Forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder, Kragerø kommune, Telemark

Transkript

1 Sist endret: Rød tekst: Fylles inn Forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder, Kragerø kommune, Telemark Fastsatt ved Kongelig resolusjon xx. xx.20xx med hjemmel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 35 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. Avgrensning Nasjonalparken berører følgende grunneiendommer i Kragerø kommune (gårds- og bruksnummer): xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx og xx/xx, Nasjonalparken dekker et areal på ca. 124 kvadratkilometer hvorav ca. xx kvadratkilometer er sjøareal. To landskapsvernområder på Stråholmen berører følgende grunneiendommer i Kragerø kommune (gårds- og bruksnummer): xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx, xx/xx, xx/xx, xx/xx,xx,xx og xx/xx, Landskapsvernområdene dekker et landareal på ca. XXX daa. Vernegrensene framgår av oversiktskart, fire detaljkart for Jomfruland og et for Stråholmen datert Klima- og miljødepartementet, xx.xx.20xx. Der vernegrensen følger eiendomsgrenser justeres den i tråd med forbedret eiendomsgrense etter eventuell oppmåling, noe som ikke gjelder nye tilleggsarealer. Knekkpunktene skal koordinatfestes. De nøyaktige grensene på land skal merkes. Områder med ferdselsforbud i hekketiden for sjøfugl skal skiltes. To soner (A og B) i nasjonalparken og landskapsvernområdene har egne formål og bestemmelser som gjelder i tillegg til de generelle formålene og bestemmelsene for nasjonalparken. Verneforskriften med oversiktskart og detaljkart oppbevares i Kragerø kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekart som utarbeides etter grensemerking. 2. Formål Formålet er å ta vare på et større naturområde med geologiske særpreg med israndavsetninger og biologiske mangfold i sjø og på land med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet er videre å ta vare på: - naturtyper på sjøbunnen som tareskog, ålegrasenger, bløtbunn og skjellsand, herunder gyte- og oppvekstområder for fisk og skalldyr, som har betydning for økosystemet og økosystemtjenester både i og utenfor nasjonalparken - naturtyper på land som kystnære sandmarker med sandstrender, dyner og naturbeitemark på sandgrunn, strandenger, edellauvskog/skogshagemarker med gammel eik og hassel samt kystlynghei - kystlandskapet på land og i sjø, herunder områder med rullestein og strandvoller - kulturminner på land og i sjø - vitenskapelige referanseområder I sone A for Kulturlandskap og i Landskapsvernområdene på Stråholmen er det et spesielt formål gjennom bærekraftig bruk og forvaltning å ta vare på naturtyper som sandmarker, sandtørrenger, kystkantkratt, naturbeitemarker og skogshagemarker med grov eik og hassel. Vernet skal bidra til at kulturlandskapet som grunnlag for viktige naturverdier bevares og utvikles gjennom beiting, slått, rydding og hogst. I sone B for Sjøfuglområder er det et spesielt formål å ta vare på sjøfugl og deres hekkeplasser.

2 Allmennheten skal gis anledning til opplevelse og læring i naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. 3. Vernebestemmelser Ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner skal finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. I landskapsvernområdene skal det ikke være påvirkning som forringer naturverdier eller kulturminner. Det bare gis tillatelse til aktiviteter som ikke er i strid med verneformålet. 1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Områdene er vernet mot fysiske inngrep som gass- eller oljeledninger, vind- eller bølgekraftverk, bunntråling, etablering av oppdrettsanlegg, mudring og dumping i sjø, uttak av skjellsand, kaianlegg, nye landfaste brygger og flytebrygger for småbåter, bøyelegging av båter, kunstige sandstrender, bergverksdrift, graving, sprenging, uttak av stein og mineraler, utfylling og deponering av masse, bygging av veger, legging av nye ledninger, oppføring av nye varige eller midlertidige bygninger, konstruksjoner, anlegg og innretninger, tilbygg til eksisterende bygninger, oppstilling av campingvogner, bobiler, brakker og maskiner, drenering, gjødsling, nydyrking, jordarbeiding, tilplanting, bakkeplanering, fjerning eller flytting av rullestein, nye bruer og klopper, oppsetting av skilt og merking av stier og løyper. Opplistingen er ikke uttømmende. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger. For bygninger gjelder det overflatebehandling og utskiftning av kledning, vinduer, dører med mer som ikke gir fasadeendring eller bruksendring. b) indre vedlikehold og indre ombygging av bygninger som ikke gir bruksendring c) vedlikehold av farledsmerker, lykter og andre navigasjonsanlegg i regi av Kystverket d) bruk og vedlikehold av eksisterende fortøyningsfeste for båt på land og i sjø ved egen brygge eller egen landfast fortøyningsplass e) opplag og utsetting/opptak av småbåter på etablerte steder, samt skånsomt vedlikehold av renner. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. f) vedlikehold av eksisterende bilveg på Jomfruland, traktorveger og stier i sone A og i landskapsvernområdene. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. g) vedlikehold av eksisterende ledningsanlegg for vann, avløp, energi og kommunikasjon i jord eller luft som går i kanten av eksisterende veger og som ikke krever vesentlig gravearbeid h) nødvendig istandsetting av eksisterende ledningsanlegg for vann, avløp, energi og kommunikasjon ved akutt utfall i) skånsomt uttak av vann fra strandbasseng på eiendommen 28/20, 24,41 Havsjaa/Søndre Hue. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. j) vedlikehold av skilt, bruer og lignende k) bygging av nye, mindre konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og informasjonspunkter, samt merking av stier for å legge til rette for friluftsliv etter forvaltningsplan l) beiting i sone A og i landskapsvernområdene på Stråholmen m) vedlikehold av gjerder og grinder for beitedyr og oppsetting av midlertidige gjerder som strømgjerder og mer varige gjerder som nettinggjerder for beitedyr på landbrukseiendommer i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier n) slått av arealer i sone A og i landskapsvernområdene på Stråholmen etter forvaltningsplan o) fulldyrking med jordarbeiding av arealer angitt i forvaltningsplanen i landskapsvernområdene på Stråholmen. p) vedlikehold av eksisterende dreneringsanlegg i beitemark og slåtteenger i sone A og i landskapsvernområdene på Stråholmen

3 q) rydding, tynning og hogst i regi av forvaltningsmyndigheten i sone A og i landskapsvernområdene på Stråholmen etter forvaltningsplan r) hogst av ved i regi av grunneier etter forvaltningsplan s) opptak av tang og tare til gjødsel i jordbruket på Jomfruland og Stråholmen på steder og med metoder og begrensning i mengde som kan tas ut som er angitt i forvaltningsplanen t) uttak av stein og grus i sone A til byggearbeid på Jomfruland fra steder angitt i forvaltningsplanen u) opptak av drivved og ilanddrevet skipslast i sone A v) opptak av avfall i forbindelse med strandrydding w) uttak av stein til gravsteiner i sone A til bruk på kirkegården på Jomfruland 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) utskiftning av kledning, vinduer, dører med mer innenfor eksisterende bebygd areal og bygningshøyde som gir fasadeendring eller bruksendring. Forvaltningsplanen gir informasjon. b) indre ombygging som gir bruksendring c) tilbygg på inntil 10 kvadratmeter i forbindelse med innlegging av vann og avløp når samlet bebygd areal på eiendommen ikke overstiger 80 kvadratmeter etter tilbygg og tilbyggets høyde ikke overstiger 4,5 meter over naturlig terreng. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. d) erstatning av bygninger, anlegg og innretninger med nye på samme sted, med samme størrelse og for samme bruk, herunder etter tap på grunn av brann eller naturskade. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. e) erstatning av bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk med ny plassering som gir miljømessige fordeler. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. f) oppføring av nye bygninger i sone A og i landskapsvernområdene som er nødvendig for jordbruk. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. g) opptak og transport av tang og tare til gjødsel i jordbruket på andre steder enn angitt i 1.2.s h) beiting i andre områder enn i sone A og i landskapsvernområdene på Stråholmen. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. i) etablering av nye, varige gjerder som steingjerder og andre tyngre gjerder i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med landbruksdrift med beitedyr. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. j) oppsetting og ombygging av gjerder til andre formål enn landbruk k) mudring for å vedlikeholde dybden ut for eksisterende brygger l) etterfylling med stedegen sand på eksisterende badestrender m) vedlikehold av eksisterende ledningsanlegg for vann, avløp, energi og telekommunikasjon i sjø, jord og vann som krever vesentlig gravearbeid eller ikke ligger langs eksisterende veger n) nye ledningsanlegg for vann, avløp, energi og telekommunikasjon i jord som krever vesentlig gravearbeid og som legges inntil eksisterende bil- eller traktorveg o) nye ledninger i sjø, jord og luft for vann, avløp, energi og telekommunikasjon til bruk innenfor nasjonalparken, samt til bebyggelsen på Stråholmen p) etablering av anlegg, konstruksjoner og installasjoner i forbindelse med tilrettelegging for friluftsliv ut over det som gjelder i k q) oppgradering av eksisterende og etablering av nye veger og stier, herunder stier med god rullestolstandard etter forvaltningsplan r) oppgradering av eksisterende og etablering av nye farledsmerker, lykter og andre navigasjonsanlegg i regi av Kystverket s) oppgradering av eksisterende brygger som er nødvendig for å unngå skade på båter ved grov sjø og springflo og klimatisk betinget vannstandsendring t) etablering av ny fellesbrygge når tidligere brygger fjernes og samles på ett sted u) nye steder for båtopplag og utsetting/opptak v) nytt fortøyningsfeste for båt på land og i sjø

4 Forvaltningsplanen gir retningslinjer til c, d, e og f om byggeskikk. 1.4 Forvaltningsmyndigheten kan kreve: a) at stier blir lagt om eller at merkingen fjernes av hensyn til naturmiljø eller kulturminner 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjonen på land, herunder døde busker og trær, og ilanddrevet tang og tare er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbud mot: a) planting eller såing av trær eller annen vegetasjon b) innføring av nye plantearter c) å fjerne roten til planter 2.2 Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a) plukking av bær, frukt, matsopp og blomster uten rot med unntak av plantearter som er angitt i forvaltningsplanen b) hogst, rydding, slått og klipping av plen rundt fritidsboliger og gårdsanlegg i en avstand på inntil 20 meter fra hovedbygning eller etter retningslinjer i forvaltningsplan. Gjelder også fritidsboliger som ligger på utsiden av nasjonalparken med mindre avstand enn 20 meter mellom hovedhuset og vernegrensen. Grove trær av eik og ask, samt grove hasselkratt kan ikke hogges. c) annen rydding, tynning og hogst i regi av forvaltningsmyndigheten d) skånsom beplantning inntil fritidsboliger og gårdsanlegg med hageplanter som ikke er oppført på Norsk svarteliste. Ved planting av trær kan det bare brukes stedegne lauvtreslag. e) gjødsling av slåtteenger med husdyrgjødsel eller tang og tare i sone A på arealer som er anvist i forvaltningsplanen. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) hogst, rydding og slått rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg i større avstand enn 20 meter b) hogst av ved i sone A som ikke er etter b 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er vernet mot skade og unødig forstyrrelse. Det er forbud mot: a) å la hunder gå løs b) å sette ut dyr 3.2 Bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a) høsting av vilt etter viltloven og havressursloven. Forvaltningsplanen gir retningslinjer og informasjon. Fuglejakt, med unntak av jakt på grågås og kråke er ikke tillatt på statens eiendom Øitangen gård på Jomfruland. b) bruk av løs hund ved lovlig jakt c) regulering av bestander av arter som kan forstyrre den naturlige balansen utenom lovlig jakttid, i regi av eller avtalt med forvaltningsmyndigheten d) nødvendig skadedyrbekjempelse i og nær bygninger 4. Marine arter og økosystemer 4.1 Vern av viltlevende marine arter og økosystemer

5 Arter og økosystemer på sjøbunnen og sjøfugl og sjøpattedyr er vernet mot skade og unødig forstyrrelse. Det er forbud mot: a) utsetting av marine arter for havbeite 4.2 Bestemmelsene i pkt. 4.1 er ikke til hinder for: a) høsting av viltlevende marine ressurser etter havressursloven, med unntak av bunntråling b) fiske etter laks med kilenot med gyldig registrering etter laks- og innlandsfiskeloven c) fangstbegrensninger etter havressursloven for å styrke produksjonen av høstbare arter d) opptak av skjell til eget bruk 4.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) akvakulturanlegg som ikke er i strid med verneformålet 5. Kulturminner 5.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Det er forbud mot: a) å skade faste kulturminner eller å skade eller fjerne løse kulturminner 5.2 Bestemmelsene i pkt. 5.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold og skjøtsel av kulturminner 5.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) istandsetting av kulturminner 6. Ferdsel og friluftsliv 6.1 Generelt Friluftsliv og ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner på land og i sjø og ikke være til ulempe for opplevelsen av verneverdiene. Det er forbud mot: a) ferdsel på land og på sjø i sone B i tiden fra 15. april til 15. juli. Forbudet gjelder ikke manntallsførte yrkesfiskere med merkeregistrerte båter og for Kystverket i forbindelse med drift og vedlikehold av farledsmerker og lykter. b) brenning av bål og bruk av grill direkte på underlagetbestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: a) ferdsel og opphold etter lov om friluftsliv, med unntak av ferdselsforbud i sone B i yngletiden for sjøfugl b) organiserte turer til fots, løping og sykling, herunder idrettsarrangementer og bruk av hest på bilveger og traktorveger. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. c) telting i områder som oppfyller kravene i lov om friluftsliv og som ikke er i vesentlig konflikt med verneverdiene. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. d) sykling og bruk av hest på stier angitt i forvaltningsplanen 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) ferdsel i sone B for sjøfugl i tiden med ferdselsforbud for tiltak som kan fremme naturverdiene b) organiserte turer til fots og idrettsarrangementer som kan innebære en viss fare for skade på verneverdiene. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. 6.4 Øvrig regulering av ferdsel I deler av nasjonalparken kan Miljødirektoratet ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan som kan skade verneverdiene. Grunneiers ferdsel på egen, bebygd eiendom kan ikke reguleres. 6.5 Generelle unntak for ferdselsreglene

6 Reglene i punkt 6 gjelder ikke ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, ambulanse, politi, brann, redning og naturoppsyn, samt skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten 7. Motorferdsel 7.1 Forbud mot motorferdsel Det er forbud mot: a) motorferdsel på land, is og i lufta i høyde lavere enn 300 meter fra bakken b) større hastighet enn 30 knop på sjø i de områdene forvaltningsplanen angir c) bruk av vannskuter 7.2 Bestemmelsene i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: a) bruk av landbrukskjøretøy med redskap som er nødvendig for å drive beiting, slått, rydding, tynning og hogst i sone A kulturlandskap og i landskapsvernområdene på Stråholmen. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. b) motorferdsel på Hovedveien på Jomfruland i forbindelse med renovasjon og drift og vedlikehold av veger og ledningsanlegg, samt transport av varer, materiell og båter mellom brygga og gårdsbebyggelsen på Øitangen gård. Forvaltningsplanen gir informasjon. c) motorferdsel for transport av drivved, ilanddrevet skipslast og stein og grus til bruk til byggearbeid og til kirkegården på Jomfruland, samt avfall fra strandrydding i regi av forvaltningsmyndigheten på Jomfruland og Stråholmen. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. d) bruk av motorbåt, unntatt i sone B i yngletiden for sjøfugl e) motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, ambulanse, politi, brann, redning og naturoppsyn, samt skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten 7.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) motorferdsel som ikke er etter for nødvendig transport i forbindelse med vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger b) motorferdsel til nødvendig transport til hytter og gårdsanlegg som ligger i nasjonalparken eller som har sin eneste adkomst gjennom den. Forvaltningsplanen gir retningslinjer og informasjon. c) motorferdsel for varig bevegelseshemmede til egen fritidsbolig d) motorferdsel i terreng og på traktor- og bilveger i forbindelse med vedhogst som ikke er landbruksnæring e) landing med sjøfly og helikopter. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. f) øvingskjøring og øvingsflyging i regi av forsvaret eller nødetatene 8. Forurensning 8.1 Forbud mot forurensning Det er forbud mot: a) forurensning og forsøpling b) bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet c) åpen brenning av avfall uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven d) å tømme kloakkvann fra båter i sjøen 8.2 Bestemmelsene i pkt. 8.1 er ikke til hinder for: a) bruk av tang og tare, husdyrgjødsel og godkjente plantevernmidler til åkervekster på fulldyrkede arealer i landskapsvernområdene på Stråholmen. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. b) brenning av små eller moderate mengder reint trevirke i forbindelse med rydding, tynning og hogst i regi av forvaltningsmyndigheten, rydding av vegetasjon rundt bygninger, rydding av mye brukte friluftsområder eller

7 annen rydding etter særskilt tillatelse, samt organisert strandrydding i regi av forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplanen gir retningslinjer. c) mellomlagring av reint trevirke fra rydding, tynning og hogst på steder som ikke har artsrike plantesamfunn i påvente av uttransport eller egnet tid for brenning d) bruk av motordrevne, lette redskaper til tillatt rydding rundt fritidsboliger og gårdsanlegg og til skjøtsel av vegetasjon, tilrettelegging og informasjon i regi av forvaltningsmyndigheten e) bruk av kjemiske midler i regi av forvaltningsmyndigheten til bekjempelse av fremmede plantearter som er en trussel for naturlig vegetasjon 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon med videre. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for valg av leverandør av tjenester. 7. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne verneforskriften. 8. Rådgivende utvalg Det skal opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken. 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves følgende forskrifter med bestemmelser: Forskrift nr 12: Forskrift nr 14: Forskrift nr 13: Forskrift nr 1057: Forskrift nr 1056: Forskrift nr 18: Forskrift nr 817: Forskrift nr 17: Forskrift nr 721: Forskrift nr 19: Forskrift nr 20: Forskrift nr 21: Forskrift om fredning for Stråholmsteinen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark Forskrift om fredning for Lille Danmark naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om fredning for Raudholmane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om Stråholmen landskapsvernområde med fuglelivsfredning, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om Stråholmen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om fredning av Jomfruland landskapsvernområde, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan Telemark, vedlegg 24, fredning av Sandbakken naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om fredning for Stutsholmskjæra naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl. Vedlegg 13. Fredning av Beverskjæra fuglefredningsområde, Kragerø kommune, Telemark Forskrift om fredning for Gjesskjæra naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om fredning for Stangskjæra naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om fredning for Hattholmen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark.

8 Forskrift nr 723: Forskrift nr 23: Forskrift nr 24: Forskrift nr 716: Forskrift nr 28: 9.4 Retningslinjer til verneforskriften Forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl. Vedlegg 15. Fredning av Skadden naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om fredning for Østre Rauane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om fredning for Tviskjær naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl. Vedlegg 8. Fredning av Vestre Rauane fuglefredningsområde, Kragerø kommune, Telemark Forskrift om fredning av Lille Fengesholmen naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Retningslinjer som det er vist til i verneforskriften har juridisk virkning. Hvis disse regulerer aktiviteter i avgrensede geografiske områder som er konkret angitt, er de å anse som et enkeltvedtak som kan påklages. Øvrige retningslinjer har ikke juridisk virkning, men skal følges så langt som råd. Paragrafene i verneforskriften er gjengitt i blå felt Retningslinjene er i gule felt 3.1 Landskapet Bestemmelsene i er ikke til hinder for: e: opplag og utsetting/opptak av småbåter, samt skånsomt vedlikehold av utsettingssteder Småbåter på inntil 14 fot og kanoer/kajakker kan lagres på stranden på yttersiden av Jomfruland og på stranden ved eiendommene 29/5 Øitangen gård, 29/16 Saltstein, 29/55,80 Østre Saltstein, 30/101 Rauanholmen, 29/55,80 Soltun og 28/20, 24,41 Havsjaa/Søndre Hue i perioden fra fredag før påske til siste dagen i skolenes høstferie. På eiendommene 29/5 Øitangen gård, 29/16 Saltstein og 30/101 Rauanholmen kan småbåter som er større enn 14 fot lagres hele året. Det skal tilstrebes å samle to eller flere småbåter på felles opplagsplasser. Der det finnes brygge skal opplaget skje i tilknytning til den. Det kan bare lagres utstyr som direkte har med båtens bruk å gjøre. Nye båter som anskaffes skal ha farge som ikke skiller seg vesentlig fra stranda. Småbåter kan settes ut og tas opp i eksisterende renner på stranden. Rennene kan vedlikeholdes med skånsomme metoder og er begrenset til å gjelde flytting av stein som havet har flyttet og som har lagt seg i renna og er til hinder for bruk av den. Flyttingen skal skje manuelt med enkle hjelpemidler. Adgangen lagring og utsetting/opptak av småbåter, samt vedlikehold av renner gjelder for eiere av bebygd eiendom som ligger på eller inntil stranda. Det må innhentes nødvendig tillatelse fra grunneier hvis båteier ikke er grunneier selv f: vedlikehold av eksisterende bilveger, traktorveger og stier i sone A og i landskapsvernområdene Grus til dekke skal ha farge og struktur som ikke avviker vesentlig fra stedegne løsmasser. På traktorveger og stier kan det brukes treflis eller tang og tare. Av hensyn til estetikk og opplevelsesverdi kan det ikke legges fast dekke som asfalt eller oljegrus.

9 3.1.2.i: skånsomt uttak av vann fra strandbasseng på eiendommen 28/20, 24,41 Havsjaa/Søndre Hue Det kan tas ut vann i tørkeperioder til bruk på egen eiendom. Utenom vanningsperioden kan ikke utstyret lagres i nasjonalparken. Det skal brukes lett, flyttbart utstyr. Det kan ikke graves eller ryddes i vegetasjon i forbindelse med vannanlegget. Strandbassenget skal ikke senkes så mye at det er fare for skade på naturverdier i vannmiljøet. Forvaltningsmyndigheten skal merke nivået fysisk på stedet k: bygging av nye, mindre konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og informasjonspunkter, samt merking av stier for å legge til rette for friluftsliv Gjelder tiltak beskrevet i plan i vedlegg xx l: beiting i sone A og i landskapsvernområdene på Stråholmen På Jomfruland og Stråholmen skal beitetrykket skal være slik at årets tilvekst, inkludert oppslag av kratt holdes i sjakk, samtidig som det ikke skal overbeites med fare for at sjeldne eller truede plantearter går ut. Stråholmen Sau er mest aktuelle beitedyr, da driften er lagt opp for det. Det er ønskelig med kombinasjon med storfe, da det gir et mer variert beitemønster. Med bare sau vurderes vintersau med om sommeren for tiden til å være riktig besetning sett i forhold til ønsket beitetrykk. Ved langvarig tørke i vekstsesongen bør antallet reduseres. Når restaurering er gjennomført og det meste av arealene har gått over til eng, kan det bli nødvendig å endre antall sau eller velge kombinasjon med andre beitedyr. Vekslingen i bruk av beitene skal normalt være slik: Delområde 1 Belleberg: Vinterbeite ( ) Delområdene 2, 3, 4 og 6 Vesterstrand: Sommerbeite ( ). Kan beites en kortere periode i mai/juni dersom tilveksten er god eller område 2 har dårlig tilvekst. Delområde 5 Nordpåbakken: Høstbeite ( ). Inntil 3 uker, helst etter 1. september. Delområde 7 Sørstrand: Høstbeite ( ). I årene etter rydding kan det beites hardt og til andre tider for å få kontroll med oppslag. Delområde 8 Vestgård: Høstbeite ( ). Flyttbart gjerde. Delområde 9 Rabben: Høstbeite ( ) Beites 1-2 uker. Flyttbart gjerde mot sør og øst. Beitedyr skal ikke gis ekstra for i nasjonalparken eller i landskapsvernområdene på Stråholmen for å unngå gjødsling av artsrike naturbeitemarker og for stor tråkkslitasje. Jomfruland Xxxxx yyyyyy zzzzz Kart over delområder for beiting på Stråholmen og Jomfruland er vist på kart i vedlegg xx n: slått av arealer i sone A og i landskapsvernområdene på Stråholmen etter forvaltningsplan Hvilke arealer som skal slås og hyppighet er vist i vedlegg xx. På alle arealer skal slåtten være etter frøsetting og som hovedregel etter 1. juli. I år med tidligere modning eller sterk tørke kan det slås tidligere.

10 3.1.2.o: fulldyrking med jordarbeiding av arealer angitt i forvaltningsplanen i landskapsvernområdene på Stråholmen Arealer som er vist på kart i vedlegg xx kan fulldyrkes q: rydding, tynning og hogst i regi av forvaltningsmyndigheten i sone A og i landskapsvernområdene på Stråholmen etter forvaltningsplan Arealer der det skal ryddes, tynnes og hogges er vist i vedlegg xx r: hogst av ved i regi av grunneier etter forvaltningsplan Treslagene xxxxxxx, yyyyyy og zzzzzzzz med diameter i brysthøyde på inntil xx cm i områder vist på kart i vedlegg xx kan hogges og tas ut til ved s: opptak av tang og tare til gjødsel i jordbruket på Jomfruland og Stråholmen på steder og med metoder og begrensning i mengde Det kan tas opp tang og tare på følgende steder på Jomfruland: Tangbukta sør for Saltstein og Tangplassen ut for Tårntjenna. På Stråholmen: Rabbestranda, Kullerbukta og i krikken ved Nordre Hue. Tang og tare skal fortrinnsvis tas opp manuelt, men det kan brukes minigraver eller liten landbrukstraktor med redskap som ikke setter varige kjøre- eller gravespor. Transport over stranda og videre kan skje manuelt, med hest, vinsj eller med liten landbrukstraktor eller annet kjøretøy mindre enn det. Uttaksmengden skal tilpasses slik at det blir liggende igjen tilstrekkelig med tang og tare til at vollen i hele sin lengde opprettholder funksjonen som næringskilde for fugl. Mellomlagring kan foregå på de tradisjonelle tangplassene t: uttak av stein og grus i sone A til byggearbeid på Jomfruland Det kan tas ut stein og grus i den aktive bølgeslagsonen nedenfor Tangplassen i Tangbukta sør for Saltstein på Jomfruland. Det kan bare tas ut i den delen av strandsonen der havet står på og som normalt blir jevnet ut i løpet av et år. Uttaket kan skje manuelt, ved bruk av minigraver eller liten landbrukstraktor med redskap eller annet kjøretøy mindre enn det. Transport opp fra stranda kan skje manuelt, med hest, vinsj eller med landbrukstraktor eller kjøretøy mindre enn det. Kjøretøy og redskap skal ikke sette varige kjørespor Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: c: tilbygg på inntil 10 kvadratmeter i forbindelse med innlegging av vann og avløp når samlet bebygd areal på eiendommen ikke overstiger 80 kvadratmeter etter tilbygg og tilbyggets høyde ikke overstiger 4,5 meter over naturlig terreng d: erstatning av bygninger, anlegg og innretninger med nye på samme sted, med samme størrelse og for samme bruk, herunder etter tap på grunn av brann eller naturskade e: erstatning av bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk med ny plassering som gir miljømessige fordeler f: oppføring av nye bygninger i sone A som er nødvendig for jordbruk For d gjelder at det skal gis tillatelse til erstatning etter brann eller naturskade når skadens omfang er

11 total og vilkårene i andre ledd i denne retningslinjen samtidig er oppfylt For d og e gjelder det at tilbygg eller erstatninger bare kan tillates dersom de ikke gir negativ landskapsvirkning, øker graden av bebygd preg i området, er negativt for allment friluftsliv eller kan være til skade for naturverdier For e gjelder at erstatningen må gi fordeler for naturmiljø, landskap eller allment friluftsliv som samlet sett vil bli bedre enn eksisterende situasjon For f gjelder det at nybygg er avgrenset til å gjelde skjul for dyr av hensyn til dyrevelferd, nødvendig lager for grovfor til dyr som går ute hele året og anlegg/bygninger i forbindelse med framføring av vann til jordbruk utenfor nasjonalparken. Det kan bare gis tillatelse dersom andre ledd i denne retningslinjen samtidig er oppfylt. For alle fire paragrafer gjelder det at tilbygg skal tilpasses eksisterende bygning. Erstatningsbygg eller nybygg skal være i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet i form, farge og materialbruk. Med lokal byggeskikk menes den byggeskikk som er utbredt i området. For alle fire paragrafer gjelder det at tiltakene også krever tillatelse etter plan- og bygningsloven. Kommunen er bygningsmyndighet og behandler saker før naturvernmyndigheten. Arealberegninger skal gjøres etter tekniske retningslinjer til plan- og bygningsloven h: beiting i andre områder enn i sone A og i landskapsvernområdene Er begrenset til å gjelde beiting som er gunstig for å bevare eller gjenopprette naturverdier på Styrmannsholmen, Larsholmen, Fengesholmen, Soddaskholmen og Flesa i: etablering av nye, varige gjerder som steingjerder og andre tyngre gjerder i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med landbruksdrift med beitedyr Er begrenset til å gjelde gjerder som er i tråd gjerdeplan for landbruket eller som inngår i tiltaksplanen for nasjonalparken og landskapsvernområdene q: oppgradering av eksisterende og etablering av nye veger og stier, herunder stier med god rullestolstandard Er begrenset til å gjelde veger og stier som inngår i tiltaksplanen for nasjonalparken og landskapsvernområdene. 3.2 Plantelivet Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a: plukking av bær, frukt, matsopp og blomster uten rot med unntak av noen plantearter Det er ikke tillatt å plukke følgende plantearter: Strandtistel, gul hornvalmue, marrisp, knollsoleie, nikkebrønsle, sodaurt, færehøymol, vårsalat, jordbærkløver og dverggylden. De ser slik ut:

12 Strandtistel. Foto: Norman Hagen Gul hornvalmue. Foto Torstein Kiil Marrisp. Foto: Biofokus. Knollsoleie. Foto: Bård Haugsrud Nikkebrønsle. Foto: Artsdatab. Sodaurt. Foto Norman Hagen Færehøymol Foto: Bård Haugsrud Vårsalat. Foto: Karna Maj Jordbærkløver. Foto: Norman Hagen

13 Dverggylden. Foto: Artsdatabanken b: hogst, rydding, slått og klipping av plen rundt fritidsboliger og gårdsanlegg Innenfor sonen på 20 meter fra hovedbygning kan det fjernes busker og trær som hindrer utsikt mot sjø eller reduserer solinnstråling fra sør og vest. Adgangen gjelder ikke eik og ask med diameter større enn 30 cm i brysthøyde, samt grov hassel. Uavhengig av dette kan det fjernes trær eller tregreiner som er dårlige på grunn av råte og som står slik til at de kan skade bygninger om de faller ned. Eksisterende åpne arealer kan holdes åpne med rydding, slått eller klipping av plen. Det må innhentes tillatelse fra grunneier dersom den som gjennomfører tiltakene ikke eier arealene selv c: hogst, rydding, slått og klipping av plen rundt gårdsanlegget på Øitangen gård Arealet som er avgrenset av Hovedveien i sør, brygga i vest, steingjerde i nord og hovedhus og overnattingsenhet i øst kan skjøttes parkmessig, herunder med klipping av plen e: gjødsling av slåtteenger med husdyrgjødsel eller tang og tare i sone A Gjødslingen kan skje på arealer og i mengder som ikke er til nevneverdig skade for artsmangfoldet av planter, sopp og dyr, herunder insekter. Arealer der det kan gjødsles med husdyrgjødsel og tang og tare er vist på kart i vedlegg xx. 3.3 Dyrelivet a: høsting av vilt etter viltloven og havressursloven Fuglejakt, med unntak av jakt på grågås og kråke er ikke tillatt på statens eiendom Øitangen gård på Jomfruland, da det kan forstyrre eller skade viktige fuglebestander og fugletrekk. Annen jakt kan drives i lovlig jakttid, men krever tillatelse fra Fylkesmannen som representerer Miljødirektoratet som grunneier. 3.4 Marine arter og økosystemer Forvaltningsplanen har ikke retningslinjer

14 3.5. Kulturminner Forvaltningsplanen har ikke retningslinjer 3.6 Ferdsel og friluftsliv Bestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: b: organiserte turer til fots, løping og sykling, herunder idrettsarrangementer på bilveger og traktorveger, samt bruk av hest på bilveger og traktorveger som ikke er til skade for naturmiljøet For organiserte turer gjelder bestemmelsen når ferdselen foregår på etablerte veger og stier eller på slitesterk grunn med mye stein For både organiserte turer til fots og idrettsarrangementer gjelder det at aktivitetene ikke skal innebære konsentrert bruk av slitesvake arealer, rydding av vegetasjon eller oppsetting av installasjoner c: telting i områder som oppfyller kravene i lov om friluftsliv og som ikke er i vesentlig konflikt med verneverdiene Områder der det kan settes opp telt er vist på kart i vedlegg xx d: sykling og bruk av hest på stier Sykling og bruk av hest er tillatt på stier vist på kart i vedlegg xx Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: b: idrettsarrangementer og organiserte turer til fots som kan innebære en viss fare for skade på verneverdiene Det må foreligge tilstrekkelig kunnskap for at det kan gis tillatelse jf. naturmangfoldloven 9. Søknaden skal ha tilstrekkelig med opplysninger. Om det er fare for skade, skal det normalt ikke gis tillatelse uten at det er stilt vilkår som reduserer faren til et akseptabelt nivå. 3.7 Motorferdsel Det er forbud mot: a: større hastighet enn 30 knop på sjø i de områdene forvaltningsplanen angir Områdene er vist på kart i vedlegg xx Bestemmelsene i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: a: bruk av landbrukskjøretøy med redskap som er nødvendig for å drive beiting, slått, rydding, tynning og hogst. Det skal brukes kjøretøy og redskap som ikke gir vesentlige kjøreskader på vegetasjon eller terreng. Så langt som mulig skal kjøringen legges til faste traseer som er robuste mot kjøreskader. Kjøring skal unngås i perioder da værmessige forhold tilsier at faren for kjøreskader er større enn vanlig.

15 3.7.2.c: motorferdsel for transport av drivved, ilanddrevet skipslast og stein og grus til bruk til byggearbeid og til kirkegården på Jomfruland, samt avfall fra strandrydding i regi av forvaltningsmyndigheten på Jomfruland og Stråholmen Traseer er vist på kart i vedlegg xx. Det kan brukes liten landbrukstraktor med redskap eller kjøretøy mindre enn det Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: b: motorferdsel til nødvendig transport til hytter og gårdsanlegg som ligger i nasjonalparken eller som har sin eneste adkomst gjennom nasjonalparken Brukere av Øitangen gård skal som hovedregel ikke gis tillatelse til transport av varer og materiell på Hovedveien. Transport sjøvegen til brygga på Øitangen er et godt alternativ. Kjøretøy som kan brukes er liten landbrukstraktor, personbil eller mindre kjøretøy med redskap. Kjøretøy og redskap skal ikke gi vesentlige kjøreskader på vegetasjon eller terreng. Kjøring skal unngås i perioder da værmessige forhold tilsier at faren for kjøreskader er større enn vanlig e: landing med sjøfly og helikopter. Det kan gis tillatelse til transport av bygningsmaterialer og utstyr med helikopter i forbindelse med godkjent byggearbeid når det gir mindre samlet påvirkning av naturmiljø og lokalmiljø enn bakke- eller sjøtransport. Arealer i sjø der det kan gis tillatelse til landing med sjøfly er vist på kart i vedlegg xx. 3.8 Forurensning Bestemmelsene i pkt. 8.1 er ikke til hinder for: a: bruk av tang og tare, husdyrgjødsel og godkjente plantevernmidler til åkervekster på fulldyrkede arealer i landskapsvernområdene på Stråholmen Mineralsk nitrogenholdig gjødsel kan brukes som erstatning for tang og tare hvis det skulle utebli fra strendene. Fosforholdig mineralsk gjødsel kan brukes som erstatning for husdyrgjødsel hvis det er uforholdsmessig kostbart eller arbeidskrevende. Så langt det er råd skal det brukes biologiske metoder for å forebygge insekt- og soppskader på kulturvekster. Godkjente kjemiske plantevernmidler kan bare brukes når det er nødvendig for å unngå omfattende avlingsskade og det ikke foreligger alternative, anerkjente metoder. Det skal ikke doseres ut over anbefalt mengde og anbefalt eller lovregulert tidspunkt skal overholdes. Midlene kan kun brukes på arealer med åpen åkermark b: brenning av små eller moderate mengder reint trevirke i forbindelse med rydding, tynning og hogst i regi av forvaltningsmyndigheten, rydding av vegetasjon rundt bygninger, rydding av mye brukte friluftsområder eller annen rydding etter særskilt tillatelse, samt organisert strandrydding i regi av forvaltningsmyndigheten Reint trevirke kan brennes dersom det har liten eller begrenset verdi som ved og ligger slik til at transport blir uforholdsmessig krevende, kostbart eller gir liten netto energigevinst. Det kan ikke brennes på særlig artsrike enger, på svaberg eller på steder og til tider som gir fare for brann i

16 vegetasjonen rundt. Det skal tas hensyn til vindretning slik at bolig- og hyttebebyggelse ikke blir plaget med røyk. 6 Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. Forvaltningsmyndigheten kan inngå avtale med Statens Naturoppsyn om skjøtsel, informasjon, tilrettelegging, oppsyn og dokumentasjon. I de tilfelle det ikke er aktuelt at SNO gjennomfører skjøtsel eller tilrettelegging, skal grunneier tilbys å levere tjenesten. Det kan stilles krav til dokumentasjon av nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Hvis grunneier ikke selv ønsker å levere tjenesten, kan den leveres av andre. Alle leverandører må være er registrert i foretaksregisteret eller oppført i merverdiavgiftsmanntallet. 9.5 Informasjon til verneforskriften Paragrafene i verneforskriften er gjengitt i blå felt Informasjonen er i gule felt Landskapet - forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a: utskiftning av kledning, vinduer, dører med mer innenfor eksisterende bebygd areal og bygningshøyde som gir fasadeendring eller bruksendring. Fasadeendringer som krevere tillatelse etter plan- og bygningsloven må godkjennes av bygningsmyndigheten (kommunen) Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: Dyrelivet - bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a: høsting av vilt etter viltloven og havressursloven, med unntak av sone B. Utøvelsen av jakt reguleres av de til en hver tid gjeldende forskrifter om jakt- og fangsttider, om utøvelse av jakt, felling og fangst, og om regulering av sel på norskekysten. Alle med jegerprøve og løst jegeravgift kan jakte sjøfugl fra land der kommunen, fylkeskommunen eller staten er grunneier.

17 3.7.2 Motorferdsel - forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: b: Motorferdsel på Hovedveien på Jomfruland i forbindelse med renovasjon og drift og vedlikehold av veger og ledningsanlegg, samt transport av varer og materiell mellom brygga og gårdsbebyggelsen på Øitangen gård. I tillegg til den adgangen verneforskriften gir, må det innhentes tillatelse fra grunneier hvis en ikke er grunneier selv. Innenfor nasjonalparkens grenser ligger Hovedveien på eiendommene 29/6 Hasselgården og på 29/5 Øitangen gård som er eid av staten. Motorferdsel på den delen av Hovedveien som er eid av staten og som skjer etter verneforskriften, krever ikke tillatelse fra grunneier b: motorferdsel til nødvendig transport til hytter og gårdsanlegg som ligger i nasjonalparken eller som har sin eneste adkomst gjennom den I tillegg til den adgangen verneforskriften gir, må det innhentes tillatelse fra grunneier hvis en ikke er grunneier selv. Innenfor nasjonalparkens grenser ligger Hovedveien på eiendommene 29/6 Hasselgården og på 29/5 Øitangen gård som er eid av staten. Motorferdsel på den delen av Hovedveien som er eid av staten og som skjer etter verneforskriften, krever ikke tillatelse fra grunneier. Det kan søkes om flerårige tillatelser.