ÅRSRAPPORT INNHOLDSFORTEGNELSE

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014

2

3 ÅRSRAPPORT INNHOLDSFORTEGNELSE VISJON, FORRETNINGSIDÈ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER... 1 HOVEDTALL ÅRSBERETNING INNLEDNING DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE RENTEUTVIKLINGEN FORVALTNINGSKAPITALEN INNSKUDD UTLÅN OG GARANTIER TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR VERDIPAPIRER RESULTATREGNSKAP ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET VIRKSOMHETSSTYRING RISIKOSTYRING PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET LIKESTILLING / DISKRIMINERING SAMFUNNSANSVAR FRAMTIDEN AVSLUTNING HAUGESUND SPAREBANK REGNSKAP FOR ÅRET 2014 RESULTATREGNSKAP BALANSE KONTANTSTRØMOPPSTILLING NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET REVISORS BERETNING KONTROLLKOMITEENS BERETNING RESULTATANALYSE BALANSEUTVIKLING ORGANISASJONSKART TILLITSVALGTE... 76

4 VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/ STRATEGIER. VISJON Haugesund Sparebank lokal, nær og personlig FORRETNINGSIDÉ Haugesund Sparebank skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken skal drive etter sunne økonomiske prinsipper, til beste for kundene og lokalsamfunnet. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er - små og mellomstore bedrifter - kommuner - institusjoner, foreninger og lag Haugesund Sparebank skal ha en kundebehandling som tilfredsstiller kundenes behov og forventninger, slik at langvarige kunderelasjoner vil bestå. Viktig for kundebehandlingen er: - god personlig service - tidsaktuelle produkter og tjenester - faglig dyktige ansatte og god rådgivning - god etisk standard For å opprettholde bankens handlefrihet, finansielle styrke og selvstendighet har banken klare forretningsmessige mål. FORRETNINGSMESSIGE MÅL/ STRATEGIER For å oppnå bankens forretningsmessige mål skal Haugesund Sparebank videreutvikles ut fra følgende hovedprinsipper: - Vi vil tilfredsstille kundenes behov for finansielle produkter og tjenester. - Service og kvalitet skal prege alle bankens tjenester, produkter og holdninger overfor våre kunder. - Vi vil utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner, gode arbeidsplasser, engasjerte medarbeidere, godt lagspill og med tro på servicekvalitet som grunnlag for fornøyde og lojale kunder. 1

5 KAPITALDEKNING Bankens mål på kapitaldekning er pr utløpet av 2015: Ren kjernekapital 15%, kjernekapital 16,5% og ansvarlig kapital 18,5%. SAMARBEID MED ANDRE FINANSINSTITUSJONER Bankens avtaler med andre finansinstitusjoner har følgende formål: - opprettholde og styrke bankens konkurransekraft - sikre forhandlingskraft overfor leverandører, blant annet på IT-siden, og oppnå gunstigere priser og bedre leveranser på de fleste områder - sikre tilgang til aktuelle produkter og tjenester ENGASJEMENT OVERFOR NÆRINGSLIVET Totale utlån med annen sikkerhet enn pant i bolig skal normalt ikke utgjøre mer enn 1/3 av bankens totale utlån. Bankens totale utlån til enkeltbransjer innenfor næringslivet skal normalt ikke overstige 5% av bankens totale utlånsmasse. Innenfor eiendomsdrift er grensen 20%. Bankens totale engasjement (vektet beløp) med en kunde (på konsolidert basis) skal aldri overstige 20% av bankens ansvarlige kapital. KOSTNADER Banken skal tilstrebe å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i % av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for sparebanker. Kostnader i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital forutsettes redusert. EGENKAPITALRENTABILITET Egenkapitalrentabiliteten skal ligge minst på nivå med sparebanker det er naturlig å sammenligne seg med. LIKVIDITET Bankens innskuddsdekning (sum kundeinnskudd i % av brutto bokførte utlån) skal utgjøre minst 85%. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko. VERDIPAPIRER Banken skal ikke være engasjert i opsjoner og derivater. Banken skal bare i mindre grad være engasjert i aksjemarkedet, og plasseringene i aksjer skal normalt være strategiske plasseringer i samarbeidsselskaper etc. Plasseringene samlet skal ikke overstige 1,5% av forvaltningskapitalen. Ved plasseringer i sertifikat og obligasjonsmarkedet skal det kun tas beskjeden rente og kredittrisiko. Vedtatt i styret i Haugesund Sparebank. Sist revidert

6 HOVEDTALL RESULTATREGNSKAP kr. % kr. % Renteinntekter og lignende inntekter , ,41 Rentekostnader og lignende kostnader , ,38 NETTO RENTE-OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER , ,03 Utbytte , ,06 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester , ,47 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester , ,05 Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer , ,04 Andre driftsinntekter , ,04 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER , ,56 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,59 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader , ,56 Administrasjonskostnader , ,45 Ordinære avskrivninger , ,08 Andre driftskostnader , ,18 SUM DRIFTSKOSTNADER , ,27 DRIFTSRESULTAT FØR TAP , ,32 - tap på utlån, garantier mv , ,46 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP , ,86 Nedskr./revers. av nedskr. og gevinst/tap verdipapirer anleggsmidler , ,04 DRIFTSRESULTAT FØR SKATT , ,90 Skatt på ordinært resultat , ,25 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET , ,65 Gjennomsnittlig forvaltningskapital (beløp i hele kroner) BALANSE Endring kr kr. % Forvaltningskapital ,58 Innskudd fra kunder ,98 Utlån brutto inklusiv overført Verd Boligkreditt AS ,82 Utlån overført Verd Boligkreditt AS ,00 Utlån (brutto) banken ,78 Sum nedskrivninger på utlån Herav nedskrivninger på grupper av utlån Totale nedskrivninger i % av utlån 0,82 1,03 Ansvarlig kapital (tellende) Kapitaldekningsprosent 20,08 19,97 Kjernekapitalprosent 17,52 18,52 Ren kjernekapitalprosent 15,27 14,97 3

7 ÅRSBERETNING INNLEDNING Haugesund Sparebank sitt resultat før skatt økte i 2014 med 10,0 millioner kroner og utgjorde 84,4 millioner kroner hvorav det er avsatt 19,3 millioner kroner til skatt. Av resultatet etter skatt på 65,1 millioner kroner, er det foreslått avsatt 2 millioner kroner til gavefond mens 63,1 millioner kroner bidrar til en solid styrking av Sparebankens fond og kapitaldekning. Bankens brutto utlånsøkning, inkludert overførte lån til Verd Boligkreditt AS, er på 3,8 prosent mens innskuddsøkningen er på 7,0 prosent. Banken har en god innskuddsdekning på over 94 prosent. Bankens rene kjernekapital er nå styrket til 15,27 prosent mens den ansvarlige kapitalen er på 20 prosent. Dette er en utvikling som er i tråd med den som framkommer i bankens planer og budsjetter. Haugesund Sparebank driver virksomhet i henhold til Lov om sparebanker, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Banken har kontorer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Styret mener at bankens resultat og utvikling bidrar til å opprettholde bankens forretningsidé om å være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring til beste for kunder og lokalsamfunn. Bankens visjon, lokal, nær og personlig, har stor betydning i bankens daglige virksomhet og strategiske planlegging. Haugesund Sparebank ble etablert 1. oktober 1928, og er i dag en betydelig aktør i det lokale finansmarked med en forvaltningskapital på ca. 8,7 milliarder kroner. Banken selger både livog skadeforsikringsprodukter fra Frende Forsikring. Vi har samarbeid med Norne Securities AS om verdipapirhandel, og har et viktig samarbeid med boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS. Vi formidler leasingprodukter fra Brage Finans AS og langsiktige lån til næringslivskunder fra Eiendomskreditt AS. Banken er medeier i alle disse selskapene sammen med flere andre sparebanker. Banken er også medeier i det lokale meglerfirmaet Eiendomsmegler A AS, som er etablert med lokaler i bankens nabobygg, Haraldsgaten 117 i Haugesund. Eiendomsmegler A AS er blitt en betydelig aktør i det lokale eiendomsmarkedet, og har også etablert samarbeid med Haugesund Boligbyggelag om salg av borettslagsleiligheter. Samarbeidet med de 8 andre sparebankene innenfor DSS, De Samarbeidende Sparebanker, har stor betydning for Haugesund Sparebank. DSS - samarbeidet består av sparebankene Lillesands Sparebank, Spareskillingsbanken (ny fra 2014), Søgne og Greipstad Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Skudenes & Aakra Sparebank, Haugesund Sparebank, Etne Sparebank, Voss Sparebank og Luster Sparebank. Haugesund Sparebank har blant annet en utvidet koordinerende rolle i dette samarbeidet, spesielt overfor den felles IT leverandøren, EVRY. I desember 2012 avtalte DSS - bankene en videreføring og utvidelse av avtalen med EVRY. Avtalen løper i 4 år. DSS bankene har også en viktig rolle som aksjonærer og brukere av de sparebankeide selskapene Frende, Norne, Verd, Brage og Eiendomskreditt. I en tid hvor finansmarkedet blir stadig mer sentralisert og globalisert, er Haugesund Sparebank stolt over å være den eneste lokaleide og lokalstyrte banken i Haugesund. Haugesund Sparebank fikk i fjor nye kunder. I tillegg til konkurransedyktige betingelser og god personlig service har vi erfart at både bedrifter og privatpersoner legger vekt på den lokale tilknytningen når de skal velge bankforbindelse. 4

8 I de siste årene har banken rekruttert mange nye medarbeidere med god utdannelse fra høyskole og universitet. Samtidig har det vært stor interesse blant de ansatte for autorisasjonsordningen. 25 av bankens ansatte har nå eksamen som Autorisert Finansiell Rådgiver. Bankens resultater de senere årene gjør at banken fortsatt kan være en stor bidragsyter til lokale lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. Også i 2014 betalte banken over 10 millioner kroner i sponsorstøtte i forbindelse med samarbeidsavtaler med nærmere 150 foreninger og lag i bankens markedsområde. Det ble også utbetalt 2 millioner kroner fra bankens gavefond til allmennyttige formål. 2. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Internasjonalt Internasjonal økonomi preges fortsatt av moderat vekst og stor usikkerhet om den videre utviklingen. Forskjellene mellom ulike land og regioner er imidlertid betydelige. I USA har den svært ekspansive pengepolitikken fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) ifølge Finans Norge endelig fått effekt på økonomien. Det er god vekst i privat konsum og investeringer og en klar bedring i arbeidsmarkedet. Federal Reserve avsluttet sine kvantitative lettelser i oktober og har indikert at første renteøkning vil komme i løpet av året I Storbritannia har utviklingen også vært positiv etter at Bank of England tidligere har iverksatt lignende pengepolitiske tiltak. Det økonomiske oppsvinget har avtatt noe i styrke det siste halvåret, men innenlandsk etterspørsel er fortsatt solid. I motsetning til USA og Storbritannia har utviklingen i euroområdet vært svak det siste året. Samlet sett økte BNP i euroområdet med kun ¾ prosent i fjor. I tillegg til svak vekst og høy arbeidsledighet, er det nå økende bekymring knyttet til den lave inflasjonen. Mario Draghi, presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB), frykter at eurosonen er på vei inn i deflasjonsfellen der reell gjeldsbelastning øker og husholdninger utsetter sitt konsum i påvente av lavere priser. Den vedvarende lave inflasjonen har derfor medført stadig mer tydelige signaler om pengetrykking og kjøp av statsobligasjoner. Enkelte kritikere peker på at et slikt program vil ha begrenset effekt og at det vil føre til videre utsettelse av strukturelle reformer i enkelte land som er helt nødvendig på sikt. Situasjonen i Hellas er svært usikker. Framvoksende økonomier har vært den mest sentrale bidragsyteren til vekst i verdensøkonomien i etterkant av finanskrisen, men veksten har blitt redusert de siste par årene. Dette gjelder særlig i Kina hvor det eksisterer stor usikkerhet rundt den framtidige utviklingen i økonomien. Den reduserte veksten er til en viss grad villet av myndighetene som prøver å rebalansere økonomien vekk fra investeringer og til forbruk. Samtidig er økonomien preget av et omfattende skyggebankvesen som har bidratt til meget høy vekst i kreditt og boligpriser. Sistnevnte begynte å avta mot slutten av fjoråret og forventes å få en sterk negativ påvirkning på boliginvesteringene i år. Norsk økonomi Norsk økonomi har over tid blitt mer og mer oljeavhengig og dermed mer sårbar for et omslag i petroleumssektoren. Finans Norge sier at selv om det har vært ventet at vi ville se et skift i denne sektoren, har den dramatiske nedgangen i oljeprisen i andre halvår 2014 kommet som et sjokk for mange. Oljeprisene har halvert seg siden i fjor sommer. Fra et 5

9 toppunkt i juni 2014 på rundt USD 115 per fat har oljeprisen vært under USD 50 per fat. Pr ligger prisen på et fat nordsjøolje på ca 57 dollar. I tillegg til en lav oljepris indikerer anslag fra de sentrale prognosemiljøene at oljeinvesteringene vil falle så mye som 15 prosent i Selv om nivået fortsatt er veldig høyt (prognose for 2015 indikerer et investeringsnivå på 189 milliarder kroner i 2015, over ti ganger så mye som i industrien), vil oljeinvesteringer bidra negativt til veksten i norsk økonomi i motsetning til tidligere. Oljeprisen korrelerer i stor grad med den norske kronen og gjennom høsten har vi derfor sett en betydelig svekkelse mot de store valutaene. Eksempelvis så vi en kronesvekkelse gjennom fjoråret på i overkant av 22 prosent mot amerikanske dollar og rundt 8 prosent mot euro, til tross for vedvarende uro i eurosonen. Svekkelsen av kronen medfører redusert kjøpekraft for norske husholdninger gjennom økte priser på importerte varer, men gir også bedrede konkurransevilkår for tradisjonell eksportindustri ettersom norske varer blir billigere for utenlandske importører. Dette bidrar til å lette omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi. Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) har ligget rundt inflasjonsmålet på 2,5 prosent gjennom Desembertallet ble intet unntak med en annualisert vekst i KPI-JAE på 2,4 prosent, mens den rene konsumprisveksten (KPI) endte på 2,1 prosent. Importert inflasjon, som utgjør rundt 1/3 av KPI-JAE, steg med to tideler til 1,3 prosent og kan forventes å stige fremover i lys av den svake kronen. Veksten i norsk fastlandsøkonomi anslås å ha økt med 2,25 prosent i 2014, ifølge Norges Bank, noe som er lavere enn trendveksten på om lag 2,5 prosent. Bedrifter i de fleste næringer i Norges Banks regionale nettverk har rapportert om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Dette gjelder særlig for oljeleverandørnæringen. Lavere oljeinvesteringer, med de ringvirkninger det har for fastlandsøkonomien, vil trekke ned veksten i inneværende år og trolig føre til en økning i arbeidsledigheten. På den andre siden har oljeprisfallet bidratt til kronesvekkelse og dermed bedret konkurransevilkårene for tradisjonell eksportindustri. Denne effekten ble forsterket ytterligere av kuttet i styringsrenten mot slutten av året. Den underliggende inflasjonen har ligget rundt inflasjonsmålet og kan øke videre ettersom en svakere krone vil øke prisen på importerte varer. Husholdningenes forbruk holder seg på et moderat nivå, mens spareraten forblir høy. Boligprisene har tatt seg opp etter et svakt 2013, uten at dette har bidratt til å bryte opp den svakt nedadgående trenden i husholdningenes gjeldsvekst. Privat konsum står for om lag halvparten av aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi. Som i 2013 utviklet forbruket seg moderat i 2014, med en vekst i underkant av 2 prosent. Vekst i husholdningenes konsum vil i stor grad avhenge av utviklingen i husholdningenes inntekt, formue og renter. Finans Norges Forventningsbarometer viste en sterk tro på både landets og egen økonomi i husholdningene de tre første kvartalene i fjor, før indikatoren falt markert i 4. kvartal. Oljeprisfallet og meldinger om bemanningsreduksjoner særlig i olje- og gassindustrien gjør mange usikre på utviklingen fremover, særlig i landets økonomi. Til tross for det svært pessimistiske synet på utviklingen i Norge samlet sett, holder forventningene til egen økonomi seg godt oppe. Dette skyldes nok en kombinasjon av at folk flest føler at de har sikre jobber, at lånerentene er svært lave og at mange har bygget opp solide buffere for å kunne stå i mot dårligere tider. Likevel vil nok mer usikre tider føre til videre vekst i sparingen som bare for bankinnskudd har passert 1000 milliarder kroner, tilsvarende om lag kroner per husholdning. 6

10 Den svake utviklingen i boligprisene i 2013 ble reversert fullt ut i fjor med positiv månedsvekst (sesongjustert) gjennom hele året. I desember var boligprisene 8,1 prosent høyere enn i samme måned året før. Markedet for boliglån til husholdninger har vært (og er) preget av sterk konkurranse og utlånsrentene har blitt nedjustert en rekke ganger. Denne utviklingen ser også ut til å fortsette i Andre faktorer som urbanisering og lav bygging i pressområder taler ifølge Finans Norge også for en videre prisvekst. På den negative siden kan en svakere norsk økonomi og økt usikkerhet føre til lavere befolkningsvekst (færre arbeidsinnvandrere) og et dårligere arbeidsmarked, noe som vil bidra til å trekke ned prisene på sikt. Situasjonen i Haugesundregionen Ved utgangen av 2014 hadde Norge en samlet arbeidsledighet på 3,7 prosent mot 3,5 prosent året før. De fleste kommunene i Haugesundregionen har en arbeidsledighet på mellom 1,7 og 2,9 prosent. Haugesund har den høyeste arbeidsledigheten i regionen. Ved utgangen av 2014 var 646 personer i Haugesund registrert som arbeidsledige, noe som utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken. (Kilde: SSB og NAV) I følge tall fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, hadde den maritime næringen i foreningens nedslagsfelt en omsetning på 52 milliarder kroner i Det er en økning på fire milliarder kroner fra året før. Den maritime næringen i Haugesund omsatte i 2014 for 12,9 milliarder kroner, en nedgang på 2,7 milliarder kroner fra året før. Antall sysselsatte i den maritime næringen i Haugesund viste en nedgang på ett tusen personer til Totalt for hele regionen er personer sysselsatt innen den maritime næringen. Redusert aktivitet i Nordsjøen som resultat av lavere oljepris rammet den lokale verftsindustrien mot slutten av Allerede i februar 2014, lenge før oljeprisen falt, varslet Statoil omfattende spareplaner for både investeringer og vedlikeholdsarbeid i Nordsjøen. Dette har også påvirket Aibel-konsernet som i ulike etapper har redusert bemanningen i løpet av høsten Mens konsernet ved utgangen av 2013 hadde ansatte tilknyttet Haugesund, er tallet nå redusert til rundt Utsiktene for 2015 er usikre og Aibel utelukker ikke ytterligere nedbemanninger. Siden oppstarten i 1985 er det investert for nærmere 50 milliarder kroner i landanlegget på Kårstø. En del av de store milliardinvesteringene som er gjort ved Kårstø de siste årene har vært å gjøre klar for mottak av kondensat (lettolje) fra Gudrunfeltet. Den første lettoljen fra Gudrunfeltet ankom Kårstø i april I 2014 ble det besluttet at gassen fra det planlagte Johan Sverdrup-feltet skal føres i land til Kårstø. Det er forventet at den første gassen fra Sverdrup-feltet vil ankomme Kårstø i Det er knyttet store forventninger til den planlagte pilotfabrikken på Karmøy som skal produsere aluminium på en mer energieffektiv måte. Eftas overvåkingsorgan, ESA, godkjente i februar 2015 at Hydro kan motta økonomisk støtte til bygging av fabrikken. Hvis Hydro får en langsiktig kraftavtale, kan arbeidet med byggingen av fabrikken starte i Fabrikken vil gi 50 faste arbeidsplasser. Industribedriften Westcon Group, med hovedkontor i Ølensvåg i Vindafjord, hadde i fjor en omsetning på nærmere 3 milliarder kroner mot 2,4 milliarder året før. Dette inkluderer rederiet Westcon Geo i Ålesund. Antall ansatte er redusert med 250 til rundt hvorav halvparten arbeider ved anlegget i Ølensvåg. 7

11 Samtlige av kjøpesentrene i Haugesundregionen økte omsetningen i 2014 med mellom to og tre prosent. Handelsnæringen i Haugesund sentrum har ingen sammenlignbar handelsstatistikk, men en del sentrale butikker forteller om alt fra svak tilbakegang til moderat vekst. I 2014 hadde Haugesund ti anløp av store cruiseskip med et samlet passasjertall på rundt Mesteparten av cruiseturistene var fra Storbritannia. For 2015 er det ventet 18 cruiseskip til Haugesund med i alt passasjerer. Etter mange år med en sterk vekst i trafikken, fikk Haugesund Lufthavn, Karmøy i 2014 en liten nedgang. Totalt reiste passasjerer til og fra Haugesund Lufthavn, noe som er en nedgang på 1,9 prosent i forhold til rekordåret Innenlandstrafikken er fremdeles den dominerende delen av trafikkgrunnlaget ved Haugesund Lufthavn, Karmøy med vel 65 prosent av alle reisende. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) hadde hotellene i Haugesund i 2014 en nedgang i antall solgte gjestedøgn på 7 prosent til Mens det i 2013 var en kapasitetsutnyttelse ved hotellene i Haugesund på 56,5 prosent, gikk den i 2014 ned til 51,8 prosent. Etter at personbilsalget i Haugesundregionen økte med 13 prosent i 2013, gikk det litt tilbake i 2014, minus 1 prosent til 3096 enheter. Salget av varebiler i regionen holdt seg stabilt med 689 enheter. (Tallene er innhentet fra Opplysningsrådet for veitrafikken og omfatter kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Utsira, Etne, Bokn, Sveio og Bømlo.) Studentmiljøet i Haugesund er stadig voksende og utgjør en viktig faktor for byens økonomi. Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) har for tiden 3200 studenter og 311 ansatte hvorav ca. halvparten av både studentene og de ansatte har sitt tilholdssted i Haugesund. Av de 3200 studentene er 2000 heltidsstudenter. HSH tilbyr grunnutdanninger på bachelor- og masternivå, samt et bredt utvalg av etter- og videreutdanninger innen helsefag, ingeniørfag, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, kulturfag, maritime fag og økonomisk/administrative fag. HSH driver også forsknings- og utviklingsprosjekter og samarbeider tett med universitets- og høgskolenettverket på Vestlandet (UH-nett Vest) og Universitetet i Stavanger. HSH omsatte i 2014 for 330 millioner kroner. Med 406 aktive gårdsbruk i 2014 er Vindafjord fremdeles den største landbrukskommunen i regionen. Av de 406 brukene som mottok jordbruksstøtte i 2014, var det 132 som fikk tilskudd for å drive med melkeproduksjon. I Tysvær har det i 2014 vært en liten økning i antall gårdsbruk og melkekvoter. Antall aktive gårdsbruk økte med seks til 250, mens antall melkekvoter økte med fem til 70. Haugesund er den minste landbrukskommunen i regionen med 33 aktive gårdsbruk i Eksporten av norsk sjømat økte med 12 prosent i 2014 til 68,6 milliarder kroner. Havbruksnæringen, som er en stor og viktig næring i blant annet Bømlo, stod for 43,9 milliarder (64 prosent) og villfisknæringen for 24,7 (36 prosent) milliarder kroner. Ved utgangen av 2014 var det registrert 290 fiskefartøy i Haugesundregionen, noe som er en nedgang på 9 fartøy fra

12 3. UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE Kredittveksten har samlet sett fortsatt den svakt nedadgående tendensen fra 2013 også gjennom Både husholdningene og ikke-finansielle foretak har redusert sin vekst i gjeldsopptak i denne perioden. For husholdningene har veksten gått fra å ligge i overkant av 7 prosent på årsbasis til å ligge ned mot 6 prosent. Foretakene har redusert kredittveksten fra ca. 4 prosent til i underkant av 3 prosent. De store regulatoriske endringene på bankområdet har ført til at utlån til foretak har fått en lavere prioritet (og en strammere kredittpraksis) sammenlignet med boliglån til husholdninger. Siden investeringslysten hos foretak på samme tid har vært svært lav, har dette gitt utslag i en lavere kredittvekst. For enkelte av de større selskapene var det imidlertid gunstig å hente finansiering i obligasjonsmarkedet i fjor, men tilgang på finansiering fra dette markedet forverret seg imidlertid mot slutten av fjoråret. I lys av svekkede makroøkonomiske og næringsspesifikke utsikter er det ikke ventet at bedriftenes etterspørsel etter lån vil ta seg opp i første del av Konkurransen om boligkunder har vært sterk gjennom året, og alle banker har sett det nødvendig å kutte utlånsrentene for å opprettholde sin markedsandel. Dette har trolig bidratt til økte boligpriser, men ser ikke ut til å ha hatt nevneverdig effekt på gjeldsveksten hos husholdningene. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse er det ventet at utlånsmarginene på utlån til husholdningene skal videre ned og at etterspørselen etter lån vil stige i første kvartal Gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatte å øke noe i 2014, som følge av at kredittveksten holdt seg på et høyere nivå enn inntektsveksten. Samlet sett er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. Analyser utført av Norges Bank viser imidlertid en nedgang i andelen gjeld i husholdningene som er klassifisert som spesielt risikoutsatt. Denne gjelden holdes av husholdninger som har et høyt gjeldsnivå i forhold til disponibel inntekt, lav betjeningsevne og dårlig pantesikkerhet, og utgjør samlet kun om lag 2 prosent av total gjeld. Husholdningene er likevel sårbare for inntektsbortfall og renteøkninger, men analysen indikerer at sårbarheten ikke har økt slik den aggregerte gjeldsbelastningen antyder. Det kraftige oljefallet gir vekstbidrag i mange økonomier, mens land som Norge, Canada og Russland har fått en betydelig svekkelse i sine valutaer. Den amerikanske dollaren styrket seg med 12 prosent (handelsvektet) i 2014, og er nå på sitt sterkeste siden desember 2005, mens norske kroner (handelsvektet) svekket seg med ca. 10 prosent i Fra rekordsterke nivåer i februar 2013 svekket den norske kronen seg ved inngangen til 2015 til det svakeste nivået siden Selv om fjoråret var preget av økonomisk usikkerhet i store deler av verden, økte imidlertid flere av verdens børser betydelig. Den brede S&P 500 indeksen i USA økte med nærmere 13 prosent, mens verdien av aksjene notert på den industritunge Dow Jones indeksen økte med 8,5 prosent. Oslo Børs økte med 5 prosent i

13 640 Hovedindeksen OSEBX jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr. 14 mai. 14 jun. 14 jul. 14 aug. 14 sep. 14 okt. 14 nov. 14 des RENTEUTVIKLINGEN Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Med svak vekst og lave renter hos våre viktigste handelspartnere, samt et stort fall i oljeprisen og en forventet nedgang i oljeinvesteringer, valgte Norges Banks hovedstyre å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent på årets siste rentemøte i desember Dette var den første endringen i renten siden mars Rentekuttet ble av flere tolket som et føre var -tiltak fra hovedstyrets side gitt de noe mørkere framtidsutsiktene for norsk økonomi. Den svake kronen og hensynet til finansiell stabilitet trakk motsatt vei. Usikkerheten rundt videre vekst er fortsatt framtredende og Norges Bank har gitt uttrykk for en 50 prosent sannsynlighet for ytterligere rentekutt på neste rentemøte i mars. Til tross for at styringsrenten aldri har vært lavere enn dagens nivå har imidlertid Norges Bank fortsatt et betydelig handlingsrom til forskjell fra våre svenske naboer og euroområdet for øvrig. 10

14 Den norske 3 måneders pengemarkedsrenten, NIBOR, var i begynnelsen av 2015 på ca. 1,4 prosent, mens den ett år tidligere var på ca. 1,6 prosent. Renten på norske 10 års statsobligasjoner var på 1,6 prosent i januar 2015, mens den ett år tidligere var på 2,9 prosent. Rentestatistikken for banker og finansforetak viser at gjennomsnittlig rentemargin (forskjellen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter) for norske banker pr. 3. kvartal 2014 var på 2,47 prosent, en reduksjon fra året før da den var på 2,56 prosent. Haugesund Sparebanks rentemargin var for 2014 på 2,57 prosent, en reduksjon fra 2,61 prosent året før. Vi legger i vår kredittgivning til grunn at rentemarginen for næringslivslån, på grunn av risiko og vekting av sikkerheter (ref. kapitaldekningsreglene), skal være høyere enn rentemarginen for boliglån. For 2014 var differansen på ca. 1,5 prosentpoeng. 11

15 5. FORVALTNINGSKAPITALEN Haugesund Sparebanks forvaltningskapital var ved utgangen av 2014 på 8.749,7 millioner kroner. Dette er en økning på 462,2 millioner kroner eller 5,6 prosent det siste året. Økningen er noe høyere enn året før (4,0 prosent), og på nivå med bankens budsjett. I forvaltningskapitalen er det ikke medregnet overføring av boliglån til Verd Boligkreditt AS på totalt 1.480,4 millioner kroner. Verd Boligkreditt AS benyttes aktivt av banken i forbindelse med bankens funding- og likviditetssituasjon. Det blir stadig viktigere for bankene å ha en slik mulighet for overføring av godt sikrede boliglån til et boligkredittforetak (OMF). Bankens likviditet er god også ved inngangen til 2015, og innskuddsdekningen er fortsatt høy, 94,3 prosent i 2014 mot 91,5 prosent i Dette er meget tilfredsstillende, særlig også på bakgrunn av at den er bedre enn den gjennomsnittlige innskuddsdekningen for alle landets sparebanker. Banken fastsatte i 2013 et nytt mål om innskuddsdekning på minimum 85 prosent (innskudd i prosent av bokførte utlån). Ved årsskiftet utgjorde bankens plasseringer i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner, inklusiv bankens kontantbeholdning, 755,2 millioner kroner, en økning fra 703,9 millioner kroner året før. Banken hadde ved årsskiftet løpende 5 obligasjonslån på totalt millioner kroner, med forfall i perioden fra juni 2015 og fram til juni I tillegg hadde banken et ansvarlig obligasjonslån på 125 millioner kroner, tatt opp i Banken hadde også to fondsobligasjonslån på tilsammen 110 millioner kroner. Bankens avtaler med Haugesund kommune, Karmøy kommune (sammen med Skudenes & Aakra Sparebank), Tysvær kommune, Sveio kommune (ny) og Utsira kommune er svært viktige og har stor betydning for banken. Styret ser det som svært viktig at Haugesund Sparebank, som den lokale banken, kan ha et totaltilbud av finansielle tjenester med betingelser, service og oppfølging som gjør at kommunene i bankens virkeområde ser seg 12

16 tjent med å velge Haugesund Sparebank som bankforbindelse og finansiell samarbeidspartner. 6. INNSKUDD Ved utgangen av 2014 utgjorde Haugesund Sparebanks samlede innskudd fra kunder 6.668,6 millioner kroner. Dette er en økning på 434,9 millioner kroner eller 7,0 prosent fra året før. Innskuddsøkningen er noe høyere enn budsjettert, men også høyere enn året før da den var på 5,6 prosent. Personkundene står for 54 prosent av bankens innskudd, bedriftskundene for 41 prosent og det offentlige for 5 prosent. Innskuddsmassens sammensetning pr sammenlignet med 2013 var som følger: INNSKUDDSMASSENS SAMMENSETNING (millioner kroner) Bedriftskonto/Foreningskonto/ Landbrukskonto 503,0 469,5 Personkonto 643,4 566,7 Seniorkonto 179,4 180,2 Boligsparing for ungdom (BSU) 156,9 132,9 Kapitalkonto 1.209, ,3 Plasseringskonto 918,2 931,2 31 dagers innskudd 909,0 642,3 Andre vilkår 2.149, ,6 Sum 6.668, ,7 Det framgår at banken totalt sett har en positiv innskuddsutvikling i Innskudd på personkonto viser fortsatt stor økning, 13,5 prosent, mens innskudd på BSU-konto har økt 13

17 med hele 18,1 prosent. Vårt nye tilbud om innskudd med 31 dagers oppsigelse er allerede blitt svært populært. Samlet sett har banken gjennomsnittlig hatt en innskuddsøkning på nesten 7 prosent de siste 3 årene. Denne positive utviklingen i bankens innskudd har sammenheng med fortsatt svært god oppslutning fra bankens etablerte kunder samt en rekke nye kundeforhold ved alle bankens kontorer. Haugesund Sparebank fikk tilsammen nye kunder i Dette tyder på at bankens satsing på personlig service og sentral beliggenhet i byen og distriktet blir verdsatt. I tråd med den generelle samfunnsutviklingen tilbyr banken også alle typer av automat- og nettbanktjenester. Nærmere av bankens kunder har nå tatt i bruk nettbank, hvor vi har ingen eller lave gebyrer knyttet til betalingsformidling og kontoinformasjon. Banken har egen App for banktjenester for iphone og Android. Her kan kundene bl. a. få tilgang til mobilbank, SMStjenester, valutakalkulator, sparekalkulator, lånekalkulator, aksjekurser fra Oslo Børs samt mulighet for sperring av kort. Vår nye mobilbank gir nettbankkundene tilgang til de mest populære nettbanktjenestene på mobiltelefon og nettbrett. I 2014 fornyet vi bankens hjemmeside og nettbank til enda bedre brukermulighet og til mer moderne design hvor vi også i stor grad tilpasser innholdet til forskjellig skjermstørrelse. Banken tilbyr nå også BankID på mobil i tillegg til ordinær BankID. Dette forenkler hverdagen for de aller fleste nettbankkundene ettersom en nå kan benytte både kodebrikke og mobiltelefon. Banken lanserte høsten 2013 nye tilbud (Spire) overfor studenter og yngre kunder i aldersgruppen fra 0 til 25 år. Over kunder er nå tilknyttet bankens Spire-program. Det ble også etablert en spareklubb (Sølve) for kunder i målgruppen 0-12 år. Her er det nå 450 medlemmer, og klubben er i sterk vekst. Overfor seniorkunder har vi fortsatt tilbud om redusert gebyr på flere områder. Oppslutningen om bankens mange opplegg for seniorkunder har vært stor også i UTLÅN OG GARANTIER Haugesund Sparebanks bokførte brutto utlån utgjorde 7.072,1 millioner kroner ved årsskiftet. Dette tilsvarer en økning på 3,8 prosent i Utviklingen er i tråd med bankens planer og budsjett. I tillegg til utlånsøkningen i bankens regnskap må det også hensyntas at banken i løpet av året økte volumet av boliglån som ble overført til Verd Boligkreditt AS med 56,9 (573,1 i 2013) millioner kroner. Banken har også hatt et svært godt samarbeid med Eiendomskreditt AS, som har deltatt med gunstige, langsiktige lån til flere av bankens større bedriftskunder. Risikoprofilen i bankens utlånsportefølje er omtrent uendret i forhold til 2013, samtidig som vi har opprettholdt en meget god likviditetssituasjon med over 94 prosent innskuddsdekning. Bankens portefølje av garantier for valutalån er økt fra 246,6 millioner kroner i 2013 til 280,5 millioner kroner ved utgangen av Økningen har i det alt vesentlige sammenheng med valutakursutviklingen. Styret har som målsetting at minst 2/3 av bankens utlån skal ha pantesikkerhet i bolig. Vi ligger godt innenfor denne målsettingen i dag, idet 79 prosent av utlånsmassen ved 14

18 årsskiftet har pantesikkerhet i bolig. For øvrig utgjør bokførte utlån til personmarkedet ca. 60 prosent av bankens utlån. Utlån til offentlig forvaltning og borettslag utgjør ca. 2 prosent, mens bankens utlån til bedriftsmarkedet, inkl. utlån til personlig næringsdrivende, utgjør ca. 38 prosent. Inklusiv overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS har bankens utlån til personmarkedet økt med 6 prosent i 2014, mens utlån til bedriftsmarkedet har økt med 1,5 prosent. Når det tas hensyn til at banken ved årsskiftet har netto overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS på 1.480,4 millioner kroner, utgjør utlån til personmarkedet 67 prosent av bankens totale utlån inklusiv overførte boliglån, litt høyere enn i 2013, mens bedriftsmarkedet, inkl. off. forvaltning, utgjør 33 prosent. Totalt er det i 2014 innvilget nye lån, kreditter og garantier til en samlet sum på 2,1 milliarder kroner, på samme nivå som for Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester, men mindre og mellomstore bedrifter, kommuner og foreninger/lag er også viktige kundegrupper for banken. Styret har forutsatt at totalt engasjement (vektet beløp) med en enkeltkunde på konsolidert basis ikke skal overstige 20 prosent av bankens ansvarlige kapital. Lovens grense er her 25 prosent. Store engasjementer som på konsolidert basis utgjør mer enn 10 prosent av bankens ansvarlige kapital, dvs. for tiden 97,7 millioner kroner, skal hvert kvartal rapporteres til Finanstilsynet. Ved årsskiftet hadde banken ingen ordinære kundeengasjement som på konsolidert basis oversteg 10 prosent av bankens ansvarlige kapital. Det framgår av note 2b at hovedtyngden av bankens utlån er etablert i de kommuner banken har kontor, idet over 78 prosent gjelder engasjementer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Vi har også betydelige engasjementer i Karmøy kommune, ca. 11 prosent, og i Sveio kommune, ca. 2 prosent. Bankens totale garantiansvar er økt fra 373,0 millioner kroner i 2013 til 387,0 millioner kroner ved utgangen av 2014, jfr. note 9d. Lånegarantier utgjør den største delen av garantiansvaret med 267,0 millioner kroner, mens kontraktsgarantier utgjør 67,5 millioner kroner. Risikoen for tap på bankens garantiansvar vurderes som beskjeden, idet de aller 15

19 fleste garantier og lånegarantier fortsatt har god pantesikkerhet. Bankens garantistillelser har gitt totale provisjonsinntekter på 5,5 millioner kroner i 2014, mot 5,6 millioner kroner i Når det gjelder misligholdte og tapsutsatte lån, vises det til note 2b. Det framgår at misligholdet over 90 dager er høyere i 2014 enn i Brutto misligholdte lån er økt fra 142,1 millioner kroner til 195,4 millioner kroner og utgjorde ca. 2,7 prosent av totale utlån. Summen av brutto misligholdte og tapsutsatte lån er økt fra 189,2 millioner kroner til 247,6 millioner kroner. Det er foretatt nedskrivninger på disse lånene med ca. 36,5 millioner kroner, dvs. en nedskrivningsprosent på 15. Når det gjelder risikoen for tap på utlån, vurderer styret denne som omtrent uendret. Styret er av den oppfatning at tapene i 2015 vil bli lavere enn i I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital ble de bokførte netto tapene (39,7 millioner kroner) i 2014 på 0,45 prosent mot 0,46 prosent året før. I bankens langtidsbudsjett for perioden legges det til grunn at bankens tap på utlån og garantier ikke vil overstige i snitt inntil 0,35 prosent av utlånsmassen. Banken forutsetter at det i framtiden ikke skal tas større risiko ved enkeltengasjementer enn i dag og at utlån til enkeltbransjer fortsatt skal begrenses i tråd med styrets målsetting. For øvrig kan en forverring i den økonomiske situasjonen i Norge eller i vår region påvirke bankens tap. Bankens nedskrivninger på grupper av utlån er økt med 1,5 millioner kroner og utgjør nå 21,5 millioner kroner, 0,3 prosent av brutto utlån. Nedskrivningene er beregnet på samme måten som tidligere. Etter styrets oppfatning tar bankens gruppenedskrivninger tilstrekkelig høyde for enda ikke identifiserte tap på enkeltkunder. Gruppenedskrivningene forventes å være på nivå med gjennomsnittet for landets sparebanker. Bankens totale nedskrivninger på individuelle utlån og grupper av utlån tilsvarer ca. 0,82 prosent av brutto utlån. Nedskrivningene er foretatt i.h.t. utlånsforskriften (IAS 39) og bankens interne retningslinjer og ansees å være tilstrekkelige. 8. TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR For de kommunene hvor banken har kontor gjelder følgende fordeling (millioner kroner): Haugesund Bømlo Tysvær Vindafjord Innskudd fra kunder 3.063, ,2 406,6 408,8 433,7 395, , ,6 Utlån 2.747, ,8 368,7 379,9 800,5 714, , ,1 Det framgår av tallene at innskudd fra kunder i Haugesund fortsatt er større enn de samlede innskudd fra kunder bosatt i Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Imidlertid er utlån til kunder i disse kommunene hvor banken har kontorer, totalt sett nå på nivå med utlån til kunder bosatt i Haugesund. Av den totale aktivitetskapitalen i banken (sum av innskudd og utlån) gjelder ca. 35 prosent kunder bosatt i Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Styret besluttet i desember 2014 å foreslå overfor forstanderskapet at banken etablerer kontor i Sveio kommune i løpet av mars måned Dersom forstanderskapet slutter seg til forslaget, vil Haugesund Sparebank være den eneste banken med kontor i Sveio. 16

20 9. VERDIPAPIRER På bakgrunn av styrets beslutning og bankens policy om at rente- og kredittrisiko ved plassering i verdipapirer skal være beskjeden, har banken heller ikke i 2014 vært særlig aktiv for egen regning i verdipapirmarkedet. Netto er det i 2014 bokført gevinst på bankens beholdning av aksjer, egenkapitalbevis og obligasjoner som er omløpsmidler med 2,2 millioner kroner, mot en gevinst på 1,5 millioner kroner i I tillegg har banken hatt gevinst i 2014 på verdipapirer som er anleggsmidler på 16,5 millioner kroner. Denne betydelige gevinsten refererer seg til salg av bankens beholdning av aksjer i Nets. Banken hadde en relativt stor beholdning av aksjer i Nets. Bankens totale bokførte beholdning av sertifikater og obligasjoner er i løpet av 2014 økt med 72,6 millioner kroner til 634,3 millioner kroner. Obligasjonene er i hovedsak utstedt av kredittforetak og banker. Renterisikoen ved disse plasseringene er svært beskjeden. Gjennomsnittlig effektiv rente utgjør for ,26 prosent for beholdningen av omløpsobligasjoner mot 2,41 prosent for Bokført verdi av bankens samlede plasseringer i aksjer anleggsmidler, pengemarkedsfond/obligasjonsfond og egenkapitalbevis er på 186,1 millioner kroner, en økning på 36,7 millioner kroner fra året før. Økningen har i hovedsak sammenheng med høyere aksjeandel i boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS og kjøp av andeler i Pareto Høyrente Institusjon. Alle bankens plasseringer i verdipapirer ligger godt innenfor de maksimalgrenser som styret har satt for plassering i aksjer, verdipapirfond, egenkapitalbevis og obligasjoner. Styret er av den oppfatning at det ikke er risiko av betydning ved bankens foretatte plasseringer i verdipapirer. Banken har konsesjon som verdipapirforetak og har tillatelse til å yte følgende investeringstjenester i henhold til lov om verdipapirhandel av 29. juni 2007 nr. 75 (verdipapirhandelloven), jfr. 9-1 og 2-1 første ledd nr. 1 og 5: Mottak og formidling av ordre på vegne av kunden Investeringsrådgivning Verdipapirforetaket har banksjef Tove Sternhoff som faktisk leder og administrerende banksjef Knut Grinde Jacobsen som daglig leder. Banken er medeier (1,94 prosent) i verdipapirforetaket Norne Securities AS. Aksjehandel via nettbanken og ordrer formidlet via fondsavdelingen i banken går via Norne Securities AS sine systemer og bankens kunder betjenes i stor grad direkte av Norne Securities AS. Når det gjelder verdipapirfond, har banken i mange år hatt et samarbeid med DNB Asset Management og SKAGEN AS. Mange av bankens kunder har valgt å plassere midler i fond og pr hadde våre kunder ca. 220 millioner forvaltet hos disse to fondsforvalterne, en økning fra 200 millioner kroner året før. 10. RESULTATREGNSKAP Bankens driftsresultat før skatt for 2014 utgjør 84,4 millioner kroner eller 0,97 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2013 var på 74,3 millioner kroner eller 0,90 prosent. 17

21 Bankens rentenetto viser en reduksjon på 3,5 millioner kroner fra 170,4 millioner kroner i 2013 til 166,9 millioner kroner i Rentenettoen i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er på 1,90 prosent, en reduksjon fra 2,03 prosent året før. Dette bekrefter at konkurransen stadig skjerpes og at marginpresset øker. Reduksjonen har imidlertid også for en stor del sammenheng med vår svært gode likviditet gjennom året. Store deler av likviditeten har gitt ca. 1,5 prosent rente. Bankens netto andre driftsinntekter, inklusiv gevinst/tap på valuta og verdipapirer, utgjør totalt 51,8 millioner kroner eller 0,59 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens tilsvarende tall for 2013 var 45,8 millioner kroner eller 0,56 prosent. Banken forventer fortsatt økning i andre driftsinntekter i årene framover, spesielt med bakgrunn i økt salg av forsikringer i Frende Forsikring og boliglån overført til Verd Boligkreditt AS. Bankens samlede driftskostnader for 2014, inkl. ordinære avskrivninger, er på 111,1 millioner kroner, en økning på 4,5 millioner kroner, dvs. vel 4 prosent fra året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er bankens driftskostnader for 2014 på 1,26 prosent (tilsvarende for 2013 var på 1,27 prosent). Vår målsetting er at denne kostnadsprosenten skal reduseres hvert år. 18

22 For øvrig har banken som mål å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for alle landets sparebanker. For vår del er denne økt fra 49,3 prosent i 2013 til 50,8 prosent i Basert på tall for 3. kvartal 2014 ser det her ut til at vi for 2014 vil ligge på nivå med gjennomsnittet for landets sparebanker og noe lavere enn sparebanker på vår størrelse. Bankens driftsresultat før tap for 2014 utgjør 107,5 millioner kroner eller 1,23 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2013 var 109,6 millioner kroner eller 1,32 prosent. Driftsresultatet før tap er noe lavere enn bankens budsjett. 19

23 Bankens netto tap på utlån og garantier for 2014 utgjør 39,7 millioner kroner, mot 38,5 millioner kroner for I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er tapene 0,45 prosent, mot 0,46 prosent for Bankens resultat av ordinær drift etter skatt for 2014 er på 65,1 millioner kroner eller 0,75 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 53,6 millioner kroner eller 0,65 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i Resultatet er noe høyere enn budsjettert med bakgrunn i gevinsten ved salg av aksjeposten i Nets. Skatt på ordinært resultat for 2014 er bokført med 19,3 millioner kroner. Av Haugesund Sparebanks resultat av ordinær drift etter skatt for regnskapsåret 2014 på 65,1 millioner kroner foreslås 2 millioner kroner avsatt til gavefond og 63,1 millioner kroner foreslås overført til Sparebankens fond. 20

24 11. ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET I Haugesund Sparebanks forretningsmessige mål/strategier ble avsnittet om kapitaldekning revidert høsten 2013 med bakgrunn i nye krav fra myndighetene. Det henvises i denne forbindelse til omtale i avsnitt 13 om risikostyring. Følgende ble vedtatt om nye kapitalmål for Haugesund Sparebank: Kapitalmål Haugesund Sparebank. Ren kjernekapital 14,5 % 15,0 % Kjernekapital 16,0 % 16,5 % Ansvarlig kapital 18,0 % 18,5 % Bankens kapitaldekning pr framgår av note 6c. Tellende ansvarlig kapital er på 977,7 millioner kroner, hvorav kjernekapitalen utgjør 853,0 millioner kroner og tilleggskapitalen 124,7 millioner kroner. I tillegg til tellende del på 743,2 millioner kroner av Sparebankens fond og gavefond, består kjernekapitalen av to fondsobligasjonslån på tilsammen 109,7 millioner kroner, 35 millioner kroner ble tatt opp i desember 2009 og 75 millioner kroner ble tatt opp i juni Tilleggskapitalen består av et ansvarlig obligasjonslån pålydende 125 millioner kroner tatt opp i juni Beregningsgrunnlaget er på 4.868,1 millioner, en økning på 366,8 millioner kroner fra året før 21

25 Bankens ansvarlige kapital i prosent av beregningsgrunnlaget utgjør 20,08 prosent ved utgangen av 2014 mot 19,97 prosent året før. Kjernekapitalen er nå på 17,52 prosent (redusert fra 18,52 prosent grunnet innfrielse av fondsobligasjonslån). Den rene kjernekapitalen er på 15,27 prosent, en økning fra 14,97 prosent. Dette er noe høyere enn styrets langsiktige mål og over det som er et framtidig krav til ren kjernekapital fra myndighetene. Det legges i langtidsbudsjettet opp til at bankens rene kjernekapital i løpet av skal øke jevnt hvert år. Styret er tilfreds med at bankens egenkapitalrentabilitet etter skatt i de siste årene har ligget på nivå med eller over det som har vært bankens målsetting om å være på nivå med banker det er naturlig å sammenligne seg med. Egenkapitalrentabiliteten etter skatt for 2014 er på 8,5 prosent, mens den året før var på 8 prosent. Styret bekrefter at banken tilfredsstiller kravene til fortsatt drift og at årsregnskapet for 2014 er satt opp under denne forutsetning. 12. VIRKSOMHETSSTYRING Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlaget for virksomhetsstyringen i Haugesund Sparebank. Virksomhetsstyring er alle de aktivitetene banken utførere for å styre gjennomføringen av strategier på en best mulig måte. Effektiv virksomhetsstyring krever at ledelsen har riktig og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål er konsistent brutt ned på de ulike nivåene i organisasjonen med tydelig definert ansvar og myndighet og at styringsprosessene er effektive og støttet av riktig bruk av teknologi. I tillegg innebærer god virksomhetsstyring at man evner å etablere en prestasjonskultur som motiverer de ansatte på en slik måte at de har fokus på det som er viktig for verdiskapning i organisasjonen. 22

26 Derfor omfatter våre tjenester innen virksomhetsstyring arbeidet med styringsinformasjon, organisering, prosesser og teknologi knyttet til alt fra utvikling og konkretisering av strategier i et sett av planer og budsjetter, til det å rapportere, følge opp og korrigere selve gjennomføringen av strategier. Banken er en selveiet institusjon, uten egenkapitalbeviseiere eller aksjonærer, og har en visjon om å være lokal, nær og personlig. Dette betyr bl.a. at vi skal være nær våre kunder gjennom personlig kontakt, god service og kundebetjening og med konkurransedyktige produkter og tjenester. Nær betyr også at vi skal være en aktiv støttespiller i Haugesundregionen. Vår visjon betyr videre at banken skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Viktig for kundebehandlingen i banken er blant annet forutsetninger om faglig dyktige ansatte, god rådgivning og god etisk standard. Banken har gjennom sine etiske retningslinjer etablert et klart verdigrunnlag. De etiske retningslinjene er kommunisert i organisasjonen og definerer hva som er ønsket og uønsket adferd. Haugesund Sparebank har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker (bankens vedtekter 1 1, 3. ledd). Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med gjeldende lover. Banken har på visse vilkår tillatelse fra Finanstilsynet til å drive investeringsrådgivning og ordreformidling i.h.t. verdipapirhandel-loven. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er små og mellomstore bedrifter, kommuner, institusjoner, foreninger og lag. Banken arbeider kontinuerlig med å utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner og gode arbeidsplasser. Bankens lokale forankring medfører et spesielt samfunnsansvar og banken bidrar til lokalsamfunnet med gaver til allmennyttige formål samt sponsorstøtte til og samarbeidsavtaler med foreninger og lag innen idrett, kultur og ideelle formål. Haugesund Sparebank er organisert i samsvar med Sparebankloven, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Øverste organ er forstanderskapet, som har 24 medlemmer, hvorav 12 er valgt av innskyterne, 3 av Haugesund kommune, 1 av Vindafjord kommune, 1 av Bømlo kommune, 1 av Tysvær kommune og 6 av de ansatte i banken. Forstanderskapet fastsetter bankens vedtekter, vedtar bankens regnskap, disponerer overskudd og velger styre, kontrollkomite, ansvarlig revisor og valgkomite. Det er foreløpig ikke valgt å åpne for elektronisk kundevalg til forstanderskapet. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, forskrifter og vedtak fattet av forstanderskapet. Styret er ansvarlig for at de midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for banken og foretar årlig en gjennomgang av risikostyring og internkontroll. Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser, og et sentralt element hva angår organisering, rutiner og systemer. Bankens prinsipper og rammer for risikostyring og intern kontroll er nedfelt i en egen policy for risikostyring. Dette er bankens rammeverk for god styring og kontroll. Policyen gir 23

27 føringer for bankens overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at banken har en effektiv og hensiktsmessig prosess for dette. Det er i henhold til styrets instruks utarbeidet og vedtatt en egen årsplan/årshjul for styret. Styret foretar en årlig egenevaluering av sitt virke med hensyn til arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver. I tillegg foretas en evaluering av hvilken kompetanse styret besitter. Bankens forstanderskap fastsetter styrets honorar. Utover styrehonorar utdeles ingen godtgjørelse til styret. Styret består av 8 medlemmer, hvorav 1 fra de ansatte. 2 av styrets medlemmer skal komme fra Vindafjord, 1 fra Bømlo og 1 fra Tysvær. Det samlede styret utgjør bankens revisjons- og risikoutvalg. Som revisjonsutvalg forbereder styret oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, overvåker systemene for internkontroll og risikostyring, herunder bankens internrevisjon, har kontakt med bankens revisor om revisjon av årsregnskapet, vurderer og overvåker revisors uavhengighet og gjennomgår årlig sitt mandat og arbeidsform og anbefaler eventuelle endringer og arbeidsplan overfor styret. - Som risikoutvalg omfatter arbeidsoppgavene bankens risikostrategi, bankens risikotoleranse, bankens risikostyring og internkontroll vedr. økonomiske og operasjonelle risikoer, gjennomgang og oppfølging av overordnet risikorapportering og oppfølging av intern revisors arbeid / rapporter. Det samlede styret utgjør også bankens godtgjørelsesutvalg. Banken har som prinsipp at ingen ledende ansatte skal ha noen form for variabel godtgjørelse. Kontrollkomiteen skal på vegne av forstanderskapet føre tilsyn med bankens virksomhet og se til at den virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, vedtak, retningslinjer fra forstanderskapet og pålegg fra Finanstilsynet. Kontrollkomiteen har 3 medlemmer. For øvrig framgår forstanderskapets, styrets og kontrollkomiteens sammensetning av eget vedlegg. Honorering, som fastsettes av forstanderskapet, framgår av note 8 b. I tillegg til det interne kontrollarbeidet, administrasjonsrapporteringen til styret og kontrollkomiteens arbeid har banken intern revisjon. Intern revisjonssjef Per Øritzland rapporterer til styret og administrerende banksjef. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra intern revisjonssjef om internkontrollen virker hensiktsmessig og er betryggende. Ekstern revisjon utføres av Deloitte AS ved statsautorisert revisor Knut Terje Fagerland. 13. RISIKOSTYRING Risikostyring er blitt en stadig viktigere del av den strategiske styringen av banken. Målet med risikostyringen er å oppnå en høyest mulig avkastning for kunder og banken, samtidig som bankens risikoer skal holdes innenfor et akseptabelt risikonivå. Etter 2011 er nye krav til kapitaldekning gradvis innfaset, med strengere krav til løpetid, rentebetaling etc. på den lånte kjernekapitalen, hybridkapitalen og tilleggskapitalen. 24

28 I første omgang la Finanstilsynet til grunn at bankene skulle oppfylle målet om 9 prosent ren kjernekapital innen 30. juni Haugesund Sparebank har i 2014 hatt krav til ren kjernekapital på 10 prosent. Denne skal økes til 11 prosent medio 2015 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1 prosent. Motsyklisk bufferkrav kan økes ytterligere med inntil 1,5 prosent, slik at kravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank kan bli 12,5 prosent ved maksimal motsyklisk bufferkrav. Systemviktige banker (de største bankene i Norge) vil få ytterligere krav til kapitaldekning ved innfasing av 1 prosent systemrisikobuffer medio 2015 og ytterligere 1 prosent medio 2016, slik at disse bankene da vil kunne få et krav til ren kjernekapital på 14,5 prosent forutsatt full motsyklisk buffer. Haugesund Sparebank legger til grunn at også Haugesund Sparebank skal oppfylle kravene som systemviktige banker vil kunne få, og har satt nye mål til ren kjernekapital på 14,5 prosent pr utgangen av 2014 og 15 prosent ved utgangen av Haugesund Sparebank har pr en ren kjernekapital på 15,27 prosent. Det vises i denne forbindelse også til utvidet informasjon om bankens kapitaldekning i note 6 og i bankens Pilar III dokument offentliggjort på bankens hjemmeside. Kravene til likviditetsstyring forsterkes også, med utvidede krav både til strategier, måling, rapportering og oppfølging av likviditeten i bankene. Strengere krav til kapitaldekning og likviditet forsterker kravet til risikostyring, og Haugesund Sparebank legger løpende stor vekt på å tilpasse seg de nye kravene med tilpassede tiltak til risikostyring. Kapitalkravene er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer: Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning. Pilar 1 er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket (Basel I) og omfatter kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I Pilar 2 er imidlertid bankene pliktige til å tallfeste bankens behov for kapitaldekning/ buffer utover minstekravet hensyntatt spesifikke risikoer i den enkelte bank. Pilar 2 omhandler institusjonenes vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Ifølge Pilar 2 skal altså Haugesund Sparebank begrunne sin kapitaltilpasning. Det innebærer blant annet å vurdere kapitalbehov for risikoer som ikke er dekket i Pilar 1, kapitalbehov for vekst, samt å fastsette hvor mye over minstekravene banken skal legge seg. Beregningen utføres minst en gang pr. år. Haugesund Sparebank har i sine forretningsmessige mål/strategier mål på kapitaldekning og egenkapitalrentabilitet. Disse målene gjennomgås regelmessig som ledd i bankens budsjettog strategiprosess. Sett under ett stiller disse målene krav som skal sikre at banken har en størrelse på egenkapitalen som medfører en effektiv egenkapitalbruk i forhold til bankens størrelse og risikoprofil. Haugesund Sparebank skal ha en egenkapital som medfører at banken kan oppnå en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og ha konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene. Egenkapitalen skal også sikre at banken kan utnytte 25

29 vekstmuligheter i markedet, samtidig som minstekravene til kapitaldekning oppfylles med en margin som er tilpasset bankens risikoprofil og risikotoleranse. Pilar 3 omhandler krav om offentliggjøring av finansiell informasjon I Pilar 3 stilles det krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. Det er krav om at dette skal skje på Internett. Informasjonen kan imidlertid samordnes med noteinformasjon som også legges ut på Internett. Informasjonen skal dekke Haugesund Sparebanks tilpasninger til og oppfyllelse av kapitalkravsregelverket, blant annet spesifikasjoner og begrunnelser samt rutiner for styring og kontroll av bankens viktigste risikoer, inklusiv organiseringen av risikostyringsfunksjonen for hver risikotype. Prosessen for å vurdere samlet kapitalbehov skal også beskrives. Offentliggjøringen på Internett skjer samtidig med offentliggjøringen av regnskapet for Styring og kontroll av risiko i Haugesund Sparebank: For risikostyringsformål skiller Haugesund Sparebank mellom følgende risikokategorier: Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at bankens kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor Haugesund Sparebank. Markedsrisiko oppstår som følge av bankens usikrede posisjoner i rente- og egenkapitalmarkedene. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, samt feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Kredittrisiko Bankens visjon, forretningsidé og forretningsmessige mål/strategier ligger til grunn for all kredittvirksomhet. Engasjementsporteføljen skal ha en kvalitet og sammensetning som er forenelig med bankens målsetting om en moderat risikoprofil og som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt. For høyrisiko-engasjement skal målsettingen være enten bedret klassifisering eller avvikling av kundeforholdet. Mål om å nå volum/markedsandeler skal ikke gå på bekostning av fastsatte kvalitetskrav. For å unngå store risikokonsentrasjoner følges eksponering mot store enkeltkunder, bransjer og geografiske områder nøye. I tillegg til oppfølging av risikoklasse følges eksponering mot kredittrisiko opp med hensyn til kredittkvalitet og sikkerhet. Kredittene innvilges i henhold til bankens strategier, nøkkelkontroller og kreditthåndbok. Kredittfullmaktene er personlige og er størrelsesmessig gradert. For større kreditter er det en todelt beslutningsprosess, eventuelt beslutning i kredittkomite eller i styret etter innstilling. Todelt beslutningsprosess benyttes også avhengig av risikoklasse, likviditet og betjeningsevne etter en renteøkning på 5 prosentpoeng. I den ordinære utlånsvirksomheten legges det stor vekt på betjeningsevne og sikkerhet. Samtlige lån over kroner blir forelagt/referert for styret. Alle nye engasjementer risikoklassifiseres. Mislighold og overtrekk overvåkes nøye, og styret får også forelagt seg oversikter vedr. mislighold og overtrekk kvartalsvis. Styret får også forelagt seg oversikt over alle store løpende engasjementer minst fire ganger pr. år og risikoprofilen på kredittporteføljen kvartalsvis. I tillegg rapporteres alle bedriftsengasjementer og personkundeengasjementer to ganger pr. år fordelt på risikoklasser. I henhold til nye retningslinjer rapporteres nå nye boliglån kvartalsvis til styret basert på Finanstilsynets 26

30 retningslinjer for innvilgelse av lån til boligformål. Risikoklassifiseringen pr. årsskiftet bekrefter at det ikke er avdekket vesentlige endringer i risiko i bankens portefølje, og at det er relativt få nye engasjementer som framkommer som tapsutsatt. Engasjementer med svak risikoklassifisering blir gjenstand for minimum kvartalsvis tapsvurdering uansett om det ikke er avdekket andre tapshendelser. Risikoklassifiseringssystemet danner også grunnlaget for input i bankens modell for beregning av gruppenedskrivninger. Avslutningsvis danner også innlagte datakontroller, avviksanalyser, rapportering og overvåking en viktig del av bankens risikostyring på kredittområdet. Markedsrisiko Markedsrisiko i Haugesund Sparebank relaterer seg til renterisiko, spreadrisiko og aksjerisiko. Styret følger opp risikoene ved tett rapportering, og er svært bevisst på at disse risikoene skal være lave. Aksjerisikoen er relativt lav idet banken er svært lite eksponert i aksjer utover plassering i strategiske plasseringer i samarbeidsselskaper, jfr. note 4. Samlet eksponering i aksjer utgjorde 1,04. prosent av forvaltningskapitalen, hvorav kortsiktig plassering i omløpsaksjer kun utgjorde 0,02 prosent. Bankens renterisiko relaterer seg primært til bankens fastrenteinnskudd og obligasjonsgjeld, samt plasseringer i fastrenteutlån og obligasjoner. Videre har banken en spreadrisiko relatert til de plasseringer som er gjort på obligasjonssiden på begge sider av balansen. Bankens styring av disse risikoene medfører at renterisikoen på samlet balanse vurderes å utgjøre kun ca. 0,5 million kroner ved en renteendring på 1 prosentpoeng. Spreadrisikoen kan ved en ugunstig utvikling i markedet bli noe høyere, men banken vurderer også denne som relativt lav. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko blir styrt, målt og rapportert på flere nivåer i banken. Styret har etablert rammer som legger begrensninger på bankens likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer et mål om innskuddsdekning på minst 85%. Likviditetsrisikostyringen inkluderer også stresstester der det simuleres på likviditetseffekten av en eller flere negative hendelser på kredittap og forverret likviditet. Resultatet av slike stresstester inngår i informasjonsgrunnlaget for bankens rammer og beredskapsplan på likviditetsområdet. Innfasing av nye likviditetskrav har medført nye og utvidede krav til strategi og rapportering, samt nye rutiner for oppfølging av de nye likviditetskravene. Banken har en obligasjonsgjeld på netto millioner kroner. 310 millioner kroner av dette har forfall i 2015 i all hovedsak i juni måned. Vektet gjennomsnittlig løpetid på obligasjonsgjelden utgjør 25 måneder. Likviditetsstyring i Haugesund Sparebank innebærer for øvrig opprettholdelse av en bred innskuddsbase fra så vel person- som bedriftskunder samt en diversifisert finansiering av virksomheten for øvrig. Innskuddenes andel av utlån til kunder (innskuddsdekningen) har gjennom året vært på ca. 96 prosent. Banken legger stor vekt på å ha lav likviditetsrisiko og gode likviditetsbuffere, og har også etablert kommiterte trekkrammer i DNB på 250 millioner kroner. Banken har også stilt deler av beholdning av obligasjoner og fondsandeler som sikkerhet for lån i Norges Bank, jfr. note 9d, og hadde pr. årsskiftet en ubenyttet lånerett i Norges Bank på ca. 162 millioner kroner. 27

31 Finanstilsynets likviditetsindikatorer beregner bankens forhold mellom stabile finansieringskilder og illikvide eiendeler. De to indikatorene beregner hvor stor andel av bankens illikvide eiendeler som er finansiert med løpetid over henholdsvis en måned og et år. Haugesund Sparebanks indikatorverdier har gjennom hele året ligget på høyde med interne mål. Likviditetsindikatoren, LCR (likviditetsdekningsgrad), viser også gjennomgående tilfredsstillende tall. Haugesund Sparebank vektlegger å ha gode relasjoner til norske banker og lånetilretteleggere og å gjøre banken kjent i det norske kapitalmarkedet. De fleste av bankens obligasjonslån er notert på ABM (Alternative Bond Market). Operasjonell risiko Styring av operasjonell risiko har høy prioritet i banken. Bankens fagansvarlig risikostyring har dette som en viktig arbeidsoppgave. Bakgrunnen for vår sterke satsing på dette området er blant annet en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper. Styret legger vekt på at alle nye rutiner og produkter skal vurderes med hensyn til operasjonell risiko og annen risiko før prosessene settes i verk. I bankens årlige risikorapportering framlegges for styret avdelingenes vurdering av kvaliteten av egen risikostyring og kontrollarbeid, supplert med en konkretisering av vesentlige risikoer og tilhørende risikoreduserende tiltak. Videre er beredskapsplaner og kontinuitetsplaner sentrale virkemidler i den operasjonelle risikostyringen, og godheten i disse vurderes løpende. Leder risikostyring, som rapporterer til økonomisjef, skal bidra til at oppfølging og rapportering av operasjonell risiko skjer på en effektiv og konsistent måte i hele banken. Den enkelte avdelingsleder har fullt operativt ansvar for kvalitet i egen drift. Produkt- og fagansvarlige har et særskilt ansvar for å kontrollere, overvåke og identifisere risikoer, samt bidra til å forebygge tapstilfeller og utbedre områdets risikobilde. Selv om banker av Haugesund Sparebank sin størrelse ikke er pålagt å ha en egen intern revisjonsavdeling, har banken i mange år valgt å ha en slik uavhengig funksjon som rapporterer direkte til styret og administrerende banksjef. 14. PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Ved utgangen av 2014 hadde banken 69 fast ansatte i ordinær bankvirksomhet, hvorav 16 på deltid. Dette utgjør tilsammen 63,5 årsverk, en reduksjon på 2,5 årsverk fra forrige årsskifte. Det er utført 66 årsverk i løpet av året, en reduksjon på 1 årsverk. Banken har for øvrig ansatt kantinemedarbeider, 5 renholdsansatte og vaktmester, alle på deltid, som tilsammen utfører vel 2 årsverk. Sykefraværet i 2014 var på 5,22 prosent, mens det i 2013 var 5,13 prosent. Legemeldt sykefravær utgjør 4,46 prosent i 2014 mot 4,53 prosent i Ved vurdering av sykefraværet må det tas hensyn til at en betydelig del av dette har sammenheng med noen lange, ikke jobbrelaterte, sykemeldinger. Det har ikke skjedd skader eller ulykker på arbeidsplassen i Bankens personallegeordning fungerer godt og vi har etablert avtaler med psykolog og fysioterapeut. Banken har sluttet seg til og fornyet avtalen om Inkluderende Arbeidsliv og har således vært IA bedrift siden

32 Bankens livsfasepolitikk er behandlet i bedriftsavtalen og i møter med de ansattes tillitsvalgte. Banken har en vedtektsbestemt aldersgrense på 67 år. Banken forsøker å legge forholdene til rette for at så mange som mulig velger å stå i stillingen fram til ordinær pensjonsalder. Sentralavtalen gir ansatte rett til en time kortere arbeidstid daglig fra fylte 64 år. Bankens bedriftsavtale sier at dette eventuelt kan tas ut i lengre ferie. Det er i denne forbindelse også bestemt at alle ansatte over 62 år får en ukes ekstra ferie. Banken har også ordning med fri med lønn i inntil 10 dager ved nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle, samboer, barn mellom 12 og 18 år og funksjonshemmet/sykt barn over 18 år. Banken følger med i den gjennomgangen myndighetene nå foretar når det gjelder aldersgrenser. Vi er forberedt på at vi evt. må øke den vedtektsbestemte aldersgrensen. Utviklingen innenfor finansnæringen medfører stadig nye krav til kunnskaper og kompetanse. Den interne opplæringsaktiviteten i banken er derfor svært viktig og de ansatte viser stor interesse for å delta på de opplegg som arrangeres. Vårt samarbeid i DSS gir oss gode muligheter for å tilrettelegge og gjennomføre opplæringsaktiviteter. I forbindelse med utdannelse har banken ordninger med lesefri for alle ansatte. 25 av bankens ansatte har avlagt avsluttende eksamen i forbindelse med Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Dette er et svært krevende opplegg med både teoretisk og praktisk eksamen som gir tittel Autorisert Finansiell Rådgiver. Banken har i de siste årene rekruttert flere nye medarbeidere med god kompetanse og utdannelse fra høyskole og universitet. Det er gledelig at Haugesund Sparebank på denne måten framstår som en attraktiv arbeidsplass. Arbeidsmiljøutvalget, som består av 4 representanter fra ledelsen og 4 fra de ansatte, har i handlingsplanen for arbeidsmiljøet lagt stor vekt på forhold som angår regelverk og rutiner i tilknytning til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Overvåking av arbeidsmiljøet inngår ellers som en kontinuerlig prosess i banken og nødvendige tilpasninger blir løpende vurdert. Etter styrets oppfatning, blant annet med bakgrunn i gjennomført spørreundersøkelse blant alle ansatte, er arbeidsmiljøet i alle bankens kontorer meget godt. Samarbeidet mellom bankens ledelse og de ansattes tillitsvalgte fungerer etter styrets oppfatning svært bra. Banken tegnet i 2014 avtale om helseforsikring for ansatte. Banken legger stor vekt på at sikkerheten ved kontorene skal være god. Sikkerheten holdes under løpende overvåking. Det gjennomføres en regelmessig vurdering, oppgradering og oppdatering av utstyr og instrukser på det sikkerhetsmessige området, herunder planmessig oppdatering av de ansatte. Banken driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Bankens innvirkning på det ytre miljø er begrenset til forbruk av materialer og energi, samt gjennom produksjon av tjenester som er nødvendige for virksomheten. Alle bankens kontorer er for øvrig sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en norsk, offentlig sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. For å bli Miljøfyrtårnbedrift har banken og bankens kontorer gjennomgått en miljøanalyse og oppfylt definerte bransjekrav. Haugesund Sparebank var en av de første bedriftene i regionen som ble sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift. 29

33 15. LIKESTILLING / DISKRIMINERING Banken har løpende fokus på likestilling og følgende er inntatt i bankens bedriftsavtale: Haugesund Sparebank legger stor vekt på å ivareta hensynet til likestilling mellom kjønnene og skal alltid bestrebe seg på å legge forholdene til rette for at kvinnelige arbeidstakere gis de samme muligheter for utvikling og avansement som sine mannlige kolleger. Med mindre særlige hensyn taler imot, skal det i forbindelse med utlysning av stillinger på ledernivå særlig oppfordres til at kvinner søker og det skal ved likeverdighet i kvalifikasjoner m.v. gis preferanse til kvinnelige søkere i slike stillingskategorier. Når det gjelder bankens lønnssystem, er de kriterier som legges til grunn ved fastsettelse av den enkelte ansatte sin lønn kjønnsnøytrale. Banken er fleksibel i forhold til arbeidstid for kvinner og menn i ulike livsfaser. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn. Haugesund Sparebank arbeider for å fremme lovens formål innenfor virksomheten. Haugesund Sparebank har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Banken arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne skal det foretas individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Som et ledd i arbeidet med tilrettelegging av fysiske forhold, blir saker på dette området grundig gjennomgått med de ansattes tillitsvalgte og i arbeidsmiljøutvalget. Blant bankens 69 ansatte i ordinær bankvirksomhet er det 39 kvinner og 30 menn. 11 kvinner og 5 menn arbeider deltid. Av bankens 7 eksternt valgte styrerepresentanter er 2 kvinner, mens det i forstanderskapet er 12 kvinner og 12 menn. 16. SAMFUNNSANSVAR Bankens samfunnsansvar vil få et sterkt fokus i styret i tiden framover. Banken vil styrke arbeidet med å utvikle rutiner og retningslinjer for å bevisstgjøre og konkretisere bankens rolle knyttet til samfunnsansvar i enda sterkere grad. Som en lokal og selvstendig sparebank har Haugesund Sparebank et betydelig samfunnsansvar. Dette ansvaret har sitt utgangspunkt i bankens forretningside hvor det framgår at "Haugesund Sparebank skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken skal drive til beste for kundene og lokalsamfunnet. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er små og mellomstore bedrifter, kommuner samt institusjoner, foreninger og lag. Haugesund Sparebank skal ha en kundebehandling som tilfredsstiller kundenes behov og forventinger slik at langsiktige kunderelasjoner vil bestå. Viktig for kundebehandlingen er god personlig service, tidsaktuelle produkter og tjenester, faglig dyktige ansatte, god rådgivning og god etiske standard". Forretningsideen etterleves i det daglige gjennom vår visjon: lokal, nær og personlig. På dette grunnlaget skal banken bidra til utfoldelse, vekst og overskudd for innbyggerne, 30

34 bedriftene og lokalsamfunnet. Banken legger stor vekt på ærlighet og åpenhet i sin virksomhet. Vi har høye krav til etiske retningslinjer som er regulert i egne retningslinjer. Vi vil også etablere en anti-korrupsjonspolicy. Bankens anti-hvitvaskingsrutiner støtter opp om bankens forpliktelser når det gjelder innsats for å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Siktemålet er å sikre at midler fra illegale kilder ikke kan hvitvaskes gjennom banken eller bli brukt til å finansiere terrorisme eller ulovlig virksomhet av noe slag. Strategi og mål skal reflektere klare mål knyttet til sosiale effekter og miljømessige konsekvenser. Alle bankens kontorer er miljøfyrtårn og banken er en miljøfyrtårnbedrift. Vi skal arbeide aktivt for langsiktig å redusere miljøbelastningen fra virksomheten. Banken har sin virksomhet i Norge og møter ikke store utfordringer knyttet til menneskerettigheter i sin daglige virksomhet. Gjennom valg av produkter og leverandører ønsker banken å fremme støtte og respekt for anerkjente menneskerettigheter. De ansatte er bankens viktigste ressurs. Trivsel på arbeidsplassen er viktig for banken, kundene og de ansatte. Banken skal ha en aktiv holdning til HMS og arbeidstakerforhold og hindre diskriminering i alle dimensjoner. Målrettet HMS-arbeid vil være positivt for bankens ansatte og bidra til at banken fortsatt vil være en god og attraktiv arbeidsplass. Basert på bestemmelsen i arbeidsmiljøloven har vi etablert retningslinjer og varslingsrutiner for håndtering av mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Bankens samfunnsansvar ivaretas også ved at vi er engasjert i aktiviteter for å imøtekomme spesifikke utfordringer i lokalsamfunnet. Deltakelse i prosjektet "Haugalandet skole og arbeidsliv", kontakt med skoler og barnehager og ikke minst våre samarbeidsavtaler med en stor del av regionens foreninger, klubber og lag. Gjennom samarbeidsavtaler bidrar banken både med sponsormidler og på annen måte til en positiv utvikling innen både idrett, kultur og veldedige ideelle organisasjoner. Bankens gavevirksomhet er betydelig og vi støtter en rekke allmennyttige formål i regionen ved vår gavevirksomhet. 17. FRAMTIDEN Oljeprisen har falt kraftig. Utsiktene for norsk økonomi er derfor, ifølge Norges Bank, markert svakere enn de var i for et år siden. Aktiviteten i petroleumsnæringen ser ut til å bli lavere enn tidligere lagt til grunn. Eksporten fra oljeleverandørindustrien vil også kunne dempes av svak vekst i investeringer i offshore oljevirksomhet globalt. Sysselsettingsveksten vil trolig avta framover og arbeidsledigheten øke noe. Det private forbruket og bedriftenes investeringer kan også dempes av økt usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Lavere vekst i etterspørselen vil trolig føre til svakere inntjening i bedriftene og redusert etterspørsel etter arbeidskraft. Det kan bidra til at lønnsveksten de neste årene blir lavere enn tidligere antatt. Lavere etterspørsel og lavere lønnsvekst trekker i retning av en lavere styringsrente. For året 2015 har Haugesund Sparebank budsjettert med et driftsresultat før tap som er på nivå med Slik situasjonen ser ut i dag regner vi med at tapene på utlån og garantier vil bli lavere enn siste år. Banken har budsjettert med en innskuddsøkning på 4,0 prosent, mens vi legger til grunn at den bokførte utlånsøkningen ikke skal overstige ca. 3,5 prosent i Utlånsøkning utover dette (anslått til ca. 1,5 prosent) forutsettes overført til Verd Boligkreditt AS. Ved behov vil vi også aktivt benytte oss av utlånssamarbeid med Eiendomskreditt AS. 31

35 Likviditeten i banken vil derved fortsatt være god samtidig som vi kan opprettholde og styrke vår kundeportefølje og konkurransesituasjon. Det legges til grunn at kapitaldekningen ved utgangen av 2015 fortsatt skal være godt over bankens målsetting med en ren kjernekapital på over 15 prosent. Ny teknologi stiller de tradisjonelle bankene overfor en rekke utfordringer i årene som kommer. Behovet for kontanter reduseres og arbeidsoppgavene i bankene omdefineres. Nye grupper, og en stadig større andel av befolkningen i tillegg til de unge tar i bruk nettet som kommunikasjonsarena. Bank har tradisjonelt vært basert på personlig frammøte og papirbaserte avtaler mellom banken og kunden; lovverket har bidratt til denne situasjonen. Nå er et nytt lovverk i støpeskjeen, noe som gir bankene og kundene større fleksibilitet. Selvbetjente løsninger kommer til å stå enda mer i fokus de nærmeste årene. Haugesund Sparebanks utfordring er i denne sammenheng å skape sin egen identitet. Vi har tro på selvbetjente løsninger, men vi ser at dersom vi skal bygge og vedlikeholde sterke relasjoner til våre kunder, må vi ha mulighet til også å møte dem personlig. Banken har svært gode tradisjoner i så måte, og de skal vi bygge på og ta med oss videre inn i den digitale verden. Haugesund Sparebank skal fortsatt være lokal, nær og personlig. 18. AVSLUTNING Styret vil rette en hjertelig takk til bankens kunder og forbindelser for godt samarbeid og god oppslutning om banken i Styret vil også takke alle ansatte og tillitsvalgte for god og svært positiv innsats for Haugesund Sparebank i 2014, og for utmerket samarbeid. Styret for Haugesund Sparebank Haugesund 31. desember 2014 / 12. februar 2015 Reidar Pedersen John Erik Hagen Inger-Kristin Økland Thorleif Thormodsen leder nestleder Per Bakkedal Jone Tveit Borgny Eidesvik Steffen Næss Knut Grinde Jacobsen adm. banksjef 32

36 R E S U L T A T R E G N S K A P Renteinntekter og lignende inntekter: Renteinntekter statskasseveksler Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapir Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader: Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader o l kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE- OG KREDITTPROVI- SJONSINNTEKTER Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning: Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester: Garantiprovisjoner Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og innt. fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester: Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler: Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter: Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

37 Lønn og generelle administrasjonskostnader: Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Lønn mv.: Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler: Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader: Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån,garantier m.v.: Tap på utlån Tap på garantier m.v. 0 0 Sum tap på utlån,garantier mv DRIFTSRESULTAT ETTER TAP Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler: Gevinst/tap Skatt på ordinært resultat RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET Overføringer og disponeringer: Disponeringer Overført til sparebankens fond Overført til gavefond SUM DISPONERINGER

38 E I E N D E L E R Kontanter og fordringer på sentralbanker Statskassveksler Kursregulering statskasseveksler Sum Statskasseveksler Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner: Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder: Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivninger Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum nedskrivninger Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdip. med fast avkastning: Sertifikater og obligasjoner, utstedt av andre Sum sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning: Aksjer, andeler og egenkapitalbevis Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer Immaterielle Eiendeler EDB Programmer Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler: Maskiner,inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler: Andre eiendeler Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter: Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke motatte inntekter SUM EIENDELER

39 36

40 Kontantstrømoppstilling Resultat for regnskapsåret Ordinære avskrivninger Endringer i tapsavsetninger Nedskrivning verdipapirer = Tilført fra årets drift Endring brutto utlån Endring innskudd kunder Endring fordringer på kredittinstitusjoner Endring overtatte eiendeler Endring kortsiktige verdipapirplasseringer Endring øvrige fordringer etc Endring annen kortsiktig gjeld etc Utdelt fra gavefond A. Netto likviditetsendring fra virksomheten Endring varige driftsmidler Endring langsiktige verdipapirplasseringer B. Netto likviditetsendring fra investering Opptak ansvarlig lån Opptak/ innfrielse obligasjonslån/ annen langsiktig gjeld C. Netto likviditetsendring finansiering A + B + C Netto likviditetsendring i året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdningen består av kontantbeholdning, innskudd i Norges Bank samt netto kortsiktige innskudd i norske finansinstitusjoner. 37

41 HAUGESUND SPAREBANK - NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelle regnskapsprinsipper 1.a Valuta valutaomregningsregler valutarisiko 1.b Finansielle instrumenter - finansielle derivater - rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje 1.c Periodisering. Inntektsføring/ kostnadsføring 1.d Leasing-/ factoringavtaler 1.e Sikring 2. Utlån, garantier og overtatte eiendeler 2.a Verdsettelse - beskrivelse - definisjoner 2.b Tabeller/ kommentarer utlån og garantier 2.c Tap på utlån og garantier 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 3.a Verdsettelse 3.b Portefølje obligasjoner og OMF fordelt etter risikovekt og andel børsnotering Portefølje pengemarkedsfond - obligasjonsfond 3.c Ansvarlig lånekapital i andre selskaper 4. Aksjer og eierinteresser 4.a Verdsettelse 4.b Opplysninger om aksjer, grunnfondsbevis og andeler 5. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5.a Verdsettelse 5.b Spesifikasjon av postene 6. Ansvarlig kapital 6.a Spesifikasjon av ansvarlig kapital 6.b Ansvarlig lånekapital 6.c Kapitaldekning 7. Likviditetsforhold - finansiering 7.a Likviditetsrisiko 7.b Renterisiko 7.c Valutarisiko 7.d Gjeld 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte 8.a Lån og sikkerhetsstillelse 8.b Ytelser til ledende ansatte, revisor og tillitsvalgte 8.c Pensjonsforpliktelser 9. Diverse andre tilleggsopplysninger 9.a Skatt 9.b Annen gjeld/ andre eiendeler 9.c Sikringsfondsavgift - Garanti for innskudd 9.d Forpliktelser og betingede forpliktelser 9.e Forvaltnings- og administrasjonstjenester 9.f Andre driftsinntekter, spesifikasjon 9.g Andre driftskostnader, spesifikasjon 9.h Spesifikasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter 9.i Sosiale- og administrasjonskostnader, spesifikasjon av vesentlige poster 10. Nøkkeltall 11. Offentliggjøring av annen informasjon i henhold til kapitalkravsforskriften 38

42 1. Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er satt opp i henhold til regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Utlån er vurdert i henhold til utlånsforskriften med utgangspunkt i IAS 39. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter, med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Generelt kan det likevel opplyses at som virkelig verdi er observerbar markedsverdi benyttet. Gjeldsposter er oppført med pålydende verdi. Alle tall er oppgitt i kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. 1.a. Valuta valutaomregningsregler valutarisiko Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9.d. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag. Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført. 1.b. Finansielle instrumenter finansielle derivater rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter. Banken skal i henhold til vedtatt policy ikke involvere seg i andre finansielle derivater enn eventuelt renteswapper for å redusere bankens renterisiko. Prinsippene for å klassifisere finansielle instrumenter som markedsbaserte finansielle omløpsmidler er basert på to forhold: - intensjonen med anskaffelse må være kortsiktig eie (trading-virksomhet) - posten må kunne omsettes i et marked (børs) som gjør trading-aktivitet mulig. Pr er ingen del av bankens finansielle omløpsmidler vurdert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Notekravene for utlån og finansielle instrumenter er endret i samsvar med IFRS 7 fra og med 2009, men vurderingsreglene følger fortsatt norsk regnskapslov og norske regnskapsforskrifter. Utlånene vurderes i henhold til IAS 39, og bokført verdi (amortisert kost) antas å være tilnærmet lik virkelig verdi. Det samme vurderes å gjelde også for bankens beholdning av fastrentelån, idet rentebindingstiden på disse er relativ kort, i snitt ca. 2,1 år. Volumene er dessuten små, ca. 81,4 millioner kroner. Ellers er det i de aktuelle noter gitt 39

43 opplysninger om virkelig verdi (markedsverdi) i den grad disse er tilgjengelige. Det er ikke foretatt egne beregninger av virkelig verdi for noen finansielle eiendeler, idet bokført verdi for andre finansielle eiendeler i hovedsak antas å stemme godt med virkelig verdi. 1.c. Periodisering Inntektsføring/ kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år dette mottas. Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån, periodiseres i tråd med retningslinjer fra Finanstilsynet. I tråd med bankens prising av gebyrer, samt med endringene i reglene for når gebyrene skal periodiseres, utgjør periodiserte gebyrer pr og kr d. Leasing- / factoringavtaler Banken har i 2014 kun hatt en leasing avtale. Avtalen omfatter kopieringsmaskiner/ skrivere og løper med en årlig leie på 295 (289 i 2013). 1.e. Sikring Banken anvender renteswapper som ikke inngår i balansen for å styre bankens renterisiko på fastrenteinnlån. Sikringsforretninger har til formål å nøytralisere en eksisterende eller forventet renterisiko. Det stilles derfor krav om at det foreligger en høy grad av omvendt samvariasjon i verdiendring mellom et sikringsinstrument og sikringsobjekt. Sikringsinstrumentets løpende verdiendringer regnskapsføres ikke mens sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen. 2. Utlån, garantier og overtatte eiendeler 2.a. Verdsettelse beskrivelse definisjoner Innledning Utlånsforskriften, forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, omhandler regler for regnskapsføring og verdsettelse av utlån, og er tilpasset kravene i internasjonale regnskapsstandarder (IAS). Hovedprinsipper for måling av utlån og garantier Etter utlånsforskriften skal utlån ved etableringstidspunktet vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter som banken har. Etableringsgebyrer kommer til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Gebyrer, provisjoner o.l., som belastes kunden ved låneopptak, kan resultatføres direkte, i den grad disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative kostnader 40

44 som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. I Haugesund Sparebank forutsettes gebyrene ikke å overstige de direkte administrative kostnadene. Utlån skal ved etterfølgende måling vurderes til amortisert kost. Med amortisert kost menes balanseført verdi ved første gangs måling, justert for mottatte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuell nedskrivning for tap. Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Usikkerhet om fremtidige hendelser skal ikke avspeiles i form av ekstra nedskrivninger, men må hensyntas ved vurderinger om banken har en tilstrekkelig høy egenkapital. Verdifallet må være forårsaket av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs måling av utlånet, og tapshendelsen må ha innvirkning på estimering av utlånets fremtidige kontantstrømmer. Det skal foretas avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning, skal balanseføres som en eiendel når det er overveiende sannsynlig at regresskravet vil bli oppgjort. Etter at banken har foretatt utbetaling under en garanti, skal regresskravet vurderes i henhold til bestemmelsene om utlån. Renteinntekter på nedskrevne utlån skal resultatføres ved anvendelse av effektiv rentemetode. Retningslinjer Banken har interne retningslinjer for vurdering og verdsetting av engasjement i samsvar med Finanstilsynets utlånsforskrift. Alle utlån, hvor der foreligger objektive bevis for en fremtidig tapshendelse, vurderes individuelt. Dersom det kan dokumenteres at et utlån har verdifall blir en nedskrivning foretatt. I vurderingen blir det tatt hensyn til deponerte sikkerheter, og en nøktern salgsverdi inkludert salgskostnader. Regnskaper blir vurdert i den grad disse er aktuelle. For personlige engasjementer benyttes vurdering av kundens personlige økonomi i stedet for regnskapsvurdering. Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til, og omfatter blant annet følgende tapshendelser: - vesentlige finansielle problemer hos debitor - betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd Tapsutsatte engasjementer vurderes fortløpende, og minimum kvartalsvis. Nedskrivninger på grupper av utlån Ved vurdering av nedskrivninger på grupper av utlån inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Haugesund Sparebank benytter i den anledning bankens risikoklassifiseringssystem for inndeling i grupper. Banken foretar gruppenedskrivninger ut fra en antakelse om at tapshendelser har inntruffet, uten at disse er kommet til kunnskap. Dette begrunnes med at det tar tid fra en tapshendelse finner sted til dette oppfanges i risikoklassifiseringssystemet. 41

45 Nedskrevet beløp beregnes på grunnlag av underdekning av depotverdier multiplisert med en faktor som gjenspeiler forventet tap innenfor samme risikoklasse. Dette resultatet nåverdiberegnes i forhold til en forventet løpetid og historisk effektiv rente. Risikoklassifisering Bankens næringslivs- og privatmarkedsengasjementer inndeles i noteopplysningene i fem risikoklasser etter kundens økonomi og øvrige faktorer. De klassifiserte engasjementene får etter klassifiseringen en akkumulert risikokarakter fra A til E. Definisjonen på risikoklassene for næringsliv fremgår i note 2.b. Risikoklassifiseringen gjennomføres når lånene innvilges, og videre hver måned. Alle tapsutsatte og misligholdte engasjementer blir gjennomgått med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsnedskrivning. Tapsutregningen blir gjort på bakgrunn av tilbakebetalingsevne, etter en konkret vurdering av eksisterende sikkerhet og rest tilbakebetalingsevne. Risikoklassifiseringen på innvilgelsestidspunktet er avgjørende for hvordan lånene blir priset, idet god risikoklasse gir lav rente, og dårligere risikoklasse gir høyere rente. Renten vil likevel variere utfra blant annet sikkerheten på det enkelte lån. Næringslivslån prises gjennomgående 1-2 prosentpoeng høyere enn lån til privatmarkedet og det offentlige, slik at merrisikoen for tap i utlånsmassen til næringslivet blir hensyntatt, herunder blir også høyere egenkapitalkrav for slike utlån vektlagt. Overtatte eiendeler Overtatte eiendeler er eiendeler som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement. På overtakelsestidspunktet blir det lagt en takst/ antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen. Eventuell nedskrivning i forbindelse med overtakelsen relateres til engasjementet som eiendelen vedrører og får innvirkning på tap på utlån/ garantier i resultatregnskapet. Gevinst/ tap ved et senere salg av nevnte eiendeler blir også ført mot tap på utlån/ garantier. Tapsutsatte lån Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon og/ eller sikkerheter innebærer en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Misligholdte engasjementer Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Tilsvarende gjelder også for økonomiske situasjoner som konkurs og gjeldsforhandling. Misligholdte lån blir alltid gjenstand for tapsvurdering. Tapsvurdering foretas i henhold til interne retningslinjer også for tapsutsatte lån, uavhengig av om lånet er misligholdt. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken, jfr. note 2.c. 42

46 Lån med endringsavtale Bankens portefølje med endringsavtaler er av uvesentlig betydning og av den grunn er det ikke foretatt neddiskontering til nåverdi for noen lån som ikke er gjenstand for nedskrivning. Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån behandles i henhold til tapsforskriften. Det vil si at rentene på delen som er tapsnedskrevet blir stoppet, mens rentene på resten av engasjementet blir inntektsført med effektiv rentesats. Tapet økes på tidspunktet for bokføringen av tapet, tilsvarende den neddiskonterte verdi av inntektsføring frem til realisasjonstidspunkt. Friskmelding Friskmelding av lån med individuell tapsnedskrivning skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og en ny vurdering av kontantstrømmen tilsier at engasjementet ikke lenger er tapsutsatt. 43

47 2.b. Tabeller/ kommentarer utlån og garantier Overtatte eiendeler Eiendommer Øvrige overtatte eiendeler 0 0 Sum Aldersfordeling på utlån som er forfalt mnd 3-6 mnd 6-12 mnd Over 12 mnd PM brutto Nedskrivning PM netto BM brutto Nedskrivning BM netto Brutto betalingsmisligholdte fordringer Netto betalingsmisligholdte fordringer Aldersfordeling på utlån som er forfalt mnd 3-6 mnd 6-12 mnd Over 12 mnd PM brutto Nedskrivning PM netto BM brutto Nedskrivning BM netto Brutto betalingsmisligholdte fordringer Netto betalingsmisligholdte fordringer Misligholdte (eldre enn 90 dager) og tapsutsatte lån Sum misligholdte lån før nedskrivning på individuelle lån Sum misligholdte lån etter nedskrivning på individuelle lån Øvrige tapsutsatte lån før nedskrivning på individuelle lån Øvrige tapsutsatte lån etter nedskrivning på individuelle lån

48 Resultatføring av renter på konti hvor det er foretatt tapsføring Amortiserte renter på lån med individuell tapsnedskrivning Amortiserte renter kostnadsført som tap på utlån Tilbakeført i året ved effektiv rente inntektsføring på lån m/ tap Amortiserte renter inkludert i tapsnedskrivninger pr Fordeling av lån på risikoklasser Brutto utlån og Brutto utlån og garantier garantier Nedskrivning på individ. utlån Nedskrivning på individ. Utlån Klasse A liten risiko Klasse B liten til moderat risiko Klasse C moderat risiko Klasse D moderat til høy risiko Klasse E annen høy risiko - misligholdte/ tapsutsatte Totalt utlån ,49 % ,69 % Som det fremgår av tabellen ovenfor er det kun små relative endringer/ forskyvninger klassene imellom. Det samme gjelder også når det hensyntas overføringer til Verd Boligkreditt AS som har økt med ca. 57 mill kroner i Forskyvninger mellom klassene vurderes således å ligge innenfor normale svingninger i klassifiseringene, og anses ikke å utgjøre noe trendskifte, selv om misligholdet også har økt noe og ligger på et noe høyere nivå enn tidligere år. I % av utlån pr utgjør netto misligholdte lån over 90 dager 2,4%. Det legges til grunn at misligholdet vil bli redusert gjennom neste år. Bokførte tap på utlån viser omtrent uforandret tapsprosent fra Banken legger til grunn at tapene pr. år i neste 4 års langtidsbudsjett ikke skal utgjøre mer enn 26 mill kroner i snitt. Gruppenedskrivningene er økt fra 20 mill kroner pr til 21,5 mill kroner i 2014 og inngår i tapskostnadene med 1,5 mill kroner. Det vises ellers til tabelloversiktene ovenfor. Andelen lån med pant i bolig er således omtrent uforandret, 79% i 2014 mot 79,5% i Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift. 45

49 Verd Boligkreditt AS Pr utgjør bokført verdi av totale utlån flyttet over/ solgt til Verd Boligkreditt AS Pr utgjorde bokført verdi av lån solgt til Verd Boligkreditt AS Ved overflytting til boligkredittforetak har bankene et ansvar for selv å finansiere inntil ca 15% av de overførte lånene. Pr utgjorde Haugesund Sparebank sin finansiering av Verd Boligkreditt AS , mot pr Fordringen mot Verd Boligkreditt AS er bokført under netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner. Verd Boligkreditt AS administreres av Sparebanken Vest på vegne av eierbankene, og Haugesund Sparebank eier 17,1% i selskapet, tilsvarende aksjer bokført til Ad. øvrige likviditetsforhold vedrørende boligkredittforetaket, se note 7.a. Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser. Brutto eksponering Eiendeler Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til kunder Aksjer Sertifikater og obligasjoner Overtatte eiendeler (eiendommer) Sum eiendeler Forpliktelser Betingede forpliktelser Ubenyttede kreditter Sum finansielle garantistillelser Sum kreditteksponering Utlån fordelt på fast rente og flytende rente Utlån til kunder er delt inn i følgende porteføljer Lån med flytende rente Lån med fast rente Sum brutto utlån til kunder

50 Utlån og garantier og potensiell eksponering ved trekkrettigheter fordelt etter sektorer/ næringer Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering ved trekkrettigheter Sektor/ næring Personmarked Primærnæring Industri/ bergverk Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurantdrift Utenriks sjøfart og oljeboring Transport ellers Forr. messig tjeneste-yting og eiendomsdrift Tjenesteyting ellers Kommuner Andre Brutto utlån Portefølje kredittforetak Brutto inkl. kredittforetak Utlån og garantier fordelt etter geografisk kode Utlån Garantier Potensiell eksponering ved trekkrettigheter Haugesund 38,85 % 38,98% 40,68 % 44,17% 22,21 % 36,11% Karmøy 11,30 % 10,97% 12,55 % 13,26% 23,80 % 14,49% Vindafjord 22,53 % 23,01% 20,45 % 21,28% 23,13 % 23,52% Tysvær 11,32 % 10,47% 7,75 % 7,03% 15,27 % 16,19% Bømlo 5,21 % 5,48% 5,02 % 5,54% 2,05 % 1,51% Sveio 2,00 % 2,23% 0,30 % 0,49% 0,30 % 4,70% Andre 8,79 % 9,46% 13,25 % 8,23% 13,24 % 3,48% Totalt 100,00 % 100,00% 100,00 % 100,00% 100,00 % 100,00% 47

51 2.c. Tap på utlån og garantier Kostnadsførte tap Periodens endringer i nedskrivninger på individuelle utlån /- Periodens endringer i nedskrivninger på grupper av utlån Periodens konstaterte tap som det tidligere er avsatt individuelle nedskrivninger for /- Periodens konstaterte tap som det ikke er avsatt individuelle nedskrivninger for Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader Endring i nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på individuelle lån periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Økte nedskrivninger på individuelle utlån perioden Nye nedskrivninger på individuelle utlån i perioden Tilbakeføring nedskrivninger på individuelle utlån perioden = Nedskrivninger på individuelle utlån Endring i nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån /- Periodens endring i nedskrivning på grupper av utlån = Nedskrivninger på grupper av utlån Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 3.a. Verdsettelse Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen holde til forfall obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi. 3.b. Portefølje obligasjoner og OMF fordelt etter risikovekt og andel børsnotering Andel børsnoterte Risikovekt Anskaffelseskost Markedsverdi Bokført verdi 0% % % % Sum Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av obligasjoner utgjør i ,26%. Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året

52 Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av pengemarkedsfond utgjør i ,68%. Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året c. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Ansvarlig lånekapital bokført under obligasjoner Ansvarlig lånekapital bokført under utlån Sum Herav ansvarlig lånekapital i andre finansinstitusjoner Aksjer og eierinteresser 4.a. Verdsettelse Kortsiktige plasseringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler styres som en portefølje og er i bankens regnskap vurdert til laveste verdi av samlet anskaffelseskost og samlet markedsverdi. Ingen del av plasseringene er vurdert å være handelsportefølje. Papirer som er klassifisert som langsiktige plasseringer er vurdert til anskaffelseskost, og reguleres ikke for fortløpende kursendringer. Postene blir likevel nedskrevet dersom markedsverdi er vesentlig lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art. 4.b. Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler Portefølje pengemarkedsfond - obligasjonsfond Virksomhet Antall Anskaffelseskost verdi Balanseført Virkelig verdi Banklikviditet Global Skagen Høyrente Institusjon DNB FRN Pareto Høyrente institusjon Sum Kortsiktige plasseringer. Virksomhet Antall Anskaffelseskost verdi Balanseført Virkelig verdi Skudenes & Aakra Sparebank Sum

53 Aksjer anleggsmidler Ikke børsnoterte. Selskap Org. nr Antall Eierandekost verdi Anskaffelses- Balanseført Eiendomskreditt AS ,04% Langevåg Bygdetun AS ,90 % Norgesinvestor Opportunities II AS ,70% Kredittforeningen for Sparebanker (ek. bevis) ,84 % Eksportfinans AS ,04 % Frende Holding AS ,55 % Norne Securities AS ,94 % Verd Boligkreditt AS ,10% Brage Finans AS ,00 % Eiendomsmegler A AS ,00% A-Media AS ,21% KX Products AS ,01% Spama ,39% FK Haugesund AS ,00% Vindafj. Tomteselsk. AS ,45% Nordito Property AS ,32% Bankenes ID tjeneste AS ,60% 7 7 Norgesinvestor Proto AS ,85% Bank Axept AS ,51% BankID Norge AS ,16% Div. aksjer Sum Inngående bokført beholdning av aksjer anleggsmidler Nedskrivninger / reverseringer av nedskrivninger foretatt i året 0 Tilgang gjennom året Reklassifisert fra omløpsaksjer 0 Avgang gjennom året Ny bokført beholdning pr Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5.a. Verdsettelse Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. 50

54 Banken benytter følgende avskrivningssatser: Maskiner / IT utstyr 20% Inventar/ innredninger 15% Transportmidler 20% Bankbygg 2% Bankbygg teknisk 5% 5.b. Spesifikasjon av postene Maskiner/ inventar/ transportmidler IT software Bygninger Innredning leide lokaler Anskaffelseskost Tilgang Avgang til anskaffelseskost 0 0 Akk. av- og nedskrivninger Bokført verdi år Antatt økonomisk 5 år 5 år Teknisk levetid 20 år 15 år Årets av- og nedskrivninger Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær Lineær Innredning/ oppstartskostnader vedrørende leide lokaler gjelder filial Amanda. Kostnadene behandles ikke som avskrivninger, men som en del av husleiekostnadene. Posten bygninger etc. består av: Hovedkontoret, Haraldsgt. 115, nabobygget Haraldsgt. 117 (utleiebygg) Kontorer i: Sandeid og Imsland Hovedkontoret har en bokført verdi på ca. 22,7 mill. kroner og et areal på m2. Av dette arealet leies ca. 90 m2 ut. Haraldsgaten 117 har en bokført verdi på ca. 10,9 mill kroner og et areal på ca. 370 m2. Arealene er pr. utløpet av 2014 utleid i sin helhet. Kontorene i Sandeid og Imsland har en bokført verdi på 4,0 mill. kroner og et areal på 500 m2. Av disse arealene benyttes ca. 200 m2 til bankbruk. Totale leieinntekter utgjorde i 2014 ca. 960 og i 2013 ca Bankens øvrige kontorer driver i leide lokaler, med en total husleie for året på ca (2.556 i 2013). 51

55 6. Ansvarlig kapital 6.a. Spesifikasjon av ansvarlig kapital: Ansvarlig lånekapital/ fondsobligasjon: Ansvarlig lån/ fondsobligasjon 1/ Innfridd i året Opptak nytt ansvarlig lån / fondsobligasjonslån Ansvarlig lån/ fondsobligasjon 31/ Herav ansvarlig lån Egenkapital Sparebankens fond 1/ Gavefond 1/ Årets resultat etter skatt Herav overført til gavefond Uttak/ disponering av gavefond i året Gavefond 31/ Sparebankens fond 31/ Økningen i sparebankens fond/gavefond er lik resultatet for året etter skatt, med fradrag av uttak/ disponering av midler fra gavefondet til gaveformål. 6.b. Ansvarlig lånekapital Bankens ansvarlige lånekapital har prioritet etter all annen gjeld banken har. Bankens ansvarlige lånekapital består av 2 fondsobligasjonslån og ett ansvarlig lån. Banken har da innfridd et fondsobligasjonslån på 50 mill kroner og ett ansvarlig lån på 75 mill kroner i løpet av året, og tatt opp et nytt ansvarlig lån på 125 mill kroner. Det ene fondsobligasjonslånet, pålydende 35 mill kroner og tatt opp i 2009, er tatt opp og godkjent av Finanstilsynet i henhold til de gamle reglene som gjaldt før endringen i beregningsforskriften og CRD IV i Lånet ble da regnet som evigvarende lån, selv om lånet på visse betingelser og etter Finanstilsynets samtykke kan innfris etter 10 år. Lånet har etter gamle regler kunnet telle fullt ut med i bankens ansvarlige kapital i hele lånets løpetid. Vedtatte endringer i beregningsforskriften og CRD IV innebærer en nedtrapping i andelen fondsobligasjoner (målt i % av total kjernekapital), for fondsobligasjoner som er tatt opp etter de gamle reglene. Andelen tellende fondsobligasjonslån/ ansvarlig lån i hht reglene vil gradvis trappes ned. For Haugesund Sparebank vil utslagene av nedtrappingen ikke bli store, kun 1 mill kroner i 2018 og 9,5 mill kroner i Rentebetingelser på løpende fondsobligasjonslån: 35 mill kroner til desember 2019: Nibor + 4,7% og 75 mill kroner til desember 2017: Nibor +5,4%. Bankens ansvarlige lån (125 mill kroner) ble tatt opp i juni Det ansvarlige lånet teller etter gamle regler fullt ut med i ansvarlig kapital de første 5 år, deretter trappes den del av lånet som inngår i ansvarlig kapital ned med 20 % hvert år dersom lånet ikke refinansieres. Rentebetingelser: Nibor + 1,7 %. Andel ordinært ansvarlig lån som inngår i ansvarlig kapital etter regler som gjaldt ved opptak av lånet:

56 Tabellen ovenfor viser hvor stor andel av det ansvarlige lånet som vil inngå i ansvarlig kapital pr det enkelte år dersom banken ikke refinansierer lånet. Kostnader med den ansvarlige lånekapitalen utgjør for år (13.385) og fordeler seg på følgende hovedposter: Renter: (13.205) Øvrige kostnader til Børs og kontofører/ tillitsmann etc.: 262 (180) 6.c. Kapitaldekning Det absolutte lovkrav til ansvarlig kapital er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8% av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det gjennom CRD IV innført nye krav til ren kjernekapital basert på tilleggskrav som medfører at sparebanker som Haugesund Sparebank har hatt krav til ren kjernekapital på 10% i 2014, økende til 11% medio 2015 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1%. Motsyklisk buffer kan økes ytterligere med inntil 1,5% slik at kravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank kan bli 12,5% ved maks motsyklisk buffer. Systemviktige banker (de største bankene i Norge) vil få ytterligere krav til kapitaldekning ved innfasing av 1% systemrisikobuffer medio 2015 og ytterligere 1% medio 2016, slik at disse da vil kunne få et krav til ren kjernekapital på 14,5% forutsatt full motsyklisk buffer. Haugesund Sparebank legger til grunn at også Haugesund Sparebank skal oppfylle kravene som systemviktige banker vil kunne få, og har satt nye mål til ren kjernekapital på 14,5% ved utgangen av 2014 og 15% ved utgangen av Total kjernekapital er pr de samme tidspunktene, i samsvar med nye kapitalkrav, målsatt å utgjøre 1,5 prosentpoeng over kravet til ren kjernekapital, og ansvarlig kapital ytterligere 2 prosentpoeng høyere. Som oppstillingen nedenfor viser ligger banken godt innenfor målene for 2015 allerede ved utgangen av I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål normalt skal oppfylles med god margin. Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5% av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån. Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden begge fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen, jf. likevel note 6.b. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. 53

57 Ansvarlig kapital Kjernekapital: Ren kjernekapital (Sparebankens fond/ gavefond etter fradrag ev netto pensjonsmidler og immaterielle eiendeler 2.752) Fondsobligasjonslån (etter fradrag aktiverte kostnader) Sum kjernekapital Tilleggskapital: Ansvarlig lånekapital (etter fradrag aktiverte kostnader) reduksjon siste 5 år - fradrag for eiendeler i andre finansinstitusjoner Netto tilleggskapital Sum tellende ansvarlig kapital Overskudd av ansvarlig kapital i forhold til lovkrav 8 % Beregningsgrunnlag; vektet verdi av Regnskapsposter/ utenombalanseposter Operasjonell risiko Fradrag i beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlag Ansvarlig kapital i % av beregningsgrunnlag 20,08% 19,97% Kjernekapital i % av bergningsgrunnlag 17,52% 18,52% Ren kjernekapital i % av beregningsgrunnlag 15,27% 14,97% Beregningsgrunnlag fordelt på engasjementskategorier Engasjementskategorier Lokale og regionale myndigheter Institusjoner Foretak Massemarkedsengasjementer Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom Forfalte engasjementer Obligasjoner med fortrinnsrett Andeler i verdipapirfond Egenkapitalposisjoner Øvrige engasjementer Samlet kapitalkrav for alle engasjementskategorier Kapitalkrav for operasjonell risiko Fradrag for nedskr./ ansv. kapital i andre finansinst Sum minimum lovkrav til ansvarlig kapital

58 7. Likviditetsforhold finansiering 7.a. Likviditetsrisiko Sum Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3mnd-1år 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Egenkapitalbevis, aksjer etc Utlån til og fordringer på kunder Tapsnedskrivninger Overtatte eiendeler Obligasjoner og sertifikater Øvrige eiendelsposter med restløpetid Eiendeler uten restløpetid Sum eiendelsposter Herav utenlandsk valuta 0 Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Obligasjons- /sertifikatlån Øvrig gjeld med restløpetid Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjon Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto likviditetseksponering på balanseposter, hvorav valuta 0 Likviditetsrisiko utenombalanse poster 0 Nettosum alle balanseposter Innskudd fra og gjeld til kunder er medtatt under intervall inntil 1 mnd., med unntak av Fastrenteinnskudd/ innskudd bundet på 31 dager og BSU. 55

59 Likviditetsrisiko Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter: Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 85% av netto utlån. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 250 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca. 162 mill NOK. Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr en indikator som utgjør 104%. Haugesund Sparebank har i 2014 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god. Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr , til bokført verdi, netto overført 1.480,4 mill kroner til selskapet, en økning på ca. 57 mill kroner fra forrige årsskiftet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på i betydelig grad å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, Obligasjonene Med Fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer. 56

60 7.b. Renterisiko Tidspunkt fram til avtalt/ sannsynlig endring av rentebetingelser Sum Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3mnd-1år 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Egenkapitalsbevis, aksjer etc Utlån til og fordringer på kunder Tapsnedskrivninger Overtatte eiendeler Obligasjoner og sertifikater Øvrige rentebærende eiendelsposter 0 Ikke rentebærende eiendelsposter Sum eiendelsposter Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Øvrig rentebærende gjeld Ikke rentebærende gjeld Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjonslån Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto renteeksponering på 0 balansen Ikke balanseførte finansielle derivater 0 Netto renteeksponering, inkl. ikke balanseførte finansielle derivater Netto renteeksponering som gjennomsnitt av forvaltningskapital -0,66% 6,42% 0,01% 0,83% 0,05% -6,65% 57

61 Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en viss grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 5 mill kroner ved 1 % renteendring. Banken har gjennom hele året ligget innenfor denne rammen. 7.c. Valutarisiko. Se note 1.a. 7.d. Gjeld Obligasjonsgjeld etc. ISINnr.: Type lån Forfall Beløp Rente No Seniorlån Jan millioner Nibor + 1,18 % NO Seniorlån Jun millioner Nibor + 1,30 % No Seniorlån Jun millioner Nibor + 1,07 % No Seniorlån Nov millioner Nibor + 1,37 % No Seniorlån Jun millioner Nibor + 0,57 % NO Ansvarlig lån Jun millioner Nibor + 1,70 % No Fondsobligasjon Juni millioner Nibor + 5,40 % NO Fondsobligasjon Des millioner Nibor + 4,70 % Gjeld til kredittinstitusjoner og kunder Gjeld til kredittinstitusjoner Rente, årlig veid gjennomsnitt 1,50% 3,23% Innskudd fra kunder Rente, årlig veid gjennomsnitt 2,30% 2,36% 58

62 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte 8.a. Lån til og sikkerhetsstillelse overfor Forstanderskapet Forstanderskapets leder Leif Aalvik 0 Medlem i forstanderskapet Arild Austrheim 113 Medlem i forstanderskapet Gunvor Bakke Medlem i forstanderskapet Hallgeir Fjeldheim Medlem i forstanderskapet Berit Gjellesvik 879 Medlem i forstanderskapet Anne Ingeborg Hamre Medlem i forstanderskapet Eyvind Iversen Medlem i forstanderskapet Terje Emil Johannesen Medlem i forstanderskapet Hilde Marie Juul Medlem i forstanderskapet Anne-Lise Liestøl Medlem i forstanderskapet Georg Lønning 773 Medlem i forstanderskapet Elisabeth Haugen Skeie 550 Medlem i forstanderskapet Anne Kathrine Thuen 357 Medlem i forstanderskapet Siv Bente Stople Østbø 166 Sum lån til forstanderskapets medlemmer Styret Styrets leder Reidar Pedersen 0 Styrets nestleder John Erik Hagen Styremedlem Per Bakkedal Styremedlem Thorleif Thormodsen 0 Styremedlem Inger-Kristin Økland Styremedlem Borgny Eidesvik 0 Styremedlem Jone Tveit Styremedlem Steffen Næss, fra de ansatte Sum lån til styrets medlemmer Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens leder Roald Lund Eriksen 0 Kontrollkomiteens nestleder Karin Westerlund 0 Kontrollkomitemedlem Siv Bente Stople Østbø 166 Sum kontrollkomiteen 166 Ledende ansatte Administrerende banksjef Knut Grinde Jacobsen 0 Banksjef Torstein Langeland Banksjef Lars Olav Larsen Banksjef Tove Sternhoff 790 Økonomisjef Kåre Gullhaug 0 Sum lån til ledende ansatte Lån til bankens øvrige ansatte

63 Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2014 utgjort 2,25%, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet med 398 i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder. Banken hadde pr ca. 63,5 årsverk ansatt i ordinær bankvirksomhet, en reduksjon på 2,5 årsverk siden forrige årsskifte. Det er utført ca. 66 årsverk i løpet av året, dette utgjør en reduksjon på 1 årsverk. I tillegg har banken ansatt kantine- og rengjøringspersonale som til sammen har utført 2,4 årsverk i b. Ytelser til ledende ansatte, revisor og tillitsvalgte. Lønn/ honorarer Forstanderskapet Forstanderskapets leder Leif Aalvik 51 Arild Austrheim 10 Gunvor Bakke 6 Vibeke Bjerkvig 2 Tore Bjordal 10 Nils Johannes Bugge 6 Ellen Endresen 2 Leif Henry Espevoll 6 Hallgeir Fjeldheim 4 Astrid Furumo 4 Berit Gjellesvik 6 Anne Hamre 4 Odd Arne Haraldseid 6 Aashild P.E. Hettervik 2 Georg Hillestad 6 Marit Øverland Ilstad 2 Eyvind Iversen 2 Terje Emil Johannesen 6 Hilde Marie Juul 6 Torunn Kaasamoen 6 Anne-Lise Mulvik Liestøl 10 Rolf Lillehammer 4 Sigmund Lundal 17 Georg Lønning 6 Per Molland 6 Anna Nesheim 4 Ingfrid Nilsen 4 Elisabeth Haugen Skeie 4 Grethe Solheim 6 Arvid Stokkenes 2 Benedicte Storhaug 13 Steinar Strand 4 Reidun Aasen Strand 2 Annen godtgjørelse Pensjonskostnader 60

64 Holger Straum 4 Anne Kathrine Thuen 4 Ståle Vorland 6 Styret Styrets leder Bjarne Laastad (til 23.04) 46 Styrets leder (fra 24.04) Reidar Pedersen 128 Styrets nestleder John Erik Hagen 85 Styremedlem Per Bakkedal 83 Styremedlem Inger-Kristin Økland 83 Styremedlem Jone Tveit 83 Styremedlem Borgny Eidesvik 83 Styremedlem Thorleif Thormodsen 83 Styremedlem Steffen Næss, fra de ansatte 83 Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens leder Roald Lund Eriksen 83 Kontrollkomiteens nestleder Karin Westerlund 61 Kontrollkomitemedlem Siv Bente Stople Østbø 61 Ledende ansatte Adm. banksjef Knut Grinde Jacobsen Banksjef Torstein Langeland Banksjef Lars Olav Larsen Banksjef Tove Sternhoff Økonomisjef Kåre Gullhaug Herav rådgivning Ekstern revisor Aldersgrense for adm. banksjef er 67 år. Dersom banken eller adm. banksjef ønsker det, kan det avtales førtidspensjonering fra etter fylte 60 år. Pensjonen skal utgjøre 66 % av samlet godtgjørelse ved fratreden. Dersom styret går til oppsigelse av adm. banksjef, har han krav på pensjon som beskrevet i avsnittet ovenfor. Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder. Banken har ikke bonusordning hverken for ansatte eller tillitsvalgte. 8.c. Pensjonsforpliktelser Bankens forpliktelse til å ha en pensjonsordning for de ansatte ble fram til dekket gjennom en ytelsespensjonsordning. På lukkingstidspunktet fikk de som da var ansatt anledning til å velge fortsatt ytelsespensjon eller ny innskuddspensjon. For nyansatte etter dette tidspunkt har innskuddspensjon vært det eneste alternativet. Banken har pr. årsskiftet 57 ansatte og 46 pensjonister på ytelsespensjon og 8 personer på innskuddspensjon. Banken 61

65 har valgt de høyeste innskuddssatsene som var tillatt ved oppstart av innskuddspensjonsordningen, 5% for inntekt mellom 1G og 6G og 8% mellom 6G og 12G. Kostnadene ved innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen. Den ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet. Ved siste års beregning av de framtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringssats 3,00% Forventet avkastning av midlene 3,80% Lønnsregulering 3,25% G-regulering/inflasjon 3,00% Pensjonsregulering 0,10% I 2010 ble den gamle AFP for bank og finans besluttet faset ut og erstattet med en ny livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Den nye skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen fases ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fyller 67 år, og er avviklet i 2014, mens den nye AFP ordningen er livsvarig for de som iflg. reglene får ta den ut. Den nye ordningen er av partene i arbeidslivet forutsatt evaluert i Årets pensjonskostnad fremkommer slik: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser Forventet avkastning på pensjonsmidlene Amortisering Administrasjonsomkostninger Kostnadsført arbeidsgiveravgift Sum beregnede pensjonskostnader Innskuddspensjon, ny AFP, pensjon over drift Totalt bokførte pensjonskostnader Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser vedr. kollektiv ordning Estimerte påløpte pensjonsforpliktelser Estimert verdi av pensjonsmidlene Uamortisert tap/ endring i pensjonsplan Pensjonsforpliktelser ordinær kollektiv ordning, overfinansiering Pensjonsforpliktelser AFP ordning og adm. banksjef utover 12G Estimerte påløpte pensjonsforpliktelser Uamortiserte endringer i pensjonsplanen Arbeidsgiveravgift Pensjonsforpliktelser AFP ordning

66 9. Diverse andre tilleggsopplysninger 9.a. Skatt Skattekostnaden består av : BETALBAR SKATT fra skattepliktig netto inntekt som beregnes ved ligningen hvert år, samt UTSATT SKATT som knytter seg til periodisering av skatt på de inntekts- og kostnadspostene hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige. UTSATT SKATTEFORDEL kan bare oppføres som eiendel i balansen dersom det kan holdes for overveiende sannsynlig at banken i et fremtidig regnskapsår vil ha en skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen. For tiden er banken i en situasjon som gir netto utsatt skatteforpliktelse. RESULTATFORSKJELLER Alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat deles i: Permanente resultatforskjeller: ikke fradragsberettigede kostnader (representasjon, gaver etc.) skattefrie inntekter Midlertidige resultatforskjeller: Forskjeller mellom regnskaps- og skattemessig periodisering. Skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid. SKATTER Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag. Resultat før skattekostnad Kostnader som ikke er fradragsberettiget 412 Ikke skattepliktige inntekter Skattegrunnlag før korreksjon for midlertidige forskjeller Midlertidige forskjeller: Endring gevinst/ tapskonto 132 Skattemessig mindreavskrivning 509 Endring netto overfinansiering pensjonsforpliktelser Grunnlag for betalbar skatt Beregning av skatt 27 % skatt av Formuesskatt Betalbar skatt Netto økning utsatt skatt 310 Dansk utbytteskatt 124 For lite avsatt skatt forrige år 81 Årets skattekostnad

67 Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret. Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til: ENDRING Pensjonspremiefond Overfinansiering pensjonsforsikringer Ikke skattlagt salgsgevinst Midlertidige forskjeller driftsmidler Sum grunnlag utsatt skatt Nedskrivning verdipapirer Sum grunnlag utsatt skattefordel Netto grunnlag utsatt skatt/ (skattefordel ) Utsatt skatt/ (skattefordel) b. Annen gjeld/ andre eiendeler Posten annen gjeld består av: Betalbar skatt: Skattetrekk: Uavregnede bankremisser og øvrige kreditorer etc.: Sum Andre eiendeler består av: Diverse avregningskontoer, mindre utlegg og beholdninger: c. Sikringsfondsavgift Garanti for innskudd BANKENES SIKRINGSFOND Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter for tiden å dekke tap inntil 2 mill kr. som en innskyter har på innskudd i en sparebank, etter at egenkapitalen i sparebanken eventuelt er brukt opp. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner. Innbetaling til Sikringsfondet er fra og med 1997 blitt beregnet med 0,1 % av kundeinnskudd og 0,05 % av beregningsgrunnlaget ved kapitaldekningsberegningen, men med fradrag for kjernekapital utover 8 %. Sikringsfondsavgiften inngår regnskapsmessig i bankens rentekostnader. Avgiften ble fram til og med 2012 bare innkrevd i den grad fondet ikke har vært stort nok i henhold til tidligere vedtatte krav til størrelse. Fra og med 2013 vil bankene i henhold til nye regler bli innkrevd full avgift hvert år uavhengig av størrelse på fondet. I 2013 har avgiften utgjort 3.990, mens avgiften for 2015 vil utgjøre EU tilpasninger ser ut til å medføre at det maksimale beløp som fondet kan dekke vil bli redusert til Euro i løpet av noen år. 64

68 9.d. Forpliktelser og betingede forpliktelser Garantier Lånegarantier Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Annet garantiansvar Sum Vedrørende garantier, se også note 2. Ingen del av det totale garantiansvar er kontragarantert av andre finansinstitusjoner. Bokført verdi av eiendeler som er stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende Obligasjoner i banker, kredittforetak etc Pengemarkedsfond e. Forvaltnings- og administrasjonstjenester Banken har i mange år vært Haugesund Kommune sin bankforbindelse og har i denne forbindelse stått for administrasjon av diverse tjenester for kommunen med tilsluttede etater. Haugesund Sparebank er bank også for Tysvær, Karmøy, Sveio og Utsira kommuner, og står for betalingsformidling og diverse tjenester også for disse kommunene. 9.f. Andre driftsinntekter, spesifikasjon Posten består av: Leieinntekter bankterminaler Provisjon kredittkort Gevinst ved salg driftsmidler g. Andre driftskostnader, spesifikasjon Posten består av: Kjøp og vedlikehold maskiner, transportmidler etc Leie betalingsterminaler/ maskiner etc Kontingenter/ avgifter Totale kostnader v/ leide lokaler Diverse kjøpte tjenester Diverse tap v/ kort, bedrageri, innskudd, andre tap Forsikringer Representasjon/ gaver Kostnader vedr. administrasjon obligasjonslån Bankteknisk forbruksmateriell

69 9.h. Spesifikasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter Posten består av: Verdipapiromsetning og forvaltning Betalingsformidling inn-/ utland Betalingsformidling interbank Depotgebyr Gebyr nattsafe og oppbevaring Provisjonsinntekter forsikringssalg Gebyrer diverse tjenester, uttaksgebyr og gebyr kommuner Provisjon kredittformidling Verd Boligkreditt AS etc i. Sosiale og administrasjonskostnader, spesifikasjon av vesentlige poster Sosiale kostnader Posten består av: Arbeidsgiveravgift Diverse forsikringer, møtekostnader, kantine, velferdsordninger Administrasjonskostnader Posten består av: Rekvisita, blanketter, betalingskort, tidsskrifter etc Ekstern databehandling Sponsorkostnader Øvrig reklame og annonser Representasjon fradragsberettiget Telefon og porto Reisekostnader Kurs/ opplæringskostnader Trykking av regnskaper/ brosjyrer etc

70 10. Nøkkeltall RESULTATREGNSKAP kr. % kr. % Renteinntekter og lignende inntekter , ,41 Rentekostnader og lignende kostnader , ,38 NETTO RENTE-OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER , ,03 Utbytte , ,06 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester , ,47 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester , ,05 Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer , ,04 Andre driftsinntekter , ,04 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER , ,56 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,59 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader , ,56 Administrasjonskostnader , ,45 Ordinære avskrivninger , ,08 Andre driftskostnader , ,18 SUM DRIFTSKOSTNADER , ,27 DRIFTSRESULTAT FØR TAP , ,32 - tap på utlån, garantier mv , ,46 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP , ,86 Nedskr./revers. av nedskr. og gevinst/tap verdipapirer anleggsmidler , ,04 DRIFTSRESULTAT FØR SKATT , ,90 Skatt på ordinært resultat , ,25 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET , ,65 Gjennomsnittlig forvaltningskapital Offentliggjøring av annen informasjon i henhold til kapitalkravsforskriften. I henhold til forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker m.v. (kapitalkravsforskriften) 45-1 skal banken offentliggjøre utvidet informasjon rundt risikostyring og kapitaldekning minst en gang årlig. Informasjonen kan gis i bankens årsrapport, eller som et eget dokument som offentliggjøres på internett samtidig med årsrapporten. Banken har valgt å offentliggjøre informasjonen i et eget dokument benevnt Pilar III. I en viss grad er det sammenfallende informasjon som i notene, og der det er funnet hensiktsmessig er det henvist til gjeldende note. 67

71 68

72 10. Nøkkeltall RESULTATREGNSKAP kr. % kr. % Renteinntekter og lignende inntekter , ,41 Rentekostnader og lignende kostnader , ,38 NETTO RENTE-OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER , ,03 Utbytte , ,06 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester , ,47 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester , ,05 Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer , ,04 Andre driftsinntekter , ,04 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER , ,56 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,59 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader , ,56 Administrasjonskostnader , ,45 Ordinære avskrivninger , ,08 Andre driftskostnader , ,18 SUM DRIFTSKOSTNADER , ,27 DRIFTSRESULTAT FØR TAP , ,32 - tap på utlån, garantier mv , ,46 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP , ,86 Nedskr./revers. av nedskr. og gevinst/tap verdipapirer anleggsmidler , ,04 DRIFTSRESULTAT FØR SKATT , ,90 Skatt på ordinært resultat , ,25 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET , ,65 Gjennomsnittlig forvaltningskapital Offentliggjøring av annen informasjon i henhold til kapitalkravsforskriften. I henhold til forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker m.v. (kapitalkravsforskriften) 45-1 skal banken offentliggjøre utvidet informasjon rundt risikostyring og kapitaldekning minst en gang årlig. Informasjonen kan gis i bankens årsrapport, eller som et eget dokument som offentliggjøres på internett samtidig med årsrapporten. Banken har valgt å offentliggjøre informasjonen i et eget dokument benevnt Pilar III. I en viss grad er det sammenfallende informasjon som i notene, og der det er funnet hensiktsmessig er det henvist til gjeldende note. 69

73 70

74 71

75 72

76 R e sulta ta na lyse (beløp i hele kroner) Beløp i hele tusen kroner Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINN Utbytte Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Nto. verdiendr. og gev/ tap på val. og verdip. oml.m Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønn, pensjoner og sosiale kostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP tap på utlån, garantier mv DRIFTSRESULTAT ETTER TAP Nedskr/ revers. av nedskr. og gev/ tap verdip. anleggsm Skatt på ordinært resultat RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET I % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Renteinntekter og lignende inntekter 4,52 4,73 4,70 4,41 4,20 Rentekostnader og lignende kostnader 2,42 2,63 2,61 2,38 2,30 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINN 2,10 2,10 2,09 2,03 1,90 Utbytte 0,07 0,03 0,06 0,06 0,08 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 0,39 0,42 0,43 0,47 0,49 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 Nto. verdiendr. og gev/ tap på val. og verdip. oml.m. 0,04 0,02 0,02 0,04 0,04 Andre driftsinntekter 0,03 0,03 0,03 0,04 0,03 Netto andre driftsinntekter 0,48 0,45 0,49 0,56 0,59 Sum driftsinntekter 2,58 2,55 2,58 2,59 2,49 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader 0,61 0,62 0,64 0,56 0,55 Administrasjonskostnader 0,47 0,46 0,46 0,45 0,45 Ordinære avskrivninger 0,08 0,08 0,09 0,08 0,08 Driftskostnader faste eiendommer 0,05 0,04 0,04 0,04 0,03 Andre driftskostnader 0,16 0,15 0,16 0,14 0,15 Sum driftskostnader 1,37 1,35 1,39 1,27 1,26 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 1,21 1,20 1,19 1,32 1,23 - tap på utlån, garantier mv. 0,14 0,28 0,35 0,46 0,45 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 1,07 0,92 0,84 0,86 0,78 Nedskr/ revers. av nedskr. og gev/ tap verdip. anleggsm. 0,15-0,03 0,00 0,04 0,19 Skatt på ordinært resultat 0,32 0,27 0,26 0,25 0,22 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 0,90 0,62 0,58 0,65 0,75 73

77 Ba la nse utvikling (beløp i hele kroner) EIENDELER Likvider Verdipapirer Utlån sum nedskrivninger Andre eiendeler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Innskudd fra banker Innskudd fra kunder Annen gjeld Ansvarlig kapital (tellende) Sum gjeld og egenkapital Kapitaldekningsprosent 16,89 17,23 18,89 19,97 20,08 Kjernekapitalprosent 15,24 15,68 17,46 18,52 17,52 Ren kjernekapitalprosent 13,20 13,70 13,90 14,97 15,27 Gjennomsnittlig forvaltningskapital

78 75

79 TILLITSVALGTE FORSTANDERSKAPET MEDLEMMER INNSKYTERVALGT KOMMUNEVALGT FRA DE ANSATTE Leif Aalvik, leder Sarah S. Skjoldevik Hallgeir Fjeldheim Sigmund Lundal, nestleder Terje Emil Johannesen Anne-Lise Liestøl Tore Bjordal Georg Hillestad Anne K. Thuen Karin Westerlund Georg Lønning Anne Hamre Elisabeth Haugen Skeie Arvid Stokkenes Eyvind Iversen Berit Gjellesvik Arild Austrheim Hilde Marie Juul Nils Johannes Bugge Steinar Strand Siv Bente Stople Østbø Gunvor Bakke Leif Henry Espevoll VARAMEDLEMMER INNSKYTERVALGT KOMMUNEVALGT FRA DE ANSATTE Ellen Markhus Endresen Holger Straum Odd Arne Haraldseid Benedicte Storhaug Astri Furumo Hans Olav Omland Vibeke Bjerkvig Ståle Vorland Grethe Solheim Torunn Kaasamoen Per Molland Rolf Lillehammer Ingfrid Nilssen Anne Gro Matre Helgevold Reidun Aasen Strand Aashild P. E. Hettervik Marit Øverland Ilstad Anna Nesheim STYRET MEDLEMMER Reidar Pedersen, leder John Erik Hagen, nestleder Inger-Kristin Økland Thorleif Thormodsen Borgny Eidesvik Per Bakkedal Jone Tveit Steffen Næss, fra de ansatte KONTROLLKOMITEEN MEDLEMMER Roald Lund Eriksen, leder Karin Westerlund, nestleder Siv Bente Stople Østbø EKSTERN REVISOR Deloitte AS VALGKOMITÉEN MEDLEMMER Tore Bjordal, leder Arild Austrheim Sigmund Lundal Liv Reidun Grimstvedt Anne-Lise Liestøl, fra de ansatte VARAMEDLEMMER Liv Reidun Grimstvedt Benedicte Storhaug Irene Stuhaug Ørke Bente Haraldson Syre, fra de ansatte VARAMEDLEMMER Nils Johannes Bugge Otto M. Helgesen VARAMEDLEMMER Siv Bente Stople Østbø Terje Emil Johannesen Berit Gjellesvik Steinar Strand Hallgeir Fjeldheim, fra de ansatte 76

80 77