MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0106/05* UTRULLING AV BREDBÅND STATUS FOR UTBYGGING OG KOSTNADER

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. (Saker merket med * skal behandles av kommunestyret.) SAKSLISTE Saksnr. Tittel 0105/05 REFERATSAKER MØTE /05* UTRULLING AV BREDBÅND STATUS FOR UTBYGGING OG KOSTNADER 0107/05* POLITISK VILJE TIL FORPLIKTENDE SAMARBEID I LYS AV KOMMUNESTRUKTURP HADELAND - PLATTFORM FOR SAMARBEID, UTVIKLING OG EFFEKTIVISERING 0108/05* PROSJEKT " VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I EI NY TID". HØRINGSUTTALELSE- HØRINGSNOTAT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR HADELAND 0109/05* REGIONALT KULTURBYGG - HØRING PÅ SLUTTRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE 0110/05 SØKNAD OM MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING - VASSENDEN SENTRUM TILBYGG SMIETORGET, BYGGETRINN 2 - GNR. 262 BNR. 77 OG /05* SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BRANDBU SENTRUM - OMREGULERING FRA FRIOMRÅDE TIL PARKERINGSPLASS, ORHAGEN 0112/05 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - MASSEUTTAK KORTUNGEN, GNR. 105 BNR /05* PRINSIPPSAK - PRIVAT OVERTAGELSE AV KOMMUNAL VEGGRUNN Servicetorget Postadr. Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Bankgiro Tlf. saksbeh Telefaks Epostadr. gran.kommune@gran.kommune.no Nettadr.

2 Side 2 av /05 GNR. 65 BNR TILKOPLING TIL OFFENTLIG AVLØPSNETT 0115/05* VALG AV NY REPRESENTANT I GENERALFORSAMLINGEN I HADELAND ENERGI 0116/05* GODKJENNING AV MØTEBOK I FORMANNSKAPET OG KOMMUNESTYRET 0117/05 SØKNAD OM BIDRAG/STØTTE 1. HALVÅR /05 HADELANDPRODUKTER AS: KJØP AV TOMT I MOHAGEN. 0119/05 RETNINGSLINJER FOR JUBILEUMSGAVER TIL LAG OG FORENINGER ren, for ordføreren Richard Bjerkelund Konsulent

3 Side 3 av 45 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - MASSEUTTAK KORTUNGEN, GNR. 105 BNR. 1 PS 0113/05 05/01616 PRINSIPPSAK - PRIVAT OVERTAGELSE AV KOMMUNAL VEGGRUNN PS 0114/05 04/03376 GNR. 65 BNR TILKOPLING TIL OFFENTLIG AVLØPSNETT PS 0115/05 04/00139 VALG AV NY REPRESENTANT I GENERALFORSAMLINGEN I HADELAND ENERGI PS 0116/05 04/00717 GODKJENNING AV MØTEBOK I FORMANNSKAPET OG KOMMUNESTYRET PS 0117/05 04/04228 SØKNAD OM BIDRAG/STØTTE 1. HALVÅR 2005 PS 0118/05 04/04418 HADELANDPRODUKTER AS: KJØP AV TOMT I MOHAGEN. PS 0119/05 05/01736 RETNINGSLINJER FOR JUBILEUMSGAVER TIL LAG OG FORENINGER

4 Sak 0105/05 REFERATSAKER MØTE Saksbehandler: Richard Bjerkelund Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 05/00542 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0105/05 Formannskapet Innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Vedlagt: Følgende saker refereres: Gran overformynderi årsmelding 2004 Protokoll fra møte i regionrådet Administrativt vedtak Tilbygg/påbygg Smietorget datert Administrativt vedtak Tilbygg/påbygg Smietorget datert Side 4

5 Sak 0106/05 UTRULLING AV BREDBÅND STATUS FOR UTBYGGING OG KOSTNADER Saksbehandler: Gaute Øvrebotten Arkiv: 056 Arkivsaksnr.: 05/02001 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0106/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Saken tas til etterretning. 2. Driftskonsekvensene vurderes i forbindelse med økonomiplan- og budsjettarbeidet. 3. Det fremmes egen sak om investeringsmidler. 4. Romholt-utbygginga tas ut av programmet som følge av at kommunen legger ned sin drift av barnehagen. Saksdokumenter: Hovedavtale Leveranseavtale Liste lokasjoner med leveringsstatus og etableringsstatus Vedlagt: N N J Saksopplysninger: Gran, Jevnaker og Lunner gikk ut med felles anbudsinnbydelse om bredbåndsutbygging for egen kommunal infrastruktur i februar 2004 (med anbudsfrist medio mai 2004). Kravspesifikasjon utarbeida m.a. med bistand fra Oppland fylkeskommunes IT-koordinator. Det felles forhandlingsutvalget gikk i forhandlinger med Hadeland Energi (seinere Hadeland Energi bredbånd AS (HEBB)); felles hovedavtale signert for 7 år. Felles forhandlingsutvalg Gran: Rådmann Ellen Stokstad (leder) med bisitter Per Kristian Valseth. Gaute Øvrebotten har også deltatt. Lunner: Anne Grønvold med bisitter Siri Høystad Jevnaker: Tove Fagerås På grunnlag av hovedavtalen utarbeides en konkret leveranseavtale, en for hver kommune. Her fastsettes m.a. leveringstidspunkter, opsjoner, dessuten felles internett og skatteaksess for alle tre kommunene (skatteregnskap, folkeregisteret med mer; kostnadene deles etter avtalte fordelingsnøkler.). Grans leveranseavtale blei signert Gran har bestilt sine 2006-opsjoner innen fristen ; det ser ut til at HEBB leverer disse allerede i P.t. arbeides det med å få til avtale om leveranse av funksjonalitet som kan gi ymse sikre samhandlingsrom, m.a. legge til rette for utveksling av data mellom kommunene (som samhandling eller tilrettelegging for arbeidsdeling) og etablere en fellesarena for skolene (for hver kommune eller for alle skolene i de tre kommunene). Disse forhandlingene er planlagt avslutta innen 1. september; da er tilleggskostnadene også avklart. En bestilling er avhengig av Side 5

6 Sak 0106/05 samarbeidsviljen i de tre kommunene og hvordan skjønnsmiddelprosjektene (herunder SKOLE-IKT-forprosjektet som gjennomføres i høst) videreføres. HEBBs leveranser i Gran er i hovedsak i rute (se vedlegg). I sitt opprinnelige tilbud så HEBB for seg at flere lokasjoner blei for dyre å gi fiberforbindelse og la opp til bredbånd via radiolink I leveringsavtalen står Grymyr, Bjørklund, Fredheim og Bjoneroa skoler som radiolinker, de tre første leveres nå på fiber. Bjoneroa skole er reforhandla: Kombinasjonen av våre behov på Bjoneroa skole og de teknologivalg som HEBB har gjort i løpet av prosessen, har ført til en kraftig teknisk oppgradering av leveransen med tilsvarende økte kostnader (se under), men også gevinster som økt max-kapasitet for skolen og mulighet for HEBB å tilby xdsl-linjer til Bjoneroa. Overgangen til bredbånd medfører store endringer i egen infrastruktur (nett, maskiner og konfigurasjon) og disse arbeidene gjøres så langt som mulig av egen IKT-avdeling. Det som må gjøres er m.a.: Omkabling i de installasjoner som har vært på nett til rådhuset, inkl nye svitsjer og andre bokser. Oppkobling av enheter som tidligere ikke har hatt forbindelse til rådhuset; herunder flytte over elev-pcenes internett-tilgang. Konfigurering Omkabling telefonpunkter (På kontorer/arbeidsrom med PC trengs ikke ekstra kabling for telefon.) Tilpasninger telefoni El-arbeider I tillegg koordineres oppsiing telefon- og datalinjer og xdsl-forbindelser ( bredbåndslinjer for internett på skoler og bibliotek) av IKT-avdelinga. Vurdering: Rådmannen gikk inn i anskaffelsesprosessen med en klar forståelse av at en så ambisiøs utbygging store kostnader pga desentralisert struktur både på skoler, helseinstitusjoner og barnehager - som Gran kommune da var i ferd med å gå i gang med, dels måtte ses som en utøvelse av kommunens rolle som samfunnsbygger, dels som en tilpasning til klare kommunikasjonsutfordringer for flere av virksomhetene. Samfunnsbyggerrolla viser seg tydeligst i Bjoneroa (se under), men rådmannen antar at den høye utbyggingstakten som synes i boligfeltene, skyldes at HEBB bl.a. pga kommunens utbygging har fått på plass det nødvendige fibret for salg til privatpersoner. Tilsvarende gjelder nok for handelssentrene våre. Og gjennom fellesøftet kommunene gjennomfører, måtte HEBB legge et backbone gjennom bygdene som muliggjør ekte bredbånd også til bedrifter og boliger i mindre sentrale strøk Parallelt med anskaffelsesarbeidet sjøsatte hadelandskommunene en ambisiøs prosjektsøknad til fylkesmannen: Skjønnsmiddelprosjektet Hadeland plattform for samarbeid, utvikling og effektivisering. Her formuleres visjonen: De tre hadelandskommunene Jevnaker, Lunner og Gran vil i fellesskap utvikle/etablere en plattform som fremmer mulighetene for aktivt samarbeid på tvers av kommunegrensene innenfor ulike støtte- og tjenesteområder, og bidrar til regional utvikling og effektivisering. Side 6 av 45

7 Sak 0106/05 Den kanskje mest sentrale forutsetningen for å nå visjonens mål er formulert i delprosjektet Interkommunale fellesløsninger (IKT) på grunnlag av fiberbasert bredbånd: Bakgrunnen for prosjektet er ønske om å kunne finne fram til felles dataløsninger i de tre kommunene i regionen slik at ansatte og befolkning vil kunne kommunisere på lik måte med kommuneadministrasjonene uavhengig av i hvilken kommune de befinner seg. Hadelands-regionen utgjør et felles arbeidsmarked, felles boområde og felles næringsområde. Det er stor interkommunal sirkulasjon av mennesker i området mellom bosted, arbeidsplass og skolested (vdg. skole). Det vil være en stor fordel for folk og næringsliv å ha lik måte å kommunisere elektronisk med alle tre kommunene. Lik dataløsning kombinert med fiberbasert bredbånd gir muligheter for å kunne kommunisere på tvers av kommunegrensene for de ansatte. Regionen arbeider med å etablere bredbåndsnett og søknaden bygger på at fibernett er på plass Bredbåndsprosjektet har en kostnadsside og en gevinstside. Kostnadene gjelder bredbåndsetablering til lokasjonene, egne tilpasninger på hver lokasjon og på rådhusnettet, direkte økte driftskostnader og økte krav til IKT-driftsorganisasjonen. Gevinstene er både direkte og mer langsiktige, enten økonomiske eller mer tekniske organisatoriske. Eksempler på direkte økonomiske innsparing er lavere kostnader på internett-tilgang og skatteaksess, og færre tellerskritt fordi interne telefonsamtaler går i eget (data-)nett. Mer langsiktig økonomisk gevinst ligger f eks i virksomhetenes og stabenes evne til å effektivi-sere egen drift gjennom å flytte datafangst ut til tjenstestedene eller ved å legge ut arbeidsstøtte på intranett. Bedret kapasitet til skoler og helseinstitusjoner gir også en direkte kvalitets- og effektiviseringsmulighet ved at den flaskehalsen den gamle forbindelsen kunne representere ved saksbehandling, er borte. En konkret, men ikke fullstendig, opplisting av forbedringer og gevinster kan vise noe av det vi får gjennom bredbåndutbygginga: Pleie- og omsorg får kommunikasjonsmessig plattform for fornya satsning på fagsystemet PROFIL, og kan etablere baser for boligene med datakommunikasjon Flere kan kobles på elektronisk fakturabehandling og derigjennom redusere direkte papirhåndtering enda mer. Flere kan ta i bruk kommunens saksbehandlingssystem. Intranettet når flere ytre enheter med de muligheter for effektiv kommunikasjon og kunnskapsdeling som ligger i dette verktøyet. Barnehagene får tilfredstillende forbindelse til barnehageleder og fagsystemet. Skoleadministrasjonene får tilfredsstillende linje inn til fagsystem og til kommunens saksbehandlingsverktøy. Skolene fått svært god linjekapasitet til daglig undervisning og problemfri prøveavvikling. Etablert en base som gjør det teknisk enkelt å gi lærerne arbeidsplasser med PC og telefon. Har lagt et viktig grunnlag for å løse helsesøstertjenestens nye teknologiutfordringer. Veidrift har kontakt med rådhuset. Renseanlegget er etablert som mulig kommunikasjonspunkt på fiber. Vi har transportsystemet som er nødvendig ved overgang til digital kino. Eiendomsavdelinga har fått kommunikasjonskanalene som muliggjør bruk av sentraliserte styringssystemer for kommunale bygg. Slutt på tellerskrittbasert kommunikasjon med skoler, bibliotek og barnehager. Mulighet for epost til flere ansatte. Mulighet for felles sentralbord/hovednummer inkludert kalenderstøtte Side 7 av 45

8 Sak 0106/05 Mulighet for å ta i bruk nye arbeidsmåter, f eks gjennomføre (interne) møter med webkamera. Økonomiske konsekvenser 1. Etableringskostnader Etableringskostnadene er foreløpig beregna til kroner, inkludert både HEBBs leveranse og våre tilpasninger på innsida (herunder overgang til ny nummerserie og oppgradering telefonsentral). Da er ikke kostnadene til sikre samhandlingssoner medtatt (pris og sannsynlig bestillingstidspunkt avklares i løpet av august). De eksisterende trådløse elevnettene i barneskolene representerer den vesentligste uavklarte usikkerheta p.t.; om de kan koples direkte opp i nye linjer eller må bygges om. Etableringskostnadene til den oppgraderte Bjoneroa-leveransen utgjør kroner ekstra. (At HEBB leverer 2006-opsjonene i år medfører økte investeringskostnader for 2005 på ca kroner.) Disse investeringsmidlene finnes ikke i budsjettet. Rådmannen har derfor vært innstilt på å søke en deling der enhetene dekker 50% og at kommunestyret søkes om en delfinansiering på 50% i Dvs å tilføre prosjektet friske investeringsmidler i størrelsesorden kroner basert på beregningene pr dato. En delfinansiering fra virksomhetene medfører en betydelig forskyvning i tid for andre utskiftinger/utbedringer av utstyr og lignende, men de utviklingsmuligheter som bredbåndetableringen gir er så vesentlige at rådmannen finner dette forsvarlig. 2. Driftskostnader (nettoendring) Driftskostnadene er leie av fiber, internett og EDB skatteaksess (skatt, folkeregister med mer). Årskostnaden for et helt driftsår er et foreløpig beregning kroner. Fratrukket tidligere kostnader leie av datalinjer, overføring av 40 % av telefontrafikken (stipulert andel som internsamtaler); til gratis bredbåndslinjer, og beregna gevinst oppsiing av telefonabonnementer gjenstår en kalkulert underdekning for drift på kroner for (Det at HEBB leverer 2006-opsjonene i år, medfører at driftskostnadene for 2006 blir ca kroner høyere enn ved leveranse i løpet av andre kvartal 2006.) For 2005 viser beregningene pr dato at frigjorte midler fra oppsagte linjer kommer til å dekke driftskostnadene for bredbåndslinjene. Dette er mulig fordi de store og dyre linjene vi leide er erstatta uten vesentlig overlapp, mens de tunge, nye kostnadene med vesentlig oppgraderte forbindelser til skolene bare betales deler av året (jf leveringslista). Direkte overlapp-kostnader på data- og internettlinjer er beregna til ca kroner for inneværende år (litt avhengig av oppsiingstid, men planlegger med en måned overlapp på skolenes internettabonnement). Den oppgraderte Bjoneroa-leveransen gir en merkostnad på kroner på årsbasis. Merkostnaden for samhandlingsrommene er ikke forsøkt vurdert. Side 8 av 45

9 Sak 0106/05 Bredbåndetableringen er en forutsetning for flere av de utviklingsprosjekter som allerede er vedtatt for seinere år i økonomiplanen. Samtidig er det en utfordring å tilpasse rutiner og oppgaver på en slik måte at gevinsten ved utbygging av bredbånd på relativt kort sikt kan kvantifiseres til større beløp enn den årlige merkostnaden på ca kr En vurdering av driftskonsekvensene vil være aktuell å ta inn i høstens økonomiplan- og budsjettarbeide. Romholt barnehage Romholt blei oppgitt som en av utbyggingsaktuell barnehager i vår kravspesifikasjon til anbudsprosessen. I ettertid har kommunen lagt ned barnehagen; vår drift opphører i løpet av august d.å. Romholt står foreløpig på lista over lokasjoner som skal utbygges, men kan tas ut uten negative konsekvenser for oss. Kommunens utbygging av egne lokasjoner gir en infrastruktur som muliggjør fiberbasert bredbåndstilbud ut over i grendene langt raskere enn det som ville vært markedsmessig mulig for HEBB (og andre?) å få til. Det er i dette perspektivet at rådmannen inntil nå har sett for seg at Romholt-utbygginga likevel skal gjennomføres på vår kostnad, dvs framføringslinja, men uten å ta den i bruk. Da får husstandene på veien og de nye eierne av barnehagen - mulighet for bredbånd; gitt at HEBB velger fiber og ikke radio som i tilbudet. Kommunens kostnad kan da kanskje komme ned mot kroner, en rimelig pris for samfunnsbygging. Problemet som da oppstår, er at kommunen samtidig subsidierer fiberforbindelse til en av flere private barnehageeiere i kommunen. Rådmannen er derfor innstilt på å ta Romholt ut av programmet. Rådmannen ønsker med dette å orientere kommunestyret om det pågående bredbåndsprosjektet, herunder de økonomiske utfordringene utbygginga reiser. Sak om investeringsmidler forberedes til det møtet kommunestyret bestemmer. De budsjettmessige konsekvensene løftes inn i arbeidet med budsjett og økonomiplan. Side 9 av 45

10 Sak 0107/05 POLITISK VILJE TIL FORPLIKTENDE SAMARBEID I LYS AV KOMMUNESTRUKTURP HADELAND - PLATTFORM FOR SAMARBEID, UTVIKLING OG EFFEKTIVISERING Saksbehandler: Gaute Øvrebotten Arkiv: 026 &40 Arkivsaksnr.: 04/03335 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0107/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Saksdokumenter: Referat fra styringsgruppas møte Prosjektsøknader til Fylkesmannen 2004 og 2005 Prosjektrapportene fra forprosjektene Kommunestyrenes vedtak om igangsettelse av prosjektene juni 2004 Kommunestyrenes vedtak om kommunestrukturprosjektene mars april 2005 Vedlagt: N N N N N Saksopplysninger: 1 Status for skjønnsmiddelprosjektene Prosjektet - eller prosjektene - drives med delfinansiering fra fylkesmannens såkalte skjønnsmidler; tildeling 2004: kroner, i tillegg kommer kommunenes egeninnsats og egenandel samt et tilskudd fra regionrådets partnerskapsmidler. Bakgrunnen for prosjektet er m.a. beskrevet slik i prosjektsøknaden: Via dette prosjektet ønsker vi å utvikle og forankre en felles samarbeidsfilosofi/-strategi ved å etablere en felles samarbeidsplattform. De konkrete delprosjektene er bevisst valgt ut innenfor sentrale støttefunksjoner. Dersom vi lykkes med en slik satsing bør resultatet kunne bli at utprøvingen av framtidige samarbeidstiltak innenfor både aktuelle tjenesteområder og stab/støttefunksjoner kan bidra til felles effektivisering og utvikling. Rapportene er under behandling i styringsgruppa (rådmennene). Styringsgruppa beslutta på møte 10. juni å utsette realitetsbehandling av prosjektrapportenes konklusjoner til kommunestyrene har avklart viljen til fellesskapssatsninger. Styringsgruppa henviser til at de tre kommunestyrene har konkludert svært ulikt i kommunestrukturprosjektets veivalg, og mener dette er en for uklar plattform å bygge videre forpliktende samarbeid på. Samtidig sier styringsgruppa at en av de sentrale erfaringene med eksisterende samarbeidsløsninger er at styringsprosessene blir tyngre og mulighetene til endringer reduseres; kort sagt bygger en inn en organisatorisk stivhet som en skal være bevisst på ved nye formelle samarbeid. Styringsgruppa fremmer derfor politisk sak for å klargjøre samarbeidsklimaet: Om kommunestyrene har nødvendig vilje til og tilstrekkelig langsiktighet til samarbeid på flere områder, og om hvorvidt samarbeidsløsninger er ønskelige dersom en ikke tenker mulig kommunesammenslåinger på sikt. Side 10

11 Sak 0107/05 I samme møte vedtok styringsgruppa å etablere et skole-ikt-prosjekt som forprosjekt/delprosjekt under IKT-prosjektet. Og satte i gang arbeid med en skisse til felles IKT-strategi for de tre kommunene; tenkt som en første videreføring av IKT-prosjektet (se under). Kommunene søkte i februar om skjønnsmidler til oppfølgende gjennomføringsprosjekter. Ble tildelt nye 1,3 millioner kroner fra skjønnsmiddelpotten for Pengene inngår som delfinansiering av gjennomføringsprosjekter i Sak om gjennomføringsprosjekter, som må bygge på kommunestyrenes vedtak i denne saka, planlegges lagt fram for de tre kommunestyrene i november. (Skole-IKT kanskje i desember.) 2 Kommunestrukturprosjektet Dette politiske prosjektet har fått sin foreløpige avslutning ved kommunestyrenes vedtak i april. Vedtakene er svært ulike og gir forskjellige framtidsbilder for Hadeland. Gran kommunestyre (sak 16/05, leddet om prioritering): 1 sammenslåing med Lunner; 2 fortsette som egen kommune; 3 sammenslåing med Lunner og Jevnaker. Jevnaker kommunestyre (sak 25/05): bestå som egen kommune. Lunner kommunestyre (sak 20/05 og 33/05): arbeider med ytterligere avklaringer for alternativene Lunner Gran og Lunner Gran Jevnaker. 3 Eksisterende samarbeid Landbrukskontoret for Hadeland (Gran, Jevnaker og Lunner; lokalisert til Gran) Hadeland kulturskole (Gran, Jevnaker og Lunner; lokalisert til Gran) Voksenopplæring (Gran og Lunner; lokalisert til Lunner) Flyktningtjenesten (Gran og Lunner; lokalisert til Lunner) Brann/redning (Gran og Lunner; lokalisert til Gran) Kulturkontoret for Lunner og Gran (Gran og Lunner; lokalisert til Gran) Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (Hadeland, Ringerike, Hole; lokalisert til Jevnaker) PP-tjenesten (Jevnaker og Lunner; lokalisert til Lunner) Interkommunalt vannverk (Gran og Lunner; lokalisert til Lunner ) Opplæringskontor for fag i off sektor (Jevnaker og Lunner; lokalisert til Lunner) Revisjon (Sør Oppland; lokalisert til Gjøvik) Advokatordning (Jevnaker, Gran og Lunner; lokalisert til Lunner) Helsestasjon for ungdom (Gran og Lunner; lokalisert til Gran) Felles skatteoppkrever (Gran, Jevnaker og Lunner; lokalisert til Lunner; se under) Innkjøp (fase 1, formalisering av eksisterende samarbeid; se under) vedtatt og under etablering (Gran, Jevnaker og Lunner; lokalisert til Gran) Vær også obs på ymse regionsamarbeid med eventuelle prosjekter: Regionrådet for Hadeland (Jevnaker, Gran, Lunner) Hovedstadssamarbeidet (Alle kommuner) Vestregionen (Jevnaker + 12 kommuner) Randsfjordforbundet (Jevnaker, Gran, Søndre og Nordre Land) Samarbeidsrådet Ringerikeregionen (Jevnaker, Hole, Ringerike) Vurdering: Hvorfor denne saka? Behovet for fornyet politisk forankring! Et talende eksempel: Åtte kommuner i Aust-Agder er i gang med et prosjekt (8-K) som ligner vårt hovedprosjekt. Ved vurderinga av veien videre havna diskusjonen i lokaliseringsdebatten, og framdrifta stoppa. Konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers vurdering etter sammenbruddet : Uansett form og modell samarbeidsklimaet, langsiktighet og evne til å se utover egne kommunale grenser avgjør suksess eller ikke. Side 11 av 45

12 Sak 0107/05 Kommunene på Hadeland har vinteren kjørt to atskilte utviklingsløp på temaer som påvirker hverandre gjensidig. På tross av regelmessig informasjon og tilløp til debatt underveis i regionrådet og kommunestyrene er det nå behov for å se helhetlig på det kommunene ønsker som framtidig utvikling. De viktigste tankekorsene er allerede nevnt i styringsgruppas vedtak: Utviklingsviljen som kommer til syne i kommunestrukturvedtakene og erfaringene med styring av eksisterende samarbeid. Styringsgruppa ønsker at kommunestyrene avklarer sitt grunnlag for videre samarbeid i skjønnsmiddelprosjektet. Punktene som følger gir de aktuelle sakspoengene (A E). A: Forslagene fra forprosjektrapportene Kort oppsummering Felles skatteoppkrever: Etablert i Lunner. Interkommunalt samarbeid etter kom 27 med styre (samlokalisering) Felles innkjøpsfunksjon fase 1 (formalisering av eksisterende samarbeid), gjennomføring vedtatt av alle tre kommunestyrene juni Vertskommunemodell, salg av tjenester. LØNN: Foreslår å opprette felles, samlokalisert lønnsenhet. Ønsker å få vurdert forholdet til regnskap. Forutsetter samme programvare og harmoniserte rutiner. Personalfunksjonen i kommunene må inkluderes i et gjennomføringsprosjekt. REGNSKAP: Foreslår å opprette felles, samlokalisert regnskapsenhet. Ønsker å inkludere lønn. Forutsetter samme programvare og harmoniserte rutiner. INNKJØP2 (e-handelsløsning): Foreslår med visse viktige forbehold å anskaffe e- handelsløsning. Forutsetter at INNKJØP1 (formalisering av innkjøpssamarbeid) er gjennomført. GIS: Foreslår en forpliktende og styrende fireårig samarbeidsavtale om en GIS-satsning som omfatter både IT-infrastruktur og fast organisering av kartarbeidet. Forutsetter felles programvare og en ny GIS-ledelsesressurs tilført kommunene. IKT: Prosjektet har en særlig mellomposisjon på den ene sida kan de andre gjennomføringsprosjektene utløse til dels store IKT-delprosjekter, på den andre sida skal de sette dagsorden for en IKT-utvikling fra eget faglig ståsted. Anbefaler å bygge opp konkrete faglige og praktiske samarbeid som kan iverksettes uten radikale organisatoriske og tekniske endringer. Forslår at kommunene utformer en felles, bindende IKT-strategi som grunnlag for (videre arbeid fram mot mer) formalisert samarbeid. Skole-IKT-prosjektet forventes å gode felles utviklingsprosjekter. Vurdering av forslagene (spissformulert) LØNN: Radikale endringer. Gir lokaliseringsdebatt. Mellomløsninger kan tenkes: Lik programvare; like rutiner og felles kompetansebygging. Gjennomføringsprosjekt må i første fase kostnadsberegnes ytterligere! REGNSKAP: Radikale endringer. Gir lokaliseringsdebatt. Mellomløsninger kan tenkes: Lik programvare; like rutiner og felles kompetansebygging. Gjennomføringsprosjekt må i første fase kostnadsberegnes ytterligere! INNKJØP2 (e-handelsløsning): Økonomisk utfordring. Ikke uten videre større organisatoriske endringer kommunene imellom. GIS: Forpliktende parallellprosjekt med fellesressurs i fire år. Økonomisk utfordring. Krevende endring av arbeidsmåter i faget. IKT: Legger opp til en forpliktende samarbeidslinje men uten radikale organisatoriske grep. Utviklings- og modningsprosess. Felles infrastruktur- og programvareprosjekter krever store økonomiske ressurser. Side 12 av 45

13 Sak 0107/05 Kort om budsjettprosesser: Med det løpet som er lagt for videre behandling av skjønnsmiddelprosjektene, blir det umulig å kople arbeidet med innstilling om gjennomføringsprosjekter til økonomiske konsekvenser i tide til budsjettarbeidet. B: Kommunestyrenes vedtak i kommunestrukturprosjektet Vedtakene viser ulike holdninger til (framtidig) kommunestrukturutvikling og har uten tvil gjort det mye vanskeligere for styringsgruppa å innstille om gjennomføringsprosjektene; hvilke forprosjekter og hvilke forslag er det nå fornuftig at kommunene arbeider videre med. Skjønnsmiddelprosjektet har pågått parallelt med kommunestrukturprosjektet, men ble allerede i oppstarten høsten 2004, pålagt å ikke skjele til mulige framtidige kommunestrukturalternativer. Rapportene drøfter derfor ikke dette temaet. Med gjeldende vedtak er det naturligvis i dag mye enklere for Lunner og Gran enn for Jevnaker å tenke seg at prosjektvidereføringene kan - eller må - være en strekning på veien til sammenslåing. Kommunestyret i Lunner har fatta et vedtak som tydelig kobler de to prosjektene. I vedtaket om opprettelse av et ad hoc-utvalg for å klargjøre det videre arbeidet med kommunestruktur på Hadeland står det m.a.: Rådmannen arbeider videre med fellesprosjektene, med spesiell vekt på eventuell konsekvenser av forskjellige kommunestruktur. I Jevnakers saksframlegg om framtidig kommunestruktur skriver rådmannen m.a.: Ingen av tjenestesamarbeidene er hittil lokalisert til Jevnaker. Viljen til å lokalisere samarbeidstiltak til Jevnaker synes ikke å være til stede i verken Gran, Lunner eller Ringerike. Det er en stor svakhet for samarbeidet. (Jf vedtaket om igangsetting av skjønnsmiddelprosjektene, sitert under.) C: Erfaringer fra eksisterende samarbeid 1. Beslutningsprosessene blir tyngre enn på egne områder fordi de politiske sakene skal innom tre kommunestyrer. Det viser seg også at geografisk avstand også betyr saklig avstand i daglig drift, i den betydning at både rådmann og øvrige kommuneorganisasjon får et distansert forhold til de virksomheter som ikke ligger i eget rådhus. (I så måte er det en spennende nyhet at felles skatteoppkrever er organisert med styre, bestående av rådmennene.) Samarbeidsvirksomhetene synes også å være vanskeligere å tilpasse løpende til utfordringer fra oppgaver eller fra økonomi. Denne "organisatoriske stivheta" skyldes både lengre beslutningsvei og gjensidige forpliktelser (som medfører at en samarbeidspart ikke kan trekke seg ut av samarbeidet, helt eller delvis, uten skade for de andre). (Jf for øvrig Vestre Slidre-ordfører Eivind Brenna på oppstartmøtet for hadelandskommunenes kommunestrukturprosjekt på Torbjørnrud i fjor høst. Han målbar Valdres-ordførernes erfaringer fra mange års interkommunalt samarbeid slik: Vanskelig å komme lenger i eksisterende samarbeid uten kommunesammenslåing.) Og i sitt vedtak i kommunestrukturprosjektet sier Gran kommunestyre: [ ] Interkommunale samarbeidsformer har i seg mange utfordringer i forhold til drift, organisasjonsform etc. En sammenslutning vil forenkle og rydde unna mange av disse utfordringene, samtidig som samarbeidet blir mer effektivt. [ ] (KST-sak 16/05, pkt 3). Kommunestyrene utfordres til å vurdere om nye samorganiserte fellesvirksomheter er noe som bare er å leve med til noe annet skjer (les: kommunesammenslåing): Side 13 av 45

14 Sak 0107/05 2. Samlokaliserte virksomheter medfører tap av kompetanse i de avgivende kommunene. Dette har ingen ting å gjøre med tjenesteleveransen fra den samlokaliserte fagenheten, men rett og slett at øvrige fagmiljøer i rådhuset mister korridorkompetansen, den daglige, tverrfaglige kompetansebyggginga som skjer uformelt, f eks tidligere med fagfolkene på landbruk. 3. Noe forenkla kan en si at en har fokusert mest på fagmiljøenes avklaringer ved etablering av interkommunale samarbeid. På den måten har en i noen tilfeller glømt å vurdere den nye fellesvirksomhetens levedyktighet eller soliditet; enten ved å undervurdere kraften i ulike bedriftskulturer eller ikke vurdere kritisk nok kompetansebehovet, faglig og organisatorisk, for den nye enheten. For kommende samarbeidsløsninger må kommunene/rådmennene i langt større grad enn nå kjøre kritiske og tydelige prosesser, og være villig til å legge alle kort vedrørende egen organisasjon på bordet. D: Lokalisering Prosjektet hatt en instruktiv - underliggende, og slett ikke ferdigdrøfta - lokaliseringsdebatt; ikke i prosjektene, men i styringsgruppa. Diskusjonen har først og fremst vært knytta til lønnsprosjektet og regnskapsprosjektet. Jevnaker kommunestyre gjorde ifbm igangsettinga av skjønnsmiddelprosjektet et vedtak (sak 64/04) med sterke føringer: [ ] Jevnaker kommune deltar i de øvrige forprosjektene (i tillegg til gjennomføringsprosjektet felles skatteoppkrever; min merknad) med sikte på at en eventuell felles regnskaps- og lønnsfunksjon lokaliseres til Jevnaker kommune. [ ]. Sammenholdt med Jevnakers kommunestrukturvedtak, kan dette saksforholdet spissformuleres slik: Lønns- og regnskapsfunksjon i eget hus er en forutsetning for å kunne fortsette som egen kommune. Fra Lunner og Gran ser dette ut som et ultimatum som gjør arbeidet noe mer kronglete. Lokaliseringsspørsmålet vil komme opp for alle fellesvirksomheter som opprettes og samlokaliseres. Avhengig av hvor mange slike nye virksomheter det eventuelt blir, oppstår en kabal med flytting av ansatte til og fra de ulike rådhusene for å få plassert alle. Lokalisering er bl.a et praktisk spørsmål. Jevnaker har en klar historisk erfaring som grunnlag for den politiske vilje: Det er hittil ikke vist mye vilje til å legge fellesvirksomheter til Jevnaker! (Se over, kommunestrukturprosjektet og tabell over eksisterende samarbeid). Men det politisk interessante spørsmålet for Lunner og Gran blir fort å formulere på denne måten: Er det ønskelig å samlokalisere en ny fellesvirksomhet til en kommune som slett ikke tenker kommunesammenslåing? Da tenkes det bare for samlokalisering og fellesvirksomhet ; problemstillinga gjelder ikke uten videre ved samarbeid uten endringer av arbeidsfordeling, organisering eller økonomi kommunene i mellom. E: Lunners forespørsel til Gran kommune Rådmannen i Lunner har bedt Gran om en vurdering av om Gran kan selge datatjenester (databaseog programvarekjøring i et nærmere bestemt omfang) til Lunner. Det har så langt bare vært innledende samtaler mellom administrasjonene. Utfordringa i denne sammenhengen er at henvendelsen forrykker balansen i drøftinga av IKTprosjektet på en måte som ligner effekten av Jevnakers ultimatum vedrørende regnskaps- og Side 14 av 45

15 Sak 0107/05 lønnsprosjektene. Kan i det minste symbolsk tolkes som en styrking av Grans aksjer i et eventuelt fellesdriftsprosjekt for IKT; altså heller ikke det lokalisert til Jevnaker. Behov for avklaring og alternative løsninger: Styringsgruppa finner det lite effektivt å gå videre med arbeidet inntil kommunestyrene i de tre kommunene har presisert den politiske viljen til forpliktende samarbeid. Det er viktig å presisere at saken i denne omgang gjelder de områdene som dekkes av skjønnsmiddelprosjektet. Det fremmes ikke konkret innstilling til vedtak. Rådmannen anbefaler at vedtaket i det minste gir tydelig svar på hvilket av de tre alternativene kommunestyret går inn for. Skissen til vedtak under hvert punkt er kun ment som et utgangspunkt for videre formulering. Hvilke hovedalternativer for videreføring av skjønnsmiddelprosjektet er oppe til drøfting nå? 1. Ønsker kommunestyret å gå så langt som å bygge nye forpliktende samarbeid av den art som regnskaps- og lønnsprosjektene foreslår? Altså flytte på personer og utstyr til nye organisatoriske enheter som skal løse oppgaver på vegne av alle tre kommunene. Ønsker alle tre kommunestyrene dette, har styringsgruppa mulighet til å vurdere om noen av delprosjektene best videreføres slik. Styringsgruppa har likevel frihet til å innstille bare noen prosjekter for videreføring, og da konkludere med at ingen av prosjektene skal videreføres på denne måten. Kommunestyrene får så styringsgruppas innstilling til behandling seinere i høst. Det er i tillegg ønskelig at kommunestyret gir uttrykk for om alle tre kommunene kan betraktes som likeverdige framtidige verter for fellesaktivitet. Unntaket må helst beskrives tydelig og begrunnes kort. Vedtak kan under disse forutsetninger f. eks formuleres slik: Xxx kommune ønsker at videre utvikling av skjønnsmiddelprosjektet som konsekvens kan inkludere en etablering av felles samlokaliserte enhet for utførelse av funksjoner for alle kommunene. Ved evt. etablering av ny felles enheter er alle tre kommuner likeverdige framtidige lokaliseringssteder. 2. Eller: Ønsker kommunestyret å være noe mer forsiktige og bare bygge eventuelle nye forpliktende samarbeid på den måten som GIS og IKT-prosjektene foreslår? Det vil si vilje til å gå i takt, til å utvikle seg likt, ha tilnærmet samme ambisjoner og sette inn personell og økonomiske ressurser som avtalt. Ønsker alle tre kommunestyrene dette som mest forpliktende nivå, har styringsgruppa ikke lenger mulighet til å vurdere om noen av delprosjektene realiseres som en samlokalisert virksomhet. Styringsgruppa har likevel frihet til å konkludere med at bare noen prosjektene skal videreføres. Kommunestyrene får så styringsgruppas innstilling om hva og hvordan til behandling seinere i høst. Vedtak kan under disse forutsetninger f.eks formuleres slik: Side 15 av 45

16 Sak 0107/05 Xxx kommune ønsker at videre utvikling av skjønnsmiddelprosjektet som komsekvens ikke inkluderer felles organisatoriske enheter, men kan bygge på forpliktende faglig samarbeid og felles/identiske teknologisk løsninger. 3. Eller: Ønsker kommunestyret å si nei til alle samarbeidsprosjekter (inn til videre)? Vedtak kan under denne forutsetning f.eks formuleres slik: Xxx kommune ønsker inntil videre ikke å videreutvikle samarbeidprosjektene. Hvis minst ett kommunestyre gjør et slikt vedtak, må styringsgruppa utrede situasjonen og fremme sak for kommunestyrene vedrørende fellesprosjektet. Det er da ikke lett å se noen videreføring av prosjektet. Side 16 av 45

17 Sak 0108/05 PROSJEKT " VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I EI NY TID". HØRINGSUTTALELSE- HØRINGSNOTAT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR HADELAND Saksbehandler: Berit Halvorsen Arkiv: A40 Arkivsaksnr.: 05/01711 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0108/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: For å sikre den ønskelige konkurransekraften innen videregående opplæring og for å bidra til realiseringen av vedtatt regional utvikling, anbefaler Gran kommune følgende utbyggingsalternativer for Hadeland videregående skole: (To likeverdige alternativer) Alternativ B: 1 skolested, på ny tomt Gran sentrum Alternativ D: 2 skolesteder, ny tom Gran sentrum + Roa Saksdokumenter: Utsendelse av høringsnotat fra arbeidsgruppen på Hadeland av , m/vedlegg St. meld. Nr. 25 ( ) Om regionalpolitikken Fylkesdelplan for Hadeland, Vedlagt: Nei Nei Saksopplysninger: Gran kommune har mottatt høringsnotat fra arbeidsgruppa for videregående skole på Hadeland. Høringsfristen er 1.september Arbeidsgruppa presenterer 4 alternative utbyggingsløsninger og notatet er sendt på høring til følgende instanser: Kommunene på Hadeland Regionrådet Hadeland videregående skole v/personalet, elevråd og arbeidstakerorgnisasjonene samt til elev- og lærlingeombudet I høringsbrevet heter det bl.a.: Arbeidsgruppen er opptatt av å skape et læringssenter for befolkningen og næringslivet på Hadeland der ulike fylkeskommunale, kommunale og private aktiviteter kan samles, jf. ungdoms- og voksenopplæring, OPUS/høgskole, bibliotek, kulturhus, osv. Arbeidsgruppen ber om at regionrådet gir sine vurderinger av - læringssenteret slik det er definert ovenfor og hvilke ev. tilleggsfunksjoner regionen ser for seg i et slikt senter - premissene for utbyggingen av Hadeland vgs, jf. høringsnotatets kapittel 2.2, punktene a) - k) Side 17

18 Sak 0108/05 Arbeidsgruppen ber om at kommunene avklarer forholdet til et ev. kulturhus for regionen og et ev. samarbeid om bibliotek for Lunner /Gran kommuner og Hadeland vgs Rådmannen oppfatter på bakgrunn av dette at Regionrådet og Gran kommune har fått i to noe ulike oppdrag i høringsprosessen, men opplever likevel at det er naturlig at formannskapet og kommunestyret i Gran kommune foretar en mest mulig helhetlig vurdering av de 4 alternative utbyggingsløsningene. De 4 skisserte alternativene er: A. 2 skolesteder, Brandbu og Roa B. 1 skolested, på ny tomt Gran sentrum C. 1 skolested, på tomt Roa videregående skole D. 2 skolesteder, ny tomt Gran sentrum + Roa Utgangspunktet for den regionale arbeidsgruppa som har bestått av Rigmor Aasrud, Hilde Brørby Fivelsdal, Harald N. Nessjøen, Edvin Straume, Karin Wiik, Tove Fagerås, Per Kristian Lindal, Else Marie Bjørnstad Bergum, Ole Amund Brørby, er å integrere videregående opplæring og regional utvikling. Vurdering: Arbeidsgruppa ber om at høringsinstansene aktivt vuderer fordeler og ulemper ved de fire alternativene sett i sammenheng med permissene som er satt opp under punktene a-k: a) Hadeland vgs skal være et læringssenter for hele befolkningen og næringslivet på Hadeland b) Hadeland vgs skal ha et bredt tilbud og være konkurransedyktig i forhold til naboregioner c) Hadeland vgs skal ha så mange fellesfunksjoner som mulig (storsal, bibliotek, tilgang til idrettsanlegg, samhandling med næringslivet) d) Hadeland vgs skal ligge sentralt geografisk og kommunikasjonsmessig e) Hadeland vgs skal ha god kvalitet i opplæringen f) Bygningsmassen skal ha størst mulig fleksibilitet i romløsningene for å gi rom for nye opplæringsformer g) Ny struktur videregående opplæring fra og med 2006 legges til grunn for fordeling av elever ved en delt løsning h) Utbygging av Hadeland vgs skal styrke regionutviklingen på Hadeland i) Det skal legges vekt på økonomisk gode løsninger, herunder også i forhold til drift av bygningsmassen og muligheten for å bruke ledig bygningsmasse til andre formål j) Hadeland vgs skal dimensjoneres med et elevtall på om lag 1100 elever. Jfr. eget pkt om dimensjonering side. k) Størrelsen på skolen skal vurderes i forhold til et godt opplæringsmiljø Framfor å behandle hvert av opplistende punktene enkeltvis, er vurderingene forsøkt gruppert temavis. Pedagogiske vurderinger et godt og konkurransedyktig opplæringsmiljø: Side 18 av 45

19 Sak 0108/05 Kultur for læring er benevnelsen som benyttes i den pågående reformen innenfor videregående opplæring. Intensjonene i denne reformen er beskrevet i høringsnotatet m/vedlegg og må naturligvis tillegges avgjørende betydning ved de valg som skal gjøres ved utbyggingen av Hadeland videregående skole. Den forestående reformen hvor bl. a. muligheten for valg på tvers av tradisjonelle studieretninger framheves som en vesentlig endring, er et eksempel som synliggjør at nye forutsetninger nå må legges til grunn for den videregående skole-strukturen på Hadeland. Sammenhengen mellom dimensjonering/skolestørrelse, faglig bredde, fleksibilitet og konkurransekraft vurderes for hver av de fire alternativene. Tilsier det beregnede elevtallet på 1100 elever at en bør velge en delt lokalisering, eller bidrar foredelene ved økt fleksibilitet og faglig bredde til at man bør anbefale en samlet løsning? Både nasjonal og internasjonal forskning underbygger at den antatte sammenhengen mellom skolestørrelse og læringsmiljø, ikke uten videre kan dokumenteres som en statististisk sammenheng jf. Høringsnotatets vedlegg III og vedlegg IV. Arbeidsgruppen som ikke har noen omforent oppfatning, påpeker at valget vil kunne stå mellom et optimalt pedagogisk tilbud med gode valgmuligheter og hensynet til oppfatningen om at store skoler har negative effekter. Om skolestørrelse og elevtall: Spørsmålet om relle elevtall og skolestørrelse er på bakgrunn av Jevnaker-elevenes aktive mulighet for å søke seg til videregående opplæringstilbud på Ringerike/Hønefoss, et svært aktuelt tema for Hadeland. De endelige opptakstallene er pr. dd. ikke klare, men det er kjent at en stor andel Jevnaker-elever har søkt mot Ringerike. Siden det naturlig kan forventes at spørsmålet dimensjonering og skolestørrelse vil stå sentralt i debatten, er det vesentlig at den reelle elevtallsutviklingen avklares i løpet av planleggingsprosessen og benyttes som bakgrunn for de pedagogiske vurderingene som må foretas. Økonomi investering og driftskostnader: De forutsetningene og beregningsmåtene som er lagt i bunnen for de 4 ulike alternativene er omtalt i punkt 3.0 Presentasjon av alternativene. Investeringskostnadene ligger innenfor et kostnadsbilde på fra 252mill. 331 mill. kr. Kostnader til ulike kulturbyggfunksjoner er inkludert i kalkylene. Altenativ D, dvs. to skolesteder med ny tomt i Gran sentrum pluss eksisterende skole på Roa, framstår i investeringssammenheng som det rimeligste alternativet, mens alternativ C, en samlet skole på Roa utgjør den mest kostnadskrevende investeringen. Når man trekker inn driftskostnadene er det alternativ B, en samlet skole, ny tomt i Gran sentrum som gir de laveste driftskostnadene, kapitalkostnader til investeringer inkludert. Generelle kommentarer: Differansen i investeringskostnadene knyttet til de fire alternativene bør isolert sett, ikke diskvalifisere noen av løsningene. Hensynet til mulig omdisponering av eksisterende bygningsmasse til andre aktuelle formål utgjør også en vesentlig faktor som må vektlegges i vurderingen. Alle alternativene medfører ny utnyttelse av skoleanlegget i Gran sentrum. Alternativene B, C og D medfører samme utfordring også for skoleanlegget i Brandbu. Det er vesentlig at disse forholdene avklares som ledd i den initierte skolestrukturdebatten (grunnskole) og i den igangsatte planprosessen for utviklingen av Gran sentrum (Stedsanalyse Side 19 av 45

20 Sak 0108/05 - Kommunedelplan for Gran sentrum - reguleringsplaner). Alternativene B og D forutsetter en god løsning for lokalisering i tilknytning til Gran sentrum. Til tross for disse generelle betraktningene, er det samlet sett kombinasjonen av investeringskostnadene og driftsutgiftene vektet mot de øvrige premissene og forutsetningene som bør være avgjørende for det endelige valget av lokalisering og driftsløsning for Hadeland videregående skole. Fellesfunksjoner/kulturbygg: For alle 4 alternativene er fellesløsninger for ulike kulturbyggfunksjoner som bibliotek, storsalfunksjon/idrettshall trukket inn i kalkylene. Dette er i samsvar med premissene slik de kommer til uttrykk i punktene c og i. Arbeidsgruppa ber som tidligere nevnt, særskilt om at kommunene avklarer forholdet til et evt. kulturhus for regionen og et evt. samarbeid om bibliotek for Lunner/Gran kommune og Hadeland videregående skole. Kort beskrivelse av status: Gran kommune er inne i en aktiv lokal kulturbyggdebatt hvor bl.a bibliotekstruktur i den siste tida har vært et toneangivende tema. I tillegg har en regional arbeidsgruppe anbefalt en felles storsalfunksjon i tilknytning til det videregående skoleanlegget på Roa. Forslag til Gran kommunes høringsuttalelse til innstilling fra regional arbeidsgruppe om interessegrunnlaget for utvikling av regional kulturbyggstrategi, fremmes parallelt med denne saken. (Som egen sak, se sak??/05) Et lokalt eller regionalt kulturbygg er gjerne ment å dekke flere ulike kulturbyggfunksjoner og den pågående debatten viser at aktører og deltakende debattanter vektlegger ulike innholdselementer. Det er i denne sammenhengen naturlig å framheve at Kulturplankomiteen (pågående komitéarbeid, kulturplanlegging hvor kulturbygg og bibliotekstratgier inngår som sentrale deler av mandatet) i Gran kommune i sitt arbeid med kulturbyggproblematikken, har vektlagt følgende forhold: mens det er vesentlig at noen kulturbyggfunksjoner (bibliotek, gallerier, kulturkafeer etc.) naturlig bør knyttes til tettsteder og sentrumsaktiviteter med pulserende folkeliv og myldreområder og gis funksjoner som uformelle møteplasser. kan andre funksjoner som en konsert- eller teatersal (storsalfunksjonen) isolert sett gis en mer uavhengig lokalisering. I forhold til de fire alternativene er det på bakgrunn av dette naturlig å framheve at intensjonen om å legge så mange fellesfunksjoner som mulig til Hadeland videregående skole (punkt c), kan utgjøre en faktor som bør vektlegges. I innstillingen som er fremmet om regionalt kulturbygg, er bibliotek ikke inkludert i den foreslåtte løsningen med regionalt kulturbygg i tilknytning til skoleanlegget på Roa. Jevnakers representanter har i vurderinga av den regionale kulturbyggstrategien, presisert at det for Jevnaker kommunes vedkommende, er uaktuelt å vurdere en felles regional bibliotekløsning. På bakgrunn av dette er storsalfunksjonen løftet fram som den primære regionale kulturbyggenheten. Side 20 av 45

21 Sak 0108/05 Den lokale bibliotekstrukturdebatten som har pågått i Gran kommune gjennom flere år, gir uttrykk om et aktivt ønske om en kombinert løsning for folkebibliotek og skolebibliotek, etter modell av det som er etablert på Lena videregående skole. Parallelt har koblingen mellom bibliotektjenestene og stedsutvikling/sentrumsfunksjoner vært vektlagt i prosessen. Sett i et slik perspektiv, finner rådmannen det vanskelig å anbefale en evt. samordnet bibliotekløsning for Gran og Lunner lokalisert til Roa. Forholdene bør imidlertid sett fra Gran kommunes ståsted, ligge godt til rette for slike kombinasjonsbibliotek (skolebibliotek/folkebibliotek) både for skoleanlegg lokalisert på Brandbu og Gran. Dersom en ser for seg et felles bibliotek for Lunner og Gran, vil likevel Gran kunne framstå som den mest naturlige lokaliseringen (Alt. B eller D med fellesfunksjoner lagt til Gran), dersom ønsket om felles bibliotekløsning legges til grunn. De øvrige kulturbyggfunksjonene vil det være enklere å innlemme i samtlige alternativer, selv om de rådende trendene i moderne kulturplanlegging i økende grad vektlegger nettopp kulturområdets egenskaper og fortrinn i forhold til stedsutvikling, og sentrumsfunksjoner. Alliansen kultur og næring er i løpet av de siste årene løftet fram som en vesentlig faktor som tillegges økende vekt i forhold til både regionale og lokale utviklingsstrategier. En annen faktor er her som for den pedagogiske delen, hensynet til fleksibilitet i romløsning (Jfr. punkt f). En delt lokalisering av kulturbyggfunksjoner, vil gi mindre potensiale for fleksibilitet enn en samordnet løsning. Regionale utvikling fylkesdelplanen for Hadeland: Arbeidsgruppa har fått i oppdrag å å integrere videregående opplæring og regional utvikling og det er derfor naturlig at intensjonene som er nedfelt i Fylkesdelplanen for Hadeland , må tillegges stor vekt. I den punktvise (a-k) premiss-lista presiseres dette ytterliger i flere av punktene og mest eksplisitt i punkt h) hvor det heter: Utbyggingen av Hadeland vgs skal styrke regionutviklingen på Hadeland. Også temaet regional utvikling er sammensatt og må kombinere mange ulike hensyn. Hadeland har flere tettsteder og en geografi og beliggenhet som bidrar til at de ulike delene av regionen har tilknytning til flere av disse tettstedene. I Fylkesdelplanen for Hadeland vektlegges det at erfaringer tilsier at regioner med et klart definert senter oftest har en mer positiv utvikling enn regioner hvor senterstrukturen er uklar. (s. 22) Dette er en erkjennelse som er i tråd med den nasjonale regionalpolitiske utviklingen, Jfr. St.meld. nr 25, : Om regionalpolitikken. Mens Hadelandsregionen mangler et entydig definert regionsenter, bygger Fylkesdelplanen for Hadeland på et enighetsgrunnlag om at I Viggadalen har Gran sentrum vokst fram som det viktigste senter for handel og service. For å legge til rette for fortsatt vekst og utvikling bør Gran sentrum få anledning til å fortsette denne utviklingen. Dersom en legger denne tilnærmingen til grunn, vil lokaliseringen av Hadeland videregående skole kunne utgjøre et vesentlig bidrag til å styrke Gran sentrums regionale funksjon og være et tungtveiende argument for alternativ B. Dersom man i sterkere grad velger å vektlegge geografiske hensyn, vil styrke argumentene for alternativ C eller D. Alternativ A med to skolesteder Brandbu og Roa, faller på mange måter mellom to stoler. Side 21 av 45

22 Sak 0108/05 Brandbu må fortsatt videreutvikles som et av Hadelands levende og attraktive tettsteder, men kan vanskelig hevdes å ha en strategisk geografisk plassering i regional sammenheng. Brandbu kan selvfølgelig likevel fungere som et aktuelt skolested for videregående opplæring selv om både geografiske og regionalpolitiske argumenter peker sterkere i retning av de andre alternativene. Oppsummering: Rådmannen finner det i denne saken ikke naturlig å komme med en entydig konklusjon og anbefaling. Problemstillingene er sammensatte og krever politisk prioritering ut i fra ulike premisser og hensyn. Det er likevel naturlig å framheve at valget av lokalisering og utvikling av Hadeland videregående skole utgjør et viktig regionalpolitisk valg av stor betydning for den langsiktige utviklingen for Hadelandsregionen. Den mest optimale løsningen i forhold til flere av de angitte premissene kan synes å være et felles skoleanlegg lokalisert til Gran sentrum, mens andre hensyn kan peke i andre retninger. Det er også viktig å vektlegge målgruppas synspunkter (ungdommens preferanser og anbefalinger) i en slik sammenheng som dette. Elevreprerentanten i arbeidsutvalget har vektlagt sammenhengen mellom tilbud i skolens umiddelbare nærhet til service- og sentrumsfunksjoner som kjøpesenter, kaféer, bransjebutikker etc. og opplevd attraktivitet, mens Ungdomsrådet i Gran kommune i tilknytning til orientering om arbeidet med videregående skolestruktur på Hadeland, ga uttrykk for ulike syn, men var mest positive til én videregående skole. Rådmannen er usikker på i hvor stor grad spørsmålet om lokalisering og evt. to eller et skolested, påvirker forholdet til næringsliv, OPUS og læringssentertanken, og ønsker å framheve at det aller viktigste er at man velger en løsning som bidrar til at Hadeland videregående skole får den tiltenkte kvaliteten og en profil som bidrar til at den videregående opplæringen på Hadeland oppnår den nødvendige konkurransekraften som skal til for å møte de nye kravene som stilles til videregående opplæring i ei ny tid. Ut i fra rådmannens vurdering skiller to av alternativene alternativ B og alternativ D - seg ut ved at de samlet sett framstår som løsninger som på en realistisk måte styrker de skisserte målsettingene både for de pedagogiske målene for videregående opplæring ei ny tid og for målene som er satt for å styrke den regionale utviklingen Innstillingen fremmes derfor med to likverdige alternativer. Alternativ B: 1 skolested, på ny tomt Gran sentrum Alternativ D: 2 skolesteder, ny tom Gran sentrum + Roa Side 22 av 45