Formannskapets sakliste

Transkript

1 Page 1 of 28 Formannskapets sakliste Karmøy kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Saksnr. 0101/04 04/01064 VEST METALLRETUR AS - UTSLIPPSTILLATELSE 0102/04 04/02050 TOLKETJENESTEN Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 0103/04 04/00054 SØKNADER OM SALGSBEVILLING FOR ØL I BEVILLINGSPERIODEN /04 04/01907 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - ELISE'S CAFE, RØYKSUND 0105/04 04/00113 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID SKUDEFESTIVALEN 0106/04 03/03061 SKOLEUTBYGGING I SONE /04 04/00698 NY SKOLE VORMEDAL 0108/04 02/00981 UTENDØRS KUNSTFROSSEN ISBANE - ÅKRA 0109/04 04/01641 KARMØY VINDPARK UTTALELSE TIL MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM 0110/04 04/00262 REFERATLISTA 0111/04 04/00244 EVENTUELT

2 Page 2 of 28 Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen (s) sign. Sak 0101/04 Side 5 av 49 Sak 0101/04 VEST METALLRETUR AS - UTSLIPPSTILLATELSE Side 3 av 49 Saksbehandler: Bjørn Reppe Arkiv: K37 Arkivsaksnr.: 04/01064 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0067/04 Formannskapet /04 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap anbefaler at Vest Metall Retur A/S ikke gis tillatelse til å etablere et behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy på Bøneset på Torvastad i Karmøy. Tiltaket ville overskride grensen for hva som må vurderes til å være "til vesentlig sjenanse for beboerne i strøket" jfr. reguleringsplanens bestemmelser. Formannskapet behandlet saken i møte , saksnr. 0100/04 Rådmann gjorde oppmerksom på utlagt skriv vedr. søknad om bilopphuggingsanlegg Bø. P.g.a. en misforståelse inneholdt saken en feil opplysning om mengdeøkning. (16% økning - ikke 100% økning). Saken diskutert. Det ble enighet om at formannskapet får saken til ny vurdering p.g.a at saken inneholdt feil opplysninger ved sist behandling. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Vest Metallretur A/S som driver skraphandel har søkt om tillatelse til også å etablere et behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy på sin eiendommen på Bøneset i Torvastad. Saken skal behandles etter forurensningsloven og være i samsvar med reguleringsplanens bestemmelser. Et kommunalt utvalg som kan gjøre en helhetlig vurdering av saken er bedt om å komme med uttalelse til Fylkesmannen. Vurderingen som er gjort tilsier at det ut fra forurensningsmessige forhold bør være i orden med en slik etablering dersom tilstrekkelige tiltak iverksettes for å motvirke støy, støv og forurenset avrenning. Rådmannen mener imidlertid at grensen for hva som må vurderes til å være "til vesentlig sjenanse for beboerne i strøket" jfr. reguleringsplanens bestemmelser overskrides ved omsøkte etablering. De negative konsekvensene for naboer, kulturminner og reiselivsnæringen antas å være større enn de positive effektene i forbindelse med en slik

3 Page 3 of 28 utvidet virksomhet på dette stedet. Rådmannen innstiller derfor på alternativ uttalelse nr.1, men har likevel formulert et motsatt alternativ som presiserer hensynet til miljøtiltak dersom tillatelse likevel skulle anbefales av utvalget. Alt Karmøy formannskap tar til etterretning at Vest Metallretur A/S også ønsker å behandle kasserte kjøretøy på sin næringseiendom på Bøneset i Karmøy kommune. 2. Formannskapet legget til grunn at Vest Metallretur A/S gjennomfører nødvendige tiltak for at virksomheten skal kunne drives forurensningsmessig forsvarlig og i minst mulig grad virke skjemmende for omgivelsene. Herunder må også støy- og støvforhold vies spesiell oppmerksomhet. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Vest Metallretur A/S driver i dag skraphandel på Bøneset i Torvastad. Det har tidligere forekommet klager med hensyn til både støy og innsyn på denne virksomheten, men etter at det ble bygget et gjerde i front av opplagringsplassen for skrapjern har saksbehandler ikke registrert noen klager. De har nå søkt om tillatelse til å kunne motta og behandle 2500 kasserte kjøretøy i tillegg til den mengden skrapjern som de allerede behandler. Fylkesmannen har bedt kommunen om å komme med en uttalelse til saken. Problemanalyse Etableringer skal som regel kunne tillates dersom det ikke er vektige argumenter som taler i mot. I denne saken taler reguleringsbestemmelsene og hensynet til naboer og nærliggende kulturelle verdier i mot en slik etablering. De forurensningsmessige konsekvensene er imidlertid ikke så store at de burde stå i veien for en etablering. I reguleringsplanen for det aktuelle området (plan 423) legges det til grunn at industri kan etableres som ikke er til "vesentlig sjenanse for beboerne i strøket". På området finnes det allerede hauger med skrap som mange mener er skjemmende. At en tilleggsmengde med kasserte kjøretøy vil føre til at området vil være til "vesentlig sjenanse for beboerne i strøket" jfr. reguleringsplanens kriterium er sannsynlig. Grensen bør nok trekkes der hvor tillatelsen allerede er gitt. Kommunens kulturavdeling uttaler også følgende: "En videre utbygging av Bøneset vil føre til en forringelse av de estetiske omgivelsene. Spesielt vil Norvegen Historiesenter og friluftsområdet rundt Bukkøy lide. I framtiden vil dette være et svært eksponert område med sitt flotte kulturlandskap og unike historie". I henhold til Fylkesmannen er miljøfarlige væsker, støy og skjemmende innsyn typer forurensing som kan forventes i forbindelse med et behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy. I forbindelse med mottaket for kasserte kjøretøy er det planlagt at forurenset avrenningen fra det faste dekket vil gå via sandfangkum og oljeutskiller til sjøen. Avrenning fra grusflaten vil gå via sandfangsluk til 5 meter dyp i sjøen. Dersom de planlagte tiltakene mot forurensing iverksettes skulle derfor den omsøkte virksomheten ikke være til hinder for kommunens langsiktige målsetting om god vannkvalitet i Karmsundet. I forbindelse med transport til og fra et nytt behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy må man forvente noe mer støy og støv enn i dag. Det finnes imidlertid ingen nære naboer til veien som fører til området. Beboere på andre siden av Karmsundet har tidligere klaget over støy ved lossing av fartøyer på ugunstige tider av døgnet. Dersom nødvendige hensyn tas vedrørende tidspunkt for lossing og inntransport bør likevel ikke dette være avgjørende for om tillatelse skal gis eller ikke. For øvrig finnes det allerede mottak for kasserte kjøretøy ved Kvalavåg og Visnes i Karmøy kommune. Ved etablering av et nytt mottak på Bøneset må man forvente at trafikken og andre ulemper i forbindelse med virksomheten på disse eksisterende mottakene vil reduseres noe. Vurdering: Forslag til løsning Etablering av behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy anbefales ikke. Konsekvenser Metallretur A/S får ikke utvidet sin virksomhet på basis av kasserte kjøretøy og dette kan ha negative økonomiske konsekvenser for virksomheten. Omgivelsene langsetter Karmsundet vil virke mindre skjemmende enn ved alternativet og naboer og virksomheter som baserer sin næring på reiseliv og lignende vil være mer fornøyd.

4 Page 4 of 28 Rådmannens kommentarer: To alternativer til uttalelse er formulert fordi denne saken ikke er klart entydig ut fra faglige vurderinger. Rådmannen mener likevel at grensen nå er nådd for hva som kan tillates av skraphauger på Bøneset uten at det vil være til vesentlig sjenanse for beboerne i strøket. Rådmannens konklusjon: Tillatelse som omsøkt bør ikke anbefales. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0102/04 Side 11 av 49 Sak 0102/04 TOLKETJENESTEN Side 6 av 49 Saksbehandler: Helge Rolf Naley Arkiv: C &17 Arkivsaksnr.: 04/02050 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0102/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommune er interessert i å inngå i en interkommunal tolketjeneste drevet som et interkommunalt foretak/aksjeselskap. 2. Nåværende avtale om tolketjenesten for Haugesund og Karmøy forlenges frem til Hvis det ikke lykkes å etablere en interkommunal tolketjeneste innen avvikles tolketjenesten for Haugesund og Karmøy og tolketjenester kjøpes fra de etablerte tolketjenester, f.eks. i Bergen og Stavanger. Tolketjenesten i Haugesund og Karmøy. Innledning.

5 Page 5 of 28 Idag har vi en felles tolketjeneste for Haugesund og Karmøy. Denne har vært drevet i ca. 20 år og Karmøy kommune har frem til nå hatt det administrative ansvar for driften. Avtalen mellom Haugesund og Karmøy kommune gikk ut den Før avtalen gikk ut ble en enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere den fremtidige tolketjenesten for Haugesund og Karmøy, samt en forlengelse av avtalen frem til Den nedsatte arbeidsgruppe har bestått av følgende : - Johnny Danielsen Haugesund kommune - Ingjerd Stokken Haugesund Kommune - Øyvind Flatebø Karmøy kommune - Helge Rolf Naley Karmøy kommune - Venke Kvale Fagforeningen Hvilket ansvar har kommunen for at der er en tolketjeneste? Minoritetsspråklige lovlig bosatt i kommunen har uavhengig av bakgrunn for flyttingen til kommunen krav på de samme tjenestene som personer med majoritetsbakgrunn. For at det offentlige skal kunne ivareta sine oppgaver ovenfor minoritetsspråklige på samme måte som ovenfor den norsktalende delen av befolkningen er det nødvendig å sikre en forsvarlig kommunikasjon. Når det ikke er mulig å kommunisere på et felles språk er det et gjensidig behov for tolkebistand. Ved kontakt må det derfor kartlegges om det er behov for bistand fra tolk. Dersom det er behov for tolk er dette et offentlig ansvar som er begrunnet ut fra flere forhold. Norge har ratifiserte internasjonale avtaler om rettslig og språklig likestilling som betinger bruk av tolk, som FN`s verdenserklæring om menneskerettigheter og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Norge har også undertegnet en nordisk konvensjon som gir nordiske statsborgere rett til å bruke sitt morsmål i kontakt med det offentlig. I forhold til den kommunale forvaltning er ikke bruk av tolk direkte omtalt i aktuelle lover. Dette gjelder heller ikke eksplisitt i forvaltningsloven. Allikevel berøres tolkning indirekte gjennom lovens bestemmelser om at saken skal være tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes (jfr. 16 og 17), og ved bestemmelsen om at forvaltningsorganet har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt område (jfr. 11). Fullstendig og nøyaktig formidling av opplysninger fra begge parter er nødvendige for å ivareta disse hensynene. Med kontakt med minoritetsspråklige er dette ofte ikke mulig å klare uten bruk at tolk. I tillegg til det generelle ansvaret for tolketjenester som følger av Forvaltningsloven er det offentliges ansvar klargjort gjennom flere rundskriv fra forskjellige fagdepartementer og direktorater. De plasserer ansvaret for dekning av utgiftene ved språktjenester og tydeliggjør dermed også det offentliges ansvar for disse tjenestene. Prinsipper for god forvaltning tilsier at en må sikre at partene forstår innholdet i kommunikasjonen. Det er den offentlige part som skal ha ansvar for bestilling av tolk når det er nødvendig å bruke tolk for å få til forsvarlig kommunikasjon. Det er også den offentlige parten som er ansvarlig for at tolken som bli bestilt innehar de nødvendige kvalifikasjonene. Det være seg både språklig og etisk. Det er utarbeidet offentlige retningslinjer for god tolkeskikk. I tillegg til at de språklige kvalifikasjonene må være tilstrekkelige, er tolkerollen helt avhengig av at tolken er nøytral og forholder seg til reglene for taushetsplikt. Historikk. Karmøy kommune begynte allerede på slutten av 70 årene og begynnelsen av 80 årene å ta imot flyktninger. Den gang var det hovedsakelig flyktninger fra Vietnam. Behov for tolketjenester var allerede dengang tilstede og i 1983 ble der ansatt vietnamesisk tolk i Karmøy kommune. I 1984 ble Karmøy kommune forespurt fra Statens flyktning sekretariat om årlige direkte mottak av flyktninger. Tilsvarende henvendelse gikk også til andre kommuner, deriblant Haugesund kommune. Haugesund kommune begynte sin første bosetting av flyktninger i I Haugesund og Karmøy er det bosatt flyktninger fra flere nasjonaliteter, som for eksempel Vietnam, Bosnia, Etiopia, Iran, Irak, Burundi. Verdenssituasjonen gjenspeiler behovet for bosetting av de enkelte nasjonaliteter. Da både Haugesund og Karmøy kommune hadde behov for tolker ble det i 1986 tatt initiativ fra Karmøy til å opprette

6 Page 6 of 28 en felles kommunal tolketjeneste. I kommunestyrets vedtak av 21. januar 1986, står der følgende : "Karmøy kommune påtar seg å etablere en tolkeformidlings sentral for Karmøy og Haugesund kommune." Senere fått navnet tolketjenesten for Haugesund og Karmøy. Det ble også bestemt at ansettelsen skulle knyttes til Karmøy kommune og etter den tid har Karmøy kommune hatt det administrative ansvar for den felles tolketjeneste ca. 20 år. Dagens avtale. Dagens avtale er en del endra gjennom årene, men hovedprinsippene ligger fremdeles til grunn for eksisterende avtale. Det nevnes følgende punkter : Pkt. 1 Tolketjenesten organiseres av Karmøy kommune. Pkt. 2 Administrasjon av tolketjenesten og ansettelse av personel foretas av Karmøy kommune. Bemanning er en tolkeleder og en assistent (50% stilling). Lønnsutgiftene til administrasjon av tjenesten fordeles likt på begge kommuner. Pkt. 3 Karmøy kommune har ansvar for ansettelse av tolker både på heltid og deltid Pkt. 5 Gjelder lokaliteter til tolketjenesten. Dette er det Karmøy kommune som etter avtalen har hatt ansvar for å finne/holde. Utgiftene til strøm, husleie og telefon dekkes med en halvpart på hver av partene. Pkt. 6 Forteller om at der skal utarbeides eget budsjett for tolketjenesten og at evt. Overskudd / underskudd fordeles med halvparten på hver. Tolketjenesten idag. Karmøy kommune har etter fastsatte avtale driftsansvaret for Tolketjenesten, inkludert arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Tolketjenesten har sine kontorlokaler i Kopervik og har følgende bemanning (fast ansatte) : - Tolkeleder 100 % stilling - Vietnamesisk tolk 50 % stilling - Albansk tolk 100 % stilling - Kurdisk tolk 100 % stilling Videre er der tilknyttet tjenesten ca. 60 timetolker i varierende stillingsstørrelser. De fem fast ansatte har dekket hovedbehovet for tolker greit, stort sett hele tiden. Men dette har forandret seg den siste tiden, pga. nye språkgrupper som har kommet til distriktet. Med faste tolker dekker vi i dag tolkebehovet for vietnamesisk, albansk, serbokroatisk, kurdisk og arabisk. Andre språkgrupper må dekkes av timetolker. Å skaffe gode timetolker kan til sine tider være vanskelig på grunn av det lave lønnsnivå. Et annet problem er at gode timetolker ofte er i annet arbeid og har derfor problem med å påta seg tolkeoppdrag på dagtid. Tolketjenesten kan rekruttere og kurse nye tolker, men er avhengig av å kunne tilby god lønn slik at de ikke slutter hos oss så snart de får seg en annen fast og bedre betalt jobb. Økonomi. Driften av tolketjenesten finansieres gjennom - "tilskott fra Haugesund og Karmøy kommune" - inntekter fra utførte tolkeoppdrag Idag dekker de samarbeidende kommuner lønnskostnader til de administrative stillinger, samt administrasjonskostnader. De resterende inntekter kommer gjennom det som betales av brukerne. Alle brukere av tolketjenesten betaler en fast timepris pr. tolkeoppdrag. Denne timepris er for Haugesund og Karmøy

7 Page 7 of 28 kommune lavere en for andre brukere, på grunn av at disse kommuner dekker administrative kostnader av driften. For året 2002 hadde vi en gjennomsnitts kostpris for tolkeoppdrag på ca. Kr. 340,- pr. time. Til sammenlikning nevner vi at de "kommersiell" firma som driver med tolketjenester har en timepris på ca. kr. 550,. 600,-. Dette viser at vi driver en tolketjeneste som er forholdsvis rimelig i drift og gir samla innsparinger for de deltakende kommuner. Hvilke behov har vi dag og i fremtiden? Behovet for tolketjeneste er så absolutt tilstede her i distriktet så lenge kommunene bosetter flyktninger / innvandrere, men tolketjenesten er avhengig av å kunne tilby god tjeneste innen de absolutt viktigste områdene: Tilgjengelighet og tolkebehov: Tilgjengelighet kan tilfredsstilles med å kunne ha en åpen bestillingslinje. Åpningstiden er i dag fra kl til Dette kan endres til kl dersom det viser seg å være mer tilfredsstillende for kundene. Men for å kunne garantere en kontinuerlig åpen bestillingslinje trenges det en person som kan jobbe kun som tolkeformidler. Det behøves ikke en ny 100 % stillingshjemmel, men kanskje i en prosent som kan dekke det manglende tilbudet i dag eller kombinert med annet arbeid i kommunen. Tolkebehov. Det er veldig viktig at våre brukere, og særlig de som er partnere i tolketjenesten, får dekket sine behov for tolk. Mottakssituasjonen har endret seg de siste årene, og nye grupper med nye språk i Norge er kommet. Der har til tider vært store problemer med å kunne tilby tolk i disse nye språkene, da de ikke finnes i distriktet. For å få mulighet til å rekruttere tolker fra andre deler av landet er vi avhengige av å kunne tilby bedre timebetaling og noe mer "fast" enn en timebasert jobb. Lønnsforholdet til de timebaserte tolkene er dårlig. Lønnsnivået har ikke endret seg siden tolketjenesten ble opprettet i Nye tolker med høy utdannelse og/eller bredd erfaring får det samme lønnsnivået som andre nye, uerfarne og ikke utdannede tolker. Dette skaper nå et rekrutteringsproblem for tjenesten. Dette er vanskelige forhold å jobbe med, vi håper og ønsker en ny og bedre tolketjeneste som kan være tilgjengelig for våre brukere, og som kan tilby tolk til de til enhver tid etterspurte språk, men for å få dette til må der gjøres endringer i nåværende organisasjonsform og drift. De signaler som er kommer fra statelig hold om en reduksjon i bosetting av asylsøkere vil ha liten betydning for regionen vår, da de som idag bor i mottak og mottaksleiligheter stort sett brukes sine egne ansatte og beboere som tolker. Hvordan kan tolketjenesten organiseres i fremtiden? Den nedsatte gruppe har sett på følgende alternativer for å dekke inn behovet for tolketjenester : A. Opprettholdelse av nåværende samarbeidsavtale mellom Haugesund og Karmøy. B. Utvide virksomheten til et interkommunalt foretak/selskap. C. Kjøpe nødvendige tolketjenester fra private leverandører. D. At kommunene ivaretar sine egne behov for tolketjenester og lager sine egne løsninger. Alternativ A. Alternativet tar sikte på at en opprettholder nåværende avtale mellom Haugesund og Karmøy kommuner og samme utgiftsfordeling. Den interne organisering må gjennomgås med tanke på effektivitet, større tilgjengelighet og kvalitetsmessig forbedring. Hvilken kommune som skal ha det administrative ansvar må vurderes og avklares. Alternativ B. Flere av nærliggende kommuner har gjort vedtak om å ta imot flyktninger og der er blitt et større behov for tolketjenester. Ved en interkommunal tolketjeneste, organisert som et interkommunalt foretak, vil en fordele grunnkostnadene på flere. Videre vil en kunne bedre kvaliteten på tjenestene ved bl.a. ved et bredere utvalg av språk. Der har vært foretatt henvendelser til alle kommunene i Haugalandsområdet og der er vist interesse fra Tysvær, Sveio og Bokn å bli med.

8 Page 8 of 28 En interkommunal tolketjeneste må bygges opp slik at den er selvfinansierende og får en fri stilling. Dette vil gi mulighet til å være mer fleksibel enn idag når det gjelder den totale drift. Dette ved å kunne til enhver tid har tolker "på de etterspurte språk", åpningstider, opplæring, rekruttering, m.m. Hvordan dette skal organiseres er det ikke vurdert, men enten som et interkommunalt foretak eller som et aksjeselskap med kommune som eiere. Alternativ C. Der finnes idag firma i både Stavanger og Bergen som driver med tolketjeneste. De tjeneste som vi trenger kan evt. kjøpes fra disse firma. Dette alternativ har både sine fordeler og ulemper. Ved mere bruk av telefontolking kan utgifter reduseres, men når en skal ha tolk "på stedet" vil dette kunne bli en god del dyrere enn idag. I mange situasjoner er det nødvendig å ha tolk tilstede og i noen situasjoner også litt raskt. Alternativ D. Et annet alternativ er at Haugesund kommune organiserer sitt behov for tolketjenester slik som de selv ønsker det, og det samme gjør Karmøy. I denne situasjon vil hver av kommunene måtte bære sine egne reelle utgifter til tjenesten. Rådmannens vurderinger og konklusjon : Hva er den beste form for organisering på Haugalandet? Det offentlige har, som innledningsvis nevnt, ansvar for at der tolketjeneste tilgjengelig. Det er brukerne som må stå i fokus og derfor vil behovet for at der "fysisk" er tolk tilstede aldri kunne tas bort. I noen situasjoner er "telefontolking" er grei løsning, men kan ikke erstatte den direkte kontakt. For brukerne betyr nærhet, trygghet og at det "ser" tolken ofte mye. Å hente slike tjenester fra utenbys firma kan ta tid og kan ble dyrt da reisetid og reiseutgifter må dekkes. En interkommunal tolketjeneste for Haugalandet vil være et godt alternativ. En vil da få nærheten mellom tolk og bruker, det vil ta kort tid før tolk er tilstede, i de fleste situasjoner og du vil ha den personlige nærhet, noe en ikke får ved telefontolking. En ser det også som en stor fordel at vi vil kunne rekruttere nye tolker slik at regionens behov blir dekket og også skolere tolkene slik at de blir dyktigere til sin oppgave. Det er også viktig at tolkene får en nærhet til de som er bosatt i regionen og kjennskap til regionen. Ved en interkommunal tjeneste vil en kunne fordele de "faste" kostnadene på de deltakende kommuner og også holde en forholdsvis lavere timepris for de deltakende kommuner sett i forhold til kjøp av tjenester fra firmaer. For private og for "firma/organisasjoner" utenfra må prisen bli høyere. Utgangspunktet for en interkommunal drift må være å finne en driftsform som gjør at virksomheten i utgangspunktet er selvfinansierende, f.eks. interkommunalt foretak, aksjeselskap, etc. Utgangspunktet er også at det er "eiet" av de deltakende kommuner og er styrt av disse (styre). Konklusjon og forslag til fremtidig organisering av tolketjenesten. Der er behov for tilgang til en tolketjeneste på Haugalandet. Nærhet til tolk og fysisk tilstedeværelse mener vi er meget viktig. Nåværende organisering av tolketjenesten har vi nå hatt i snart 20 år og både behovet hos brukere og språkgrupper har endra seg. Dagens krav til tolketjenesten er en større fleksibilitet, det med til enhver tid være tilgjengelig og ha de rette språkgrupper blant sine tolker. Likeså er det nødvendig at tolketjensten kan bli selvfinansierende og ikke bli noen direkte utgiftspost for kommunen. Ut fra dette vil rådmannen foreslå et der etableres en interkommunal tolketjeneste organisert som et interkommunalt foretak, aksjeselskap, etc med utgangspunkt at det skal være selvfinansierende og at organisering av denne utredes nærmere.. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign.

9 Page 9 of 28 Sak 0103/04 Side 16 av 49 Sak 0103/04 SØKNADER OM SALGSBEVILLING FOR ØL I BEVILLINGSPERIODEN Side 12 av 49 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 04/00054 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0103/04 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap viser til Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer for , vedtatt i kommunestyret , sak 0040/04. Karmøy formannskap innvilger følgende dagligvarebutikker salgsbevilling for øl som inneholder over 2,5 t.o.m. 4,75 volumprosent alkohol jfr. alkohollovens kap. 3, salg av alkoholholdige drikker, i bevillingsperioden : 2.1. Coop Skudenes Avd. Mega, Avd. 1 Bevillingssøker: Coop Skudenes v/steffen Larsen Godkjent styrer: Steffen Larsen Godkjent stedfortreder: Turid Søndeland 2.2. Coop Skudenes Avd. Coop Marked Sandve Bevillingssøker: Coop Skudenes v/steffen Larsen Godkjent styrer: Mary Slåttebrekk Godkjent stedfortreder: Odd Magne Høines 2.3. Coop Haugland BA, Avd. 170, Prix Åkrehamn Bevillingssøker: Coop Haugaland BA v/tore Klovning Godkjent styrer: Gunnar Vaksdal Godkjent stedfortreder: John Heimdal 2.4. Coop Haugaland BA, Avd. 180, Prix Vedavågen Bevillingssøker: Coop Haugaland BA v/tore Klovning Godkjent styrer: Oddmund Holgersen Godkjent stedfortreder: May Elin Østhus Solvig 2.5. Coop Haugaland BA, Avd. 70, Mega Kopervik Bevillingssøker: Coop Haugaland BA v/tore Klovning Godkjent styrer: Alf Edvinson Godkjent stedfortreder: Margareth Johansen 2.6. Coop Haugaland BA, Avd. 60, Prix Avaldsnes Bevillingssøker: Coop Haugaland BA v/tore Klovning

10 Page 10 of 28 Godkjent styrer: Geir Edvinson Godkjent stedfortreder: Frøydis Kolstø 2.7. Feøy Dagligvare Bevillingssøker: Jorunn M. Thorsen Godkjent styrer: Jorunn M. Thorsen Godkjent stedfortreder: unntatt kravet om stedfortreder jfr. alk.lovens kap. 1, pkt. 1.7c.3, første ledd 2.8. Olav Hauge Kolonial AS Bevillingssøker: Olav Hauge Kolonial AS v/john K. Hauge Godkjent styrer: John K. Melkevik Godkjent stedfortreder: Jorunn Melkevik 2.9. Skudenes Matsenter AS Kiwi 674 Skudenes 2.10.Kiwi 635 Langåker Bevillingssøker: Skudenes Matsenter AS v/jens Didrik Larsen Godkjent styrer: Jens Didrik Larsen Godkjent stedfortreder:anne Monika Haugen Bevillingssøker: NG Kiwi Rogaland AS v/per Erik Burud Godkjent styrer: Turid Jøsang Godkjent stedfortreder: Gunnvor Muff 2.11.Kiwi 611 Åkra Bevillingssøker: NG Kiwi Rogaland AS v/per Erik Burud Godkjent styrer: Torvald Pedersen Godkjent stedfortreder: Tove Lise Løftstrøm 2.12.Kiwi 613 Avaldnes Bevillingssøker: NG Kiwi Rogaland AS v/per Erik Burud Godkjent styrer: Anne-Bergliot Sivertsen Godkjent stedfortreder: Bjørg Helgesen 2.13.Kiwi 615 Vormedal Bevillingssøker: NG Kiwi Rogaland AS v/per Erik Burud Godkjent styrer: Stig-Runar Tveit Godkjent stedfortreder: Elin Folkvord 2.14.Kiwi Stangeland Bevillingssøker: Stangeland matsenter AS v/einar Tollaksen Godkjent styrer: Einar Tollaksen Godkjent stedfortreder: Kristin Aalstad Jansen 2.15.Storesund Mat AS Kiwi 663 Torvastad

11 Page 11 of 28 Bevillingssøker: Storesund Mat AS v/bjørn Sigve Matland Godkjent styrer: Bjørn Sigve Matland Godkjent stedfortreder: Magnhild Fiskaaen 2.16.Lio Supermarked H.H. AS "Spar Kopervik" Bevillingssøker: Lio Supermarked H.P. AS "Spar Kopervik" v/odd Harald Pedersen Godkjent styrer: Odd Harald Pedersen Godkjent stedfortreder: Irene Solvig 2.17.Meny Oasen Bevillingssøker: NG Meny Rogaland AS V/Christian S. Eriksen Godkjent styrer: Tore Iversen Godkjent stedfortreder: Petter Myge 2.18.Nilssens Sønner AS, Avd. Vea Dagligvarer Bevillingssøker: Nilssens Sønner AS v/nils Jan Nilsen Godkjent styrer: Eli Nilssen Godkjent stedfortreder: Inger Lise Kristoffersen 2.19.Rema 1000 Futura Jan Lilleland AS Bevillingssøker: Jan Lilleland AS Godkjent styrer: Jan Lilleland Godkjent stedfortreder: Astrid H. Storm 2.20.Rema 1000 Flyplassveien Bevillingssøker: Rema 1000 Flyplassveien v/helge Lilleland AS Godkjent styrer: Helge Lilleland Godkjent stedfortreder: Gunn Høie 2.21.Rema 1000 v/åse Jøsang As Bevillingssøker: Rema 1000 Åse Jøsang AS Godkjent styrer: Åse Jøsang Godkjent stedfortreder: Eva Hetland 2.22.Rimi Skudenes, Skudenes Lavpris Bevillingssøker: ICA Detalj AS Region Rogaland v/marit Aasland Godkjent styrer: Jostein Stokka Eriksen Godkjent stedfortreder: Vera Anette Balterzen 2.23.Åkrahamn Lavpris AS Rimi Åkra Bevillingssøker: ICA Detalj AS Region Rogaland v/marit Aasland Godkjent styrer: Jarlfrid S. Pedersen Godkjent stedfortreder: Irene Simonsen

12 Page 12 of Kopparen Lavpris AS Rimi Bevillingssøker: Kopparen Lavpris AS Rimi v/vigmund Johnsen Godkjent styrer: Vigmund Johnsen Godkjent stedfortreder: Inga Sverrison 2.25.Avaldsnes Lapris AS Rimi 2.26.Torkellsen AS Bevillingssøker: Avaldsnes Lavpris AS Rimi v/terje Johnsen Godkjent styrer: Terje Johnsen Godkjent stedfortreder: Lilliana Tvihaug Bevillingssøker: Torkellsen AS v/trond Torkellsen Godkjent styrer: Trond Torkellsen Godkjent stedfortreder: Ragnhild Maria Torkellsen 2.27.T.Snørteland AS Bevillingssøker: T. Snørteland AS v/jacob Snørteland Godkjent styrer: Jacob Snørteland Godkjent stedfortreder: Perly S. Snørteland Salgstider med mer for øl i hht pkt. K) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer: Salg av øl kan foregå til disse tider: Mandag fredag: Kl Lørdag, nyttårs- og pinseaften: Kl Søndager, helligdager samt julaften, 1. mai, 17. mai og stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov kan det ikke selges øl. Øl/rusbrus skal være tildekket utenom salgstiden. Det er ikke tillatt å plassere rusbrus/øl i samme kjøleskap som alkoholfri drikk. Det henstilles også til at øl/rusbrus ikke plasseres på samme hylle eller ved siden av alkoholfri drikk. Dersom kontrolløren mener at plasseringen ikke er forsvarlig, eller at det er mulig å ta feil av alkoholholdig og alkoholfri drikk, kan bevillingshaveren pålegges å gjøre noe med dette. Enhver endring i eiere, styrer, stedfortreder, driftskonsept og lokaler må forhåndsgodkjennes av kommunen. Styrer og stedfortreder må bestå kunnskapsprøven om alkoholloven og styrer, stedfortredere og eiere må ha godkjent vandel. Formannskapet viser til at bevillingen må utøves ihht alkoholloven og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt "Reaksjoner når vilkårene for omsetning av alkoholholdige drikkevarer overtres". SAKSFRAMSTILLING Nåværende bevillingsperiode for salg av øl utløper og dagligvarebutikkene må derfor fornye sine bevillinger for kommende bevillingsperiode,

13 Page 13 of 28 I henhold til pkt. J) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer kan dagligvarebutikker tildeles salgsbevilling for øl som inneholder 2,5 t.o.m. 4,75 volumprosent alkohol. Salgstider med mer for øl framkommer i pkt. K). Ved søknadsfristen var det innkommet søknader fra de 27 ekstisterende salgsstedene, ingen nye søknader innkommet. Følgende salgssteder har søkt om fornying av salgsbevillingen for øl: SALGSSTED BEVILL.SØKER / KONTAKTPERSON Coop Skudenes Avd. Mega, Avd. 1 Coop Skudenes Avd. Coop Marked Sandve Coop Haugaland BA, Avd.170, Prix Åkrehamn Coop Haugaland BA, Avd. 180, Prix Vedavågen Coop Haugaland BA, Avd. 70, Mega Kopervik Coop Haugaland BA, Avd. 60, Prix Avaldsnes Coop Skudenes Steffen Larsen Coop Skudenes Steffen Larsen Coop Haugaland BA Tore Klovning Coop Haugaland BA Tore Klovning Coop Haugaland BA Tore Klovning Coop Haugaland BA Tore Klovning STYRER Steffen Larsen Mary Slåttebrekk Gunnar Vaksdal Oddmund Holgersen Alf Edvinson Geir Edvinson STED-FORTREDER Turid Søndeland Odd Magne Høines John Heimdal May Elin Østhus Solvig Margareth Johansen Frøydis Kolstø Feøy Dagligvare Jorunn M. Thorsen Jorunn M. Thorsen Unntatt stedfortr. Olav Hauge Kolonial AS Skudenes Matsenter AS Kiwi 674 Skudenes Kiwi 635 Langåker Kiwi 611 Åkra Kiwi 613 Avaldsnes Kiwi 615 Vormedal Kiwi Stangeland Storesund Mat AS Kiwi 663 Torvastad Olav Hauge KolonialAS John K. Melkevik Skudenes Matsenter AS Jens Didrik Larsen NG Kiwi Rogaland AS Per Erik Burud NG Kiwi Rogaland AS Per Erik Burud NG Kiwi Rogaland AS Per Erik Burud NG Kiwi Rogaland AS Per Erik Burud Stangeland MatsenterAS Einar Tollaksen Storesund Mat AS Bjørn Sigve Matland SALGSSTED BEVILL.SØKER / KONTAKTPERSON Lio Supermarked H.P. AS "Spar Kopervik" Meny Oasen Nilssens Sønner AS, Avd. Vea Dagligvarer Rema 1000 Futura Jan Lilleland AS Rema 1000 Flyplassveien Lio Supermarked HP.AS "Spar Kopervik" Odd Harald Pedersen NG Meny Rogaland AS Christian S. Eriksen Nilssens Sønner AS Nils Jan Nilssen Jan Lilleland AS Jan Lilleland Rema 1000 Flyplassvn. V/Helge Lilleland AS Helge Lilleland John K. Melkevik Jens Didrik Larsen Turid Jøsang Torvald Pedersen Anne-Bergliot Sivertsen Stig-Runar Tveit Einar Tollaksen Bjørn Sigve Matland STYRER Jorunn Melkevik Anne Monika Haugen Gunnvor Muff Tove Lise Løftstrøm Bjørg Helgesen Elin Folkvord Kristin Aalstad Jansen Magnhild Fiskaaen STED-FORTREDER Odd Harald Pedersen Irene Solvig Tore Iversen Eli Nilssen Jan Lilleland Helge Lilleland Petter Myge Inger Lise Kristoffersen Astrid H. Storm Gunn Høie Rema 1000 v/åse JøsangAS Rema 1000 Åse Jøsang AS Åse Jøsang Eva Hetland

14 Page 14 of 28 Rimi Skudenes Skudenes Lavpris Åkrahamn Lavpris AS Rimi Åkra Kopparen Lavpris AS Avaldsnes Lavpris AS Rimi Torkellsen AS ICA Detalj AS Region Rogaland Marit Aasland ICA Detalj AS Region Rogaland Marit Aasland Kopparen Lavpris AS Rimi Vigmund Johnsen Avaldsnes Lavpris AS Rimi Terje Johnsen Torkellsen AS Trond Torkellsen T. Snørteland AS T. Snørteland AS Jacob Snørteland Jostein Stokka Eriksen Jarlfrid S. Pedersen Vigmund Johnsen Terje Johnsen Trond Torkellsen Jacob Snørteland Vera Anette Balterzen Irene Simonsen Inga Sverrison Lilliana Tvihaug Ragnhild Maria Torkellsen Perly S. Snørteland Søknadene har på vanlig måte blitt oversendt til politiet og skattefuten. Det er ingen bemerkninger vedr. vandel hos politiet eller økonomisk vandel for eiere, styrere og stedfortredere. Salgstid for øl på hverdager er fra kl.: , lørdager kl Følgende søkere ønsker utvidet salgstid for øl/tidligere starttidspunkt: Torkellsen AS ønsker å selge øl fra kl.: , lørdager kl T. Snørteland AS ønsker å selge øl fra kl.: , lørdager kl Flere av butikkene har åpningstid før kl og stenger etter kl på hverdager og etter kl på lørdager, men disse har ikke påført at de ønsker annen salgstid enn eksisterende salgstider. Securitas AS har foretatt minst 3 årlige salgskontroller. Det har vært noen få merknader ved salgsstedene, dette gjelder utelukkende manglende/utilstrekkelig tildekking av ølet etter kl Salgsstedene har fått brev om dette og forholdet har blitt rettet opp innen neste kontroll. Rådmannens kommentarer: Merknadene fra kontrollørene har vært vedr. mindre alvorlige forhold som har blitt rettet opp kort tid etter og eiere, styreres og stedfortrederes vandel er tilfredsstillende. Av den grunn kan ikke rådmannen se at der foreligger noen grunn til ikke å videreføre dagens ordning. Rådmannens konklusjon: Søkerne anbefales innvilget salgsbevilling for øl som inneholder 2,5 t.o.m. 4,75 volumprosent alkohol i kommende bevillingsperiode, Videre anbefaler rådmannen at søknadene om utvidet salgstid for øl avslås og at salgstidene som ble vedtatt i de alkoholpolitiske retningslinjene av , pkt. K) følges. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0104/04 Side 18 av 49 Sak 0104/04 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - ELISE'S CAFE, RØYKSUND Side 17 av 49

15 Page 15 of 28 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 04/01907 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0104/04 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap innvilger Elise's Cafe, v/brit Elise Urheim, Spannavn. 997, 5546 Røyksund skjenkebevilling for øl og vin i resterende del av sommersesongen 2004, dvs tom under henvisning til alkohollovens kap. 1 Alminnelige bestemmelser, Kommunale bevillinger for en del av året og en enkelt anledning. I samme periode innvilges brennevinsbevilling til sluttet lag samt uteservering av øl og vin. Uteservering må være ihht pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer av og skjenketider ihht pkt. H). SAKSFRAMSTILLING Elise's Cafe, v/brit Elise Urheim, Spannavn. 995, Røyksund søkte den om serverings- og skjenkebevilling for øl, sterkøl og vin, alminnelig bevilling og til sluttet lag. Søknaden er på vanlig måte oversendt politiet og skattefuten i Rogaland for innhenting av vandelsopplysninger, samt Mattilsynet. Styrer og eier er Brit Elise Urheim og stedfortreder er Roger Steiro. Fra politiet og skattemyndighetene har vi fått opplyst at det ikke er merknader vedr. vandel. Styrer har bestått etablererprøven etter serveringsloven og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Fra Mattilsynet har vi fått følgende uttalelse: "Elise's cafe er godkjent hos Mattilsynet for enkel servering. Med enkel servering menes kaffe, brus, is, pølser, hamburgere etc. Virksomheten har ikke godkjenning for tilbereding av middag til store arrangementer. I den forbindelse opplyser virksomheten at mat kjøpes inn av godkjente cateringvirksomheter ved utleie av selskapslokaler. Så fremt denne ordningen opprettholdes har Mattilsynet ingen bemerkninger til søknaden." I følge telefonsamtale med Brit Elise Urheim den ønsker hun en alminnelig skjenkebevilling med uteservering for øl og vin samt brennevinsbevilling til sluttet lag. Kafeen drives hovedsakelig i sommersesongen, kun utleievirksomhet/selskapslokaler resten av året og søknaden begrenses derfor til sommersesongen. Rådmannens kommentarer/konklusjon: På bakgrunn av at det ikke er innvendinger fra politiet, skattemyndigheter samt Mattilsynet og søknaden gjelder en begrenset periode har ikke rådmannen noe i mot at søknaden innvilges. Rådmannen foreslår at perioden som settes for uteservering av øl og vin i pkt. J) i de alkoholpolitiske retningslinjene, , blir bevillingsperiode, dvs tom Styrer må snarest gjennomføre og bestå kunnskapsprøven om alkoholloven. Skjenketider for lokalet ihht pkt. H) i retningslinjene og skjenketider uteservering ihht pkt. I) i retningslinjene. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign.

16 Page 16 of 28 Sak 0105/04 Side 20 av 49 Sak 0105/04 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID SKUDEFESTIVALEN Side 19 av 49 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/00113 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0105/04 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap innvilger Vertshuset Smiå AS v/eivind Ingvar Skogland samt Lanternen Restaurant og Skip O'Hoi Pub v/magne Støfringshaug utvidet skjenketid som følger under Skudefestivalen 2004: Torsdag kan det skjenkes øl og vin fra kl til kl og brennevin fra kl til kl SAKSFRAMSTILLING Vertshuset Smiå AS søkte den om å få utvidet åpningstid under Skudefestivalen Vedlegg 1. Bakgrunnen for søknaden er at den kommende bevillingsperiode starter og ihht de alkoholpolitiske retningslinjene av gir disse innskjerpet skjenketid på hverdager med skjenketid fra kl til kl fra og med torsdag Skudefestivalen starter onsdag og ihht eksisterende skjenketider m/prøveordningen er skjenketiden onsdag fra kl Søknaden gjelder dermed å få ha samme skjenketid torsdag som onsdag Rådmannens kommentarer/konklusjon: Rådmannen har ingen innvendinger mot at søknaden fra Vertshuset Smiå AS innvilges da dette er første dag av kommende skjenkeperiode samt at det kan virke naturlig å ha samme skjenketid onsdag og torsdag under Skudefestivalen. Rådmannen anbefaler at Lanternen Restaurant og Skip O'hoi Pub også innvilges utvidet skjenketid slik at begge skjenkestedene med alminnelig bevilling får samme skjenketider. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0106/04

17 Page 17 of 28 Side 24 av 49 Sak 0106/04 SKOLEUTBYGGING I SONE 2 Side 21 av 49 Saksbehandler: Terje Andreassen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 03/03061 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0106/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar å bygge tilbygg og rehabilitering ved Grindhaug skole, samt gjennomføre nødvendige HC tiltak ved Åkra skole, innenfor bevilgede midler på 35,97 millioner kroner. 2. Øvrig utbygging av skolene i sone 2 tas opp til vurdering i budsjettsammenheng. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Det er laget et forprosjekt for Grindhaug skole, samt et forprosjekt for Ådland skole og Åkra skole. Nybygg/tilbygg for skolene får følgende arealer: Grindhaug 847 kvm, Ådland 460 kvm og Åkra 245 kvm. I tillegg renoveres/ombygges skolene slik at de viktigste funksjonene blir tilfredsstillt. Kalkyle for alle prosjektene har en totalkostnad på 53 millioner kroner. Pr. dato utgjør samlet bevilgning/avsetning 35,97 millioner kroner. For fullfinansiering av nevnte skoler må det bevilges 17 millioner kroner. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken I KST den , saksnr 0066/03 ble det fattet følgende vedtak: Utdrag: 1. Karmøy kommunestyre vedtar alternativ I som skolestruktur i sone 2: Utbygging/rehabilitering av Grindhaug skole med anslagsvis 800 kvm., Ådland skole med 400 kvm. Og Åkra skole med 185 kvm. 2. Det skal vurderes fleksible og nøkterne bygningsmessige løsninger og romløsninger, med sikte på å holde kostnadene på et så lavt nivå som forsvarlig. 3. Kommunestyret ber om at arbeidet med skolene starter opp så snart råd er. I samme sak er det angitt følgende kostnadsbilde for arbeidene: Grindhaug; nybygg 16 mill, rehabilitering eksisterende bygg 9 mill. Ådland; nybygg 8 mill, rehabilitering eksisterende bygg 9 mill. Åkra; nybygg 3,7 mill, ombygging eksisterende bygg 0,3 mill. Kommunestyret har gjort følgende budsjettvedtak: - Budsjettvedtak for år 2001: KST saksnr. 0110/00 kr ,- - Budsjettvedtak for år 2003: KST saksnr. 0103/02 kr ,- - Budsjettvedtak for år 2004: KST saksnr. 0101/03 kr ,- (HC-tiltak Årka skole) - Budsjettvedtak for år 2004: KST saksnr. 0101/03 kr ,- SUM kr ,- Med utgangspunkt i vedtakene nevnt ovenfor, er det startet prosjektering av alle tre skolene. Forprosjekt med tegninger og kalkyler er nå ferdig. Det er gjort en nøktern prosjektering hvor en har tatt hensyn til å få de helt nødvendige funksjoner på plass. Utbyggingene har fått følgende størrelser: Grindhaug 847 kvm, Ådland 460 kvm og Åkra 245 kvm.

18 Page 18 of 28 Basert på de utarbeidede forprosjekter er kalkulert kostnad for alle prosjektene 53 millioner kroner. Bevilgning for fullfinansiering av skoleutbygging i sone 2 blir da 17 millioner. Konsekvenser for begrenset utbygging Kommunestyrets vedtak , saksnr 0066/03 innbefattet både nybygg og rehabilitering. Når en går i gang med et prosjekt på en skole, vil det være fornuftig å få tatt de tak som kreves for å få et fullgodt bygg. Dersom midlene ikke strekker til, må det vurderes om en eventuelt skal kutte ut deler av rehabiliteringen, bygge ut i mindre grad eller prioritere færre bygg. I sak 0066/03 var det fremmet tre alternativ, og kommunestyret valgte utbygging/rehabilitering av både Grindhaug, Ådland og Åkra skoler. Det er å merke at et alternativ der Ådland eventuelt ikke hadde vært med, ville krevet en større utbygging på Grindhaug. Elevtallet i Åkraområdet har hele tiden økt, slik at skolene i dag har svært trange forhold. Å kutte på skoleutvidelse er slik sett lite ønskelig. Samtidig er ombygging av eksisterende bygningsmasse også nødvendig, og i denne delen bør rehabilitering også prioriteres. Grindhaug skole har stått øverst på prioriteringslisten. Den er vedtatt utbygget med ca. 800 kvm, og da under forutsetning av at Ådland fikk utbygging og kunne ta unna for noe av elevveksten. Ombygging av administrasjons- /forsterka avdelingsfløy er nødvendig for å få en helhetlig løsning. Ved Ådland skole er nybygg og rehabilitering så tett sammenvevd at det synes vanskelig å fjerne vesentlige deler her. Konsekvensen av å ikke gjøre noe her, er at elever må flyttes over til Grindhaug skole. Arbeidsforholdene for de ansatte er svært dårlige, og skolen bør i tilfelle redusere elevtallet med elever for at de som er igjen skal få ordentlige forhold. I tilfelle bør Grindhaug skole utvides med ytterligere 200 kvm, som vurdert i den opprinnelige saken. Åkra skole stod i utgangspunktet ikke på den prioriterte listen, men kommunestyret vedtok utbygging. Nybygging i sonen har vært ekstra stor i denne delen og Skolen har fått, og får, flere funksjonshemmede elever. Disse elevene har mye utstyr som krever stor plass, og skolen har i dag ikke klasserom og grupperom som er egnet. Skolen er heller ikke tilrettelagt for funksjonshemmede, og en del av utbyggingen/rehabiliteringen har dette for øye. Etter opplæringsloven har foresatte rett til å velge nærmeste skole for sine barn dersom de selv ønsker dette, og så er tilfelle på Åkra. Tilrettelegging for funksjonshemmede i dagens arealer kan ses uavhengig av nybygg. Konsekvensen av å ikke bygge ut, vil måtte være å endre inntaksområdet, slik at deler av elevmassen overføres til Grindhaug skole. Problemanalyse De noe større arealene i forhold til vedtak i KST som har fremkommet i forprosjektet er nødvendige for å oppnå de ønskede funksjoner. En minner om at det i sak angående miljøretta helseværn, sak 0105/00 i KST ble fattet vedtak om at bl.a. Ådland og Åkra skoler ikke tilfredsstillet kravene for å bli godkjent. I følge Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) kapittel 9a, gjelder følgende: 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Videre minner en om Arbeidstilsynets krav til arbeidsplasser der et minimumskrav er 4 kvm pr. ansatt (retterom). Gjeldende arbeidsavtale binder mer tid på skolene for alle ansatte. Det antydes i ny arbeidsavtale (2006) at ennå mer tid vil bli bundet på skolen. Arbeidstakerorganisasjonene ytrer ønske om 6 kvm arbeidsplass pr. ansatt. Dette vil bli fremmet for Arbeidstilsynet i nær fremtid. Ved planlegging og renovering av skoler bør en ta hensyn til at nevnte forhold kan bli lovfestet i fremtiden. For Ådland skole og Åkra skole er det tatt hensyn til dette og det er på det nærmeste tilfredsstillt. For Grindhaugs skole er det ikke mulig å tilfredsstille disse krav, men ronoveringen medfører at en får mye mer hensiktsmessige arealer enn tidligere.

19 Page 19 of 28 Det påpekes at det i saksfremlegget for kommunestyrets vedtak den , sak 0066/03, ble skissert følgende i alternativ 3: "Ein vel å bygge ut Grindhaug skole. Elevar frå Ådland skole må overførast til Grindhaug, slik at Ådland maksimalt beheld rundt 80 elevar. " Det forutsettes da at Grindhaug bygges ut med et nybygg tilsvarende 1000 kvm. Andre opplysninger Utbyggingen på Grindhaug skole er prosjektert med "naturlig ventilasjon". Kostnadsmessig gir dette ingen innvirkning på investeringene i og med at det en sparer i forhold til anlegg med balansert ventilasjon går opp i opp med dyrere bygningsteknisk konstruksjon. Imidlertid gir naturlig ventilasjon betydelige besparelser på fremtidige driftskostnader. Utbyggingen på Åkra skole medfører at utearealet i skolegården blir mindre. Sett i sammenheng med at Karmøy kommune vedtok å ikke kjøpe tilleggsareal for parkering ved Åkraveien fører dette til en vanskelig situasjon med hensyn til både uteareal for elevene samt parkering for ansatte. Økonomi Grindhaug skole: Utbygging kr. 16,2 mill Renovering kr. 14,0 mill Sum kapitalbehov kr. 30,2 mill Taktekking på eksisterende undervisningsbygg og administrasjonsbygg består av asbestholdige eternittplater. Denne taktekkingen er i dag i dårlig forfattning og krever vedlikehold. Som kjent er det ikke lov å utføre noen reparasjonsarbeider på materialer som inneholder asbest. Det er medtatt full asbestsanering og skifte av taktekking for nevnte bygg. Ådland skole: Utbygging kr. 10,0 mill Renovering kr. 6,0 mill Sum kapitalbehov kr. 16,0 mill Åkra skole: Utbygging/ombygg kr. 5,2 mill HC-tiltak kr. 1,6 mill Sum kapitalbehov kr. 6,8 mill Kostnadene for HC-tiltakene på Åkra skole kan virke noe høye, men her har en valgt å se helhetlig på hele tilkomsten til skolen når den er ferdig utbygd. Funksjonshemmede vil etter utbygging/rehabilitering få tilfredsstillende tilkomst til nybygget, samt fellesarealer i eksisternde bygg, gymsal/garderober og mediateket. Det bør nevnes at Åkra skole er kommunens eldste skole. Dette er det tatt hensyn til i å med at en har tilstrebet å få lignende fasader og takkonstruksjon på nybygget som på eksisterende skolebygning. Samlet kapitalbehov for alle tre skolene er 53 millioner kroner. Rådmannens kommentarer: Det er nå utarbeidet et nøkternt forprosjekt for Grindhaug skole, Ådland skole og Åkra skole som dekker nødvendige og lovpålagte funksjoner. Den planlagte utbyggingen er etter nevnte forprosjekter kalkulert til 53 millioner. Avsatte midler pr. dato er 35,97 millioner. Rådmannen konstaterer at det er for lite avsatte midler til en samlet utbygging av nevnte tre skoler. Det er derfor nødvendig å prioritere utbygging i henhold til de nevnte avsatte midler. Videre utbygging av skolene i sone 2 må tas opp til vurdering i budsjettsammenheng. Rådmannens konklusjon: Med overnevnte som bakgrunn anbefaler rådmannen at kommunestyret vedtar utbygging/rehabilitering av Grindhaug skole med kostnadsramme på 30,3 millioner kroner. Innenfor de resterende bevilgede midler fullføres prosjektering av Ådland skole og Åkra skole, samt gjennomføring av påkrevde HC-tiltak ved Åkra skole. Rådmannen i Karmøy,

20 Page 20 of 28 Arnt Mogstad sign. Diverse tegninger av skolene vedlegges som utrykkede vedlegg. Sak 0107/04 Side 28 av 49 Sak 0107/04 NY SKOLE VORMEDAL Side 25 av 49 Saksbehandler: Terje Andreassen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 04/00698 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0107/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar å benytte tidligere valgte tomt til bygging barneskole på Vormedal. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Kommunestyret har vedtatt tomt for ny skole på Vormedal. I ettertid av dette vedtaket har det oppstått til dels sterke meninger mot å bygge ny skole på valgte tomt. Grunnene har vært forskjellige, dog har kostnadene forbundet med bygging på en utfordrende tomt skapt et visst engasjement. Med bakgrunn i dette har rådmannen gitt teknisk etat i oppgave å engasjere et arkitektkontor for en objektiv vurdering av valgte tomts beskaffenhet og hvilke ekstraordinære kostnader en må regne med. På grunnlag av denne eksterne vurderingen av valgt tomt kan en konkludere med at det ligger en viss utfordring i å bygge en skole i denne størrelsesorden. De ekstraordinære kostnader en må ta i betraktning estimeres til ca. 4,5 millioner. I forbindelse med opparbeidelse av vei til skoletomten, må det tas hensyn til at FMC Biopolymer har sitt inntak for prosessvann fra bekken nedenfor Vormedalsvannet. Dette vil kreve et sammarbeid med FMC, noe som kan medføre ekstra kostnader for prosjektet. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i møte tomt for ny barneskole på fastalandssiden (sone 5) I saksutredningen var det pekt på 6 mulige alternativer, og underveis var også ett ekstra alternativ nevnt. Den valgte tomten ligger 300 meter nordøst for nåværende Vormedal skole. Det har blitt stilt spørsmål ved noen forhold rundt tomtevalget. Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 0112/03. Behandling: Kåre Bakkevold fremmet følgende oversendelsesforslag til formannskapet: Karmøy kommunestyre ber rådmannen snarlig utarbeide et kostnadsoverslag over opparbeiding av tomt og tilgang til tomt for ny Vormedal barneskole. Når kostnadoverslag foreligger, bør kommunestyret på nytt vurdere om den aktuelle tomten er realistisk ut fra kommunens økonomi, for rask oppstart av bygging av ny skole, eller om en annen tomt bør vurderes. Innstillingen enstemming vedtatt.