Rektor Rektor 44

45 16/16-17 Saker fra FAU Mobilfri skole FAU har fått tilbakemelding fra foresatte som reagerer på at det er ulik oppfølging av forsøket med mobilfri skole blant lærerne på skolen. Det oppleves som urettferdig blant elever og foresatte at ikke alle følger det som er bestemt. FAU og de foresatte ønsker lik håndtering blant alle skolens ansatte. Juleball FAU hadde noen spørsmål rundt gjennomføringen av juleballet. Disse spørsmålene fikk de svar på under gjennomgangen fra elevrådet. Besøksdagen Det er utarbeidet et referat fra høstens besøksdag. Referatet ligger i mappen FAU. Overskuddet ble på kr ,- FAU og gjestene var fornøyde med at skolen hadde bestilt kringler, bakt boller og glutenfri sjokoladekake. Dysleksivennlig skole FAU ønsker at Sylling skole skal jobbe for å bli en dysleksivennlig skole. Skolen er positiv til dette. Tilrettelegging for elever med større læringspotensial FAU etterspør skolens rutiner for kartlegging og oppfølging av elever med større læringspotensial. Skolen følger kommunens kartleggingsplan og forsøker å tilrettelegge best mulig for elevene. Ytterligere rutiner må arbeides videre med, i samarbeid med andre skoler i kommunen og faglig skoleeier. Rektor Juleballkomiteen FAU Rektor og FAU Rektor 17/16-17 Eventuelt Møteplan for våren: , kl (SU) , kl (SMU m/påfølgende SU-møte) (SU) (SU) Dersom det er behov, innkalles det til SU-møte i juni. Referent: Vibeke Haugen (rektor) 45

46 Referat Møtested: Sylling skole Dato: Tidspunkt: Tilstede: Sylling skole: Rektor Vibeke Haugen, elevrådets kontaktlærer Eva Marie Nagelsaker, lærer Magnhild K Alsos og andre tilsatte Hilde Helgerud. FAU: Dag Frode Gulsrud og Birgit Bonden Hørthe. Politisk representant: Heidi Nordheim. Leder og nestleder i elevrådet Ole Amund Bonden Hørthe og Eirik G. Lauerud. Forfall: Elevrådsleder Cathrine Roestad Halvorsen. Saksnummer Sak Ansvarlig 18/16-17 Referatet fra forrige møte Referatet ble sendt ut til alle SU-representantene på mail. Det kom ingen kommentarer på referatet innen fristen. Referatet er godkjent. Rektor 19/16-17 Saker fra elevrådet Partnerskap mot mobbing Tre elevrådsrepresentanter fra ungdomstrinnet har startet arbeidet med å planlegge et opplegg i forhold til partnerskap mot mobbing for trinn. Det vil bli utarbeidet noen problemstillinger som presenteres på allmøte og som trinnene skal arbeide med frem til at elevrådsrepresentantene kommer på besøk til klassene. Samme opplegg men med tilpasset innhold skal også gjennomføres for 1.-6.trinn av tre elevrådsrepresentanter fra mellomtrinnet. DUK Det er oppfølgings- og temamøte etter de unges kommunestyre 30.03, der skal vi bl a gi tilbakemelding på bruk av tildelte midler. Vi fikk penger til aktiv fredag både til mellom- og ungdomstrinnet. Første gjennomføring er fredag for u.trinnet. For mellomtrinnet planlegges det aktiv fredag i mars. Dato er ikke satt ennå. Kontaktlærer for elevrådet Kontaktlærer for elevrådet 46

47 Garderobene Veggene som er satt opp skjermer bra. Elevene er i all hovedsak fornøyde, men det mangler fortsatt speil. Rektor har tatt opp dette med anlegg og eiendom. De sjekker ut om dette er noe vi må ordne selv, eller om det er noe som anlegg og eiendom ordner. 20/16-17 Saker fra skolen Endring av rutiner for referater fra SU-møter Det er innført endringer i rutinene for godkjenning av referater fra SU. Referatene skal godkjennes før de sendes inn til kommunen. For Sylling skole sin del innebærer dette at referatet sendes ut til møtets deltakere på e-post, med en tilbakemeldingsfrist på én uke. Dersom det ikke er kommet kommentarer eller forslag til endringer innen fristen, anses referatet som godkjent og sendes inn til kommunen. Oppsummering tilsyn psykososialt miljø Rektor orienterte kort om fylkesmannens tilsyn og hvilke pålegg og anbefalinger skolen fikk i den foreløpige oppsummeringsrapporten. Skolens tilsvar til fylkesmannen sendes FAU til orientering. Oppsummering resultatsamtale med fagsjef Kari-Ann Dale Rektor gikk igjennom deler av powerpointen som ble brukt under resultatsamtalen med fagsjefen. Fokus i resultatsamtalen var skolens resultater sett opp mot de kommunale målsettingene; hva som er bra, hva som kan foredles og hva som kan forandres. Skolens resultatavtale for 2017 Resultatavtalen for 2017 er under utarbeidelse. Målsettingene skolen velger er en følge av resultatoppfølgingssamtalen. Inneværende år vil skolen ha målsettinger knyttet til dybdelæring, regning og motivasjon og trivsel. FAU orienteres om skolens resultatavtale når den er klar. Vårens dialogmøte Sylling krets Vårens dialogmøte i vår krets gjennomføres 15.mars, kl ca Rektor sender ut skolens presentasjon i forkant av neste SMU-/SU-møte, 9.mars, slik at SU får gått igjennom og diskutert resultatene i forkant av dialogmøtet. Økonomi status for 2016 og utsikter for 2017 Rektor orienterte om skolens status for 2016 og hvilke prioriteringer som er gjort for Skolen gikk et ganske stort underskudd i 2016, av dette drar skolen med seg kr ,- inn i dette regnskapsåret. Rektor varslet i fjor Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor 47

48 høst kommunen at skolen hadde for mange ansatte. Dette justeres høsten /16-17 Saker fra FAU Møte i GBK-utvalget Dag-Frode var på møte i GBK-utvalget tirsdag denne uken. Det var en positiv opplevelse. Han følte at han ble tatt på alvor. Innspillet og realitetsorienteringen ang. økonomi og tapt undervisningstid på oppstart av pcer til politikerne var viktig, slik at utvalget fikk en oversikt over hverdagen til flere av elevene ved Sylling skole. Juleball FAU ønsker at 10.trinn kommer og informerer om juleballet på neste FAU-møte. FAU-ønsker i tillegg at skolen tar en ordentlig gjennomgang av juleballet; hva juleballet skal være, hvorfor vi har juleball, hvilke mål i Kunnskapsløftet vi knytter det til og hvordan juleballet generelt skal være. Dette må skolen diskutere i personalgruppa. Ellers har FAU inntrykk av at årets ball var en fin kveld og at det var godt organisert. Det var positivt med kaker, noe som ble godt mottatt av elevene. Tilbakemelding fra enkeltelever om at de opplevde det litt lite som ball, mer som «aktiv fredag med fotovegg», og at området ble litt stort å være på når hallen var åpen. Lydanlegg i aulaen Dag-Frode og Sindre har jobbet med saken. Avtalen landes innen 1.mars. Skole-hjem-samarbeid FAU har fått tilbakemeldinger fra foresatte som ønsker at skolen blant annet ser på hyppigheten på tilbakemeldinger. Enkelte foresatte opplever å få lite tilbakemeldinger underveis i året, særlig på ungdomstrinnet. Saken tas opp på neste FAU-møte. Foreldremøter og sommeravslutninger FAU ønsker at skolen sender ut en oversikt over datoer for foreldremøter og sommeravslutninger så raskt som mulig. FAU har også et ønske om at vi gjør noe med innholdet på foreldremøtene for å skape et større engasjement. Det kom inn forslag om at vi har psykososialt miljø som tema denne Rektor FAU-leder FAU-leder Rektor 48

49 våren. Skolen stiller seg positiv til det og ser på om det er noen vi kan hente inn utenfra eller om er det noen av skolens egne ansatte som brenner for temaet som kan brukes. Språkfag FAU er godt fornøyd med at skolen og kommunen har tatt saken på alvor. Fysak FAU lurer på hvor mye tid som brukes til fysak på de ulike trinnene trinn bruker det som metode i fag hver dag, samt at det gjennomføres en økt for 1. og 2.trinn og 3. og 4.trinn hver fredag trinn har 45 minutter hver dag, mens trinn har 50 minutter fire dager i uken. 22/16-17 Eventuelt Tidspunkt for de neste møtene: 09.03, kl , SMU-møte m/påfølgende SU-møte 15.03, , dialogmøte 20.04, , SU-møte 18.05, , SU-møte Rektor Referent: Vibeke Haugen 49

50 Referat Møtested: Hennummarka skole Dato: Tidspunkt: Tilstede: Anette Fossnes (leder av SU og FAU), Maija Buvarp (foreldrerepresentant og nestleder i FAU), Helge Embretsen (politisk representant), Randi Wetlesen Berntsberg (lærerrepresentant), Margrethe Dahlstrøm (andre tilsatte), Max Hoffmann (elevrådet) Ingunn Onsrud (rektor) Forfall: Kopi til: Aurora Kroghrud (elevrådet), Mille Samuelsen Horsholt (elevrådet), Elin Kåsa (elevrådet) Morten Brenden (politisk varamedlem), Janne Eide (politisk sekretariat) Saksnummer Sak Ansvarlig 1/17 Godkjenning av innkalling Innkalling godkjent 2/17 Nytt fra elevrådet - Referat fra elevrådsmøte ble gjennomgått - 3. trinn ønsker mere leksehjelp på SFO (tirsdag og torsdag) - Noen ønsker om praktiske ting som skal ses på av vaktmester beskjed er gitt - Ønske om ny kunstgressbane. Det er satt ned en gruppe av foresatte og inspektør Per Kristian Hoen som skal jobbe videre med dette. - Blimed-benken er kommet og satt ut. Ønske om skikkelig innvielse av denne i forbindelse med en samling i gymsalen. - Det er satt i gang sjakkturnering. Vinneren av Elevrådet Rektor Inspektør Inspektør Inspektør 50

51 denne går videre til kommunalt skolemesterskap med turnering på Hegg skole i mars. - Lage en oversikt over hvem som sitter i elevrådet. Den skal henge i gangen nede, slik at alle elevene vet hvem som sitter i elevrådet. Elevrådet Sak 3/17 Saker fra FAU - FAU ønsker at politiker tar med seg ønske om mere differensiering i forhold til SFO-plass. FAU ønsker tilbud om valgfritt antall dager på morgen SFO. - Halloween: Ønske om at det til høsten blir en felles feiring for alle trinnene Helge Embretsen FAU/Trinnkontaktene Sak 4/17 Eventuelt - Årshjul for SU: Se på Høvik skole sitt årshjul. Se om Hennummarka kan sette opp noe lignende. - De neste SU-møtene vil starte klokka Ønske om bedre merking av skolegården. - Det er ikke kommet inn noen kommentarer i forhold til årets skolefotograf, så da bestiller vi samme firma neste skoleår. - Informasjon om oppgradering av nettverket, slik at kapasitet og hurtighet blir bedre. Vedtak i kommunestyret om en-til-en dekning på PC for elevene i Hvordan skal dette finansieres? Leder SU og Rektor Rektor/vaktmester Rektor Hennummarka skole, Ingunn Onsrud (rektor) 51

52 Referat SU Møtested: Hallingstad skole Dato: Tirsdag 21. februar 2017 Tidspunkt: kl Hanne Bringaker FAU-leder Astri Jagland, nestleder - forfall Vara:Tine Romslo-Pettersen Robin Aune Sørlie, leder elevrådet Elida Udjus Pedersen, nestleder elevrådet Lina Hovde Pedersen, lærer Vivi Paulsen, lærer/leder Hundremeterskogen- forfall Irene Rype, assistent- forfall Pål Svere, politisk representant Ingunn A. Brandsæter, rektor Saksnummer Sak Ansvarlig Sak /2017 Saker fra elevrådet -Leder, nestleder og inspektør var på møte med de andre skolene i kretsen for å planlegge dialogmøte. -Skolen har fått penger av skøyteforbundet til innkjøp av skøyter, elevrådet vil søke FAU om penger til hjelmer. -Bordtennisracketer er kjøpt inn. Sak /2017 Sak /2017 Saker fra FAU - FAU arrangerer storforeldremøte om tema nettvett/skjermvett - Positivt med foreldre-barn møte med tema Dybdelæring Saker fra politisk representant - En en data dekning - Nettverket skal fungere i løpet av høsten - Drøfting rundt utvidelse av Sfo tilbudet - Kvalitetsplanen skal politisk behandles 52

53 Sak /2017 Saker fra skolen Kartleggingsprøver gode resultater i år Bemanningssituasjonen- noe naturlig nedbemanning i Sfo Bruk av smartklokke- gjelder samme regler som bruk av mobiltlf. Skolen har kjøpt inn hodetelefoner Sak /2017 Eventuelt Dialogmøte- Rektor forbereder elevene før dialogmøte 53

54 Referat SMU Møtested: Hallingstad skole Dato: Tirsdag 21. februar 2017 Tidspunkt: kl Hanne Bringaker FAU-leder Astri Jagland, nestleder forfall Vara:Tine Romslo-Pettersen Robin Aune Sørlie, leder elevrådet Elida Udjus Pedersen, nestleder elevrådet Lina Hovde Pedersen, lærer Vivi Paulsen, lærer/leder Hundremeterskogen- forfall Irene Rype, assistent- forfall Pål Svere, politisk representant Ingunn A. Brandsæter, rektor 2 elever fra 7. Trinn Saksnummer Sak Ansvarlig Sak /2017 Saker fra elevrådet -Elevene vet ikke om noen som blir mobbet -Fint med ikke anonym mobbeundersøkelse- spekter -Fint med fruktball, ønsker å fortsette med det Sak /2017 Saker fra FAU -Ingen saker om mobbing /psykososialt vært oppe i FAU Sak /2017 Saker fra politisk representant - Ingen saker Sak /2017 Saker fra skolen Elevenes sosiale kompetanse, adferd og mobbing. -Skolen tar tak i saker med en gang de oppstår. 54

55 Ønsker rask henvendelse fra foreldre ved episoder o.l. Opptatt av det psykososiale miljøet. Foreldre- og elevundersøkelsen -Kommer fram at elevene ønsker mer konkret tilbakemelding fra lærere Sak /2017 Eventuelt -Ingen saker 55

56 Referat Møtested: Tranby skole Tidspunkt: Mandag Tilstede: Dorthe Krogh (FAU), Anna Davidsson (lærer), Erna Bekken (andre ansatte), Thomas E. Klingen Andersen (politisk representant), Nils Økern (FAU), Benjamin J. Granrud (elev) Martin Bratset (elev), Hartmut Wachter (inspektør), Forfall: Lise D. Fredriksen (rektor), Tina Wolf (lærer), Saksnummer Sak Ansvarlig Sak 1 Informasjon fra politiker - PC-dekning 1-1 er politisk vedtatt - Økt budsjett for oppgradering av teknisk standart (nettkapasitet) og innkjøp av nye PC - Gode resulter i NP Sak 2 Skolebidragsindikator resultat Tranby - Skolebidragsindikator gjenspeiler skolens bidrag - justert i forhold til familiebakgrunn og tidligere resultater - Tranby skole ligger øverst i kommunen i forhold til læringsbidraget i det 3-årige læringsløpet Sak 3 Ordensreglementet endring av tekst om mobilbruk etter ønske om mobilhotell fra flere trinn - Det er vedtatt at punkt 7 i ordensreglementet forandres til: «Telefonene skal være i mobilhotellet så fremt lærer ikke har bestemt noe annet. Mobilene kan brukes til læringsarbeidet når lærer finner dette hensiktsmessig. Det er ikke tillat å ha med mobiltelefon inn i hall og garderober.» - SU anbefaler at forandringene skal innføres med oppstart av nytt skoleår 56

57 - Det er enighet om at mobilhotellene skal brukes så snart som mulig når grupper er i hallen - Elevene synes det er ikke riktig å praktisere en mobilfri skole på grunn av enkeltelever som ikke forholder seg til reglementet. Politiker og foresatte støtter elevene i forhold til friminuttene. Sak 4 Sak 5 Dialogmøte vår 2017 forberedelse - Elevrådet har samlet informasjon fra alle klasser og elevrådsledere jobber med å formulere en innledning til dialogmøte - Gode forutsetninger på Tranby skole i et trivsel motivasjons perspektivet: Politiker understreker at det er viktig å følge opp funn i «ikke anonym undersøkelse» Økonomi og personal budsjett Aktuell situasjon: Ingen overtallighet eller underskudd i personalet - Elevtallet synker som generell trend mindre budsjett Evt: - Viktig at ungdomskolen fokuserer på bruk av digitale hjelpemidler i opplæring. Elevene kommer med høye forventninger fra barneskolen. Referent: Hartmut Wachter 57

58 Referat Møtested: Gullaug skole Dato: Tidspunkt: Tilstede: Tore Stokke (FAU leder), Monica Sand (FAU/SU repr.), Anne Mari Eidal (politiker), Kari Warp (repr. Andre ansatte), Heidi Kilsti-Sauthon (lærerrep.), Tone Ø. Granviken (lærerrep.), Andreas Bergan (elevråd), Celine P. Lund (elevråd), Tone Bråten (rektor/sekretær) Forfall: 0 Saksnummer Sak Ansvarlig 11 16/17: Saker fra elevråd a) Arbeidet med nye «jungelregler» b) Juledisco Andreas og Celine «c) Nye ting som elevene ønsker seg utstyr til uteaktiviteter «12 16/17: Saker fra politiker a) Kvalitetsplanen ut på høring Anne Marie b) IKT satsning i skolene på gang «13 16/17: Saker fra FAU a) Kontakt med SVV ang. fremgang Rv23 Innspill på sikkerhet i byggeperioden Støymålinger før, under og etter veiarbeidet Sikkerhet på veien under vegutbyggingen Avlastningsvei i hensynssonen bak Kiwi Autovern v/sørumlia- FAU 58

59 Tuverudveien Detaljer rundt sikring i anleggsperioden b) Ønske om sykkelpark på skole 14 16/17: Saker fra skole a) Gjennomgang i forhold til dialogmøte bytte av dag fra 14.3 til b) Rv23 støyskjerm Ny kommer med glass og klatrevegg c) Skolens budsjettdisponeringer Brukt 99,9% av oppsatt budsjett d) Ev. ansettelser; informasjon Ingen nye tilsettinger skoleåret Rektor 15 16/17: Eventuelt 59

60 Referat fra møte i samarbeidsutvalget, Nordal skole Møtested: Nordal skole Dato: Tidspunkt: Tilstede: Rolf Aasheim, Stein Yngve Warp, Per Arne Bredesen, Hilde Mørkeseth, Martin Volnes, Mari Zareus Bergen Forfall: Gard Warp, Adam Saskowski Saksnummer Sak Ansvarlig 10-16/17 Trafikksikkerheten ved skolen Rolf og Stein Yngve refererer fra aksjonen der Lierposten laget en sak på initiativ fra kommunepolitiker Helge Embretsen og FAU ved skolen. Vi drøfter om det er aktuelt med skolepatrulje ved riksveien. Det er enighet om at trafikkbildet slik det er i dag, ikke er egnet for skolepatrulje. Derimot mener vi skolepatrulje er aktuelt når rammene for trafikksikkerheten er på plass. Per Arne opplyser at GBKutvalget har bestilt en trafikkmelding. Saksbehandler i kommunen har vært i kontakt med rektor og FAUleder i denne sammenhengen / /17 Ballbingen GBK-utvalgsmøter er åpne for publikum. Ballbingen er nå «på vent» til våren. Da vil FAU fortsette arbeidet med å ferdigstille den. Per Arne oppfordrer til å møte på utvalgsmøtene og stille spørsmål! 60

61 Om FAU sender ut påminner om møtedatoene, som ligger ute på kommunens hjemmeside, kan det koples til en lenke til saksdokumentene /17 IKT på skolene Per Arne informerer om at politikerne har bedt om en redegjørelse i forhold til IKTinvestering i lierskolene. Han oppfordrer rektorene/skolene til økt samarbeid for å oppnå gunstige innkjøp. Bra om man ber om «minianbud»! Mari følger opp dette overfor oppvekstleder / / /17 Kvalitetsplan for lierskolen Dialogmøter 2017 Nasjonale prøver 2016/17 Per Arne orienterer om at saka er sendt tilbake til Rådmannen. Per Arne minner om dialogmøtet i Tranby krets Årets resultater for Nordal skole: Lesing; snitt 50 Engelsk; snitt 55 Regning; snitt /17 Elevundersøkelsen Vanskelig med statistikk på en liten skole, men hyggelig å se at trenden går i riktig retning. Vi har god utvikling på følgende felt: Trivsel hjem/skole støtte fra lærerne VFL medvirkning trygt miljø (mobbing). Digitale ferdigheter har en sterk positiv økning etter at vi innførte Ipad en til en i høst. Vi må fortsatt bli bedre på 61

62 struktur og regler og på læringstrykk /17 Nordal skoles DKS-prosjekt dette året Musikkvideoprosjektet som ledes av Knut Nyheim og Cathrine Kristiansen er i godt gjenge og vi satser på premiere på Nordalkvelden i juni. Neste SU-møte: Mandag klokka på Nordal skole Ref. Mari ZB 62

63 Referat Møtested: Lierbyen skole Dato: Tidspunkt: Tilstede: Frank Gøran Pedersen, Jostein Hoset, Line Røren, Joakim Robert Carrera, Lasse Myrbråten Andersen, Elin Sofie Engh, Laila Steensen Forfall: Thor Milde Saksnummer Sak Ansvarlig 10 Godkjenning av referat fra Referat godkjent. LSS 11 Vi jobber fortsatt med utviklingsområdene våre der UIU(ungdomstrinn i utvikling) er sentralt. Dybdelæring, PRUV, regning i alle fag er det mest sentrale. Vi deltar i UIU fram til desember 17. Ledelsen, utviklingsgruppa Informasjon om budsjettet. Vi har kjøpt inn stoler og 100 elevbord før jul. Var helt nødvendige nyanskaffelser. Gikk i underskudd som blir hentet fra fond. Nytt fra elevråd og FAU. LSS Elevråd v. Joakim melder om at elevene vil ha beskjed dersom lærere bytter timer. Har skjedd at vikar ikke er satt inn hvis lærer er borte. Viktig at elever sier ifra med en gang. Joakim FAU v. Jostein melder om vellykket juleball også sett fra foreldresiden. Foreldrene stiller som natteravn ved behov. Jostein 14 Eventuelt Ingen nye saker 63

64 Lierbyen skole, Laila Steensen Referent 64

65 SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/546 Arkiv: Saksbehandler: Kari-Ann Dale Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 17/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Utredning om behov for utvidet SFO-tilbud Rådmannens forslag til vedtak: 1. A) Rådmannen planlegger videre for gjennomføring av «Ferie-sfo» som en forsøksordning for skoleåret i hht kommunestyrets oppdrag i HP. B) Saken legges frem for gbk-utvalget i forkant av HP-behandlingen og håndteres videre inn i Handlingsprogrammet. 2. Sfo utvides slik at det er større samsvar med åpningstidene i barnehagene. Dette vurderes videre inn i HP Rådmannens saksutredning Vedlegg: Oversikt over barnehagenes og sfo`s åpningstider Oppsummering Vi har sett på ulike alternativ for å utvide kommunens SFO-tilbud til også å gjelde før og etter fellesferien i juli, romjula og virkedagene i påsken med virkning fra sommeren Det er gjennomført en enkel spørreundersøkelse. Den viser at behovet for utvidet SFO er størst før og etter fellesferien. Rådmannens vurdering er at tiden er for knapp til å sikre kvaliteten på tilbudet, ivareta sikkerheten til barna og til å få på plass et forsvarlig tilbud til alle før sommeren nå. I tillegg er det usikkerhet knyttet til de økonomiske konsekvensene dette vil gi. Vi har videre sett på muligheten til å samordne åpningstidene i barnehage og sfo. Bakgrunn: Grunnskole,- barnehage- og kulturutvalget fattet følgende vedtak : 1. Det utføres en undersøkelse blant trinn om og når det er behov for utvidet SFO-tilbud. 1. Før og etter fellesferien i juli 2. Romjula 3. Påske 4. Behov for samordnet åpningstid barnehage-sfo 2.Rådmannen forbereder oppstart av et prøvetilbud fra sommeren Vurdere å spille på aktiviteter med bistand fra 65

66 -Kultur -Idrettslagene -Frivillige organisasjoner Kommunestyret fattet følgende vedtak i handlingsprogrammet : Det legges frem en egen sak om mulig etablering av «Ferie-SFO» ved en av skolene som en forsøksordning for skoleåret 2017/18. Nasjonale føringer og lovverk Opplæringsloven 13.7 omhandler skolefritidsordning: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet Det er ikke fastsatt krav til hvor mange dager den kommunale skolefritidsordningen skal være åpen utover de dagene det er vanlig skole. Sfo i Lier Det går 1358 barn på 1-4. trinn i Lier. Rundt 970 av disse benytter sfo. Lier kommune har SFO ved alle barneskolene med tilbud før og etter skoletid. Åpningstid er mandag til fredag alle virkedager fra I Vedtektene for Liers sfo står det «Den enkelte skole kan utvide denne tiden med 30 min. pr. dag og avgjør selv hvordan utvidelsen skal praktiseres». Det er tilbud i skolens ferier med unntak av: 24. desember til og med 1. januar Tre virkedager i påskeuken Juli måned På Hennummarka og Hallingstad skole er det alternative opplæringstilbud for barn med særskilt behov for tilrettelegging. Disse elevene har sfo-tilbud på nærskolen sin på lik linje med andre barn på barnetrinnet men med mulighet til å få sfo-tilbud til og med 7. trinn. Kartlegging av behov for utvidet åpningstid Alle foresatte på trinn i Lier fikk tilsendt en elektronisk spørreundersøkelse med følgende innledning: «Grunnskole- barnehage- og kulturutvalget i Lier kommune ønsker en kartlegging av behovet for utvidet åpningstid i SFO i påsken, romjula og juli (før og etter fellesferien). Dette danner grunnlaget for en videre vurdering av om åpningstiden blir utvidet. Foresatte på trinn bes derfor å svare på spørsmålene under. 66

67 Vi gjør oppmerksom på at en eventuell utvidet åpningstid i SFO vil medføre en egenandel for foresatte på ca. 250 kr per dag. Tilbudet vil kunne gjelde utvidet åpningstid på en SFO i Lier, ikke nødvendigvis på elevens nærskole.» Spørsmålene som fulgte var følgende: 1. Dersom Lier kommune tilbyr åpen SFO i romjulen, hvor sannsynlig er det at du vil benytte tilbudet? 2. Dersom Lier kommune tilbyr åpen SFO i arbeidsdagene i påskeuken, hvor sannsynlig er det at du vil benytte tilbudet? 3. Dersom Lier kommune tilbyr åpen SFO i juli utenom fellesferien (uke 27 i 2017), hvor sannsynlig er det at du vil benytte tilbudet? 4. Dersom Lier kommune tilbyr åpen SFO i juli utenom fellesferien (31. juli i 2017), hvor sannsynlig er det at du vil benytte tilbudet? 5. Åpent kommentarfelt Svaralternativene var Svært sannsynlig Ganske sannsynlig Ikke sikker Lite sannsynlig Svært usannsynlig. Oppsummering av kartleggingsresultatene Spørreundersøkelsen ble via skolene sendt ut til de foresatte på trinn. 419 foresatte svarte på undersøkelsen. Ved en feil ble det på en skole sendt ut spørreundersøkelse til begge foresatte, noe som gjør svarprosenten noe usikker. Oversikt over svarfordelingen: Svært sannsynlig Ganske sannsynlig Ikke sikker Lite sannsynlig Svært usannsynlig Snitt Romjulen 8,1% 12,4% 12,4% 27,4% 39,6% 3,78 Virkedagene i påsken Første uken i juli Siste uken i juli 18,6% 20,5% 13,8% 18,1% 28,9% 3,18 25,8% 24,6% 13,4% 12,2% 24,1% 2,84 24,8% 21,2% 15% 13,6% 25,3% 2,93 I det åpne kommentarfeltet har 57 respondenter kommet med ulike kommentarer eller innspill. Åtte av disse sier at en dagspris på kr 250,- er altfor høy. Tilsvarende mange ønsker at sfo er åpent kl 7-17 resten av året. Oppsummert ønsker ca 20% at sfo holder åpent i romjula, ca 40% i påsken og ca 50% i juli utenom de to midterste ukene. Vurdering om fordeler og utfordringer ved ferieåpen sfo Fordelene og ulempene ved å holde sfo åpen på en av skolene i Lier i deler av skolens ferier ble utredet i sak 10/2017 «Mulig utvidelse av Liers sfo-tilbud» og oppsummeres kort her: Fordeler: Det vil gi et godt tilsyn med barna når både skole og SFO er stengt. 67

68 Barn som tidligere ble sendt til familie eller venner eller var alene hjemme får nå et annet tilbud med tilsyn og ulike aktiviteter. Spesielt vil dette være bra for foreldre med eneansvar for omsorgen og for de foreldrene som ikke har mulighet til å ta fri i skolens ferier. For noen barn vil det være spennende å komme til en ny SFO og bli kjent med nye barn og voksne. Utfordringer: For noen barn vil det være skummelt å komme til en helt ny SFO med helt nye mennesker og muligheter. Dette vil kanskje være den største utfordringen for både foresatte, barn og ansatte. De ansatte som nå skal jobbe i ferie-sfo må få avviklet sin ferie i andre deler av skoleåret. Det kan medføre mindre stabilitet og da særlig for barn med spesielle behov som har rett til oppfølging av assistent. Ca 9% av elevene i Lier mottar spesialundervisning skoleåret Elever med særskilt behov for tilrettelegging som går i alternative opplæringstilbud trenger ansatte som har god innsikt i det enkelte barns behov og har en spesiell kompetanse knyttet til observasjon, medisinering, håndtering av utstyr med mer. Disse elevene kan ikke flyttes til en annen sfo for en kortere periode grunnet behovet for stabilitet, spesielt utsyr og fysiske tilrettelegginger. De må få sfo-tilbud på sine kjente baser. Kostnader Tabellene viser de antatte kostnadene ved ferieåpen sfo sommeren 2017 for Hegg og alternativt opplæringstilbud på både Hallingstad og Hennummarka skole. SFO - ferieåpent Hallingstad og Hennummarka Dersom snitt 9 barn Morgen Ettermiddag Totalt timer Beløp i hele kr Lønnsutgifter , Materiell 270 Renhold, adm mv Sum utgifter per dag Inntekt per dag Netto utgifter per dag Netto utgifter for 1 uke + 1 dag juli