lærerutdanningsinstitusjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "lærerutdanningsinstitusjoner"

Transkript

1 lærerutdanninga I temadelen denne gangen kan du lese om arbeidet med den nye rammeplanen for norskfaget i lærerutdanningen og reaksjoner og tanker rundt denne. hibo.no hih.no hin.no tromsø uit.no hifin.no samiskhs.no hinesna.no himolde.no hivolda.no hialst.no hint.no trondheim hist.no ntnu.no Bergen hib.no khib.no nhh.no uib.no uis.no hsh.no hibu.no uia.no hisf.no hig.no hit.no hiof.no lærerutdanningsinstitusjoner i Norge hil.no hihm.no oslo aho.no hiak.no hio.no hive.no khio.no met.no nih.no nmh.no nokut.no uio.no umb.no veths.no Foto: Astrid Sirnes 14 norsklæreren 1 I 10

2 De nye grunnskolelærerutdanningene og norskfaget 1 AV PER ARNE MICHELSEN I begynnelsen av februar 2009 ble Stortingsmelding nr. 11 ( ): Læreren Rollen og utdanningen [Sic!] godkjent av regjeringen. 2 Cirka to måneder seinere ble meldingen tatt opp i Stortinget, som gikk inn for at det skulle innføres en ny lærerutdanning, og at en ny rammeplan for denne skulle utarbeides. Denne nye og mer spesialiserte lærerutdanningen skal ikke lenger hete allmennlærerutdanning som i dag, men grunnskolelærerutdanning (GLU). I tillegg er det ikke lenger snakk om en utdanning, men to separate utdanninger en for studenter som vil bli lærere på trinnene 1 7 (GLU 1 7) og en for dem som vil bli lærere på trinnene 5 10 (GLU 5 10). De nye utdanningene skal ha større faglig fordypning og konsentrasjon; de skal være mer profesjonsrettete med sterk fagdidaktisk orientering, og de skal være forskningsbaserte og praksisorienterte. Norskemner i lærerutdanningen skal med andre ord skille seg klart fra norskemner som ikke primært retter seg mot lærerstudenter. Ifølge mandatet for rammeplanarbeidet er målet dessuten at de nye utdanningene skal være attraktive, innovative og krevende og av høy kvalitet. 3 Målene for de nye utdanningene er altså selvsagte og ambisiøse. Om de nås, vil være avhengig av skjønnet til dem som skal vurdere det, og noe bare framtiden kan vise. Allerede høsten 2010 skal de første studentene i de nye grunnskolelærerutdanningene tas opp. Før det skal mye på plass, og tidsplanen er og har vært stram. På vårparten ble rammeplanutvalget og faggrupper for alle skolefagene satt ned. 4 I slutten av juni ble mandatet for arbeidet utformet 5, og i månedsskiftet august september tok selve arbeidet med utformingen av den nye rammeplanen til. Forslag til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene ble sendt fra rammeplanutvalget til Kunnskapsdepartementet i begynnelsen av november, og har vært ute til høring med høringsfrist Forslag til nasjonale retningslinjer og indikatorer 7 skal sendes fra rammeplanutvalget til det samme departementet innen samme frist, men dette forslaget skal ikke på høring. Denne delen består av en fellesdel for alle fag (skrevet av rammeplanutvalget) og en spesifikk del for hvert fag (skrevet av de nasjonale faggruppene). Det som tidligere gjerne har gått under navnet rammeplan for norsk, heter nå nasjonale retningslinjer for norsk. Denne planen, eller disse retningslinjene, skal så i sin tur være styrende for de lokale fagplanene i norsk som skal utvikles på hver enkelt lærerutdanningsinstitusjon. Forslag til ForsKriFt At den overordnede delen av rammeplanen denne gang kommer i forskrifts form, altså med status som lov, er nytt. 8 En sentral del av denne forskriften handler om en felles nasjonal modell (struktur) for grunnskolelærerutdanningene. I utgangspunktet ble det varslet at det skulle lages en stram modell med få valgmuligheter. I løpet av prosessen er dette myknet noe opp, og vi vil nok fortsatt få lærerutdanninger med relativt store lokale forskjeller. For eksempel vil de store institusjonene fortsatt ha et breit fagtilbud, mens de små ikke vil kunne ha dette i alle fall ikke viss de skal kunne tilby begge utdanningene, og det er noe alle landets lærerutdanningsinstitusjoner, med ett unntak, ønsker. Hvor mange fag man kan velge samtidig, og når i løpet man kan velge de ulike fagene, vil også variere fra institusjon til institusjon. Disse lokale variasjonene er det delvis forsøkt kompensert for ved at hver lærerutdanningsinstitusjon er pålagt å samarbeide regionalt. Reint konkret betyr dette at viss en institusjon ikke tilbyr et fag, må den legge til rette for at studenter som ønsker dette faget, kan få ta det på en annen institusjon i samme region i løpet av studietiden. Det vil forbause stort viss en institusjon ikke velger å tilby norsk. I GLU 1 7 er norsk (30 sp) obligatorisk. Det er det samme som i dagens allmennlærerutdanning. Ifølge modellen skal den obligatoriske norsken legges et eller annet sted i løpet av de to første årene i studiet (fordi studentene skal kunne flytte til nye læresteder etter to år, og også etter tre år, uten å risikere å overlappe eller gå glipp av noe). Matematikk (30 sp) norsklæreren 1 I 10 15

3 lærerutdanninga og det nye pedagogikkfaget, pedagogikk og elevkunnskap, (PEL, 60 sp) er også obligatoriske fag i GLU 1-7. I GLU 1 7 skal hver student ha til sammen fire skolefag, og minst ett av dem må være på 60 sp. Vi må tro at for mange vil det være naturlig å ta fordypning i ett av de fagene som er obligatoriske, for eksempel norsk. Studentene kan også erstatte 30 sp i et skolefag med et skolerelevant fag, dvs. fag det trengs kompetanse på i skolen, men som ikke står som eget fag på timeplanen til elevene. Eksempler på slike fag kan være norsk som andrespråk, drama og ikt. I GLU 5 10 er ingen andre fag enn PEL obligatoriske. Her skal studentene ta tre skolefag (à 60 sp, der 30 sp kan erstattes med et skolerelevant fag). Dette samsvarer med de nye kompetanseforskriftene for ungdomstrinnet, som sier at lærere må ha 60 sp i faget for å kunne undervise i norsk, matematikk og engelsk. Denne forskriften kroner disse tre fagene som viktige skolefag og legger sterkt press på utdanningsinstitusjonene om å tilby studier på 60 sp i disse fagene. Her kan norskfaget plasseres på mange ulike måter. Modellen gir ingen garanti for at studentene får tatt 60 sp norsk i løpet av de to første årene, selv om dette nok kommer til å bli vanlig. Ved Høgskolen i Bergen ser det ut til at man vil kunne velge mellom to måter å ta norsk på (men det er den samme norsken) enten 30 sp første året og 30 sp andre året, eller 15 sp første året, 15 sp andre året og 30 sp tredje året. Om det også vil være mulig å ta 60 sp norsk fjerde året, er ikke avklart. I begge utdanningene ligger PEL fast med 15 sp første år, 15 sp andre år og 30 sp tredje år. Det tredje året har dette faget ansvar for studentenes bacheloroppgave. En slik oppgave, som er et nytt fenomen i lærerutdanningen, kan også legges opp som et samarbeid mellom PEL og andre fag. Det er ikke et krav, men av praktiske grunner er det mest sannsynlig at dette blir med et annet fag som ligger i tredje studieår. Hvilke fag dette er, vil variere fra utdanningsinstitusjon til utdanningsinstitusjon, men det kan godt bli norsk fordypning på GLU 1 7 eller siste del av norsk 60 sp på GLU De nye utdanningene skal også kunne innpasses sømløst i relevante masterutdanninger. De studentene som ønsker dette, avslutter grunnskolelærerutdanningen etter tre år, hopper over på et masterstudium (to år) og ender opp som grunnskolelektorer. Disse studentene vil få ett skolefag mindre enn dem som fullfører fireårig GLU (altså tre på GLU 1 7 og to på GLU 5 10), men som en åpenbar gevinst får de ytterligere fordypning i det faget de velger å ta master i. På Høgskolen i Bergen vil GLU-studenter som vil ta master innenfor norskfaget, kunne velge mellom master i utdanningsvitenskap med fordypning i norsk fagdidaktikk eller master i barne- og ungdomslitteratur (fra 2011). På andre høgskoler vil tilbudet være annerledes eller ikke-eksisterende (inntil videre). Det er meningen at mastertilbudet skal utbygges gradvis, og mange ser for seg at framtidas lærerutdanning blir femårig. Store deler av rammeplanen består av såkalte læringsutbyttebeskrivelser. Det gjelder delvis for forskriften og i stor grad for de nasjonale retningslinjene for fag. Læringsutbyttebeskrivelsene i forskriften er overordnede. De gjelder altså studiet som et hele og på tvers av fag. Det er tre utbytteformuleringer som gjelder GLU 1 7 særskilt, men de har alle tre tilsvarende beskrivelser for GLU Her tar vi bare med dem som gjelder for GLU 1 7: Kandidaten - har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring - har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter (utrykke seg muntlig, lese, utrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn En læringsutbyttebeskrivelse skal vise hva kandidaten skal ha av kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse etter endt studium. 9 I hver av disse kategoriene har forslaget til forskrift flere eksempler som skal være felles for de to utdanningene, for eksempel dette som handler om de språklige ferdighetene de uteksaminerte kandidatene skal ha: Kandidaten - mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng Det som skiller læringsutbyttebeskrivelsene i forskriften fra læringsutbyttebeskrivelsene i de nasjonale retningslinjene, er ikke bare at de er overordnede og gjelder på tvers av fag. De er også lover. Det betyr at man bryter loven viss man slipper gjennom kandidater som ikke mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. Det er betryggende på den måten at de som stoler på systemet, nå kan regne med at framtidige lærere vil være 16 norsklæreren 1 I 10

4 Foto: Astrid Sirnes språklig kvalifiserte til å jobbe hvor som helst i landet uavhengig av opplæringsmålet i skolen og kommunen de skal jobbe. Det er verdt å merke seg at dette læringsutbyttet også gjelder for de studentene på GLU 5 10 som ikke velger norsk som fag. I tidligere rammeplaner har det vært en bestemmelse som gjelder fritak fra en av målformene i norsk. Denne har vært plassert i norskplanen. I det nye forslaget til rammeplan er den gamle fritaksbestemmelsen justert og flyttet til forskriften med alt det impliserer. Slik er det nye forslaget: I grunnskolelærerutdanningen for trinn kan det gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som har samisk, kvensk, norsk tegnspråk eller et annet minoritetsspråk som morsmål, og som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for studenter i grunnskolelærerutdanning for trinn som ikke velger norsk i fagkretsen, og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som har norsk i grunnskole-lærerutdanningen for trinn er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer. Fritak skal føres på vitnemålet. Med unntak av et komma (etter morsmål ) er fritaksregelen for GLU 1 7 og GLU 5 10-studenter som ikke velger norsk, identisk med gjeldende fritaksregel. Dette er likevel en innstramming fordi reglene for fritak fra en av målformene i videregående opplæring er blitt skjerpet. At norsklærere som skal undervise på ungdomstrinnet, ikke kan få fritak, sier seg selv. Nasjonale retningslinjer Forslaget til nasjonale retningslinjer for norsk bærer selvsagt preg av den samlete kompetansen til norskgruppens medlemmer og vårt syn på hva som er viktig i faget og hva som skal til for å utdanne dyktige norsklærere for framtiden. Forslaget er ellers skrevet ut fra de samme grunnlagsdokumentene som rammeplanen for øvrig. De viktigste er: St. meld. nr. 11 ( ), Innst. S. nr. 185 Læreren Rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken Lov om universiteter og høyskoler Læreplanverket for Kunnskapsløftet generell del, prinsipper for opplæringen 12 og læreplaner for fag 13 Forskrift til opplæringslova kap. 14 om krav til kompetanse for lærere 14 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet I tillegg til dette utarbeidet rammeplanutvalget en disposisjon for retningslinjene. 16 Norskgruppens forslag omfatter en innledning som er felles for de to utdanningene ( Faget i utdanninga ), en plan for Norsk 1 (30 sp) i GLU 1 7, en plan for Norsk 2 (30 sp) i GLU 1 7, en plan for Norsk 1 (30 sp) i GLU 5 10, og en plan for Norsk 2 (30 sp) norsklæreren 1 I 10 17

5 lærerutdanninga i GLU Da det i første omgang bare skulle lages planer for skolefag, er det ikke laget en plan for det skolerelaterte faget norsk som andrespråk. Planene er skrevet for 30 sp om gangen, og det er ingenting i veien for emner på denne størrelsen, men man kan også dele faget videre inn i emner på 15 sp, som er den minste tillatte emnestørrelsen i de nye utdanningene. 17 Norsk 1 (GLU 1 7) kan da for eksempel deles i et litteraturemne på 15 sp og et språkemne på 15 sp. Det er opp til den lokale utdanningsinstitusjonen å bestemme forhold som dette. Det gjelder også om emnene skal gå samtidig, om de skal strekke seg over ett semester eller to, og lignende. Hver plan består av en kort presentasjon av emnet, ett sett med læringsutbyttebeskrivelser (delt inn etter kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse) og et avsnitt på en halv linje om vurdering som går igjen i hver plan ( Studentane skal prøvast i nynorsk og bokmål (for fritak sjå forskrift) ). Faget i utdanninga sier noe om hva slags fag norskfaget er, og hvorfor det er viktig i lærerutdanningen og ellers. Første avsnitt lyder som følger: Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit praktisk profesjonsfag. Å studere norsk handlar om å skaffe seg kunnskapar om norsk språk og norsk tekstkultur. Ein norsklærar må kunne bruke kunnskapar frå desse områda til fagleg og fagdidaktisk refleksjon og setje det heile om til praktisk handling i klasserommet. Videre i innledningen finner vi avsnitt med epistemologiske, individuelle, sosiologiske og demokratiske grunner for at språk og språkbruk er viktig; avsnitt om litterær danning og teksttilfanget i det moderne norskfaget, og avsnitt om norskfaget i en internasjonal og flerkulturell ramme. Et viktig mål har vært å lage progresjon mellom Norsk 1 og Norsk 2 innad i begge utdanningene og differensiere mellom norskfaget i GLU 1 7 og GLU Dette har ikke alltid vært like lett når målene skal være generelle og ikke for konkrete eller detaljerte. Derfor har vi lagt inn en viktig presisering i den felles innledningen: Sjølv om ein vil finne fleire like emne og nokså likelydande utbyteomtaler i norskfaget i dei to grunnskolelærarutdanningane, vil det vere stor skilnad på faget i dei to utdanningane. Dette kjem først og fremst av at faget må tilpassast aldersgruppene studentane skal verte lærarar for, noe som får stor innverknad på tekstmateriale studentane må arbeide med, metodane dei kan nytte og kva for teoretisk perspektiv dei kan velje. Også de korte presentasjonene av 30 sp-emnene markerer hva som kan være forskjellen på Norsk 1 og Norsk 2. Her er eksempler fra GLU 1 7-planen: I Norsk 1 står begynnaropplæring i lesing og skriving sentralt, men også vidareutvikling av lese- og skrivedugleiken til elevar til og med sjuande klasse. Studentane skal få forskingsbasert innsikt i norsk språk- og tekstkunnskap. Dei skal lære å arbeide med dei grunnleggjande ferdigheitene, lesing, skriving, munnleg bruk av språket, rekning og bruk av digitale verktøy i norskfaget, og på tvers av faga. Dei skal kunne nytte ulike arbeidsmåtar som passar frå første til og med sjuande klasse, og dei skal få kjennskap til korleis praktisk-estetiske arbeidsmåtar kan brukast i faget. Dei skal utvikle ei god forståing av samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. I Norsk 2 skal studentane få ei utvida, forskingsbasert innsikt i norsk språk- og tekstkunnskap; dei skal arbeide meir med dei grunnleggjande ferdigheitene og eit breitt spekter av arbeidsmåtar, slik at dei skal få ei djupare forståing av samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Den einskilde utdanningsinstitusjonen kan til ein viss grad opne opp for spesialisering i sentrale fagområde innanfor emnet. Eksempel på fordjupingsemne kan vere norsk som andrespråk, språkhistorie, leseog skrivekunnskap, barne- og ungdomslitteratur, litteraturhistorie, samansette tekstar, nordisk språk og litteratur m.m. Presentasjonen av Norsk 1 i GLU 5 10 ligner på den av Norsk 1 i GLU 1 7, men med noen essensielle forskjeller: I Norsk 1 står arbeidet med vidareutvikling av lese- og skrivedugleiken til elevar frå femte til og med tiande klasse sentralt. Studentane skal få forskingsbasert innsikt i norsk språk- og tekstkunnskap. Dei skal lære å arbeide med vidareutvikling av dei grunnleggjande ferdigheitene, lesing, skriving, munnleg bruk av språket, rekning og bruk av digitale verktøy i norskfaget, og på tvers av faga. Dei skal kunne nytte ulike arbeidsmåtar som passar frå femte til og med tiande klasse, og dei skal få kjennskap til korleis praktisk-estetiske arbeidsmåtar kan 18 norsklæreren 1 I 10

6 brukast i faget. Dei skal utvikle ei god forståing av samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. (PAMs understreking) I Norsk 2 i GLU 5 10 er det ikke foreslått fordypningsemner. Dette henger sammen med at Norsk 2 i dette studiet er noe alle som velger norsk, må ta, i motsetning til i GLU 1 7 der Norsk 2 mer er å regne som valgfag. I og med at reformen vektlegger faglig fordypning, ønsker vi at historiske perspektiv skal komme sterkere inn i faget, og at dette skal gjøre seg mest gjeldende i Norsk 2 (i begge utdanningene). Slik ser presentasjonen av Norsk 2 i GLU 5 10 ut: I Norsk 2 står samanhengen mellom språk og tekst i fortid og samtid sentralt. Studentane skal få utvida, forskingsbasert innsikt i korleis språket har utvikla seg og framleis utviklar seg. Likeeins skal dei studere tekstkulturen slik han er og har vore. Dei skal arbeide meir med dei grunnleggjande ferdigheitene og eit breitt spekter av arbeidsmåtar, slik at dei skal få ei utvida forståing av samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Mens presentasjonene trekker et grovt omriss av faget samtidig som det viser til overordnede intensjoner om en yrkesrettet, integrert og forskningsbasert lærerutdanning, gir listene med læringsutbytteformuleringer en mer detaljert bestemmelse av fagene. Vi er beordret til å ordne beskrivelsene i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og har selv gruppert dem i språklige og litterære punkt uten å markere dette på noen bestemt måte. Punktlister er punktlister og vanskelige å oppsummere. Den beste måten å lese punktlister på, er å lese alle punktene. Våre punkt er ikke vektet, og alle punkt henger ikke nødvendigvis sammen. Samlet gir de forhåpentligvis et bilde av noe som kan bli et attraktivt, krevende norskfag av høy kvalitet. Det har vært vår intensjon å lage et omfattende norskfag som både er moderne og som tar vare på viktige tradisjoner i faget. Vi mener at norskfaget i lærerutdanningen skal utvikle studentene og lære dem betraktelig mer språkkunnskap og litteraturkunnskap enn de har med seg fra videregående skole. I tillegg skal studentene lære å være norsklærere på ulike trinn. De må kunne bruke faglige innsikter til fagdidaktisk refleksjon og praksis i klasserommet. For å få dette til må de kunne mye om språk og språkbruk og litteratur som passer for ulike elevgrupper. De skal kunne jobbe kontinuerlig med lese-, skrive- og muntligopplæring og forholde seg analytisk og vurderende til alle former for elevtekster. Gradvis skal de utvikle en metabevissthet om språk og litteratur, de skal bli selvstendige fagpersoner som kan grunngi faglige valg, også i et historisk perspektiv, og de må kunne se norskfaget i et internasjonalt og flerkulturelt lys og vite hvorfor og på hvilke måter norskfaget er viktig. Noter 1 Denne artikkelen er skrevet med et stort forbehold. Artikkelforfatteren har vært med på å lage et forslag til norskplan for de nye lærerutdanningene. I skrivende stund ( ) er skjebnen til dette forsalget uviss. Det er til behandling i rammeplanutvalget og skal seinere sendes til Kunnskapsdepartementet, som i realiteten står fritt til å gjøre hva de vil med det. Det er med andre ord overhengende fare for at artikkelen er utdatert før den når leseren. I så tilfelle kan den enten legges til sides eller leses med historisk interesse. Artikkelen er ikke skrevet som et argumenterende forsvarsskrift for forslaget, men mer som en deskriptiv redegjørelse for hvordan forslaget har blitt. 2 html?id= Om sammensetningen for rammeplanutvalget og norskgruppen, se Arbeid-med-ny-rammeplan-for-laererutdanningen/ Rammeplanutvalget og Arbeid-med-ny-rammeplan-for-laererutdanningen/ Nasjonale-faggrupper Indikatorene er kriterier som kvaliteten på utdanningene skal måles ut fra. 8 Forskriften inneholder seks paragrafer: 1) Virkeområde og formål, 2) Læringsutbytte, 3) Struktur for differensiert grunnskolelærerutdanning, 4) Nasjonale retningslinjer, programplan og indikatorer, 5) Fritaksbestemmelser, og 6) Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser 9 Jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet : KD/Vedlegg/Internasjonalt/Europa/Europeisk_kvalifikasjonsrammeverk.pdf html?id= Udir Informasjon-om-endringer-i-forskrifttil-opplaringsloven-1-august Kompetansekrav-til-larere-i-grunnskolen/ Internasjonalt/Europa/Europeisk_kvalifikasjonsrammeverk.pdf PER ARNE MICHELSEN er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning. norsklæreren 1 I 10 19

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn. Dato: 09. desember 2009 Byrådssak 491/09 Byrådet Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn. LIGA SARK-2000-200900902-31 Hva

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU 21.09.09 Viktige bakgrunnsdokumenter NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen fra 2006 Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009)

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7

2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7 2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7 Emnekode: 2NK171-3 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Norsk 1 for GLU 1.-7.trinn eller tilsvarande må være fullført og bestått. Læringsutbytte I norsk 2 skal

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

3. Den enkelte paragraf med merknader og rammeplanutvalgets vurderinger

3. Den enkelte paragraf med merknader og rammeplanutvalgets vurderinger Høringsnotat om ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn med rammeplanutvalgets merknader og vurderinger 1. Bakgrunnen for ny forskrift Evalueringer har

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Høringsnotat om ny forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger trinn 1-7og trinn 5-10 ved Samisk høgskole

Høringsnotat om ny forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger trinn 1-7og trinn 5-10 ved Samisk høgskole Høringsnotat om ny forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger trinn 1-7og trinn 5-10 ved Samisk høgskole 1. Bakgrunn for forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Deres ref: 13/4160 Vår ref: 207.01/AF Dato: 01.04.2016 Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra departementet 21.12.2015 om høring for utkast til forskrifter

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er eit deltidsstudium som består av eit emne, på 30 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for studiet

Detaljer

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling! GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Norsk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Opptakskrav fritekst Norsk 2 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) 2NO224-2 Norsk 2 - Litterær

Detaljer

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Matematikksenteret har sett gjennom de generelle delene, delen om praksisopplæring, delen

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig og fagdidaktisk

Detaljer

høgskolen i Oslo www. hi o.no

høgskolen i Oslo www. hi o.no 6 høgskolen i Oslo www. hi o.no Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 81 19 Dep 0032 OSLO Ref: 200905396-IBAB Vår ref: 09/3781 Saksbeh.: Anne Løken 2245 3002 Dato: 19. januar

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) 1. Innleiing 1.1 Nasjonale retningslinjer 1.2 Norskfaget i lærarutdanninga Norsk er eit

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er eit deltidsstudium som består av to emne, kvar på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7. Samisk 1 og 2

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7. Samisk 1 og 2 1 NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7 Samisk 1 og 2 2 Forord UHR-Lærerutdanning (tidligere Nasjonalt råd for lærerutdanning) har fra 2014 hatt ansvar for å revidere og

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.

Detaljer

Emne: Norsk 1 (5-10) Kode: NO1 5-10E1

Emne: Norsk 1 (5-10) Kode: NO1 5-10E1 Emne: Norsk 1 (5-10) Kode: NO1 5-10E1 Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10). Revidert av dekan 17. juni 2012, gjelder fra og med studieåret 2012/2013

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Norsk 2 for trinn, deltid

Norsk 2 for trinn, deltid Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Norsk 2 for 1.-7. trinn, deltid Norsk 2 for 1. - 7. trinn er et studietilbud for de som har Norsk 1 fra før

Detaljer

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/5/BUL000 Dato: 01.04.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Høringssvar Utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn.

Høringssvar Utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn. Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 150 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F

Nr. Vår ref Dato F Rundskriv Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning Nr. Vår ref Dato F-05-10 200905396 21.03.10 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre.

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn SØKERSEMINAR FOR NY GLU-MASTER OSLO, 16.JUNI 2016 Kristin Barstad, nestleder i NRLU Jacob Melting, leder av programgruppen,

Detaljer

Oslo 6.9.2013. Innledning

Oslo 6.9.2013. Innledning Oslo 6.9.2013. Vitnemål og tilsetting ved overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning etter tre år. Betenkning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning. Innledning

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Forslag til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt råd for lærerutdanning.

Forslag til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt råd for lærerutdanning. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 16/1-2 01.04.2016 Forslag til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Norsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for

Detaljer

Ny grunnskolelærerutdanning enda en gang. NRLU, 17 oktober 2014 Jacob Melting, HiB

Ny grunnskolelærerutdanning enda en gang. NRLU, 17 oktober 2014 Jacob Melting, HiB Ny grunnskolelærerutdanning enda en gang. NRLU, 17 oktober 2014 Jacob Melting, HiB Tidsaspekt ved innføring av GLU i 2020 skal alle grunnskolelærerstudenter begynne på et masterløp. I 2017 tar vi opp første

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

GLU som femårig master fra Frode Rønning Ins:tu< for matema:ske fag NTNU

GLU som femårig master fra Frode Rønning Ins:tu< for matema:ske fag NTNU GLU som femårig master fra 2017 Frode Rønning Ins:tu< for matema:ske fag NTNU Hvem er med? Professor Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark (leder) Førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal, Høgskolen

Detaljer

Nye lærerutdanninger for grunnskolen. Pedagogikk og elevkunnskap og sammenheng

Nye lærerutdanninger for grunnskolen. Pedagogikk og elevkunnskap og sammenheng Nye lærerutdanninger for grunnskolen Pedagogikk og elevkunnskap og sammenheng Utgangspunkt NOKUTs vurdering av allmennlærerutdanningen fra 2006 Generell uro over nivåi skolen, relatert til bl.a PISA, TIMS

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Norsk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er eit deltidsstudium som består av eit emne, på 30 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Høring Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høring Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger Til Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Oslo 1.4.2016 Høring Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger Samarbeidsforum for estetiske fag - SEF arbeider for å styrke de praktiske

Detaljer

3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 14. februar 2012 Inger-Åshild By Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Faglærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Undervisninga går over 12 veker i høstsemesteret, og tolv veker i vårsemesteret.studiet gir 30 studiepoeng Forkunnskapar Studiet krev

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng.

Detaljer