Ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. Arbeidsgruppe 8. Organisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. Arbeidsgruppe 8. Organisering"

Transkript

1 Ny stortingsmelding om kriminalomsorgen Arbeidsgruppe 8 Organisering Sissel Kofoed Arnfrid Arthur Per Hvattum Alf Raaum Bjørn Holstad Mette Salicath Are Høidal Rita Bråten Tor Leirfall Njål Grimstad

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Hovedkonklusjoner Innledning Hovedpunkter i mandatet Sammendrag Arbeidsgruppens sammensetning og fremgangsmåte Viktige samarbeidspartnere for kriminalomsorgen Spesielt om forvaltningssamarbeidet Samarbeid i straffesakskjeden Kunnskap på området Direktorater Riksrevisjonens undersøkelser om kriminalomsorgen og straffesakskjeden Erfaringer etter omorganiseringen av kriminalomsorgen i Oppsummering av hovedtrekk fra de øvrige arbeidsgruppene Fremtidens straffegjennomføringsformer Innholdet i fengselsstraffen Sikkerhet i kriminalomsorgen Tilbakeføringsgarantien Kunnskapsbasert kriminalomsorg Beskrivelse av praksis på området Dagens situasjon -norsk kriminalomsorg Alternativ organisering av kriminalomsorgen Funksjonsområder/oppgaver for kriminalomsorgsdirektoratet Avgrensning mot departementsoppgaver Styringsdialogen mellom departementet og direktoratet Avgrensning mot nivået under direktoratet Spesielt om forvaltningsoppgavene Mulige organisasjonsmodeller for kriminalomsorgen To-nivå modell Tre-nivå modell Vurdering av modellene Kostnadseffektivitet Politisk styring Samfunnets sikkerhet Rettssikkerhet for domfelte og innsatte Etatsledelsen Kvalitetssikring og tilsyn med kriminalomsorgen Internt samarbeid i kriminalomsorgen 19 2

3 10.8 Samarbeid på tvers av justissektoren og med andre etater/sektorer Avsluttende kommentarer 20 3

4 1.0 Hovedkonklusjoner Utskillingen av kriminalomsorgsdirektoratet bør skje raskt, og det bør tilsettes en direktør så raskt som mulig. Direktøren skal ha en viktig rolle i den videre utviklingen av etaten. I etterkant av etableringen kriminalomsorgsdirektoratet bør det foretas en evaluering av oppgave- og ansvarsfordelingen på alle nivå i kriminalomsorgen. I lys av dette bør kritiske arbeidsprosesser gjennomgås. Arbeidsgruppen vil anbefale at kriminalomsorgsdirektoratet i hovedsak tillegges strategiske oppgaver i tillegg til forvaltningsoppgaver (klagesaksbehandling mv). Organiseringen må sette lokalt nivå i stand til å møte utfordringene i dagens og fremtidens straffegjennomføring. Organiseringen må bidra til å styrke forvaltningssamarbeidet på alle nivåer: departementet, direktoratet og regionalt/lokalt nivå. 2.0 Innledning Justisdepartementet planlegger å legge frem en stortingsmelding om kriminalomsorgen våren En arbeidsgruppe har fått i oppdrag å vurdere hvilken organisering som vil være best egnet til å fremme målene for den fremtidige kriminalomsorgen. Det er i etterkant av dette besluttet at direktoratsfunksjonen i kriminalomsorgen (KSF) skal skilles ut av Justisdepartementet og etableres som selvstendig administrativ enhet. Utskillingen av direktoratsfunksjonen fra departementet har vært en sentral premiss for arbeidsgruppens diskusjoner og vurderinger. I tillegg har gruppen som forutsatt i mandatet sett på det arbeid som er utført av de andre arbeidsgruppene. 2.1 Hovedpunkter i mandatet I følge mandatet skulle arbeidsgruppen ta utgangspunkt i de overordnede mål og prinsipper som gjelder for kriminalomsorgen som virksomhet og som fremgår av sentrale styringsdokumenter. I tillegg skal arbeidsgruppen ta hensyn til de anbefalinger som kommer ut av de øvrige arbeidsgruppenes arbeid. Temaer som skulle berøres er behovet for politisk styring, samfunnets sikkerhet, rettssikkerhet for domfelte og innsatte, hvordan sikre en god etatsledelse, faglig uavhengighet, kvalitetssikring og tilsyn, samarbeid mellom fengsel og friomsorg, samarbeid i justissektoren og tverrfaglig samarbeid herunder forvaltningssamarbeid. I utgangspunktet skulle arbeidsgruppen også vurdere direktoratsfunksjonen i kriminalomsorgen og hvilke oppgaver et eventuelt utskilt direktorat bør ha. Siden det tidlig i prosessen ble besluttet at departementet vil arbeide aktivt for å etablere KSF som en egen administrativ enhet utenfor departementet, har arbeidsgruppen lagt denne forutsetningen til grunn. Det er derfor ikke drøftet hvorvidt det er hensiktsmessig å beholde dagens blandingsdirektorat. 3.0 Sammendrag I rapporten redegjøres det først for arbeidsgruppens sammensetning og arbeidsform, og hvilke utfordringer av metodisk og praktisk karakter arbeidsgruppen har stått overfor. Det redegjøres også for at forutsetningen om at KSF skal flyttes ut av KOA og etableres som en selvstendig administrativ enhet, har hatt føringer for diskusjonene. Arbeidsgruppen har hatt grundige 4

5 diskusjoner om hvilken rolle direktoratet og departementet bør ha i den nye organisasjonen. I rapporten brukes betegnelsen ytre etat på direktoratet og underliggende nivåer. Det redegjøres derfor for hvilke funksjoner som bør ligge i kriminalomsorgsdirektoratet og øvrige ytre etat, samt grenseflatene mot departementet. Videre redegjør arbeidsgruppen for noen mulige organisasjonsmodeller for ytre etat. Diskusjonene om denne delen av temaet har vært vanskelige da det ikke er foretatt noen evalueringer av regionaliseringen. Arbeidsgruppen har derfor ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å kunne anbefale noen av modellene fremfor andre nå. Det ble heller ikke foretatt noen evaluering av kriminalomsorgen i forkant av regionaliseringen. Når det gjelder temaet tilsyn, har en arbeidsgruppe 29. januar 2007 avgitt en rapport til Justisdepartementet Ja takk begge deler hvor ulike problemstillinger vedrørende tilsyn blir berørt. Rapporten er sendt på høring i kriminalomsorgen. Arbeidsgruppen har derfor ikke gått nærmere inn på dette temaet nå, men mener at dette bør følges opp i forbindelse med evalueringen av kriminalomsorgen. I rapporten drøftes de hovedprinsipper for god kriminalomsorg som arbeidsgruppen skal legge vekt på, opp i mot de ulike organisasjonsmodellene. Dette er et viktig gjennomgangstema også i forhold til drøftelsen av innholdet i kriminalomsorgsdirektoratet. Etter arbeidsgruppens oppfatning bør det foretas en evaluering av oppgave- og ansvarsfordelingen i kriminalomsorgen som følge av at direktoratet utskilles fra departementet. Målet med evalueringen må være å utvikle en hensiktsmessig organisasjonsstruktur for å møte dagens og fremtidens utfordringer i straffegjennomføringen. Arbeidsgruppen mener likevel at direktoratet bør flyttes ut av departementsavdelingen før en slik evaluering er gjennomført, som ledd i en trinnvis omorganiseringsprosess. 3.1 Arbeidsgruppens sammensetning og fremgangsmåte Arbeidsgruppen har vært bredt sammensatt med representanter fra kriminalomsorgen, fra Justisdepartementet og fra tjenestemannsorganisasjonene. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Underdirektør Sissel Kofoed, KOA (leder) Rådgiver Arnfrid Arthur, KOA Seniorrådgiver Per Hvattum, PAA Regiondirektør Alf Raaum, Kriminalomsorgen region Nord- Øst Direktør Bjørn Holstad, KITT Direktør Are Høidal, Oslo fengsel Mette Salicath, Hovedverneombud Rita Bråten, NFF Tore Leirfall, KY Njål Grimstad, FO Arbeidsgruppen har hatt 8 møter hvorav 6 var heldagsmøter. På ett av møtene fikk arbeidsgruppen en redegjørelse for etableringen av politidirektoratet og gjennomføringen av politireformen. Arbeidsgruppen har også invitert arbeidsgruppelederne fra de mest sentrale arbeidsgruppene i forhold til tema organisering til å holde innledninger. Gruppen har innhentet materiale av betydning for arbeidet herunder Ot.prp. nr 7 ( ) Om lov om endringer i politiloven (etablering av den sentrale politiledelse), NOU: 2006:14 Granskning 5

6 av Utlendingsdirektoratet, rapporten Styring og styringsformer i offentlig virksomhet utgitt av MOD 12 oktober 2005, NOU: 1989 nr 5 En bedre organisert stat, NOU 1999: En bedre organisert politi- og lensmannsetat og St meld nr 22 ( ) Politireform Arbeidsgruppen har også innhentet materiale om omorganiseringen av skatteetaten til to myndighetsnivå som beskrives i Finansdepartementets St.prp.nr 1( ).I tilegg har vi sett på en utredning knyttet til omorganisering av den svenske kriminalomsorgen. Her vises til rapporten Kriminalvården en myndighet fra Kriminalvårdstyrelsen (2004). Arbeidsgruppen har hatt en knapp tidsramme å jobbe innenfor. I utgangspunktet hadde gruppen fått en lengre frist for å levere sin rapport enn de øvrige gruppene, slik at våre innspill om organisatoriske tiltak skulle kunne ta hensyn til deres forslag om hvordan fremtidens kriminalomsorg skulle være. Denne fristen ble endret slik at vi måtte arbeide parallelt med de andre og levere rapport samtidig som dem ( ). Endringen av leveringsfristen var utfordrende i forhold til mandatets krav om å ta hensyn til de øvrige arbeidsgruppenes rapporter. Dette ble løst ved å innkalle lederne av de arbeidsgruppene som er mest sentrale i forhold til tema organisering, til å orientere om arbeidet sitt. Lederne for arbeidsgruppene som skal vurdere fremtidens straffegjennomføringsformer, innholdet i straffegjennomføringen, samfunnets sikkerhet og tilbakeføringsgarantien har møtt ved flere av arbeidsgruppens møter. I tillegg er det innhentet en skriftlig redegjørelse for arbeidsgruppen som diskuterer temaet kunnskapsbasert kriminalomsorg. Vi har i stor grad basert oss på erfaringer fra andre organisasjoner og i liten grad kunnet innhente kunnskap fra etaten på eget initiativ. I den videre drøftelsen har vi lagt stor vekt på beskrivelsen av kriminalomsorgsdirektoratet, og kommer også inn på viktigheten av god samhandling mellom direktoratet og departementet. (rest-koa). Arbeidsgruppen har brukt mye tid på å diskutere forventninger til kriminalomsorgsdirektoratet. Vi mener også at utformingen og innholdet av direktoratet vil ha stor betydning for hvordan resten av organisasjonen vil se ut. Ved vurderingen av dette punktet har vi også vært oppmerksomme på at en utskilling av direktoratsfunksjonen fra departementet gir muligheter til å samle flere oppgaver i direktoratet enn hva som er mulig i dag. Samtidig stiller denne muligheten oss over for noen utfordringer i forhold til å ikke bli for topptung i forhold til organisasjonen for øvrig. 4.0 Viktige samarbeidspartnere for kriminalomsorgen 4.1 Spesielt om forvaltningssamarbeidet Det er svært viktig å styrke forvaltningssamarbeidet på alle nivåer. Såfremt man ser for seg en utvikling med stadig mer bruk av samfunnsstraffer og fokus på forebyggende tiltak, fremstår forvaltningssamarbeidet med andre offentlige etater kanskje som den største utfordringen. Ikke minst blir forvaltningssamarbeidet som skal ivaretas av de øverste ledelsesnivåene i kriminalomsorgen (rest-koa og direktoratet) svært viktig. Her er det snakk om å få til en effektiv og smidig samordning av ressurser fra flere offentlige etater, samt å legge til rette strategier og rammebetingelser som understøtter felles innsats fra flere etater. Her vises til at både arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Sosial- og helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet mv. er svært viktige samarbeidspartnere for kriminalomsorgen. 6

7 4.2 Samarbeid i straffesakskjeden Samarbeid på tvers i justissektoren er et viktig hensyn å ivareta når det gjelder organisering av kriminalomsorgen. Dette samarbeidet bør utvikles videre. I forbindelse med utviklingen av nye straffegjennomføringsformer, blir samarbeidet med domstolene stadig viktigere. Når kriminalomsorgsdirektoratet er etablert må de relevante direktoratene samarbeide tett og spesielt POD blir en enda viktigere samarbeidspartner. 5.0 Kunnskap på området 5.1 Direktorater Eckhoff karakteriserer direktorater på følgende måte: Direktorat brukes som felles betegnelse på alle sentrale forvaltningsorganer utenfor departementene som er organisert på lignende måte som disse, og som har myndighetsutøvelse som en av sine oppgaver. I direktoratshåndboka til FAD defineres direktorat på følgende måte: Et direktorat er et statlig forvaltningsorgan. Det har sentrale administrative (forvaltningsmessige) og som oftest også andre faglige oppgaver, som er tillagt institusjonen i lov, eller i instruks eller fullmakt iht. lov, og dette kan også omfatte myndighetsutøvelse. Det arbeider med hele landet som virkefelt. Det er ikke integrert i noe departement. Det er likevel direkte underlagt et (eller flere) departementers instruksjonsmyndighet. KSF er i dag det eneste direktoratet som er integrert i et departement. Hvordan oppgaver bør fordeles mellom departementer og direktorater har vært gjenstand for flere offentlige utredninger, blant annet i NOU:1989 nr 5 En bedre organisert stat. Den dominerende holdning synes å være at departementene først og fremst bør være faglige sekretariater for den politiske ledelse og at direktoratene bør ta seg av driftsoppgaver og myndighetsutøvelse i form av behandling av enkeltsaker. Å trekke skillet mellom departementenes oppgaver og hvilke funksjonsområder som bør ligge i direktorater er ikke alltid like enkelt. Christensen (ibid) påpeker at det er vanskelig å trekke et klart skille mellom politisk/prinsipielle saker og mer teknisk og rutinepregede saker. Dette er forhold som er viktig å ta hensyn til når man skal vurdere hvilke oppgaver som bør bli liggende igjen i departementet og hvilke funksjoner kriminalomsorgsdirektoratet bør ha. Hovedbegrunnelsen bak beslutningen om å etablere direktoratsfunksjonen utenfor departementsavdelingen, er blant annet et ønske om å rendyrke departementsfunksjonene også i kriminalomsorgsavdelingen. Dessuten er det ønskelig å avlaste politisk nivå for arbeidsoppgaver. Her vises til at saksmengden i departementene har økt betydelig i de senere år. Det har også vært viktig å skape en tydeligere rollefordeling mellom departementet og direktoratet. I tillegg er det et sentralt poeng å få til en likartet organisering av sentralforvaltningen slik at samarbeid på tvers understøttes. Ovennevnte er først og fremst et teoretisk utgangspunkt for hva som bør ligge i et direktorat. I vurderingen av hvilke oppgaver som bør ligge i kriminalomsorgsdirektoratet har vi også sett hen til hvilke funksjoner som faktisk ligger i allerede etablerte direktorater. I den forbindelse har vi sett nærmere på politidirektoratet (POD), skattedirektoratet og virksomheten i UDI. Vi har også invitert en representant fra POD til et av arbeidsgruppens møter for å redegjøre for 7

8 organiseringen av POD, om etableringen av POD og den etterfølgende gjennomføringen av politireformen. 5.2 Riksrevisjonens undersøkelser om kriminalomsorgen og straffesakskjeden Dokument nr 3:14 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelsen i kriminalomsorgen er basert på en undersøkelse som ble gjennomført i perioden , og omfattet alle 3 nivåer i kriminalomsorgen. Undersøkelsen viste blant annet svak måloppnåelse for: Iverksettelsestid for samfunnsstraff og promilleprogram Aktivisering av varetektsinnsatte Aktivisering av domfelte i små fengsler Fremtidsplan og gjennomføringsplan I tillegg påpeker Riksrevisjonen at ansatte ved både fengsler og friomsorgskontorer selv mener at de har for liten kontakt med forvaltningssamarbeidspartnere. I Dokument nr. 3:15 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av effektiviteten i straffesakskjeden var formålet å vurdere i hvilken grad de sentrale aktørene i behandlingen av straffesaker ivaretar Stortingets intensjoner om effektiv saksbehandlingstid. Undersøkelsen viste sviktende måloppnåelse for saksbehandlingstiden i alle ledd som omfattes av undersøkelsen. For kriminalomsorgen gjaldt dette i hovedsak soningskøen. (Arbeidsgruppen bemerker her at soningskøen er på vei ned.) Det ble også påpekt at det var behov for oppgradering, utvikling og samordning av IT-systemene i straffesakskjeden. 5.3 Erfaringer etter omorganiseringen av kriminalomsorgen i 2001 Fordi det ikke er foretatt noen evaluering av den eksisterende organiseringen av kriminalomsorgen, har arbeidsgruppen heller ikke hatt god nok kunnskap til å foreta en grundig vurdering av organiseringen av kriminalomsorgen. Derfor nøyer vi oss i denne rapporten med å antyde mulige organisasjonsmodeller uten å anbefale en modell spesielt. At vi nå ikke finner grunn til å anbefale en bestemt organisering fremfor en annen, henger også sammen med at vi er mener at omorganiseringen av ytre etat bør skje i en prosess med bred medvirkning fra alle involverte parter. Selv om vi ikke har foretatt noen formell evaluering av organiseringen av kriminalomsorgen, har vi likevel noe kunnskap om hvordan organisasjonen fungerer. Det er ikke lenge siden Riksrevisjonen foretok en forvaltningsrevisjon i kriminalomsorgen jf punkt 5.2. Juss-Buss har også gjennomført en undersøkelse av praksis i løslatelsessaker Om utilrådelighetsvurderingen etter straffegjennomføringsloven 42 (april 2006, Røgeberg) Vi har tatt hensyn til tilbakemeldinger i ovennevnte utredninger i den videre drøftelsen. I tillegg til dette har vi basert oss på egne erfaringer fra våre ulike ståsteder i organisasjonen eller som fagforeningsrepresentanter. Generelt peker ovennevnte dokumenter på forbedringsområder for kriminalomsorgen, men de anviser ikke endringer i organisasjonsstrukturen. 8

9 6.0 Oppsummering av hovedtrekk fra de øvrige arbeidsgruppene En viktig forutsetning i mandatet er at arbeidsgruppen skal ta hensyn til konklusjoner og forslag fra de øvrige arbeidsgruppene som deltar i arbeidet med stortingsmeldingen. Dette er av stor betydning fordi formålet med all organisering må være å få til et mest mulig optimalt verktøy i forhold til de oppgaver som skal løses. 6.1 Fremtidens straffegjennomføringsformer Arbeidsgruppens oppdrag var å komme med forslag til hvordan bruken av straffereaksjoner utenfor fengsel kan økes. Dette antas dels å kunne skje gjennom økning av antall dommer på straffegjennomføring i samfunn, på bekostning av fengselsstraff, og at man i større grad vil kunne overføres fra fengselsstraff til straffegjennomføring utenfor fengsel. AFS har også vært opptatt av en helhetlig straffegjennomføring hvor det er viktig med stor grad av involvering både fra forvaltningssamarbeidspartnerne og fra samarbeidspartnere i justissektoren. Dette kan skje ved opprettelse av lokale rettssentre. Flere av forslagene til AFS innebærer økt myndighet til kriminalomsorgen. Slik AFS ser det har ovennevnte forslag betydning for organiseringen av kriminalomsorgen på flere områder, spesielt ved opprettelse av rettssentre. Økt fokus på og bruk av ulike typer av straffegjennomføring i samfunn vil nødvendigjøre en ressurstilførsel til friomsorgen, og kan også på sikt ha betydning for fordelingen av ulike typer fengselsplasser. Et annet viktig forhold er at økt bruk av straffegjennomføring utenfor fengsel krever at det drives et velfungerende forvaltningssamarbeid på alle nivå i organisasjonen både lokalt, regionalt og på sentralt nivå (departementet og direktoratet). Det forhold at kriminalomsorgen kan få tilført økt myndighet i forbindelse med gjennomføring av straff krever også høy kvalitet i saksbehandlingen, og et velfungerende system for behandling av klagesaker. Økt bruk av straffegjennomføring utenfor fengsel medfører også behov for et tettere samarbeid mellom fengsel og friomsorg, noe som kan ha betydning for organiseringen av lokalt nivå. 6.2 Innholdet i fengselsstraffen Arbeidsgruppen som har vurdert innholdet i fengselsstraffen (AIF), setter fokus på samhandling mellom kriminalomsorgen og forvaltningssamarbeidspartnerne og innad i kriminalomsorgen (mellom fengsler og friomsorgskontor). Også denne gruppen setter fokus på samhandling med samfunnet utenfor og at man ikke må se på kriminalomsorgen som isolerte institusjoner i lokalmiljøene. Blant annet har de visjoner om landsbyfengsler som skal være fengselsinstitusjoner godt integrert i lokalmiljøet. De har også visjoner om å etablere kriminalomsorgssentre som blant annet omfatter fengsel og friomsorgen. Vi ser det slik at de visjonene AIF presenterer har mest relevans for det lokale leddet i kriminalomsorgen. Spesielt forutsettes det tett samhandling mellom fengslene og friomsorgskontorene. Også forvaltningssamarbeid på lokalt nivå vil være svært viktig. 6.3 Sikkerhet i kriminalomsorgen Arbeidsgruppen som har vurdert sikkerhet i kriminalomsorgen (SIK) har vurdert mulighetene for å klassifisere domfelte og innsatte etter sikkerhetsnivå. Denne arbeidsgruppen har også diskutert bruk av kartleggingsverktøy (MAPPA) som forutsetter samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og forvaltningssamarbeidspartnerne. Et metodisk system for informasjonshåndtering av sensitiv informasjon vil stille særskilte krav til ansvarsfordeling, teknologi og forsvarlig saksbehandling på alle nivå i organisasjonen. 9

10 Direktoratet vil få en viktig rolle i å bearbeide denne informasjonen og bringe den ut til det operative leddet. 6.4 Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien slik den er omtalt i Soria-Moria erklæringen forutsetter både et godt samarbeid mellom fengsler og friomsorgskontor og et tett forvaltningssamarbeid. Forvaltningssamarbeidet er kanskje den største utfordringen kriminalomsorgen står overfor, og det er viktig med utstrakt forvaltningssamarbeid på alle nivå i organisasjonen. Det er viktig at kriminalomsorgen er en pådriver i forvaltningssamarbeidet, og at man er på tilbudssiden i samarbeidet og tar initiativ. Arbeidsgruppen som vurderer tilbakeføringsgarantien (AT) er videre opptatt av å formalisere forvaltningssamarbeidet i størst mulig grad slik at man ikke er avhengig av enkeltpersoner. De mener også at det er viktig å se hen til de gode eksemplene, dvs områder hvor forvaltningssamarbeid har fungert bra. Et eksempel på dette er samarbeidet mellom kriminalomsorgen og utdanningssektoren. AT mener det er det særdeles viktig med geografisk nærhet til de viktigste forvaltningssamarbeidspartnerne på alle nivå i organisasjonen. 6.5 Kunnskapsbasert kriminalomsorg I sitt arbeid trenger ansatte mer kunnskap om det å jobbe med mennesker i endring. Dette innebærer både det å bidra til, men også øke motivasjon for, endringsarbeid. Å kjenne den forskning som finnes på feltet atferdstrening, krever fordypning. Det kreves også en generell vitenskapsteoretisk og metodisk innføring slik at også tilsatte kan lese og bidra til den utvikling og forskning som skjer på dette feltet. Nettverksjobbing, det vil si det å samarbeide med andre instanser, sosialt nettverk og de tjenester som følger av slikt arbeid, er også en kompetanse som tilsatte i kriminalomsorgen trenger mer av for å kunne bidra til at kriminalomsorgens hovedmål oppnås. 7.0 Beskrivelse av praksis på området 7.1 Dagens situasjon -norsk kriminalomsorg I dag har kriminalomsorgen i Norge 50 fengsler/overgangsboliger, 17 friomsorgskontorer og to enheter med ansvar for narkotikaprogram med domstolskontroll. Dette utgjør totalt 69 enheter på lokalt nivå. På regionalt nivå er det 6 kriminalomsorgsregioner som dels har en direktoratsfunksjon for eksempel ved behandling av klagesaker fra de lokale enhetene. Sentralt nivå i kriminalomsorgen er kriminalomsorgsavdelingen KOA som både er en departementsavdeling og et direktorat (KSF). De ansatte i KOA opptrer både i egenskap av departement og i egenskap av direktorat. 7.2 Alternativ organisering av kriminalomsorgen Det er besluttet at direktoratsdelen av kriminalomsorgsavdelingen (KSF) skal skilles ut av departementet og etableres som selvstendig administrativ enhet. Denne forutsetningen ligger derfor til grunn for den videre drøftelsen. Siden innholdet av kriminalomsorgsdirektoratet vil ha stor betydning for oppgavefordeling i etaten vil arbeidsgruppen først redegjøre for hvilke oppgaver man mener bør ligge i direktoratet. Dette er basert på de prinsipper som skal legges til grunn for en hensiktsmessig organisering av kriminalomsorgen. Arbeidsgruppen mener at det er mulig å si noe om hvilke oppgaver som bør ligge i direktoratet allerede nå. Hvordan oppgavene bør organiseres under direktoratet, er det vanskeligere å si noe konkret om uten at man har foretatt en nærmere evaluering av kriminalomsorgens ytre etat. Samtidig vil utformingen av direktoratet være en vesentlig premiss for organiseringen av 10

11 kriminalomsorgen for øvrig. Dette gjelder spesielt i forhold til det nivå som i dag utgjør mellomleddet i organisasjonen (regionene). I det følgende beskriver vi hva vi mener bør ligge i direktoratet sett i lys av de ulike prinsippene vi er bedt om å ta hensyn til i mandatet. Deretter beskriver vi noen organisasjonsmodeller for organiseringen av hele kriminalomsorgen, herunder hvilke hensyn som taler for og mot ulike typer modeller. 8.0 Funksjonsområder/oppgaver for kriminalomsorgsdirektoratet Det er viktig å foreta en avgrensning mot departementsoppgavene og oppgaver som man mener naturlig hører hjemme i nivået (nivåene) under direktoratet. Det er en del erfaringer å bygge på fordi direktoratsformen er svært mye brukt i statsforvaltningen. Her vises blant annet til beskrivelsen av departementsoppgaver og direktoratsoppgaver i Ot.prp nr 7 ( ) Om endringer i politiloven (organisering av den sentrale politiledelsen) Et sentralt spørsmål vil være om direktoratet hovedsakelig skal ha strategiske oppgaver, eller om direktoratet også skal ha tunge operative funksjoner. 8.1 Avgrensning mot departementsoppgaver Sett fra departementets synsvinkel er det et ønske at de ytre etatene tar seg av alle oppgaver som er driftspregede og at departementet kun tar seg av politisk viktige spørsmål (det viktigste av det viktige), og oppgaver som krever generell økonomisk og juridisk fagkompetanse. Samtidig er det viktig at departementet har tilstrekkelige ressurser til å kunne gjennomføre tilsyn med etaten, overordnet etatsledelse og tilstrekkelig grad av politisk styring. Sistnevnte stiller krav til at departementet må ha noe fagkompetanse på kriminalomsorg, selv om direktoratet ved en slik organisering også vil bli en svært viktig premissleverandør til politikerne. En utskilling av KSF fra Justisdepartementet vil innebære at departementets viktigste funksjoner i fremtiden vil være oppgaven som faglig sekretariat for politisk ledelse, ressurstildeling til etaten, lovgivningsvirksomhet, overordnet etatsledelse og tilsyn med etaten. I tillegg kommer oppgaver knyttet til forvaltningssamarbeid på departementsnivå. Slik de andre arbeidsgruppene fremstiller fremtidens kriminalomsorg, vil et forpliktende forvaltningssamarbeid være en av de største utfordringene fremover, og det krever ikke minst god samordning på departementsnivået. Utskilling av KSF fra Justisdepartementet vil skape en tydeligere rollefordeling mellom departementet og direktoratet. Vi mener at en utskilling vil bidra til å styrke departementets funksjon som faglig sekretariat for politisk ledelse og avlaste statsråden for arbeidsoppgaver. Det vises her til at Regjeringens saksmengde har økt betydelig de senere år. For å sikre tilstrekkelig politisk styring av kriminalomsorgen er det viktig å ha et bevisst forhold til hvilke oppgaver som bør bli liggende tilbake i departementet. Ovennevnte forhold er også viktig å ta høyde for både når man dimensjonerer bemanningen i kriminalomsorgsdirektoratet og rest - KOA. Det er dessuten viktig å ta hensyn til mulighetene for politisk styring når man utformer rutiner for den nærmere styringsdialogen mellom departementet og direktoratet. Utskillingen av KSF fra KOA vil med stor grad av sannsynlighet øke direktoratets fokus på etaten under ved at direktoratet vil bli en tydeligere etatsledelse. En klarere rollefordeling mellom departement og direktorat vil derfor kunne styrke den sentrale ledelsen av etaten og være et godt verktøy for å få til en enhetlig straffegjennomføringspolitikk. Utad vil etaten også bli synliggjort i større grad. Når det gjelder dimensjoneringen av rest-koa, ser arbeidsgruppen behovet for at tilstrekkelig fagkompetanse på kriminalomsorg blir igjen i departementet. På den annen side vil direktoratet sannsynligvis få flere funksjoner/oppgaver 11

12 enn dagens KSF. Dette vil medføre et behov for at et betydelig antall stillingshjemler blir flyttet ut fra departementet og til direktoratet. 8.2 Styringsdialogen mellom departementet og direktoratet I NOU: 2006:14 Granskning av Utlendingsdirektoratet redegjør Graver-utvalget for hva de mener er forutsetninger for en god styringsdialog mellom departement og direktorat. Når det gjelder forholdet mellom departementer og direktorater generelt, gir utvalget utrykk for at det er svært viktig at roller og styringslinjer er avklart, kommunisert og forstått i organisasjonen. Det må etableres en klar rollefordeling mellom departement og direktorat. Utvalget konkretiserer også hva de mener er nødvendig for å få til en styringsdialog som sikrer tilstrekkelig grad av politisk styring. I denne forbindelse påpekes at departementet må være tydelig på når det (deptet) styrer/instruerer og når det er snakk om faglig samhandling mellom departementet og direktoratet. Det er også viktig for departementet å tydeliggjøre hvilke områder det ønsker å styre på, når og hvordan. I tillegg må det synliggjøres hva som er viktig styringsinformasjon og når den skal rapporteres. Graverutvalgets utredning (del 2) gir etter arbeidsgruppens oppfatning viktige innspill i forhold til hvordan samhandlingen mellom departementet og direktoratet bør organiseres for å sikre god politisk styring av etaten. 8.3 Avgrensning mot nivået under direktoratet Et hovedspørsmål som arbeidsgruppen har vurdert er om kriminalomsorgsdirektoratet i hovedsak bør ha strategiske funksjoner og oppgaver, eller om direktoratet også bør ha operative funksjoner. Et annet sentralt spørsmål er hvordan man velger å organisere klagesaksbehandlingen i kriminalomsorgen. KSF har i dag ansvaret for behandle klagesaker fra innsatte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år. Hovedtyngden av enkeltsakene behandles imidlertid i dag på lokalt nivå med klageadgang til regionene. Enkeltsaksbehandling er en av kjerneoppgavene for direktorater. Det har tidvis vært diskutert både om straffegjennomføringsloven legger for mye myndighet i enkeltsaker til lokalt nivå, og om ikke flere klagesaker enn i dag bør behandles av en sentral klageinstans. Det kan anføres flere argumenter for å legge flere enkeltsaker til det nye direktoratet enn de sakstypene KSF har ansvaret for i dag. På dette området er det imidlertid også mulig å tenke seg andre løsninger enn klagesaksbehandling i direktoratet. Dette blir drøftet i et eget punkt nedenfor. Når det gjelder hvilke arbeidsoppgaver/innhold direktoratet bør ha, har arbeidsgruppen blant annet sett hen til hvilke funksjoner andre sammenliknbare direktorater har. Vi har sett på funksjoner/arbeidsoppgaver i POD, Skattedirektoratet og BUFA-etat. Politietaten er i dag organisert i to myndighetsnivåer som er politidirektoratet (POD) og politimestrene. Skatteetaten er i en mellomfase idet de skal gå over til to myndighetsnivå, mens BUFA -etat har regionale ledd under seg. Hvis man ser på de funksjonene og arbeidsoppgavene som ligger i ovennevnte direktorater er de i hovedsak strategiske med unntak av de oppgaver som er knyttet til myndighetsutøvelsen (forvaltningsoppgaver). Etter en gjennomgang av hovedoppgavene i andre direktorater, anbefaler arbeidsgruppen at direktoratets hovedfunksjoner i hovedsak blir strategiske, med unntak av de oppgaver som følger av rollen som klageinstans i forvaltningssaker. En slik avgrensning innebærer at direktoratet får følgende hovedfunksjoner: 12

13 Utviklingsoppgaver (regelverk, personalpolitikk, kompetanse, HMS, IKT, fagutvikling på innholdet, sikkerhet, analyse, samfunnskontakt), plan og økonomi (budsjett og styring), internkontroll, osv. Stab/støttefunksjoner bør gjennomgås som en del av evalueringen av oppgave- og ansvarsfordelingen. I tillegg til dette bør forvaltningssamarbeidet være en høyt prioritert oppgave på direktoratsnivået. Det er i denne sammenheng viktig at direktoratet får etablert et godt samarbeid med de viktigste samarbeidspartnerne som Sosial- og helsedirektoratet, NAV, Utdanningsdirektoratet osv. Direktoratet har dessuten en viktig oppgave som bidragsyter til departementet for at det skal kunne fylle sin rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse på en tilfredsstillende måte. 8.4 Spesielt om forvaltningsoppgavene Straffegjennomføringsloven legger svært mye myndighet i enkeltsaker til lokalt nivå med klageadgang til regionene. Denne myndighetsfordelingen har tidvis vært utsatt for kritikk, og flere høringsinstanser var kritiske til denne ordningen i forbindelse med høringen til straffegjennomføringsloven. Kritikken gikk blant annet ut på at loven etablerte flere klageinstanser (regionene) for hovedtyngden av enkeltsakene, og at det kunne føre til forskjellsbehandling. En annen innvending var at loven la stor grad av forvaltningsmyndighet til lokalt nivå i kriminalomsorgen. Siden klagesaksbehandlingen i enkeltsaker ikke er evaluert, kan arbeidsgruppen vanskelig ha noen formening om forskjellbehandling faktisk er et problem som bør tas tak i, selv om man kan forstå at det er enklere å føre en ensartet praksis med en sentralisert klagesaksbehandling. Arbeidsgruppen har imidlertid forståelse for at lokalt nivå kan ha ulik kompetanse når det gjelder å behandle enkeltsaker fordi det finnes mange små lokale enheter. Siden bemanningen på lokalt nivå er så forskjellig, kan det være grunnlag for å se nærmere på kompetansefordelingen når det gjelder behandling av enkeltsaker i kriminalomsorgen. På denne bakgrunn anbefaler arbeidsgruppen at det i forbindelse med organiseringen av kriminalomsorgen foretas en nærmere evaluering av enkeltsaksbehandlingen. Arbeidsgruppen har vurdert om det kan være hensiktsmessig å organisere klagesaksbehandlingen i kriminalomsorgen utenfor etaten. En viktig begrunnelse for å legge klagesaksbehandlingen utenfor etaten kan være at en eventuell sentralisering av klagesaksbehandlingen, eller enkeltsaksbehandlingen i første instans, vil føre til at svært mange enkeltsaker må behandles i direktoratet. Dermed kan kriminalomsorgsdirektoratet få en så tung forvaltningsfunksjon at det går utover de strategiske oppgavene. Dette er et viktig moment som må vurderes hvis man skal se nærmere på organiseringen av behandlingen av klagesaker. Alternative måter å organisere klagesaksbehandlingen på er å legge klagesakene til Justissekretariatene eller et lignende organ underlagt Justisdepartementet. En annen løsning kan være å etablere et nemndsystem for behandling av klagesaker fra innsatte/domfelte. Ved å organisere klagesaksbehandlingen utenfor kriminalomsorgen kan man som nevnt oppnå å frigjøre seg fra tunge forvaltningsoppgaver. Denne fordelen må imidlertid aveies mot hensyn som taler for fortsatt å behandle sakene innenfor etaten. Ekstern behandling kan i utgangspunktet være fordelaktig ut ifra et rettssikkerhetsmessig og et uavhengighetssynspunkt. Ekstern behandling av klagesaker kan også virke tillitvekkende for almenheten. Mothensynet er at man ved en ekstern behandling av klagesaker vil miste en kunnskap om etaten som kan være viktig å besitte ved saksbehandlingen. 13

14 Arbeidsgruppen er skeptisk til å legge klagesakene utenfor etaten. Et hensyn som taler mot å legge saker utenfor kriminalomsorgen, er hensynet til samfunnets sikkerhet. Sikkerhetsmessige avveininger er en svært viktig del av de skjønnsmessige vurderinger som blir gjort i saker vedrørende domfelte og innsatte. Å flytte sakene ut av et miljø med kompetanse på kriminalomsorg, vil etter vår oppfatning svekke mulighetene til å ha tilstrekkelig kontroll med disse sakene. Dette gjelder også om sakene legges til et organ underlagt Justisdepartementet, for eksempel Justissekretariatene. Et annet viktig mothensyn er at klagesaksbehandling er et av flere virkemidler til å skaffe seg innsyn i virksomheten i ytre etat. Rollen som klageinstans, spesielt hvis en større andel saker blir lagt til direktoratet, gir en unik mulighet til å følge med og til å kunne kunne korrigere kursen om nødvendig. Skal direktoratet kunne utføre sin kontrollerfunksjon på en hensiktsmessig måte, er det også viktig at det innhar solid kunnskap om straffegjennomføringsloven og hvilken praksis som følges ute i ytre etat. Det antas også at omfattende regelverksarbeid på området kriminalomsorg kan bli lagt til direktoratet. Skal man oppnå et hensiktsmessig regelverk, kreves god kontakt med saksbehandlerne ute og innsyn i praksis. Regelverksutviklingen er en viktig del av straffegjennomføringspolitikken, og man vil miste en sentral forutsetning for å lage et egnet regelverk ved å legge klagesaksbehandlingen utenfor etaten Mulige organisasjonsmodeller for kriminalomsorgen Som et utgangspunkt for diskusjon kan en tenke seg to hovedmodeller for organisering av kriminalomsorgens ytre etat: to-nivåmodell som består av et direktoratsnivå og et lokalt nivå tre-nivåmodell som består av et direktoratsnivå, et regionalt nivå og et lokalt nivå Fremstillingen i det følgende er ikke uttømmende. 9.1 To-nivå modell To-nivåmodell: Figur 1: direktorat enhet enhet En to-nivåmodell vil bestå av direktoratet og lokalt nivå (fengsler og friomsorgskontor). I tillegg kommer KRUS. Dagens regionale ledd bortfaller. De oppgavene som regionalt ledd i dag utfører, vil kunne legges til direktoratet eller fordeles mellom direktoratet og lokalt nivå. Fellesfunksjoner som i dag er sentralisert til enkelte regioner, kan legges til direktoratet. KITT 14

15 kan helt eller delvis innlemmes i direktoratet, opprettholdes som egen enhet eller det kan være aktuelt å innlemme deler av KITT i en felles IT-enhet for justissektoren. Det er sannsynlig at antall ansatte i kriminalomsorgsdirektoratet vil bli betraktelig større enn i dagens KSF/KOA, men dersom deler av regionenes oppgaver legges til lokalt nivå, må også fengslene og friomsorgskontorene få personalressurser fra det som i dag er regionalt nivå. Ettersom direktoratet i en slik modell vil få svært mange enheter å forholde seg til, vil det i praksis forutsette sammenslåinger av enheter på lokalt nivå. Dette behøver ikke å bety samlokalisering av lokale enheter, jf. Indre Østfold fengsel. Det påpekes her at det allerede er i gang en (ønsket) utvikling mot større enheter på grunnplanet. Fengsler med ulike sikkerhetsnivåer under felles ledelse gir en faglig forsvarlig, ubyråkratisk og effektiv flyt i straffegjennomføringen. Av både økonomiske og faglige grunner er det ønskelig å utvide slike større enheter ved at også friomsorgskontorene innlemmes der hvor det geografisk legges til rette for det. En slik modell kan også innebære at lokalt nivå får større innflytelse enn i dag ettersom lokalt nivå vil være direkte underlagt direktoratet. Samtidig vil det kunne gi direktoratet større mulighet til direkte styring av fengslene og friomsorgskontorene. Modellen gir utfordringer i forhold til klagesaksbehandling ved at direktoratet vil få en svært stor andel av enkeltsaker. På den annen side kan en sentralisert modell være hensiktsmessig i forhold til rettssikkerhet og kontroll med enkeltsaker. Straffegjennomføringsloven legger i dag de aller fleste enkeltsaker til lokalt nivå, og ingen saker behandles i første instans sentralt. En praksis som er for streng i forhold til loven, kan for alle sakstyper korrigeres gjennom klagebehandlingen. En praksis som er for mild, vil ikke fanges opp på annen måte enn gjennom systematiske tilsyn. Det gjør det vanskelig for dagens sentrale nivå å ha den nødvendige kontroll med saksbehandlingen. Kontrollen er viktig også ut fra et annet viktig mål: å beskytte samfunnet ved sikkerhetsvurderinger basert på et godt faktagrunnlag og høy kompetanse. 9.2 Tre-nivå modell Tre-nivåmodell Figur 2: direktorat Region enhet enhet 15

16 En tre-nivåmodell vil bestå av direktoratet, regionalt nivå og lokalt nivå (fengsler og friomsorgskontor). I tillegg kommer KRUS. KITT kan helt eller delvis innlemmes i direktoratet, opprettholdes som egen enhet eller det kan være aktuelt å innlemme deler av KITT i en felles IT-enhet for justissektoren. Modellen forutsetter ikke at dagens regioner opprettholdes uendret. Det kan tenkes både justering av dagens regiongrenser og endring av antall regioner. I en slik diskusjon kan det være relevant å se hen til andre etaters regionale inndeling. Modellen innebærer heller ikke nødvendigvis at lokalt nivå opprettholdes uendret. Jf kommentaren ovenfor om at det foregår en utvikling på lokalt nivå mot større og mer hensiktsmessige lokale enheter. Selv om det regionale leddet består, kan det være aktuelt at direktoratet overtar fellesfunksjoner som i dag er sentralisert til enkelte regioner Vurdering av modellene Drøftelsen er lagt opp som en vurdering av ytterpunktene (dvs de to modellene som står omtalt foran). Det finnes imidlertid flere mellomløsninger innenfor de to modellene. Når det gjelder en to-nivå modell kan en tenke seg en to-nivå modell med direktorat og lokale enheter uten at man gjør noe med strukturen for øvrig. Eneste endringen som da er skjedd er at man fjerner regionsnivået. En annen form for to-nivå modell kan være direktorat med større lokale enheter enn i dag. Dette kan oppnås ved å slå sammen enheter. Ved en slik modell kan man for eksempel legge behandlingen av enkeltsaker til den største enheten og ellers fordele oppgaver og funksjoner slik det ansees hensiktsmessig. En tre-nivå modell kan som ovenfor illustrert være dagens modell med direktorat, samme antall regioner og lokalt nivå. Denne modellen kan også tenkes justert i den forstand at man reduserer antall regioner i forbindelse med etableringen av kriminalomsorgsdirektoratet utenfor departementet, men for øvrig beholder etatsstrukturen som den er. Det kan også tenkes en fortsatt tre-nivå modell, men med større lokale enheter Kostnadseffektivitet I henhold til mandatet skal kostnadseffektivitet være en sentral premiss ved vurderingen av organisasjonsmodell. I utgangspunktet kan det antas at færre nivåer og enheter vil kunne redusere kostnadene, men dette vil i stor grad avhenge av hvordan nivåene organiseres. Sammenslåing av enheter under felles administrativ ledelse vil kunne gi enkelte stordriftsfordeler. Skal det også oppnås stordriftsfordeler for straffegjennomføringen, vil det antakelig være nødvendig med samlokalisering, hvilket krever betydelige investeringer. I tillegg vil opprettelsen av et direktorat kunne innebære at enkelte oppgaver som i dag løses lokalt/regionalt, sentraliseres og dermed gi stordriftsfordeler. Arbeidsgruppen vil også peke på at organisasjonsstrukturen må suppleres med effektive arbeidsprosesser. 16

17 10.2 Politisk styring Den nye organiseringen av kriminalomsorgen skal sikre politisk styring av straffegjennomføringspolitikken. I utgangspunktet tyder forskning på at utskilling av oppgaver til et direktorat svekker den politiske styringen av de aktuelle saksområdene. På den annen side vil den politiske styringen i generelle saker av overordnet karakter styrkes forde politisk ledelse ved en slik organisering også blir avlastet for arbeidsoppgaver. Dette tilsier at det er viktig med en grundig gjennomgang av oppgavefordelingen mellom direktorat og departement. I tillegg til dette er det svært viktig å etablere en tett styringsdialog mellom departementet og direktoratet blant annet gjennom formaliserte rutiner for samhandlingen. Jf her også drøftelsen i pkt 8 foran. Styringssignaler vil også erfaringsmessig svekkes dersom de skal gå gjennom mange ledd, noe som indikerer at en to-nivå modell på dette området vil være mer fordelaktig enn en trenivå modell. En tonivåmodell vil sannsynligvis også innebære at lokalt nivå får større innflytelse enn i dag ettersom lokalt nivå vil ha direkte kontakt med direktoratet, og veien til politisk ledelse vil også bli kortere. Samtidig vil det kunne gi direktoratet større mulighet til detaljstyring av fengslene og friomsorgskontorene. Hvor stor betydning dette vil kunne få, avhenger av hvor mange enheter det vil være på lokalt nivå Samfunnets sikkerhet Mandatet presiserer samfunnets sikkerhet til å gjelde spesielt i forhold til innsatte med lange fengselsstraffer, innsatte knyttet til alvorlig organisert kriminalitet og forvaringsdømte. Arbeidsgruppen skal vurdere organisering av kriminalomsorgen i forhold til ledelsens behov for innsikt og kontroll i denne type saker. Spesielt skal dagens system med stor grad av desentralisering av myndighet til lokalt nivå vurderes i forhold til sikkerhetsperspektivet. Når det gjelder de grupper av innsatte som spesielt nevnes i mandatet ligger saksbehandlingen i dag på et sentralt nivå. Hvis man med lange fengselsstraffer mener domfelte med fengselsstraffer på over ti år så behandles saker fra disse på regionalt nivå i førsteinstans med klageadgang til direktoratet. Det samme gjelder saker fra forvaringsdømte. Det kan høyne samfunnssikkerheten med en større grad av sentralisert klagesaksbehandling. Effekten av dette antas å være størst om klagesaksbehandlingen/en større andel av den legges til direktoratet. Andre muligheter for å sentralisere klagesaksbehandlingen nevnes under pkt.8.4 Ved en fortsatt tre-nivå modell kunne man tenke seg at flere saker ble behandlet ved regionene i førsteinstans med klageadgang til direktoratet. Ved en to-nivå modell vil det være nødvendig med en omorganisering av lokalt nivå for å få til lokale enheter som vil kunne behandle alle typer av fangesaker. Dette problemet kan også løses ved å legge saksbehandlingen til en større enhet som for eksempel innehar juridisk kompetanse. En rendyrket to-nivå modell vil innebære at samtlige klagesaker vil måtte behandles i direktoratet. Dette vil kunne ha en positiv effekt i forhold til samfunnets sikkerhet fordi det vil gi ledelsen god innsikt/oversikt over saksbehandlingen og muligheter til å korrigere kursen. Dette vil imidlertid kunne ha andre negative effekter i forhold til at direktoratet vil bli belastet med svært omfattende forvaltningsoppgaver. 17

18 10.4 Rettssikkerhet for domfelte og innsatte Arbeidsgruppen skal vurdere hvilken type organisering som best ivaretar likebehandling og muligheter for en progresjonsrettet straffegjennomføring (utslusing). Herunder bør det vurderes hva som er en hensiktsmessig organisering av klagesaksbehandlingen for å oppnå en mest mulig likeartet praksis og en effektiv saksavvikling. I en tonivåmodell må det antas at det vil være utfordrende for direktoratet å sikre mest mulig ensartet praksis i de lokale enhetene. Hvor vanskelig det vil kunne være, avhenger av hvor mange enheter lokalt nivå vil bestå av og som direktoratet må føre kontroll med. Når det gjelder enkeltsaksbehandlingen spesielt vil rettssikkerheten kunne ivaretas godt med en tonivå modell fordi en slik modell vil gi direktoratet svært god innsikt i saksbehandlingen. Jf pkt 8 ovenfor. I en trenivåmodell vil direktoratet forholde seg til færre aktører, men det er vel ikke grunn til å tro at opprettelse av direktorat i seg selv vil gjøre samordningsutfordringene mindre enn de er i dag. Dette er imidlertid avhengig av hvilke oppgaver man legger regionalt og i hvor stor grad fellesfunksjonene legges til direktoratet. Når det gjelder saksbehandlingen vil den kunne sentraliseres ved at flere saker legges til regionalt nivå i første instans med klageadgang til direktoratet. Klagesaksbehandling kan også sentraliseres til en egen sentral enhet etter modell av (eller for den saks skyld til) justissekretariatet. En annen løsning kan være å legge klagesakene til en egen klagenemnd. Dette vil kunne gi et større fagmiljø, større enhetlighet og høyere effektivitet i saksavviklingen. En slik løsning kan velges uavhengig av hvor mange nivåer organisasjonen skal ha. En slik løsning vil antagelig bli oppfattet som god ut i fra et rettssikkerhetsmessig synspunkt fordi den vil etablere en avstand mellom de som behandler klagesaker og kriminalomsorgen. Sentrale mothensyn angår samfunnets sikkerhet og at klagesaksbehandlingen kan være et velegnet styringsmiddel for direktoratet. Her vises til at UDI er sikret betydelig grad av innsikt i saksbehandlingen på utlendingsfeltet ved at de fatter vedtak i førsteinstans og noen grad i annen instans. Det vil være uhensiktsmessig å legge all førsteinstansbehandling til direktoratet med klagebehandling til for eksempel justissekretariatene i en så liten etat som kriminalomsorgen. Her vises også til at kriminalomsorgen, i motsetning til for eksempel utlendingssektoren, har enheter underlagt seg som kan behandle enkeltsaker. Klagesaksbehandling har stor betydning for enkeltindividet og det er viktig å ha et system for klagesaksbehandling som har legitimitet både i befolkningen og etaten. Dette er også viktige hensyn å ivareta når det vurderes hvordan saksbehandlingen skal organiseres Etatsledelsen I henhold til mandatet skal organiseringen bidra til å ivareta en enhetlig etatsledelse, sikre en enhetlig straffegjennomføringspolitikk, profilere kriminalomsorgen utad på en god måte og best mulig utnytte kriminalomsorgens ressurser. Opprettelse av et direktorat utenfor KOA kan i seg selv ha positiv effekt for etatsledelsesoppgaven. I dag sies det ofte at direktoratsoppgaver må nedprioriteres til fordel for KOAs departementsoppgaver. I tillegg til dette innebærer etablering av direktoratet utenfor justisdepartementet at det etablereres en klarere rollefordeling mellom departementet og direktoratet. Dette kan føre til at man får en tydeligere etatsledelse. 18

19 På samme måte som for politisk styring, kan færre ledd bidra til styrket etatsledelse. Dersom antall lokale enheter opprettholdes på samme nivå som i dag, må det antas at etatsledelsen vil bli vanskeligere å håndtere i en tonivåmodell fordi kontrollspennet blir så stort, og det vil kunne være risiko for at etatsledelsen blir mindre enhetlig. En to nivå modell vil derfor også forutsette en omorganisering av lokalt nivå for kunne sikre en enhetlig etatsledelse Kvalitetssikring og tilsyn med kriminalomsorgen Organiseringen skal bidra til en best mulig kvalitetssikring av innholdet i straffegjennomføringen. Arbeidsgruppen bes vurdere om det er hensiktsmessig å etablere et tilsynsorgan uavhengig av kriminalomsorgen slik som det er gjort i helsevesenet, eller om det er tilstrekkelig å ha et system med tilsynsråd som i dag, eventuelt om tilsynsrådenes mandat burde endres. Etableringen av et eventuelt tilsynsorgan bør vurderes i lys av Norges internasjonale forpliktelser. Når det gjelder kvalitetssikring av innholdet i straffegjennomføringen vil departementet ha det overordnede tilsynet samtidig som direktoratet må etablere rutiner for internkontroll med virksomheten under seg. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis må vurderes nærmere i forbindelse med detaljeringen av direktoratets oppgaver. I henhold til internasjonale konvensjoner er Norge forpliktet til også å ha et uavhengig tilsyn med kriminalomsorgen. I dag er det tilsynsrådene som innehar denne funksjonen hos oss i tillegg til at Sivilombudsmannen også har et ansvar for forvaltningsvirksomheten på kriminalomsorgens område. Siden spørsmålet om tilsynsrådenes fremtid behandles i en rapport avgitt til Justisdepartementet 29 januar 2007, vil arbeidsgruppen ikke gå nærmere inn på dette spørsmålet nå. Her vises til at ovennevnte rapport er sendt på høring i kriminalomsorgen og at det vil bli en oppfølging av rapporten Internt samarbeid i kriminalomsorgen Arbeidsgruppen skal vurdere om det er organisatoriske endringer som kan foretas med tanke på et smidig samarbeid om domfelte på alle stadier i soningen. Dette dreier seg primært om organisering av virksomheten på lokalt nivå, og kan for så vidt ses uavhengig av antall myndighetsnivåer. Dersom det lokale nivå skal opprettholdes med samme antall enheter som i dag, er det imidlertid sannsynlig at det er behov for et regionalt mellomledd for å bidra til et best mulig samarbeid. Både i en to- og trenivåmodell kan det utformes større lokale enheter. Det er usikkert om dette vil være hensiktsmessig der det er stor geografisk avstand mellom dagens lokale enheter Samarbeid på tvers av justissektoren og med andre etater/sektorer Arbeidsgruppen skal vurdere organisering i forhold til behovet for samarbeid med justissektoren for øvrig og forvaltningssamarbeidspartnerne. Ved vurderingen skal det ses hen til organiseringen av viktige samarbeidspartnere som eksempelvis politiet og helsevesenet. Herunder bør det vurderes om det er hensiktsmessig med samme distriktsinndeling i kriminalomsorgen som de viktigste samarbeidspartnerne. Et direktorat bør i utgangspunktet konsentrere seg om å etablere gode samarbeidsstrukturer med andre etater på samme nivå. Det operative samarbeidet om den enkelte domfelte/innsatte skjer på lokalt nivå. I en tonivåmodell vil den enkelte enhet måtte ta et betraktelig ansvar for å 19

Kunnskapssektoren sett utenfra

Kunnskapssektoren sett utenfra Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren Trond Risa sekretariatet UHRs biblioteksutvalgs lederforum 14. mars 2016 1 Bakgrunn

Detaljer

Høring om omorganisering av kriminalomsorgen og endringer i straffegjennomføringsloven mv.

Høring om omorganisering av kriminalomsorgen og endringer i straffegjennomføringsloven mv. Det kongelige Justis- og beredskapsdepartement Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo 14/8293 TRH 41-7-15 RB 28. september 2015 Høring om omorganisering av kriminalomsorgen og endringer i straffegjennomføringsloven

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet 1 Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner) * Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/5896-1 Dato: 14.10.2014 EVALUERING AV ADMINISTRATIV ORGANISERING 2014 Vedlegg: Konsekvensanalyse av to foreslåtte tiltak Sammendrag:

Detaljer

GEVINSTREALISERINGSPLAN. Vedlegg til KDI-rapport

GEVINSTREALISERINGSPLAN. Vedlegg til KDI-rapport GEVINSTREALISERINGSPLAN Vedlegg til KDI-rapport 27. april 2018 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og mål for ny organisering... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål og avgrensning... 3 2 Gevinstansvar... 4 3 Oversikt

Detaljer

Arbeidstilsynets organisasjonsmodell formål og fungering. Versjon 1.0

Arbeidstilsynets organisasjonsmodell formål og fungering. Versjon 1.0 Arbeidstilsynets organisasjonsmodell formål og fungering Versjon 1.0 1. INNLEDNING... 3 1.1. Hva vi oppnår med Arbeidstilsynets organisasjonsmodell... 3 2. ETATENS ROLLE OVERFOR OVERORDNETE MYNDIGHETER...

Detaljer

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002

Detaljer

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

Nr. Vår ref Dato G-03/ / Rundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-03/2015 15/2834 20.08.2015 Retningslinjer for dekning av utgifter til transport av tiltalte/innsatte. Ansvarsfordeling

Detaljer

Kunnskapssektoren sett utenfra

Kunnskapssektoren sett utenfra Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren Svein Gjedrem leder Styreseminar for universitets- og høyskolesektoren 13. januar

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet 1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

ORGANISERING AV KRIMINALOMSORGEN. Utredning av to organisasjonsmodeller basert på to forvaltningsnivåer

ORGANISERING AV KRIMINALOMSORGEN. Utredning av to organisasjonsmodeller basert på to forvaltningsnivåer ORGANISERING AV KRIMINALOMSORGEN Utredning av to organisasjonsmodeller basert på to forvaltningsnivåer 1. DESEMBER 2014 Innhold 1. Om oppdraget og gjennomføringen av utredningen... 3 1.1. Om oppdraget...

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( )

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( ) Justis- og beredskapsdepartementet Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017-2021) Jonas Aga Uchermann 18. april 2018 Utfordringsbildet

Detaljer

ORGANISATORISKE ENDRINGER I KRIMINALOMSORGEN I 2013 v/torgeir Heimli. Faget i fokus 05.06.2013

ORGANISATORISKE ENDRINGER I KRIMINALOMSORGEN I 2013 v/torgeir Heimli. Faget i fokus 05.06.2013 ORGANISATORISKE ENDRINGER I KRIMINALOMSORGEN I 2013 v/torgeir Heimli Faget i fokus 05.06.2013 Aktuelle temaer Sammenslåing av regionene øst og nordøst Overføring av lønn- og regnskapsoppgaver til Direktoratet

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Justis- og politidepartementet

Justis- og politidepartementet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen

Levanger kommune Rådmannen Levanger kommune Rådmannen Kommunal- og regionaldepartementet Deres ref: Vår ref: RMK 2010/4350 Dato: 27.08.2010 Høring Difi rapport 2010:3 Utredning for etablering av en sentral valgenhet. Ovennevnte

Detaljer

NY ORGANISERING AV KRIMINALOMSORGEN FORENKLET STYRING OG ØKT KVALITET

NY ORGANISERING AV KRIMINALOMSORGEN FORENKLET STYRING OG ØKT KVALITET NY ORGANISERING AV KRIMINALOMSORGEN FORENKLET STYRING OG ØKT KVALITET 4. april 2018 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1. Om oppdraget... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Utdyping og avgrensning... 6 1.2.1 Målene

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Justis- og beredskapsdepartementet Dato: 30.11.2017 Vår ref: 17/06839-1 Deres ref: 17/3234 Høringssvar til NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye

Detaljer

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK.

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK. 2011/06281 41-7-2013/AAa 25.2.2013 Høring- veien ut Forbundet har hatt høringen ut til behandling i organisasjonen. Innledningsvis vil vi komme med en del generelle betraktninger. Det er flere tilbakemeldinger

Detaljer

Vurdering av mulig ny oppgavefordeling og etatsstruktur i Byrådsavdeling for byutvikling klima og miljø 1. juni 2015

Vurdering av mulig ny oppgavefordeling og etatsstruktur i Byrådsavdeling for byutvikling klima og miljø 1. juni 2015 Saksnr: 201511661-25 Saksbehandler: KAKL Delarkiv: ESARK-07 Rapport fra Prosessgruppe 1 Vurdering av mulig ny oppgavefordeling og etatsstruktur i Byrådsavdeling for byutvikling klima og miljø 1. juni 2015

Detaljer

Hovedinstruks til politidirektøren

Hovedinstruks til politidirektøren Hovedinstruks til politidirektøren Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 16. januar 2018 1 Innledning og formål Instruksen er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet den 16. januar 2018

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTETS FORVALTNING AV STATENS EIERINTERESSER I AKSJESELSKAPER

RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTETS FORVALTNING AV STATENS EIERINTERESSER I AKSJESELSKAPER RETNINGSLINJER FOR UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTETS FORVALTNING AV STATENS EIERINTERESSER I AKSJESELSKAPER Retningslinjer fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet med 12.oktober 2005 i

Detaljer

Ny stortingsmelding om kriminalomsorgen Mandatene for arbeidsgruppene i meldingsarbeidet

Ny stortingsmelding om kriminalomsorgen Mandatene for arbeidsgruppene i meldingsarbeidet Ny stortingsmelding om kriminalomsorgen Mandatene for arbeidsgruppene i meldingsarbeidet Generell del Innen sommeren 2008 vil regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. Meldingen

Detaljer

Klagesaker oversendt fra Norad og Fredskorpset. Retningslinjer for behandling i Utenriksdepartementet.

Klagesaker oversendt fra Norad og Fredskorpset. Retningslinjer for behandling i Utenriksdepartementet. Notat Til: Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning, Lisbeth Skuland, Ole Øveraas Via: Fra: Saksbehandler: Seksjon for tilskuddsforvaltning Carola Bjørklund, fagdirektør Dato: 14.01.2016 Saksnr.:

Detaljer

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell I den beste hensikt Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell 09.11.2011 Sør-Trøndelag friomsorgskontor Siv Anita Haukdal Nina M. Gjersvold Forvaring tidsubestemt

Detaljer

HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014

HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014 HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014 1. Innledning og formål Instruksen er fastsatt av Finansdepartementet den 19. november

Detaljer

Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 til DFØ 2019 oppdrag med å forberede organisasjonsendringer fra 1. januar 2020

Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 til DFØ 2019 oppdrag med å forberede organisasjonsendringer fra 1. januar 2020 Direktoratet for økonomistyring Postboks 7154 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 18/4054 12.04.2019 Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 til DFØ 2019 oppdrag med å forberede organisasjonsendringer

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN

ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN Mandat ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN Bakgrunn og utgangspunkt Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble opprettet ved revisjon av straffeprosessloven

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN 1 1. OVERORDNET OM MANDATET OG DELPROSJEKTET Organiseringsprosjektet skal vurdere organiseringen

Detaljer

Høringsnotat - særskilt fristregel for endring av ligning når Sivilombudsmannen har uttalt seg med anmodning om endring

Høringsnotat - særskilt fristregel for endring av ligning når Sivilombudsmannen har uttalt seg med anmodning om endring 12.05. 2004 Høringsnotat - særskilt fristregel for endring av ligning når Sivilombudsmannen har uttalt seg med anmodning om endring Side 1 1. Innledning Finansdepartementet legger med dette frem forslag

Detaljer

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS. UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høyring av forslag om endringar i reglane om informasjonshandsaminga i Skatteetaten Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høyring av forslag om endringar i reglane om informasjonshandsaminga i Skatteetaten Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høyring av forslag om endringar i reglane om informasjonshandsaminga i Skatteetaten Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet 16/2005 18/00067 30.05.2018 Kristin Johnsrud

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

BERGEN. Høringsuttalelse Forslag til endring i straffegjennomføringsloven

BERGEN. Høringsuttalelse Forslag til endring i straffegjennomføringsloven Justis- og beredskapsdepartementet Vår ref: Jussgruppen Wayback (JWB) Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Vår dato: 13.01.2014 Deres ref: 13/5232 Deres dato: 03.10.2013 Kopi: postmottak@jd.dep.no

Detaljer

Merverdi eller unødig omvei?

Merverdi eller unødig omvei? Merverdi eller unødig omvei? Om direktoratenes rolle i gjennomføring av nasjonal politikk Forvaltningskonferansen 19. november 2013 Formålet med prosjektet Belyse direktoratenes gjennomføringsrolle Hvorfor

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Myndighet etter loven

Myndighet etter loven Kapittel 14 Myndighet etter loven 14.1 Innledning Loven inneholder bestemmelser som gir myndighetene rett og plikt til å fatte avgjørelser, bl.a. fatte enkeltvedtak og fastsette forskrifter, og til å utføre

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/1349 SL HB/KR

Deres ref Vår ref Dato 14/1349 SL HB/KR Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1349 SL HB/KR 16.02.2016 Utredning av organiseringen av Skatteetaten 1. INNLEDNING Vi viser til vårt oppdragsbrev av 23. juni

Detaljer

Høringsnotat. 1. Bakgrunn

Høringsnotat. 1. Bakgrunn Høringsnotat 1. Bakgrunn Allerede i budsjettproposisjonene for 2006 og 2007 varslet KD at man ville se på hvordan forvaltningsansvaret for REKene burde organiseres. Behovet for en slik utredning ble hovedsakelig

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endringer i tvisteloven - tvistelovevalueringen Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endringer i tvisteloven - tvistelovevalueringen Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Forslag til endringer i tvisteloven - tvistelovevalueringen Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet 18/3837 18/00159 02.10.2018 Kristin

Detaljer

Side 1 av 7. Tittelen for foredraget er: Forventninger, nytt fra KMD og fremtidstanker.

Side 1 av 7. Tittelen for foredraget er: Forventninger, nytt fra KMD og fremtidstanker. Side 1 av 7 NYTT FRA KMD, FORVENTNINGER OG FREMTIDSTANKER Først vil jeg takke for at jeg har fått komme hit å åpne denne fagkonferansen her i Haugesund. Tittelen for foredraget er: Forventninger, nytt

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Rådmann kan nekte å svare revisor i møte

Rådmann kan nekte å svare revisor i møte Page 1 of 10 Annonse Rådmann kan nekte å svare revisor i møte BERNT SVARER. Revisor kan stille spørsmål til rådmannen i kontrollutvalgets møter. Men rådmannen kan nekte å svare, hvis hun mener spørsmålene

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015

Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 UTSIRA KIRKELIGE FELLESRÅD Postboks 94, 5547 Utsira Kontaktperson: Katrine Klovning, kirkeverge. Høringsspørsmålene 1. Bør det gjøres

Detaljer

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE:

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE: JUST1SDEPARTEMENTET Justisdepartementet PB 8005 Dep 0030 Oslo SAKSW: AVD1cONT/BrHr DUK,NR 12 NUV 7009 CZ, ARKZZbuE: Oslo, 10.11.2009 Vår ref.: EK Deres ref.: 200903639 E0 KG/an Høring Offentlige undersøkelseskommisjoner

Detaljer

Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring

Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring Journalpost:17/33965 Saksnummer Utvalg/komite Dato 121/2017 Fylkesrådet 26.04.2017 Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring Sammendrag Denne saken er en uttalelse og innspill til NAV s forslag

Detaljer

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN.

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Rundskriv Regiondirektøren, KRUS, KITT Nr.: Vår ref Dato KSF 3/2002 00/09340 D ViE/BM 08.11.2002 RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Vedlagt følger rundskrivet Retningslinjer

Detaljer

Høringsnotat Forslag til forskrift om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet (heimevernsforskriften)

Høringsnotat Forslag til forskrift om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet (heimevernsforskriften) Høringsnotat Forslag til forskrift om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet (heimevernsforskriften) 22. august 2016 2 1 Innledning Dette høringsnotatet gjelder forslag til forskrift om råd, utvalg og nemnder

Detaljer

Mandat for et lovutvalg til å revidere forvaltningsloven. 1. Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget

Mandat for et lovutvalg til å revidere forvaltningsloven. 1. Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget Mandat for et lovutvalg til å revidere forvaltningsloven 1. Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget Forvaltningsloven var ved sin vedtakelse den første norske loven med alminnelige krav til forvaltningens

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 17/

Deres ref. Vår ref. Dato 17/ Våler, Grue og Åsnes kommuner post@våler.kommune.no post@grue.kommune.no post@åsnes.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 17/3062 24.05.2017 Klage fra Våler, Grue og Åsnes kommuner over Politidirektoratets

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 2. Revisjonskriterier...

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Dato: 07.04.2016 2016000896 Høringsuttalelse Høringssvar

Detaljer

HØRINGSSVAR- HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV 17. JULI 1992 NR. 100 OM BARNEVERNTJENESTER (BARNEVERNLOVEN) MED TILHØRENDE FORSKRIFTER

HØRINGSSVAR- HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV 17. JULI 1992 NR. 100 OM BARNEVERNTJENESTER (BARNEVERNLOVEN) MED TILHØRENDE FORSKRIFTER Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/9116-1 Saksbehandler: Kathrine Egeland Dato: 13.11.2012 HØRINGSSVAR- HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL

Detaljer

Høring forslag til ny organisering av funksjon og oppgaver som i dag ivaretas av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Høring forslag til ny organisering av funksjon og oppgaver som i dag ivaretas av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) Justis- og beredskapsdepartementet Vår ref. Deres ref. Dato: 15/19-2/K2-F71, K3-&13/MHL 06.02.2015 Høring forslag til ny organisering av funksjon og oppgaver som i dag ivaretas av Det kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Rapport fra Tappetårnet

Rapport fra Tappetårnet Rapport fra Tappetårnet Medlemmer: Assisterende direktør i region sør Rita Kilvær Fengselsleder Geir Broen, Representant for NFF Øystein Øhrling fra Horten fengsel Forbundsleder for KY Knut-Are Svenkerud

Detaljer

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV.

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV. NAV NAV er inne i store endringsprosesser. Nedsatt ekspertgruppe med leder Sigrun Vågeng kom med forslag til et bedre NAV. Essensen : NAV kontorene må ha tettere kontakt med arbeidsgivere og få større

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ DRAMMEN ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING. Alt D.

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ DRAMMEN ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING. Alt D. Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/06887-015 031 DRAMMEN 04.05.2005 ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING

Detaljer

VESTVÅGØY KOMMUNE REGLEMENT FOR UTØVELSE AV DELEGERT MYNDIGHET VIDEREDELEGERING AV MYNDIGHET FRA RÅDMANNEN

VESTVÅGØY KOMMUNE REGLEMENT FOR UTØVELSE AV DELEGERT MYNDIGHET VIDEREDELEGERING AV MYNDIGHET FRA RÅDMANNEN VESTVÅGØY KOMMUNE REGLEMENT FOR UTØVELSE AV DELEGERT MYNDIGHET VIDEREDELEGERING AV MYNDIGHET FRA RÅDMANNEN REGLEMENT FOR UTØVELSE AV DELEGERT MYNDIGHET VIDEREDELEGERING AV MYNDIGHET FRA RÅDMANNEN 1. Generelle

Detaljer

Hva vil vi med helseforetaksmodellen? Styrearbeid og ledelse

Hva vil vi med helseforetaksmodellen? Styrearbeid og ledelse Hva vil vi med helseforetaksmodellen? Frode Myrvold Styreseminar Helse Nord 24. oktober 2018 Overordnet om helseforetaksmodellen Ansvarsreform som bygger på en kombinasjon av sentralisering og desentralisering

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF

Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF Møtedato: 28. mai 2019 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Helse Vest RHF Bodø, 16.5.2019 Helse Nord RHF v/rolandsen og Nilsen Styresak 59-2019 Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF Formål Styret

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/12270-2 Dato: 21.09.12 KLAGENEMNDSORDNINGEN - KONSEKVENSER AV LOVENDRINGER FOR KLAGESAKSBEHANDLING I HELSE- OG OMSORGSSAKER

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1528-1 Lokalisering av virksomhet - vedtakskompetanse Direktørens sakssammendrag: Direktøren har på oppdrag fra styret

Detaljer

HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER

HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 04.04.2013 INNHOLD 1 Innledning 3 2 Instruksensformål,virkeområdeogforholdtil

Detaljer

UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER UTLENDINGSNEMNDA

UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER UTLENDINGSNEMNDA Justis- og politidepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 201006224-/AEB Vår ref: 10/2252-7/HLA Oslo, 28.09.2010 UDIS HØRINGSSVAR - UTVIDET INSTRUKSJONSMYNDIGHET OVER

Detaljer

Styret Sykehusinnkjøp HF

Styret Sykehusinnkjøp HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehusinnkjøp HF 01.09.2017 SAK NR 068-2017 Status for arbeidet med plan for omstilling Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Styret ber administrerende

Detaljer

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget!

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! De neste fire årene vil gi deg en unik mulighet til å påvirke det som skjer i din kommune. 1 Velgerne har gitt deg sin tillit, og med det

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK 1 1. OVERORDNET OM MANDATET OG DELPROSJEKTET Organiseringsprosjektet skal vurdere organiseringen

Detaljer

STRAFF ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER?

STRAFF ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER? ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER? v/ regiondirektør Ellinor Houm 1. Hvordan redusere rusmisbruket? 2. Hva gjør vi med dem som allerede ruser seg? 3. Hva gjør vi med dem som allerede ruser

Detaljer

Evaluering av kriminalomsorgens organisering. Difi-rapport 2017:8 ISSN

Evaluering av kriminalomsorgens organisering. Difi-rapport 2017:8 ISSN Evaluering av kriminalomsorgens organisering Difi-rapport 2017:8 ISSN 1890-6583 Forord På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomført

Detaljer

Vår ref:

Vår ref: VKriminalomsor en Østfold friomsorgskontor Regionkontor øst Anna Melsæter Deres ref: Vår ref: 201201988-25 Dato: 11.04.2012 HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN MV. Østfold friomsorgskontor

Detaljer

Saksframlegg. NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891

Saksframlegg. NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891 Saksframlegg NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891 Forslag til innstilling: 1. Bystyret tar revisjonens merknader til sammenslåingsprosessen til etterretning.

Detaljer

Direktørens resultatkrav 2019

Direktørens resultatkrav 2019 Direktørens resultatkrav 2019 1. En bruker- og utviklingsorientert konfliktløser 1.1 Reell tilgang til domstolene 1.2 Riktige avgjørelser til rett tid 1.3 Tjenester tilpasset brukernes behov 1.4 Utvikle

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Smått & Stort Nr. 2, mars 2011 1 Innhold: Et lite eventyr...3 Storberget på banen...4 6 myter om tilbakeføringsgarantien...6 Tilbakeføringskoordinatorene unødvendige eller?...7

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn

Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr.10.02.18 Bakgrunn Fullført videregående opplæring er en av de viktigste faktorene for å lykkes i arbeidslivet. Retten til utdanning er beskrevet i flere lover

Detaljer

Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver

Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver Fra: Bergamelli, Daniel Sendt: 4. februar 2016 15:43 Til: Postmottak STFK Emne: Høring Trøndelagsutredningen Vedlegg: Høringsuttalelse til Trøndelagsutredningen - Juristforbundet

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2018-2020 Sist revidert av styret i Helse Sør-Øst RHF, jf styresak 024-2018 Side 1 av 6 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Re kommune JournalpostID 18/2863 Saksbehandler: Trond Wifstad, telefon: 917 32 442 Rådmannen Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer