Møtestedets gjester er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer;

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE VIRKSOMHETEN 3 Kafé for mennesker i Oslos rus- og gatemiljøer... 3 Møtestedets gjester. 3 Møtestedets utvikling i tall... 4 Kafeen 6 Individuell bistand og samarbeid med 24SJU.. 8 Fremme rettigheter. 8 Fremme deltagelse.. 9 Kjøkken.. 9 Kultur. 10 Kirke med rom for alle 11 Frivillighet 11 Samarbeid med andre Kommunikasjon og påvirkning Kvalitet og kompetanse 14 ORGANISASJON AKUTTOVERNATTING.. 16 PERSONALE. 17 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET.. 18 ØKONOMI

3 VIRKSOMHETEN Møtestedet er en kafé for mennesker i Oslos rus- og gatemiljøer. Målsettingen med kafeen er å skape et stimulerende miljø for og sammen med den enkelte gjest. Vi skal være en mest mulig vanlig kafé for mennesker som av ulike grunner ikke så lett kan gå på andre kafeer. Vi er et sted å søke fellesskap, slå av en prat om helt vanlige ting, spise et godt og næringsrikt måltid, finne hvile og kulturelle opplevelser. Vi ønsker å være et sted gjestene kan dele alt de er opptatt av, ikke bare det som er rus- eller problemrelatert. Vi er opptatt av å gi rom for de alminnelige og de ressursorienterte samtalene i kafeen. Samtidig skal vi også by på mer enn man vanligvis får på en kafé: vi skal kunne gi relevant informasjon, yte omsorg, og være et sted å hente råd og støtte når en møter utfordringer. Videre ønsker vi å legge til rette for endringsprosesser og å bistå den enkelte i eget arbeid for økt livskvalitet. Vi skal også være et bindeledd til andre deler av hjelpeapparatet når det er aktuelt. Møtestedet er lett tilgjengelig ved sin sentrale beliggenhet i Skippergata. Vi er et sted en bare kan stikke innom uten å ha noen avtale. I noen tilfeller fanger vi dermed opp enkeltpersoner som er i en akutt krise og som i en kort periode trenger hjelp til å hente seg inn eller oppsøke videre hjelp et annet sted i hjelpeapparatet. Dette kan ofte handle om mennesker med liten eller ingen tilknytning til Oslo. For de fleste av Møtestedets gjester har vi en mer langsiktig funksjon. Møtestedet er en god arena for å bygge langvarige og gode relasjoner. Disse relasjonene har stor verdi i seg selv. Mange av Møtestedets gjester har lite nettverk utenfor rusmiljøet og strever med ensomhet. Vi tilstreber å skape et godt og stimulerende fellesskap, der den enkelte gjest kan kjenne tilhørighet og få støtte til best mulig livskvalitet. Møtestedet krever ikke at den enkelte gjest har en uttalt målsetting om endring. Dette møter våre gjester de fleste andre steder i hjelpeapparatet. Relasjonene og tilliten som oppstår setter ofte Møtestedets ansatte i posisjon til å hjelpe gjestene, veilede, gi konstruktive tilbakemeldinger og være bindeledd over i andre deler av hjelpeapparatet. En solid relasjon, tilgjengelighet, hyppig kontakt og nærhet til gjestens hverdag gir et godt utgangspunkt for forståelse av gjestenes livssituasjon. Mange av Møtestedets gjester har et omfattende hjelpebehov, de lever ofte kaotiske liv og kan være ambivalente til å gå inn i behandlingsrelasjoner. Vi har erfart at endringsarbeid tar tid, fordi rusavhengighet ofte fører til godt innarbeidede livsmønstre og mestringsstrategier som ikke alltid er like gode på sikt. Møtestedets ansatte kan motivere for endring og være støttespillere i endringsprosesser. Vi kan dessuten være der over tid. Det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge man kan være gjest hos oss. Møtestedets gjester er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer; Brukere av legale og/eller illegale rusmidler Mennesker i legemiddelsassistert rehabilitering Mennesker som bor ustabilt eller er uten fast bopel Mennesker med dårlig fysisk og/eller psykisk helse Mennesker med mangelfullt sosialt nettverk 3

4 Mennesker som er svært fattige og som er i Oslo for å tjene penger på ulike gateaktiviteter. De fleste har svært begrensede rettigheter i Oslo. Arbeidssøkere fra EØS-land som ikke lenger har midler til å forsørge seg, og som ikke har bolig osv. Mennesker uten lovlig opphold i Norge Møtestedets utvikling i tall Møtestedet har holdt åpent kl mandag, tirsdag og fredag, samt kl onsdag og torsdag. I løpet av 2013 registrerte vi besøk og serverte middager. I gjennomsnitt hadde vi 168 og 246 gjester pr dag med åpningstid på henholdsvis 4,5 og 9,5 time. Som det fremgår av tabellen under er dette en liten nedgang i antall besøk, men økning i antallet solgte middager sammenlignet med Vi antar dette henger sammen med at det store omsetningsmiljøet som var rett utenfor kafédøra vår i 2012, er oppløst. Dette oppleves positivt for miljøet på Møtestedet, vi har mindre konflikter og uro, mindre løping inn og ut, og vi har nå svært sjelden problemer med omsetning av rusmidler inne i kafeen. Vi har nå langt færre utestengelser og tilkallinger av politiet enn vi hadde i Tabellen viser utviklingen de siste 10 årene: Besøk Middag Vi antar at vi i løpet av året har hatt besøk av mer enn ulike personer (et anslag basert blant annet på registrering av gjester som handler på kreditt). Til tross for nedgang i antall besøk antar vi at vi har en økning i antall ulike personer som bruker oss. Dette skyldes at mange fattige tilreisende ofte er kort tid i Oslo. De kommer og går i langt større utstrekning enn våre norske gjester. Mange av våre gjester lever av ulike grunner omskiftelige liv. Dette gjenspeiles hos oss ved at gjestene bruker oss mer eller mindre regelmessig. Noen bruker oss sporadisk eller i perioder, mens andre har fastere tilhørighet. Vi representerer dermed ulike ting for ulike gjester. Antallet solgte middager har altså steget litt i forhold til Vi selger videre fortsatt store mengder smørbrød av høy kvalitet, i tillegg til store mengder vafler. I desember måned startet vi også med å servere varm suppe med brød i perioden fra vi åpner kl. 11 og fram til den ordinære middagsserveringa starter kl Varm suppe på kalde morgener blir satt særlig stor pris på av våre tilreisende gjester. Om lag 86 % av gjestene våre er menn og 14 % kvinner. Det innebærer at kvinneandelen har gått ned med 3% sammenlignet med 2012 og Vi vet ikke med sikkerhet hva dette 4

5 skyldes, men antar at det finnes to hovedgrunner. For det første finnes det rene kvinnetiltak i umiddelbar nærhet til Møtestedet. For det andre er de arbeidssøkende EØS-borgerne vi møter i all hovedsak menn. Siden denne siste gruppen utgjør en økende andel av gjestene, får det store utslag i forhold til andel kvinnelige gjester. Gjestene våre gjenspeiler at vi er en del av en verden med langt større mobilitet enn tidligere. Mennesker med bakgrunn fra minst 75 ulike land har besøkt Møtestedet det siste året. Dette er mennesker i svært ulike livssituasjoner. Noen er vel etablert i Norge, andre har vært her kort tid. Noen kommer med ønske om å bo i Norge, andre pendler mellom Norge og hjemlandet, mens atter andre av ulike grunner virker å være på stadig reise. De har ulikt oppholdsgrunnlag i Oslo, og dermed også svært ulik rettighetsstatus. Noen deltar i rusmiljøene i Oslo, mens andre ikke har problemer knyttet til rus, men er en del av gatemiljøene av andre grunner. Rusmiljøet i Oslo har et stort innslag av mennesker som ikke er født og oppvokst i Norge. Vi har rusavhengige gjester fra arabisk- og spansktalende land, og fra land i Øst- og Vest- Afrika. Flere har med seg store belastninger fra sine opprinnelsesland. Mange har dårlig psykisk helse og vi er bekymret for at de i liten grad får den bistanden de trenger. Vi har inntrykk av at de i liten grad benytter det norske hjelpeapparatet. Vi vet at vi også har gjester som mangler lovlig opphold i Norge. Rusmiljøet er et miljø det kan være mulig å gjemme seg vekk i, og har en svart økonomi som gjør det mulig å overleve for mennesker som mangler mulighet til legal inntekt. Vi spør ikke etter papirer. Manglende oppholdstillatelse blir synlig først når gjestene velger å forteller om det, eller ved at vi forsøker å hjelpe dem. Denne gruppen lever svært utfordrende liv, og har på grunn av få rettigheter i Norge ikke mulighet for bistand fra velferdssystemet i Oslo. Antallet fattige tilreisende gjester har økt det siste året. Dette er personer som i utgangspunktet ikke tilhører rusmiljøene, de er svært fattige, mangler bolig, og tilbringer både dager og netter i gatene i Oslo. I 2012 utgjorde denne gruppa ca 10 % av gjestene, i 2013 er andelen økt til det dobbelte. Dette er mennesker som er hardt rammet av den vanskelige situasjonen i Europa. De er arbeidsløse i hjemlandet og lykkes i liten grad i det norske arbeidsmarkedet. Noen kommer hit med liten kunnskap om hva som kreves i det norske arbeidsmarkedet og hvilke reelle muligheter de har i Oslo. I tillegg er de ofte ikke forberedt på hvor dyrt det er å oppholde seg i et høykostland som Norge. Andre er fullt klar over situasjonen i Norge, men regner med å tjene penger på ulike gateaktiviteter som tigging, flaskesamling, gatemusikanteri osv. Den største gruppa er fremdeles mennesker fra Romania, men det er ikke lenger slik at denne gruppa øker. Økningen i fattig tilreisende gjester utgjøres nå i hovedsak av mennesker fra andre Europeiske land, ofte personer som opprinnelig kommer fra afrikanske eller latinamerikanske land, men som har bodd og jobbet lang tid i Europa. Vi har dette året vært noe mer ute i gatemiljøet enn vi var i Vi har i snitt vært ute to til tre ganger i måneden. Vi har da i hovedsak lagt vekt på observasjon av gatemiljøet mer enn på tradisjonelt oppsøkende arbeid. Videre har vi prioritert å gå innom andre aktører som møter mennesker i gatemiljøene som f eks Sporet og Evangeliesenterets matservering. 5

6 Utvikling i kafeen Etter flere år med stadig stigende besøkstall og tidvis store kapasitetsproblemer, har antallet besøk altså gått noen ned i Vi har også i 2013 ofte hatt full kafé og kø utenfor, men det har likevel ikke vært større enn vi føler vi kan håndtere på en god måte. Vi setter nedgangen i gjestetall i sammenheng med at Skippergata ikke lenger er sentrums største omsetningsarenaer for narkotika. Det medfører at vi igjen er i stand til å drive godt faglig arbeid og være et sted med de kvalitetene og funksjonene vi ønsker. Vi har også en stor reduksjon i antallet tilkallinger av politiet og i antallet utestengelser grunnet trusler, vold og narkotikaomsetning. Dette ser vi både som et tegn på at vi igjen har mulighet til å drive godt sosialfaglig arbeid og ha oversikt over kafeen, og som en konsekvens av at omsetningsmiljøet har beveget seg litt vekk fra trappa vår. Mindre pågang har også vært med å redusere konfliktnivået ulike gjestegrupper i mellom. Nå er det svært sjeldent konflikter mellom gjestegrupper. Vi tror dette har flere grunner: Mindre kamp om plassen i kafeen reduserer redselen for å bli «skviset ut» av andre grupper. Vi tror også det er et resultat av at vi har jobbet målrettet og godt med miljøet i kafeen over tid. En siste faktor som kan ha innvirkning, er at det ikke lenger oppleves som om det er to grupper i kafeen nemlig rusavhengige og rom. Det kan også være at noen av de gjestene som har opplevd det mest utfordrende at kafémiljøet har endret seg nå, velger å bruke oss mindre. Det er nå et langt mer mangfoldig kaféfellesskap som ikke så enkelt kan deles inn i enkle kategorier. De ulike gruppene er nå mer respektfulle overfor hverandre, og vi ser i større grad hyggelig kontakt mellom de ulike gjestene i kafeen. For Møtestedet er det fremdeles en viktig målsetting å være en mest mulig vanlig kafé. Det er viktig fordi mange av våre gjesters liv i så stor grad er preget av utenforskap, tigging, rus, dealing og rusrelaterte aktiviteter. De kan dermed ha få arenaer for å ta fram andre sider av seg selv. Vi er derfor opptatte av å representere noe attraktivt og annerledes enn gata utenfor oss. Møtestedet skal være en oase hvor gjestene våre skal kjenne seg velkomne og få bekreftet at de er mer enn problemene sine. Vi mener at pene omgivelser, et smil eller hyggelig hei og velkommen tilbake i døra signaliserer respekt for de som besøker oss. Smalltalk en viktig metode på Møtestedet, og vi anser det som viktig å ha diskusjoner rundt nyhetsbildet, været, sporten, humor og dagligdagse hendelser. Dette er også grunnen til at vi fremdeles har et stort utvalg av dagens aviser tilgjengelig i kafeen. Samtidig skal Møtestedet by på mer enn man vanligvis får på en kafé. Mange av gjestene på Møtestedet har lite nettverk utenfor rus- og gatemiljøet. Dette merker vi for eksempel når gjester kommer til oss med opplevelsene sine, og med krisene sine. Noen ganger opplever vi at gjester oppgir oss som nærmeste pårørende f eks ved sykehusinnleggelser. Mange av gjestene har kjent oss i årevis, og det er knyttet solide relasjoner. Relasjoner som kan gi oss mulighet til å hjelpe gjester som strever sosialt til å utvikle mer hensiktsmessige atferdsmønstre. Kafeen fungerer på den måten som en god arena for opptrening av sosiale ferdigheter for en del av våre gjester. Gjestene våre lever på mange måter utfordrende liv, og det trøstes, lyttes, oppmuntres, gis råd og støtte, det ansvarliggjøres og det informeres. Vi er der over lang tid, og representerer kontinuitet når livet til en gjest stykkes opp av mange instanser med ansvar for hver sitt område (Nav, LAR, fastlege, spesialisthelsetjeneste). Vi har mulighet til å se den utviklingen som skjer over flere år, og være noen som kjenner dem og vet noe om veien de har gått. Gjestene våre gir ofte uttrykk for at nettopp dette er viktig for dem. 6

7 Vi mener at vi i 2013 begynner å se at «Sentrumsaksjonen» i stor grad lykkes i sitt arbeid med å redusere antallet rusavhengige i de åpne sentrumsmiljøene samt å bosette flere ute i bydelene. Vi mener å se at mange av de som har hatt lang relasjon til oss ikke lenger kommer like ofte som tidligere. Flere har egen bolig, ofte et stykke fra sentrum, og de forteller at de er sjeldnere i byen. Dette innebærer at de kan ha gått fra å besøke oss daglig til å kanskje stikke innom en gang i uka eller mer sporadisk. Vi vet foreløpig lite om hvilke nettverk som eventuelt erstatter tilhørigheten til sentrumsmiljøene og lavterskeltilbudene i sentrum. Utviklingen med flere fattige tilreisende gjester har fortsatt i Situasjonen er fremdeles svært utfordrende i mange europeiske land, og selv om Romania fremdeles er det største avsenderlandet, er det nå andre land som står for økningen av antallet fattige tilreisende. Vi har nå en økning i antallet tilreisende som kommer på grunn av arbeidsledighet i hele Europa. Mange er født i europeiske land, andre kommer opprinnelig fra Afrika eller Sør- Amerika. De fattige tilreisende er en uensartet gruppe når det gjelder arbeidserfaring, utdanningsnivå og språkkompetanse. Det varierer fra fattige rom uten reell sjanse i det norske arbeidsmarkedet til velutdannede mennesker som tidligere har levd vanlige liv, men nå mistet både jobb og hjem. Siden oppholdsgrunnlaget er turistvisum, er rettighetene i det norske velferdssystemet svært begrensede. Tilbudet til denne gruppen er noe bedre i 2013 enn tidligere år. I juni åpnet Kirkens Bymisjon og Røde Kors en akuttovernatting for fattige tilreisende. Evangeliesenteret har siden høsten 2012 servert gratis mat for alle som trenger det to dager pr uke. Vi har hatt langt mindre pågang av fattige tilreisende middagsgjester de dagene Evangeliesenteret har hatt åpent. Frelsesarmeen utvidet videre sitt tilbud om dusj, tøy og mat fra en til tre ganger i uka. Dette er viktige forbedringer for grupper som har det svært utfordrende. Til tross for dette ser vi at kapasiteten er for liten, og behovene er langt større enn det som tilbys. Det offentlige Oslos tilbud til de tilreisende er fremdeles begrenset til overnatting når det er kaldere enn minus 10 grader, samt til skutt helsehjelp. Møtestedet har også i 2013 vært viktig for mange i disse miljøene. De har brukt oss til å spise, hvile, vaske seg, få varmt tøy og soveposer, samt hente informasjon. Enkelte har også fått følge til andre instanser som lege og politi. Personer som har blitt utsatt for diskriminering fra ulike instanser, har også søkt hjelp hos oss. Det har vært en utfordring at vi ofte har hatt lite felles språk med mange av våre nye gjester. Det var derfor av stor betydning at vi har hatt midler til å ansette en rumensk- og spansktalende medarbeider tre dager i uka. Dette har lettet kommunikasjonen betraktelig, og det blir tydelig satt pris på av våre tilreisende gjester. Språk er en nøkkelfaktor for å bygge tillit og trygghet overfor denne gjestegruppa. Europas åpne grenser medfører at også mennesker med dårlig psykisk helse forflytter seg. Dette er ikke nytt for oss, men vi opplever en stadig økning i antallet personer i denne gruppa. Spesielt sårbare er personer med for eksempel psykose og paranoide vrangforestillinger, siden de selv sjelden opplever seg syke og ber om hjelp. Vi opplever det som svært vanskelig å utløse hjelp til disse personene, og de må ofte bli svært forkomne før noen vil gripe inn. 7

8 Individuell bistand og samarbeid med 24SJU Møtestedet har mange gjester som opplever det vanskelig å få tilgang til og nyttiggjøre seg det eksisterende tilbud innen sosial- og helsetjenesten. Forvaltningskultur og ruskultur er svært forskjellig, og de som skal hjelpe og de som skal hjelpes kan ha vanskelig for å nå hverandre. Kafeen er en arena med mulighet til å bli kjent med gjestene våre på en helt annen måte enn det som ofte er mulig i andre deler av hjelpeapparatet. Udekte hjelpebehov avsløres derfor ofte gjennom våre ansattes samtaler i kafeen. Det skjer mye oppfølging og veiledning hver eneste dag rundt bordene. Ofte er vi også bro over til andre hjelpeinstanser. Ikke sjelden avdekkes hjelpebehov som er for kompliserte til at vi har kompetanse og tid til å følge dem opp tilfredsstillende. Dette er gjerne knyttet til alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med rus eller akutt krise. I slike sammenhenger forsøker vi i første omgang å samarbeide med, eller utløse hjelp i, det ordinære hjelpeapparatet. Ofte lykkes det, og vi opplever å ha et godt samarbeid med mange ulike gatenære aktører, eksempelvis Uteseksjonen og Sykepleie på hjul. Det er likevel ikke sjelden at dette av en eller annen grunn ikke lykkes. I slike sammenhenger er det av stor verdig at 24SJU i 2013 flyttet inn i Tollbugata, og vi nå bare kan følge folk rundt hjørnet. Det har også hendt at 24SJU kommer til Møtestedet for å bistå personer det er utfordrende å få bort til dem. Vi har hatt to samarbeidsmøter med 24SJU i 2013, og opplever at vi har fått til et godt samarbeid til beste for våre gjester, og at de to stedene har klart ulike roller som utfyller hverandre på en god måte. Fremme rettigheter Vi ønsker å bidra til at de som bruker Møtestedet får innfridd sine rettigheter. Vi har daglig samtaler i kafeen der vi informerer våre gjester om hvilke rettigheter de har og hvilke instanser som har ansvar for hva. Vi oppfordrer stadig gjester som mener de ikke får rettigheten sine innfridd, til å bruke klagemuligheten sin og oppsøke hjelp hos Gatejuristen, Jussbuss eller Helse og sosialombudet. Vi benytter også selv disse instansene som rådgivere i enkeltsaker der vi er i tvil om regelverket. Gatejuristen i Oslo begrenser sin virksomhet til å bistå personer med rusavhengighet. For våre fattige tilreisende gjester, som sjelden har rusproblemer, har det lenge vært vår bekymring at det mangler et tilsvarende tilbud. I 2013 har imidlertid Jussbuss rettet oppmerksomheten mot dette, og arbeider nå med å finne ut av hvordan de kan møte noen av rettshjelpsbehovene de tilreisende har. De har vært i kafeen til faste tider, og har via vår rumensktalende medarbeider snakket med fattig tilreisende, satt seg inn i deres rettshjelpsbehov og også fulgt opp noen av sakene de har blitt fortalt om. Vi er svært glade for dette samarbeidet med Jussbuss! Det har lenge vært slik at samfunnet har stor oppmerksomhet på at enkelte i denne gruppa begår kriminelle handlinger. Kun i svært liten grad har det vært vist interesse for at noen av disse også har vært utsatt for mye kriminelt og opplever stigmatisering. Til tross for vårt ønske om at rettighetsbrudd bør påklages ser vi fremdeles at dette oftest ikke skjer. Mange orker ikke klage, eller har mer enn nok med situasjonen her og nå. Mange har ikke overskudd eller krefter til noe som ikke gir umiddelbar effekt. Noen oppgir at de er redde for å bli straffet senere dersom de klager. Ofte finner vi også at verken søknad eller avslag er skriftliggjort, og at klagemuligheten derfor er begrenset. Dette er også ofte komplekse saker med uklare ansvarsforhold, og det er derfor vanskelig å finne ut hvor en klage skal leveres. Vi mener det er viktig at rettighetsbrudd påklages fordi vi tror det er en god måte å synliggjøre 8

9 systemsvikt på, og tvinge fram endringer. Likevel erfarer vi at det er utfordrende å få det til i en hektisk hverdag. Det styrker vår motivasjon til å bli flinkere til å dokumentere og systematisere rettighetsbrudd og utfordringer vi ser, slik at vi kan synliggjøre svakheter i systemene på en bedre måte. Mange av våre gjester har også i 2013 snakket med oss om at de føler seg urimelig behandlet av politiet ute i gatene. Dersom gjesten det gjelder gir oss lov, sjekker vi opp saken med vår kontaktperson i politiet. Gjestene uttrykker at de setter pris på denne muligheten, enten det fører til en beklagelse fra politiet eller det kommer opp andre opplysninger som forklarer eller begrunner politiets opptreden. Flere gjester uttrykker en følelse av å bli tatt på alvor gjennom ordningen. Og vi tror det å ha denne muligheten til å ta opp og få vurdert hendelsene, gir en mindre følelse av avmektighet. I starten var det primært rusavhengige som benyttet seg av denne muligheten. Nå velger i økende grad også våre tilreisende gjester å benytte seg av den. Fremme deltagelse Sentralt i ideen om Møtestedet står gjestenes rolle som nettopp gjester. I utgangspunktet er de fristilt fra brukerrollen, noe som kan fremme fri deltakelse på nye måter. På Møtestedet skal våre gjester kunne medvirke på ulike vis og i ulike roller. Gjennom dette legges forholdene til rette for at vedkommende skal kunne delta på egne premisser, som gjest, stamgjest, klient, musiker, kveldsmessedeltaker eller annet. Dialogen med gjestene er kontinuerlig og fanger opp deres synspunkter på tilbud, drift, tilgjengelighet osv. Vi gjennomførte høsten 2013 en brukerundersøkelse hvor gjestene ble invitert til å melde tilbake hvordan de vurderer virksomheten vår med spørsmål om boforhold, rettigheter, nasjonalitet, matkvalitet, hjelpebehov, trygghet og trivsel. Resultatene viste at Møtestedet har en viktig plass i mange av våre gjesters hverdagsliv. En svært stor andel (flere steder over 90% av dem som har svart) oppgir å være fornøyde eller svært fornøyde med alt fra mat, lokaler og åpningstider til atmosfære og tilbudet om informasjon og hjelp. På spørsmål om begrunnelsen for å komme til Møtestedet oppgis at de «blir møtt med respekt» som viktigste grunn av et stort flertall av gjestene. Kjøkken God, variert, næringsrik og delikat mat, samt god service er fremdeles hjørnesteiner i Møtestedets virksomhet. Mat og drikke selges til subsidierte priser, og vi har ikke hatt noen prisøkning i Det innebærer at dagens middag også i år har kostet 15 kr, og smørbrød koster 5 kr. Nytt av året er at vi har begynt å selge suppe fra kl 11. Dette er populært, spesielt hos våre tilreisende gjester som ofte kommer tidlig. De setter stor pris på en varm suppe med brød slik at de slipper å bli sittende og vente på middagen, som først er ferdig for servering fra kl Menyen har ellers som tidligere bestått av middag, smørbrød, vafler, kaker /desserter, saft, kaffe, te og kakao. Det står alltid frukt i kafeen, frukten er gratis og kan nytes i kafeen eller tas med. Middagsmenyen har vært variert. Som regel har vi hver uke to fiskemiddager og tre kjøttmiddager, samt lettere varmretter på kveldene. Vi serverer lite svin siden mange av våre gjester har muslimsk bakgrunn. Dagens middagsrett er også tilpasset årstidene vi til enhver tid er inne i. I løpet av året ble det servert middager. Dette er en oppgang fra Det er arbeidet kontinuerlig med å opprettholde den gode kvaliteten på maten vi serverer. 9

10 Kultur Deltagelse på ulike kulturarrangementer er viktig for alle mennesker. For mange av Møtestedets gjester er tilgangen til kulturopplevelser begrenset. Ulike kulturarrangementer har derfor alltid vært en viktig del av Møtestedets arbeid. Vi erfarer at kultur gir et viktig løft i hverdagen, og vi opplever kulturarrangementer som fellesskapsbyggende og relasjonsskapende på tvers av de vanlige grupperingene av gjester fra ulike land. Også i år har det vært mange konserter på Møtestedet. Onkel Tuka, Frank Znort, Peter Norgren, Tommy Tokyo, Ensamble Allegria, og Spoonful of blues hadde alle en konsert hver for Møtestedets gjester i I tillegg hadde Ole Paus to konserter hos oss dette året. Også i 2013 har det vært sett mye sport på storskjermen vår; eksempelvis ble Håndball-VM, VM på ski, VM i sjakk, Tour de ski og Tour de France fulgt med stor entusiasme. I jula rullet tradisjonen tro «Askepotts julenøtter» og andre juleklassikere over skjermen. Quiz har blitt en månedlig begivenhet, der Møtestedet etter hvert har fått sine faste små lag som deltar med stor fryd. I 2013 ble 17. mai for andre gang feiret på Møtestedet. Det ble servert rømmegrøt og spekemat med is og jordbær til dessert, og 97 gjester deltok. Også i år sørget et samarbeid mellom Børsen, Sodexo, Fred Olsen og Møtestedet for at det ble arrangert Gjestebud i Børsparken. Spoonful of blues skapte strålende stemning, og det ble disket opp med deilig grillmat til de mer enn 200 gjestene deltok. Samarbeidet med PwC har fortsatt også i De har kommet annenhver måned, laget deilig mat og spist sammen med oss på Møtestedet. I tillegg har det vært quiz med flotte premier. Kveldene er blitt et viktig innslag for mange av våre gjester, og det er oppstått hyggelig kontakt mellom dem og noen av de faste frivillige fra PwC. For fjerde år på rad stilte tidligere verdensmester i kokkekunst Erling Sundal opp med julebord for Møtestedets gjester. På menyen sto aldeles nydelig biff indrefilet med grønnsaker og peppersaus. Desserten bestod av Sjokoladechibouste med bær. Ryktet om fantastisk mat spredte seg raskt, og vi serverte 175 middager i løpet dagen. Det var også fjerde året vi samarbeidet med DFDS Seaways om julelunsj for våre gjester. De åpnet skipets dører, og gjestene kunne boltre seg i en bugnende og delikat buffet. Her ble det rekord med mer enn 250 fornøyde gjester. Tradisjon tro stilte Erling Kagge opp med bøker, signering og småprat lille julaften. Det er blitt en fin tradisjon som vi er svært glade for at stadig opprettholdes. Erling Kagge ga oss også nytt musikkanlegg i kafeen. Det nye anlegget har høy kvalitet og et lydbilde som passer vesentlig bedre i kafeen enn det vi tidligere hadde. 10

11 Kirke med rom for alle Møtestedet ønsker å være kirke for sine gjester, og kilde til livsmestring og egenverd gjennom praktisk omsorg, fellesskapsbyggende arbeid og gudstjenestefeiring. Vi har kveldsmesse med nattverd hver torsdag kveld. Messene er godt innarbeidet i ukerytmen, og mange gjester velger å besøke oss nettopp torsdag kveld for å være en del av dette fellesskapet. For å ytterligere bekrefte felleskapet inviteres det ofte til kirkekaffe etter messa. Ulike prester gjør tjeneste som liturger, og mange gjør det på dugnad. Vi arbeider for å ha mangfold når det gjelder liturgenes alder, kjønn og etniske tilhørighet. Det siste året har følgende liturger gjort tjeneste: Steinar Eraker, Frode Grøstad, Eva Klokkerud, Cato Kristiansen, Carl Petter Opsahl, Sturla Stålset, Helge Fisknes og Olga Tvedt. På de fleste messene er det frivillige som bidrar med musikk og akkompagnerer sangen. Ansatte bistår liturgen under nattverdsutdelingen. Både gjester og medarbeidere gir utrykk for at kveldsmessa er et av ukas viktige høydepunkter. Gudstjenesteordningen for Møtestedet er revidert. Det er lagt vekt på å finne fram til ord og formuleringer som oppleves som relevante og er slitesterke i møte med våre gjesters tro og livssituasjon. Noen tekster er hentet fra gudstjenesteordningen til hverdagsmessene i Tøyenkirken, andre ligger tett på Den Norske Kirkes nye gudstjenesteordning. Hver morgen samles Møtestedets medarbeidere seg rundt lystenningsstedet til en kort lystenningsseremoni. Her tennes lys for det vi til enhver tid er opptatt av. Lysene brenner når vi seinere åpner døren og ønsker gjestene velkommen. Muligheten til å tenne lys og be en bønn er viktig også for mange av våre gjester, og vi ser at også gjester med annen religiøs bakgrunn tenner lys. Lystenningsstedet er ofte fullt av brennende lys når dagen er omme. Også det siste året har vi opplevd at mange mennesker som har vært gjester hos oss har mistet livet. Det har vært en merkbar økning fra tidligere år. Medarbeidere har deltatt i begravelser og de avdøde gjestenes minne har blitt hedret med lystenning i torsdagsmessene. Vi har deltatt i planlegging og gjennomføring av minnegudstjenesten for dem som mistet en av sine i rusavhengighetsmiljøet. Det ble også i år invitert til kirkesuppe og samvær på Møtestedet etter gudstjenesten. Det er viktig for oss være med og dele sorg og tanker med pårørende, samarbeidspartnere, og tidligere og nåværende gjester. Møtestedet har også tatt del i gjestebudene i Tøyenkirka i påsken og før jul. Frivillighet Møtestedet drar fortsatt stor nytte av frivilliges engasjement og arbeidsinnsats. Vi har med oss en god stab av erfarne og nye frivillige medarbeidere som sammen med oss sørger for at driften går sin gang. De er en forutsetning for kafédriften vår. Kjøkkenet på Møtestedet baseres fremdeles i stor grad på frivillighet. Den varme maten tilberedes, anrettes og serveres av dem. En frivillig medarbeider inngår en kontrakt på fast turnus én dag annenhver uke, og de jobber i team på to. Vi har i tillegg også noen som står på en ringeliste, og som vi kan kontakte når det kniper. Dersom vi ser at vi ikke har kunnet tilby noe til en som ønsker å gjøre en frivillig innsats, har vi henvist vedkommende videre til Frivilligsentralen på St. Hanshaugen. 11

12 Frivilligsentralen er den viktigste samarbeidspartneren vår på dette feltet. Det er i hovedsak de som formidler frivillige til oss, og vi har et strålende samarbeid. I tillegg til de frivillige som lager middagen har vi på noen vakter hatt frivillig medarbeider som har bidratt i forhold til ekspedering, i anretning og oppvask. I juni ble alle frivillige og lønnede medarbeidere invitert til Møtestedets årlige sommerfest. Alle frivillige var også invitert til festkonsert i Jakobkirken før jul. Mange av våre frivillige medarbeidere møtte opp på disse arrangementene, og de gir tilbakemeldinger om at det er flott og viktig å bli invitert på slike arrangementer. Frivillige som er tilknyttet Møtestedet får også jevnlig invitasjoner til konserter i Tøyenkirken og til ulike andre arrangementer til rabatterte priser. Vår nestleder og frivilligansvarlig har vært i foreldrepermisjon de siste månedene av En av våre mest erfarne sosialkonsulenter har i hennes fravær hatt ansvaret for frivilligheten på Møtestedet. Dette har sikret viktig kontinuitet og ivaretakelse av våre frivillige medarbeidere. Våre frivillig-ansvarlige har deltatt på samtlige fellessamlinger for frivillighetsledere i SKBO. I løpet av 2013 har 51 ulike frivillige arbeidet på Møtestedet i vår daglige drift. I tillegg har ca. 25 frivillige arbeidet i tilknytning til PwC kveldene. Seks frivillige avsluttet sitt arbeidsforhold hos oss i løpet av 2013, mens fire nye kom til. Tre frivillige var av ulike årsaker i permisjon, men ønsker å komme tilbake når de får mulighet for det. Ved utgangen av 2013 har vi 50 frivillige medarbeidere, og rundt 13 av dem har vært i engasjementer hos oss i fem år eller mer! Våre frivillige medarbeidere er i hovedsak personer født i Norge, men vi har også frivillige medarbeidere med opprinnelse fra andre land: Frankrike, USA, Spania, Peru og Tsjekkia. Aldersspennet på våre frivillige er stort; den yngste er tidlig i tjueåra, de eldste godt over åtti. Ved siden av å bidra med arbeidskraft som er avgjørende for Møtestedets drift, medfører den utstrakte bruken av frivillige også at Møtestedet blir et møtested for mennesker med ulike livssituasjoner og erfaringer, mennesker som kanskje ikke ville snakket med hverandre om de møttes på andre arenaer. På Møtestedet møtes de i rollene som kafégjest og kafévert, og våre gjester setter pris på at noen er villige til å bruke fritiden sin til å gjøre noe for dem. Dette bidrar til at holdninger stadig er i utvikling og til gjensidig læring om mennesker med andre livserfaringer enn en selv. Vi har i 2013 fortsatt å arrangere jevnlige gjestebud med quiz sammen med frivillige fra revisorselskapet PwC. De har kontorer i nærheten av Oslo S, og målsettingen med middagene er todelt; dels ønsker de å gjøre noe hyggelig for sine naboer i sentrum, og dels skaper det å bli kjent med hverandre større trygghet. Vi tror at dette er arrangementer bidrar til å redusere skillelinjer og forutinntatthet om hverandre, og at det skaper gjensidig respekt. Om lag 25 ulike ansatte fra PwC har deltatt på disse arrangementene i For fjerde år på rad arrangerte vi, i samarbeid med flere av Bymisjonens samarbeidspartnere i næringslivet, gjestebud i Børsparken. Det ble servert deilig grillmat grillet på stedet. «A spoonful of Blues» spilte fengende musikk, og praten gikk hyggelig ved bordene. Målsettingen er å lage et arrangement der man har det hyggelig sammen på tvers av vanlige sosiale skillelinjer. Det oppleves derfor flott når Børsdirektøren til NRK forteller at «de inviterer oss 12

13 til fest fordi vi er naboer og det er hyggelig å invitere naboer på fest». Mer enn 200 gjester og 30 frivillige hadde en strålende kveld! Samarbeid med andre Møtestedet samarbeider med andre på mange ulike vis: Kontinuerlig samarbeid med andre instanser i sentrumsmiljøene om enkeltgjester; Hyppigst med Ambulansetjenesten, Prindsen Mottakssenter, Gatehospitalet, Uteseksjonen og Sykepleie på hjul. Vi samarbeider om enkeltgjester med Nav, fastleger, hjemmesykepleien, behandlingsinstitusjoner, Flexbo, MAR og LAR. Vi samarbeider på flere ulike nivåer med andre avdelinger og virksomheter i Bymisjonen; 24SJU, Gatejuristen, Bymisjonssenteret, ByBo, Natthjemmet, Helsesenteret for papirløse migranter, Nadheim, Lønn som Fortjent, Frivilligsentralen på St.Hanshaugen, Sporet, SAFIR, og informasjonsavdelingen i SKBO. Virksomhetsleder sitter i styringsgruppa for Bymisjonssenterets «Rom for fattige tilreisende» Møtestedets samarbeidet med ByBo og Røde Kors om oppstart av Akuttovernatting for fattige tilreisende. Gruppedeltakelse og fellesprosjekter, slik som Nettverket for væresteder, Fagforum for etniske minoriteter og rus, Velferdsetatens sentrumssamarbeidsgruppe, Politiets mandagsmøter for de som møter deltagerne i de åpne rusmiljøene i Oslo og forumet Gatenære. I disse sammenhengene møter vi Oslo Kommune og Velferdsetaten på ulike nivå, Frelsesarmeen, Politiet, =Oslo, Foreningen for Human Narkotikapolitikk med flere. Gjennom innsamlingsavdelingen i Bymisjonen har vi hatt samarbeid med næringslivet; Børsen, Sodexo, og Dagens Næringsliv. Vi samarbeidet med PwC om jevnlige dialogmiddager med Quiz. Vi har videre fortsatt vårt gode samarbeid med Erling Kagge, Erling Sundal, DFDS Seaways m fl om arrangementer for gjestene. Vi samarbeidet med Antirasistisk senter og Jussbus om å sette diskriminering av tilreisende rom på dagsorden. Antirasistisk senter og Bymisjonen samarbeidet bl a om å arrangerte et seminar på Litteraturhuset, der tilreisende rom fikk komme til orde med sine historier. Vi samarbeidet med Oslo Domkirke, Frelsesarmeen og Oslo Kommune om å arrangere Minnegudstjeneste for mennesker som er døde som følge av rus. Kommunikasjon og påvirkning Møtestedet ønsker å bidra til å oppdage og avdekke avhengighetsskapende strukturer og sosial nød. Vi ønsker å bidra til å bedre folks livssituasjon, og redusere negative tendenser gjennom å søke å påvirke de kreftene som styrer samfunnsutviklingen. Møtestedet har både et makro- og et mikroperspektiv i sitt avdekkings- og påvirkningsarbeid. Vi samler erfaringsbasert kunnskap i møtene med kafeens gjester og med andre deler av hjelpeapparatet. Kunnskapen brukes til å forsøke å bidra til at lokale beslutningstakere 13

14 (sosionomer, leger, sykepleiere o.a.) kan fatte beslutninger på best mulig grunnlag. I tillegg ønsker vi å påvirke på et mer overordnet og strukturelt nivå. Virksomhetsleder har vært mye i ulike media. Hun har vært intervjuet i lokalaviser, riksdekkende aviser, nettaviser, fagblader og i nyhetssendinger på både NRK og Tv2. Spesielt to temaer har gått igjen i denne sammenheng; fattige tilreisende og det åpne rusmiljøet. Vi har også i mange ulike sammenhenger vært ute og informert om arbeidet vårt, eller vært invitert til samtale omkring sosialpolitiske eller faglige spørsmål der vi har spesiell kunnskap eller erfaring. Eksempler på slike steder eller sammenhenger er Aps stortingsgruppe, SVs bystyregruppe, sykepleieutdanningen på Lovisenberg diakonale høyskole og seminar hos Jussbuss. Vi har også i 2013 hatt et særlig fokus på situasjonen for mennesker som oppholder seg i Oslo uten å ha rettigheter i det norske velferdssystemet. De er en spesielt sårbar gruppe som lever svært marginalisert og har liten kontakt med hjelpeapparatet. Det er i tillegg liten kunnskap om gruppa og få som har talt deres sak. Vi var eksempelvis aktive i debatten om Oslos politivedtekter, da disse ble endret slik at det ble forbudt å sove utendørs i Oslo. Vi har også tro på at vi kan påvirke framtidige sosial- og helsearbeidere gjennom å la dem hospitere / ha praksis hos oss. Vi tror vi er en god arena for å lære om våre gjesters utfordrende liv, og vi har en ideologi og metodikk vi tror på og som vi gjerne vil formidle videre. I 2013 har åtte studenter hatt praksisen sin hos oss. Kvalitet og kompetanse Vår faste veileder måtte ta en pause i veiledningen av oss ved inngangen til 2013, og det var videre uavklart om hun ville kunne begynne igjen. Siden vi var svært fornøyd med vår veileder, valgte vi å avvente situasjonen og i mellomtiden ha egenveiledning. Da det litt utpå høsten ble avklart at veilederen ikke hadde anledning til å fortsette, viste det seg vanskelig å finne en ny veileder som kunne starte før januar Dette har medført at Møtestedets stab har vært uten ekstern veileder i hele Dette har helt klart vært ugunstig, og det medførte blant annet at vi har jobbet mindre med miljøterapi i møte med våre nye gjestegrupper enn opprinnelig planlagt. Vi er glade for å være i gang med ny veileder ved inngangen til Hver tirsdag har vi hatt personalmøter. Alle de som er på jobb (fast ansatte, ekstravakter, student) deltar, og dagsorden er åpen. Vi diskuterer utfordringer knyttet til miljøarbeid eller drift, det gir beskjeder av ulik art, det kan komme representanter fra andre virksomheter på besøk og den som har vært på kurs eller lignende referer ny lærdom. Ved oppstart og avslutning av hver vakt har vi satt av en halvtime til planlegging, oppsummering og refleksjon og diskusjon. Her deltar alle lønnede medarbeidere, og vi anser det som en viktig arena for å sikre kvalitet i vårt faglige arbeid og for å sikre godt samarbeid. Verneombud har deltatt på Verneombudsdag internt i Bymisjonen. Flere instanser har vært inne og informert eller undervist hele staben om ulike tema og/ eller ordninger: 24SJUs lege om rus og psykisk helse, LAR Ullevål om LARbehandling, Ida Nafstad om sin doktorgradavandling Lille Store Oslo By, et medlem 14

15 fra Fontenehuset om deres tilbud, Prosjekt Rom for Fattige tilreisende om deres erfaringer, og Caritas har informert om sitt arbeide med arbeidssøkere fra EØSområdet. To ansatte deltok på Bymisjonens personalseminar på Sundvollen. En ansatt deltok på Pilegrimsreise til Frankrike sammen med ansatte fra andre virksomheter i SKBO. Vi har deltatt på en rekke kurs og seminarer. Blant annet har en ansatt gått på en ukes kurs i veiledningsteori, en ansatt var på ROP-konferanse, en ansatt på BPRs seminar om Miljøterapi, to ansatte deltok på årets Fagrådsseminar, en på den årlige LARkonferansen, en har deltatt på to SIRUS-seminarer og to ansatte deltok på Robusts seminar om narrativ metodikk i sosialtarbeid. Videre deltok en person på bispekontorets seminar om romfolkets situasjon i Europa. Alle fast ansatte har deltatt på kurs i matsikkerhet i regi av Sodexo Alle ansatte har to ganger i 2013 gjennomgått kurs i hjerte og lungeredning. Kurset er holdt av vår egen sykepleier som er sertifisert kursholder. Hele staben var i april på studietur i Berlin. Der besøkte vi gatenære tiltak som har opplevd noen av de samme endringene Oslo gjør nemlig at lavterskeltiltakene i stadig større grad benyttes av andre lands borgere. Det opplevdes svært nyttig og fruktbart for oss som stab å få besøke disse tiltakene og se hvordan de hadde håndtert og utviklet seg i møte med utfordringene. Opplevelsene førte til økt trygghet og ny kunnskap som er viktig i vår hverdag på Møtestedet, og var ikke minst nyttig når vi senere skulle delta i opprettelsen av Akuttovernattingen for fattige tilreisende. Virksomhetsleder har deltatt på konferanse i Eurodiakonias nettverk for fattigdom og migrasjon. En arbeidstaker er i ferd med å ta en mastergrad i sosialt arbeid i partnerskap på Diakonhjemmets høyskole. Virksomhetsleder har deltatt på ledersamlinger og lederforum i Kirkens Bymisjon. Totalt ble det brukt kr på kompetansehevende tiltak. ORGANISASJON Møtestedets organisasjonsstruktur ser slik ut: 15

16 Virksomhetsleder Nestleder Stab = faste ansatte Ekstravakter Arbeidstrening Frivillige Studenter/ hospitanter Den daglige driften på Møtestedet har vært organisert etter følgende struktur: Dagens ansvarlige Kjøkkenansvarlig Kaféansvarlig Kjøkkenmedarbeidere Kafémedarbeidere AKUTTOVERNATTING I mai 2013 besluttet Røde Kors og Kirkens Bymisjon å etablere akuttovernatting for fattige tilreisende. Det var nettopp vedtatt endringer i Oslos politivedtekter som medførte kriminalisering av å sove utendørs i Oslo. Samtidig møtte vi stadig flere fattige tilreisende som manglet mulighet til å sove innendørs eller som ble utnyttet grovt i det private svarte leiemarkedet. Møtestedet fikk sammen med Bybo ansvar for å opprette og drive overnattingen gjennom sommeren Fire av Møtestedets sosialkonsulenter hadde fra slutten av juni til midten av september nattevakter på akuttovernattingen, mens ekstravakter gikk inn i deres vakter på 16

17 Møtestedet. Dette foregikk parallelt med ferieavviklingen, og ved at virksomhetsleder tidvis brukte mye tid på å administrasjonsoppgaver knyttet til overnattingstilbudet. Dette krevde stor velvilje og fleksibilitet både fra dem som tok på seg nattevakter og fra den øvrige staben på Møtestedet. Samtidig opplevdes det enormt meningsfullt for oss alle å kunne være med å gjøre situasjonen for denne utsatte gruppa litt enklere. Og det føles tilfredsstillende å oppleve at dette var et enkelt tilbud å drive vi hadde trøtte, slitne overnattingsgjester som kom, sov og dro igjen uten noen form for uro eller problemer. PERSONALE Møtestedet hadde i 2013 et sykefravær på 8%. Dette er en økning fra et fravær på 4% i Det økte sykefraværet skyldes i all hovedsak at en arbeidstager var sykemeldt i åtte måneder. Sykemeldingen var relatert til sykdom som ikke kan settes i sammenheng med arbeidsplassen. Møtestedet har fremdeles en svært stabil personalgruppe med liten turnover og et svært godt arbeidsmiljø preget av stor velvilje, dyktighet og fleksibilitet. Nestleder har vært i foreldrepermisjon i årets siste tre måneder. Fravær ble løst ved at nestleders arbeidsoppgaver ble fordelt på andre medarbeidere i den faste staben, mens vikaren som ble leid inn jobbet som sosialkonsulent i kafeen. Dette var en god løsning i forhold til kontinuitet, spesielt i forhold til oppfølging av frivillige medarbeidere som er en av nestleders hovedoppgaver. Det var også positivt fordi det ga god avveksling i arbeidsoppgaver for flere i staben. I 2013 har Møtestedet hatt 14 personer i faste avtaler, totalt 9,6 årsverk. Åtte personer jobbet 100% stillinger, de siste seks jobbet deltid. To deltidsansatte gikk av med pensjon da de fylte 70 år høsten Begge fortsetter å ta ekstravakter på Møtestedet, men er trådt ut av sine faste stillinger. Dette førte til fast ansettelse for en person som de siste fem årene har gått i ulike vikariater og engasjementer. Staben er tverrfaglig og består av sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleier, sykepleier, omsorgsarbeider, teolog, utviklingsøkonom og filolog. I tillegg har gjennom hele året hatt tre ulike rumensktalende medarbeidere, alle har arbeidet hos oss tre dager pr uke. I årets første del hadde vi en rumensk miljøarbeider, gjennom sommeren arbeidet en rumensk sosiolog hos oss, før vi i august ansatte en rumensk- og spansktalende sosialarbeider tre dager pr uke. Hun arbeider også i prosjekt «Rom for fattige tilreisende» og på Akuttovernattinga for fattige tilreisende, noe som gir henne en stor kontaktflate og letter overgangen mellom de ulike tiltakene og tilbudene. Dette viser seg å være en hensiktsmessig og vi fortsetter denne samarbeidsmodellen i Totalt 30 personer har vært inne som medarbeidere på lønnet basis i Kjønnsfordelingen på Møtestedet er som følger: Blant de fast ansatte er sju kvinner og sju menn. Regner man med ekstravakter og vikarer har 16 kvinner og 14 menn hatt lønnet arbeid på Møtestedet i

18 Medarbeidersamtaler med alle som får fastlønn ble gjennomført i november og desember HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Flere av Møtestedets medarbeidere har tidvis vondt i bein, rygg og hofter. Det skyldes trolig at vi går og står mye på svært hardt underlag. Derfor er det avsatt penger i budsjettet til innkjøp av sko til alle som jobber halv stilling eller mer. Disse midlene, kr 1500 pr ansatt, ble utbetalt i januar Vi har også støtdempende matter i de sonene i kjøkken og kafé hvor ansatte står mye. I tillegg har vi forsøkt å rullere på arbeidsoppgavene for å hindre ensidig belastning over lang tid. Møtestedet har et lokalt AMU. Lokalt AMU har hatt fire møter i Her har arbeidsmiljø, sykefravær og IA-avtalen, skademeldinger og episodemeldinger vært tema. Virksomhetsleder, verneombud og tillitsvalgt har deltatt. Aggresjonsdempende arbeid og sikkerhet har vært tema på to av Møtestedets stabsdager. Vi anser det som viktig for å sikre at vi holder kompetansen på dette oppe, og at vi sikrer at vi er trygge på å kunne fungerer godt som team i truende situasjoner. Arbeidsmiljø og den enkeltes trivsel på Møtestedet har vært tema på alle Møtestedets stabsdager i Bymisjonen er AKAN-bedrift, og AKAN var tema på et personalmøte i desember. Vi velger å holde Møtestedets sommerfest med bare alkoholfritt drikke, mens ansatte på julebordet kan selv velge om de vil ha drikke med eller uten alkohol. Fraværsprosenten har vært på 8% i Dette er en økning fra 2012 (4%). Økningen skyldes primært at vi har hatt en arbeidstager helt eller delvis sykemeldt i åtte av årets måneder. Sykemeldingen kan ikke relateres til arbeidsforholdet. Den sykemeldte og virksomhetsleder har vært i tett og god dialog gjennom hele sykemeldingsperioden. Møtestedet er IA bedrift og ved sykefravær har IA -retningslinjene i forhold til kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker vært fulgt så langt det har latt seg gjøre i forhold til den ansattes helse. Møtestedet har de siste årene hatt et økt fokus på miljø, og vi ble sommeren 2011 sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette er fulgt opp etter avtalens premisser i 2013, og vi ser at blant annet energiforbruket er redusert betraktelig siden oppstart i

19 ØKONOMISKE RESSURSER Det finansielle grunnlaget sikres av Stiftelsen Kirkens Bymisjon (SKBO) gjennom innsamlede midler og fond. For 2013 ble de totale utgiftene nær kr De offentlige tilskuddene kom fra Helsedirektoratet og Oslo Kommune. Hovedinntektene var i hovedsak fordelt på følgende vis: Inntekter salg i kafeen: kr Helsedirektoratet: kr Oslo Kommune kr SKBO kr Midlene er i benyttet slik: Lønnskostnader kr Lokaler etc kr Mat, forbruksvarer kr Eksterne tjenester kr Interne tjenester kr Klientkostnader kr Kompetansehevende tiltak kr