Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Inger-Johanne Danielsen Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalget har følgende innspill til høringen: 1. Navnet endres fra «Generell del av læreplanverket» til «Overordnet del, verdier og prinsipper». 2. Det globale perspektivet bør styrkes i forslaget ved eksempelvis å nevne innvandrernes positive påvirkning på den norske kulturen. 3. Yrkesfagopplæringen har ikke fått en selvstendig plass i dokumentet, og sammenhengen i hele opplæringsløpet, fra grunnskole til vitnemål eller fag- /svennebrev, bør tydeliggjøres. Yrkesretting og relevans i opplæringen bør løftes frem i større grad. 4. Betydningen av lærersamarbeid, og lærernes felles ansvar for tett oppfølging av elevene gjennom hele opplæringsløpet, bør komme tydeligere frem. 5. Begrepet "bærekraft" bør utvides til ikke å bare gjelde det fysiske miljøet, men også menneske og samfunn. 6. Sammenheng mellom overordnet del, de tre tverrfaglige temaene og kompetansemålene i læreplaner for fag må tydeliggjøres. 7. Videregående opplæring bør få anledning til å omdisponere 5 % av timetallet til arbeid med overordnet del. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 7

2 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen støtter i vesentlig grad forslagene i den nye generelle delen av læreplanverket, men har innspill knyttet til utvalgte områder i dokumentet. Dette gjelder eksempelvis å tydeliggjøre sammenhengen mellom overordnet del, de tre tverrfaglige temaene og kompetansemålene i læreplaner for fag. I tillegg bør det globale perspektivet samt sammenhengen i hele opplæringsløpet styrkes i forslaget. Betydningen av lærersamarbeid og skoleledelsens betydning bør også få mer plass. I tillegg bør begrepet "tilrettelegging" endres til "tilpasset opplæring", teksten om tilrettelegging/tilpasset opplæring bør konkretiseres, og «yrkesretting» og «relevans» bør vektlegges i større grad. Utformingen av innholdet bør dessuten endres for økt brukervennlighet. Videre bør begrepet "bærekraft" utvides, og endelig bør videregående opplæring få anledning til å omdisponere 5 % av timetallet til arbeid med overordnet del. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Rammene for fornying av Generell del er beskrevet i kapittel 3 i Meld. St. 28 ( ). Dokumentet utdyper verdigrunnlaget i skolens formålsparagraf og løfte fram opplæringens brede lærings- og kunnskapssyn. Det skal, som i dag, ha status som forskrift til opplæringsloven sammen med resten av læreplanverket. Den nye generelle delen skal beskrive det forpliktende grunnsynet som skal prege og støtte pedagogisk praksis i skolen. Alle som arbeider i opplæringen, skal la dette grunnsynet prege planlegging, gjennomføring og videreutvikling av all opplæring fra grunnskole til videregående opplæring. Dokumentet skal gi føringer for opplæring i fag og prinsipper for skolens praksis, og skal tydeliggjøre opplæringens ansvar for danning og utvikling av elevenes helhetlige kompetanse. Departementet foreslår at dokumentet skal hete Overordnet del verdier og prinsipper. I brev datert 13. mars 2017 sendte Kunnskapsdepartementet (KD) forslaget på høring. Frist for å avgi høringsuttalelse er 12. juni Høringsutkastet er strukturert etter følgende tre hovedkapitler: 1. Opplæringens verdigrunnlag 2. Prinsipper for læring og utvikling 3. Prinsipper for skolens praksis Hensikten med ny generell del er å beskrive de overordnede målene for opplæringen, og ikke hvordan målene skal nås. Høringsutkastet er tilgjengelig på Administrasjonens forslag til høringsuttalelse er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. 4. GJENNOMGANG OG VURDERING AV FORSLAGET Fylkesrådmannen mener at dette i hovedsak er et solid og godt dokument. Det er behov for fornying av læreplanens generelle del, og det er fornuftig å legge "Prinsipper for opplæringen" og "Læringsplakaten" inn i et felles dokument. Fylkesrådmannen støtter forslaget om å endre navnet til "Overordnet del, verdier og prinsipper". Inndelingen i tre hovedområder/kapitler som er forankret i formålsparagrafen er et godt grep, som bidrar til å gi dokumentet legitimitet. Organiseringen av temaene, fra eleven i samfunnet, via elevens læring og utvikling, til skolens praksis skaper god sammenheng i teksten. Verdigrunnlaget bør ha en stor plass i skolen, og ny overordnet del vil bidra til det. Videre gjennomgang og Dokumentnr.: 17/ side 2 av 7

3 vurdering er strukturert etter de tre hovedkapitlene i høringsutkastet. For hvert hovedkapittel gjengis først sentrale punkter og anbefalinger i forslaget, deretter fylkesrådmannens vurderinger. Anbefalinger hovedkapittel 1: Opplæringens verdigrunnlag Praksisen i skolen skal bygge på verdiene i formålsparagrafen og bygge på kristen og humanistisk arv og tradisjon. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn, og verdier som ivaretar både enkeltindividet og fellesskapet, må balanseres. Verdigrunnlaget i opplæring er strukturert etter følgende begreper/fokusområder: Menneskeverdet Kultur, identitet og mangfold Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skaperglede, engasjement og utforskertrang Respekt for naturen og miljøbevissthet Demokrati og medvirkning I utdypningen av fokusområdene vektlegges blant annet at skolen skal støtte opp om menneskeverdet der alle mennesker er like mye verdt. Skolens oppgave er videre å støtte og verdsette hver elev ut i fra unike forutsetninger og behov slik at alle får like muligheter. Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. Dette styrker elevenes identitetsutvikling og følelse av tilhørighet i samfunnet. Kristen og humanistisk arv er en sentral del av kulturarven. Samtidig skal skolen ivareta kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold. I opplæringen skal elevene utvikle både felles kulturelle referanser, og respekt og toleranse for ulikhet. Skolen skal videre stimulere til undring og nysgjerrighet blant elevene. Opplæringen skal også stimulere til at elevene utvikler evnen til å gjøre etiske vurderinger; en forutsetning for at demokratiet skal ivaretas. Balansen mellom respekt for etablert vitenskap og kritisk/kreativ tenkning, og at elevene utvikler god dømmekraft, trekkes også frem i forslaget. Skolen skal stimulere til vitebegjær og skaperkraft. I tillegg skal elevene få kunnskap om lokale og globale miljøutfordringer, utvikle respekt for naturen og naturglede samt lære seg å handle miljøbevisst. Skolen skal endelig fremme demokratiske verdier og holdninger. I praksis betyr dette at det skal praktiseres demokratisk deltakelse og medvirkning i det daglige arbeidet i fagene og gjennom skolens råd og organer. Fylkesrådmannens kommentarer: Fylkesrådmannen støtter i hovedsak forslaget når det gjelder opplæringens verdigrunnlag. En vurderer det imidlertid dit hen at det globale perspektivet er noe svakt i forslaget. Dokumentet bruker begrepet "medborger", men sier ikke noe om elevens rolle som "verdensborger". Det legges stor vekt på norske minoritetskulturer, mens innvandrernes positive påvirkning på den norske kulturen ikke nevnes. For mange elever oppleves den kulturelle påvirkningen fra nyere innvandrergrupper nærere enn påvirkningen fra kvener og skogfinner. Anbefalinger hovedkapittel 2: Prinsipper for læring og utvikling Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i skolefagene. Tre tverrfaglige temaer i den nye generelle delen har som mål at elevene utvikler kunnskap på tvers av fag og evner å se problemstillinger fra ulike perspektiver. Innholdet i læreplanverket skal ikke bare være overordnede verdier for opplæring, men også mål for elevenes faglige kompetanse. Denne helheten skal skape sammenheng i elevenes læring og utvikling. Prinsippene for elevenes læring og utvikling er inndelt etter følgende underkapitler i høringsutkastet: Danning og helhetlig kompetanse Dokumentnr.: 17/ side 3 av 7

4 Sosial læring og utvikling Kompetanse i fagene Grunnleggende ferdigheter Å lære å lære Tverrfaglige temaer Grunnopplæringen har danning av hele mennesket som mål og skal gi elevene mulighet til å forstå seg selv og verden. Skolen skal forberede alle barn og unge på å leve i en verden kjennetegnet av sosial, kulturell og teknologisk utvikling. Elevenes faglige og sosiale læring og utvikling spiller sammen. Skolens læringsmiljø skal preges av tillit, positive forventninger og ansvar. Teknologibruken i samfunnet utfordrer det sosiale miljøet, og elevene må lære å kommunisere på sosialt akseptable måter. Det skal videre legges til rette for dybdelæring i opplæringen og derigjennom tilrettelegge for at elevene skal utvikle forståelse av sammenhenger innenfor et fag. Faglig kompetanse innebefatter at elevene utvikler både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Forståelse av kompetansebegrepet må ligge til grunn for skolens arbeid med læreplaner og vurdering. Tilegnelse av faglig kompetanse skal skje i samspill med utviklingen av grunnleggende ferdigheter i fag. Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter lesing, skriving, regning, samt muntlige og digitale ferdigheter. Disse er nødvendige redskaper for læring i alle fag. Lærerne skal støtte hver enkelt elev i tilegnelsen av strategier som er tilpasset det som skal læres, slik at elevene kan ta ansvar for egne læringsprosesser. Et koordinert samarbeid mellom lærerne er sentralt for å sikre elevenes faglige progresjon. De tre tverrfaglige temaene i den generelle delen er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling. Målene for opplæringen i tverrfaglige temaer uttrykkes i kompetansemål for fag. De tre tverrfaglige temaene skal bidra til at elevene utvikler forståelse av sammenhenger mellom fag. Arbeidet med temaene krever at skolen legger til rette for dybdelæring. Målet med de tverrfaglige temaene er i hovedtrekk at elevene skal utvikle kompetanse som fremmer helse og gjør dem i stand til å håndtere livets utfordringer. Barn og ungdom har behov for et forutsigbart oppvekstmiljø med gode rollemodeller. Elever skal dessuten utvikle toleranse for forskjellighet og forståelse av demokratiske prosesser. Et annet mål er at elevene skal utvikle en forståelse av grunnleggende dilemmaer i samfunnsutviklingen. Opplæringen skal også gjøre elevene i stand til å fordele og forvalte samfunnsressursene på en rettferdig måte. Fylkesrådmannens kommentarer: Fylkesrådmannen er i stor grad enig i prinsippene for læring og utvikling i forslaget til ny generell del. En savner derimot "Det arbeidende mennesket" fra nåværende generell del av læreplanen. Elevenes ansvar er nevnt kun noen få steder i høringsforslaget, og dokumentet bærer preg av å springe ut fra en rettighetskultur. Individuelle rettigheter for alle elever er naturligvis viktig, men må balanseres med individuelle og kollektive plikter og ansvar. Fraværet av "Det arbeidende mennesket" vises også i at yrkesfagopplæringen ikke har fått en selvstendig plass i dokumentet. Det bærer i for stor grad preg av en teoriskoletradisjon. Sammenhengen i hele opplæringsløpet, fra grunnskole til vitnemål eller fag-/svennebrev, bør også komme tydeligere frem. Dessuten brukes gjennomgående begrepene «elev» og «skole», selv om også lærlinger, lærekandidater og bedrifter er omfattet. Bærekraftig utvikling er et av de tre tverrfaglige temaene under hovedkapittel 2. Fylkesrådmannen mener at begrepet "bærekraft" her brukes for smalt. Bærekraftig utvikling gjelder ikke bare det fysiske miljøet, selv om dette naturligvis er sentralt. Det handler også om menneske og samfunn, og dette bør komme tydeligere frem. Dokumentnr.: 17/ side 4 av 7

5 Anbefalinger hovedkapittel 3: Prinsipper for skolens praksis Prinsippene for skolens praksis utdypes ut i fra tre hovedtemaer i forslaget til ny generell del av læreplanverket. Disse er: Tilrettelegging for den enkelte elev Et inkluderende læringsmiljø Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Det som i hovedtrekk belyses under disse temaene er at skolen skal gi alle elevene samme muligheter til læring og utvikling, uavhengig av forutsetninger. For at elevene skal oppleve tilhørighet, må de oppleve respekt og anerkjennelse. Ved å gi rom for dybdelæring tar skolen hensyn til at elevene lærer på forskjellige måter og med ulik progresjon. For å skape interesse, motivasjon og læringsglede, må skolen være et inspirerende sted for læring og utvikling med motiverende voksne. God klasseledelse kjennetegnes av høye og realistiske forventninger til mestring tilpasset den enkelte elev. Klasseledelsen skal også preges av varme relasjoner, profesjonell dømmekraft og bredde i undervisningsaktivitetene med fokus på elevenes behov. Kartlegging og observasjon er adekvate virkemidler for å følge opp den enkelte. Overdreven vekt på dokumentasjon og rangering kan imidlertid hindre utviklingen av et godt læringsmiljø. Tilpasset opplæring skal skje gjennom variasjon og tilpasninger innenfor felleskapet. Samarbeid mellom hjem og skole skal styrke den enkelte elevs læring og utvikling. Skolen skal videre utvikle gode fellesskap og bidra til at elevene utviser god dømmekraft og lærer å samhandle på forsvarlig vis i ulike sammenhenger og med ulike medier og teknologier. Skolens praksis skal preges av elevmedvirkning, og et raust og støttende læringsmiljø skal stimulere elevenes faglige og sosiale utvikling. Trygge læringsmiljøer utvikles av tydelige og omsorgsfulle voksne. Alle ansatte på skolen har ansvar for å forebygge mobbing og krenkelser. Alle ansatte på skolen skal ta aktivt del i det profesjonelle læringsfelleskapet for å videreutvikle skolen. Skolens ledelse skal stake ut kursen for det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste. Faglig, pedagogisk og fagdidaktisk dømmekraft utvikles både individuelt og i samarbeid med andre i profesjonsfellesskapet. For å lette overgangene mellom de ulike trinnene, skal det samarbeides systematisk mellom nivåene i opplæringsløpet og mellom hjem og skole. Læreren er avgjørende for et motiverende og trygt læringsmiljø som videre preges av en faglig og emosjonelt støttende kultur. Fylkesrådmannens kommentarer: Fylkesrådmannen er svært positiv til at skolens profesjonsfellesskap har fått så stor plass i dokumentet. Dette er et viktig område, som tidligere sjelden har vært nevnt i skolens styringsdokumenter. Fylkesrådmannen mener imidlertid at betydningen av lærersamarbeid, og lærernes felles ansvar for tett oppfølging av elevene gjennom hele opplæringsløpet bør komme tydeligere frem. Skoleledelsens betydning bør også fremheves sterkere. I delkapittelet 3.1 benyttes overskriften "Tilrettelegging for den enkelte elev". Begrepet "tilrettelegging" brukes ikke i opplæringsloven, der heter det "tilpasset opplæring". Dette er et godt etablert begrep i skolen, og det anbefales at det samme begrepet brukes i ny overordnet del. Teksten som omhandler tilrettelegging/tilpasset opplæring er dessuten vag Dokumentnr.: 17/ side 5 av 7

6 og lite konkret. Dette temaet blir fremstilt mye mer presist i nåværende generell del: "Utgangspunktet for oppfostringen er elevenes ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev". Fylkesrådmannen mener at noe av det samme bør stå i ny overordnet del. Generelle anbefalinger: I tillegg til ovennevnte kommentarer, har fylkesrådmannen følgende innspill til høringsutkastet: Yrkesretting og relevans i opplæringen er i liten grad løftet opp i høringsutkastet. Fylkesrådmannen mener at prinsippene og forståelsen som ligger til grunn for disse to begrepene må fremheves sterkere. Dette er sentrale momenter både i forhold til grunnleggende ferdigheter (underkapittel 2.4) og tilrettelegging for den enkelte elev (underkapittel 3.1) slik at alle skal oppleve relevans og mestring i læringsarbeidet. Større vekt på «yrkesretting» og «relevans» vil i større grad vise sammenhengene mellom fagene og fagenes relevans for senere yrkesutførelse og voksenliv. Dokumentet har i all hovedsak en god og hensiktsmessig språkdrakt, men det er en del "byråkratspråk" som bør lukes bort, dette gjelder særlig i hovedkapittel 2. Når det gjelder presentasjonsform av innholdet, så vakte generell del fra 1993 internasjonal oppsikt med sin utradisjonelle utforming. I forslaget til ny generell del, så er det visjonære og grensesprengende mer fraværende. I den formen som nå foreligger, vil ikke overordnet del skille seg ut i flommen av dokumenter som skolen må forholde seg til. Dokumentet bør dessuten ha en form som øker brukervennligheten og hjelper leseren til å orientere seg i teksten. Dette kan blant annet gjøres ved at de tre hovedområdene presenteres i innledningen. Videre bør det legges inn noen modeller og punktlister for å lette tilgjengeligheten. Det er i denne sammenheng viktig å presisere at generell del i læreplanverket oftest anvendes som et oppslagsverk fremfor at det leses sammenhengende. For at dokumentet i større grad kan fungere som et oppslagsverk, vil det kunne være nyttig om teksten bli strukturert i flere underkapitler slik at ikke sentrale poenger drukner i et for omfattende tekstmateriale. Skaperglede, kunst, kultur og estetikk har en sentral plass i teksten, men dette gjenspeiler seg ikke i hvordan dokumentet presenteres. Gode og relevante illustrasjoner vil gjøre dokumentet mer tiltalende, og bryte opp monotonien i teksten. Nåværende generell del har i liten grad vært i aktiv bruk hos lærerne. Det må forventes at det samme vil gjelde ny overordnet del, uansett hvor tilgjengelig og estetisk den blir. Lærerne forholder seg primært til kompetansemålene for fag, og det er derfor viktig at verdier og prinsipper i overordnet del blir integrert i de enkelte læreplaner. Det må være en tydelig sammenheng mellom overordnet del, de tverrfaglige temaene og de nye kompetansemålene, slik intensjonen fra Kunnskapsdepartementet er. Dette er helt vesentlig for at verdier og prinsipper skal bli en naturlig del av opplæringen i alle fag. Videregående opplæring er underlagt et rigid timetellingsregime. Skolene må dokumentere at elevene har fått det læreplanfestede timetallet i hvert enkelt fag. Verdier og prinsipper i overordnet del skal inngå i opplæringen i fag, men en del av emnene er så store og overgripende at det er lite hensiktsmessig å begrense dem i en faglig ramme. Fylkesrådmannen ønsker derfor at videregående opplæring får anledning til å omdisponere 5 Dokumentnr.: 17/ side 6 av 7

7 % av det samlede timetallet. Det vil bidra til å styrke dannelsesaspektet ved opplæringen, og signalisere at arbeidet med etikk og verdier har en egenverdi, ut over læringen i fag. 5. KONKLUSJON Høringsforslaget har mange positive elementer, og fylkesrådmannen støtter i hovedsak forslagene i den nye generelle delen av læreplanverket, både når det gjelder verdigrunnlaget og prinsippene for læring og utvikling samt for skolens praksis. Det er helt klart behov for fornying av læreplanens generelle del, og det er fornuftig å legge "Prinsipper for opplæringen" og "Læringsplakaten" til et felles dokument. Inndelingen i tre hovedområder/kapitler som er forankret i formålsparagrafen er dessuten et godt grep, som bidrar til å gi dokumentet legitimitet. På enkelte punkter har imidlertid fylkesrådmannen forslag utover de som fremkommer i høringsutkastet. Vedlegg horingsutkast-fra-kunnskapsdepartementet overordnet-del---verdier-og-prinsipper Dokumentnr.: 17/ side 7 av 7