Kroniske søvnvansker. Søvn og psykiske lidelser. Konsekvenser av søvnløshet. Depresjon vs insomni: Symptomliste

Transkript

1 Kroniske søvnvansker Søvn og psykiske lidelser En av de hyppigste psykiske lidelsene (ca 10%-12% av befolkningen) Enda hyppigere ved psykiske lidelser (ca 40% - 80%) Antakelse: Søvnproblemer forsvinner når den underliggende lidelsen er behandlet Håvard Kallestad Psykologspesialist, PhD NTNU Institutt for Psykisk Helse // St. Olavs Hospital, Østmarka Funn: 40% til 70% har fortsatt store søvnvansker etter behandling 1 23 Konsekvenser av søvnløshet Depresjon vs insomni: Symptomliste Kontrollerte studier viser at søvnmangel forårsaker Husker færre positive hendelser Dårligere affektregulering Dårligere gjenkjenning av andres følelser Dårligere læring/hukommelse Endret humør (Irritabilitet, nedsatt stemningsleie) Utslitthet Mer konflikter med andre Endret matinntak og kognitiv funksjon. Depresjon Redusert stemningsleie Interesseløshet Lite energi Tap av selvtillit / redusert selvfølelse Søvnforstyrrelse Konsentrasjonsvansker Endret psykomotorisk tempo Suicidalitet (ICD-10 greenbook) Insomni Søvnforstyrrelse Lite energi / utmattelse Trøtthet Kognitive problemer Endret stemningsleie (redusert / irritabel) Motoriske problemer (gjør lett feil, finmotorikk/enkle motoriske oppgaver, uhell) (DSM-5) 39 4

2 Cognitive Behavior Therapy for Insomnia (CBT-I) Virker det? Mer enn 200 studier viser at CBT-I er en effektiv behandling (Belleville et al., 2011) Hvor godt virker det? Meta-analyser viser god effektstørrelse, også på lang sikt (f. eks Okijima et al., 2011) For hvem virker det? Mest forskning på primær insomni, men tilsvarende effekt ved komorbid insomni (Edinger et al., 2009) Virker det bedre enn medikamenter? Langtidseffekten er bedre, mer usikkert på kort tid (Mitchell et al., 2012; Sivertsen et al., 2006) Behandling av komorbid insomni HOVEDFUNN: Hvis pasienten har insomni, vil CBT for insomni ha en positiv effekt på søvn, uavhengig av annen tilstand. Depresjon (Manber et al., 2008, 2016; Christensen et al., 2016) Bipolar lidelse (Harvey et al., 2015) Schizofreni (Freeman et al., 2015) Smerte (Vitiello et al., 2009) PTSD (Talbot et al., 2014; Germain et al., 2007) Alkohol (Currie et al., 2004) Traumatisk hjerneskade (Nguyen et al., 2017) Hjerneslag (Zedlitz et al., 2012) Kreft (Savard et al., 2016) Multippel Sklerose (van den Akker et al., 2016) NB. Flere av studiene trenger replikasjon Behandling av insomni Utredning Konklusjon: CBT-I bør være førstevalget for behandling av insomni (American Academy of Sleep Medicine 2005; British Association of Psychopharmacology, 2010; Espie, 2009; Mitchell et al., 2012) Problemet: Nesten ingen kan behandlingen. Søvnproblemer blir ikke prioritert i utdannelsen av helsepersonell. (Rosen et al., 1993; Meltzer et al., 2009). Resulatet: Pasienter får ikke anbefalt behandling. De mest brukte tiltak for insomni er søvnhygiene og medikamenter Søvnhygiene virker ikke (American Academy of Sleep Medicine, 2005) Kun 5 av de 10 mest foreskrevne medikamenter for søvnproblemer i USA har blitt testet i placebo-kontrollerte studier (Krystal et al., 2011). Objektive mål: Polysomnografi (PSG) Aktigrafi Observasjoner Subjektive mål: Søvndagbok Spørreskjema, Insomnia Severity Index (ISI) Klinisk intervju: Insomnia Interview Schedule NB! Subjektive mål er nødvendig og tilstrekkelig for diagnose

3 SØVNDAGBOK FOR: Dagens dag og dato Onsdag 2/1/13 1. Når gikk du og la deg? Når la du deg til for å sove? Hvor lang tid tok det før du sovnet (fra tidspunkt i spm.2)? 55 min 4. Hvor mange oppvåkninger hadde du i løpet av natta, ikke medregnet siste gang du våknet? 3 ganger 5. Til sammen, hvor lenge varte disse oppvåkningene? 1 time 10 min 6. Når våknet du siste gang? Når sto du opp om morgenen? Hvordan vil du vurdere kvaliteten på søvnen din?! Veldig dårlig! Dårlig! Middels! God! Veldig god! Veldig dårlig! Dårlig! Middels! God! Veldig god! Veldig dårlig! Dårlig! Middels! God! Veldig god! Veldig dårlig! Dårlig! Middels! God! Veldig god! Veldig dårlig! Dårlig! Middels! God! Veldig god! Veldig dårlig! Dårlig! Middels! God! Veldig god! Veldig dårlig! Dårlig! Middels! God! Veldig god! Veldig dårlig! Dårlig! Middels! God! Veldig god 9. Kommentarer Jeg er forkjølet 10. Noter ned antall ganger (og totalt hvor lenge) du sov på dagtid i går 2 1 time 10 min 11. Tok du medisiner for å få sove i går? (medikament, dose og tidspunkt) Ja Imovane, 5mg, kl Hvor mange alkoholholdige drinker drakk du i går? (antall og tidspunkt for siste drink) 2 glass vin, kl Insomnia Severity Index (ISI) Normer 0-7 normal 8-14 subklinisk insomni insomni Klinisk intervju Insomnia Interview Schedule 1 INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle i søvn? Ingen Milde Moderate Alvorlige 2. Har du vansker med å sove sammenhengende? Ingen Milde Moderate Alvorlige 3. Har du vansker med for tidlig morgenoppvåking? Ingen Milde Moderate Alvorlige 4. Har du vansker med å holde deg våken på dagtid? Ingen Milde Moderate Alvorlige Nytte av behandling Cut-off: 11 Endringsnormer > 7 poeng: Moderat > 8 poeng: Markert Morin et al., Sleep, 2011 II. Nåværende søvn-våkenhetsrytme: 5. Når går du vanligvis til sengs på hverdagene? Klokken 6. Når våkner du endelig opp om morgenen? Klokken 7. Når står du vanligvis opp på hverdagene? Klokken 8. Har du samme søvn-våkenhetsrytme i helgene som på hverdagene? Ja Nei 9. Hvor ofte tar du en blund på dagtid (inklusive uintenderte)? dager i uken 10. Sover du noen ganger på upassende steder eller til upassende tidspunkt? Ja Nei 11. Hvor mange netter pr. uke har du vansker med å sovne inn eller sove sammenhengende? netter. 12. På en typisk kveld (i løpet av siste mnd), hvor lang tid tar det deg å sovne etter at lysene er slukket? timer minutter 13. I løpet av en typisk natt (i løpet av siste mnd) hvor mange ganger våkner du opp fra søvnen ganger 14. Hva er det som vekker deg opp om natten? smerte støy late vannet barn husdyr partner spontant 15. I løpet av en typisk natt, hvor lenge er du våken midt på natten (totalt antall timer/min for alle oppvåkninger)? timer minutter timer minutter 16. Hvor mye søvn pr. natt får du vanligvis? Kilde: Morin, C. M. (1993). Insomnia. Psychological assessment and managment. New York: Guilford Press

4 Diagnostikk ICD-10 DSM-5 ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine Research Criteria Diagnostikk: ICD-10 F51 Ikke-organiske søvnforstyrrelser G47 Søvnforstyrrelser av organisk årsak (narkolepsi, katapleksi, søvnapnø, episodisk beinbevegelse (G25), enurese(r33)) G47.2 Forsinket søvnfasesyndrom ICD-11? Diagnostikk: F51 F51.0 Ikke-organisk insomni ICD-10: F51.0 Ikke-organisk insomni F51.1 Ikke-organisk hypersomni F51.2 Ikke-organisk forstyrrelse i søvn-våkenhetsrytmen F51.3 Søvngjengeri F51.4 Nattskrekk F51.5 Mareritt F51.8 Andre a) Subjektive søvnvansker (innsovning, oppvåkning, kvalitet) b) 3 x pr uke i minimum 1 måned sammenhengende c) Nedsatt funksjon i dagliglivet NB! Komorbid til andre psykiske lidelser dersom - Et av de mest fremtredende symptomene - Utgjør et selvstendig problem Dagtidssymptomer (DSM-5 og ICSD-2): Utslitthet, lite energi; trøtthet; problemer med hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon; redusert motivasjon; redusert initiativlyst; irritabilitet; uhell; hodepine

5 Sentrale spørsmål ved diagnostikk av søvnvansker Trøtt og uopplagt på dagen eller sovner på dagen? Hvorfor mener pasienten han/hun er trøtt på dagtid? Akutt ( < 4 uker) eller kronisk ( > 4 uker) Organisk eller ikke-organisk Organiske søvnsykdommer Apnø Restless legs Periodic limb movements Hypersomni Narkolepsi Utredning: PSG og Multippel Søvnlatenstest (MSLT) Søvnapnø CBT i et nøtteskall: Ting man gjør opprettholder problemet Omtrent 2-10% av befolkningen avhengig av hvordan en måler Sannsynlig overhyppighet ved affektive lidelser Apnø / Hypopnø indeks (AHI): 0-5 normal, 5-15 mild, moderat, 30+ alvorlig Obstruktiv (84%) Sentral (0.4%) Complex/mixed (15%) Komorbid insomni kan forekomme Snorking Overvekt

6 CBT i et nøtteskall: Ting man gjør opprettholder problemet CBT for insomni (CBT-I) Multikomponentbehandling Søvnhygiene rådgivning Søvnrestriksjon* Stimuluskontroll** Avslapningsteknikker** Kognitiv terapi** Paradoksal intervensjon* American Academy of Sleep Medicine (Sleep, 2006): * Guideline ** Recommended I all kognitiv terapi er det nødvendig å gi rasjonale og motivasjon for behandlingen. - Opplæring om søvn og søvnfysiologi Søvnhygiene CBT: Søvnrestriksjon Perlis et al (2005) CBT-I, Session by session guide

7 CBT-I: Stimuluskontroll CBT-I: Søvnrestriksjon Hvis ikke du har sovnet innen min: Stå opp, gjør noe kjedelig Legg deg når du er trøtt igjen Stå opp til samme tidspunkt hver dag CBT-I: Søvnrestriksjon 1. Ha søvndagbok for siste 14 dager 2. Undersøk gjennomsnittlig antall timer søvn 3. Begrens tiden i seng til antall timer søvn 4. Hvis SE > 85% øke tid i seng med min 5. Hvis SE < 85% miske tid i seng med min aldri mindre enn 5 timer Søvneffektivitet (SE) = (Antall minutter søvn) / (Antall minutter i seng) Om søvnrestriksjon (Kyle et al., 2011) you re so knocked that you re not anxious at night, really, I m so looking forward to going to my bed, ( ) that s probably the highlight of the day... week one needs to come with a health warning I just seem to have gone onto a different plain when it comes to my attitude to sleep. I m not concerned, I m not worried about not sleeping, because I know that when I go to bed I will sleep

8 Søvnrestriksjon Mest effektive elementet i CBT-I Adherence kan være lav (mellom 50-90%) Viktig å lage et rasjonale for behandlingen Gjennomgå eventuelle barrierer til gjennomføring (kjedelig, ubehag, etc) De som fortsetter med søvnrestriksjon har best utfall % har ingen effekt selv om de ufører behandlingen Antakelser: Om søvn Jeg må ha 8 timer søvn for å fungere Hvis jeg legger meg tidlig, vil jeg ha mer tid å sove på Alle vansker på dagen skyldes søvnløshet Jeg kommer til å bli gal av søvnløshet Søvnløshet ødelegger livet mitt Sover jeg dårlig en natt blir hele resten av uken ødelagt Sovner jeg ikke innen kl 23, blir jeg liggende hele natten Harvey et al., BRAT, 2000 Vincent et al., JCCP, Antakelser Dysfunctional Beliefs and Attitudes about Sleep scale (DBAS-16) Mye brukt i forskning og klinikk Kan brukes som utgangspunkt for utforsking av antakelser Behandling time for time Time% Behandling:%4/8%timer% 0% Utredning% 1% Intro%(inkl%mål%for%behandling,%søvn%hygiene)% Psykoedukasjon%+%arbeidsbok% Beh%plan:% o Søvn%restriksjon% o Stimulus%ktr% 2% Evaluere/motivere/justere%beh%plan% Psykoedukasjons% Evt%video% 3/6% Som%time%2%uten%video% Utfordre%evt%antagelser% 7% Evaluere/%justere%plan%% Måloppnåelse% Oppsummering%av%beh% Plan%fremover% Forbygningsplan%% 8% Evt%Booster%sesjon% %

9 Viktigste ting å huske på ved CBT-I Circadianske rytmeforstyrrelser Kjernebehandlingen: Bruk ALLTID søvndagbok, både i utredning og underveis Sett av tilstrekkelig med tid til at behandlingen kan virke (eks 2 mnd) Stå alltid opp til samme tid, hver dag, også i helgene Sett opp søvnrestriksjon Tilleggsmuligheter Gi opplæring om søvn Gi et godt rasjonale for søvnrestriksjon. Ellers kan det bli drop-outs. Utforsk antakelser som pasientene har om søvn Utforsk hva pasientene gjør for å sove og for å klare seg gjennom dagen Lag atferdseksperimenter Forsinket søvnfasesyndrom Søvnfasen er forskjøvet i forhold til det som er ønsket. Oppnår ikke normal døgnrytme ved å legge seg tidligere Normal søvn når søvnen har festet seg Store vanskeligheter med å våkne om morgenen Stort sett inntreffer søvnen mellom kl 02 og kl 06 77% har oppstart i alderen 9-14 år, snittalder 21 år. Sjelden etter fylte 30 år Hyppigere hos menn enn kvinner (10:1) Gir stort funksjonstap for pasientene Fullfører ikke skolegang, holder ikke på jobb Forsinket søvnfasesyndrom Forsinket søvnfasesyndrom Prevalens Generell befolkning ca 0.1-3% Ungdom / unge voksne ca 7%-16% Psykiatriske pasienter, sannsynligvis høyere enn befolkningen Pasienter blir ofte kalt late Antatt biologisk forstyrrelse Opprettholdes også av atferd Vanskelig å finne ut klinisk hva som er hva Dim Light Melatonin Onset (DLMO) er vanligvis forsinket

10 Behandling av forsinket søvnfase Saxvig et al., 2013 Melatonin monoterapi har effekt, men begrenset Meta-analyse viser søvnlatens reduseres med ca 20 min, ingen effekt på oppvåkning (van Geijlswijk et al., 2010). Lysterapi på morgenen sammen med melatonin og gradvis søvnfaseforskyvning virker å gi best effekt Ny RCT fra Bergensmiljøet (Saxvig et al., 2013) Innsovning: Fra 02:00 til 01:00, d = 0.9 Oppvåkning: Fra 11:15 til 09:15, d = 1.2 Generelt lite forskning, spesielt på behandling. Skrevet flere review-artikler enn det er publisert behandlingsstudier! Behandling av forsinket søvnfase Motiverende samtaler Psykoedukasjon for pasient og pårørende Hjelp med realistiske mål og plan for å komme seg opp Motiverende Intervju Stabiliser døgnrytmen og lag aktivitetsplan Lysterapi 30 min med en gang du har stått opp (Mørke om kvelden) Kronoterapi Gradvis stå opp tidligere Melatonin 12 timer før du skal stå opp Kronoterapi 39 60

11 Kronoterapi «A collection of powerful, non-pharmacological interventions, that are based on how controlled exposure to environmental stimuli can act on biological rhythms in order to achieve therapeutic effect» (Benedetti et al., 2007) Intervensjoner: Lys, mørke, våkenhet, søvnfaseforskyvning Lysterapi Rosenthal et al., 1984, Arch Gen Psychiatry Observasjon av en type pasienter med tilbakevendende depresjoner på vinteren og spontan remisjon på våren (SAD). Hypotese: SAD skyldes at en om vinteren ikke får tilstrekkelig lys til å hemme melatoninproduksjon. Pasientene ble bedre med lysbehandling. 70+ kliniske studier i perioden Dagslys i psykiatriske sykehus Lysterapi ved depressive episoder Tuunainen et al., 2004, Cochrane Reviews 20 RCTer som sammenliknet lysterapi med placebo for depressive episoder. Konklusjon: Lysbehandling er lovende som behandling for MDD Lite bivirkninger Lite heterogenitet i metode Varierende lengde, intensitet, farge, tidspunkt 43 44

12 Lysterapi ved depressive episoder Senere års utvikling Golden et al., 2005, Am J Psychiatry Meta-analyse av 20 behandlingsstudier (SAD og MDD). 2010: Lysbehandling ble tatt inn i APA sine Practice Guidelines for Major Depressive Disorders. 2015: Omfattende forsøk fra Canada for å møte kritikk om svak metode. Lysterapi er effektivt og gir like stor effekt som en finner ved antidepressiva. 2016: Studie fra Tyrkia med 50 innlagte pasienter med alvorlig depresjon : Undersøkelser av flere kronoterapeutiske tiltak samtidig, spesielt lys + søvndeprivasjon. Ujevn kvalitet på studiene. 2016: Blåblokkering som manibehandling 45 Effekt av lysterapi 46 Effekt av poliklinisk lysterapi Lam et al., 2015, JAMA Psychiatry - Lysbehandling: lux, 30 min, oppstart mellom Placebo-enhet: Deaktivert negativ ione generator, modifisert til å lage en svak during. - Fluoxetine 20mg, hver morgen. NNT for response of combination treatment vs placebo = 2.4

13 Benedettis metode Benedetti et al., 2014, J Clin Psychiatry Kronoterapi for alvorlig depresjon ved bipolar lidelse 3 netter med total søvndeprivasjon 14 dager med lysterapi lux, 30 min. kl 03 på søvndeprivasjonsnatt / kl 08 ellers Lithium Hvis ja, fortsette. Hvis nei, starte opp Benedetti et al (2014) 141 innlagte pasienter med bipolar lidelse 38% behandlingsresistente til én type medikament 30% til to typer 15% til flere enn to typer Ingen eksklusjon på suicidalitet Resultater Resultater, suicidalitet 99 pasienter (70%) responderte i løpet av første uke. 42 pasienter (30%) responderte ikke 2 pasienter ble maniske Item 3: Suicide 0 = Absent 1 = Feels life not worth living 2 = Wishes (s)he were dead 3 = Suicidal ideas or gesture 4 = Serious suicide attempt 51

14 Benedetti et al., 2014 Kronoterapi for bipolar depresjon Wu et al., 2009, Biol Psychiatry Kronoterapi 1 natt søvndeprivasjon 3 dagers søvnfaseforskyvning 3 dagers lysterapi (5000 lux, 2 timer) Tidspunkt basert på MEQ Medisinering Alle fikk stemningsstabiliserende (lithium / annen) Alle fikk antidepressiva (sertalin / annen) Resultater Pasientperspektivet Kragh et al., 2016, Int J Mental Health Nursing Kvalitativ undersøkelse av 13 innlagte pasienters opplevelse av 9 ukers lysterapi + 3 netter søvndeprivasjon. Deltakere i større RCT. Pasientene opplevde bedring, men hadde vanskelig for å tro på at den ville være varig («cautious optimism»). Støtte i gjennomføringen var sentralt (miljøpersonalet, pårørende, andre pasienter) Pasientene ville anbefalt behandlingen til andre. Pasientene hadde liten forståelse for sammenhengen mellom stabil søvnvåkenhetsrytme og depresjon

15 Bipolar Disorders 2016: 18: The Authors. Bipolar Disorders Published by John Wiley & Sons Ltd. BIPOLAR DISORDERS Lysterapi oppsummering Dagslys om morgenen kan gi en raskt innsettende antidepressiv effekt for deprimerte pasienter. Kan gjennomføres i sengepost. Intensitet, varighet og tidspunkt er antatt å være viktig lux minutter Morgen Mulig å supplere med andre kronoterapeutiske tiltak. Mørketerapi Barbini et al., 2005, J Affect Disord Maniske pasienter oppholdt seg i mørke kl Mindre bruk av beroligende medisinering Raskere reduksjon av maniske symptom 9 dager kortere innleggelse Mer søvn Problem å ha pasienter i et helt mørkt rom i 14 timer. Miljøpersonalet er viktige for gjennomføring i sengepost Blokkering av blått lys ved mani Henriksen et al., 2016, Bipolar Disorders Original Article Blue-blocking glasses as additive treatment for mania: a randomized placebo-controlled trial Henriksen TEG, Skrede S, Fasmer OB, Schoeyen H, Leskauskaite I, Bjørke-Bertheussen J, Assmus J, Hamre B, Grønli J, Lund A. Blue-blocking glasses as additive treatment for mania: a randomized placebo-controlled trial. Bipolar Disord 2016: 18: The Authors. Bipolar Disorders Published by John Wiley & Sons Ltd. This is an open access article under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial License, which permits use, distribution and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited and is not used for commercial purposes. Objectives: The discovery of the blue lightsensitive retinal photoreceptor responsible for signaling daytime to the brain suggested that light to the circadian system could be inhibited by using blue-blocking orange tinted glasses. Blue-blocking (BB) glasses are a potential treatment option for bipolar mania. We examined the effectiveness of BB glasses in hospitalized patients with bipolar disorder in a manic state. Methods: In a single-blinded, randomized, placebo-controlled trial (RCT), eligible patients (with bipolar mania; age years) were recruited from five clinics in Norway. Patients were assigned to BB glasses or placebo (clear glasses) from 6 p.m. to 8 a.m. for 7 days, in addition to treatment as usual. Symptoms were assessed daily by use of the Young Mania Rating Scale (YMRS). Motor activity was assessed by actigraphy, and compared to data from a healthy control group. Wearing glasses for one evening/night qualified for inclusion in the intention-to-treat analysis. Results: From February 2012 to February 2015, 32 patients were enrolled. Eight patients dropped out and one was excluded, resulting in 12 patients in the BB group and 11 patients in the placebo group. The mean decline in YMRS score was 14.1 [95% confidence interval (CI): ] in the BB group, and 1.7 (95% CI: 4.0 to 7.4) in the placebo group, yielding an effect size of 1.86 (Cohen s d). In the BB group, one patient reported headache and two patients experienced easily reversible depressive symptoms. Tone EG Henriksen a,b,c,siljeskrede d,e, Ole B Fasmer a,c,f,helleschoeyen a,c,g, Ieva Leskauskaite h, Jeanette Bjørke-Bertheussen g, Jörg Assmus i,børgehamre j, Janne Grønli k,l and Anders Lund a,c a Section for Psychiatry, Department of Clinical Medicine, Faculty of Medicine and Dentistry, University of Bergen, b Division of Mental Health Care, Valen Hospital, Fonna Local Health Authority, Valen, c Moodnet Research Group, Division of Psychiatry, Haukeland University Hospital, d Dr. Einar Martens Research Group for Biological Psychiatry, Center for Medical Genetics and Molecular Medicine, Haukeland University Hospital, e The Norwegian Centre for Mental Disorder Research (Norment), The KG Jebsen Centre for Psychosis Research, Department of Clinical Science, University of Bergen, f The KG Jebsen Centre for Research on Neuropsychiatric Disorders, Department of Clinical Science, University of Bergen, g Division of Psychiatry, Stavanger University Hospital, Stavanger, h Division of Mental Health Care, Haugesund Hospital, Fonna Local Health Authority, Valen, i Centre for Clinical Research, Haukeland University Hospital, j Department of Physics and Technology, University of Bergen, k Department of Biological and Medical Psychology, Faculty of Psychology, University of Bergen, l Sleep and Performance Research Center, Washington State University, Spokane, Washington, USA doi: /bdi Blåblokkering andre lidelser Forsinket søvnfase (Esaki et al., 2016) ADHD (Fargason et al., 2013) Bipolar (Wehr et al., 1998; Wirtz-Justice et al, 1999; Phelps et al., 2008) Conclusions: This RCT shows that BB glasses are effective and feasible as add-on treatment for bipolar mania. Key words: activation bipolar disorder blueblockers chronotherapy dark therapy actigraph mania RCT virtual darkness Received 17 January 2016, revised 19 March 2016, revised and accepted for publication 8 April 2016 Corresponding author: Tone E. G. Henriksen Valen Sjukehus Sjukehusvegen 26 Valen 5451 Norway Fax: tgjo@helse-fonna.no

16 a Department of Psychiatry, St Olavs University Hospital, Trondheim, Norway b Department of Neuroscience, Faculty of Medicine, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway Article history: Received 3 July 2015 Received in revised form 13 November 2015 Accepted 15 January 2016 Keywords: Sleep Psychiatry Acute disease Inpatients Hospitalization n Corresponding author at: Department of Psychiatry, St Olavs University Hospital, Trondheim, Norway. address: knut.langsrud@ntnu.no (K. Langsrud) /& 2016 Published by Elsevier Ireland Ltd. Psychiatry Research ( ) Systematic evaluations of the relationship between sleep patterns and length of stay in psychiatric intensive care units (PICUs) are lacking. The aims of the present study were to explore if sleep duration or night-to-night variations in sleep duration the first nights predict length of stay in a PICU. Consecutive patients admitted to a PICU were included (N¼135) and the nurses registered the time patients were observed sleeping. In the three first nights, the mean sleep duration was 7.5 (73.2) h. Sleep duration the first night correlated negatively with the length of stay for patients with schizophrenia. The mean difference in sleep duration from night one to night two were 3.3 (73.0) h and correlated with length o stay for the whole group of patients, but especially for patients with schizophrenia. Patients of all diagnostic groups admitted to a PICU had pronounced intra-individual night-to-night variations in sleep duration. Stabilizing night-to-night variations of sleep duration might be a major goal in treatment. & 2016 Published by Elsevier Ireland Ltd Veien videre Endring av symptom på mani Forsøker å integrere kronoterapi i det nye akuttbygget Innfelte dagslyslamper i spiseavdeling. Lyskilder som kan blokkeres for frekvenser < 530 nm på kveld og natt i halve avdelingen. 61 Endring i søvnmønster Søvn hos akuttinnlagte Det er stort fokus på å forbedre pasientenes søvn under innleggelse Contents lists available at ScienceDirect Psychiatry Research journal homepage: Sleep patterns as a predictor for length of stay in a psychiatric intensive care unit Knut Langsrud a,b,n, Arne E. Vaaler a,b, Håvard Kallestad a,b, Gunnar Morken a,b Henriksen et al., 2014, Bipolar disorders Vi vet lite om hvordan søvnmønsteret egentlig ser ut. Undersøkte søvn hos 135 innlagte pasienter article info abstract 1. Introduction Normalization of sleep is an important goal in acute psychiatric treatment, but systematic evaluations of the relationship between sleep patterns and length of stay in psychiatric intensive care units (PICUs) are lacking. In the hospital of the present study, the PICU is a part of the closed acute psychiatric in-patient ward. In the PICU patients with the most disturbed behaviour and severe symptoms are treated, and there is a low patient/ staff ratio. The patient's behaviour and symptoms, including sleep are daily registered as a part of the ordinary clinical practise. To promote sleep there are fixed points in time for eating, activity and sleep in the PICUs. Patients are usually transferred from the PICUs after improvement in symptoms, function and behaviour. Different levels of segregation are used, a treatment method supposed to have effects through control of sensory and emotional stimuli (Hodgkinson, 1985; Vaaler et al., 2011). In addition to pharmacological treatment, the therapeutic milieu in PICUs is organized to manage challenging behaviours. One might expect that sleep is normalized and that length of stay is a parameter indicating the global effects of the interventions. Among outpatients with schizophrenia and bipolar disorder, increasing night-to-night variations in sleep duration seem to correlate with symptom severity (Gruber et al., 2011; Waters et al. 2011). In bipolar disorder a large mood change is imminent if variation of sleep duration from one night to the next night is more than 3 h (Bauer et al., 2006). Thus, out-patients with severe mental disorders may have large night-to-night variations in sleep especially in episodes of exacerbation of their illness. Descriptions of night-to-night variations in sleep duration among acutely admitted inpatients are needed both for better monitoring of the status of patients and possible refine treatment interventions. The aims of the present study were to explore if sleep duration a single night or night-to-night variations in sleep duration the first nights predict length of stay in the PICU. We also wanted to compare sleep duration and night-to-night variations in sleep duration among patients with schizophrenia, mania and other disorders in a PICU. 2. Methods In this study sleep duration were registered for all inpatients admitted to the PICU at the university hospital. The Østmarka Psychiatric Department, St Olavs University Hospital, had a catchment area of 140,000 inhabitants from both the city of Trondheim (50%) and the rural areas (50%) in Sør- Trønderlag County at the time of the study. About 700 inpatients above 18 years were admitted each year. Acute admissions to other psychiatric hospitals occurred only when inhabitants temporarily 63 Please cite this article as: Langsrud, K., et al., Sleep patterns as a predictor for length of stay in a psychiatric intensive care unit. Psychiatry Research (2016), 64

17 Svært variabel søvn fra dag til dag Nyttig link Nasjonalt kompetanse senter for søvnsykdommer: sovno.no Svært god side Alle spørreskjema + søvndagbøker Informasjon om søvnlidelser CBT-I: Anbefalt lesning Reidun Ursin Søvn - En lærebok om søvnfysiologi og søvnsykdommer 1996 ISBN Antall sider: 170 Kr 248,- Perlis et al. (2005) Cognitive Behavioral Treatment of Insomnia. A session-by-session guide. Springer Publisers. Link: Mona Skard Heier og Anne M. Wolland Søvn og søvnforstyrrelser 2005 ISBN Antall sider: 376 Kr 398,- Morin, Charles M., Espie, Colin A Insomnia - A Clinician's Guide to Assessment and Treatment 2003 ISBN: OBS! Antall sider: 200 Eur 48,

18 69 66