Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 11:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 11:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 23/17 FT 16/498 Høringssvar - NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

3 Sak 23/17 Saknr. 16/498-5 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo/Mona Stormoen SAK 23/17 Høringssvar - NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune mener de framlagte alternativene ikke ivaretar våre innbyggere på en bedre måte enn dagens organisering. Hedmark fylkeskommune ønsker ny finansiering, organisering og ledelse av norske sykehus. Hedmark fylkeskommune mener sykehusene bør tilbake til folkevalgt styring og offentlig forvaltning. Dette synes ikke å hatt tilstrekkelig fokus i Kvinnslandutvalgets utredning. Hedmark fylkeskommune vil derfor komme med følgende høringsinnspill: Hedmark fylkeskommune mener helseforetakene fortsatt bør være selvstendige rettssubjekt. Vi er uenig i at styrene i helseforetakene fjernes, slik modell 4.2 legger opp til. Hedmark fylkeskommune er enig med utvalgets flertall om at dagens regioninndeling kan videreføres. Hedmark fylkeskommune mener alle regioner bør ha et regionsykehus og er derfor enig i at Oslo Universitetssykehus HF videreføres som regionsykehus for hele det området som inngår i Helseregion Sør-Øst. Hedmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å overføre eierskapet for bygg fra våre lokale helseforetak til regionalt nivå. Hedmark fylkeskommune gir sin tilslutning til at inntektsmodellen for de regionale helseforetakene blir gjennomgått, slik at vi raskt får en tilsvarende gjennomgang og oppdatering av basisbevilgningen til helseforetakene innenfor de respektive regionale helseforetak.

4 Sak 23/17 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 23/17 Saksutredning Høringssvar - NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Landets sykehus (helseforetak) tilhører hvert sitt regionale helseforetak, Sør-Øst, Vest, Midt og Nord. Regjeringen oppnevnte et utvalg som skulle utrede alternative modeller for organisering av det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten. Utvalgets rapport er NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Sammendrag Utvalget har vurdert alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til spesialisthelsetjenesten. Det er flertall i utvalget for å videreføre et regionalt beslutningsnivå. Utvalget har også vurdert inndelingen i helseregioner, og det er flertall for å videreføre helseregionene slik de er i dag. Et flertall i utvalget foreslår videre å legge om eiendomsforvaltningen, blant annet ved å innføre en ordning med kostnadsdekkende husleie. Innledning og bakgrunn I statsråd 2. oktober 2015 oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle utrede alternative modeller for organisering av det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten (Kvinnslandutvalget). Kvinnsland-utvalget har følgende medlemmer: Leder: Stener Kvinnsland, (tidligere administrerende direktør i Helse Bergen HF) Medlemmer: Rådmann Trude Andresen (Lier), klinikkdirektør Per S. Bleikelia, (Hønefoss), selvstendig næringsdrivende Sylvia K. Brustad, (Hamar), leder av brukerutvalget UNN Cathrin Carlyle, (Tromsø), tidl. regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, (Oslo), lege Hege Gjessing,(Oslo), lege Christian Grimsgaard, (Oslo), spesialrådgiver Jon J. Gåsvatn, (Sarpsborg), prosjektdirektør Lars Haukaas, (Oslo), seniorforsker Jorid Kalseth, (Trondheim), departementsråd Per V. Okkels, (København), daglig leder Brit K.S. Rugland,(Stavanger), konserndirektør Bente G. H. Slaatten, (Nesbru), lege Hanne Thürmer, (Notodden), professor Karina Aase, (Stavanger). Utvalget leverte sin rapport NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten til Helse -og omsorgsdepartementet (HOD) 1. desember Rapporten er nå lagt ut til høring, med høringsfrist 3. mars Høringsinstansene bes om å gi sine vurderinger av forslagene i utredningen. Etter avtale med Helse- og Omsorgsdepartementet har Hedmark fylkeskommune fått utsatt frist til 8. mars. Det gir fylkesrådet mulighet til å legge høringssvar frem for behandling i fylkestinget mars. Saksopplysninger fakta Bakgrunnen for opprettelsen av Kvinnslandutvalget, var den faglige og politiske debatten om ulike sider ved helseforetaksmodellen. Utvalget fikk i oppdrag å se på erfaringer med dagens organisering, og andre lands erfaringer med organisering av eierskap til sykehus. Med dette som utgangspunkt skulle utvalget utrede tre alternativer til dagens organisering:

6 Sak 23/17 1. Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet 2. Opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene 3. Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene Videre åpnet mandatet for at utvalget kunne vurdere eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten. Utvalget har på denne bakgrunn vurdert et alternativ 4), der helseforetakene ikke er selvstendige rettssubjekter, men styres direkte av det regionale nivået. Utvalget skulle også vurdere inndelingen i helseregioner og antall helseforetak i lys av de alternative modellene. I tillegg skulle de se på økonomiske, juridiske, administrative og samfunnsmessige konsekvenser av forslagene. Videre skulle det utarbeides risikoanalyser for implementering av modellene. Dagens organisering av spesialisthelsetjenesten og erfaringer med denne Valg av foretaksordning for helseforetakene er begrunnet i Ot.prp. nr. 66 ( ) Om lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven): «Skal helsepolitikken lykkes, må sykehusene settes i stand til å gjøre jobben som de pålegges. Når det foreslås at sykehusene skal organiseres som helseforetak, er det et vesentlig poeng at de gis klarere roller og ansvar og på denne måten blir myndiggjort. Ved foretaksorganiseringen, der de blir egne rettssubjekter, får de et klarere og mer direkte ansvar for helsetjenestens ressurser. Foretakene får arbeidsgiveransvaret for egne medarbeidere og ansvaret for bruken av kapital. Foretakene får ansvar for egen økonomi, med den begrensning at de ikke kan gå konkurs.» Gjennom helseforetaksreformen fikk staten vesentlig større muligheter til å styre spesialisthelsetjenesten enn tidligere gjennom sitt eierskap. Eierskapet til spesialisthelsetjenesten er organisert ved at staten eier fire regionale helseforetak, som igjen eier helseforetakene i egen region. Helseforetaksloven bygger på en klar rollefordeling mellom eier, styre og daglig leder. Den politiske styringen følger de lovfestede ansvarslinjene. Eierstyring utøves gjennom oppnevning av styrer, fastsetting av vedtekter og vedtak i foretaksmøtene i regionale helseforetak. Styrene i helseregionene er helse- og omsorgsministerens redskap for å gjennomføre regjeringens helsepolitikk. På samme måte er styrene i helseforetakene redskaper for de regionale helseforetakene. Med bakgrunn i regjeringsplattformen for regjeringen Solberg, ble kravet om at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene skulle være politisk aktive, avviklet. Begrunnelsen for dette var et ønske om rekruttering av personer med bakgrunn og kompetanse som er viktig for å løse oppgaver som de regionale helseforetakene og helseforetakene står overfor. I praksis har de regionale helseforetakene innrettet styringen slik at helseforetakene har ansvar for å yte spesialisthelsetjenester for befolkningen i sitt geografiske opptaksområde. I Helse Sør-Øst er regionen inndelt i sykehusområder. Helseforetakene som utgjør et sykehusområde skal ha ansvar for sin befolkning og tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene og helseforetakene vektlegger å gjennomføre regional og lokal forankring av veivalg og beslutninger knyttet til planlegging og

7 Sak 23/17 organisering av tilbudet. Dette skjer gjennom møter med regionale politiske organer og organisasjoner, gjennom brukermedvirkning og ved å utlyse høringsrunder der offentlige etater, organisasjoner og innbyggere kan delta. Innledningsvis i NOU 2016:25 gjøres det rede for erfaringer med dagens organisering av spesialisthelsetjenesten. I utredningen konkluderer Kvinnslandutvalget med at kvaliteten på helsetilbudet i Norge generelt er god, og det har vært en gradvis forbedring av resultater over tid. Gjennomsnittlig ventetid er redusert. Aktivitetsveksten har vært høyere enn kostnadsveksten, noe utvalget mener kan tilskrives produktivitetsforbedringer. De siste årene har de regionale helseforetakene hatt betydelige overskudd som har gitt grunnlag for investeringer. Utviklingen må ses i sammenheng med læring og kompetanseoppbygging, at styringen på økonomi har blitt tettere, og at de økonomiske rammene har blitt mer forutsigbare. Bedre økonomistyring har skapt rom for å øke investeringene de siste årene. Sykehus er blant de offentlige virksomhetene som innbyggerne sier seg mest fornøyd med. Dekanene ved de medisinske fakultetene har gitt innspill til Kvinnsland-utvalget. De mener det sektorovergripende samarbeidet innen utdanning og forskning har blitt betydelig bedre gjennom etableringen av et regionalt nivå i spesialisthelsetjenesten. Helseforetaksreformen har ikke ført til vesentlig endring i bruk av private virksomheter. Her har de regionale helseforetakene i stor grad videreført fylkeskommunenes praksis. Behovet for bedre funksjonsfordeling var viktig ved innføring av helseforetaksreformen. I utredningen sies det at det har skjedd viktige endringer etter 2002, men faglige råd tilsier ytterligere endringer. Når det gjelder styringsdialogen mellom departementet og styrene for helseforetakene mener utvalget at denne har blitt tydeligere. Det er imidlertid ulike oppfatninger om styrenes funksjon. I utredningen fremgår det at flere mener at konklusjonene fra direktørmøter kan ha stor betydning for hvilke vedtak styrene i helseforetakene fatter. Dette kan i praksis gi det regionale helseforetaket en uformell styringslinje. Et mål med helseforetaksreformen var sterkere statlig styring av overordnede spørsmål, og en desentralisering som innebar at sykehusene fikk større frihet i styringen av driften. I NOU 2016:25 kommer det frem at særlig ledere i helseforetakene oppfatter at de har begrenset handlingsrom. Alternativer til dagens organisering av spesialisthelsetjenesten Kvinnslandutvalget fikk i oppdrag å utrede tre alternative modeller til dagens organisering av spesialist helsetjenesten. Disse er: Alternativ 1: De regionale helseforetakene avvikles og helseforetak legges direkte under departementet Alternativet innebærer at de regionale helseforetakene avvikles. Helseforetakene legges direkte under departementet. Helseforetakene vil, som i dagens modell, være det utøvende leddet i spesialisthelsetjenesten, og yte spesialisthelsetjenester i sitt geografiske område.

8 Sak 23/17 Helseforetakene vil være selvstendige rettssubjekter med egne styrer. Alternativet innebærer at det fjernes et ledd i styringslinjen, og departementet utøver direkte eierstyring overfor helseforetakene i foretaksmøte.

9 Sak 23/17 Alternativ 2: Departement med sykehusdirektorat til erstatning for de regionale helseforetakene I dette alternativet avvikles de regionale helseforetakene. Det etableres et sykehusdirektorat som støtte for departementet i styringen av spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene vil, som i dagens modell, være det utøvende leddet i spesialisthelsetjenesten som yter spesialisthelsetjenester i sitt geografiske område. Helseforetakene vil være selvstendige rettssubjekter med egne styrer. Alternativ 3: Nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene I tredje alternativ erstattes de regionale helseforetakene med et nasjonalt helseforetak, som også vil overta sørge-for-ansvaret. Helseforetakene vil, som i dagens modell, være det utøvende leddet i spesialisthelsetjenesten, og yte spesialisthelsetjenester i sitt geografiske område. Helseforetakene vil være selvstendige rettssubjekter med egne styrer. Alternativ 4: Helseforetak og underliggende helseforetak blir samme rettssubjekt Dette alternativet kom som en følge av at mandatet åpnet for en vurdering av andre modeller enn de tre som var spesifisert. Utvalget har lansert et fjerde alternativ hvor det i første rekke er ansvarsdelingen mellom regionalt og lokalt nivå som påvirkes. De regionale helseforetakene videreføres som selvstendige rettssubjekter. Helseforetakene videreføres som hensiktsmessige organisatoriske resultatenheter for sykehus, kalt sykehusgrupper, men som del av samme rettssubjekt som det regionale helseforetaket. De nye helseforetakene viderefører de regionale helseforetakenes ansvar og oppgaver, i tillegg til at de overtar alle juridiske og økonomiske forpliktelser som styrene for helseforetakene har i dag. Når helseforetaksnivået ikke lenger har styrer, vil lederne på dette nivået rapportere til det nye helseforetakets administrerende direktør og inngå i ledergruppen i foretaket. Utvalget har vurdert de de fire alternativene til dagens organisering opp mot følgende kriterier: legitimitet, effektivitet, samhandling og medvirkning, og risiko ved implementering. Av de gitte tre modellene som er spesifisert i mandatet, mener flertallet at alternativ 3 med ett nasjonalt helseforetak som erstatter dagens fire regionale helseforetak, er det beste. Utvalget begrunner dette med at alternativ 1 og 2 har klare svakheter når de vurderes opp mot effektivitetskriteriene. I disse alternativene overtar departementet sørge-for-ansvaret fra de regionale helseforetakene, med de konsekvensene dette har for kontrollspenn og oppgavemengde i departementet. En slik organisering vil ifølge flertallet i Kvinnslandutvalget gi krevende beslutningsstrukturer og bufferfunksjonen som regionale helseforetak har i dag, vil forsvinne. Utvalget vurderer det også slik at det er minst risiko knyttet til implementeringen av alternativ 3. Flertallet i utvalget fraråder imidlertid alle de tre modellene gitt i mandatet. Alternativ 1, 2 og 3 innebærer at mange av de viktigste beslutningene blir sentralisert. Dette er en naturlig konsekvens av at modellene ikke har et selvstendig regionalt nivå. 13 av 16 av utvalgets medlemmer (Kvinnsland, Andresen, Bleikelia, Brustad, Carlyle, Fagernæs, Gjessing, Haukaas, Kalseth, Okkels, Rugland, Slaatten og Aase) mener at det fortsatt bør være et regionalt beslutningsnivå i spesialisthelsetjenesten. Deres argumentasjon er at dersom viktige

10 Sak 23/17 beslutninger om inntektsfordeling, investeringer og funksjonsfordeling flyttes fra regionalt til nasjonalt nivå, innebærer det en sentralisering av beslutninger og makt som kan svekke legitimiteten til styringsmodellen. De resterende medlemmene i utvalget anbefaler at en modell med en nasjonal overbygning tas med videre i regjeringens vurdering. Av de 13 som vil beholde et regionalt beslutningsnivå, ønsker halvparten en modell der helseforetakene ikke lenger er selvstendige rettssubjekter (alternativ 4 i utredningen). Sykehusene foreslås organisert som egne resultatenheter (kalt sykehusgrupper) under helseforetak på regionnivået. En slik modell innebærer at det ikke lenger vil være styrer på helseforetaksnivå. Medlemmene Bleikelia, Brustad, Carlyle, Gjessing og Haukaas ønsker ikke alternativ 4. De mener det bør finnes gode argumenter for å endre den organisatoriske strukturen og den rettslige statusen til dagens helseforetak. En endring vil kunne lede til at for mye energi konsentreres om interne prosesser knyttet opp i organiseringsdiskusjoner, og tilpasning til nye makt- og styringsstrukturer. Hvis helseforetakene ikke lenger skal være egne rettssubjekter, er ikke dette en justering av modellen, men en vesentlig endring Det er flertall i utvalget for å legge om eiendomsforvaltningen, blant annet ved å innføre en ordning med kostnadsdekkende husleie. Medlemmene Kvinnsland, Andresen, Bleikelia, Carlyle, Fagernæs, Gjessing, Kalseth, Okkels, Rugland, Slaatten og Aase), anbefaler at det etableres egne eiendomsenheter på regionalt nivå. Disse medlemmene har spesielt lagt vekt på behovet for å sikre tilstrekkelig vedlikehold. Helseforetakene bruker langt mindre ressurser på vedlikehold enn det som er faglig anbefalt nivå. Samling av virksomheten regionalt vil også legge til rette for mer profesjonell eiendomsforvaltning. Endringer av dagens helseregioner Utgangspunktet for å drøfte antall helseregioner og antall helseforetak, er om en alternativ inndeling bedre vil kunne bidra til å realisere målene for helsetjenesten. Sentrale spørsmål som utvalget har vurdert, er om en annen inndeling vil være mer hensiktsmessig for planlegging, herunder dimensjonering og funksjonsdeling i spesialisthelsetjenesten. Videre har de vurdert om det vil føre til mer effektiv drift av sykehusene. Utvalget har også vurdert en eventuell endring i regioninndelingen opp mot øvrige kriterier som er gitt i mandatet, med vekt på legitimitet, samhandling og medvirkning. Utvalget har kun vurdert alternativ 3, som de mener er det beste av de tre modellene som lå i mandatet, og alternativ 4, når de har drøftet endringer av helseregionene. I mandatet er det lagt til grunn at staten skal eie spesialisthelsetjenesten, og utvalget har lagt dette til grunn for drøftingene. Utvalget mener at dersom en velger alternativ 3, bør det nasjonale helseforetaket selv få avgjøre den interne organiseringen av foretaket, men ser det som naturlig at foretaket i alle fall i en overgangsperiode innrettes med regionale avdelinger for å ivareta lokal og regional kunnskap.

11 Sak 23/17 Utvalget oppfatter at det er lite diskusjon om regioninndeling og regiongrenser når det gjelder helseregionene Nord, Midt-Norge og Vest. Når det gjelder Helseregion Sør-Øst, har det vært en diskusjon knyttet til om den er uhensiktsmessig stor, og at dette har gitt for stort kontrollspenn og lange styringslinjer. Utvalget har derfor avgrenset vurderingene av alternativ regioninndeling til å gjelde Helseregion Sør-Øst. Utvalget har lagt til grunn at Oslo Universitetssykehus HF bør videreføres som regionsykehus for hele det området som i dag inngår i Helseregion Sør-Øst. Det er et begrenset potensiale for å fordele flere regionfunksjoner til andre helseforetak/ sykehus for å øke egendekningen. En viktig premiss for vurderingene er derfor at arbeidsdelingen mellom Oslo universitetssykehus HF og de andre helseforetakene i hovedsak bør være som i dag. Et flertall i utvalget (medlemmene Kvinnsland, Andresen, Brustad, Carlyle, Fagernæs, Gjessing, Haukaas, Kalseth, Okkels, Rugland og Slaatten) mener at Helseregion Sør-Øst sin størrelse, sammenlignet med de andre regionene, er en utfordring. Men flertallet mener etter en samlet vurdering, at regioninndelingen kan videreføres som i dag, selv om flere hensyn tilsier at det kunne være en fordel med flere og mindre regioner. Når flertallet i utvalget har kommet fram til en slik konklusjon, har det lagt vekt på at en deling av regionen vil gjøre det vanskeligere å planlegge pasientbehandlingen, gitt forutsetningen om at Oslo universitetssykehus opprettholdes som regionsykehus for hele området. Det må etableres mer omfattende styringsmekanismer og avtaler mellom regionene. En deling vil videre gripe inn i de omfattende investeringsplanene som er lagt. Omstillingskostnadene og -risikoen vil være betydelige. Vurderinger Hedmark fylkeskommune legger vekt på demokratiperspektivet i sin høringsuttalelse. Hovedideen i demokratiet er medbestemmelse gjennom et bredt folkelig engasjement. Vekten ligger på medbestemmelse og nærdemokrati i alle slags sammenhenger. Det gjelder også styring av helseforetakene. Hedmark fylkeskommune mener det fortsatt bør være et regionalt beslutningsnivå i spesialisthelsetjenesten. Hvis viktige beslutninger om inntektsfordeling, investeringer og funksjonsfordeling flyttes fra regionalt til nasjonalt nivå, innebærer det en sentralisering av beslutninger og makt som kan svekke legitimiteten til styringsmodellen. Modellen med ett nasjonalt helseforetak gir videre så sterk maktkonsentrasjon til én nasjonal leder og ett styre at den vil kunne utfordre den demokratiske rollefordelingen som systemet er bygget på. Hedmark fylkeskommune ser at Helse Sør-Øst sin størrelse er en utfordring. Vi ønsker likevel ikke en splittelse av helseforetaket. Helseforetaket har brukt mer enn ti år på å få til felles løsninger, tjenester, standarder og nå begynner det å fungere godt var første året Helse Sør-Øst gikk økonomisk i pluss. Det betyr at økonomien endelig er i orden. Hedmark fylkeskommune deler synet til flertallet i utvalget når det gjelder spørsmål om splittelse av Helse Sør-Øst. En deling av Helse Sør-Øst gjør det vanskeligere å planlegge pasientbehandlingen, det må etableres mer omfattende styringsmekanismer og avtaler mellom regionene. En deling vil også gripe inn i de omfattende investeringsplanene som er

12 Sak 23/17 lagt. Omstillingskostnadene og risikoen vil være betydelige. Hedmark fylkeskommune advarer sterkt mot en splittelse av Helse Sør-Øst der vi vil få en stor hovedstadsregion mens Sørlandet og Innlandet blir liggende i skyggenes dal. Utvalgets flertall anbefaler at det etableres egne eiendomsenheter på regionalt nivå. Hedmark fylkeskommune er uenig i regionalisert eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten. Hedmark fylkeskommune mener det regionale nivået skal ha mennesket i fokus - ikke eiendomsforvaltning. Konklusjon Hedmark fylkeskommune mener de framlagte alternativene ikke ivaretar våre innbyggere på en bedre måte enn dagens organisering. Vi ønsker at dagens organisering for helseforetak opprettholdes. Eiendomsforvaltning må skje på et overordnet nivå mens det regionale nivået, som står nærmest innbyggerne i regionen må ta vare på menneskene.

13 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid:11:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 23/17 FT 16/498 Høringssvar - NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

15 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 23/17 Høringssvar - NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune mener de framlagte alternativene ikke ivaretar våre innbyggere på en bedre måte enn dagens organisering. Hedmark fylkeskommune ønsker ny finansiering, organisering og ledelse av norske sykehus. Hedmark fylkeskommune mener sykehusene bør tilbake til folkevalgt styring og offentlig forvaltning. Dette synes ikke å hatt tilstrekkelig fokus i Kvinnslandutvalgets utredning. Hedmark fylkeskommune vil derfor komme med følgende høringsinnspill: Hedmark fylkeskommune mener helseforetakene fortsatt bør være selvstendige rettssubjekt. Vi er uenig i at styrene i helseforetakene fjernes, slik modell 4.2 legger opp til. Hedmark fylkeskommune er enig med utvalgets flertall om at dagens regioninndeling kan videreføres. Hedmark fylkeskommune mener alle regioner bør ha et regionsykehus og er derfor enig i at Oslo Universitetssykehus HF videreføres som regionsykehus for hele det området som inngår i Helseregion Sør-Øst. Hedmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å overføre eierskapet for bygg fra våre lokale helseforetak til regionalt nivå. Hedmark fylkeskommune gir sin tilslutning til at inntektsmodellen for de regionale helseforetakene blir gjennomgått, slik at vi raskt får en tilsvarende gjennomgang og oppdatering av basisbevilgningen til helseforetakene innenfor de respektive regionale helseforetak. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Hedmark fylkeskommune mener de framlagte alternativene ikke ivaretar våre innbyggere på en bedre måte enn dagens organisering. Hedmark fylkeskommune ønsker ny finansiering, organisering og ledelse av norske sykehus. Hedmark fylkeskommune mener sykehusene bør tilbake til folkevalgt styring og offentlig forvaltning. Dette synes ikke å hatt tilstrekkelig fokus i Kvinnslandutvalgets utredning. Hedmark fylkeskommune vil derfor komme med følgende høringsinnspill: Hedmark fylkeskommune mener helseforetakene fortsatt bør være selvstendige rettssubjekt. Vi er uenig i at styrene i helseforetakene fjernes, slik modell 4.2 legger opp til. Hedmark fylkeskommune er enig med utvalgets flertall om at dagens regioninndeling kan videreføres. Hedmark fylkeskommune mener alle regioner bør ha et regionsykehus og er derfor enig i at Oslo Universitetssykehus HF videreføres som regionsykehus for hele det området som inngår i Helseregion Sør-Øst. Hedmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å overføre eierskapet for bygg fra våre lokale helseforetak til regionalt nivå. Hedmark fylkeskommune gir sin tilslutning til at inntektsmodellen for de regionale helseforetakene blir gjennomgått, slik at vi raskt får en tilsvarende gjennomgang og oppdatering av basisbevilgningen til helseforetakene innenfor de respektive regionale helseforetak. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

17 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 13:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Politisk rådgiver Ragnhild Finden Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 22/17 17/1125 Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune til Meld. St. 11 ( ) Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 22/17 Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune til Meld. St. 11 ( ) Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune anmoder Stortinget i behandlingen av denne meldinga å benytte anledningen til å være visjonære på vegne av landbruket og den rollen bærekraftig utnyttelse av jord og skog kan, og må, spille i det grønne skiftet. Ved å sikre et endelig vedtak om økt matproduksjon på norske ressurser, legger til rette for landbruk over hele landet og sikrer viktige samvirke- og markedsreguleringsordninger. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Hedmark fylkeskommune anmoder Stortinget i behandlingen av denne meldinga å benytte anledningen til å være visjonære på vegne av landbruket og den rollen bærekraftig utnyttelse av jord og skog kan, og må, spille i det grønne skiftet. Ved å sikre et endelig vedtak om økt matproduksjon på norske ressurser, legger til rette for landbruk over hele landet og sikrer viktige samvirke- og markedsreguleringsordninger. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

20 Saknr. 16/498-5 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo/Mona Stormoen Høringssvar - NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune mener de framlagte alternativene ikke ivaretar våre innbyggere på en bedre måte enn dagens organisering. Hedmark fylkeskommune ønsker ny finansiering, organisering og ledelse av norske sykehus. Hedmark fylkeskommune mener sykehusene bør tilbake til folkevalgt styring og offentlig forvaltning. Dette synes ikke å hatt tilstrekkelig fokus i Kvinnslandutvalgets utredning. Hedmark fylkeskommune vil derfor komme med følgende høringsinnspill: Hedmark fylkeskommune mener helseforetakene fortsatt bør være selvstendige rettssubjekt. Vi er uenig i at styrene i helseforetakene fjernes, slik modell 4.2 legger opp til. Hedmark fylkeskommune er enig med utvalgets flertall om at dagens regioninndeling kan videreføres. Hedmark fylkeskommune mener alle regioner bør ha et regionsykehus og er derfor enig i at Oslo Universitetssykehus HF videreføres som regionsykehus for hele det området som inngår i Helseregion Sør-Øst. Hedmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å overføre eierskapet for bygg fra våre lokale helseforetak til regionalt nivå. Hedmark fylkeskommune gir sin tilslutning til at inntektsmodellen for de regionale helseforetakene blir gjennomgått, slik at vi raskt får en tilsvarende gjennomgang og oppdatering av basisbevilgningen til helseforetakene innenfor de respektive regionale helseforetak.

21 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Saksutredning Høringssvar - NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Landets sykehus (helseforetak) tilhører hvert sitt regionale helseforetak, Sør-Øst, Vest, Midt og Nord. Regjeringen oppnevnte et utvalg som skulle utrede alternative modeller for organisering av det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten. Utvalgets rapport er NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Sammendrag Utvalget har vurdert alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til spesialisthelsetjenesten. Det er flertall i utvalget for å videreføre et regionalt beslutningsnivå. Utvalget har også vurdert inndelingen i helseregioner, og det er flertall for å videreføre helseregionene slik de er i dag. Et flertall i utvalget foreslår videre å legge om eiendomsforvaltningen, blant annet ved å innføre en ordning med kostnadsdekkende husleie. Innledning og bakgrunn I statsråd 2. oktober 2015 oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle utrede alternative modeller for organisering av det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten (Kvinnslandutvalget). Kvinnslandutvalget har følgende medlemmer: Leder: Stener Kvinnsland, (tidligere administrerende direktør i Helse Bergen HF) Medlemmer: Rådmann Trude Andresen (Lier), klinikkdirektør Per S. Bleikelia, (Hønefoss), selvstendig næringsdrivende Sylvia K. Brustad, (Hamar), leder av brukerutvalget UNN Cathrin Carlyle, (Tromsø), tidl. regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, (Oslo), lege Hege Gjessing,(Oslo), lege Christian Grimsgaard, (Oslo), spesialrådgiver Jon J. Gåsvatn, (Sarpsborg), prosjektdirektør Lars Haukaas, (Oslo), seniorforsker Jorid Kalseth, (Trondheim), departementsråd Per V. Okkels, (København), daglig leder Brit K.S. Rugland,(Stavanger), konserndirektør Bente G. H. Slaatten, (Nesbru), lege Hanne Thürmer, (Notodden), professor Karina Aase, (Stavanger). Utvalget leverte sin rapport NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten til Helse - og omsorgsdepartementet (HOD) 1. desember Rapporten er nå lagt ut til høring, med høringsfrist 3. mars Høringsinstansene bes om å gi sine vurderinger av forslagene i utredningen. Etter avtale med Helse- og Omsorgsdepartementet har Hedmark fylkeskommune fått utsatt frist til 8. mars. Det gir fylkesrådet mulighet til å legge høringssvar frem for behandling i fylkestinget mars. Saksopplysninger fakta Bakgrunnen for opprettelsen av Kvinnslandutvalget, var den faglige og politiske debatten om ulike sider ved helseforetaksmodellen. Utvalget fikk i oppdrag å se på erfaringer med dagens organisering, og andre lands erfaringer med organisering av eierskap til sykehus. Med dette som utgangspunkt skulle utvalget utrede tre alternativer til dagens organisering: 1. Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet 2. Opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene 3. Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene

23 Videre åpnet mandatet for at utvalget kunne vurdere eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten. Utvalget har på denne bakgrunn vurdert et alternativ 4), der helseforetakene ikke er selvstendige rettssubjekter, men styres direkte av det regionale nivået. Utvalget skulle også vurdere inndelingen i helseregioner og antall helseforetak i lys av de alternative modellene. I tillegg skulle de se på økonomiske, juridiske, administrative og samfunnsmessige konsekvenser av forslagene. Videre skulle det utarbeides risikoanalyser for implementering av modellene. Dagens organisering av spesialisthelsetjenesten og erfaringer med denne Valg av foretaksordning for helseforetakene er begrunnet i Ot.prp. nr. 66 ( ) Om lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven): «Skal helsepolitikken lykkes, må sykehusene settes i stand til å gjøre jobben som de pålegges. Når det foreslås at sykehusene skal organiseres som helseforetak, er det et vesentlig poeng at de gis klarere roller og ansvar og på denne måten blir myndiggjort. Ved foretaksorganiseringen, der de blir egne rettssubjekter, får de et klarere og mer direkte ansvar for helsetjenestens ressurser. Foretakene får arbeidsgiveransvaret for egne medarbeidere og ansvaret for bruken av kapital. Foretakene får ansvar for egen økonomi, med den begrensning at de ikke kan gå konkurs.» Gjennom helseforetaksreformen fikk staten vesentlig større muligheter til å styre spesialisthelsetjenesten enn tidligere gjennom sitt eierskap. Eierskapet til spesialisthelsetjenesten er organisert ved at staten eier fire regionale helseforetak, som igjen eier helseforetakene i egen region. Helseforetaksloven bygger på en klar rollefordeling mellom eier, styre og daglig leder. Den politiske styringen følger de lovfestede ansvarslinjene. Eierstyring utøves gjennom oppnevning av styrer, fastsetting av vedtekter og vedtak i foretaksmøtene i regionale helseforetak. Styrene i helseregionene er helse- og omsorgsministerens redskap for å gjennomføre regjeringens helsepolitikk. På samme måte er styrene i helseforetakene redskaper for de regionale helseforetakene. Med bakgrunn i regjeringsplattformen for regjeringen Solberg, ble kravet om at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene skulle være politisk aktive, avviklet. Begrunnelsen for dette var et ønske om rekruttering av personer med bakgrunn og kompetanse som er viktig for å løse oppgaver som de regionale helseforetakene og helseforetakene står overfor. I praksis har de regionale helseforetakene innrettet styringen slik at helseforetakene har ansvar for å yte spesialisthelsetjenester for befolkningen i sitt geografiske opptaksområde. I Helse Sør-Øst er regionen inndelt i sykehusområder. Helseforetakene som utgjør et sykehusområde skal ha ansvar for sin befolkning og tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene og helseforetakene vektlegger å gjennomføre regional og lokal forankring av veivalg og beslutninger knyttet til planlegging og organisering av tilbudet. Dette skjer gjennom møter med regionale politiske organer og organisasjoner, gjennom brukermedvirkning og ved å utlyse høringsrunder der offentlige etater, organisasjoner og innbyggere kan delta. Innledningsvis i NOU 2016:25 gjøres det rede for erfaringer med dagens organisering av spesialisthelsetjenesten. I utredningen konkluderer Kvinnslandutvalget med at kvaliteten på helsetilbudet i Norge generelt er god, og det har vært en gradvis forbedring av resultater over tid. Gjennomsnittlig ventetid er redusert. Aktivitetsveksten har vært høyere enn kostnadsveksten, noe utvalget mener kan tilskrives produktivitetsforbedringer. De siste årene har de regionale

24 helseforetakene hatt betydelige overskudd som har gitt grunnlag for investeringer. Utviklingen må ses i sammenheng med læring og kompetanseoppbygging, at styringen på økonomi har blitt tettere, og at de økonomiske rammene har blitt mer forutsigbare. Bedre økonomistyring har skapt rom for å øke investeringene de siste årene. Sykehus er blant de offentlige virksomhetene som innbyggerne sier seg mest fornøyd med. Dekanene ved de medisinske fakultetene har gitt innspill til Kvinnsland-utvalget. De mener det sektorovergripende samarbeidet innen utdanning og forskning har blitt betydelig bedre gjennom etableringen av et regionalt nivå i spesialisthelsetjenesten. Helseforetaksreformen har ikke ført til vesentlig endring i bruk av private virksomheter. Her har de regionale helseforetakene i stor grad videreført fylkeskommunenes praksis. Behovet for bedre funksjonsfordeling var viktig ved innføring av helseforetaksreformen. I utredningen sies det at det har skjedd viktige endringer etter 2002, men faglige råd tilsier ytterligere endringer. Når det gjelder styringsdialogen mellom departementet og styrene for helseforetakene mener utvalget at denne har blitt tydeligere. Det er imidlertid ulike oppfatninger om styrenes funksjon. I utredningen fremgår det at flere mener at konklusjonene fra direktørmøter kan ha stor betydning for hvilke vedtak styrene i helseforetakene fatter. Dette kan i praksis gi det regionale helseforetaket en uformell styringslinje. Et mål med helseforetaksreformen var sterkere statlig styring av overordnede spørsmål, og en desentralisering som innebar at sykehusene fikk større frihet i styringen av driften. I NOU 2016:25 kommer det frem at særlig ledere i helseforetakene oppfatter at de har begrenset handlingsrom. Alternativer til dagens organisering av spesialisthelsetjenesten Kvinnslandutvalget fikk i oppdrag å utrede tre alternative modeller til dagens organisering av spesialist helsetjenesten. Disse er: Alternativ 1: De regionale helseforetakene avvikles og helseforetak legges direkte under departementet Alternativet innebærer at de regionale helseforetakene avvikles. Helseforetakene legges direkte under departementet. Helseforetakene vil, som i dagens modell, være det utøvende leddet i spesialisthelsetjenesten, og yte spesialisthelsetjenester i sitt geografiske område. Helseforetakene vil være selvstendige rettssubjekter med egne styrer. Alternativet innebærer at det fjernes et ledd i styringslinjen, og departementet utøver direkte eierstyring overfor helseforetakene i foretaksmøte. Alternativ 2: Departement med sykehusdirektorat til erstatning for de regionale helseforetakene I dette alternativet avvikles de regionale helseforetakene. Det etableres et sykehusdirektorat som støtte for departementet i styringen av spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene vil, som i dagens modell, være det utøvende leddet i spesialisthelsetjenesten som yter spesialisthelsetjenester i sitt geografiske område. Helseforetakene vil være selvstendige rettssubjekter med egne styrer. Alternativ 3:

25 Nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene I tredje alternativ erstattes de regionale helseforetakene med et nasjonalt helseforetak, som også vil overta sørge-for-ansvaret. Helseforetakene vil, som i dagens modell, være det utøvende leddet i spesialisthelsetjenesten, og yte spesialisthelsetjenester i sitt geografiske område. Helseforetakene vil være selvstendige rettssubjekter med egne styrer. Alternativ 4: Helseforetak og underliggende helseforetak blir samme rettssubjekt Dette alternativet kom som en følge av at mandatet åpnet for en vurdering av andre modeller enn de tre som var spesifisert. Utvalget har lansert et fjerde alternativ hvor det i første rekke er ansvarsdelingen mellom regionalt og lokalt nivå som påvirkes. De regionale helseforetakene videreføres som selvstendige rettssubjekter. Helseforetakene videreføres som hensiktsmessige organisatoriske resultatenheter for sykehus, kalt sykehusgrupper, men som del av samme rettssubjekt som det regionale helseforetaket. De nye helseforetakene viderefører de regionale helseforetakenes ansvar og oppgaver, i tillegg til at de overtar alle juridiske og økonomiske forpliktelser som styrene for helseforetakene har i dag. Når helseforetaksnivået ikke lenger har styrer, vil lederne på dette nivået rapportere til det nye helseforetakets administrerende direktør og inngå i ledergruppen i foretaket. Utvalget har vurdert de de fire alternativene til dagens organisering opp mot følgende kriterier: legitimitet, effektivitet, samhandling og medvirkning, og risiko ved implementering. Av de gitte tre modellene som er spesifisert i mandatet, mener flertallet at alternativ 3 med ett nasjonalt helseforetak som erstatter dagens fire regionale helseforetak, er det beste. Utvalget begrunner dette med at alternativ 1 og 2 har klare svakheter når de vurderes opp mot effektivitetskriteriene. I disse alternativene overtar departementet sørge-for-ansvaret fra de regionale helseforetakene, med de konsekvensene dette har for kontrollspenn og oppgavemengde i departementet. En slik organisering vil ifølge flertallet i Kvinnsland-utvalget gi krevende beslutningsstrukturer og bufferfunksjonen som regionale helseforetak har i dag, vil forsvinne. Utvalget vurderer det også slik at det er minst risiko knyttet til implementeringen av alternativ 3. Flertallet i utvalget fraråder imidlertid alle de tre modellene gitt i mandatet. Alternativ 1, 2 og 3 innebærer at mange av de viktigste beslutningene blir sentralisert. Dette er en naturlig konsekvens av at modellene ikke har et selvstendig regionalt nivå. 13 av 16 av utvalgets medlemmer (Kvinnsland, Andresen, Bleikelia, Brustad, Carlyle, Fagernæs, Gjessing, Haukaas, Kalseth, Okkels, Rugland, Slaatten og Aase) mener at det fortsatt bør være et regionalt beslutningsnivå i spesialisthelsetjenesten. Deres argumentasjon er at dersom viktige beslutninger om inntektsfordeling, investeringer og funksjonsfordeling flyttes fra regionalt til nasjonalt nivå, innebærer det en sentralisering av beslutninger og makt som kan svekke legitimiteten til styringsmodellen. De resterende medlemmene i utvalget anbefaler at en modell med en nasjonal overbygning tas med videre i regjeringens vurdering. Av de 13 som vil beholde et regionalt beslutningsnivå, ønsker halvparten en modell der helseforetakene ikke lenger er selvstendige rettssubjekter (alternativ 4 i utredningen). Sykehusene foreslås organisert som egne resultatenheter (kalt sykehusgrupper) under helseforetak på regionnivået. En slik modell innebærer at det ikke lenger vil være styrer på helseforetaksnivå.

26 Medlemmene Bleikelia, Brustad, Carlyle, Gjessing og Haukaas ønsker ikke alternativ 4. De mener det bør finnes gode argumenter for å endre den organisatoriske strukturen og den rettslige statusen til dagens helseforetak. En endring vil kunne lede til at for mye energi konsentreres om interne prosesser knyttet opp i organiseringsdiskusjoner, og tilpasning til nye makt- og styringsstrukturer. Hvis helseforetakene ikke lenger skal være egne rettssubjekter, er ikke dette en justering av modellen, men en vesentlig endring Det er flertall i utvalget for å legge om eiendomsforvaltningen, blant annet ved å innføre en ordning med kostnadsdekkende husleie. Medlemmene Kvinnsland, Andresen, Bleikelia, Carlyle, Fagernæs, Gjessing, Kalseth, Okkels, Rugland, Slaatten og Aase), anbefaler at det etableres egne eiendomsenheter på regionalt nivå. Disse medlemmene har spesielt lagt vekt på behovet for å sikre tilstrekkelig vedlikehold. Helseforetakene bruker langt mindre ressurser på vedlikehold enn det som er faglig anbefalt nivå. Samling av virksomheten regionalt vil også legge til rette for mer profesjonell eiendomsforvaltning. Endringer av dagens helseregioner Utgangspunktet for å drøfte antall helseregioner og antall helseforetak, er om en alternativ inndeling bedre vil kunne bidra til å realisere målene for helsetjenesten. Sentrale spørsmål som utvalget har vurdert, er om en annen inndeling vil være mer hensiktsmessig for planlegging, herunder dimensjonering og funksjonsdeling i spesialisthelsetjenesten. Videre har de vurdert om det vil føre til mer effektiv drift av sykehusene. Utvalget har også vurdert en eventuell endring i regioninndelingen opp mot øvrige kriterier som er gitt i mandatet, med vekt på legitimitet, samhandling og medvirkning. Utvalget har kun vurdert alternativ 3, som de mener er det beste av de tre modellene som lå i mandatet, og alternativ 4, når de har drøftet endringer av helseregionene. I mandatet er det lagt til grunn at staten skal eie spesialisthelsetjenesten, og utvalget har lagt dette til grunn for drøftingene. Utvalget mener at dersom en velger alternativ 3, bør det nasjonale helseforetaket selv få avgjøre den interne organiseringen av foretaket, men ser det som naturlig at foretaket i alle fall i en overgangsperiode innrettes med regionale avdelinger for å ivareta lokal og regional kunnskap. Utvalget oppfatter at det er lite diskusjon om regioninndeling og regiongrenser når det gjelder helseregionene Nord, Midt-Norge og Vest. Når det gjelder Helseregion Sør-Øst, har det vært en diskusjon knyttet til om den er uhensiktsmessig stor, og at dette har gitt for stort kontrollspenn og lange styringslinjer. Utvalget har derfor avgrenset vurderingene av alternativ regioninndeling til å gjelde Helseregion Sør-Øst. Utvalget har lagt til grunn at Oslo Universitetssykehus HF bør videreføres som regionsykehus for hele det området som i dag inngår i Helseregion Sør-Øst. Det er et begrenset potensiale for å fordele flere regionfunksjoner til andre helseforetak/ sykehus for å øke egendekningen. En viktig premiss for vurderingene er derfor at arbeidsdelingen mellom Oslo universitetssykehus HF og de andre helseforetakene i hovedsak bør være som i dag. Et flertall i utvalget (medlemmene Kvinnsland, Andresen, Brustad, Carlyle, Fagernæs, Gjessing, Haukaas, Kalseth, Okkels, Rugland og Slaatten) mener at Helseregion Sør-Øst sin størrelse, sammenlignet med de andre regionene, er en utfordring. Men flertallet mener etter en samlet vurdering, at regioninndelingen kan videreføres som i dag, selv om flere hensyn tilsier at det kunne være

27 en fordel med flere og mindre regioner. Når flertallet i utvalget har kommet fram til en slik konklusjon, har det lagt vekt på at en deling av regionen vil gjøre det vanskeligere å planlegge pasientbehandlingen, gitt forutsetningen om at Oslo universitetssykehus opprettholdes som regionsykehus for hele området. Det må etableres mer omfattende styringsmekanismer og avtaler mellom regionene. En deling vil videre gripe inn i de omfattende investeringsplanene som er lagt. Omstillingskostnadene og -risikoen vil være betydelige. Vurderinger Hedmark fylkeskommune legger vekt på demokratiperspektivet i sin høringsuttalelse. Hovedideen i demokratiet er medbestemmelse gjennom et bredt folkelig engasjement. Vekten ligger på medbestemmelse og nærdemokrati i alle slags sammenhenger. Det gjelder også styring av helseforetakene. Hedmark fylkeskommune mener det fortsatt bør være et regionalt beslutningsnivå i spesialisthelsetjenesten. Hvis viktige beslutninger om inntektsfordeling, investeringer og funksjonsfordeling flyttes fra regionalt til nasjonalt nivå, innebærer det en sentralisering av beslutninger og makt som kan svekke legitimiteten til styringsmodellen. Modellen med ett nasjonalt helseforetak gir videre så sterk maktkonsentrasjon til én nasjonal leder og ett styre at den vil kunne utfordre den demokratiske rollefordelingen som systemet er bygget på. Hedmark fylkeskommune ser at Helse Sør-Øst sin størrelse er en utfordring. Vi ønsker likevel ikke en splittelse av helseforetaket. Helseforetaket har brukt mer enn ti år på å få til felles løsninger, tjenester, standarder og nå begynner det å fungere godt var første året Helse Sør-Øst gikk økonomisk i pluss. Det betyr at økonomien endelig er i orden. Hedmark fylkeskommune deler synet til flertallet i utvalget når det gjelder spørsmål om splittelse av Helse Sør-Øst. En deling av Helse Sør-Øst gjør det vanskeligere å planlegge pasientbehandlingen, det må etableres mer omfattende styringsmekanismer og avtaler mellom regionene. En deling vil også gripe inn i de omfattende investeringsplanene som er lagt. Omstillingskostnadene og risikoen vil være betydelige. Hedmark fylkeskommune advarer sterkt mot en splittelse av Helse Sør-Øst der vi vil få en stor hovedstadsregion mens Sørlandet og Innlandet blir liggende i skyggenes dal. Utvalgets flertall anbefaler at det etableres egne eiendomsenheter på regionalt nivå. Hedmark fylkeskommune er uenig i regionalisert eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten. Hedmark fylkeskommune mener det regionale nivået skal ha mennesket i fokus - ikke eiendomsforvaltning. Konklusjon Hedmark fylkeskommune mener de framlagte alternativene ikke ivaretar våre innbyggere på en bedre måte enn dagens organisering. Vi ønsker at dagens organisering for helseforetak opprettholdes. Eiendomsforvaltning må skje på et overordnet nivå mens det regionale nivået, som står nærmest innbyggerne i regionen må ta vare på menneskene.

28 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 23/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/498 Tittel: Saksprotokoll - Høringssvar - NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune mener de framlagte alternativene ikke ivaretar våre innbyggere på en bedre måte enn dagens organisering. Hedmark fylkeskommune ønsker ny finansiering, organisering og ledelse av norske sykehus. Hedmark fylkeskommune mener sykehusene bør tilbake til folkevalgt styring og offentlig forvaltning. Dette synes ikke å hatt tilstrekkelig fokus i Kvinnslandutvalgets utredning. Hedmark fylkeskommune vil derfor komme med følgende høringsinnspill: Hedmark fylkeskommune mener helseforetakene fortsatt bør være selvstendige rettssubjekt. Vi er uenig i at styrene i helseforetakene fjernes, slik modell 4.2 legger opp til. Hedmark fylkeskommune er enig med utvalgets flertall om at dagens regioninndeling kan videreføres. Hedmark fylkeskommune mener alle regioner bør ha et regionsykehus og er derfor enig i at Oslo Universitetssykehus HF videreføres som regionsykehus for hele det området som inngår i Helseregion Sør-Øst. Hedmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å overføre eierskapet for bygg fra våre lokale helseforetak til regionalt nivå. Hedmark fylkeskommune gir sin tilslutning til at inntektsmodellen for de regionale helseforetakene blir gjennomgått, slik at vi raskt får en tilsvarende gjennomgang og oppdatering av basisbevilgningen til helseforetakene innenfor de respektive regionale helseforetak. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org