«SOA_NAVN» Holla ungdomsskole Nome kommune, rådhuset Ringsevja ULEFOSS Dato:

Transkript

1 «SOA_NAVN» Holla ungdomsskole Nome kommune, rådhuset Ringsevja ULEFOSS Dato: Vår ref: Arkivkode: Deres ref: Saksbehandler: 12/ K2-N06 Johan Søfteland, _ Høring om skoleskyss og trygg skolevei i Nome kommune Nome kommune har en plan for skoleskyss og vurdering av sikkerheten på skoleveien fra Denne har kart og detaljerte anvisninger av hva som er vurderingene bak hvilke strekninger som skal gi rett til skoleskyss betalt av kommunen, og hvilke strekninger som ikke gir denne retten. Lovverket gir generelle minstebestemmelser for skoleskyss, med hvor lang reisevei barn kan ha før det utløser kommunal skyss. I tillegg sier lovgiver at det dersom det er særlig farlig skolevei, skal kommunen dekke dette uavhengig av avstand. I et folkehelseperspektiv er det to motstridende forhold når det gjelder skolevei. På den ene siden har vi en befolkning i Norge der vi beveger oss for lite og at barn av den grunn burde gå eller sykle til skolen, og på den andre siden faren for ulykker og uro på grunn av farlige situasjoner. Målet er på sikt å ha gang- og sykkelvei der barn ferdes, slik at behovet for skyss ikke er til stede. Dessverre er det slik at altfor mange foreldre kjører barna til skolen, og dermed tar fra dem denne muligheten til daglig aktivitet. Forholdene rundt av- og påstigning ved skolene er i seg selv trolig den største trafikkfaren vi har. Skolene må derfor stille med personale til å overvåke dette ved skolestart og skoleslutt. Nome kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Vi må til en hver tid vurdere om vi bruker pengene på det viktigste. Vi bruker hvert år ca. 3 mill. kr på skoleskyss. Noe av dette er spesialskyss, til barn og unge som av individuelle vurderinger har behov for skyss fra hjemmet og til skolen. Noe er midtskyss på grunn av at skolen har ulik skoledag for elevene, den største delen er ordinær skyss for barn som har rett på grunn av avstand til skolen, og noe er tilførselsskyss som kommunen gir utfra en vurdering av den enkelte strekning og alder på barna. Det er dette siste forholdet vi kan spare transportutgifter på. Vi kan på lengre sikt spare mer dersom det blir bygd mer gang- og sykkelvei. Skolevei for barn i Nome er på riksvei, fylkesvei og kommunal vei. Kommunal vei er vårt ansvar når det gjelder sikring av barn i trafikken, mens fylket og Statens Vegvesen har ansvar for det andre. Som vi vet er det begrenset med midler til utbygging av gang- og sykkelveier, og andre mer kostbare utbedringer. Teknisk etat har utarbeidet en Trafikksikkerhetsplan som er vedlagt, men ressursene her er ikke tilstrekkelig til å dekke alle behov. For noen strekninger vil derfor behovet for skoleskyss betalt av kommunen komme opp i påvente av at veien sikres for barn og unge. Postadr: Ringsevja 30, 3830 Ulefoss Besøksadr: Ringsevja 30, 3830 Ulefoss E-post: postmottak@nome.kommune.no Tlf.: Faks: Fakturaadr.: Ringsevja 30, 3830 Ulefoss Org.nr Bankkonto:

2 Et annet viktig forhold som er vurdert av lovgiver, og som Nome kommune må ta med i vurderingene, er når barn regnes som i stand til og selv være ansvarlig i trafikken. Vestviken som ansvarlig for transporten på vegne av kommunene/fylkeskommunen uttaler at vi gir et mye bedre tilbud en lovgiver har tenkt. Dette gir seg uttrykk i Nome på en del strekninger der vi har tilførselsskyss, som vi må dekke i tillegg til den ordinære skyssen. Hva er særlig farlig skolevei? I samband med vurdering av om en vei er særlig farlig å ferdes på for barn skal en ta hensyn til følgende forhold: Barnets alder. Grad av trafikk på strekningen, for eksempel gjennomgangstrafikk eller bare lokaltrafikk. Vegbredde, gang- og sykkelvei, vegskulder, autovern,. Kryssing av vei. Strekninger med lav sikt, for eksempel svinger, fjellskjæringer, smal vei, bratte bakker (vinter) el.l. kan føre til rett til skyss. Årstidsvariasjoner, lysforhold. Anleggsarbeid som gir midlertidig trafikkfare. Slike vurderinger må gjøres for hver strekning, og noen ganger er våre vurderinger ikke i tråd med det foreldrene ønsker for sine barn. Det er derfor viktig at vi har retningslinjer som er mest mulig robuste og likeverdige. Samfunnet utvikler seg, og det er ikke lenger selvsagt at barn går eller sykler til skolen. Foreldre etterspør skysstilbud til barn som ikke har rett etter loven. På noen strekninger der det ikke er vanlig rutebuss, men minibuss, (som ikke er ordinær offentlig transport, men bare skoleskyss), har vi fått Vestviken til å organisere det slik at barn uten rett kan følge oppsatt transport, og skolen fakturerer i etterkant. Der det er drosje er dette foreløpig ikke mulig, og uansett er det slik at en kan følge transporten kun hvis det er plass i bussen. Vestviken sier at alle transportørene i løpet av den nærmeste tida vil få betalingsmuligheter i minibussene også, så da er det mulig å kjøpe busskort eller kjøpe enkeltbillett. Dette er en kostbar investering, så det tar nok litt tid før alle får dette på plass. BARNS FORUTSETNINGER FOR Å FERDES I TRAFIKKEN Hovedpunkter ved barns forutsetninger for å ferdes i trafikken i alderen 5-12 år. (Ved ungdomsskole- alder er elevene utviklingsmessig rustet til å ferdes på lik linje med voksne i trafikken. Dette utelukker imidlertid ikke at U-skoleelever kan få skoleskyss etter søknad.) Motorisk utvikling: Småskoletrinnet, barna er små av vekst, og kan være vanskelige å få øye på for bilisten. "Urolige" i kroppen. Har problemer med å stoppe brått og å koordinere sine bevegelser når mye skjer på samme tid. Bruker min på å gå 1 km. Skolesekken veier opptil 1/4 av kroppsvekten. Mellomtrinn: Er mye sikrere motorisk, men kan fremdeles være uvørne i trafikken. Side 2

3 Utvikling av sansene: Synsskarphet fullt utviklet. Dybdesyn ikke ferdig utviklet før ved 12 år. Fargesyn utviklet ved 5-års alder. Sidesyn (synsomfang) ikke ferdig utviklet før i tenårene. Det er viktig å være klar over at selv om selve synsevnen er godt utviklet, vil evnen til å tolke synsinntrykk og å vurdere på bakgrunn av dette, utvikles gradvis gjennom hele skolealderen. Barn i småskolen er ofte mer opptatt av detaljer enn av helhetsbildet i trafikken. En godt utviklet hørselssans er også viktig når en skal ferdes i trafikken. Lyder skal gjenkjennes og lokaliseres bl.a. Dette er normalt sett først fullt utviklet ved 8 års alder. Oppmerksomhet og konsentrasjon: Småskolealderen, og spesielt 1.klassealder, preges av stor "distraherbarhet" i trafikken. En kamerat på andre siden av vegen kan føre til at barnet glemmer å se seg for. Småskolebarns oppmerksomhetsspenn er begrenset, og det kan være vanskelig å konsentrere seg om mange ting på en gang. Barn i flokk kan være spesielt uoppmerksomme. I alderen 7-13 år skjer det en forbedring i konsentrasjonsevnen. Fornuft og resoneringsevne: For å ferdes trygt i trafikken er det viktig å kunne skifte perspektiver. En må altså kunne se trafikken fra flere synsvinkler. I 5-6 års alderen kan det være vanskelig å skjønne at bilføreren må se dem- det er ikke nok at barnet ser bilen. Fra 7-11 år er barn bedre i stand til å abstrahere, til å sammenstille informasjon over tid, til å resonnere over begivenheter ut over her og nå, samt forutse hva som vil kunne skje hvis de gjør sånn og slik. Generelt kan en si at jo yngre barnet er, dess mer impulsivt og uberegnelig er det i trafikken. Barna kan lære trafikkreglene på rams fra de er ganske små. Noe ganske annet er det å omsette reglene i praksis. Et barn ved vegen bør derfor oppfattes som en levende varseltrekant. Forhold som kan avlede barnets eller førerens oppmerksomhet kan være omfattende vegarbeid, lossing og lasting, innog utstigning av transportmidler mv., årstids-avhengige forhold, brøytekanter, glatte veger, lysforhold mv. Når det gjelder begrepet "trygg skoleveg" er det viktig å lytte til barnas egen opplevelse av skolevegen. Det er ikke alltid samsvar mellom voksnes og barns vurderinger her. Voksne fokuserer oftest på fysiske forhold som trafikk, gang/ sykkelveg med mer, mens barn er like opptatt av forhold som "slemme barn " på skolevegen, å møte elg, rev eller andre vesen på en mørk og lang skoleveg. Redsel og mistrivsel på skolevegen vil prege hele skoledagen. Det er viktig at barnets opplevelser tas på alvor. Skyss kan være en løsning, mens følgeordninger kan være minst like viktige. Følgeordninger kan også organiseres av kommunen. ULYKKESSTATISTIKK Internasjonale undersøkelser viser at barn i 5-6 års alder er mest utsatt for ulykker, og spesielt ved krysning av veg. Dette kommer av at barnet har vanskelig for å vurdere tidsluken - dvs. avstand og tid fram til neste bil, samt at det er impulsivt og springer over uten å se bilen. Videre viser undersøkelser at risikoen for trafikkulykker synker med stigende alder. Fra 12 år stiger dette igjen. Antakelig har dette en sammenheng med at mange begynner å sykle i trafikken ved denne alder. Det er for øvrig på sin plass å fremheve at ulykker på skolevegen også kan skyldes uoppmerksomhet fra de voksne trafikantenes side. Voksne tror ofte at barna ser bilen, og setter ikke ned farten. Vegtrafikkloven slår fast at det er bilførerens ansvar å ta hensyn til fotgjengere. I praksis viser det seg at ansvaret ofte overlates til fotgjengerne selv. Også når fotgjengerne er barn. Høring : Vi skal ha klar en bestilling av skyss til Vestviken før 1. mai. Dette er en sak som skal til politisk behandling i oppvekst- og omsorgsutvalget 21. april og kommunestyret 23. april. Det er derfor en veldig kort høringsfrist som gjør at noen må ha ekstraordinære møter. Saken blir også lagt ut på hjemmesida til kommunen, og det er full anledning til å komme med innspill på mail til kommunen; postmottak@nome.kommune.no Side 3

4 Det er to forhold vi spesielt vil ha tilbakemelding på fra skolene, SU, Elevråd og FAU, og fra rådet for personer med nedsatt bevegelsesevne: 1. Hvor langt kan et barn/ungdom gå til oppsatt transport? Nome kommune foreslår : 1. klasse : 1 km 2.-7.klasse: 2 km 8-10.klasse: 2,5 km Skoleelever er forventet å skulle gå til nærmeste holdeplass. Noen elever bor så langt unna at de har uakseptabel lang gåavstand. I slike tilfeller kan elevene søke om tilbringerskyss (gåavstand til skyss), men det er i utgangspunktet ingen som har krav på dette. Det henstilles derfor til at elever må gå en viss strekning før det utløser tilbringerskyss. 2. Hvor gammelt må barnet være før det kan krysse en vei for å komme til oppsatt transport? Nome kommune foreslår at barn som går i 4.klasse kan krysse vei. Vi ønsker å la barn fra 4.klasse få lov å krysse en veg for å komme til skyss. På dette trinnet tar også elevene sykkelprøven og har lov til å ferdes i trafikken med sykkel. Unntaket fra denne regelen er veier som blir definert som særlig farlig skoleveg og har mye trafikk, for eksempel riksveg Generelle kommentarer til resultatet av befaringen, som beskrevet i referatet. FRIST : Svar må være oss i hende på mail til joso@nome.kommune.no innen 15.april. Med hilsen Johan Søfteland Skole-og barnehagesjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Bjørn G. Andersen Rådhuset, Ringsevja ULEFOSS Silje Haugane Hauganevegen LUNDE Per Kristian Bjønnes Rådhuset, Ringsevja ULEFOSS Per Varøy Rådhuset 3830 ULEFOSS Vedlegg: Referat fra Befaring (2).docx Side 4

5 Side 5