Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 side 1 av 30 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: mandag 8. september 2008, kl Sted: rom 435, HF-bygget Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Siri Meyer (kunsthistorie), Tor Trolie (teatervitenskap), Ingrid Nielsen (litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Gjert Vestrheim (klassisk), Scott Rettberg (humanistisk informatikk), Jens Elmelund Kjeldsen (BA i Retorikk), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Lars Sætre (BA i Litteraturstudier), Endre Brunstad (Lærerutdanning med master i nordisk), Ranveig Lote (studieleder), Tove Sørvåg (stud.repr.). Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 32/08 Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 33/08: Orienteringssaker 1. Utfyllende regler. Dokumentasjon vedlagt. 2. Studieplanseminar uke 42. Muntlig orientering. 3. Bemanningen i studieseksjonen. Muntlig orientering. 4. Eksamensmeldinger ved LLE høsten Dokumentasjon vedlagt. 5. Undervisningsbudsjettet for Dokumentasjon vedlagt. 6. Gjennomføringstall for master studieåret Dokumentasjon i møtet. 7. Utdanningsmeldingen legges om til å følge kalenderår. Dokumentasjon vedlagt. 8, Eventuelt. Diskusjonssaker UUI-sak 34/08: Bruk av programsensor/tilsynssensor. Saksdokumentasjon vedlagt. Forslag til vedtak: UUI tar saken til etterretning. UUI-sak 35/08: Veileders rolle i MA-kommisjonen. Saksdokumentasjon ettersent. Fagmiljøene ved LLE fikk frist til 4. september til å sende inn merknader ved saken.

2 side 2 av 30 Vedtakssaker UUI-sak 36/08: Evaluering av emner ved LLE. UUI-sak 37/08: Studieplansak. Oppretting av NODI111, NODI201, NODI302. Revisjon av NODI101 UUI-sak 38/08: Eventuelt

3 side 3 av 30 UUI-sak 3208 Referat fra UUI-møtet 19. mai 2008 TI/RL Referat fra UUI-møte 19. mai 2008 Til stede: Thorsteinn Indridason, Laila Aase, Rolf Beev, Eivind Berge, Gry Tronvold, Torodd Kinn, Ingrid Nielsen (vara for Selnes), Helge Dyvik (kom 13.20), Jørgen Bakke (vara for Meyer), Atle Kristiansen, Tor Trolie, Ranveig Lote. Saker: UUI-sak 25/08: Godkjenning av innkalling og saksliste. Indridason meldte en orienteringssak under UUI-sak 27/08 pkt. 5 og en sak under 31/08: Eventuelt. UUI-sak 26/08: Godkjenning av referat fra møtet Ingen merknader. UUI-sak 27/08: Orienteringssaker 1. Studieplansaker behandlet på fullmakt. Indridason orienterte om at to studieplanendringer har blitt behandlet på fullmakt ved instituttleder i løpet av mai. Den ene saken gjelder omlegging av undervisningssyklus på 100-nivå av Norrøn filologi. Den andre saken gjelder rasjonalisering på Norsk som andrespråk - teorifaget, der et emne som ikke har vært aktivt de siste par årene blir formelt nedlagt og et annet går over til å tilbys kun én gang i året. 2. Nye Erasmusavtaler ved LLE. Lote orienterte om at det er opprettet tre Erasmusavtaler ved instituttet denne våren. Det gjelder en helt ny avtale for humanistisk informatikk med Jyväskylä og to gjenopprettede avtaler med Münster og Bonn for nordisk. 3. Forslag til nye utfyllende regler for HF-fakultetet Lote orienterte om at det er kommet forslag til endringer i Utfyllende regler til gradsreglementet ved HF. Høringsfrist 29. mai. Forslaget er sendt ut til fagmiljøene på høring. 4. Høringsuttalelser i saken om BA-porteføljen ved HF. UUIs uttalelse i saken er sendt fakultetet. Det blir et høringsmøte i saken i uke Eventuelt. Brev fra fakultetet om tidsavgrensing av mastergraden. Instituttet mottok 16. mai brev fra fakultetet i saken om tidsavgrensning på mastergrad. Brevet sendes ut til fagmiljøene til orientering. Fakultetet vil gå i dialog med instituttene høsten UUI-sak 28/08: Studieplanendringer for kunsthistorie Bakke orienterte om saken som er en gjennomgripende endring av studiestrukturen på faget. Fra en kronologisk inndeling av 100-nivået vil man gå over til en mer tematisk inndeling og en mulighet for spesialisering i tematiske valg allerede fra 100-nivå av. Man får ett obligatorisk introduksjonsemne på 100-nivå og tre valgfrie emner. På 200- nivå vil valgfriheten være omtrent som nå. På 300-nivå gjøres også noen endringer i emnetilbudet. Det er behov for språkvask av studieplandokumentene før de offentliggjøres. Vedtak:

4 side 4 av 30 UUI vedtar de nye studieplanene for kunsthistorie med virkning fra 1. januar UUI-sak 29/08: Oppretting av emnene NOSP210-L og NOLI210-L i Lektorutdanningen med master i nordisk Kinn orienterte om saken. De to emnene er bestillingsverk fra Lektorutdanningen med master i nordisk. Studentene skal i sitt sjette semester ta 200-nivå i nordisk. Samtidig skal de ta et fagdidaktisk emne på 5 studiepoeng. De skal videre ha ett språklig og ett litteraturteoretisk emne på 200-nivå i nordisk. Dette skaper behov for å opprette to emner på 10 studiepoeng på nordisk 200-nivå. Emnene har noe mindre pensum og undervisning enn de ordinære 200-emnene på 15 studiepoeng. Videre har de en kortere, 4-timers skoleeksamen. Emnene må opprettes fra våren Merknader i møtet: Den engelske tittelen på NOSP210-L må korrigeres (det mangler et the ). I vedtaket må det nevnes at saken må oversendes lærerutdanningsutvalget til orientering. Videre må det gjøres justeringer i studieplanen for MAHF-LÆNO: Lektorutdanningen med master i nordisk. Vedtak: UUI vedtar -med de merknadene som går frem av referatet- å opprette emnene NOSP210-L og NOLI210-L i Lektorutdanningen med integrert master i nordisk med virkning fra 1. januar 2009 UUI-sak 30/08: Møteplan for høsten september 20. oktober 17. november (15. desember) Vedtak: UUI vedtar ovennevnte møtedatoer for høsten UUI-sak 31/08: Eventuelt Indridason orienterte om Utdanningsmeldingen for studieåret som har frist 15. august. Instituttledelsen vil be om at fagkoordinatorene skriver et notat på vegne av sitt fag, som instituttleder og undervisningsleder bruker som grunnlag for instituttets samlede utdanningsmelding. Lote orienterte om at det er kommet signaler om at utdanningsmeldingen i større grad skal brukes som strategi- og styringsdokumenter enn de gjør i dag. Fakultetet venter på nærmere instrukser om dette fra universitetsdirektøren. Det er også mulig at utdanningsmeldingen i fremtiden vil bli skrevet etter kalenderåret for å passe bedre i forhold til budsjettplanleggingen.

5 side 5 av 30 Møtedeltakerne mente at dette vil være en fornuftig endring og var positive til å bruke utdanningsmeldingen på en slik måte. Viktigheten av å skille mellom evalueringer på emnenivå (som er viktig for fagmiljøet og den enkelte emneansvarlige) og et strategisk planleggingsdokument. Et strategidokument må kunne bygge på mer enn emneevalueringer og anvendelsen av et slikt dokument må være tydelig for at det skal kunne brukes hensiktsmessig. Thorsteinn Indridason undervisningsleder Ranveig Lote studieleder

6 side 6 av 30 UUI-sak O-sak 1. 33/08 Utfyllende regler. Vedlegg 1 E-post til instituttet RL Vedlegg 1: NYE UTFYLLENDE REGLER VED HF. Fakultetetsttyret vedtok 17. juni nye Utfyllende regler for HF (se 51). Disse var på høring på instituttene i vår, med unntak av bestemmelsen til 19 (se under). VIKTIGE ENDRINGER: - Til 26: Innføring av TREGANGERSREGEL for eksamensmelding (iverksettes fra november/desember-eksamen høsten 2008). - Til 19: Sensur av masteroppgaven: Veileder skal ikke lenger være medlem av kommisjonen ved vurdering av masteroppgaver. (Dette punktet ble tatt inn i utfyllende regler etter vedtak i Nasjonalt fakultetsråd i slutten av mai og var altså ikke med i høringsrunden). - Til 8: Emner som fyller kravene til selvstendig skriftlig arbeid ("bacheloroppgave") i BA-graden skal normalt markeres med en 250-kode. - Til 11: Det åpnes for at fagene KAN unnlate å arrangere eksamen i undervisningsfrie semester. Dette må da først vedtas i emnebeskrivelsene. - Til 18: Alle eksamensdeler på et emne skal være bestått i det semesteret studenten følger emnet, med mindre annet er spesifisert i emneomtalen. - Til 33: Masterstudenter som vil søke om et femte eller sjette semester må søke innen hhv 1. april/1. november (for sjette semester er fristen iflg nye regler 1. april/10. oktober.) Til 4: Studenter som har avlagt BA- eller MA-grad kan søke om poststudierett for å studere enkeltemner i inntil ett år etter fullført grad (deretter må de evt søke seg inn på nytt gjennom Samordna opptak). Dette er en nedfelling av en praksis vi har hatt i et par års tid. Til 5: Opphør av studierett etter fullført grad. Bestemmelse om automatisk utskriving av vitnemål ved fullført grad er tatt inn i reglementet, men vil ikke bli praktisert med det første. Det arbeides per idag med å forbedre rutinene for registrering og kvaliteten på dataene i FS. Ved spørsmål og uklarheter, ta gjerne kontakt! Mvh Ranveig Lote studieleder Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Kontor: rom 430, HF-bygget Tlf:

7 side 7 av 30 UUI-sak 33/08 O-sak 4. Eksamensmeldinger og statistikk Vedlegg 1 Eksamensmeldinger høst 2008 og høst 2007 Vedlegg 2 Studiepoengproduksjon LLE, V06-V08. Separat vedlegg. Vedlegg 3 Studiepoengproduksjon AHKR, V06-V08. Separat vedlegg. Vedlegg 4 Studiepoengproduksjon IF, V06-V08. Separat vedlegg. Vedlegg 1: Eksamensmeldinger høst 2008 og høst Antall emner, eksamensmeldinger, antall studenter. Eksamensmeldinger høsten 2008 Eks.meldinger høst 2007 Antall emner Antall meldinger Persontall Antall meldinger LLE AHKR IF FOF Grieg

8 side 8 av 30 UUI-sak 33/08 O-sak 5. Undervisningsbudsjettet for Vedlegg 1 Undervisningsbudsjett våren 2008 Vedlegg 2 Undervisningsbudsjett høsten 2008 ThI Vedlegg 1: Undervisningsbudsjett Våren LLE :09 Fag Inst. dekker (Budsjett hittil i år) Regnskap pr Avvik hittil i år Klassiske fag 6 708, ,00 0,00 Kunsthistorie , , ,12 Allmen lingvistikk , , ,26 Humanistisk informatikk , ,20-677,50 Allmenn litteraturvitenskap , , ,00 Teatervitenskap , ,00 0,00 Nordisk , ,19-9,75 Diverse , ,50 0,00 Sum totalt budsjett LLE , , ,13 Timebudsjett frå fakultet pr ,00 Sum til gode i forhold til fakultetet sitt budsjett 9 965,82 Norsk som andrespråk (norskkurs) har eget budsjett

9 side 9 av 30 Vedlegg 2: Undervisningsbudsjett Hausten LLE :08 Fag Inst. dekker (Budsjett hittil i år) Regnskap hittil i år Avvik hittil i år Klassiske fag ,80 0, ,80 Kunsthistorie ,59 0, ,59 Allmen lingvistikk ,85 0, ,85 Humanistisk informatikk ,00 0, ,00 Allmenn litteraturvitenskap ,00 0, ,00 Teatervitenskap ,00 0, ,00 Nordisk ,80 0, ,80 Diverse 0,00 0,00 0,00 Sum totalt budsjett LLE ,04 0, ,04 Norsk som andrespråk (norskkurs) har eget budsjett Noen merknader til budsjettsituasjonen: Vedlagt er to oversikter over økonomisituasjonen på undervisningssiden. Den ene er regnskap våren 2008 som viser bruk av 1,8 mill. NOK og den andre er budsjett for høsten 2008 som er på rundt NOK. Det totale undervisningsbudsjettet for 2008 er på 1,8 mill. NOK slik at her er det utsikt for betydelige overskridelser gjennom året. Overskridelsene skyldes flere ting. I budsjettet er det t.d. betydelige avsetninger grunnet stipendiatenes pliktarbeid. Det er slik at vi setter av ¼ del årslønn for hver stipendiat hvert år, dvs. vi antar at instituttet må ut med lønn for ett års pliktarbeid for stipendiatene. Lønnsmidlene trekkes regelmessig, mens fagmiljøene kan ha lagt ulik vekt på når stipendiatene skal ta ut arbeidsplikten sin det kan falle ut slik at fagmiljøene i tillegg har rapportert inn behov for flere timelærere. Men, målet er at stipendiatenes arbeid erstatter mest mulig det løpende timelærerbehovet.

10 side 10 av 30 To stipendiater som har levert på normert tid har fått 6 måneders engasjement som førstelektorer høsten 2008, dette trekker også mye midler fra timebudsjettet. For det andre inneber iverksetting av diverse studieplanendringer en del kostnader for instituttet i overgangen mellom gammel og ny ordning. Det vil på sikt jevnes ut grunnet det at disse studieplanendringene har i seg dimensjonering av emneporteføljen i samsvar med faste ressurser og derfor redusert behov for timelærere. For det tredje har lønnskostnader gått betydelig opp og det merkes i budsjettet. På inntektssiden går ledelsen nå grundig igjennom om LLE har fått regnet inn i årsbevilgningen på 1,8 mill. NOK alt som LLE har krav på i form av frikjøpsmidler, forskningspermisjoner o.l. Vi må også vurdere om dette viser at budsjettet er for lite i forhold til den utstrakte virksomheten vi driver. Dette er et forhandlingsspørsmål mellom institutt og fakultet. Men fra fakultetes side vil det også bli spørsmål om kostnadseffektivitet, dvs. at vi må uteksaminere nok kandidater og få nok studiepoeng i forhold til kostnadene.

11 side 11 av 30 UUI-sak 33/08 O-sak 7. Utdanningsmeldingen Vedlegg 1 Utdanningsmelding for LLE, studieåret ThI Vedlegg 2 E-post fra fakultetet om endring av utdanningsmeldingen for 2008 Vedlegg 3 Brev fra HF til instituttene Vedlegg 1: Utdanningsmelding for LLE, studieåret Praktisk gjennomføring. Studieåret 2007/2008 var første året Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier var i drift. LLE er det største og mest heterogene instituttet ved HF med rundt 200 medarbeidere og en emneportefølje på rundt 200 emner. Utfordringene i det første året på utdanningssiden har vært mange, ikke minst fordi de gamle instituttene som nå er slått sammen i LLE, hadde forskjellig praksis og rutiner på mange områder. Arbeidet i vinter har vært mye viet til å standardisere disse rutinene. Dette har tildels skapt misnøye blant de ansatte men i det lange løp tror vi at dette er den beste løsningen. I det organet som har med undervisningssaker å gjøre ved LLE, dvs. Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) sitter fagkoordinatorer fra alle fagene, dvs. fra nordisk språk og litteratur, kunsthistorie, allmenn litteratur, lingvistikk, klassisk, norskkursene, humanistisk informatikk og teatervitenskap. Dessuten sitter det koordinatorer for de programmene LLE har ansvar for, dvs. Litteraturstudier, Retorikk, Kjønnsstudier og den 5-årige integrerte lektorutdanningen med master i nordisk. Estetiske fag hører også med til LLE men har ingen faglig koordinator da dette er et såkalt fritt program. I vinter har en stor del av arbeidet i UUI gått til å behandle studieplanendringer, til dels omfattende, innenfor fagmiljø som Nordisk, Lingvistikk, Kunsthistorie og Humanistisk informatikk. Målet har vært å dimensjonere emneporteføljen i forhold til de faste ressursene LLE har. Dette har medført ekstrautgifter i form av overgangskostnad fra gammel til ny ordning og bl.a. gjort at undervisningsbudsjettet for 2008 vil ha underskudd. Studieseksjonen har hatt fokus på å lage felles rutiner for hele instituttet, slik at ansatte og studenter fra de ulike fagmiljøene kan forvente en ens sørvis og behandling fra administrasjonens side. Foreløpig har det vært jobbet frem rutiner for eksamensadministrasjon, undervisningsplanlegging og studieplansaker. For tur står rutiner for evaluering og en kartlegging av internasjonaliseringsfeltet på LLE. Rutinene legges etter hvert på intranettet: Enn videre er instituttet så vidt i gang med å diskutere strategier rundt undervisningen, men en del ting har forstyrret dette arbeidet, bl.a. usikkerhet rundt fremtidige BA-ordninger.

12 side 12 av 30 De fleste fagmiljø melder fra om at undervisningen har gått relativt bra og hvor det oppsto problemer ble de tatt hånd om av fagkoordinatorene. Noen fagmiljø uttrykker bekymring over manglende oppfølging av timeplanlegging og eksamensavvikling fra administrasjonen sin side. Og programkoordinatorene legger vekt på at de respektive programmene bevares ved eventuell overgang til en ny BA-ordning. Fra almenn litteratur meldes det bl.a. følgende: Av spesielle faglige behov vil vi understreke kollokvietilbudet vi har på 100-nivå. Dette er innarbeidet som et integrert tilbud i tilknytning til alle fire modulene. Vi bruker (flinke) nylig uteksaminerte masterkandidater som kollokvieledere som organiserer diskusjon/samtale omkring emner/verker/problemstillinger i overensstemmelse med progresjonen i undervisningen. De gir også tilbakemelding på studentenes muntlige og skriftlige presentasjoner. Vi mener det er meget viktig å bevare dette tilbudet også i fremtiden, for både studentene og de faglig ansatte er svært fornøyd med måten det fungerer på. Det er også viktig å bevare den faglige integriteten i de (velfungerende og velfunderte) gamle enhetene, som allmenn litteraturvitenskap. Derfor er det viktig at fagmiljøene blir hørt (og tatt hensyn til) i saker som angår faglige og pedagogiske spørsmål. Det kan virke som om det som vi (tidligere) hadde av demokratiske prosesser og organer er i ferd med å forvitre. Fra lingvistikk blir det uttrykt misnøye med datatilgangen til noen av undervisningsrommene og det blir fremført en betydelig kritikk på det hvordan datahjelpen er drevet ved UiB. Det er uklart hvem som hadde ansvar for driften av de forskjellige tekniske hjelpemidlene og hjelpen har kommet seint og vært utilstrekkelig. Lingvistikk peker også på at faget er tilnærmet usynlig for studenter som søker på nettet, dvs. i Studentportalen. Lingvistikk ber om at det satses på åpent program med muligheter for spesialisering for å ordne opp i dette. Fra teatervitenskap uttrykkes det et ønske om å tilby mer praktisk undervisning men til det trengs det mere midler. Teatervitenskap ønsker videre å bli mer synliggjort enn før ved at faget kommer opp som eget studieområde. Faget vil gjerne ha en BA og diskuterer nå om teatervitenskap kan tilbys som et årsstudium. Teatervitenskap ber om en ny stilling i sin rapport og den skal knyttes til arkivene og undervisning. Fra kunsthistorie meldes det et behov for forbedring av de digitale undervisningsressursene. Det vil bli fulgt opp i en egen søknad til fakultetet. Kunsthistorie har også vedvarende behov for ekskurssjonsmidler; det følger av fagets egenart og setter faget i en særstilling blant fagmiljøene på LLE. Angående praktisk gjennomføring av undervisningen meldes det om problemer med prosjektorer i undervisningslokalene og at faget har brukt mye tid på å forhindre feil under timeplanleggingen. Ennvidere meldes det om problemer grunnet mye sykdom, permisjoner etc. i den delen av LLE-staben som har det administrative ansvaret for undervisningen i kunsthistorie. Det meldes om at informasjonen til studentene via Studentportalen er altfor dårlig og kunsthistorie etterlyser tiltak for å forbedre presentasjonen av fagene gjenerelt i universitetssystemet. Kunsthistorie har nettopp blitt ferdige med omfattende studieplanendringer med oppstart 1. januar Planene er organisert med fokus på forskningsbasert undervisning og det dreier seg

13 side 13 av 30 om helt nye studieplaner for 100- og 200-nivå, og fra høsten 2009 også for masterstudiet. Nordisk har også implementert omfattende omstrukturering av årsstudiet og skal i de nærmeste semestrene i gang med å omstrukturere 200- og 300-nivået. 100-nivået i norrøn filologi er også revidert, og man arbeider med radikale forenklinger av studietilbudet i norsk som andrespråk (studiefaget). Sommerkurs i norsk språk og kultur ble sommeren 2008 arrangert av instituttet for 45. gang. Målgruppen er norskstuderende ved utenlandske universiteter og høyskoler. Det kom inn 130 søknader og 63 deltakere fra 45 studiesteder i 25 land ble tatt opp. Kurset gikk over 4 uker og ble avsluttet med skriftlig og muntlig eksamen. Eksamen gir 10 studiepoeng. Norskkursene ved instituttet skal hvert semester gi norskundervisning til om lag 400 utenlandske studenter og ansatte. De har ulike forutsetninger, interesser, nivå og timeplan, og det er vanskelig å få alle plassert i grupper som passer den enkelte. I de to første ukene vil det derfor uunngåelig foregå en del gruppebytter, og dette går ut over undervisningen. Mange av deltakerne ønsker seg også undervisning på sein ettermiddags- og kveldstid, og dette er ikke gunstig for undervisningspersonalet. Norskkursene ønsker å utvikle flere spesialiserte kurs tilpasset målgruppens behov, blant annet kurs på høyere nivå. Det blir også viktig å utvikle undervisningstilbud og læremidler på nett for å få økt fleksibilitet. Fra klassisk meldes det fra om stort undervisnings- og adminstrasjonstrykk på de fast tilsette i miljøet men at situasjonen antakeligvis vil forbedre seg nå i høst. sstudentevalueringer ble gjennomført på papir og det medførte at svarprosenten ble tilnærmet 100%. Studentene var relativt entydig fornøyd med omfang av undervisning og pensum samt lærerens innsats. Klassisk nevner ellers flere momenter som er særs viktige for faget, dvs. at antikk- og retorikkprogrammene samt middelalderprogrammet blir beholdt i en eventuell revisjon av BA-ordningen ved HF, særlig grunnet det at klassisk tilbyr emner innenfor disse programmene og får flere studenter derfra. Klassisk ser det også som viktig å samarbeide med andre fag om emnetilbud og nevner samarbeid med CMS om et MA-kurs i paleografi. Klassisk har også fått eksepsjonelt mange nye MA-studenter til høsten og det blir en utfordring for veilederkapasiteten i faget. Til slutt ber klassisk om å få lov til å ha en eksamenskonsulent i en lengre periode. Her har det vært hyppige utskiftninger som har til tider vært frustrerende for fagmiljøet. Strykprosent og frafall Tallene fra våren 2008 over alle fag ved LLE viser 1802 eksamensmeldinger møtte til eksamen og 1302 besto. Dette betyr strykprosent på 7,6 % som er godt tilfredsstillende men frafall fra eksamensmelding til eksamen er på 393 eller rundt 22 %. Lignende tall er å se ved andre institutter ved HF, og på noen steder til og med større frafall. Frafallet kan ha flere årsaker, og den ene er selvsagt overregistrering, dvs. at studentene registrerer seg i flere emner enn de makter å ta. Frafall av denne størrelsesgraden betyr rundt regnet ca tapte studiepoeng pr. semester. Karakterfordeling, se FS-rapport.

14 side 14 av 30 Ressurstilgang Undervisningsressursene ved LLE deles opp i undervisningsdelen hos de fast ansatte, som kan variere fra å være 45% til 75% etter stillingstype. I tillegg har LLE engasjert lærere i to typer engasjement, enten i delstillinger eller som timelærere, avhengig av arbeidsmengde og ansvar. LLE hyrer også inn kollokvieledere på timebasis. Det er da vanligvis studenter på MA-nivå. I tillegg til dette ligger det et betydelig potensiale i arbeidsplikta til stipendiater ved LLE, avhengig av behovet i fagmiljøene. Tilgangen til vikarer har vært god og sånn sett er LLE derfor temmelig godt rustet til å møte vakanser hos de fast ansatte i form av diverse typer permisjoner, enten vi snakker om forskningspermisjoner, frikjøp eller barselspermisjoner. Kommentar til studieevalueringene Emner innen LLE blir jevnlig evaluert etter en bestemt syklus, oftest i form av midtveisevaluering og eventuell sluttevaluering. Fagkoordinator og emneansvarlig går sammen gjennom resultatene og gir tilbakemeldinger til studentene om hva som bør utbedres og om resultatet av evalueringene generelt. Det er en målsetning at 1/3 del av LLE s emneportefølje blir evaluert hvert år. Ledelsen jobber nå med å få på plass gode rutiner for evalueringsarbeidet fra høsten Det har vært gjort forsøk med standardsett med spørsmål og elektroniske evalueringer på Mi side. Resultatet har vært blandet angående deltakelse og ikke alle har vært fornøyde med spørsmålene. Svarprosenten har vært svært lav på en del emner men opp mot 50% på emner der faglærerne fulgte opp og oppfordret studentene til å svare. Her er det åpenbart forbedringspotensial å hente og ledelsen er fullt klar over det. Ledelsen vil jobbe videre med saken høsten 2008 for å finne fram til den mest optimale evalueringsformen og behandlingen av resultatene. Studieinformasjon og dokumentasjon Fagmiljøene melder ikke fra om spesielle problemer her. Tilgang til relevant litteratur Fagmiljøene melder ikke fra om spesielle problemer her. Instituttledelsens samlede vurderinger, inkl. forslag til forbedringer Alt tatt i betraktning er ledelsen relativt fornøyd med situasjonen på undervisningssiden etter det første året. Omfattende studieplanendringer ble behandlet slik at man kan forvente seg færre slike saker i de nærmeste semestrene. Enn videre har det vært lagt ned betydelig arbeid for både å skjerpe på de administrative rutinene rundt studieplanendringer, eksamensavvikling og timeplanlegging men rutinene har også vært samkjørt angående innmelding av behov for timelærere og ekstra hjelp rundt undervisningen (spesielle skjemaer). Ledelsen håper at dette etter hvert vil føre til mindre arbeid for fagmiljøene på disse områdene og bidra til økt gjennomsiktlighet på sikt. På den andre side gjenstår betydelig arbeid i å skjerpe på strategier og målsetninger ved instituttet på sikt og å skape den profilen på undervisnings- og forskningssiden som LLE ønsker å ha. Ledelsen regner med å sette i gang et arbeid av denne typen høstsemesteret En del ting har forstyrret denne prosessen i det siste og vært tidkrevende, f.eks. usikkerheten rundt fremtidige BA-ordninger og en viss treghet med å iverksette vedtak, gjort i det gamle fakultetsstyret, dvs. før

15 side 15 av 30 sammenslåingen i august Man kan i lys av erfaringen siste studieår si at det var en uheldig kombinasjon å vedta endringer av stor prinsipiell og strukturell betydning før de nye instituttene var kommet i drift. Det gjenstår også et betydelig arbeid med å kartlegge virksomhetene på internasjonaliseringssiden. Hvor mange studenter sender vi ut og til hvilke land og hvor mange kommer hit fra utlandet? Og hvordan kan vi øke antall utreisende og innreisende studenter? Alt er dette viktige spørsmål som ledelsen håper å få noen svar ved i løpet av studieåret Vedlegg 2: Brev fra Utdanningsavdelingen til fakultetene 23. juni 2008 Til fakultetene Senter for farmasi IT-avdelingen Eiendomsavdelingen Universitetsbiblioteket Utdanningsavdelingen dato: saksnr.: 2008/5171 Organisering av arbeidet med utdanningsmelding Vi viser til brev av d.å. fra universitetsdirektøren hvor det ble gjort klart at forskningsmelding og utdanningsmelding heretter skal gjelde for kalenderåret, og at fakultetene seinere vil få oppgitt en frist i vårsemesteret 2009 for 2008-meldingene. Med hensyn til studiekvalitetsarbeidet og utdanningsmeldingen, har universitetsledelsen satt ned et bredt utvalg som skal revidere kvalitetssikringssystemet og komme med forslag til forbedringer innen 1. oktober, jf. 08/5893. Vi regner med at utvalget vil komme til å fremme forslag som også angår utdanningsmeldingen, og at noen av disse kan gjøres gjeldende allerede for fakultetenes utarbeiding av meldingen for Vi tar således sikte på å få vedtatt et justert kvalitetssikringssystem i løpet av høstsemesteret. På vanlig måte vil fakultetene bli bedt om å kommentere satsningsområdene som er nevnt i universitetsstyrets behandling av utdanningsmeldingen Den siste utdanningsmeldingen gjaldt for studieåret Ved overgang til kalenderår som meldingsår, vil høstsemesteret 2007 ikke uten videre bli omtalt. Vi mener det i så fall vil være uheldig for sammenhengens og oversiktens skyld. Vi vil derfor med dette be fakultetene om at 2008-meldingen også omfatter høstsemesteret Det er fint om fakultetene da tidfester vesentlige forhold innen utdanningsaktiviteten som fant sted høsten Eventuelt kan det enkelte fakultetet, om det så ønsker, skille ut høsten 2007 i form av et eget avsnitt i utdanningsmeldingen. I samråd med Forskningsavdelingen og i forståelse med universitetsdirektøren, settes fakultetenes frist for de to meldingene til onsdag 1. april.

16 side 16 av 30 Forskningsavdelingen vil komme tilbake med utfyllende informasjon om forskningsmeldingen. Resultatrapporten vil bli laget for kalenderåret, og ha frist 1. mars. På grunn av endringen i fristen for utdanningsmeldingen vil den endelige fristen for rapportering til departementet bli flyttet fra 15. september til 15. oktober. Fakultetene vil bli tilsendt mer detaljert informasjon om høstens rapportering i august. Med vennlig hilsen Christen Soleim kst utdanningsdirektør Kopi: Forskningsavdelingen Oddveig Åsheim rådgiver Vedlegg 3: E-post fra HF-fakultetet til instituttene 19. august 2008: "Vi viser til tidlegare informasjon frå universitetsdirektøren der det vart gjort klart at forskingsmelding og utdanningsmelding heretter skal gjelde for kalenderåret, og at fakulteta ville bli informert om frist i vårsemesteret 2009 for 2008-meldinga. I brev til fakulteta frå utdanningsavdelinga, v/christin Soleim, har fakulteta no fått oppgitt ny frist for meldingane. Den nye fristen er onsdag 1. april. Denne fristen gjeld for fakulteta. Institutta vil få nærare beskjed om ny frist til HF. Den siste utdanningsmeldinga gjaldt for studieåret Ved overgang til kalenderår som meldingsår, vil haustsemesteret 2007 ikkje utan vidare bli omtalt. Dette finn utdanningsavdelinga er uheldig med omsyn til samanhengen og oversikta. Fakulteta vert difor bedne om at 2008-meldinga også omfattar haustsemesteret Fakulteta er bedne om å tidfeste vesentlege tilhøve innan utdanningsaktiviteten som fann stad hausten Det einskilde fakultet kan, om ein finn det ynskeleg, skille ut hausten 2007 i form av eit eige avsnitt i utdanningsmeldinga. Fakultetet seier seg lei for at denne informasjonen kjem seint i høve til tidlegare gitt frist."

17 side 17 av 30 UUI-sak Bruk av programsensor/tilsynssensor på programmene ThI/RL 34/08 og fagene. Vedlegg 1 Brev fra HF-fakultetet Vedlegg 2 Oversikt over utnevnte programsensorer ved LLE RL HF-fakultetet har i brev til instituttene bedt om tilbakemeldinger på ordningen med eksterne programsensorer. Instituttene er bedt om å lage en oversikt over eksterne sensorer og programsensorer. Videre ber fakultetet om tilbakemelding på det arbeidet disse har gjort, hvilke erfaringer man har med ordningen og hvilken nytte man har gjort seg i evaluerings- og planleggingsarbeidet på instituttene. Vedlegg 1: Oversyn over institutta sine utnemnde eksterne sensorar og programsensorar. HF er kjend med at fleire institutt no oppdaterer listene over eksterne sensorar og programsensorar knytte til institutta. Ordninga med ekstern sensor og programsensor er eitt ledd i kvalitetssikringsarbeidet ved universitetet og Sensormappen for HF som inneheld relevant informasjon klårgjer eksterne sensorar og programsensorar sine oppgåver. Sensormappen for HF ligg på Intranettet ring/sensormappe_programsensor.htm. Eksterne sensorar og programsensorar har to hovudoppgåver: 1. Vurdere studentane sine faglege prestasjonar 2. Evaluere vurderinga eller vurderingsordningane knytt både til emne og program. Programsensor sine oppgåver er knytte til pkt. 2, og det er utarbeidd særskilde retningsliner for denne gruppa i dokumentet Retningsliner for ekstern sensorordning ved UiB i Sensormappen for HF. HF fekk tilbakemeldingar frå fleire institutt og program våren 2007 i samband med sak 06/1671: Kvalitetsreformen under lupen oppfølging. Sensorordninger. Nokre institutt hadde då lita røynsle med bruk av programsensor, anten fordi den oppnemnde programsensoren ikkje var tildelt oppgåver, eller var i gong med evaluering. Nokre programsensorar vart nytta som eksterne sensorar, noko som kan medføre dobbeltarbeid og uklår rollefordeling. Eitt institutt melde at dei fann bruk av ekstern sensor på eksamensemne meir verdfullt enn programsensor.

18 side 18 av 30 HF evaluerer no bruken av eksterne sensorar og programsensorar og deira mandat. Vi skulle difor setje pris på om institutta kunne lage eit oversyn over eksterne sensorar og programsensorar som er utnemnde. Ein skulle òg gjerne høyre omfanget av desse sensorane sitt arbeid, kva røynsler ein no har med det arbeidet dei har gjort, og i kva grad institutta i sitt evaluerings- og planleggingsarbeid nyttar seg av tilbakemeldingane frå dei i emneevaluering, undervisingsplanlegging osb. Ein ber om at programstyra ved institutta vert informerte. Gunnstein Akselberg Dekan fakultetsdirektør Trine Moe Fungerande Vedlegg: Sensormappen for HF Vedlegg 2: Oversikt over oppnevnte sensorer på LLE. Oversikten er utarbeidet på bakgrunn av informasjon om programsensoroppnevninger fra økonomiseksjonen ved HF og arkivførte oppnevningsbrev i Ephorte, samt tilbakemeldinger fra fagkoordinatorer. Fag/Program Programsensor Ansatt sted Oppnevnt for periode Humanistisk informatikk Lingvistiske fag Kåre Anderson Ikke oppnevnt UiO, inst. fior arkeologi, konservering og historiske studier H05-H09 Litteraturvitenskap Knut Ove Eliassen NTNU, inst. for H05-H09 nordistikk og litteraturvitenskap Klassiske fag Gunhild Vidén Kunsthistorie prof. Jan von Bonsdorff Uppsala Universitet Nordisk litteratur Andreas Lombnæs HiA H05-H09 Nordisk språk prof. Tove Bull Universitetet i Tromsø Norsk som andrespråk - norskkursene H05-H09

19 side 19 av 30 Teatervitenskap Svein Gladsø V07-H09 Integrert Lektorutdanning Bjørn Kvalsvik Nicolaysen Universitetet i Stavanger H07-H11 Kjønnsstudier Litteraturstudier Anne-Birgitte Rønning Ragnhild Evang Reinton UiO oppnevnt 2007? gjennom lili H06-H10 Retorikk Christian Kock Københavns Universitet Oppnevnt av SV-fakultetet

20 side 20 av 30 UUI-sak 35/08 Veileders rolle i MA-kommisjonen. ThI Saksdokumentasjon blir ettersent.

21 side 21 av 30 UUI-sak 36/08 Evalueringsarbeidet ved LLE ThI/RL Studieåret har vi forsøkt å bruke midtveisevaluering som felles metode på LLE. Det har fungert bra i noen tilfeller, men ikke i andre. Fagmiljøene har meldt at de ønsker at arbeidet blir gjort som tidligere og de ulike fagmiljøene og de gamle instituttene har hatt ulike måter å ta hånd om denne oppgaven på. I vår hadde Asle Leidland en samtale med den enkelte fagkoordinator for å samle informasjon om hvilke metoder og organisering av evalueringsarbeidet som ønskes. Konklusjonen er at det er ulike metoder som har vært brukt og som ønskes å bruke fremover. De fleste fagmiljøene etterlyser at studiekonsulentene skal gjøre jobben med å oppsummere funnene i studentevalueringene. Forslag til rutiner på evalueringssiden: 1. Studieleder sender ut evalueringssyklus/oversikt over hvilke emner som skal evalueres ved begynnelsen av semesteret ifølge denne (til fagkoordinator). Fagmiljøet melder inn eventuelle endringer, tillegg, og hvordan de ønsker å gjennomføre evalueringen. Studieleder oppdaterer evalueringssyklusen i henhold til tilbakemeldingene. 2. Gjennomføringen av studentevalueringene. Fagmiljø/emneansvarlig bestemmer hvilken metode han/hun ønsker å bruke og avtaler med studiekonsulent/studieleder dersom det er behov for assistanse fra administrasjonen. Oppsummering av resultatene gjøres av studiekonsulent/studieleder og oversendes fagkoordinator og emneansvarlige. 3. Fagkoordinator har ansvaret for at resultatene behandles i fagmiljøet, at man vurderer behovet for justeringer, at problematiske eller svært negative tilbakemeldinger på konkrete undervisere tas opp med den enkelte, osv. 4. Emneansvarlig legger inn sin rapport på siden eller sender rapporten til studiekonsulent/studieleder slik at denne kan legge den inn. Tilbakemelding til studentene. Også et viktig punkt. Bør fagmiljøene ha et møte med fagutvalgene eller studentrepresentantene på det enkelte fag om dette? Studentene bes evaluere, men får sjelden se resultatene eller noen oppsummering av det som meldes inn. Forslag til vedtak: UUI vedtar de foresåtte rutinene med oppstart høsten 2008 men ønsker å revidere ordningen innen ett år fra iverksetting.

22 side 22 av 30 UUI-sak 37/08 Vedlegg 1 Oppretting av NODI111, NODI201, NODI302. Revisjon av NODI101. Emneplaner for NODI101, NODI111, NODI201 og NODI302 ThI/RL/EB EB Framlegg til emneplanar for norskdidaktikk i integrert lektorutdanning. Emneplan for: NODI101, NODI201, NODI111 og NODI302. Denne saka skulle ha vært behandla innen fristen for oppstart januar Av flere sammensatte årsaker ble det ikke gjort og derfor er saken behandlet nå, jf. også merknader til saksgang her nedenfor. Lærarutdanningsutvalet ved HF-fakultetet gjorde 2. september 2008 fylgjande vedtak i sak 08/029: LUHF tilrår godkjenning av dei reviderte emneplanane NODI 101, NODI 201, NODI 111 og NODI 302. Det må takast atterhald om at UUI ved LLE enno ikkje har handsama emneplanframlegga. Eventuelle endringar gjorde av UUI ved LLE kan handsamast på fullmakt av leiaren i LUFH, så lenge det ikkje er tale om vesentlege endringar som har konsekvensar for lektorutdanning som heilskap. Fyrst nokre merknader til saksgangen: Formelt sett skal emneplansakar fyrst gjennom UUI på instituttnivået, og deretter skal dei til LUHF før dei så kjem til fakultetsstyret. I dette tilfellet kjem UUI inn etter LUHF-vedtaket. Årsaka til at ein har gjort det slik i dette tilfellet, er at ein elles ville ha fått ei altfor sein sakshandsaming. Framgangsmåten er då òg vald etter samråd med leiaren i UUI, fagkoordinatoren for nordisk og det aktuelle fagmiljøet. Dinest til realitetane: Det dreier seg her om revisjon av eksisterande emneplan (NODI 101) og om oppretting av nye emneplanar (NODI 201, NODI 111 og NODI 302). Bakgrunnen for revisjonen og for opprettingane er å få emneplanar som tilfredsstiller den nye strukturen i integrert lektorutdanning. Eksamensforma "heimeeksamen" på 5-studiepoengskursa er i samsvar med eksamensordninga på tilsvarande kurs ved andre fag. Etter fakultetet sine normer vil vere tale om eksamenslengd på ei veke. Ordninga med loddtrekning på målform er i samsvar med dei prinsippa som gjeld bruk av målform på nordiskstudiet. Dei fagdidaktiske kursa vert rekna som delar av fagstudiet. Ordninga med skulebesøk og obligatoriske aktivitetar i den samanhengen er i samsvar med dei overordna krava som gjeld lektorutdanninga som heilskap. Den engelske tittelen på kursa kan med fordel gjerast meir informativ. Framlegg til vedtak: UUI vedtar de nye studieplanene for NODI111, NODI201 og NODI302 og revisjonen av NODI101.

23 side 23 av 30 Vedlegg 1: Framlegg til ny emneplan for NODI101, NODI111, NODI201 og NODI302 Emnekode NODI 101 Tittel, nynorsk Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning Tittel, bokmål Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning Tittel, engelsk Subject Related Didactics in Teacher Education Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haustsemesteret. Tredje semester i lektorutdanningsprogrammet for studentar som tek nordisk som fag I. Femte semester for studentar som tek faget som fag II. Byggjer på Minimum 30 studiepoeng i nordiskfaglege emne på 100- nivå i språk og litteratur Obligatoriske Opptak til integrert lektorutdanning ved Det humanistiske føresetnader fakultet, UiB. Minimum 30 studiepoeng i norskfaglege emne på 100-nivå i språk og litteratur. Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukt. Undervisning Førelesingar på minimum 12 timar. Obligatoriske delar Eksamen/evaluering For- og etterarbeid i samband med skulebesøk på minimum 2 timar. Det er obligatorisk å delta på skulebesøk og å leggje fram erfaringar frå skulebesøk. Eksamensforma er heimeeksamen med oppgjeve emne, om lag sju sider. Retningsliner for oppgåva vert gjevne i studiet. Instituttet avgjer målforma på eksamen ved loddtrekning. For skriftleg eksamen kunngjer instituttet målform seinast ei veke før eksamen. Som ved alle skriftlege eksamenar i nordiskfaget vert rett og god språkføring vektlagd. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F der F er stryk. Særskild eksamen Merknader Innhald Studentane evaluerer undervisninga i tråd med fastsette prosedyrar for undervisningsevaluering. Ingen. Emnet handlar om fagdidaktikk i nordiskfaget og norskfaget. Grunnleggjande spørsmål vil her vere kva norskfagleg kunnskap er, korleis slik kunnskap vert utvikla, og kvifor slik kunnskap er viktig å utvikle i samfunnet vårt. Det vert i emnet lagt mest vekt på språkfaglege spørsmål.

24 side 24 av 30 Læringsmål Emnet skal gje studentane kunnskap som fremjar innsikt i: 1. norskfagleg sjølvforståing og danningshistorie 2. språkutvikling og tekstforståing. Læringsutbyte Etter å ha studert emnet skal studentane: 1. Kunne gjere greie for og drøfte grunnlagsspørsmål i fagdidaktikken. Det vil seie at dei med utgangspunkt i fagleg kunnskap skal kunne problematisere kulturog danningspotensial i norskfaget i fortid og notid. 2. Ha skaffa seg innsikt i korleis elevar kan utvikle språk- og tekstkompetanse. 3. Kunne setje sentrale styringsdokument for norskfaget i skulen i ein ideologisk og historisk samanheng. Pensum Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium gjev framlegg om spesifisert pensumliste i emnet. Pensum for NODI101 utgjer om lag 400 sider av normal vanskegrad. Emnekode NODI 201 Tittel, bokmål Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning Tittel, nynorsk Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning Tittel, engelsk Subject Related Didactics in Teacher Education Studiepoeng 5 Undervisningssemester Vårsemesteret. 6. semester i lektorutdanningsprogrammet for studentar som tek nordisk som fag I. Byggjer på Minimum 60 studiepoeng i norskfaglege emne på 100- nivå i språk og litteratur inkludert 5 studiepoeng norsk fagdidaktikk. Obligatoriske forutsetninger Opptak til integrert lektorutdanning ved HF-fakultetet Overlapp/ Ingen Studiepoengsreduksjon Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukt. Undervisning Type t/veke veker totalt dager obligatorisk forelesing 1 d.time 6 veker 12 seminar 1d.time 2 Obligatorisk

25 side 25 av 30 Obligatoriske delar 14 framlegging For å kunne gå opp til eksamen er det obligatorisk å delta på skulebesøk og å leggje fram erfaringar frå skulebesøket. Eksamen/Evaluering Eksamensforma er heimeeksamen med oppgjeve emne, ca 7 sider. Retningsliner for oppgåva vert gitt i studiet. Særskilt eksamen Ingen. Merknader Instituttet avgjer målforma på eksamen ved loddtrekning. For skriftleg eksamen kunngjer instituttet målform seinast ei veke før eksamen. Som ved alle skriftlege eksamenar i nordiskfaget vert rett og god språkføring vektlagd. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F der F er stryk. Studentane evaluerer undervisninga i tråd med fastsette prosedyrar for undervisningsevaluering. Studentar som er utanlands i semesteret har same eksamen som dei andre studentane med mindre det finst kompatible fagdidaktikkeiningar der dei er. Innhald Emnet har to hovudområde: Språkutvikling og tekstforståing: kompetanse og danning Lesing, litteraturdidaktikk og teksthistorie Læringsmål Studiet skal vidareutvikle den fagdidaktiske kunnskapen studenten har frå 100-nivå og saman med djupare fagkunnskap, pedagogikk og praksis leggje grunnlag for djupare refleksjon og praktisk dugleik i undervisning i norskfaget i skulen. Emnet skal bidra til at studenten utviklar ein faglæraridentitet der han tek heile sin faglege basiskomptanse i språk og litteratur i bruk som ressurs i undervisninga. Læringsutbytte Etter å ha studert emnet skal studentane:

26 side 26 av 30 Kunne bruke fagkunnskap, erfaring frå eiga undervisning og teoretiske perspektiv i pensumlitteraturen til å reflektere over norskundervisning og elevane si læring i faget Kunne lage undervisningsopplegg der arbeidsformer og arbeidsmateriale heng saman med innsikt i grunnleggjande fagforståing og i innsikt i læringsprosessar i norskfaget Vise innsikt i korleis norskfagleg kunnskap kan utviklast på ulike måtar i høve til ulike elevgrupper, på ulike nivå og i ulike skuleslag og studieprogram. Vise innsikt i eigen faglærarrolle, korleis fagkunnskapen kan nyttast i kommunikasjon med elevar og gjennom iscenesetjing av læringssituasjonar og tilrettelegging for læring. Pensum Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium gjev framlegg om spesifisert pensumliste i emnet. Pensum for NODI 201 utgjer om lag 400 sider av normal vanskegrad. Emnekode NODI 111 Tittel, bokmål Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning Tittel, nynorsk Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning Tittel, engelsk Subject related didactics in teacher education Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haustsemesteret. 7. semester for studentar som tek nordisk som fag II i lektorutdanningsprogrammet Byggjer på PEDA111 og minimum 55 studiepoeng i nordiskfaglege emne på 100-nivå i språk og litteratur og norsk fagdidaktikk. Obligatoriske føresetnader Opptak til integrert lektorutdanning ved HF-fakultetet Overlapp/ Ingen Studiepoengsreduksjon Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukt. Undervisning Minst 6 dobbelttimar førelesingar og minst 1 dobbelttime seminar.

27 side 27 av 30 Obligatoriske delar Eksamen/Evaluering Eksamensforma er heimeeeksamen med oppgjeve emne, ca 7 sider. Retningsliner for oppgåva vert gitt i studiet. Instituttet avgjer målforma på eksamen ved lodtrekning. For skriftleg eksamen kunngjer instituttet målform seinast ei veke før eksamen. Som ved alle skriftlege eksamenar i nordiskfaget vert rett og god språkføring vektlagd. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F der F er stryk. Studentane evaluerer undervisninga ved slutten av semesteret i tråd med fastsette prosedyrar for undervisningsevaluering. Særskilt eksamen Ingen Merknader Innhald Emnet har to hovudområde: Språkutvikling og tekstforståing: kompetanse og danning Lesing, litteraturdidaktikk og teksthistorie Læringsmål Studiet skal vidareutvikle den fagdidaktiske kunnskapen studenten har frå 100-nivå og saman med djupare fagkunnskap, pedagogikk og praksis leggje grunnlag for djupare refleksjon og praktisk dugleik i undervisning i norskfaget i skulen. Emnet skal bidra til at studenten utviklar ein faglæraridentitet der han tek heile sin faglege basiskomptanse i språk og litteratur i bruk som ressurs i undervisninga. Læringsutbytte Etter å ha studert emnet skal studentane: Kunne bruke fagkunnskap, erfaring frå eiga undervisning og teoretiske perspektiv i pensumlitteraturen til å reflektere over norskundervisning og elevane si læring i faget

28 side 28 av 30 Kunne lage undervisningsopplegg der arbeidsformer og arbeidsmateriale heng saman med innsikt i grunnleggjande fagforståing og i innsikt i læringsprosessar i norskfaget Vise innsikt i korleis norskfagleg kunnskap kan utviklast på ulike måtar i høve til ulike elevgrupper, på ulike nivå og i ulike skuleslag og studieprogram. Vise innsikt i eigen faglærarrolle, korleis fagkunnskapen kan nyttast i kommunikasjon med elevar og gjennom iscenesetjing av læringssituasjonar og tilrettelegging for læring. Pensum Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium gjev framlegg om spesifisert pensumliste i emnet. Pensum for NODI 301 utgjer om lag 400 sider av normal vanskegrad. Emnekode NODI 302 Tittel, bokmål Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning Tittel, nynorsk Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning Tittel, engelsk Subject related didactics in teacher education Studiepoeng 10 Undervisningssemester Vårsemesteret. 8. semester i lektorutdanningsprogrammet for studentar med nordisk som fag I. Byggjer på 100-nivå og 200 nivå i språk og litteratur og norsk fagdidaktikk pluss minst 15 studiepoeng nordisk på 300 nivå og 8 veker praksis i skulen. Obligatoriske føresetnader Opptak til integrert lektorutdanning ved HF-fakultetet. Overlapp/ Ingen Studiepoengsreduksjon Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukt. Undervisning Minst 8 dobbelttimar førelesingar og 2 dobbelttimar seminar. Obligatoriske delar For å kunne gå opp til eksamen må studentane ha ei munnleg framlegging der dei presenterer ein eller fleire pensumtekstar og drøfter den/dei i lys av eigne erfaringar og fagsyn.

29 side 29 av 30 Eksamen/Evaluering Eksamensforma er ei rettleidd semesteroppgåve. Nærare retningsliner for oppgåva vert gitt i studiet. Minst ein skriftleg skuleeksamen på masterstudiet skal skrivast på den målforma som ikkje er brukt i masteroppgåva. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F der F er stryk. Studentane evaluerer undervisninga i tråd med fastsette prosedyrar for undervisningsevaluering. Særskilt eksamen Ingen. Merknader Innhald Emnet har fire hovudområde: Strategiar for språkkompetanse Tekstformer og læringsprosessar Det fleirkulturelle klasserommet Teksten og lesaren Læringsmål Studiet skal vidareutvikle den fagdidaktiske kunnskapen studenten har frå NODI101 og frå NODI201 og saman med djupare fagkunnskap, pedagogikk og praksis leggje grunnlag for djupare refleksjon og praktisk dugleik i undervisning i norskfaget i skulen. Emnet skal bidra til at studenten kan sertifiserast som norsklærar på ungdomstrinnet og i vidaregåande skule og emnet siktar difor mot svært høg fagdidaktisk innsikt. Det inneber både djup innsikt i grunngjevingar for alle emne i skulefaget norsk og evne til å planleggje, gjennomføre og reflektere over eiga norskundervisning og elevane sine læringsprosessar. Læringsutbytte Etter å ha studert emnet skal studentane: Kunne undersøke læring i eige klasserom i norskundervisninga ved hjelp av fagkunnskap og fagdidaktisk teori og presentere refleksjon over dette skriftlig og munnleg. Kunne drøfte problemstillingar som gjeld vilkår for læring i norskfaget i høve til kulturelle mål for skulen og i høve til ulike kulturelle føresetnader i