KOMMUNALE FORSKRIFTER ETTER HUNDELOVEN

Transkript

1 KOMMUNALE FORSKRIFTER ETTER HUNDELOVEN - En veiledning til lokalforeningene Utarbeidet av NJFF i samarbeid med cand.jur. Trine Melheim, forfatter av Hundelovboka. 1

2 KOMMUNALE FORSKRIFTER ETTER HUNDELOVEN 1. Innledning Denne veilederen er utarbeidet for lokale foreninger til hjelp i prosessen med å utarbeide kommunale forkrifter til Hundeloven. I denne prosessen er det viktig å sikre at også hundeeieres interesser blir ivaretatt og kommer til uttrykk i forskriften. Hvordan veilederen er tenkt benyttet Denne veilederen er ment å gi lokallagene en oversikt over de antatt mest aktuelle problemstillinger som oppstår i forbindelse med at kommunene utarbeider kommunale forskrifter til hundeloven. Veilederen er på ingen måte uttømmende. Der hvor det finnes mer informasjon i Hundelovboka, er det vist til de aktuelle sidetall i denne. Det anbefales at veilederen benyttes sammen med Hundelovboka. Hundelovboka kan kjøpes i bokhandelen eller på nettet eller Lovteksten i Hundeloven kan lastes ned fra Lovdata Ytterligere spørsmål kan rettes til Fylkeslaget som vil støtte opp om foreningene gjennom råd og veiledning. NKK har også lagt ut noe stoff vedr. lokale forskrifter til hundeloven på sine nettsider se Hvor lenge gjelder gamle forskrifter gitt før hundeloven? Mange kommuner hadde ved hundelovens ikrafttredelse kommunale forskrifter som angikk hund. Hjemmel for disse forskriftene var i hovedsak: Bufeloven, politiloven (lokale politivedtekter), viltloven (ekstraordinær båndtvang, dressurområder). Det fremgår av hundelovens 32 at de forskrifter som var gjeldende ved hundelovens ikrafttreden i utgangspunktet fortsetter å gjelde frem til med mindre a) Hundeloven ikke gir noen instans hjemmel til å gi en bestemmelse med det aktuelle innhold b) Det blir fastsatt bestemmelser i medhold av hundeloven som strider mot eldre forskriftsbestemmelser c) Forskriftsbestemmelsen blir opphevet av det organ som har vedtatt den Alle de kommunale forskrifter om hund som var gitt før hundelovens ikrafttreden opphører imidlertid automatisk , jfr. hundelovens 32. Dette betyr at kommunene må lage nye forskrifter innen , dersom de ønsker å ha forskriftsbestemmelser om hund og hundehold. Kommunene må ikke gi forskrifter, og en del vil nok mene at reguleringen i hundeloven er tilstrekkelig. 2

3 Hva kan kommunene lage forskrifter om? Etter hundeloven kan kommunene gi forskrifter om hund og hundehold som vedrører tre forhold: 1) Båndtvang og bestemmelser om hvor hunder ikke har adgang ( 6). I tillegg til å gi forskrifter om båndtvang kan kommunene gjennom forskrift dispensere generelt fra båndtvangen eller gi dispensasjon i konkrete tilfeller ( 9). 2) Ro, orden og forsøpling ( 11) 3) Vilkår for å holde mer enn et bestemt antall hunder ( 12) Hva kan forventes i tiden fremover? Ved søk på lovdata på alle forskrifter gitt i medhold av hundeloven, var det 13 treff på ordinære forskrifter (resten gjaldt ekstraordinær båndtvang): 1. Forskrift om hundehald, Jølster kommune, Sogn og Fjordane. ( FOR JB ) 2. Forskrift om hundehold, Vefsn kommune, Nordland. ( FOR JB ) 3. Forskrift om båndtvang for hund, og områder der hunder ikke har adgang, Oppdal kommune, Sør- Trøndelag. ( FOR JB ) 4. Forskrift om hundehald, Eidfjord kommune, Hordaland. ( FOR JB ) 5. Forskrift om dressurområde for hund i Molde kommune, Møre og Romsdal. ( FOR D: ) 6. Forskrift om bandtvang for hund, Kviteseid kommune, Telemark. ( FOR JB ) 7. Forskrift om bandtvang for hund, Nissedal kommune, Telemark. ( FOR JB ) 8. Forskrift om hundehold, Sandnes kommune, Rogaland. ( FOR JB ) 9. Forskrift om hundehold, Eidsvoll kommune, Akershus. ( FOR JB ) 10. Forskrift om hald og bandtvang for hund, Vang kommune, Oppland. ( FOR JB ) 11. Forskrift om hundehold, Asker. ( FOR JB ) 12. Forskrift om utvida bandtvang for hund, Sykkylven kommune, Møre og Romsdal. ( FOR JB ) 13. Forskrift om bandtvang for hund, Austrheim kommune, Hordaland. ( FOR JB ) Det finnes 434 kommuner i Norge. Oppslag i lovdata viser at det fantes ca. 300 lokale forskrifter bare om båndtvang gitt med hjemmel i lover som bortfalt ved hundelovens ikrafttreden, og som ikke gjelder etter I tillegg fantes det ca. 400 politivedtekter som inneholdt bestemmelser om hund. Også disse bestemmelsene vil automatisk falle bort Dette innebærer at det er grunn til å forvente et rush av lokale forskrifter frem mot , og i tiden deretter når det i kommunene oppdages at forskrifter mangler. I prosessen med å lage nye forskrifter er det viktig at lokallagene er på banen hvis de vil være med å påvirke forskriftens innhold. Det kan være fordeler med å etablere et lokalt samarbeid mellom ulike hundemiljøer, slik at hundemiljøet ikke fremstår med flere røster ovenfor 3

4 kommunen. Hvorvidt et slikt samarbeid er mulig eller ønskelig, må vurderes lokalt i den enkelte kommune. 2. Kommunale regler om båndtvang og forbud mot å medbringe hund hundelovens 6 Hundelovens 6 lyder som følger: 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m. I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo. Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet a)i og i tilknytning til boligområder og handleområder, b)i parker, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, c)på og ved bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser, d)i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder, e)i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller f)under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet. Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Der beite, natur- og rekreasjonsområder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til fylkesmannen. Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder, kirkegårder eller grav- og urnelunder. Hundelovens 6 angir uttømmende når kommunene kan gi bestemmelser om utvidet kommunal båndtvang, dvs. båndtvang ut over den generelle båndtvangsperioden fra 01. april til 20. august. Dette betyr at dersom kommunen ønsker å gi en forskrift om båndtvang for hund må det være grunnlag i 6 for å innføre slik båndtvang. Det som er viktig å merke seg at Stortinget var helt klare på at regler om båndtvang ikke skulle innføres i større utstrekning enn det som er nødvendig. Dette betyr at hver enkelt kommune må vurdere behovene for båndtvang ut over den ordinære båndtvangsperioden. Hvis det ikke foreligger behov, skal det ikke gis kommunale regler om båndtvang. Hensynet til viltet er ivaretatt gjennom den ordinære båndtvangsperioden, unntaksvis kan det innføre ekstraordinær båndtvang. Se nærmere om de enkelte deler av 6 i "Hundelovboka". Det må skilles mellom båndtvang og forbud mot å ta med seg hund (selv om den er i bånd), jfr. hundelovens 6 siste ledd. Denne problemstillingen er omtalt i Hundelovboka s

5 3. Dispensasjon fra bestemmelser om båndtvang - hundelovens 9 Hundelovens 9 første ledd gjør enkelte generelle unntak fra båndtvangen, og gir dessuten (i bokstav e) kommunen mulighet til å dispensere fra både den ordinære båndtvangen og kommunale bestemmelser om båndtvang. Unntak fastsettes i forskrift (hvis unntaket omfatter en ubestemt krets av personer) eller i enkeltvedtak. 9. Unntak fra sikringsreglene Båndtvang fastsatt i eller i medhold av 4, 6 og 7 gjelder ikke for a)hund når den brukes i reindrift, b)dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit, c)hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste, d)hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt, e)særlige bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a legge ut et område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevnt i 8 første ledd foreligger, f)hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av 6 annet ledd bokstavene c, d og e. Se nærmere om hundelovens 9 i Hundelovboka s. 41 flg. 4. Kommunale forskrifter av hensyn til ro, orden, sikkerhet og forsøpling Hundelovens 11 og 12 gir kommunen mulighet til å gi forskriftsbestemmelser som anses nødvendig av hensyn til ro, orden, sikkerhet og forsøpling. Det er viktig å ha klart for seg at kommunen bare kan gi bestemmelser for å fremme de hensyn som er nevnt i 11 og 12. Det kan for eksempel ikke gis bestemmelser som skal ivareta hva folk liker eller ikke liker, dyrevernhensyn, dyrehelse osv. Anvendelsesområdet for forskrifter gitt i medhold av hundelovens 11 vil i første rekke være de bestemmelser som tidligere (eller frem til ) fantes om hund i de lokale politivedtekter. Hvilke bestemmelser normalpolitivedtektene tidligere hadde om hund, er gjengitt i Hundelovboka på side 68. I hundelovens 12 har kommunen hjemmel for å gi forskriftsbestemmelser som setter vilkår for å holde mer enn et bestemt antall hunder. Kommunen har ikke etter denne bestemmelsen 5

6 lov til å sette en grense for hvor mange hunder (antall) folk kan ha. Dette er det noen kommuner som har forsøkt seg på, men har måttet gå tilbake på. Enkelte steder har man sett at kommunen har ønsket å gi forskrifter med et bestemt innhold for å motvirke uønsket hundehold hos enkeltpersoner. I slike sammenhenger er det viktig å være klar over at intensjonene bak loven er at denne typen regulering ikke skal skje. Her må det gripes inn ovenfor de problematiske personer fra politiets side, ikke lages generelle regler som også vil ramme det øvrige hundeholdet. Politiet har vide fullmakter til å gripe inn ovenfor tilfeller av problematisk hundehold. Fullmaktene er delvis presisert og konkretisert i hundeloven 17 (se nærmere i Hundelovboka s. 120). 11. Ro og orden mv. Kommunen kan gi forskrift om hundehold av hensyn til alminnelig ro og orden og for å motvirke forsøpling. Regler om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet, kan bare gis på de vilkår som er satt i 6 annet ledd. 12. Antall hunder i en husholdning eller på en eiendom For å vareta folks og dyrs sikkerhet og ro og orden kan kommunen i forskrift sette vilkår for å holde mer enn et bestemt antall voksne hunder i en husholdning eller på en eiendom. 5. Saksbehandling Høring Forskrifter skal sendes på høring før de vedtas jfr. forvaltningslovens 37. Forvaltningslovens 37 foreskriver at interessegrupper som forskriften skal gjelde for eller hvis interesser berøres, skal gis anledning til å uttale seg før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Det er de lokale hundeklubber, avdelinger av NKK eller NJFF som vil få forskriften på høring. Det er således lokale krefter som må ta initiativ for å følge opp, siden de som sitter sentralt i de ulike organisasjonene ikke vil vite hva som skjer på lokalt nivå. Det kan være at lokalklubber uteglemmes i høringsrunden, men det er ikke slik at manglende høring nødvendigvis medfører at en forskrift blir ugyldig. Klubbene bør således også selv følge med på hva som skjer lokalt slik at de er sikre på å få mulighet til å uttale seg før forskriften vedtas. 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. 1 Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. 2 6

7 Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Forhåndsvarsling kan unnlates for så vidt den: a) ikke vil være praktisk gjennomførlig, eller b) kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, eller c) må anses åpenbart unødvendig. Uttalelser skal gis skriftlig. 3 Forvaltningsorganet kan i den enkelte sak samtykke i at uttalelse gis muntlig. Når saken egner sig for det, kan forvaltningsorganet bestemme at forhandlinger om saken skal foregå i møte. Kunngjøring Når en forskrift er vedtatt av kompetent lokal myndighet, må den kunngjøres for at forskriften skal bli gjeldende, jfr. forvaltningslovens 38. En forskrift som ikke er kunngjort i samsvar med 38, kan normalt ikke brukes mot en hundeeier som har forbrutt seg, jfr. forvaltningslovens 39. Når en forskrift er kunngjort i Norsk Lovtidende, vil den være å finne på (formkrav og kunngjøring). En forskrift 1 skal: a) inneholde en utrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven 2 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; 3 d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Når praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig, kan kunngjøringen begrenses til en kort omtale av forskriften med opplysning om hvor teksten kan fåes eller finnes. Knytter en forskrift seg til en bestemt hendelse eller skal den ellers gjelde for bare kort tid, og kunngjøring som nevnt i første ledd bokstav c ikke er formålstjenlig, kan kunngjøring i stedet foregå på annen måte. Det samme kan Kongen bestemme for saksområder eller tilfelle for øvrig der kunngjøring etter reglene i første ledd bokstav c ikke er formålstjenlig på grunn av forskriftens art, innhold eller virkefelt. Kongen kan fastsette retningslinjer for anvendelsen av annet og tredje ledd og kan bestemme at forskrifter skal holdes allment tilgjengelige. 39. (virkning av forsømt kunngjøring). 1 En forskrift 2 kan ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort som fastsatt i 38, med mindre det påvises enten at forvaltningsorganet på annen forsvarlig måte har gjort forskriften kjent for offentligheten eller for vedkommende erverv, fag, interessegruppe eller for den forskriften påberopes overfor, eller at vedkommende har fått kjennskap til forskriften. 40. (adgangen til å fravike forskrifter). 7

8 En forskrift 1 kan ikke fravikes av et forvaltningsorgan, med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det. Hva om det er vedtatt forskrifter man mener er i strid med loven? Dette er en høyst aktuell problemstilling siden de lokale forskrifter ikke lenger skal godkjennes sentralt og kunnskapsnivået blant de som utarbeider forskrifter lokalt er varierende. Det er på det rene at kommunene bare kan gi forskrifter der hvor hundeloven foreskriver det og med det innhold loven åpner for. Spørsmålet som oppstår i praksis er hva man kan gjøre med en forskrift man mener har et ulovlig innhold? Her må det skilles mellom to typer forskrifter: 1) Forskrift om ekstraordinær båndtvang 2) Andre forskrifter etter hundeloven Forskrift om ekstraordinær båndtvang For forskrift om ekstraordinær båndtvang finnes det klageadgang til fylkesmannen jfr. hundeloven 6 fjerde ledd. Dette er det eneste sted i norsk lovgivning hvor det er åpnet for en klageadgang på forskrifter, se nærmere i Hundelovboka s. 38. For andre forskrifter enn ekstraordinær båndtvang finnes det således ingen ordinær klagemulighet i forvaltningssystemet. Andre forskrifter etter hundeloven For andre forskrifter etter hundeloven enn ekstraordinær båndtvang, finnes det ingen regulert klagemulighet. Spørsmålet er hva som da kan gjøres? Det er ulike veier som kan føre frem. Fylkesmannen Ansvaret for kontroll med lovmessigheten av kommunens forskrifter tilligger Fylkesammen. Det foreligger imidlertid ingen generell klagemulighet. Saken kan imidlertid bringes inn til Fylkesmannen av minst 3 medlemmer av kommunestyret innen 3 uker etter at avgjørelsen ble fattet, eller Fylkesmannen kan på eget initiativ gjennomføre lovlighetskontroll (kommuneloven 59 med forskrift). Lokalforeningen må vurdere om det er mulig å få enten medlemmer av kommunestyret eller Fylkesmannen til å se saken. Domstolene For å ta det enkle først: Dersom man står ovenfor et tilfelle hvor en person er tiltalt i en straffesak/bøtelagt for brudd på forskriften eller det er fattet et vedtak i medhold av forskriften, er det helt på det rene at retten må ta stilling til en anførsel om at forskriftsbestemmelsen ikke er gyldig, hvis saken havner i domstolene. På denne måten vil domstolen indirekte prøve om forskriften holder. Hvis det ikke foreligger en konkret sak, er muligheten til å få domstolenes hjelp ikke kurant. Vurderer man allikevel dette, bør juridisk ekspertise bringes inn. Justisdepartementet NJFF har forsøkt å få Justisdepartementet til å gå inn og vurdere lovligheten av en allerede gitt forskrift. Departementet svarte at de som hovedregel ikke vil gå inn i slike saker. Det kan 8

9 imidlertid være en ide for foreningene å forsøke å få Justisdepartementet med på høringslista hvis man har mulighet til å få det til før forskriften vedtas. Situasjonen vil da være en annen enn om departementet skal gå inn etter vedtagelsen av forskriften. Sivilombudsmannen Et siste alternativ er å be Sivilombudsmannen om en uttalelse. Det er viktig å være oppmerksom på at svar ikke kan kreves, men får man først et positivt svar fra de angjeldende instanser, vil kommunen normalt innrette seg. En sak til sivilombudsmannen bør man vurdere å ta opp med fylkeslaget/njff sentralt slik at samordning kan skje. 6. Eksempler fra praksis på kommunale forskrifter det ikke er adgang til å gi Som det fremgår foran er det ennå ikke gitt så mange kommunale forskrifter etter hundeloven, men noen eksempler fra praksis foreligger: Forbud mot løs hund i alle merkede skiløyper Oppdal kommune har i sin forskrift etter hundeloven fastsatt at det er forbudt med løs hund i alle merkede skiløyper. Dette er ikke i samsvar med hundeloven skiløypene hvor det ikke er lov å ferdes med løs hund må være bestemt angitt jfr. hundelovens 6 annet ledd bokstav c. Videre har man ikke lov til å gi slike bestemmelser for alle kommunens skiløyper jfr. tredje ledd som bestemmer at båndtvang etter bokstav c og d ikke kan fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. I dette ligger det at de som ønsker å ferdes med løs hund så langt det er mulig skal gis et like godt tilbud, som det skiløypene med forbud mot løs hund representerer. Også for å oppfylle dette kravet må de merkede skiløyper hvor det er forbudt med løs hund konkretiseres. Begrensning på antall hunder som er tillatt å holde. Slike bestemmelser kan ikke gis - se ovenfor. Generell forskrift om ekstraordinær båndtvang. 10 kommuner i Akershus (Nesodden, Rælingen, Lørenskog, Hobøl, Spydeberg, Askim, Ås, Enebakk, Oppegård, Ski) har laget en generell forskrift om ekstraordinær båndtvang som overlater til rådmannen i kommunen å fatte vedtak om innføring av ekstraordinær båndtvang. Dette vedtaket skal kunngjøres i lokalpressen eller andre medier rådmannen finner tjenelig. Denne måten å innføre ekstraordinær båndtvang på har klare ulemper i forhold til den metode hundeloven synes å foreskrive; nemlig en egen forskrift for hver gang ekstraordinær båndtvang innføres. Forskrifter skal som det har fremgått ovenfor sendes på høring og det bør forventes at lokallagene i NJFF blir tatt med på høringsrunden siden det vil finnes mye lokal viltkunnskap i foreningene. Når rådmannen fatter vedtak om ekstraordinær båndtvang, er det ingen regel som foreskriver høring i forkant. Videre vil det ikke være mulig å finne ut på at ekstraordinær båndtvang er innført - folk er henvist til å følge med i pressen. Dette kan være svært uheldig siden det vil bli vesentlig vanskeligere å orientere seg om hvorvidt ekstraordinær båndtvang er innført. Særlig gjelder dette for tilreisende, jakt over flere kommunegrenser osv. Denne måten å gi forskrift om ekstraordinær båndtvang på er det ikke grunn til å tro at er lovlig. 9

10 7. Forskriftsbestemmelser som tilrettelegger for aktiviteter med hund/bør være med i en lokal forskrift etter hundeloven 7.1 Innledning Regelmessig vil situasjonen være den at det er kommunen som kommer med et utkast til forskrift som lokallagene blir invitert til å gi en mening om. Noen steder ser man imidlertid at et utkast til forskrift er laget av en samarbeidsgruppe hvor alle berørte parter blir invitert med (kommune, politi, beite, hund osv). Prosessene vil bli ulike, og hvert enkelt lokallag må ha sin egen strategi for hvordan de ønsker å jobbe: Vil man sitte stille å vente på at kommunen skal ta et initiativ eller vil man gå aktivt ut og sette i gang en prosess? Dersom det kommer et utkast til forskrift fra kommunen vil det normalt være slik at forskriften stort sett omhandler ting som skal forbys; den vil i liten grad gi bestemmelser som tilrettelegger for aktiviteter med hund. Det normale fokus for lokallagene i prosessen vil regelmessig være: 1) Har kommunen virkelig lovhjemmel til å gi alle forbudsbestemmelsene sine? 2) Er det andre alternativer som kan fremmes for å oppnå det kommunen ønsker, men på en bedre måte for hundeinteressene? 3) Jobbe for å få inn bestemmelser i den lokal forskriften som tilrettelegger for aktiviteter med hund. Hva det kan og ikke kan gis forskrift om, er omtalt ovenfor og i dette avsnittet vil fokus være hva slags bestemmelser det kan være aktuelt for lokallagene å foreslå for å tilrettelegge best mulig for aktiviteter med hund Bestemmelser knyttet til unntak fra båndtvang: For å få inn praktiske og hensiktsmessige bestemmelser om unntak fra båndtvangen må klubbene regne med å gjøre en jobb. Det kan ikke forventes at folk utenfor hundemiljøet kjenner våre aktiviteter godt nok til å selv å forstå behovet for slike bestemmelser. Her er noen eksempel på bestemmelser knyttet til unntak fra båndtvang som vil ivareta ulike interesser for hundeeiere og hundemiljø. X Område avsatt til dressurkurs og lignende X kommune har avsatt området (navn/beskrivelse/vedlagt kart) til bruk for/gir tillatelse til bruk av området (navn/beskrivelse/vedlagt kart) til organiserte dressurkurs og apportkurs (og eventuelt andre kurs) som avholdes i regi av klubb tilsluttet Norsk Kennelklubb (NKK) eller Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) i den tid båndtvang gjelder. I forbindelse med gjennomføring av kurset kan hund slippes løs uavhengig av bestemmelser om båndtvang. Området kan brukes fritt uten nærmere varsel eller tillatelser. Alternativt: Området kan brukes forutsatt at melding om kurset er sendt (politiet/kommunen/andre?) senest (eksempelvis 14 dager) før kursstart. 10

11 Kommentar: De fleste ordinære dressurkurs og alle apportkurs som avholdes vil innebære at hundene skal igjennom øvelser uten bånd, og mange av kursene avholdes i den ordinære båndtvangsperioden (1. april 20. august). Det burde være i alles interesse at dressur- og apportkurs kan avholdes jevnlig året igjennom uten hinder av båndtvangen. I båndtvangsperioden har også hundene behov for alternativ stimulans. Hvilken kontroll en kommune eller lokale politimyndigheter ønsker med den aktivitet som skal foregå, vil variere. Det vil være behov for både områder avsatt til organiserte aktiviteter og dressurområder hvor folk kan drive med egentrening. Typen område som avsettes vil i mange tilfeller også være ulike. Sletter/løkker med begrenset areal benyttes ofte til dressurkurs, mens dressurområder ofte er større slik at man også kan få mosjonert hundene. X Unntak fra båndtvang for NKK s terminfestede arrangementer Arrangementer av følgende type: Jaktprøve for retrievere (NKK prøvenr 20) Jaktprøve for hihunder (NKK prøvenr 70) Apportprøve (kombinert) for stående fuglehunder (NKK prøvenr 55) Karaktertest (NKK prøvenr 80) og funksjonsanalyser (NKK prøvenr 81) Brukshundprøver (NKK prøvenr 83) Jaktanleggsprøve for spanielrasene (NKK prøvenr 64,65 og 66) Kombinertprøve for spanielrasene (NKK prøvenr 67, 68 og 69) Vannprøve for newfoundlandshund (NKK prøvenr 95) Lure-coursing for mynder (NKK prøvenr 96) Mental beskrivelse Hund (MH) (NKK prøvenr 87 ) som finnes på Norsk Kennel Klubbs (NKK s) terminliste, har unntak fra ordinær og utvidet kommunal båndtvang forutsatt at arrangementet holdes innenfor de områdene/terrengene hvor grunneier har gitt tillatelse til arrangementet. Kommentar: Det avholdes hvert år en rekke prøver innenfor den tid båndtvang gjelder. Før hundelovens ikrafttreden gav Direktoratet for naturforvaltning (DN) rutinemessig dispensasjon hvert år til alle arrangementer innenfor gitte prøvegrener forutsatt at de befant seg på Norsk Kennel Klubbs (NKK s) terminliste. Se nærmere om dette i Hundelovboka s og se vedlagte brev fra DN for sommeren 2003 som eksempel. Det er ingen grunn til at disse arrangementene i fremtiden ikke skal gis dispensasjon slik de har hatt i en årrekke. Det er ressursbesparende både for arrangørklubbene og kommunen, om det tas inn et generelt unntak for slike arrangementer i de lokale forskrifter til hundeloven. På forespørsel fra DN om hvilke prøveformer som hadde behov for dispensasjon fra ordinære bestemmelser om båndtvang, oppgav NKK hele listen som er inntatt i utkast til bestemmelse. NKK mener at det er forsvarlig at alle de nevnte prøvetyper gis dispensasjon fra båndtvangen. Ser man ting fra et helhetlig hundeperspektiv bør man forsøke å få til en unntaksbestemmelse for samtlige av disse prøvegrenene. Det må imidlertid være opp til hvert enkelt lokallag å vurdere hvor langt man vil gå i å fremme interesser som ikke er knyttet til lokallagenes 11

12 virksomhet. Som det vil fremgå av en sammenligning mellom DN s brev fra 2003 (vedlegg 1) og listen inntatt i forslaget til forskriftsbestemmelse (se ovenfor), så er ikke alle prøvetypene i forslaget omhandlet av DN s dispensasjon. Årsaken til dette er nok at NKK ikke har overskuet å søke for de aktuelle prøvegrener. Dette skaper et problem når man skal benytte tidligere praksis som begrunnelse for et fremtidig unntak. Det er forståelig dersom foreningene synes det er vanskelig å argumentere ovenfor kommunen for dispensasjon for prøvegrener de ikke kjenner, og som ikke tidligere har oppnådd dispensasjon hos DN. X Dressurområde Området (beskriv + legg ved kart) legges ut som dressurområde i medhold av hundelovens 9 bokstav e). I dressurområdet kan hund slippes løs uavhengig av bestemmelser om båndtvang i perioden (dato). Hvis det settes vilkår for bruken må det tas inn i forskriften eller man må henvise til at bruk skal følge det til enhver tid gjeldende regelverk for området. Typiske ting det kan være aktuelt å regulere er: Om det kan tas betalt for bruken og i så fall av hvem Krav om sauebevis hvis det er sau i området. Kommentar: Det finnes etter hvert en del dressurområder/treningsområder omkring i landet hvor man kan trene og dressere hund i båndtvangstiden. Åpningstidene er ulike fra terreng til terreng. Se en oversikt over terrengene samlet av Fuglehundklubbens Forbund (FKF) og NJFF på hjemmesidene til NJFF ( NJFF forsøker å holde oversikten oppdatert årlig husk å melde inn nye dressurområder til NJFF slik at de kommer med på oversikten. Dressurområdene er åpne enten for alle gratis, de som kjøper kort i terrenget eller for medlemmer av en klubb. FKF og NJFF har i fellesskap laget en veileder (vedlagt) til klubber som ønsker å få opprettet et dressurområde i sitt nærområde enten i egen regi eller i kommunal regi. Kommunen er ofte stor grunneier og vil gjennom det disponere egnede områder som kan legges ut til dressurområde. Når det skal lages kommunale forskrifter til hundeloven er det aktuelt å samtidig ta opp spørsmålet om dressurområde. Den lokale klubben må regne med at de må gjøre en jobb med å finne og foreslå egnet område, samt kontakte grunneier hvis dette er en annen enn kommunen. Et slikt arbeid kan det være lurt å starte med i god tid siden det ikke er sikkert at man klarer å få det til innenfor høringsfristen for forskriften. Se for øvrig nærmere om dressurområder i Hundelovboka s.46 flg. På s. 191 er det også tatt inn et eksempel på en forskrift som oppretter og regulerer et dressurområde. X Aversjonsdressur Hund under avprøvning knyttet til aversjonsdressur i regi av forening tilsluttet eller samarbeidende med Norges Jeger- og Fiskerforbund, kan slippes løs uavhengig av bestemmelser om båndtvang. 12

13 Kommentar: Lokale NJFF foreninger legger hvert år ned et betydelig arbeid med å tilby aversjonsdressur på sau og tamrein. Dette er et viktig arbeid for å forhindre uønskede hendelser mellom hund og beitedyr. Aversjonsdressur foregår i all hovedsak i båndtvangsperioden siden denne er sammenfallende med når sau er på beite. I de fleste tilfeller vil de sauer som benyttes i forbindelse med aversjonsdressur være inngjerdet og hunden slippes inn i inngjerdingen. Problemstillingen som oppstår, og som gjør at det er ryddig med et unntak fra båndtvangsbestemmelsene slik at det ikke oppstår noe tvil, er om inngjerdningen i relasjon til hundene er forsvarlig jfr. hundelovens 6. Området kan også være så stort at det kan oppstå spørsmål med om dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsen uansett bør avklares med kommunen. Se nærmere om denne problemstillingen i Hundelovboka s. 28. Per i dag er det kun NJFF i samarbeid med Fuglehundklubbenes Forbund som har et system for utdanning av instruktører for aversjonsdressur. Systemet er anerkjent av aktuelle myndigheter. X Bestandstakseringer av vilt Hund brukt under bestandstakseringer av vilt i tråd med standardiserte retningslinjer gitt av NJFF, kan slippes løs dersom takseringen er del av forvaltningsplan godkjent av kommunen. Alternativt: Hund brukt under bestandstakseringer av vilt i tråd med standardiserte retningslinjer gitt av NJFF, kan slippes løs dersom takseringen er del av forvaltningsplan godkjent av kommunen forutsatt at melding om når takseringen skal foregå er sendt (politiet/kommunen/andre?) senest (eksempelvis 14 dager) før oppstart. Rapport med resultatet skal sendes kommunen hvert år innen (eksempelvis 1.november) Kommentar: Hvert år legges det ned betydelig innsats i bestandstakseringer av både ryper og skogsfugl. Dette arbeidet er et viktig bidrag til bærekraftig småviltforvaltning og god jaktforvaltning. Takseringene foregår med løs hund etter gitte retningslinjer. Metoden er standardisert og beskrevet og det drives i dag en utstrakt utdanning av mannskap for denne typen vilttakseringer. Et av kravene for deltakelse er at hundene skal være uten interesse for bufe eller klovvilt/tamrein. Takseringene foregår i perioden august. En forutsetning for at takseringene skal ha nytteverdi, er at innsatsen kan planlegges langsiktig. Alternativet til et generelt unntak fra båndtvangsbestemmelsene i kommunal forskrift er at kommunen behandler søknader om dispensasjon for hvert takseringsområde årlig gjennom enkeltvedtak. Dette er ekstra arbeidsbelastende både for kommunene og for søkerne. Det vil derfor være en nytteverdi for alle parter dersom en kommunal godkjenning av forvaltningsplan for småvilt kan redusere behovet for årlige søknader. Det forutsettes under alle omstendigheter at grunneier har gitt sin tillatelse til at taksering med løs hund kan gjennomføres. 13

14 Vedlegg: 1. Brev fra DN som viser dispensasjonspraksis knyttet til terminfestede arrangementer før hundelovens ikrafttreden 2. Veileder opprettelse av dressurområder 14

15 15

16 Vedlegg 2 NORGES JEGER OG FISKERFORBUND OG INFO OPPRETTELSE AV DRESSUROMRÅDER ETTER HUNDELOVEN Hva er et dressurområde og hvem søker man til for å få opprettet et slik? Et dressurområde er navnet på et område hvor det er lov å slippe hund løs for dressur og mosjon når båndtvang gjelder. Det har vært praksis gjennom en årrekke å gi tillatelser til slike områder innenfor viltfattige utmarksarealer. Frem til sommeren 2000 var det Direktoratet for naturforvaltning (DN) som gav tillatelser til dressurområder. Vedlagt følger oversikt over de dressområder man hadde per sommeren Dette kan være et nyttig dokument når dere skal søke om å opprette et dressurområde i deres distrikt, siden dette sier noe om den praksis som DN har fulgt og samtidig viser at dressurområder har vært relativt vanlig. I 2000 skjedde den endring at søknad om slikt område skal rettes til kommunen. Ordningen med søknad til kommunen er oppretthold når de aktuelle bestemmelser ble flyttet fra viltloven til hundeloven (med virkning fra hundelovens ikrafttredelse ). Hjemmel for opprettelse av dressurområder Rettslig lovhjemmel/grunnlag for å opprette dressurområde er hundelovens 9 bokstav e "særlige bruksformål". 9. Unntak fra sikringsreglene Båndtvang fastsatt i eller i medhold av 4, 6 og 7 gjelder ikke for a)hund når den brukes i reindrift, b)dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit, c)hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste, d)hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt, e)særlige bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte 16

17 hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a legge ut et område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevnt i 8 første ledd foreligger, f)hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av 6 annet ledd bokstavene c, d og e. Hund som nevnt i første ledd bokstav a til d eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet. En hund som nyttes som jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når dette ikke er strid med viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. Det er altså to vilkår som må være oppfylt for at man skal kunne få et dressurområde: 1) Grunneiers samtykke må foreligge. 2) Kommunens tillatelse må foreligge Et dressurområde faller inn under 9 bokstav b) avgrensede områder. Det stilles ikke krav om at området skal være inngjerdet eller merket, men det må være presist avgrenset i forskrift eller enkeltvedtak, for eksempel ved merking på et vedlagt kart, se Ot prp nr. 48 ( ) om lov om hundehold (hundeloven) s. 83. Dersom det kan være uklart hvor grensene i terrenget går, kan det imidlertid være hensiktsmessig med for eksempel enkelte merkebånd. Nærmere om samtykke fra grunneier og den praktiske driften av dressurområder Dersom kommunen selv eier et område som kan være passende (ut i fra lokalisering og viltbestand) å legge ut til dressurområde, kan klubben/foreningen oppfordre kommunen til å legge ut et dressurområde på kommunal grunn. I disse tilfelle bør man vurdere å antyde noe om størrelsen man mener et slik område bør ha. Alternativt må privat grunneiere kontaktes med forespørsel om å bruke deres område. I praksis vil grunneier da betinge seg et vederlag for leie av grunnen. Det anbefales at det inngås en skriftlig kontrakt med grunneier hvor området leies under forutsetning av at kommunen gir sitt samtykke. Avtalen kan da brukes som dokumentasjon ovenfor kommunen på at grunneiers samtykke foreligger. Alternativt kan grunneier lage et eget skriv hvor dette bekreftes. En eventuell leie kan klubben/foreningen tjene inn ved å legge en avgift på bruken av terrenget gjennom salg av sesongkort, dagskort osv. Det er hensiktsmessig at kort kan kjøpes enkelt gjennom en kasse på stedet eller gjennom avtale med en lokal butikk eller bensinstasjon. Klubben/foreningen bør også vurdere om det er behov for å lage et regelverk for bruk av terrenger de leier og er ansvarlig for, eks. om maks antall hunder i terrenget, hvis det er behov for det. Det bør være parkeringsmuligheter i rimelig nærhet til området - dette kan det også være aktuelt å avklare med grunneier. Særlig om inngjerdede områder Det finnes noen steder inngjerdede områder som er åpne for trening av hund hele båndtvangeprioden (1. april til 20. august). Normalt vil det ikke være behov for å søke kommunen for å slippe hund i et inngjerdet område, selv om dette er av noe omfang. Det er imidlertid på det rene at det går en grense et sted for størrelsen før man allikevel må søke om 17

18 dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene. Dersom man er i tvil, bør kommunen kontaktes for å avklare kommunens syn på saken. Konkret om fremgangsmåten ved søknad til kommunen Det er å anbefale at man forut for søknaden tar kontakt med kommunen for å forhøre seg litt og forsøke å komme i en dialog. Når søknaden sendes bør den stiles til den person i kommunen man har vært i kontakt med. Hvis man har samtykke fra en grunneier til å bruke dennes grunn, bør skriftlig dokumentasjon på samtykket vedlegges søknaden. Det bør også sies noe om området art og viltbestanden, samt andre forhold man mener er relevante for at området er egnet til dressurområde. Det kan også antydes en dato for når man mener området kan åpne. Det vil være nyttig å vise til den praksis DN (gjennom å vedlegge listen nedenfor som viser godkjente områder) har hatt vedrørende dressurområder så lenge det var de som bestemte dette. Det bør også vises til hundelovens 9 og forarbeidenes forutsetning om at området ikke behøver å være inngjerdet el. (se om dette ovenfor) bør nevnes. Man kan ikke regne med at alle vet hva et dressurområde er. Det er mulig at man ved første gangs søknad om opprettelse av dressurområde bare bør søke om tillatelse for 1 år. Hvis man gjør det kan det være lettere for kommunen å si ja siden de da ikke binder seg opp for en lengre tidsperiode. Det er da mulighet for at ordningen kan evalueres før kommunen binder seg for en lengre tidsperiode. For senere års søknader eller fornyelser er det hensiktsmessig å søke om flere år av gangen slik at man slipper å gjenta dette hvert år. Det kan i søknaden også nevnes at samtlige instanser var positive til dressurområder i forbindelse med utarbeidelse av hundeloven, selv om det ikke var politisk flertall for å pålegge kommunene å opprette slike områder. Det kan også pekes på det positive i å dressere å mosjonere hunder hele året. Oversikt over dressurområder Fuglehundklubbens Forbund og NJFF ønsker å samarbeide om å lage en oppdatert oversikt over de dressurområder som finnes. Klubber/foreninger som har dressurområder bes om å melde dette inn med angivelse av: Hvor området ligger Hvem som er ansvarlig for terrenget og navn/telefon på eventuell kontaktperson Terrengets "åpningstider" Angivelse av hvor lenge det er gitt tillatelse for området. Den oversikt som utarbeides vil være tilgjengelig på nettsidene til Fuglehundklubbenes Forbund ( og NJFF's hjemmesider ( Hvalstad / Drammen, mai