RÅDMANNEN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådet for funksjonshemmede Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:00 Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 12/17 t.o.m. nr. 19/17 til behandling. RÅDMANNEN I ØVRE EIKER, TRUDE ANDRESEN. Marit Bergland 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 12/17 Referatsaker RS 9/17 Innledende sonderinger rundt skoleutbygging i Vestfossen og Hokksund RS 10/17 Digitale verktøy i skolen RS 11/17 Orientering vedrørende bruk av barnefattigdomsmidler i Øvre Eiker RS 12/17 Sommerskolen 2017 RS 13/17 Status på utredningsoppdraget om konkurranseutsetting PS 13/17 PS 14/17 PS 15/17 PS 16/17 PS 17/17 PS 18/17 Forslag til forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Saksordfører: Kai Solberg/ Adrian Tollefsen Mottak av flyktninger - rapportering 1. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren Orientering om behov for flere aktivitetstilbud og varig tilrettelagte arbeidsplasser for unge funksjonshemmede Framdrift og finansiering av arbeidet med ny sentrumsregulering Strategi for et forebyggende barnevern. Saksordfører: Rita K. Endsjø Framtidig legevaktsordning i Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Jørgen Firing PS 19/17 Eventuelt i møte

3 PS 12/17 Referatsaker RS 9/17 Innledende sonderinger rundt skoleutbygging i Vestfossen og Hokksund RS 10/17 Digitale verktøy i skolen RS 11/17 Orientering vedrørende bruk av barnefattigdomsmidler i Øvre Eiker RS 12/17 Sommerskolen 2017 RS 13/17 Status på utredningsoppdraget om konkurranseutsetting

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Forslag til forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Saksordfører: Kai Solberg/ Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 35/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Stortinget vedtok i 2016 endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. I Øvre Eiker kommune var kravene i loven allerede etablert praksis. Personer som fyller kriteriene for langtidsopphold i institusjon eller tilsvarende får vedtak om tildeling av dette. Dersom kommunen ikke har ledig plass, registreres behovet og vedkommende får i mellomtiden forsvarlige tjenester i hjemmet eller korttidsplass ved Eikertun Helsehus. (Se; Prinsipper for helse- og omsorgstjenestene i Øvre Eiker kommune, PS 113/16 Kommunestyret ). Det fulgte også av lovendringene ( 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven) at kommunen fikk plikt til å utarbeide lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Fristen for iverksettelse av slik forskrift er 1. juli Kommunestyret vedtok sak 50/17 innføring av samboergaranti ved kommunens sykehjem. En slik garanti er innarbeidet i foreliggende forslag til forskrift. På bakgrunn av lov, forarbeidene til loven, nasjonale og lokale føringer redegjør administrasjonen i det videre for forslaget til lokal forskrift. Lovgrunnlag: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr a første ledd, innebærer at kommunen skal tilby sykehjem eller tilsvarende dersom det etter en faglig vurdering er det eneste tilbudet som sikrer brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. 3-2 a andre ledd, pålegger kommunen å utarbeide forskrift med kriterier for tildeling av langtidsoppholdet. Forskriften skal også omfatte de som er best tjent med langtidsopphold, men kommunen vurderer at det er forsvarlig å bo hjemme eller i korttidsavdeling i påvente av langtidsopphold. I tillegg skal forskriften regulere kommunens oppfølging av brukere registrert med behov for langtidsopphold. Forarbeidene til lovbestemmelsene finnes i Prop. 99 L ( ) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. For å støtte kommunenes arbeid med forskrift, har kommunehelsesamarbeidet i Vestregionen utarbeidet et grunnlagsmateriale i regi av en arbeidsgruppe. Øvre Eiker var representert i arbeidsgruppen ved leder av Tjenestetildeling og 1

5 samordning Kjersti Eide. Administrasjonen har også gjennomgått utkast til forskrift fra Hallingdalskommunene, Kongsberg og Asker kommune, og har særlig vektlagt Askers arbeid. Det er også sett hen til kriterier for tildeling som er utarbeidet i forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, som pågår i noen kommuner i samarbeid med Helsedirektoratet. Et viktig grunnlag for administrasjonens arbeid med forskriften er også Øvre Eikers prinsipper for tildeling av helse- og omsorgstjenester og veileder for tildeling, vedtatt i kommunestyret (PS 113/16). Administrasjonen vil spesielt peke på betydningen av prinsippet om å tilby tjenester på laveste forsvarlige nivå i omsorgstrappen (BEON) og arbeidet for at den enkelte kan bo lengst mulig i eget hjem. Forslag til forskrift samsvarer med dagens praksis i Øvre Eiker kommune. Forskriftens formål, virkeområde og definisjoner Formålet med forskriften - 1-1: I forslag til 1-1 er det lagt til grunn at forskriften skal ivareta innbyggernes behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester i form av opphold på sykehjem, eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Videre er det løftet frem hensynet til forutsigbarhet ved tildeling av langtidsopphold, som det legges stor vekt på i forarbeidene til lovendringene. Hvem forskriften gjelder for - 1-2: I angivelsen av virkeområde i forskriftens 1-2 er det foreslått alle personer som søker eller har behov for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Øvre Eiker kommune. I tråd med departementets rundskriv I-43/99 - Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner ( flytterundskrivet ), er det ikke et krav for å falle inn under forskriften at en person som søker om helse- og omsorgstjenester oppholder seg i aktuell kommune på søknadstidspunktet. Søkere som bor utenfor kommunen, men som ønsker å flytte hit og derfor søker om nødvendige helse- og omsorgstjenester, skal vurderes på lik linje med personer som oppholder seg i kommunen. For øvrig er det en forutsetning at personen har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, andre ledd. Forskriftens definisjoner fremgår av 1-3: Hva menes med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester»? Ved definisjonen av begrepet «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» har forskriften lagt til grunn Prop. 99 L ( ) der det fremgår at utforming, tilsyn og tilkallingstid er sentrale momenter ved vurderingen av om boligen er å anse som tilsvarende. I forarbeidene er dette formulert slik: «boliger som er tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings-, omsorgs- og assistansebehov døgnet rundt. Beboeren må ved hjelp av tilkallingsmuligheter, som for eksempel velferdsteknologiske innretninger, trygghetsalarm, snoralarm eller lignende kunne få kontakt og bistand fra egnet personell, med tilsvarende responstid som vedkommende ville fått på sykehjem. Tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det tilsynet som ville blitt gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på institusjon.» Det er derfor lagt til grunn at det skal ytes heldøgns helse- og omsorgstjenester og personell skal ha base i eller i umiddelbar nærhet av boligene. For at boligen skal anses som tilsvarende skal det være ordning for legetilsyn, enten ved fastlege eller tilsynslege slik det er krav om på sykehjem, jf. forskrift for sykehjem mv. 3-2 bokstav b). Kravet til responstid er i forslaget definert til å være kort og skal ivareta beboernes behov for trygghet. Forskriften er imidlertid ikke ment å skulle omfatte alle kommunenes omsorgsboliger, men kun rette seg mot de pasient- og brukergruppene som har samme behov for heldøgns tjenester som ytes på sykehjem. 2

6 Ikke alle pasienter kan motta tjenester i omsorgsbolig, det gjelder særlig personer som har vedtak om tilbakehold i institusjon, etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. At enkelte pasienter må gis tjenester på sykehjem er imidlertid ikke til hinder for at de omsorgsboligene som faller inn under definisjonen anses som tilsvarende. Det er i forskriften ikke opplistet hvilke omsorgsboliger som faller inn under definisjonen. Grunnen er at det ikke er ønskelig å endre forskriften ved eventuelle endringer i kommunens tjenestetilbud eller organisering. Per i dag faller Grevlingstien 1 (bofellesskap for personer med demens) under definisjonen. Hva menes med «yngre personer»? «Yngre personer» skal etter forskriften forstås som personer under 65 år. Aldersgrensen 65 år som er lagt til grunn ved definisjonen av «yngre demente» i demensretningslinjen som er under utarbeiding i Helsedirektoratet. Yngre personer som vurderes å fylle vilkårene for sykehjemsplass, og som ønsker et slikt tilbud skal få slik plass uavhengig av definisjonen. Kriteriene er utformet slik at det stilles krav om å forsøke å finne andre løsninger først. Forskriftens 2-1 tredje ledd lyder: «Langtidsopphold skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende).» (Vår understrekning) Hva menes med «langtidsopphold»? Det fremgår av forarbeidene 1 at «langtidsopphold» skal forstås som «opphold uten sluttdato, dvs. tidsubegrenset opphold». Det er derfor verdt å merke seg at definisjonen her ikke er den samme som definisjonen av langtidsopphold etter forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester av 16. desember 2011 nr Kriteriene gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, er begrunnet i andre hensyn enn egenandelsforskriftens regulering av betalingen for oppholdet. I egenandelsforskriften defineres langtidsopphold som tidsubegrenset, eller mer enn 60 døgn pr. kalenderår. Definisjonen etter forarbeidene innebærer i motsetning til egenandelsforskriften, at personer som i løpet av ett kalenderår har behov for flere korttidsopphold som til sammen utgjør mer enn 60 dager ikke nødvendigvis har krav på langtidsopphold. Det avgjørende i slike tilfeller blir om pasient/bruker har behov for et «tidsubegrenset» opphold. Når begrepet «langtidsopphold i sykehjem» er benyttet, tilsvarer det «sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». Begrepet omfatter både tidsaspektet i langtidsopphold i betydning «tidsubegrenset» og tjenestested «sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». Definisjon av «langtidsopphold» lyder som følgende i vårt forslag til forskrift 1-3 b: «Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.» Tildelingskriterier I forslaget til forskrift er kriteriene systematisert i to ulike bestemmelser. I forskriftens 2-1 er kriteriene som retter seg mot vurdering av om hvorvidt pasient/bruker skal få tilbud om langtidsopphold. Mens forskriftens 2-2 inneholder kriteriene som knytter seg til arbeidsprosessen forut for vurderingen. Hvem har krav på langtidsopphold? - 2.1: Pasient/bruker har rett til langtidsopphold i sykehjem dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helseog omsorgstjenester. Kriteriene for tildeling viser til kommunens vurdering av søkers nødvendige 1 Prop. 99 L ( ) Pkt s. 27 3

7 behov for slikt opphold. Kriteriene skiller mellom to ulike grupper med søkere. Den første er personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Slike søkere skal innvilges langtidsopphold på sykehjem eller i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester fortløpende, og vedtaket skal effektueres så raskt som mulig. Kommunens helse- og omsorgsfaglige vurderinger beror på en helhetsvurdering der en rekke momenter inngår: a. Pasienten/brukerens ønsker, b. type, omfang og varighet av behov for helse- og omsorgstjenester, c. behov gjennom døgnet, d. kognitiv svikt e. evne til selv å tilkalle hjelp, f. risiko for å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, g. mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, h. om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig/forsvarlig, i. bistand fra private omsorgsytere, j. hensynet til personer pasienten/brukeren bor sammen med, herunder om avlastningstiltak er forsøkt, k. fare for andre eller fare for materielle skader, Videre følger det av forskriftens 2-1 annet ledd at søkere som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke mestrer dagliglivets gjøremål, grunnet mentalt og/eller fysisk funksjonstap og /eller alvorlig sykdom, og derfor vil være best tjent med langtidsopphold, men som kan forsvarlig ivaretas med tjenester i eget hjem kan registreres med behov for langtidsplass i påvente av ledig plass i kommunens helse- og omsorgstjeneste eller kjøp av egnet tilbud fra annen tilbyder. Det forutsettes at disse pasientene/brukerne gis tilbud om langtidsopphold i sykehjem og at det settes en tidsfrist for iverksetting, jf. forskriftens 3-4. Informasjon som må foreligge før det fattes vedtak om langtidsopphold Kriteriene forutsetter at det skal innhentes informasjon før vedtak om langtidsopphold fattes. I 2-2 er disse kriteriene sammenfattet. Bestemmelsen innebærer at det må innhentes, opplysninger fra pasient/bruker, fra pårørende og eventuelt verge med mandat på det personlige området, dokumentert vurdering inkludert oppdatert funksjonsvurdering ved bruk av IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk), fra aktuelle tjenester dersom søker mottar andre helse og omsorgstjenester, samt medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten. Videre skal det forut for tildelingen vurderes eller forsøkes andre relevante tiltak som tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet, herunder velferdsteknologi, i tråd med prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON). For søkere der det er mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal det søkes å utrede demensproblematikk før langtidsopphold i sykehjem tilbys. Samboergaranti - 2-3: Øvre Eiker kommune innfører samboergaranti ved kommunens sykehjem. Noen problemstillinger reiser seg knyttet til den praktiske gjennomføringen av samboergarantien. Administrasjonen foreslår følgende måte å gjennomføre dette på: 1. Ektefelle/samboer som ønsker å bo sammen med sin partner med rett på langtidsopphold på sykehjem vil være egen part i saken. Det stilles krav om at personen har egne behov for helse- og omsorgstjenester for å innfri samboergarantien. 2. Som hovedregel skal paragrafene som omhandler langtidsopphold i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, legges til grunn for beregning av vederlag for oppholdet for begge de samboende, selv om den ene evt. ikke har krav på 4

8 langtidsplass. Dersom oppholdet blir kort (under 60 døgn) benyttes betaling som for korttidsopphold. 3. Ved tildeling av plass for samboer, skal det tas hensyn til at de fysiske forholdene ikke hindrer at pleieoppgaver kan gjennomføres forsvarlig. Ingen beboere skal ufrivillig måtte bytte rom for å innfri garantien. 4. I forbindelse med søknad om å bo sammen på institusjon, skal kommunen sørge for at de samboende får god informasjon om tilbudet. 5. Dersom den som har krav på sykehjemsplass faller fra og gjenlevende samboer fremdeles ikke har krav på slik plass, skal vedkommende som hovedregel flytte tilbake til sitt opprinnelige hjem eller annen bolig. Veileder for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Øvre Eiker kommune revideres med disse punktene. Registrerte behov og enkeltvedtak Kravene til føring av oversiktsliste følger av forskriftens 3-1. Pasienter som vurderes til ikke å ha umiddelbart behov, men som ut fra en helhetlig helse- og omsorgsfaglig vurdering i kommunen vil være best tjent med langtidsopphold og som i mellomtiden kan ivaretas med tjenester i eget hjem eller på korttidsopphold får enkeltvedtak på sykehjem og registreres med dette behovet på egen liste. Dette i påvente av tilgjengelig sykehjemsplass. Hvem skal prioriteres fra listen over registrerte behov? Søkere som står på listen og som ikke lengre forsvarlig kan ivaretas i hjemmet skal tas ut av listen og gis tjenester i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Pasienten som etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering har størst behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester skal prioriteres først. Lovteksten i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, bestemmer at det skal gjøres en «helse- og omsorgsfaglig» vurdering av behovet. Forskriftens 3-3 inneholder momenter som det bør legges vekt på i vurderingen. I bestemmelsens andre ledd er det særlig løftet frem søkere som har behov for omsorg ved livets slutt, og søkere med kognitiv svikt som tilsier at de har et større behov for langtidsopphold enn andre på listen. Det er videre presisert i andre ledd at det skal legges vekt på pasienten eller brukerens ønsker. I bestemmelsens tredje ledd forslås det at momentlisten i 2-1 skal legges til grunn. Frist for iverksetting av langtidsopphold i sykehjem for de med registrerte behov Ved vedtak om langtidsopphold skal det settes en tidsfrist for iverksetting. Ikraftredelse Det er forutsatt fra statlige myndigheter at den lokale forskrift skal tre i kraft 1. juli Forskriftens 4-1 har lagt til grunn denne datoen, forutsatt at forskriften er vedtatt av kommunestyret. Høringsprosess: En lokal forskrift skal i henhold til forvaltningslovens kap. VII på høring før den kan endelig vedtas. Forvaltningsloven angir ikke lengden på en høringsprosess. I henhold til fvl 37 skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg før forskrift blir utferdiget. Administrasjonen har sett hen til Statens utredningsforskrift som angir 6 uker som et minimum av tid for høring. Av hensyn til dato for ikrafttredelse av forskrift, foreslås derfor følgende prosess (se også administrasjonens svar i sak 50/17 kommunestyret ): 26. april forslag til forskrift behandles i formannskap/fagkomite 4. 5

9 27. april, under forutsetning av formannskapets tilslutning, legges forskriften ut på kommunens hjemmeside og sendes aktuelle instanser for høringsuttalelse. 21. juni, høringsinnspill presenteres i egen sak og endelig forskrift vedtas direkte i kommunestyret, uten forutgående behandling i formannskap/fagkomite 4. Lokal forskrift trer i kraft 1. juli 2017, i henhold til frist for iverksettelse av helse- og omsorgstjenesteloven 3 a andre ledd. Aktuelle høringsinstanser er blant annet; Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede, Fylkesmannen i Buskerud og flere lokale frivillige organisasjoner. I tillegg legges det ut artikkel på kommunens hjemmeside og Facebook der alle som ønsker det får anledning til å sende innspill. Økonomiske vurderinger Langtidsplass i institusjon eller tilsvarende er det øverste trinnet i omsorgstrappen. Personer som har behov for en langtidsplass har store og omfattende behov for helse- og omsorgstjenester. Dette betyr også at kostnadene ved en langtidsplass er meget høye, både for den enkelte beboer i egenandel og for kommunen. I snitt koster en langtidsplass kommunen netto ca. 1 mill. kr. per år. Antall av de eldste eldre vil øke i årene som kommer og det er disse som oftest har behov for sykehjemsplass. En prognose utarbeidet av Norconsult med basis i tall fra SSB, anslår at i 2025 vil antall personer 80 år og eldre i Øvre Eiker ha økt med i underkant av 200 fra Kommunens strategi for omstilling av helse- og omsorg med vekt på hjemmetjenester, hverdagsmestring, rehabilitering, velferdsteknologi, dagtilbud og Trivselssenter, er svært viktig for å bidra til at personer kan klare seg i eget hjem lengst mulig på tross av omfattende behov for tjenester. Det er også viktig at innbyggernes forventninger mot hva som er faglig riktig og økonomisk forsvarlig blir løftet opp og diskutert. Rådmannen mener det må settes stort trykk på dette arbeidet i årene som kommer og vil blant annet legge frem en sak for politikerne der forslag til hva kommunen bør kunne forvente av tjenestemottakerne behandles. Rådmannen vil understreke at forskriften som her legges frem ikke innebærer endring av praksis i vår kommune. Den innebærer en tydelighet i at i spesielle tilfeller kan en person ha rettighet til langtidsplass, samt at tildeling av slik plass skal skje på bakgrunn av kommunens faglige vurdering opp mot kriteriene som er listet opp. Forskriften samsvarer med dagens praksis og terskelen for tildeling vil ikke bli hverken lavere eller høyere ved innføring. Rådmannen håper imidlertid at forskriften vil bidra til at praksisen blir tydeligere for innbyggerne. Forslag til forskriftstekst: Kommunal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune. Kommunal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune er gitt med hjemmel i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av 24. juni 2011 nr a annet ledd. Forskriften er gitt av Øvre Eiker kommunestyre i vedtak av xx.xx.xxxx, og kunngjort i Norsk Lovtidend den xx.xx.xxxx. Kapittel 1 Formål og virkeområde 1-1 Formål Forskriften skal ivareta innbyggernes behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester i form av opphold på sykehjem, eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester samt gi innbyggerne forutsigbarhet ved tildeling av langtidsopphold. 1-2 Virkeområde 6

10 Forskriften gjelder personer som søker eller har behov for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Øvre Eiker kommune, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, 2-1 a annet ledd, og helse- og omsorgstjenesteloven, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c) og 3-2 a første ledd. 1-3 Definisjoner: I forskriften her menes med: a) tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester: Bolig utformet for samme type helse- og omsorgstjenester som gis på sykehjem, der tjenestemottaker får heldøgns helse- og omsorgstjenester med tilsyn og tilkallingstid likt som for sykehjem. Tilsyn skal tilbys hele døgnet og personell skal ha base i eller i umiddelbar nærhet av boligene. Boligene skal ha ordninger for legetilsyn, enten ved fastlege eller tilsynslege. Responstiden skal være kort og ivareta beboernes behov for trygghet. Tjenestene skal som utgangspunkt ytes umiddelbart. b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. c) yngre personer: Personer under 65 år. Kapittel 2 Tildelingskriterier 2-1 Tildelingskriterier Langtidsopphold skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Målgruppe for denne forskrift er personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap, eller som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Om pasient eller bruker får tildelt langtidsopphold i sykehjem eller disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, og hva slags bo- og tjenestetilbud som i så fall blir tildelt, beror på en helhetsvurdering der blant annet følgende momenter inngår: a. Pasienten/brukerens ønsker b. hvilken type helse- og omsorgstjenester det er behov for, og hvor omfattende og varig behovet for helse- og omsorgstjenester er, c. om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, d. om pasienten eller brukeren har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er, e. pasientens eller brukerens evne til selv å tilkalle hjelp ved behov, f. om pasienten eller brukeren uten endring av bosituasjonen risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, g. om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, h. om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig/forsvarlig, herunder helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, korttidsopphold i sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a c, (hverdags)rehabiliteringstiltak, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler og tekniske løsninger/velferdsteknologi, i. i hvilken grad pasienten eller brukeren mottar frivillig bistand fra private omsorgsytere, j. hensynet til personer pasienten eller brukeren bor sammen med, herunder om avlastningstiltak er forsøkt eller vurdert, og 7

11 k. om pasienten eller brukeren er til fare for andre eller det er fare for materielle skader, 2-2 Vurdering av behovet for langtidsopphold Før tildeling av langtidsopphold eller enkeltvedtak om plass, skal som hovedregel følgende dokumentasjon ligge til grunn: Kartleggingsskjema (PROFIL) IPLOS - registrering utarbeidet i samarbeid med søker/den omsorgstrengende og/ eller dennes hjelpeverge eller fullmektig Relevante medisinske opplysninger fra fastlege og evt dokumentasjon fra annen sakkyndig instans skal som hovedregel foreligge Saksutredning 2-3 Samboergaranti Ektefelle/samboer som ønsker å bo sammen med sin partner med rett på langtidsopphold i sykehjem etter denne forskrift, vil være egen part i saken. Behov for helse og omsorgstjenester er en forutsetning, men også fysiske forhold vil kunne påvirke mulighetene for gjennomføring. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester legges til grunn for det økonomiske. Kommunens administrasjon kan utarbeide praksis for gjennomføring av samboergarantien Kapittel 3 Vedtak og registrerte behov 3-1 Registrerte behov Kommunen skal ha en liste over registrerte behov som oppdateres kontinuerlig med oversikt over søkere som er vurdert til å være best tjent med langtidsopphold, men som i påvente av plass kan ivaretas forsvarlig i eget hjem eller på korttidsplass. 3-2 Vedtak Pasient/bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Personer som blir vurdert å være best tjent med langtidsopphold, men som kan ivaretas forsvarlig i eget hjem inntil slik plass kan tilbys, skal få vedtak om langtidsopphold. Nødvendige helse- og omsorgstjenester tildeles i påvente av ledig plass. 3-3 Prioritering av personer med registrert behov Ved ledig kapasitet skal personen som etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering har størst behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester prioriteres først. I vurderingen bør det legges særskilt vekt på om personen har behov for omsorg ved livets slutt, kognitiv svikt eller andre særskilte behov som tilsier at behovet for langtidsopphold er større enn andre på listen. Det skal legges vekt på pasienten eller brukerens ønsker. Videre skal det i prioriteringsvurderingen legges vekt på momentene opplistet i Frist for iverksetting for de med registrerte behov Der hvor personer som er registrert med behov for sykehjem eller tilsvarende har fått enkeltvedtak, skal det i vedtaket settes en tidsfrist for iverksetting. Kapittel 4 Iverksettelse 4-1 Iverksettelse 8

12 Forskriften trer i kraft 1. juli 2017, etter vedtak i kommunestyret i Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Lokal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune, sendes på høring i perioden Ny sak med vurdering av innspill fra høringen og forslag til endelig utforming av lokal forskrift, legges frem for kommunestyret 21.juni Endelig forskrift planlegges iverksatt fra I kommunens Veileder for tildeling av helse- og omsorgstjenester, innarbeides praksis for gjennomføring av samboergaranti ved Øvre Eiker kommunes sykehjem og boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Begrunnelse 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven, pålegger kommunen å utarbeide lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Det er et mål i Øvre Eiker kommune at innbyggerne skal leve lengst mulig i eget hjem. Det er samtidig viktig at innbyggerne opplever tydelige kriterier og forutsigbarhet, når kommunens helse- og omsorgsfaglige vurderinger tilsier at behovet for tjenester er så omfattende at sykehjem eller tilsvarende er det eneste forsvarlige. Behandling i Eldreråd Utsettes til møte Vedtak i Eldreråd Utsettes til møte

13 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Liva Aronsen Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: F31 Mottak av flyktninger - rapportering 1. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 33/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret i Øvre Eiker fattet følgende vedtak i møte : «1. Øvre Eiker kommune bosetter 25 flyktninger i Ved ledighet i bofellesskapet på Darbu, vil Øvre Eiker kommune ta i mot enslige mindreårige flyktninger som en del av dette antallet. 2. Rapport for 3. kvartal 2016 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering.» I kommunestyret ble det fattet følgende vedtak: «Rapport 4. kvartal 2016 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering. Begrunnelse: Det er viktig med god og individuell tilrettelegging for flyktningene som kommer til Øvre Eiker.» Kommunen har mottatt brev fra IMDI datert om endret behov for bosetting i Brevet følger vedlagt. I brevet står blant annet følgende: «På bakgrunn av det nedjusterte bosettingsbehovet, ber IMDi Øvre Eiker kommune om å justere det totale antallet flyktninger kommunen vil bosette i IMDi ber samtidig om at kommunen annullerer vedtak om å bosette 2 enslige mindreårige flyktninger for Det totale antall flyktninger som Øvre Eiker kommune skal bosette i 2017 er dermed 23. Ingen av disse er enslige mindreårige flyktninger.» Rådmannen anbefaler at kommunen justerer pkt. 1 i vedtaket som ble fattet i møte i tråd med innholdet i brevet fra IMDi, til 23 flyktninger og at kommentar om enslige mindreårige utgår. Familiegjenforening: Øvre Eiker kommune bosatte 50 flyktninger i Det kom 37 enslige menn og 3 enslige kvinner. Flere av disse ønsker å bli gjenforent med sin familie. Allerede i januar ble 4 flyktninger gjenforent med sine familier. Det kom til sammen 21 personer til kommunen. Det er UDI som behandler søknader om familiegjenforening. Det er den enkelte flyktning som selv er part i saken og kommunen får ingen underretning fra UDI om vedtaket. Kommunen får beskjed om vedtaket fra den enkelte flyktning. Flyktningene har selv ansvaret for å betale reise, skaffe bolig, og dekke andre behov som oppstår. Flyktningetjenesten kan gi veiledning om hvordan de kan gå fram og håndtere ulike situasjoner som kan oppstå. Det er utarbeidet informasjonsmateriell som er 1

14 oversatt til ulike språk, og vi har hatt møter med de aktuelle med tolk for å sikre at flyktningene er klar over det ansvaret de har for seg selv og sin familie. Referansepersonen (den flyktningen som kom først) bor som regel i kommunal bolig. Når familiene har kommet, har de fortsatt å bo der, selv om boligen over tid er lite hensiktsmessig for en familie. Etter hvert har noen familier skaffet bolig på det åpne markedet. Det har vært nødvendig å bistå de øvrige familiene med bolig. De som blir familiegjenforente kommer direkte fra hjemlandet. De har ikke kjennskap til norsk språk i motsetning til de som kommer via mottak. Vi erfarer også at flere av dem trenger veiledning for å kunne håndtere et boforhold med en ulik standard enn de er vant til. Det er en ganske ny erfaring for oss at familier blir gjenforente såpass raskt etter at referansepersonen har kommet til kommunen. Referansepersonene har ikke rukket å bli så godt integrerte selv, fordi de ganske nylig har kommet, og de trenger en god del støtte og veiledning. Det er også en uvant situasjon at det kommer såpass mange over et kort tidsintervall. Dette har ført til et betydelig press på flere av tjenestene som er involvert i integreringsarbeidet. Flyktningeavdelingen kjenner til at 7 flyktninger, i tillegg til de som er nevnt over, har søkt om familiegjenforening med til sammen 29 personer. 12 av disse hjemmehørende i Eritrea. For tiden er det vanskelig å komme ut av dette landet, slik at antallet kan bli noe lavere. Med bakgrunn i de erfaringene vi har tilegnet oss, planlegger vi nå et informasjonsmøte med flyktninger som vi vet søker om familiegjenforening. Vi orienterer om rettigheter og plikter, slik at de er godt forberedt til å ta imot familien sin. Kommunen har rett til et integreringstilskudd fra staten som skal dekke kostnader i forbindelse med mottak av familiegjenforente som ikke inngår i det ordinære innbyggertilskuddet. Det sendes krav så snart vi har informasjon om at de familiegjenforente har kommet. Integreringstilskuddet utgjør: 1. år kr pr. voksen person kr (enslige voksne) 2. år kr pr. person 3. år kr ««4. år - kr ««5. år - kr ««Rapportering: Av de 25 personene som opprinnelig skulle bosettes, kommer 19 personer i 1. halvår. Alle har fått underretning om at de vil bli bosatt i Øvre Eiker kommune i løpet av 1. halvår. Den høye bosettingstakten i begynnelsen av året skyldes at flere asylmottak legges ned. Det er ønskelig fra IMDis side at flyktningene ikke må bytte mottak før de kommer til sin kommune. I 1. kvartal ble det bosatt 10 personer. Disse kommer fra Irak og Syria. Det har kommet 2 små familier og 3 enslige voksne. Til sammen har Øvre Eiker kommune bosatt 175 flyktninger inkl. 4 enslige mindreårige flyktninger i løpet av de siste 5 år. Status pr. aktivitet de siste 5 år: Aktivitet kvartal kvartal 2017 Ordinært arbeid 3 3 Utdanning 5 5 Deltar på introprogram Venter på Intro 7 Foreldrepermisjon 4 4 Arbeidspraksis 3 3 Mottar statlige ytelser fra NAV 2 2 Mottar økonomisk sosialhjelp som 3 3 hovedinntekskilde Økonomisk selvstendige (utenfor NAV) 2 2 Annen status (flyttet, død o.l.) Pr. 1. kvartal 2017 er flyktningene bosatt i følgende. tettsteder: Sted kvartal 2017 Hokksund

15 Darbu 8 Vestfossen 11 8 Skotselv 4 Sum Prosjekt språk- og arbeidspraksis: Prosjektet ble igangsatt 6. februar. 8 deltagere er i gang på 4 ulike avdelinger på Eikertun helsehus. Utvelgelsen av deltagerne bygger på interesse for helsefaget og behovet for en annen arena for å lære språk. De deltar i språkpraksis 3 dager pr. uke og 2 dager pr. uke er de på skolen. En time pr. dag har de undervisning i forhold til ord og uttrykk de benytter i praksisen. Før oppstart gjennomgikk deltagerne en språktest. Tilsvarende test skal også gjennomføres i etterkant av praksisperioden (juni 2017). Dette for å se utviklingen av språk-kunnskapen. Samarbeidsarenaer: Familiesenteret: Flyktningehelsetjenesten har i løpet av 1. kvartal 2017 fått etablert et tverrfaglig helsetilbud på Familiesenteret. Ca 2.mandager i måneden møter flykningene etter avtale lege, helsesøster og labratorietjenesten fra Eikertun med tilgjengelig tolk. De møter et tverrfaglig helseteam som samarbeider tett, og er samlet på et sted til beste for flyktningene. Flyktningehelsesøster organiserer helsetilbudet i familiesenteret. Det er utarbeidet egen rutine for helsesøsters og legens oppgaver innen migrasjonshelse. Tilbudet er etablert i samarbeid med kommunelegen og i tråd med anbefalinger i veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger, og familiegjenforente fra Helsedirektoratet (IS-1022, Helsedirektoratet). Aktivitets og samtaletilbudet til flyktningene organisert av psykisk helsetjeneste for voksne er kommet godt i gang. Det meldes om at 20 flyktninger deltar på aktivitetstilbudet hver mandag ettermiddag. Flere benytter også tilbudet om samtale etter treningene. Det har vært en undervisningsdag på Voksenopplæringa, og planlagt en pr måned fremover Smittevern: alle flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere tas inn til tuberkulosekontroll. Flyktningehelsesøster har faste møter med kommunelegen og flyktningehelsesøster i N. Eiker Voksenopplæringen: Voksenopplæringen er i en fase med stor vekst i deltakerantallet. Hovedsakelig skyldes veksten økning i antallet flykninger og familiegjenforente. 87 deltakere får opplæring i norsk og samfunnskunnskap på dagtid. I tillegg har vi 27 deltakere på kveldskurs fordelt på to grupper. 21 deltakere fordelt på to grupper går på grunnskole. 13 av disse skal opp til eksamen i mai. 60 av disse har opplæringen som en del av introduksjonsprogrammet. 13 voksne får spesialundervisning på grunnskolens område. I uke 17 får Voksenopplæringen 16 nye deltakere som danner en ny A1 gruppe (begynner-nivå). Det vil da være til sammen 164 voksne som får opplæring på voksenopplæringen. Antallet på dagtid har aldri vært høyere. Veksten gir naturlig nok meget store utfordringer både med hensyn til tilstrekkelig bemanning og plass nok til personalet. Øvre Eiker scorer på landsgjennomsnitt i Norskprøvene 3

16 Skjemaet over viser at deltakerne i vår kommune ligger rundt landsgjennomsnittet på norskprøvene. På nivå B1, behersker deltakerne norsk godt både muntlig og skriftlig. I Øvre Eiker ligger prosentandelen litt under landsgjennomsnitt muntlig, men over på det skriftlige. En litt høyere andel av våre deltakere ligger på begynnernivå A1 enn landsgjennomsnittet. Dette henger sammen med en økt andel av spor 1 deltakere, det vil si elever med svært begrenset eller ingen skolegang. Nytt av året er at vi har startet en gruppe for analfabeter. Nye regler for å søke om permanent oppholdstillatelse krever at søkeren har et muntlig norsk- nivå tilsvarende A1 og bestått test i samfunnskunnskap på morsmål. For å søke om statsborgerskap kreves muntlig norsk- nivå A2 og bestått statsborgerskapsprøve(norsk) eller bestått test i samfunnskunnskap på norsk. 29. mars gjennomførte vi prøve i samfunnskunnskap. Av 20 påmeldte bestod 18, noe som er et godt resultat. Hverdagen på Voksenopplæringen preges av mange fornøyde, blide mennesker og god stemning i undervisningstimene. Systematikk i metodikken rundt å lytte, lese og forstå, kombineres med muntlig øvelse og godt samarbeid med lokalt næringsliv hvor våre deltakere er i språkpraksis to dager i uka. Rådmannens vurdering Reglene om familiegjenforening gir uforutsigbarhet i kommunens planlegging, samtidig er det selvsagt svært viktig for de som har kommet enslige til landet. Første halvår av 2017 har Imdi gjort avtale med kommunen om at 19 personer ankommer. 10 personer har kommet, hvorav kun 3 er enslige. Av de resterende 9 har vi fått opplyst at det er en familie med 3 barn i barnehagealder, samt 4 enslige. I andre halvår forventer Imdi at kommunen mottar 4 personer til, da har vi samlet bosatt 23 personer. Familiegjenforeningen forventes derfor ikke å bli like omfattende i det videre som vi har opplevd siste halvår. Vedlegg 1 Bosetting av flyktninger annulering av vedtak Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Kommunestyrets vedtak, pkt. 1, i sak 164/2016, behandlet av kommunestyret utgår og erstattes med følgende: Etter anmodning fra IMDi datert , bosetter Øvre Eiker kommune 23 personer i Rapport for 1. kvartal 2017 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering. Begrunnelse Norge har forpliktelser til å bosette de som har lovlig opphold og venter i mottak. Øvre Eiker har mulighet til å bosette og integrere flyktningene på en god måte og må ta sin del av ansvaret for flyktningekrisen. 4

17 Behandling i Eldreråd Eldrerådet tok rådmannens anbefaling til etterretning. Vedtak i Eldreråd Kommunestyrets vedtak, pkt. 1, i sak 164/2016, behandlet av kommunestyret utgår og erstattes med følgende: Etter anmodning fra IMDi datert , bosetter Øvre Eiker kommune 23 personer i Rapport for 1. kvartal 2017 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering. Begrunnelse Norge har forpliktelser til å bosette de som har lovlig opphold og venter i mottak. Øvre Eiker har mulighet til å bosette og integrere flyktningene på en god måte og må ta sin del av ansvaret for flyktningkrisen. 5

18 Øvre Eiker kommune Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann Deres ref: Vår ref: Dato: Bosetting av flyktninger 2017 annullering av vedtak om bosetting av enslige mindreårige Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger, og oppgavene er store også i Imidlertid er det færre enslige mindreårige asylsøkere som ankommer landet, og færre av de som er kommet innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetting. Dette er hovedårsaken til at behovet for bosetting av enslige mindreårige i kommunene nå er redusert. Basert på oppdaterte prognoser for bosettingsbehov fra UDI, er måltallet for bosetting av flyktninger i 2017 justert til Kun 700 av disse er enslige mindreårige flyktninger under 18 år. Om lag 40% av de enslige mindreårige er under 15 år. På bakgrunn av det nedjusterte bosettingsbehovet ber IMDi Øvre Eiker kommune om å justere det totalet antallet flyktninger kommunen vil bosette i IMDi ber samtidig om at kommunen annullerer vedtaket om å bosette 2 enslige mindreårige flyktninger i Det totale antallet flyktninger som Øvre Eiker kommune skal bosette i 2017 er dermed 23. Ingen av disse er enslige mindreårige flyktninger. Denne henvendelsen er utarbeidet i samråd med KS. Vi takker for at Øvre Eiker kommunen har vist velvilje til å bosette enslige mindreårige flyktninger, og ønsker kommunen lykke til videre med det øvrige bosettings- og integreringsarbeidet i kommunen. Med hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Eva Khan Regiondirektør Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Kopi: Fylkesmannen og KS IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I

19 Side 2 av 2

20 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: B-sak. Orientering om behov for flere aktivitetstilbud og varig tilrettelagte arbeidsplasser for unge funksjonshemmede Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 38/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Administrasjonen har i flere saker til politisk behandling omtalt behovene for å utvikle tjenestene til funksjonshemmede, sist i saken om mer sammenhengende avlastningstilbud for funksjonshemmede (PS 37/17 Kommunestyret 29.3). I økonomiplan er behov for tilbud om aktivitet for funksjonshemmede tatt opp, administrasjonen viser der til at Eiker Aktivitetssenter er fullt og at det er behov for mer differensierte plasser, fordi en del av brukerne begynner å bli eldre. I foreliggende sak beskrives nærmere utfordringene knyttet til aktivitets- og arbeidstilbudet for yngre funksjonshemmede innbyggere. Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) Staten v/nav Buskerud har ansvar for og gjør årlig avtale med de enkelte tiltaksbedriftene om varig tilrettelagte arbeidsplasser ut fra bevilgning i statsbudsjettet. Øvre Eiker er tildelt 26 plasser. Plassene er fordelt med bakgrunn i andel uføre i befolkningen i kommunene. Eiker Vekst er en av flere bedrifter som har avtale med NAV om å tilby slike arbeidsplasser. Øvre og Nedre Eiker eier i fellesskap Eiker Vekst og kommunene kjøper 20 plasser derfra. Ved Eiker vekst er kostnadsfordelingen 75 % statlig og 25 % kommunal finansiering. Øvre Eiker kjøper i tillegg plasser hos Modum Asvo og Enter kompetanse i Drammen. For å arbeide på Eiker Vekst, forutsetter det at personen er motivert og at han/hun har forutsetning for å utføre en eller annen type jobb. Dette vurderes i samarbeid mellom NAV og Eiker Vekst, først ved at NAV godkjenner vilkår og man får et vedtak om VTA plass, deretter går man til samtaler og snakker med Eiker Vekst for å finne ut av motivasjon og arbeidsoppgaver. Det er imidlertid flere innbyggere i Øvre Eiker med behov for VTA, enn antallet plasser staten har tildelt. Vår erfaring er at at noen blir stående lenge på venteliste for plass, og både bruker og kommune gir litt opp og lar være å melde fra om behovet. Ikke alle arbeider i full stilling på VTA. Per i dag har 28 personer tilgang til arbeid på Øvre Eikers 20 plasser ved Eiker Vekst, hvorav 1 plass er fullfinansiert av kommunen grunnet denne personens situasjon og behov. Eiker aktivitetssenter Nedre og Øvre Eiker kommuner samarbeider om Eiker aktivitetssenter. Øvre Eiker er vertskommune. Nedre Eiker har imidlertid nylig sagt opp samarbeidsavtalen med virkning fra (det er iht. avtalen ett års oppsigelsestid). Det er enighet med Nedre Eiker om å lage en overgangsavtale med fullstendig nedtrapping innen Aktivitetssenteret er helt fullt. 1

21 Nye behov Hvert vårsemester kartlegges om det er noen unge med spesielle behov som går ut av videregående skole. Tidligere har det vært ca. 2-3 personer per år. I 2017 er det imidlertid 7 personer og det er store utfordringer å finne passende arbeid eller aktivitet for alle disse inneværende år. Grensesnittet mellom hva som er NAV/statens ansvar er utfordrede, når personer med spesielle behov har rettigheter etter helse og omsorgslovgivningen. I de tilfeller der statlige VTA plasser ikke dekker behovet, kan konsekvensen bli at kommunen må tilby en eller annen form for dagtilbud. Administrasjonen har fått beskjed om at Eiker Vekst kun har ½ plass tilgjengelig for nye brukere fra høsten Det er heller ingen ledige plasser ved Eiker aktivitetssenter i inneværende år. Mulige løsninger Hvis kommunen starter en praksis der mennesker med spesielle behov får aktivitetstilbud individuelt i hjemmet, vil det etter administrasjonens vurdering gi en stor økonomisk forpliktelse både nå og i fremtiden. En BPA ordning én til én i hjemmet 6 timer 5 dager i uken koster ca. 0,5 mill. kr. per år. Det er også uheldig for brukeren med helt individuelle ordninger fordi vedkommende i mindre grad får benyttet sine ressurser og motivasjon for arbeid, og heller ikke delta i fellesskap med andre på dagtid. Administrasjonen ønsker derfor å utvikle flere gruppebaserte dagtilbud. Helse- og omsorgsseksjonen vurderer at en arbeidsplass ved en bedrift som for eksempel Eiker Vekst trolig er midt i blinken for flertallet av disse unge med spesielle behov. Som nevnt er kun en halv plass ledig med statlig finansiering. Eiker Vekst kan tilby flere plasser dersom kommunen er villig til å fullfinansiere. Én ordinær varig tilrettelagt arbeidsplass ved Eiker Vekst koster ca per år. Noen av de unge som står uten dagtilbud fra høsten 2017 har behov som samsvarer med et tilbud ved Eiker aktivitetssenter. Oppsigelsen fra Nedre Eiker gir mulighet for at flere av Øvre Eikers innbyggere kan benytte Eiker aktivitetssenter fra april neste år. Fra høsten 2017 er det likevel behov for en midlertidig løsning. Både midlertidig og permanent løsning vil innebære økte kostnader som følge av flere innbyggere med store omsorgsbehov. Rådmannens innspill til drøfting Rådmannen ønsker heller å tilby flere gruppebaserte løsninger med arbeid eller aktivitet utenfor hjemmet, enn tiltak som baseres på én til én oppfølging i eller i tilknytning til hjemmet til unge med spesielle behov. Hva er politikernes synspunkter på det? Videre oppfølgning Rådmannen vil følge opp saken i 1. tertialrapport Begrunnelse Kommunen er i en presset situasjon økonomisk. Samtidig øker brukerbehovene blant unge funksjonshemmede og hverken statlige VTA plasser, eller Eiker aktivitetssenter ser ut til å være tilstrekkelig. Det er uheldig om motiverte unge funksjonshemmede ikke får mulighet for arbeid eller aktivitet sammen med andre. 2

22 Til: Ann Sire Fjerdingstad Vår dato.: Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2016/9060- Morten Lauvbu 12766/2017 Notat - Framdrift og finansiering av arbeidet med ny sentrumsregulering. Kommunestyret har gitt oppdrag om å regulere Hokksund sentrum. Kommunestyrets vedtak om tomta til den gamle ungdomsskolen inngår i arbeidet. Det er tidligere gitt oppdrag om å regulere undergang under jernbanen i Haugveiens forlengelse. Disse planene er avstemt i forhold til Bane Nors igangsatte planarbeider i området. Rådmannen ser klare fordeler av å samordne disse planprosessene så langt det er mulig. Det er en uklar status for framdriften i Bane Nors arbeid med dobbeltspor og Hokksund stasjon. Stortingsmeldingen om NTP ga få signaler om framdrift. Rådmannen har merket seg at det mest konkrete er at tilsving fra Randsfjordbanen til Sørlandsbanen er listet opp som tiltak for bedret godstransport. Det vil være en klar svakhet om sentrumsplanen må avsluttes uten avklaringer for stasjonsområdet. Administrasjonen utarbeider nå et planforslag som skal legges fram til offentlig ettersyn. I planmaterialet som skal sendes ut til offentlig ettersyn kreves det flere oppdateringer av forhold og fagrapporter som etterspørres i forbindelse med reguleringsprosesser. Det dreier seg om oppdatering av støyrapport, grunnundersøkelser, energiløsninger, parkering og overvannshåndtering. I tillegg er det bruk for noe arkitektbistand for å visualisere deler av planområdet. Rådmannen legger opp til at det kan være en dialog om planforslaget i de politiske heldagsmøtene i begynnelsen av juni. Planavdelingen gjennomfører en stor del av arbeidet med bistand fra andre avdelinger som GEO-data, byggesak, vei- og park samt prosjektavdelingen, men har ikke kompetanse eller tilgang til fakta for å kunne lage fagrapporter på det nivået som kreves i planbehandlinger. Dette må bestilles gjennom godkjente konsulenter for fagområdene. Forberedelser til å bestille dette materialet er igangsatt. Rådmann Postadresse: Postboks 76, 3301 Hokksund Bankkonto: Seksjon samfunnsutvikling Telefon: Bankkonto OCR: E-post: post@oeiker.no Org. nr.:

23 Rådmannen legger til grunn at bevilgning som ble gitt i budsjettet for 2016, investeringsprosjekt Utvikling og reguleringsprosjekter, fortsatt kan brukes til dette formålet der dette er innenfor reglene for finansiering i investeringsprosjekter. Øvre Eiker kommune har også tilsagn fra Buskerudbyen belønnningsordningen på 2 områder. Planlegging for undergangen/haugveiens forlengelse på kr og for utredning og tiltak for parkering. Deler av disse midlene kan knyttes direkte opp til planarbeidet. Den totale oversikten over kostnadene er ikke klar. Rådmannen legger til grunn at det kan brukes inntil 1. mill. kr. av avsatte midler for 2016 i investeringsbudsjettet. Deler av midlene fra Buskerudbyen kan inngå i finansieringen. Det blir laget et eget regnskap for arbeidet, og det vil bli rapportert særskilt på eventuelle utgifter som må føres i driftsregnskapet. Med vennlig hilsen Morten Lauvbu seksjonsleder

24 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: F47 Strategi for et forebyggende barnevern. Saksordfører: Rita K. Endsjø Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 10/17 Fagkomite 2: Oppvekst /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I RS 196/16 (B-sak) ble Strategi for et forebyggende barnevern behandlet. Innspillene i saksbehandlingen, rapporten fra Skagerak Consulting (for tjenestetilbudet i Helse- og omsorgsseksjonen i 2014/2015) og utviklingen og nasjonale føringer innenfor barnevernfeltet i Norge danner grunnlaget for strategien. Rådmannen vil i denne saken foreslå hovedpunkter til en strategi som skal bidra til at andelen barn som vokser opp i sin naturlige omsorgssituasjon øker. Statistikk viser at Øvre Eiker i 2015 og tidligere år har en relativt sett høy andel barn med barnevernstiltak og omsorgsovertakelser. Det ser ut som om denne utviklingen har bremset opp rundt sommertider i 2016, og det er også flere barn og familier hvor tiltakene nå er avsluttet. Det er en altfor kort periode til å stadfeste reduksjonene som en varig tilstand, og det er og en for kort periode til å presentere en god analyse på årsakene. Rådmannen mener imidlertid å skimte en positiv utvikling som gir grunnlag for optimisme når det gjelder å nå hovedmålet som er angitt i forrige avsnitt. Skagerak Consulting gav i sin rapport følgende anbefalinger: Redusere innkjøp av eksterne miljøterapeuter gjennom å opprette egen tiltaksgruppe Styrke mottaksteam og undersøkelsesgruppe Redusere ettervern Utvikle omsorgstrapp/forløpsmodell i barnevern for blant annet å nå flere barn og familier på et lavere nivå. Flytte barneverntjenesten organisatorisk sammen med de øvrige oppveksttjenestene hvor samarbeidsflatene er større. Det ble også pekt på et potensial i økt samhandling og interaksjon med Familiesenteret og tjenestene som ligger der for et bedre forebyggende arbeid. Punktene over er i stor grad omsatt i handling, og har bidratt til å innrette barneverntjenesten på en hensiktsmessig og framtidsrettet måte. HOVEDINNSATSOMRÅDER Skagerak Consulting sin analyse av barneverntjenesten viser at Øvre Eiker kommune har en relativt sett høy andel barn med barneverntiltak, og en lav andel barn som mottar forebyggende tjenester. Dette er både en lite effektiv innretning på tjenesten, den fører sannsynligvis ikke til de beste løsningene for barna og familiene, og den er økonomisk kostbar. Nyere KOSTRA-tall bekrefter 1

25 inntrykket av at tjenesten er for kostbar. En funksjonell og differensiert omsorgstrapp, med målrettede tiltak som treffer behovene på et tidligst mulig tidspunkt, er utviklet og i ferd med å bli internalisert i tjenesten som ny praksis. Rådmannen mener at det er en forutsetning med en fungerende forebyggende barneverntjeneste for å kunne hevde at kommunen har en barneverntjeneste som produserer tjenester med god kvalitet. Nettverk- / familieråd Nettverk er en metode som har vist seg svært effektfull i vår nabokommune Kongsberg, og foreløpige erfaringer i Øvre Eiker er også positive. Det å aktivere nettverk i samspill med familien - for at familien fortsatt skal kunne klare å ivareta barnas omsorgsbehov ser rådmannen på som en kvalitetsheving av tjenestetilbudet. Rådmannen mener det er svært hensiktsmessig å bruke krefter på å utvikle denne metodikken/arbeidsformen ytterligere. Ett lag for god oppvekst Det er avgjørende å lykkes på de tverrfaglige arenaene for at barneverntjenesten skal yte- og barnet og familien få en best mulig tjeneste. Det er anrettet tverrfaglige møteplasser for barneverntjenesten, skole, barnehage, PPT og familiesenteret. De nye møteplassene har blant annet ført til en økning i henvisninger av barn i barnehagealder. Dette oppleves i stor grad som positivt ved at tjenesten kommer i inngrep tidlig i barnas liv. Vel så viktig er å oppdage de sårbare barna og familiene på et tidlig tidspunkt, og derfra kunne samle de tverrfaglige kreftene og målrette de til barnets beste. Det nyeste tiltaket innenfor temaet tverrfaglige arenaer er et samarbeid mellom barneverntjenesten og Familiesenteret hvor det er utviklet en møteplass hvor det diskuteres hvorvidt det er hensiktsmessig om barnet og familien mottar tjenester fra familieteamet (et team under Familiesenteret), eller om det er behov for tiltak i regi av barnevernet. Dette er et eksempel som illustrerer både en tverrfaglig vilje om et felles ansvar, og et forsterket forebyggende arbeid. Brukermedvirkning Brukermedvirkning er et område som bør få et fornyet fokus. Barneverntjenesten skal lytte til erfaringer fra tjenestemottakere/brukere og pårørende, og tilbakemeldingene skal benyttes i forbedringsarbeidet til tjenesten. Brukerne skal selv kunne si noe om sitt behov for hjelp. Det å lytte til og involvere familiene bidrar til å skape trygghet, oversikt og innsikt. Det er sannsynlig at dette bidrar til at hjelpen får tilsiktet effekt. De hjelpetiltak som Barneverntjenesten iverksetter, skal være en direkte konsekvens av familiens behov. Alle hjelpetiltak skal være tidsbestemt i planverk og kontinuerlig evalueres av de som involveres i planen. I alle tiltaksplaner skal samtale med barn og unge prioriteres og gjennomføres. Barnets stemme skal komme tydelig til uttrykk i evalueringen. Omdømmearbeid foreldremøter Barneverntjenesten i Norge og Øvre Eiker har behov for å endre sitt omdømme. Det ville vært en god utvikling hvis barnevernet kunne blitt oppfattet også som en mulig lagspiller av familien. Det å endre et omdømme er tidkrevende og et møysommelig arbeid. Det å i større grad delta i utadrettet virksomhet og være synlige på de ordinære oppvekstarenaene kan være et godt virkemiddel. Barneverntjenesten legger opp til en besøksrunde på alle skoler denne våren hvor de møter alle lærerne. Med mål om å redusere fryktfaktoren som ofte inntreffer når barneverntjenesten er på banen, vil det sannsynligvis være et godt trekk at tjenester også presenterer seg på de ordinære foreldremøtene og blir en mer naturlig del av det ordinære tjenestetilbudet i kommunen. Det blir viktig å synliggjøre at barnevernet kan by på mye mer enn å ta fra foreldre omsorgen for egne barn. STYRK Barneverntjenesten er organisert med et mottaksapparat for henvendelser og meldinger, team for undersøkelse og tiltak, team for omsorg som følger opp fosterhjemsplasserte barn og STYRK- 2

26 teamet som jobber som utførende på oppdrag fra undersøkelse/tiltaks-teamet. STYRK-teamet jobber da direkte inn i familien etter tiltaksplaner og er et hjelpetiltak i form av råd og veiledning. Dette teamet har i dag fire familieterapeuter med videreutdanninger, og erstatter i stor grad tidligere konsulentkjøp. For å lykkes fullt ut med å ha en god forebyggende barneverntjeneste kan det hende det blir nødvendig å utvide teamet med mer kompetanse og øke ressurser i tida framover. Det vil eventuelt skje ved at interne ressurser omdisponeres. Rådmannen har stor tro på at dette teamet i egen regi vil føre til økt presisjon og treffsikkerhet på innsatsene og derigjennom anrette en mer effektiv tjeneste, og at samhandlingen med familieteamet på Familiesenteret vil bidra til dette. Kompetanse Barneverntjenesten er i dag besatt med medarbeidere med god og adekvat fagkompetanse. Dette vurderes som avgjørende for å kunne yte en god tjeneste, og det er viktig at dette behovet løftes fram i rekrutteringssammenheng. I arbeidet med å skape ETT LAG vil det bli lagt vekt på å etablere en plattform for samhandling mellom tjenestene. Her vil etablerte holdninger, kulturer, oppfatninger og ansvarsforhold bli utfordret for alle tjenestene. I løpet av 2017 vil det komme en ny barnevernlov. Denne vil legge føringer for hvordan barneverntjenestene skal jobbe mer forebyggende. Den nye barneloven tar utgangspunkt i at brukermedvirkning må bli enda sterkere og avgjørende for tjenestens avgjørelser i tiden framover. Rådmannen mener dette ivaretas på en god måte gjennom punktene over, og fremmer sin anbefaling basert på hovedpunktene i saksutredningen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) RS 196/16 B-sak Strategi for et forebyggende barnevern. Tjenestetilbudet i helse og omsorg Skagerak Consulting Rådmannens anbefaling 1 Det utarbeides en strategi for et forebyggende barnevern på handlingsplan-nivå basert på følgende hovedpunkter: o Tidlig innsats o Funksjonell og differensiert omsorgstrapp o Tverrfaglige arenaer/samhandling Ett lag for god oppvekst o Brukermedvirkning o Positiv omdømmebygging utadrettet virksomhet o STYRK-team o Kompetanse 2 Handlingsplan legges fram som referatsak for kommunestyret i løpet av Begrunnelse Det er behov for å videreutvikle barneverntjenesten på en slik måte at flere barn og unge kan vokse opp i sin naturlige omsorgssituasjon. Hovedpunktene i strategien peker på innsatsområder som sannsynligvis vil bidra til at det vil kunne skje. 3

27 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: G21 Framtidig legevaktsordning i Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 10/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det vises til tidligere saker i kommunestyret om utredning av framtidig legevaktsordning i Øvre Eiker kommune: A-sak: 61/15 og 5/16 samt B-sakene 106/15, 48/16 og 22/17. Rådmannen har forhandlet med de to nabolegevaktene om de alternativene som kommunestyret har vedtatt. Drift av egen legevakt og egen drift kombinert med kjøp av tjenester på natt er kostnadsberegnet. I disse beregningene er driften av lokalene ved Eikertun Helsehus ikke tatt med. Resultatet av forhandlingene og beregningene av kostnadene ved egen drift er sammenfattet i tabellen under. Alt. Beskrivelse Pris Kommentar A B C D E F Egenordning som dagens ordning Egen legevakt samt i helger Kjøp av nattlegevakt fra Drammen Satellittløsning med Legevakta i Drammensregionen IKS Full virksomhets-overdragelse til Drammen Satellittløsning med Kongsberg interkommunale legevakt Egen legevakt samt i helger Kjøp av nattlegevakt fra Kongsberg Totalt A: 13,48 mill Egen drift: 7,33 mill Kjøp nattlv: 1,89 mill Totalt A: 9,22 mill Medlemspris: 3,80 mill Innskudd: 0,06 mill Totalt: 3,86 mill Egen drift: 7,33 mill Kjøp nattlv:1.59 mill Totalt: 8,92 mill 2 sykepleiere på vakt En vaktlege og en bakvaktlege. Fastleger dekker daglegevakt. Bygger på små sykepleiervakter som kan være vanskelig å besette. Kostnaden må regnes som usikker. Som alternativ A, men stengt på natt. Drammen legevakt har avslått en slik løsning Legevakta på Eikertun helsehus legges ned. Kongsberg interkommunale legevakt har avslått slik løsning Som alternativ B, men med Kongsberg 1

28 G Full virksomhets-overdragelse til Kongsberg Totalt: 7,22 mill Legevakta på Eikertun helsehus legges ned. Ved siden av den økonomiske siden må det også vurderes helsefaglige argumenter, logistikkutfordringer og innvirkning på tjenester fra helseforetaket og om løsningen er mulig å gjennomføre personellmessig. Medisinskfaglige vurderinger: Kommuneoverlegens medisinskfaglige vurdering er at det ikke vil ha innvirkning på helsa til innbyggerne i Øvre Eiker at legevakta flyttes til Drammen eller Kongsberg. I Akuttmedisinforskriften, og fra sentrale helseforvaltning, legges det mest vekt på at legevaktene skal blir mer robuste, med høyere faglig kompetanse, bedre bemanning og bedre utstyr. Både legevakta på Kongsberg og i Drammen fyller disse kravene. Legevakt skal ikke være et døgnåpent legekontor men kun ta seg av innbyggernes sykdommer som ikke kan vente til første virkedag for pasientens fastlege. Det er i dag for lav terskel for å oppsøke legevakt. Avstand til legevakt fører ofte til at legebesøket for ikke alvorlige situasjoner utsettes til fastlegens kontor åpner. Logistikkvurdering: Ved flytting til Drammen vil noen pasienter som skal legges inn på sykehus måtte sendes til Kongsberg. Dette avgjøres av spesialisthelsetjenesten ved henvisning fra legevakta. Pr i dag styrer Vestre Viken HF pasienter til både Kongsberg og Ringerike pga dårlig kapasitet i Drammen i perioder. Det må påregnes flere ambulanseoppdrag med lengre kjørevei enn tidligere. Samtidig legges som regel pasientene inn på det nærmeste sykehuset når pasient transporteres til legevakta og må videre til sykehus. Der hvor pasienten må transporteres fra hjem til legevakt blir det lengre turer for sykebilene. Innvirkning på helseforetaket: Kongsberg sykehus er lokalsykehus for Øvre Eiker. Legges legevakta til Drammen er det sannsynlig at innleggelser av pasienter der går til Drammen sykehus. Dermed vil lokalsykehusfunksjonen på Kongsberg få mindre pasienttilfang. På direkte henvendelse om konsekvenser for Kongsberg sykehus svarer direktør Stein-Are Agledal følgende: Kongsberg sykehus skal ikke mene noe om hvor en kommune velger å lokalisere og organisere sin legevakt, men vi mener det er riktig å opplyse om de konsekvenser vi ser fra spesialisthelsetjenesten knyttet til en avgjørelse vedrørende dette siden Øvre Eiker tilhører Kongsberg sykehus sitt opptaksområde. Årlig er det drøyt pasienter fra Øvre Eiker som innlegges som øyeblikkelig hjelp bare på medisinsk avdeling ved Kongsberg sykehus. En stor del av disse innlegges via legevakt. Dersom disse først skal oppsøke legevakt i Drammen og deretter dra tilbake til Kongsberg, kan dette medføre en stor belastning for pasientene. En slik endring i pasientstrømmen vil også gi en ekstra belastning på ambulansetjenesten i området. Dersom det blir et økt behov for transport til og fra legevakt kan dette gå utover beredskapen. Dersom Øvre Eiker skal flytte sin legevakt er det vårt ønske og faglige anbefaling at denne lokaliseres til Kongsberg interkommunale legevakt. Personell Legebemanningen av egen legevaktsordning videre må grunnlegges på fastleger med vaktplikt i kombinasjon med vikarleger. Dette vil medføre at man må ha bakvakt på mange vakter som dekkes av vikarer. Dette blir en ekstra belastning på fastlegene med vaktplikt. Legeforeningen mener man vil få ulovlig vaktturnus og er i mot Alternativ A. Legevaktene vil også bli en belastning på fastlegekontorene fordi det blir hyppige vakter på toppen av krevende kontordager. Rett til fravær dagen etter vakt vil også øke presset på i gjenværende leger på kontoret. Sykepleierturnus vil måtte deles opp i flere småstillinger som det vil være vanskelig å få søkere til. Alternativet er at det blir mange vakante vakter i turnus som må dekkes av ansatte, evt innleie av vikarer. 2

29 Det er tidligere forsøkt å få til et samarbeid med sykepleiere i helse- og omsorg. Pga bemanningssituasjonen der har det ikke vært mulig å rekruttere vikarer eller ansatte til legevaktarbeid. Hovedårsaken er at de må ha en tilleggskompetanse, at det vil bli en ekstrabelastning med så annerledes sykepleieroppgaver enn inne på institusjonen og at Eikertun helsehus ikke er bygget for samarbeid mellom avdelingene. Til alternativ A + B er budsjettet regnet ut fra dagens ordning med 50% daglig leder og at det medisinskfaglige ansvaret er lagt til kommuneoverlegen sammen med merkantil støtte. De nye kravene til legevakt og erfaringene med drifta fram til i dag tilsier at en egen legevaktsentral har behov for en fulltids daglig leder sammen med en egen medisinsk faglig ansvarlig. Dette er ikke regnet inn i alternativene. Kostnadene med en slik løsning vil øke utgiftene med opp mot en 1 million kroner Kommuneoverlegens faglige vurdering er at utfordringene rundt tilstrekkelig personelldekning av vakter samt et lite fagmiljø vil opprettholde en lite robust legevakt med lite fagmiljø. Erfaringene fra dagens legevakt er at man konstant må kjempe for å rekruttere leger som kan ta vakter for å kunne gi innbyggerne et forsvarlig legevakttilbud. Rådmannens vurdering De samlede konsekvensene av de statlige kravene til legevaktsentralene, gjør det svært krevende og kostbart å drive en legevaktsentral for en kommune på Øvre Eikers størrelse. Øvre Eiker kommune har fått tilbud om å gå inn som deltaker i legevaktsentralene i både Drammen og Kongsberg. Dette er begge legevaktsentraler med et solid befolkningsgrunnlag og en sterk faglig basis. Innbyggerne i Øvre Eiker vil med et valg av en av disse sentralene, få et legevakttilbud med akseptabel reiseavstand. En samlet vurdering av økonomi, kvalitet og behovet for leger og sykepleiere til å dekke opp en egen legevakt, tilsier at det ikke er en bærekraftig løsning å videreføre drift av en egen legevaktsentral. Legevaktsentralene i Drammen og Kongsberg har noe ulike kvaliteter og styrker. Drammen er en stor legevakt med mye faglige ressurser, stabil legedekning, egen legebemannet utrykningsbil og den ligger lett tilgjengelig nær Drammen sykehus. Kongsbergs fremste styrke ligger i samlokaliseringen med vårt lokalsykehus på Kongsberg. For de fleste av pasientene som skal videre fra legevakt til sykehus, vil overgangen være enklere dersom det blir valgt å gå inn i Legevaktsentralen i Kongsberg. Det er et stort skille mellom tilbudene hva gjelder økonomien. Tilbudet fra Legevaktsentralen i Drammen er over 3 millioner kr. lavere enn tilbudet fra Kongsberg. Med kommunens økonomiske situasjon er dette et stort beløp, som vil kunne nyttes til prioriterte formål i andre av kommunens tjenester. Rådmannen kan ikke se avgjørende kvalitetsforskjeller mellom de to legevaktsentralene, og velger derfor å anbefale at kommunestyret vedtar å søke tilknytning til Legevaktsentralen i Drammensregionen IKS. Vedlegg 1 Detaljbudsjett for legevakt egenordning og kjøp av natt 2 Tilbud på legevaktordning - Legevakta i Drammensregionen IKS 3 Underskrevet tilbud fra Kongsberg

30 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Rådmannens anbefaling Utredningen av forskjellige legevakttilbud til innbyggerne i Øvre Eiker kommune tas til etterretning. Rådmannen gis mandat til å inngå avtale med Legevakta i Drammensregionens IKS for en fullverdig virksomhetsoverdragelse. Begrunnelse Det er viktig for innbyggerne i Øvre Eiker kommune å ha et legevakttilbud med høy kompetanse, nok kapasitet både for konsultasjoner, sykebesøk og telefontilgjengelighet. Legevakta må være robust i forhold til bemanning slik at det sikres tilgang til lege på vakt alltid i åpningstiden. Tilbudet fra legevakta på Kongsberg er dyrere enn i Drammen. En flytting av legevakta vil kunne føre til økt belastning på ambulansetjenesten uansett alternativ, men både statlige utredninger av legevakt samt forskriftsmessige krav til legevaktene tilsier en sentralisering. Kravene vanskeligjør drift av mindre legevakter, som dagens legevakt ved Eikertun helseshus og gjør dem uforholdsmessig dyre. Det er behov for flere fastleger i Øvre Eiker kommune. Legevaktlokalene er bygget for legetjeneste. Videre utnyttelse til dette formålet er derfor et av de aktuelle temaene som vil bli utredet vedrørende framtidig bruk av lokalene, dersom det blir vedtatt at lokalene ikke lenger skal benyttes til legevakt. Behandling i Eldreråd Eldrerådet sier seg glad for at det medisinsk faglig er likestilt i Kongsberg og Drammen. Hvis legevakten legges til Kongsberg styrker det lokalsykehuset vårt. Rådmannen gis mandat til å inngå avtale med Legevakta i Kongsberg for fullverdig virksomhetsoverdragelse. Avstemming. Enstemmig vedtatt Vedtak i Eldreråd Eldrerådet sier seg glad for at det medisinsk faglig er likestilt i Kongsberg og Drammen. Hvis legevakten legges til Kongsberg styrker det lokalsykehuset vårt. Rådmannen gis mandat til å inngå avtale med Legevakta i Kongsberg for fullverdig virksomhetsoverdragelse. 4

31 Totalutgift for legevaktsdrift Alt A: full egendrift Alt B: egendrift og kjøp av natt

32 2413 Alt A Egenordning som dagens ordning TOTALT UTGIFTER INNTEKTER Fast lønn Kommentar Legevaktsleder 50% Fastlønn spl Kommentar 2 spl på vakthele døgnet untatt hverdager Årsverk: 9, Annen Lønn Kommentarer Vaktberedskap leger Egenordning SFS 2305 vaktklasse Bakvaktordning SFS 2305 halvpart? Rett til fri etter vakt: hverdager. Halvpart? Daglegevakt Variabel lønn, vikarer SUM LØNN FØR SOSIALE UTGIFTER Pensjonspremie Avsetning feriepenger Arbeidsgiveravgift SUM GRUPPE SUM GRUPPE Kommentar: Hentet fra regnskap 2016 Legevaktsbil SUM GRUPPE Kommetar: Hentet fra regnskap 2016 SUM GRUPPE Kommentar

33 Kjøp av daglegevakt telefon SUM GRUPPE Kommentar Hentet fra regnskap 2016 SUM GRUPPE Kommentar Hentet fra regnskap 2016

34 2413 Alt B Egen legevakt samt i helger Kjøp av nattlegevakt fra Drammen TOTALT UTGIFTER INNTEKTER Fast lønn Kommentar Legevaktsleder 50% Fastlønn spl Kommentar 2 sykepleiere på vakt alle dager Årsverk: 4, Annen Lønn Kommentarer Vaktberedskap leger Egenordning SFS 2305 vaktklasse Bakvaktordning SFS 2305 fjerdedel? Daglegevakt Variabel lønn, vikarer SUM LØNN FØR SOSIALE UTGIFTER Pensjonspremie Avsetning feriepenger Arbeidsgiveravgift SUM GRUPPE Kommentar: SUM GRUPPE Kommentar: Hentet fra regnskap 2016, skalert litt ned Legevaktsbil SUM GRUPPE

35 Kommetar: Hentet fra regnskap 2016 SUM GRUPPE Kommentar kjøp av natttjeneste-drammen Kjøp av daglegevakt telefonvakt SUM GRUPPE Kommentar Hentet fra regnskap 2016 SUM GRUPPE Kommentar Hentet fra regnskap 2016

36 Fra: Liv Heidi Brattås Sendt: :13:35 Til: Braaten, Einar Kopi: Torunn Lauritzen Tittel: SV: Kostnadsoverslag? Hei Einar Da har vi gjort en ny utregning på hva det vil koste Øvre Eiker å komme inn på eiersiden på legevakta. Vi har tatt utgangspunkt i at Øvre Eiker sin eierandel vil bli på 11%. Eierbidraget for 2017 er på 208 kr per innbygger. Så vidt vi klarer å finne ut så er det innbyggere i Øvre Eiker. Summen blir da på ,. I tillegg kommer innskuddet (engangsbeløp) som er 11% av ,, noe som blir ,. Totalbeløpet skulle da bli ,, eller for enkelthets skyld 4 millioner. Vennlig hilsen, Liv Heidi Brattås Remo Daglig leder Tlf: Mob.: E post: librat@lvdr.no Fra: Braaten, Einar [mailto:einar.braaten@ovre eiker.kommune.no] Sendt: fredag 20. januar Til: Torunn Lauritzen <TorLau@lvdr.no>; Liv Heidi Brattås Remo <librat@lvdr.no> Emne: Kostnadsoverslag? Hei! Rådmannen ønsker at jeg legger fram en ny diskusjonssak til politisk hvor hun vil at de skal vurdere å blir eiere hos dere istedenfor å kjøpe tjenester til en satellitt. Hun mener det blir for dyrt. Jeg har bare kostnadsoverslaget fra Torunn som vi ble enige om var for lavt. Har dere mulighet til å gi meg et nytt overslag så jeg får det med i saken som har skrivefrist til torsdag? Vennlig hilsen Einar

37

38

39