Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen"

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Inger-Johanne Danielsen Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalget har følgende innspill til høringen: 1. Navnet endres fra «Generell del av læreplanverket» til «Overordnet del, verdier og prinsipper». 2. Det globale perspektivet bør styrkes i forslaget ved eksempelvis å nevne innvandrernes positive påvirkning på den norske kulturen. 3. Yrkesfagopplæringen har ikke fått en selvstendig plass i dokumentet, og sammenhengen i hele opplæringsløpet, fra grunnskole til vitnemål eller fag- /svennebrev, bør tydeliggjøres. Yrkesretting og relevans i opplæringen bør løftes frem i større grad. 4. Betydningen av lærersamarbeid, og lærernes felles ansvar for tett oppfølging av elevene gjennom hele opplæringsløpet, bør komme tydeligere frem. 5. Begrepet "bærekraft" bør utvides til ikke å bare gjelde det fysiske miljøet, men også menneske og samfunn. 6. Sammenheng mellom overordnet del, de tre tverrfaglige temaene og kompetansemålene i læreplaner for fag må tydeliggjøres. 7. Videregående opplæring bør få anledning til å omdisponere 5 % av timetallet til arbeid med overordnet del. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 7

2 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen støtter i vesentlig grad forslagene i den nye generelle delen av læreplanverket, men har innspill knyttet til utvalgte områder i dokumentet. Dette gjelder eksempelvis å tydeliggjøre sammenhengen mellom overordnet del, de tre tverrfaglige temaene og kompetansemålene i læreplaner for fag. I tillegg bør det globale perspektivet samt sammenhengen i hele opplæringsløpet styrkes i forslaget. Betydningen av lærersamarbeid og skoleledelsens betydning bør også få mer plass. I tillegg bør begrepet "tilrettelegging" endres til "tilpasset opplæring", teksten om tilrettelegging/tilpasset opplæring bør konkretiseres, og «yrkesretting» og «relevans» bør vektlegges i større grad. Utformingen av innholdet bør dessuten endres for økt brukervennlighet. Videre bør begrepet "bærekraft" utvides, og endelig bør videregående opplæring få anledning til å omdisponere 5 % av timetallet til arbeid med overordnet del. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Rammene for fornying av Generell del er beskrevet i kapittel 3 i Meld. St. 28 ( ). Dokumentet utdyper verdigrunnlaget i skolens formålsparagraf og løfte fram opplæringens brede lærings- og kunnskapssyn. Det skal, som i dag, ha status som forskrift til opplæringsloven sammen med resten av læreplanverket. Den nye generelle delen skal beskrive det forpliktende grunnsynet som skal prege og støtte pedagogisk praksis i skolen. Alle som arbeider i opplæringen, skal la dette grunnsynet prege planlegging, gjennomføring og videreutvikling av all opplæring fra grunnskole til videregående opplæring. Dokumentet skal gi føringer for opplæring i fag og prinsipper for skolens praksis, og skal tydeliggjøre opplæringens ansvar for danning og utvikling av elevenes helhetlige kompetanse. Departementet foreslår at dokumentet skal hete Overordnet del verdier og prinsipper. I brev datert 13. mars 2017 sendte Kunnskapsdepartementet (KD) forslaget på høring. Frist for å avgi høringsuttalelse er 12. juni Høringsutkastet er strukturert etter følgende tre hovedkapitler: 1. Opplæringens verdigrunnlag 2. Prinsipper for læring og utvikling 3. Prinsipper for skolens praksis Hensikten med ny generell del er å beskrive de overordnede målene for opplæringen, og ikke hvordan målene skal nås. Høringsutkastet er tilgjengelig på Administrasjonens forslag til høringsuttalelse er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. 4. GJENNOMGANG OG VURDERING AV FORSLAGET Fylkesrådmannen mener at dette i hovedsak er et solid og godt dokument. Det er behov for fornying av læreplanens generelle del, og det er fornuftig å legge "Prinsipper for opplæringen" og "Læringsplakaten" inn i et felles dokument. Fylkesrådmannen støtter forslaget om å endre navnet til "Overordnet del, verdier og prinsipper". Inndelingen i tre hovedområder/kapitler som er forankret i formålsparagrafen er et godt grep, som bidrar til å gi dokumentet legitimitet. Organiseringen av temaene, fra eleven i samfunnet, via elevens læring og utvikling, til skolens praksis skaper god sammenheng i teksten. Verdigrunnlaget bør ha en stor plass i skolen, og ny overordnet del vil bidra til det. Videre gjennomgang og Dokumentnr.: 17/ side 2 av 7

3 vurdering er strukturert etter de tre hovedkapitlene i høringsutkastet. For hvert hovedkapittel gjengis først sentrale punkter og anbefalinger i forslaget, deretter fylkesrådmannens vurderinger. Anbefalinger hovedkapittel 1: Opplæringens verdigrunnlag Praksisen i skolen skal bygge på verdiene i formålsparagrafen og bygge på kristen og humanistisk arv og tradisjon. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn, og verdier som ivaretar både enkeltindividet og fellesskapet, må balanseres. Verdigrunnlaget i opplæring er strukturert etter følgende begreper/fokusområder: Menneskeverdet Kultur, identitet og mangfold Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skaperglede, engasjement og utforskertrang Respekt for naturen og miljøbevissthet Demokrati og medvirkning I utdypningen av fokusområdene vektlegges blant annet at skolen skal støtte opp om menneskeverdet der alle mennesker er like mye verdt. Skolens oppgave er videre å støtte og verdsette hver elev ut i fra unike forutsetninger og behov slik at alle får like muligheter. Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. Dette styrker elevenes identitetsutvikling og følelse av tilhørighet i samfunnet. Kristen og humanistisk arv er en sentral del av kulturarven. Samtidig skal skolen ivareta kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold. I opplæringen skal elevene utvikle både felles kulturelle referanser, og respekt og toleranse for ulikhet. Skolen skal videre stimulere til undring og nysgjerrighet blant elevene. Opplæringen skal også stimulere til at elevene utvikler evnen til å gjøre etiske vurderinger; en forutsetning for at demokratiet skal ivaretas. Balansen mellom respekt for etablert vitenskap og kritisk/kreativ tenkning, og at elevene utvikler god dømmekraft, trekkes også frem i forslaget. Skolen skal stimulere til vitebegjær og skaperkraft. I tillegg skal elevene få kunnskap om lokale og globale miljøutfordringer, utvikle respekt for naturen og naturglede samt lære seg å handle miljøbevisst. Skolen skal endelig fremme demokratiske verdier og holdninger. I praksis betyr dette at det skal praktiseres demokratisk deltakelse og medvirkning i det daglige arbeidet i fagene og gjennom skolens råd og organer. Fylkesrådmannens kommentarer: Fylkesrådmannen støtter i hovedsak forslaget når det gjelder opplæringens verdigrunnlag. En vurderer det imidlertid dit hen at det globale perspektivet er noe svakt i forslaget. Dokumentet bruker begrepet "medborger", men sier ikke noe om elevens rolle som "verdensborger". Det legges stor vekt på norske minoritetskulturer, mens innvandrernes positive påvirkning på den norske kulturen ikke nevnes. For mange elever oppleves den kulturelle påvirkningen fra nyere innvandrergrupper nærere enn påvirkningen fra kvener og skogfinner. Anbefalinger hovedkapittel 2: Prinsipper for læring og utvikling Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter i skolefagene. Tre tverrfaglige temaer i den nye generelle delen har som mål at elevene utvikler kunnskap på tvers av fag og evner å se problemstillinger fra ulike perspektiver. Innholdet i læreplanverket skal ikke bare være overordnede verdier for opplæring, men også mål for elevenes faglige kompetanse. Denne helheten skal skape sammenheng i elevenes læring og utvikling. Prinsippene for elevenes læring og utvikling er inndelt etter følgende underkapitler i høringsutkastet: Danning og helhetlig kompetanse Dokumentnr.: 17/ side 3 av 7

4 Sosial læring og utvikling Kompetanse i fagene Grunnleggende ferdigheter Å lære å lære Tverrfaglige temaer Grunnopplæringen har danning av hele mennesket som mål og skal gi elevene mulighet til å forstå seg selv og verden. Skolen skal forberede alle barn og unge på å leve i en verden kjennetegnet av sosial, kulturell og teknologisk utvikling. Elevenes faglige og sosiale læring og utvikling spiller sammen. Skolens læringsmiljø skal preges av tillit, positive forventninger og ansvar. Teknologibruken i samfunnet utfordrer det sosiale miljøet, og elevene må lære å kommunisere på sosialt akseptable måter. Det skal videre legges til rette for dybdelæring i opplæringen og derigjennom tilrettelegge for at elevene skal utvikle forståelse av sammenhenger innenfor et fag. Faglig kompetanse innebefatter at elevene utvikler både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Forståelse av kompetansebegrepet må ligge til grunn for skolens arbeid med læreplaner og vurdering. Tilegnelse av faglig kompetanse skal skje i samspill med utviklingen av grunnleggende ferdigheter i fag. Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter lesing, skriving, regning, samt muntlige og digitale ferdigheter. Disse er nødvendige redskaper for læring i alle fag. Lærerne skal støtte hver enkelt elev i tilegnelsen av strategier som er tilpasset det som skal læres, slik at elevene kan ta ansvar for egne læringsprosesser. Et koordinert samarbeid mellom lærerne er sentralt for å sikre elevenes faglige progresjon. De tre tverrfaglige temaene i den generelle delen er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling. Målene for opplæringen i tverrfaglige temaer uttrykkes i kompetansemål for fag. De tre tverrfaglige temaene skal bidra til at elevene utvikler forståelse av sammenhenger mellom fag. Arbeidet med temaene krever at skolen legger til rette for dybdelæring. Målet med de tverrfaglige temaene er i hovedtrekk at elevene skal utvikle kompetanse som fremmer helse og gjør dem i stand til å håndtere livets utfordringer. Barn og ungdom har behov for et forutsigbart oppvekstmiljø med gode rollemodeller. Elever skal dessuten utvikle toleranse for forskjellighet og forståelse av demokratiske prosesser. Et annet mål er at elevene skal utvikle en forståelse av grunnleggende dilemmaer i samfunnsutviklingen. Opplæringen skal også gjøre elevene i stand til å fordele og forvalte samfunnsressursene på en rettferdig måte. Fylkesrådmannens kommentarer: Fylkesrådmannen er i stor grad enig i prinsippene for læring og utvikling i forslaget til ny generell del. En savner derimot "Det arbeidende mennesket" fra nåværende generell del av læreplanen. Elevenes ansvar er nevnt kun noen få steder i høringsforslaget, og dokumentet bærer preg av å springe ut fra en rettighetskultur. Individuelle rettigheter for alle elever er naturligvis viktig, men må balanseres med individuelle og kollektive plikter og ansvar. Fraværet av "Det arbeidende mennesket" vises også i at yrkesfagopplæringen ikke har fått en selvstendig plass i dokumentet. Det bærer i for stor grad preg av en teoriskoletradisjon. Sammenhengen i hele opplæringsløpet, fra grunnskole til vitnemål eller fag-/svennebrev, bør også komme tydeligere frem. Dessuten brukes gjennomgående begrepene «elev» og «skole», selv om også lærlinger, lærekandidater og bedrifter er omfattet. Bærekraftig utvikling er et av de tre tverrfaglige temaene under hovedkapittel 2. Fylkesrådmannen mener at begrepet "bærekraft" her brukes for smalt. Bærekraftig utvikling gjelder ikke bare det fysiske miljøet, selv om dette naturligvis er sentralt. Det handler også om menneske og samfunn, og dette bør komme tydeligere frem. Dokumentnr.: 17/ side 4 av 7

5 Anbefalinger hovedkapittel 3: Prinsipper for skolens praksis Prinsippene for skolens praksis utdypes ut i fra tre hovedtemaer i forslaget til ny generell del av læreplanverket. Disse er: Tilrettelegging for den enkelte elev Et inkluderende læringsmiljø Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Det som i hovedtrekk belyses under disse temaene er at skolen skal gi alle elevene samme muligheter til læring og utvikling, uavhengig av forutsetninger. For at elevene skal oppleve tilhørighet, må de oppleve respekt og anerkjennelse. Ved å gi rom for dybdelæring tar skolen hensyn til at elevene lærer på forskjellige måter og med ulik progresjon. For å skape interesse, motivasjon og læringsglede, må skolen være et inspirerende sted for læring og utvikling med motiverende voksne. God klasseledelse kjennetegnes av høye og realistiske forventninger til mestring tilpasset den enkelte elev. Klasseledelsen skal også preges av varme relasjoner, profesjonell dømmekraft og bredde i undervisningsaktivitetene med fokus på elevenes behov. Kartlegging og observasjon er adekvate virkemidler for å følge opp den enkelte. Overdreven vekt på dokumentasjon og rangering kan imidlertid hindre utviklingen av et godt læringsmiljø. Tilpasset opplæring skal skje gjennom variasjon og tilpasninger innenfor felleskapet. Samarbeid mellom hjem og skole skal styrke den enkelte elevs læring og utvikling. Skolen skal videre utvikle gode fellesskap og bidra til at elevene utviser god dømmekraft og lærer å samhandle på forsvarlig vis i ulike sammenhenger og med ulike medier og teknologier. Skolens praksis skal preges av elevmedvirkning, og et raust og støttende læringsmiljø skal stimulere elevenes faglige og sosiale utvikling. Trygge læringsmiljøer utvikles av tydelige og omsorgsfulle voksne. Alle ansatte på skolen har ansvar for å forebygge mobbing og krenkelser. Alle ansatte på skolen skal ta aktivt del i det profesjonelle læringsfelleskapet for å videreutvikle skolen. Skolens ledelse skal stake ut kursen for det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste. Faglig, pedagogisk og fagdidaktisk dømmekraft utvikles både individuelt og i samarbeid med andre i profesjonsfellesskapet. For å lette overgangene mellom de ulike trinnene, skal det samarbeides systematisk mellom nivåene i opplæringsløpet og mellom hjem og skole. Læreren er avgjørende for et motiverende og trygt læringsmiljø som videre preges av en faglig og emosjonelt støttende kultur. Fylkesrådmannens kommentarer: Fylkesrådmannen er svært positiv til at skolens profesjonsfellesskap har fått så stor plass i dokumentet. Dette er et viktig område, som tidligere sjelden har vært nevnt i skolens styringsdokumenter. Fylkesrådmannen mener imidlertid at betydningen av lærersamarbeid, og lærernes felles ansvar for tett oppfølging av elevene gjennom hele opplæringsløpet bør komme tydeligere frem. Skoleledelsens betydning bør også fremheves sterkere. I delkapittelet 3.1 benyttes overskriften "Tilrettelegging for den enkelte elev". Begrepet "tilrettelegging" brukes ikke i opplæringsloven, der heter det "tilpasset opplæring". Dette er et godt etablert begrep i skolen, og det anbefales at det samme begrepet brukes i ny overordnet del. Teksten som omhandler tilrettelegging/tilpasset opplæring er dessuten vag Dokumentnr.: 17/ side 5 av 7

6 og lite konkret. Dette temaet blir fremstilt mye mer presist i nåværende generell del: "Utgangspunktet for oppfostringen er elevenes ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev". Fylkesrådmannen mener at noe av det samme bør stå i ny overordnet del. Generelle anbefalinger: I tillegg til ovennevnte kommentarer, har fylkesrådmannen følgende innspill til høringsutkastet: Yrkesretting og relevans i opplæringen er i liten grad løftet opp i høringsutkastet. Fylkesrådmannen mener at prinsippene og forståelsen som ligger til grunn for disse to begrepene må fremheves sterkere. Dette er sentrale momenter både i forhold til grunnleggende ferdigheter (underkapittel 2.4) og tilrettelegging for den enkelte elev (underkapittel 3.1) slik at alle skal oppleve relevans og mestring i læringsarbeidet. Større vekt på «yrkesretting» og «relevans» vil i større grad vise sammenhengene mellom fagene og fagenes relevans for senere yrkesutførelse og voksenliv. Dokumentet har i all hovedsak en god og hensiktsmessig språkdrakt, men det er en del "byråkratspråk" som bør lukes bort, dette gjelder særlig i hovedkapittel 2. Når det gjelder presentasjonsform av innholdet, så vakte generell del fra 1993 internasjonal oppsikt med sin utradisjonelle utforming. I forslaget til ny generell del, så er det visjonære og grensesprengende mer fraværende. I den formen som nå foreligger, vil ikke overordnet del skille seg ut i flommen av dokumenter som skolen må forholde seg til. Dokumentet bør dessuten ha en form som øker brukervennligheten og hjelper leseren til å orientere seg i teksten. Dette kan blant annet gjøres ved at de tre hovedområdene presenteres i innledningen. Videre bør det legges inn noen modeller og punktlister for å lette tilgjengeligheten. Det er i denne sammenheng viktig å presisere at generell del i læreplanverket oftest anvendes som et oppslagsverk fremfor at det leses sammenhengende. For at dokumentet i større grad kan fungere som et oppslagsverk, vil det kunne være nyttig om teksten bli strukturert i flere underkapitler slik at ikke sentrale poenger drukner i et for omfattende tekstmateriale. Skaperglede, kunst, kultur og estetikk har en sentral plass i teksten, men dette gjenspeiler seg ikke i hvordan dokumentet presenteres. Gode og relevante illustrasjoner vil gjøre dokumentet mer tiltalende, og bryte opp monotonien i teksten. Nåværende generell del har i liten grad vært i aktiv bruk hos lærerne. Det må forventes at det samme vil gjelde ny overordnet del, uansett hvor tilgjengelig og estetisk den blir. Lærerne forholder seg primært til kompetansemålene for fag, og det er derfor viktig at verdier og prinsipper i overordnet del blir integrert i de enkelte læreplaner. Det må være en tydelig sammenheng mellom overordnet del, de tverrfaglige temaene og de nye kompetansemålene, slik intensjonen fra Kunnskapsdepartementet er. Dette er helt vesentlig for at verdier og prinsipper skal bli en naturlig del av opplæringen i alle fag. Videregående opplæring er underlagt et rigid timetellingsregime. Skolene må dokumentere at elevene har fått det læreplanfestede timetallet i hvert enkelt fag. Verdier og prinsipper i overordnet del skal inngå i opplæringen i fag, men en del av emnene er så store og overgripende at det er lite hensiktsmessig å begrense dem i en faglig ramme. Fylkesrådmannen ønsker derfor at videregående opplæring får anledning til å omdisponere 5 Dokumentnr.: 17/ side 6 av 7

7 % av det samlede timetallet. Det vil bidra til å styrke dannelsesaspektet ved opplæringen, og signalisere at arbeidet med etikk og verdier har en egenverdi, ut over læringen i fag. 5. KONKLUSJON Høringsforslaget har mange positive elementer, og fylkesrådmannen støtter i hovedsak forslagene i den nye generelle delen av læreplanverket, både når det gjelder verdigrunnlaget og prinsippene for læring og utvikling samt for skolens praksis. Det er helt klart behov for fornying av læreplanens generelle del, og det er fornuftig å legge "Prinsipper for opplæringen" og "Læringsplakaten" til et felles dokument. Inndelingen i tre hovedområder/kapitler som er forankret i formålsparagrafen er dessuten et godt grep, som bidrar til å gi dokumentet legitimitet. På enkelte punkter har imidlertid fylkesrådmannen forslag utover de som fremkommer i høringsutkastet. Vedlegg horingsutkast-fra-kunnskapsdepartementet overordnet-del---verdier-og-prinsipper Dokumentnr.: 17/ side 7 av 7

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Noen generelle kommentarer

Noen generelle kommentarer Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Noen generelle kommentarer

Noen generelle kommentarer Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap

Detaljer

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning

Detaljer

Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 14.06.2017 Sak: 39/17 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 17/1313-5 Tittel: Saksprotokoll - Høringssvar til ny generell del av læreplanverket Formannskapets

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret NARVIK KOMMUNE Fag- og forvaltningsenheten ENH Saksframlegg Arkivsak: 17/1057 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2 - B13 Saksbeh: Morgan, Michael James Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg,

Detaljer

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Detaljer

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 29.1/17 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 11.06.2017 Vår ref: 17/04251-1 Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Kautokeino ungdomsskole Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Det er meget beklagelig at dokumentet ikke forelå på samisk samtidig med den norske versjonen. Den samiske versjonen kom

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Marte Blikstad-Balas

Marte Blikstad-Balas Marte Blikstad-Balas 19.10.2017 Å snakke om skole I den offentlige samtalen er det ingen grenser for hva skolen skal ta ansvar for. Det må ta slutt. Påskelabyrinten burde vært pensum i skolen. Turn burde

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Overordnet del verdier og prinsipper. Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet

Overordnet del verdier og prinsipper. Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet 10.03.17 Innhold Forord... 2 Formålet med opplæringen... 3 1. Opplæringens verdigrunnlag... 4 1.1 Menneskeverdet... 4 1.2 Kultur,

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Status - fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vi vil samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet,

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:

Detaljer

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Geir Moen, Utdanningsforbundet Oppland 16.05.2017 17/00630-8 Seksjon for utdanning og forskning Høringssvar fra Oppland Høringen har vært

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Overordnet del verdier og prinsipper Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet

Overordnet del verdier og prinsipper Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet Vedlegg til Norsk Lektorlags høringsuttalelse: konkrete endringsforslag til Overordnet del verdier og prinsipper Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet 10.03.17 Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Bestum skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Bestum skole Oslo kommune Utdanningsetaten Bestum skole Saksframlegg driftsstyremøte Til: Saksbeh: Driftsstyret Bestum skole Merethe Holmen, rektor Sak nr. 32-2017 Driftsstyreopplæring Osloskolens rektorer har blitt

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell del av læreplanverket

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell del av læreplanverket KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Geri Fosby Postboks 8119 DEP 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/4992-9-93676/2017-RAGDAH B00 09.05.2017 Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell

Detaljer

HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER

HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER 1 HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER Uttalelse fra forskergruppen Challenges of Sustainability in Educational Research (COSER) Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høring Ny Generell del

Kunnskapsdepartementet. Høring Ny Generell del Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Vår ref: TM Deres ref: 17/1340 Dato: 1/6-17 Høring Ny Generell del Skolenes landsforbund ønsker å gi følgende kommentarer til ny Generell del eller overordnet

Detaljer

Saksbehandler Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 16/8914-2 Dato: 17.11.16 Høring ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR

Detaljer

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Høringssvar Bråten barnehage

Høringssvar Bråten barnehage Høringssvar Bråten barnehage Bråten barnehage Sa er en privat foreldreeid barnehage hjemmehørende i Oslo. Barnehagen har 4 avdelinger med totalt 64 barn fra 1-6 år. Generelt Forslaget til ny rammeplan

Detaljer

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringssvar fra Tønsberg kommune

Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringssvar fra Tønsberg kommune Tønsberg kommune JournalpostID 17/2401 Saksbehandler: Pia Borges, telefon: 33 34 80 00 Oppvekst Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringssvar fra Tønsberg kommune

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Trondheim formannskap slutter seg til departementets forslag

Detaljer

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Bente Aronsen Trondheim 26. oktober 2016 Hva er egentlig rammeplanen? - Beskriver barnehagens samfunnsoppdrag - Utleder mandatet Stortinget har gitt

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

Ullensaker kommune Skole, barnehage og kultur

Ullensaker kommune Skole, barnehage og kultur Ullensaker kommune Skole, barnehage og kultur SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 89/09 Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur 16.12.2009 SVAR PÅ HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN - ENDRINGER

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO postmottak@kd.dep.no Att. Barnehageavdelingen Bodø, 16. januar 2017 Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL Det vises til

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringskonferanse Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vestfold 11. november 2016 Bakgrunn Prosess Høringsforslaget Hva skjer videre? Dagen i dag Overordnede mål for ny rammeplan Et mer likeverdig

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Telemark Overordnet del - verdier og prinsipper

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Telemark Overordnet del - verdier og prinsipper 24.05.2017 Høringssvar fra Utdanningsforbundet Telemark Overordnet del - verdier og prinsipper Utdanningsforbundet Telemark har sendt saken ut til lokallaga og hatt den oppe i fylkesstyret 9. mai 2017.

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger

Detaljer

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen 0 Innhold Om overordnet del... 2 Formålet med opplæringen... 4 1. Opplæringens verdigrunnlag... 5 1.1 Menneskeverdet... 5 1.2 Identitet og kulturelt

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 16/2205-5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Høring - Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Saksbehandler: Helle Rafaelsen Arkiv: A10 &13 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Sendt: 3. januar :43 Postmottak KD Takk for ditt høringssvar til Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Sendt: 3. januar :43 Postmottak KD Takk for ditt høringssvar til Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 3. januar 2017 13:43 Til: Postmottak KD Emne: Takk for ditt høringssvar til Høring Rammeplan for barnehagens og oppgaver Referanse: 16/7240 Høring: Høring Rammeplan for

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Honne, 31.okt.-1.nov. 2017 Program dag 1 Program dag 2 09.30 10.00 Registrering

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Laila Fossum og Mari Fagerheim 28.10.2016 Overordnet mål med ny rammeplan Et mer likeverdig tilbud mindre kvalitetsforskjeller Hva er egentlig rammeplanen?

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon ØYMARK BARNEHAGE - Tro, håp og kjærlighet - ÅRSPLAN 2018 - Kortversjon- 1-8 1. Planens innhold og vurderinger Denne planen er kortversjon av dokumentet «Årsplan og virksomhetsplan». Både virksomhetsplanen

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer