MØTEINNKALLING. Frosta kommune. Komite Utvikling. Utvalg: Kommunestyresalen, Frosta kommunehus. Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Komite Utvikling Kommunestyresalen, Frosta kommunehus Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Jens Einar Hagerup Leder Arne Ketil Auran Rådmann 1

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket Arkivsaksnr. PS 6/17 Referatsaker RS 3/17 Referat fra møte med Frent AS /1605 RS 4/17 Forespørsel løsning og pris på kulvertrør 2015/1497 RS 5/17 Mengdemåling Manneset 2016/499 RS 6/17 Ad forskrift om jakttid for elg og hjort /405 PS 7/17 Endelig vedtak av VA-norm 2015/4030 2

3 3

4 PS 6/17 Referatsaker 4

5 Frosta kommune Frosta Entreprenør AS 7633 FROSTA Deres ref Vår ref: Dato 2014/ Referat fra møte med Frent AS Til stede: Sverre Skogly og Stian Kristiansen begge Frosta Entreprenør AS (FE AS), Peder Vik og Arne Ketil Auran Frosta kommune Møte på B-rommet kl Tema var status og videre oppfølging ift avløp Mostad 1. Gjennomgang av Komite Utviklings vedtak av ift. Mostad Ved gjennomgangen av vedtaket ble det fra FE AS sin side kommentert følgende: De ga gode innspill på viktige momenter vedr. alternativ plassering av slamavskiller De mente det var begrenset kortsiktig gevinst ved å sette ned mindre slamavskillere, på grunn av begrenset videresalgsverdi av tanker Det var helt i orden å endre plassering av slamavskiller innen rammen for eksisterende kontrakt og enhetspriser. Det var enighet om at de viktigste elementene ift kostnadsreduksjon ved alternativ plassering av slamavskiller var: Unngå ekstra pumpestasjon En samlet grøftetrase som er kortere/flere rør i opprinnelig planlagt grøft, enn i Alt2. Muligheter for annen løsning en planlagt belastningsplate topp 2. Oversiktsmessig gjennomgang av resterende kontraktssum FE AS gir tilbakemelding på sin oppfatning av rest kontraktssum i etterkant av møte med korrigeringer for tilleggsarbeider/ventekostnad. Postadresse: Telefon: Internett: Organisasjonsnr: Alstad Frosta Telefaks: Bankgiro: Skatt: E-post postmottak@frosta.kommune.no

6 Side 2 av 2 FE AS hadde ingen innvendinger til at prosjektet endres innen rammen for signert kontrakt. Endelig kontraktssum fastsettes likevel ihht. mengder medgått. 3. Entrepriseform Hvem tar prosjekteringskostnad alternativ plassering av slamavskiller? Signert kontrakt med FE AS av er en delentreprise om utførelse av bygge- og anleggsarbeider NS Dette innebærer at byggherren/frosta kommune har tatt ansvar for prosjekteringen. Dersom man hadde valgt kontraktsformen totalentreprise, ville entreprenør hatt ansvaret for prosjekteringen og uforutsette ting dersom det ikke hadde vært forbehold. FE AS opplyste at de i dag ikke har ansvarsrett ift. prosjektering, men måtte i så fall erklært dette og søkt om lokal godkjenning. Alternativt kunne de ha kjøpt inn prosjektering fra underleverandør med godkjenning. Det ville da ha tilkommet ekstrakostnader for prosjektering. Frent AS var tydelig på at de ikke ønsket å ta prosjekteringsansvar for delprosjektering innenfor noe som allerede er prosjektert. En forutsetning var også at man da måtte legge eksisterende delentreprisekontrakt til side og inngå ny totalentreprisekontrakt (NS 8407), hvor de tar økt risiko. Prismessig er det også ønskelig å sluttføre arbeidet med anlegget innen rammen i eksiterende kontrakt. I begge type kontraktsform vil det uansett tilkomme en tilleggskostnad for prosjektering. 4. Videre utredning av alternativ plassering av slamavskiller Frent AS sjekker om de har eksakt dybde på inngående avløpsrør ved tenkt plassering slamavskiller, og sender evt. opplysninger til Frosta kommune Frent AS synes det er fornuftig at Frosta kommune tar ansvar for prosjektering, men at de ønsker å bidra med innspill. Med hilsen Arne Ketil Auran Rådmann Kopi til: Peder Vik Roar Pettersen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift. 6

7 Frosta kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref Vår ref: Dato «REF» 2015/ Forespørsel løsning og pris på kulvertrør Frosta kommune ber om forslag på løsning og pris på levering av kulvertrør over Juberg elv ved kommuneveg 125, på Manneset, Frosta. Frosta kommune har en eksiterende bjelkeplatebru av naturstein og betongdekke som skal utbedres. Vi ser for oss og «beholde» vegger av naturstein til rør er nedlagt, som en «grøftesikring». Bredde innvendig er litt mer enn 2,6meter. Ny rør bør være i størrelse 2,4m i diameter og bunnlengde ca12meter. Ny vegbredde skal være 5,5meter bred. Pristilbud skal inneholde følgende; Type produkt; Navn, materiale, størrelse, vekt. Henvising til en eller to plasser produkt er brukt. Monteringsbeskrivelse. Beskrive minimum overdekning for BK 10 veg. Beskrive inn og ut-løpsløsning/utforming med hensyn til sjøørret og de faktiske forhold med elv og elveskråning. Enten med egne produkt, priset eller f.eks naturstein Pris inkl levering til aktuelle monteringssted, samt hvor lenge pris gjelder. Leveringstid. Vedlagte dokumenter skal være utfylt og sendes med tilbudsbrev; Egenerklæringsskjema for anbud i Frosta kommune. Anbudsbefaring mandag , kl Alle spørsmål skal leveres skriftlig (postmottak@frosta.kommune.no), innen 21mars, og alle får samme svar. Merk spørsmål med; Spørsmål anbud kulvertrør Manneset Ber om innlevering av anbud slik; I lukket konvolutt, Merket: Anbud kulvertrør Manneset, Adresse: Frosta kommune ved vegansvarlig. Kommunehuset Alstad 7633 Frosta Eller sendt til postmottak@frosta.kommune.no med overskrift i epost; Anbud kulvertrør Manneset Postadresse: Telefon: Internett: Organisasjonsnr: Alstad Frosta Telefaks: Bankgiro: Skatt: E-post postmottak@frosta.kommune.no

8 Side 2 av 2 Anbud med alle vedlegg må være Frosta kommune i hende innen 27 mars klokken Anbudsåpning blir samme uke, med kun kommunalt ansatte på åpning. Etaten avgjør hva som er beste valg med hensyn til løsning, kvalitet og pris. Alle tilbydere får skriftlig svar, på valget. Med hilsen Peder Vik Ingeniør Vedlegg 1 Egenerklæringskjema for anbud i Frosta kommune Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift. 8

9 Egenerklæringsskjema for anbud i Frosta kommune. 1. HMS-egenerklæring Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet. Denne bekreftelsen gjelder: Firma:... Adresse:... Postnr./-sted... Land:*... Det bekreftes med dette at denne virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivning og ved det tilfredsstille kravene i forskrift og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (Internkontrollforskriften) fastsatt ved kgl.res. av 6 desember 1996 nr i medhold av lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. Det bekreftes at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljø regelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Det aksepteres at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til gjennomgåelse og verifikasjon av virksomhetens system for ivaretagelse av helse, miljø og sikkerhet. Daglig leder (sign.) Dato: Det bekreftes med dette at det er iverksatt systematisk tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Representant for de ansatte ( sign.) Dato: * For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Det bekreftes med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivning som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter ( Internkontrollforskriften ), fastsatt ved kgl.res. av 6 desember 1996 i medhold av lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. Det aksepteres at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til gjennomgåelse og verifikasjon av virksomhetens system for ivaretagelse av helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Forpliktende underskrift Daglig leder ( sign.) Dato: 1 9

10 Egenerklæringsskjema for anbud i Frosta kommune. 2. Egenerklæring om lønns- og arbeidsvilkår Egenerklæring om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter ved utlysning av tjenestekontrakter og bygg- og anleggskontrakter I samsvar med bestemmelsene i forskrift av nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter ved utlysning av tjenestekontrakter og bygg- og anleggskontrakter vil følgende plikter pålegges leverandøren: Leverandøren skal i sine kontrakter stille krav om at ansatte hos leverandøren og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønnsog arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder også for arbeid som skal utføres i utlandet. Leverandøren er kjent med at Oppdragsgiver skal kreve at leverandøren og eventuelle underleverandører på forespørsel må dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene til ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten. Leverandøren er kjent med at Oppdragsgiver skal forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner, dersom leverandøren eller eventuelle underleverandører ikke etterlever kontraktsklausulen om lønns- og arbeidsvilkår. Sanksjonen skal være egnet til å påvirke leverandøren eller underleverandøren til å oppfylle kontraktsklausulen. Leverandøren er kjent med at Oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes. Undertegnede leverandør erklærer med dette at nevnte forpliktelser vil bli overholdt. Sted: Dato: Underskrift: 2 10

11 Egenerklæringsskjema for anbud i Frosta kommune. 3. Skatte og avgiftsrestanter, ikke eldre en 6 mnd, kopi vedlegges. Oppgi dato utskrevet:.. 4. Tilkynyttet offentlig godkjent lærlingeordning. Våre lærlinger og / lærekandidater. Fagområde Navn lærlinger/lærekandidater Om bedrift ikke har offentlig godkjent lærlingeordning, kryss av i tabell under. Vår bedrift har ikke lyktes med inntak av lærlinger Tilknytning til en lærlingordning ikke er regningssvarende for vår bedrift 5. Nøkkelpersonell og kontaktperson i byggetiden Funksjon: Firma/navn: 6. Underentreprenører/ - leverandører Fagområde: Firmanavn: 3 11

12 Egenerklæringsskjema for anbud i Frosta kommune. 7. Forbehold (Kryss av) Det tas ingen forbehold. Det tas... forbehold som er nærmere listet opp i tilbudsbrevet. Se nærmere tilbudsinvitasjonen om forbehold. 8. Vedlegg til tilbudsskjema (Kryss av) Har levert all dokumentasjon som fremgår av konkurransegrunnlaget. 9. Forpliktende underskrift Undertegnede entreprenør erklærer herved å være kvalifisert for gjennomføring av de beskrevne arbeider. Videre å ha kontrollert at alle angitte sider og tegninger er med i det utleverte anbudsmateriell, og å ha satt seg inn i dets innhold med henvisninger. Vi forplikter oss til å levere bygget/arbeidet i henhold til anbudsmateriell og i takt med fremdriftsplanene. Tilbudt nøkkelpersonell og kontaktperson behersker norsk skriftlig og muntlig. Firma Firmaadresse Telefon Epostadresse Sted, dato, underskrift og stempel 4 12

13 Frosta kommune Deres ref Vår ref: Dato 2016/ Notat Til: Roar Husby Roar Husby Mengdemåling Manneset Se måledata i vedlegg Roar Husby Vedlegg 1 Manneset uke 7 - rådata 2 Manneset uke 8 - rådata 3 Sammenstilte data med korrelasjonstabell 13

14 Mengdedata fra Manneset slamavskiller uke 7 Dato mengde [m3] , , , , , , ,87 Total 4745,64 16 Flow (l/s)

15 Mengdedata fra Manneset slamavskiller uke 8 Dato mængde (m3) , , , , , , ,65 Total 3423,69 12 Flow (l/s) man sønd lørda freda torsd onsd tirsd man sønd 15

16 Kubikkmeter avløp Millimeter nedbør Mengdedata fra Manneset slamavskiller (innløp) uke 7 og 8 med korrelasjon ift. nedbør Dato mengde [m3] Nedbør [mm] 14. feb feb feb ,6 17. feb ,2 18. feb ,8 19. feb ,4 20. feb feb ,8 22. feb ,4 23. feb feb feb feb Korrelasjon avløps- og nedbørsmengde feb. 15. feb. 16. feb. 17. feb. 18. feb. 19. feb. 20. feb. 21. feb. 22. feb. 23. feb. 24. feb. 25. feb. 26. feb. 0 mengde [m3] Nedbør [mm] 16

17 Frosta kommune Nord Trøndelag Fylkeskommune Postboks STEINKJER Deres ref Vår ref: Dato 2017/ Ad forskrift om jakttid for elg og hjort Frosta kommune foreslår innskrenking av jakttida for elg i Frosta slik at gjeldende jakttid blir fra og med 25. september og fram til og med 30. november. Forslaget omfatter hele Frosta kommune. Innskrenkingen begrunnes i hensynet til øvrige brukere av utmarka. Kommunens forslag er ikke et vedtak etter forvaltningslovens bestemmelser, jf. retningslinjene for arbeidet med ny forskrift. Bakgrunn for saken: Nye nasjonale jakt- og fangsttidrammer for perioden 1. april 2017 til og med 31. mars Orienteringer om retningslinjene til ny forskrift for regional jakt- og fangsttidrammer fra Nord- Trøndelag fylkeskommune av , , og Saksopplysninger/vurdering: I foregående forskriftsperiode var det i Frosta kommune elgjakt i perioden og for hjort i perioden Begge disse var i henhold til periodene i de sentrale jakttidsrammene. Følgende nasjonale jakttidsramme foreligger for perioden : Elg Hjort I forarbeidet til kommunens forslag ble det gjennomført et arbeidsmøte med rettighetshaverne til elg og hjortejakta, Frosta fjellstyre og Frosta grunneierlag, samtlige jaktledere fra storviltjakta og lokal viltmyndighet. Frosta fjellstyre og Frosta grunneierlag har videre forelagt utfordringen til sine styrer og etter samråd med jaktlederne kommet med samme forslag til lokal jakttidsramme for Frosta: Det foreslås å begrense jakttida for elg slik at den blir for perioden fra og med 25. september til og med 30. november. For hjort foreligger det ikke noe forslag om innskrenking slik at nasjonal jakttidsramme vil gjelde fullt ut. Innskrenkingen begrunnes med hensynet til allmennhetens bruk av utmarka. Postadresse: Telefon: Internett: Organisasjonsnr: Alstad Frosta Telefaks: Bankgiro: Skatt: E-post postmottak@frosta.kommune.no

18 Side 2 av 2 Det er mottatt en uttalelse til de nasjonale jakttidsrammene adressert til kommunene i fylket fra Nord-Trøndelag harehundklubb på vegne av småviltjegere som jakter primært rådyr, hare og rødrev med løs på drevet halsende hund. Det uttrykkes her bekymring ut fra erfaringene med utvidet jakttid de senere årene hvor det har medført: Redusert tilgang til småviltjakt Økte utfordringer med tilgang til prøveterreng for avvikling av de nødvendige jaktprøver. Det påpekes i tillegg at nødvendig mengde elg har vært tatt ut i henhold til de gitte tillatelsene slik at det ikke er forvaltningsmessige årsaker til å utvide elgjakta. Frosta har i tidligere jakttidsrammeperioder ikke hatt dokumentert grunnlag for eller behov for å søke om jakttider ut over 31. oktober dvs utvidet jakttid. Merkeprosjektene har verken dokumentert noen trekkende elgbestand eller dokumentert særlige utfordringer med å få felt antall dyr slik at forvaltnings og næringsmessige behov kan tilfredsstilles. Jakttidsrammene kan være ulik i ulike deler av kommunene, men det anbefales gjennom det sentrale regelverket at jakttidene omfatter hele kommuner og i tillegg om mulig samordnes med nabokommunene. I Frosta kommune foreligger en bestandsplan som omfatter hele kommunen og som er utarbeidet i samarbeid mellom rettighetshaverne og vedtatt av kommunestyret med grunnlag i kommunens vedtatte bestandsmål for både elg og hjort. Konklusjon: Frosta kommune foreslår innskrenking av jakttida for elg i Frosta slik at gjeldende jakttid blir fra og med 25. september og fram til og med 30. november. Forslaget omfatter hele Frosta kommune. Innskrenkingen begrunnes i hensynet til øvrige brukere av utmarka. Med hilsen Roar Pettersen Rådgiver plan og miljø Vedlegg 1 Uttalelse forskrift om jakttidsrammer elg og hjort. 2 Uttalelse forskrift om jakttidsrammer elg og hjort. 3 Elgjakt til jul er utfordrende for småviltjegere Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift. Gjenpart: Liv-Edel Berg, Enhetsleder TOL 18

19 Fra: Mette Sendt: :27:52 Til: Pettersen Roar Tittel: Jakttidsbestemmelser Hei Her er utskift fra møtebok i Fjellstyret. Sak 2/17 Nye Jakt-tidsbestemmelser - Det har kommet nye retningslinjer fra staten som gjelder fra 1 april 2017, og gjelder i en 5-årsperiode. Grunneierlaget og Fjellstyret må bli enige om hvilken jaktperiode vi ønsker i kommunen, og dette må søkes om og gjøres vedtak i kommunestyret. - Forslaget blir å søke om denne perioden: 25. september ut 30. november i Frosta kommune. (Grunneierlaget har et forslag på at dette blir delt i 3 perioder: - 1 jaktperiode: 5 oktober- 17 oktober - 2 periode: oktober - 3 periode: 1-15 november På denne måten vil det bli en «buffer» på 15 ekstra dager som evt. kan brukes for å ta ut resterende dyr på kvoten.) Fjellstyret støtter forslaget (som kom fram på fellesmøte mellom grunneierlaget, fjellstyret og jaktlederne) om jaktperiode for elg f.o.m 25.september t.o.m. 30.november. Mvh Mette 19

20 Frosta 9. februar 2017 Frosta kommune v/ Roar Pettersen 7633 Frosta Frosta grunneierlag SA v/ OlaAndreas Lian 7633 Frosta I forbindelse med ny forskrift om umda elgjakt fram til 23.desember, kan kommunen selv sette grenser for tidsrammen for elgiakt. Dette i forhold til andre utmarksbrukere. Styret i Frosta grunneierlag har behandlet saken, og har i tillegg fåu uttalelse fra jaktlederne for de respektive jaktlag. Vi foreslår derfor å begrense jakttida fra25. septe,rnber til 30. november. Håper på et positivt svar. Med hilsen f4,n fr^r{-*,t* Frosta grunneierlag 20

21 file://varncores01/pdftemp/ephortefro/179087_fix.html 21 Side 1 av Fra: Dag I. Borg[diborg@online.no] Sendt: :27:31 Til: Postmottak Flatanger kommune; Postmottak Fosnes Kommune; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; Postmottak Grong Kommune; Postmottak Høylandet Kommune; Postmottak Inderøy Kommune; Postmottak Leka Kommune; Postmottak Leksvik Kommune; Postmottak Levanger Kommune; Postmottak Lierne Kommune; Postmottak Meråker kommune; Postmottak Namdalseid Kommune; Postmottak Namsos Kommune; Postmottak Namsskogan Kommune; Postmottak Nærøy Kommune; Postmottak Overhalla Kommune; Postmottak Røyrvik Kommune; Postmottak Snåsa Kommune; Postmottak Steinkjer Kommune; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Postmottak Verdal Kommune; Postmottak Verran Kommune; Postmottak Vikna Kommune; postmottak@ntfk.no Tittel: Elgjakt til jul er utfordrende for småviltjegere Viser til forskrift angående endring av jakttid på elg til Nord-Trøndelag harehundklubb ser store utfordringer med utvidelse av jakttiden. For våre medlemmer, som i hovedsak jakter hare, rådyr og rev med drivende hunder, vil tilgangen til jakt sannsynligvis bli betydelig redusert. Dette kan dokumenteres gjennom den utvidede jakttiden som har blitt gjennomført de senere år, og de erfaringene vi har gjort med dette. Som klubb, organisert under NKK, har vi allerede visse utfordringer med å avvikle nødvendige jaktprøver. Prøvene er viktige for å sikre en god utvikling innen hundeavlen. Vi mener det kan bli vanskelig å skaffe prøveterreng med en så lang jakttid på elg som det er vedtatt sentralt. Vi vil bemerke i den sammenhengen at de tre norske harehundrasene er utrydningstruet, og har fått et spesielt fokus fra NKK m.fl. Det er i den sammenhengen viktig at vi klarer å arrangere de programfestede jaktprøvene, der vi er helt avhengig av egnede prøveterreng. Ordningen vil føre til unødvendige konflikter og utestenge andre aktører som ønsker å drive småviltjakt og annen rekreasjon. Spesielt utfordrende er rådyrjakt som nå vil ha samme jakttid, og som også vil ha størst utfordring med samjakt, dvs. bruk av samme terreng. På grunnlag av dette anmoder vi kommunene om å begrense jakttiden på elg og tilpasse denne mot det som har vært vanlig de senere år. Vi vil peke på at nødvendig mengde elg i alle år har vært skutt innenfor den jakttida som har vært gjeldene hittil. Det er derfor ikke forvaltningsmessige argumenter for å utvide jakttida. Dette vil føre til en mer effektiv storviltjakt, og vil føre til at andre kan bruke utmark til småviltjakt og annen rekreasjon som tidligere. mvh Styret i Nord-Trøndelag harehundkubb v/leder, Dag Ivar Borg

22 Frosta kommune Arkiv: M00 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Peder Vik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Komite Utvikling /17 Komite Utvikling /17 Formannskapet Kommunestyret Endelig vedtak av VA-norm Rådmannens forslag til vedtak: Lokal VA- normal, redigert vedtas. Ved kommunale VA-anlegg og VA-anlegg som skal overtas til kommunal drift fra private utbyggere, skal VA-normen legges til grunn. Rådmannen gjennomfører oppdateringer av teknisk karakter i VA-normen fortløpende etter hvert som det blir nødvendig og samordner det med Frosta Vassverk. Behandling i Komite Utvikling Forslag i møtet: Saken utsettes til neste møte i Komite Utvikling. Vedtak Forslag i møtet enstemmig tiltrådt. Vedlegg 1 VA norm redigert Særutskrift VA normal for Frosta kommune 22

23 Bakgrunn for saken: Frosta kommune har behandlet VA-norm, sist i kommunestyret den ihht Vedlegg Nr. 2. med endelig vedtak som lyder; Saken utsettes, administrasjonen bes om å fjerne ALLE lokale og andre bestemmelser som medfører økte kostnader og som ikke er strengt tatt nødvendige. Administrasjonen bes om å lete etter kostnadsreduksjoner på fremtidige anlegg og ta det inn i VA normen. VA normen sendes til Komité utvikling i februar 2017 før det igjen kommer til kommunestyret. Saksopplysninger: Rådmannens forslag VA-norm er redigert på de punkter komite utvikling har bedt om omarbeiding av, og i samarbeid med Frosta Vassverk SA på punkter som omhandler vann. Alle omgjøringer er merket med rød skrift i redigert utgave, for lettere å finne endringer under behandlingen av VA-norm. Administrasjonen har fått flere henvendelser fra aktuelle entreprenører, rørleggerbedrifter, og konsulentfirma etter at det ble gjennomført møte for å informere om, og forankre normen. Alle henvendelser er positive og man ønsker en VA-norm velkommen. Eksempel på uttalelser er; Bra Frosta kommune kommer etter med norm, da blir det mer likt som i de andre kommuner vi produserer va-anlegg i. Det blir enklere å prise VA-anlegg når vi kjenner forutsetningene. Det blir enklere å prosjektere små og store anlegg. Vurdering: Økonomiske konsekvenser: Sitat fra vedtak; Administrasjonen bes om å fjerne ALLE lokale og andre bestemmelser som medfører økte kostnader og som strengt tatt ikke er nødvendige. Kopi fra siste saksfremlegg i saken; En lokal VA-norm som representer forhåndsgodkjente løsninger, vil redusere ressursbehovet i både i planfasen og gjennomføringsfasen for VAanlegg. Det vil bidra til en kvalitetssøkning på VA-anlegg framover, som vil bidra å optimalisere levetiden på VA-anleggene. Rådmannens vurdering er: VA-normen er basert på lover og erfaringer som skal sikre en forsvarlig kvalitet på VA-anleggene og samtidig gi god økonomi for anleggene i et langt tidsperspektiv. Frosta kommune har tilbake i tid og uten VA-norm fått bygd flere anlegg som er av mindre bra kvalitet og som nå har behov for flere og store utbedringer/fornyelser før forventet levetid for VA-anlegg er oppnådd. Det meste som nå er fastsatt skriftlig i normen er det som det i praksis har vært styrt etter, både hos Frosta kommune og Frosta Vassverk. Eksisterende praksis og det som er «normalen», er nå beskrevet og lagt til grunn i VA-normen. Slik vil det bli enklere å forholde seg til for alle parter. Konsekvenser for folkehelse: Kopi fra siste saksfremlegg i saken; Gjennom i prinsippet å sikre like og varige løsninger vil både risikoen for utforutsette hendelser, antall hendelser og konsekvenser disse erfaringsmessig reduseres. Sentralt i dette er den smitteforebyggende effekten gjennom redusert risiko for direkte kloakkeksponering for 23

24 driftspersonellet. I den sammenhengen er det viktig at spesielt avløpsstasjonene har fasiliteter som både reduserer risiko for eksponering og videre har utstyr for hygienisk betryggende rengjøring og desinfeksjon i de tilfellene eksponering skjer. Frosta kommune har i likhet med mange kommuner avløpsstasjoner som ikke er tørroppstilte, men hvor pumpene er nedsenket i avløpssumpen. Det innebærer direkteeksponering for driftspersonellet av slike stasjoner ved hver service eller rutinesjekk av pumpene. For å ha en forsvarlig hygienisk situasjon må det da være mulighet for omfattende renhold og desinfeksjon tilknyttet hver stasjon eller alternativt må det være tilgjengelig en mobil medbrakt enhet for hygienisering/desinfeksjon med de samme mulighetene slik at en har en sikker hygieniskbarriere før personellet eksponerer andre i samfunnet. Dette gjelder eskempelvis i situasjoner med enklere pumpestasjoner uten overbygg. Jfr. pkt 6.18 s. 42i VA-normen. Konsekvenser ytre miljø: Kopi fra siste saksfremlegg i saken; Gjennom å sikre like og varige løsninger vil en redusere risiko for utforutsette hendelser og redusere antall hendelser og konsekvensene av hendelsene. Det vil erfaringsmessig redusere avviksfrekvensen og da spesielt for kloakkavløp som går til overløp. Konklusjon: En vedtatt og gjeldende VA-norm vil gi bedre kontroll på kostnader og kvalitet både nå og i framtiden. Prosjektering av VA-anlegg vil bli enklere, og dermed rimeligere. Arne Ketil Auran Rådmann 24

25 Kommunalteknisk VA norm for Frosta kommune Frosta Vassverk Inderøy kommune Vikna kommune Dato: 16 september 2016 Felles kommunalteknisk VA Norm 25

26 FORORD 3 kommuner/bedrifter har gått sammen om å utarbeide felles kommunalteknisk VA norm. Arbeidet har skjedd i regi av ingeniørfirmaene Norconsult og Siv. Tobias Dahle. VA normen representerer forhåndsgodkjente løsninger på hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Det blir i stor grad vist til NORSK VANN/Norsk Rørsenters VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdeler. Normen er vedtatt i kommunestyrene Bruk av alternative løsninger/materiale er ikke forbudt, men i slike tilfeller skal disse godkjennes særskilt av VA ansvarlig i kommunen/bedriften VA normen er basert på malen til NORSK VANN. Hele normen kan lastes ned fra internett på : Utarbeiding av normen har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgende medlemmer: Peder Vik Frosta kommune Roar Pettersen Frosta kommune Bjørn Støwer Frosta Vassverk Åge Elvebakk Inderøy kommune Arne Vist Inderøy kommune Kjetil Tømmer Vikna kommune Roger Bratland Vikna kommune Sven Arvo Valdor, Norconsult as og Tobias Dahle Siv. Ing Tobias Dahle as har vært sekretærer for arbeidet. Planarbeidet starta opp november 2015 og blei avslutta september Det har vært gjennomført 5 møter i arbeidsgruppa. Felles kommunalteknisk VA Norm 26

27 Innhold Side 1. HJEMMELSDOKUMENTER (LOVER OG FORSKRIFTER) FUNKSJONSKRAV Bærekraftige VA anlegg... 3 VA anleggene skal være bærekraftige Prosjektdokumentasjon Grøfter og ledningsutførelse Transportsystem - vannforsyning Transportsystem spillvann/ avløp felles Transportsystem - overvann PROSJEKTDOKUMENTASJON Generelle bestemmelser Mengdeberegning Målestokk Karttegn og tegnesymboler Tegningsformater Revisjoner Krav til plandokumentasjon Grøftetverrsnitt Kumtegninger Krav til sluttdokumentasjon Graveløyve Beliggenhet/trasevalg A Andre krav GRØFTER OG LEDNINGSUTFØRELSE Generelle bestemmelser Stive rør - Krav til grøfteutførelse Krav til kompetanse for utførende personell Beliggenhet/trasevalg A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - VANNFORSYNING Generelle bestemmelser Valg av ledningsmateriale Beregning av vannforbruk Dimensjonering av vannledninger Minstedimensjon Styrke og overdekning Rørledninger Mottakskontroll Armatur Rørdeler Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning Forankring Ledning i kurve Trasé med stort fall Vannverkskummer Avstand mellom kummer Brannventiler Trykkprøving av trykkledninger Desinfeksjon Pumpestasjoner vann Ledninger under vann Reparasjoner Felles kommunalteknisk VA Norm 27

28 5.A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - SPILLVANN Generelle bestemmelser Valg av ledningsmateriale Beregning av spillvannsmengder Dimensjonering av spillvannsledninger Minstedimensjoner Minimumsfall/selvrensning Styrke og overdekning Rørledninger og rørdeler Mottakskontroll Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning Ledning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Avløpskummer Avstand mellom kummer Rørgjennomføringer i betongkum Renovering av avløpskummer Tetthetsprøving Pumpestasjoner spillvann Ledninger under vann Sand- og steinfang Trykkavløp A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - OVERVANN Generelle bestemmelser Valg av ledningsmateriale Beregning av overvannsmengder Dimensjonering av overvannsledninger Minstedimensjoner Minimumsfall/selvrensning Styrke og overdekning Rørledninger og rørdeler Mottakskontroll Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning Ledning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Overvannskummer Avstand mellom kummer Rørgjennomføringer i betongkum Tetthetsprøving Sandfang/bekkeinntak A Andre krav TRANSPORTSYSTEM AVLØP FELLES Generelle bestemmelser sand- og steinfang Regnvannsoverløp Felles kommunalteknisk VA Norm 28

29 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg A.1: Plan og lengdeprofil Vedlegg A.2. Grøftegraving Vedlegg A.3: Grøftesnitt 2 nivå Vedlegg A.4: Grøftesnitt 3 nivå Vedlegg A:5: Forankring Jordgrøft Vedlegg A:6; Forankring Fjellgrøft Vedlegg A.7: Grøftestengsel leire Vedlegg A.8: Grøftestengsel betong Vedlegg A 9.1: Vannkum eksempel med UNI klikk forankringssystem Vedlegg A 9.2; Vannkum med separate ventiler Vedlegg A 9.3: Tilknytning stikkledning vann Vedlegg A.10; Nedgravd kum m spindelforlengere Vedlegg A 11: Kumskisse av avløpskummer Vedlegg A 12: Prinsipp for kumsett Vedlegg A 13: Inspeksjonskum avløp (minikum) Vedlegg A 14; Sandfangkum Vedlegg A 15.1: Sandfang i vei og grøft Vedlegg A 15.2: Minikum i vei og grøft Vedlegg A 16: Plan, profil og snitt stikkrenne Vedlegg A 17: Bekkeinntak Vedlegg B.1: Retningslinjer for teknisk forprosjekt Vedlegg B.2: Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg Vedlegg B.3: Merking av kummer Vedlegg B.4: Utforming av trykkøkningstasjoner Vedlegg B.5A: Utforming av pumpestasjoner avløp versjon Frosta kommune Vedlegg B.5B: Utforming av avløpspumpestasjoner Vedlegg B.6: Retningslinjer for overvannshåndtering Felles kommunalteknisk VA Norm 29

30 1. Hjemmelsdokumenter (lover og forskrifter) Vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Generelle lovbestemmelser - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Byggherreforskriften Vannforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebygging - Veiledning til forskrift om brannforebygging - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Annet - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Felles kommunalteknisk VA Norm Side 1 30

31 - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vann- og avløpsgebyrer - Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok N200 - Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg - VA-jus (Norsk Vann) Kommunalteknisk VA norm gjelder for alle VA anlegg dvs. både offentlige anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktører for deretter å bli overtatt av kommunen/va bedriften i samsvar med 18.1 i Plan og Bygningsloven (PBL). Det er med bakgrunn i eierrådigheten over egne anlegg kommunen/frosta Vassverk gir disse reglene for hvordan de kommunaltekniske anleggene skal utformes. Det blir spesielt presisert at VA ansvarlig for vannforsyninga i Frosta kommune er Frosta vassverk. utfyller og kompletterer de sentrale bestemmelsene i VA normen. Dersom det er motstrid mellom disse, skal de lokale bestemmelsene brukes. For private anlegg tilknyttet eller som skal knyttes til kommunale anlegg, gjelder reglene i Standard Abonnentsvilkår (Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser). VIRKEOMRÅDE: Normen gjelder ved planlegging, prosjektering og utbygging av nye VA-anlegg. Ved kommunal overtakelse av eksisterende VA-anlegg, skal disse tilfredsstille denne normen. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 2 31

32 2. Funksjonskrav 2.0 Bærekraftige VA anlegg VA anleggene skal være bærekraftige 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. 2.2 Grøfter og ledningsutførelse Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann. Produkter og materialer som benyttes i vann- og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i plan- og bygningsloven og de tekniske kravene i forskriften tilfredsstilles Transportsystem - vannforsyning Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og bruksmessig forsvarlig og leveres til en rimelig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa). For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg anbefales det å bygge opp ledningsnettet av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. I ringledninger unngås lommer med vann med særlig lang oppholdstid, dvs. at faren for svekket vannkvalitet reduseres. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 3 32

33 2.4. Transportsystem spillvann/ avløp felles Ledningsnett og installasjoner skal utføres slik at Forurensningslovens krav og gjeldende utslippstillatelser kan oppfylles. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på mulighet for kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav Transportsystem - overvann Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings-/ infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger. Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 4 33

34 3. Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelle bestemmelser Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan og bygningsloven og ansvarlige aktører skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA - norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta. Andre løsninger som ikke kommer fram av denne normen, skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. Godkjenning kan gis etter skriftlig søknad. I de tilfeller VA ansvarlig skal godkjenne valg av løsning, skal denne være forhåndsgodkjent før løsningen blir iverksatt. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det følge en overordnet VA plan. VA planen skal godkjennes før byggesaksbehandling. Overordnet VA-plan skal bestå av utredninger, plantegninger og andre nødvendige illustrasjoner/tegninger. Viktige moment vil være; Det skal utarbeides et plankart i målestokk >1:2000 som viser hovedtraseer (kommunale og private), Plassering av brannkummer Vurdering av avløpsløsninger bl.a. rensekrav Overvannsløsninger fordrøyninganlegg m.v. Andre installasjoner slik som pumpestasjoner Planen skal avklare eierforhold til nye VA-ledninger (private eller kommunale). Utbyggingsavtale skal utarbeides jfr vedlegg B1 - Retningslinjer for teknisk forprosjekt. Før arbeidet med detaljprosjektering/anbudspapir kan starte opp, skal teknisk forprosjekt utarbeides og være godkjent av VA ansvarlig i kommunen jfr. vedlegg B1. Kravet til teknisk forprosjekt kan utgå etter nærmere avtale med VA ansvarlig i kommunen. * For Frosta kommune gjelder spesielt; Ansvaret for innlegging av stikkledninger ligger på eier som skal koble seg til Frosta Vassverks ledningsnett. Kravet til slutt dokumentasjon hjemles i det at Frosta Vassverk SA skal overta eierskapet og ansvaret for disse ledningene 3.1 Mengdeberegning Beskrivende mengdeberegning skal være i henhold til NS Felles kommunalteknisk VA Norm Side 5 34

35 Siste versjon av NS 3420 skal benyttes ved beskrivende mengdeberegning. 3.2 Målestokk Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde- og tverrprofil. Veiledende målestokk: - Oversiktsplan 1:5000 eller 1: Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - høyde 1:200 eller 1:100 - Tverrprofil 1:200 eller 1:100 - Byggverk 1:100 og/eller 1: Kum 1:50 og/eller 1:20 - Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 - Detaljer 1:20 eller større Kummer 1: 20 Forankring av bend 1: Karttegn og tegnesymboler Karttegn og tegnesymboler skal være i henhold til NS Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. 3.4 Tegningsformater Det benyttes standard formater. Digitale løsninger etter nærmere avtale. Bretting av kopier i henhold til NS Tekniske tegninger. Prosjekttegninger leveres som PDF tegninger og eventuelt på papir etter avtale med VA ansvarlig. Autocad/Novapoint kompatible formater samt SOSI format skal leveres VA ansvarlig. Format avtales nærmere med kommunen.. Det blir ellers henvist til Felles kommunalteknisk VA Norm Side 6 35

36 vedlegg B2. Krav til innmåling og dokumentasjon. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 7 36

37 3.5 Revisjoner Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: - På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten. - Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres. Det skal klart gå fram hva som er revidert. Ny tegning skal gis samme nummer som den gamle, bli merka med ny revisjonsindeks og dato for revisjon. Tegnings-, distribusjons- og revisjonsliste skal ligge vedlagt Dersom revisjonen vurderes av VA ansvarlig som vesentlig for utførelsen av anlegget, må det søkes om ny teknisk godkjenning. 3.6 Krav til plandokumentasjon Både prosjektdokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte. Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc. Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene. Nordpil og rutenett d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøyde Fjellprofil Kote topp vannledning i kummer Kote innvendig bunn avløps-/spillvannsledning i kummer Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer Fallforhold Ledningstype Ledningsmaterialer og klasse Ledningsdimensjoner Ledningslengder, med kjeding Felles kommunalteknisk VA Norm Side 8 37

38 Kumplassering Slukplassering Stikkledninger Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen f) Erklæringer som kommunens VA-ansvarlig krever g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Tegningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterende Tiltakshaver Prosjektering skal utføres i henhold til kommunes standardtegninger. For sluttdokumentasjon se kap Ved utskifting og rehabilitering stilles ytterligere krav til planmateriell. Følgende forhold skal vises spesielt: Grense for rehabilitering/utskifting Planlagt trase for stikkledninger Eksisterende ledninger, kummer, m.m. som fjernes gis påskrift fjernes. Eksisterende ledninger som settes ut av drift men som ikke fjernes skal vises som utkrysset på planen med påskrift nedlegges. Spyleplan for vannledning (plan for pluggkjøring). Plugg skal kunne tas ut i plan med ledningen. Tittelfelt skal i tillegg til det som er nevnt vise: Tegningsdato Tegningsnummer Vedlagte normtegning A1 Plan og lengdeprofil viser eksempel på utførelse. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 9 38

39 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøften, ledningenes innbyrdes plassering, krav til ledningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmasser. I spesielle tilfeller der ledningen skal isoleres, skal utforming og omfang framgå av grøftesnitt og lengdeprofil. Der annen infrastruktur kommer i konflikt, skal disse framgå av plan og lengdeprofil. For kommunene Frosta og Inderøy skal grøfteutforminga være i samsvar med vedleggene A2 og A3. For Vikna kommune skal grøfteutforming være i samsvar med vedleggene A2 og A4. Spesielt blir det påpekt minimum 150 mm avstand vertikalt mellom topp avløpsrør og bunn vannrør. Eventuelle avvik fra dette skal avklares med VA ansvarlig Kumtegninger Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc. Det skal utarbeides kumskisser og kumtegninger for alle kummer Vannkummer Vannkummer skal vises i detalj i plan. Dette gjelder også eksisterende kummer som det nye anlegget skal knyttes til. Se normtegningene A9.1 og A9.2 jfr. kapittel 5.14 Avløpskummer Alle avløpskummer skal tegnes i detalj se normtegning A 13 Inspeksjonskum for avløp(minikum) jfr. kapittel 6.13 Sandfangkummer Se normtegning A14 Sandfangkum jfr kapittel 7.13 Felles kommunalteknisk VA Norm Side 10 39

40 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av: ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført koordinatfestede innmålingsdata komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr Tinglyste rettigheter Bankgarantier Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal følgende punkter innmåles med X-, Y- og Z-koordinat: Kummer (topp senter kumlokk), gjelder også for eksisterende kummer når de berøres av anlegget Sluk (topp senter slukrist) Ledninger i kum (se målepunkter for kotehøyder på ledning) Retningsforandringer (knekkpunkter) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overganger (mellom ulike rørtyper) Hver 10 meter for ledning lagt i kurve Krysningspunkt for eksisterende kommunale ledninger Gren og påkoblinger, gjelder også tilkopling av private ledninger utenfor kum i utbyggingsområder Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkere, gjelder kun for utbyggingsområder Nedgravde hjelpekonstruksjoner (forankringer, avlastningsplater etc.) Inntak Utløp/utslipp Målepunkter for kotehøyder på ledning Trykkledninger: Utvendig topp rør Selvfallsledninger: Innvendig bunn rør Innmåling med båndmål: Avstand fra senter kumlokk til tilkoplingspunkter for private ledninger Koordinatfestede innmålingsdata og egenskapsdata for ledningsnett med tilhørende installasjoner (kummer, pumper, ventiler etc.) skal leveres på digital form i henhold til gjeldende SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse Felles kommunalteknisk VA Norm Side 11 40

41 Generelt skal all innmåling og dokumentasjon av VA anlegg være i samsvar med vedlegg B 2 (til enhver tid siste reviderte utgave): «Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg.» Senest 3 uker før ferdigbefaring og kommunal overtagelse av VA-anlegg, skal fullstendig sluttdokumentasjon leveres. Dokumentasjonen må godkjennes av kommunen før overtagelse. For Frosta kommune gjelder spesielt; Vannledninger; Kravet til sluttdokumentasjon for stikkledninger, er skisse som viser anboringspunktet og vannledningen fra stengekran inn til utvending mur på boligen. Nøkkelstanga skal måles inn fra faste varige punkter. Videre skal Nøkkelstanga og vannledningen måles inn med koordinater henhold til beskrivelse for innmåling. Avløpsløpsledninger; Innmåling av tilknytningspunkt, stikkledning til samleledning, skal måles inn, det er også ønskelig å få innmåling av privat stikkledning Gravetillatelse Innhenting av gravetillatelse/melding gjelder iht. kommunens regelverk. Gravetillatelse skal innhentes ved graving i eller i nærheten av offentlig veg i samsvar med 32 og 57 i Vegloven og alle andre områder der offentlige ledninger kan forekomme. Gravemelding skal sendes kommunen i god tid dvs. 15 arbeidsdager, før tiltaket skal gjennomføres Skjema for gravemelding kan lastes ned fra kommunens hjemmeside Beliggenhet/trasevalg Felles kommunalteknisk VA Norm Side 12 41

42 3.A Andre krav Erverv av grunn og rettigheter Tilgjenglighet for framtidig drift, vedlikehold og utskifting skal sikres ved valg av trase og utførelse av anlegg. Endelig trasevalg skal være avklart med grunneier og avtale underskrevet før anleggsarbeidet kan startes opp. Avtalen skal sikre varig tillatelse til å ha ledningen liggende og å kunne gjennomføre nødvendig vedlikehold. Dersom tiltak skal gjennomføres slik at det blir nødvendig å flytte ledningen/ene, må tiltakshaver bekoste dette. Avtalene skal tinglyses som hefte på eiendommene og vil følge med ved fradeling og salg. Kommunen skal eie grunnen til pumpestasjoner, høydebasseng, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Videre skal arealet oppmåles og tildeles martrikkelnr. Nødvendig areal for tilkomst og snuhammer for lastebil, skal stilles til disposisjon for kommunen/virksomheten. Erstatning for grunnerverv skal være oppgjort/utbetalt en gang for alle dvs. engangsbeløp. Pumpestasjoner, høydebasseng, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg som skal overtas til offentlig vedlikehold, skal ha kjørbar tilkomst heilt fram til stasjonen. Det skal foreligge tinglyst vegrett. Framtidige nødvendige vedlikeholdsutgifter for kommunens bruk av veien skal være avklart og oppgjort en gang for alle. Dette skal gå fram av tinglysingsdokumentet. For anlegg der det ligger både private og kommunale/offentlige ledninger, har kommunen rettene til utøvelse av nødvendig drift og vedlikehold samt full disposisjonsrett over grøfta. Utforming av slike avtaler skjer i henhold til kommunal grunneieravtale. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 13 42

43 4. Grøfter og ledningsutførelse 4.0 Generelle bestemmelser Generelt vises det til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA - normen, skal produsentens anvisning følges. Grøfteutforming skal være i samsvar med pkt 3.7 Der annen infrastruktur kommer i konflikt, skal disse framgå av plan og lengdeprofil. Det for øvrig også vist til VA Miljøblad nr 109 Frostsikring av VA ledninger og kummer. Ved boring/gjennomtrekking i kryssing av veier og liknende, skal det brukes varerør. Generelt skal tekniske løsninger ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av ledningsanlegg godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. Frostisolering Prosjekterende/utførende er ansvarlig for at ledningen legges frostfritt. Det skal dokumenteres for VA ansvarlig at ledningene legges frostfritt. I tilfeller der ledningen skal isoleres, skal utforming og omfang framgå av grøftesnitt og lengdeprofil. Slike løsninger skal godkjennes av VA ansvarlig. Sikring mot skader på ledningsanlegg For å sikre ledninger mot skader skal ledningene legges på minst følgende dybder; For Vikna kommune gjelder spesielt; Alle kommunale ledninger skal ligge på minimum 1,5 meter dybde For Frosta kommune gjelder spesielt; Alle kommunale ledninger skal ligge på minimum 1,6 meter dybde utenom vei og 2.0 meter i vei. For Inderøy kommune gjelder spesielt; Alle kommunale ledninger skal ligge på minimum 1,8 meter dybde utenom vei og 2.0 meter i vei. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 14 43

44 4.1 Fleksible rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr. 5, UT, Grøfteutførelse fleksible rør og NS 3420 gjelder for grøfter med fleksible rør, dvs. rør av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnveggede stålrør. Lokale bestemmelse Det blir vist til punktene til de lokale bestemmelsene i pkt. 3,7 og 3,8. I kryss med drensgrøfter eller veiter skal det alltid lages stengsel som hindrer vannsig i grøfta. Grøftestengsel skal normalt plasseres for hver 20. meter. Ved bruk av strekkfaste rør skal opptak av krefter kunne dokumenteres. Utforming av grunnvannssperre skal utformes i samsvar med normtegningene A7 eller A8 i for grøfter utenom veg (i terrenget). Avstanden mellom stengslene skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. 4.2 Stive rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr. 6, Grøfteutførelse stive rør og NS 3420 gjelder for grøfter med stive rør, dvs. betong og duktilt støpejern. Lokale bestemmelse I kryss med drensgrøfter eller veiter skal det alltid lages stengsel som hindrer vannsig i grøfta. Grøftestengsel skal normalt plasseres for hver 20. meter. Ved bruk av strekkfaste rør skal opptak av krefter kunne dokumenteres. Utforming av grunnvannssperre skal utformes i samsvar med standardtegning A7 eller A8 for grøfter utenom veg (i terrenget). Avstanden mellom stengslene skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell Under henvisning til Plan- og bygningslovens 77 og VA/Miljø-blad nr. 42, UT, Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling og for den som legger ledningene. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 15 44

45 Det skal ikke utføres arbeid i/ved grøfta uten at personell med ADK -1 kompetanse/sertifikat er til stede. Krav til ansvarlig foretak gjelder også tiltak som ikke er søknadspliktig. 4.4 Beliggenhet/trasevalg Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger. Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA ledninger må være i samråd med alle berørte parter. Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. Tilgjengelighet for framtidig drift, vedlikehold og utskifting skal sikres ved valg av trase og utførelse av anlegg. Eiendomsgrunn Hovedregel er at kommunale ledninger legges i kommunal gate/vei. Når spesielle forhold krever avvik fra dette, skal tilgjengelighet for fremtidig drift, vedlikehold og utskiftning sikres. Over private eiendommer sikres dette ved tinglyste avtaler med grunneiere, basert på valg av trase og utførelse av anlegg. Kommunen/virksomheten gjennomfører normalt avtaleinngåelse. Avstand til bygning Ledninger skal ikke ligge nærmere hus eller andre konstruksjoner enn 4,0 m, uten nærmere avtale med VA-ansvarlig. Dersom grøftebunn blir dypere enn 3 m økes sideavstanden tilsvarende økningen i dybde. Sideavstanden må også økes tilsvarende dybde dersom fundamenter undergraves. Avstand til fjernvarmeanlegg Fjernvarmerør vil normalt ha 1 m overdekning, dvs. de legges 1,3-1,8 m målt fra utvendig bunn av rør avhengig av dimensjon. Følgende avstander mellom kommunale ledninger og fjernvarmeledninger gjelder generelt: Felles kommunalteknisk VA Norm Side 16 45

46 Kommunal ledning med dybde < 2,5 m: sideavstand 2 m. Kommunal ledning med dybde > 2,5 m, men < 3,5 m: sideavstand 3 m. Kommunal ledning med dybde > 3,5 m, men < 4,5 m: sideavstand 4 m. Når det prosjekteres VA-anlegg og fjernvarmeanlegg samtidig kan avstander mellom anlegg reduseres med 0,5m. Ved kommunal hovedvannledning med dimensjon fra og med støpejern 300 mm/plast 315 mm skal minste sideavstand være 5 m. Ved kryssing skal avstand i vertikalplanet være minst 15 cm, uavhengig av dimensjoner. Avstand til kabler Kabler skal normalt ha 0,6 m overdekning. Det skal være minimum 1.3 m sideavstand fra ytterste kommunale ledning til nærmeste kabeltrekkerør, og minimum 2 m sideavstand fra ytterste kommunale ledning til nærmeste kabel uten trekkerør. Kabler som ønskes lagt nærmere enn 3 m fra kommunal veg, må søke kommunen v/ VA ansvarlig, om dispensasjon, jfr Vegloven 30 og 32. Kryssinger Ved kryssing av ledninger skal normalt vannledning ligge over avløpsledning. Andre løsninger skal avklares med VA-ansvarlig, i kommunen. Kryssing mellom ledningsanlegg og fjernvarmeanlegg/kabelanlegg skal skje over kortest mulig strekning. Ved kryssing mellom VA-anlegg og kabelanlegg skal nødvendige sikkerhetstiltak avklares med kabeleier. 4.A Andre krav Lokale bestemmelse Alle kummer skal være merka i samsvar med vedlegg B3. Utførende entreprenør har ansvaret for håndtering og tilstand av rørene og inntil de er overtatt av kommunen. Alle rør skal være tersa/plugga i begge ender under lagring fram til montering i grøfta. Utførende entreprenør skal kontrollere rør og kummer for feil/ skader. Evt. feil/ skader skal meldes skriftlig til kommunen. Stikkprøver kan bli gjennomført av kommunen. Sjekkliste for mottakskontroll videresendes til kommunens byggeleder minst hver 2.uke. Ved langvarig lagring dvs. mer enn 3 måneder, skal rørene tildekkes. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 17 46

47 5. Transportsystem - vannforsyning 5.0 Generelle bestemmelser Hovedregelen er at vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Dersom kommunens VA-ansvarlig tillater vannledning i avløpskum, skal vannledningssystem i kum være helt atskilt fra spillvann- og overvannsystem. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Det er ønskelig at vannledninger skal utføres som ringledninger. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes Det blir ikke akseptert felleskummer for vann, avløp og overvannledninger. I boligområder bør kommunale og private ledninger prosjekteres slik at en unngår lav vannhastighet/lang oppholdstid med påfølgende sedimentering og forringing av vannkvaliteten i ledningen. Det bør ved planlegging av nye ledningsanlegg tilstrebes mest mulig grad av ringledningssystem. Det anbefales at det minst en gang pr. døgn oppnås vannhastighet på minst 0.4 m/sek. Det skal legges metall peilebånd over vannledning. Dette gjelder for ledninger 32 mm og større for alle typer ledningsmaterialer. Peilebåndene føres inn i kummer og klamres til kumvegg. For Inderøy og Frosta kommune gjelder spesielt; Kravet til peilebånd ut. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 18 47

48 5.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, DT Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. For Vikna kommune gjelder; Både PE og PVC ledninger brukes Ved dårlige grunnforhold, borehull og for sjøledninger skal PE brukes For alle dimensjoner mindre enn 110 mm, skal PE brukes Dersom speilsveising av PE ledninger blir brukt, skal innvendig sveisevulst fjernes For Inderøy kommune gjelder; Både PVC og PE materiale er aktuelt. Valg av materiale gjøres av Frosta Vassverk/ VA ansvarlig i Inderøy kommune. Dersom speilsveising av PE ledninger blir brukt, skal innvendig sveisevulst fjernes For Frosta kommune gjelder; Både PVC og PE materiale er aktuelt. Valg av materiale gjøres av Frosta Vassverk/ VA ansvarlig i Inderøy kommune. 5.2 Beregning av vannforbruk Vannforsyningsanleggene skal levere vann til vanlig forbruk og brannslokking. Beregning skal foretas etter NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Ved dimensjonering av vannledninger skal det tas spesielt hensyn til framtidige vannmengder og utbygging av hovednettet Felles kommunalteknisk VA Norm Side 19 48

49 i området og sees i sammenheng med overordna kommunale planer for området se pkt Dimensjonering av vannledninger Dersom vannet får for lang oppholdstid i ledningsnett og høydebasseng, kan vannkvaliteten forringes. Volumet i vannledninger og basseng må derfor tilpasses variasjonene i det vanlige vannbehovet. Vannverk der det vanlige forbruket er lite, kan derfor ikke levere store mengder vann til brannslokking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha egen vannforsyning. Dimensjonering skal gjøres etter NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Ved dimensjonering av vannledningar vil ofte dimensjonerende vannmengde være fastsatt ut fra krav til uttak av slukkevann/sprinklervann. Ofte vil det kunne være kryssende interesser mellom brannvesen/eier av bygg og vannverkseier med hensyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slukkevann/sprinklervann, skal kravene i Drikkevannsforskrifta gå foran kravene i teknisk forskrift til Plan og Bygningslova (TEK10). I forbindelse med at det skal utarbeides overordnet VA plan for et område jfr. Pkt. 3.0 i VA normen, skal kommunen fastsette nødvendig brannvannmengde. Viktige faktorer i denne vurderinga vil være avstand mellom byggene og om det er boligområde eller næringsområde. Alternative vannkilder for uttak av brannvann er og et viktig moment. Kommunen vil så langt som mulig gi informasjon om hvor mye vann som kan tas ut fra nettet ulike steder. Dersom utbygger trenger mer vann enn dette, må han selv gjennomføre nødvendige tiltak f.eks eget basseng med pumpe etc. Det blir ellers vist til VA miljøblad nr 82. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 20 49

50 5.4 Minstedimensjon Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til: Veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslokking Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn For Frosta vassverk gjelder spesielt; Frosta vassverk overtar stikkledninger helt fram til utvendig mur. Minstedimensjon på slike stikkledninger er 32mm. 5.5 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 1,5 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. 5.6 Rørledninger Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Felles kommunalteknisk VA Norm Side 21 50

51 Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 15 og 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Krav til PE rør Ved bruk av PE-rør, skal faren for forurensing i grunnen vurderes. SDR verdi skal være 11 eller lavere. Designfaktor (sikkerhetsfaktor) skal være 1,6 med materialkvalitet PE 100. Ved bruk av PVC rør gjelder følgende: Dersom PVC-U blir brukt som ledningsmateriale skal SDR verdi være 21 eller lavere med design faktor Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Se pkt. 4 A Felles kommunalteknisk VA Norm Side 22 51

52 5.8 Armatur Alle støpejernsdeler skal være i duktilt støpejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. Sluser Sluseventiler skal være høyrelukkende og med nøkkeltopp. Slusen skal ha god hydraulisk utforming samtidig som den skal gi god hydraulisk tetning. Det skal brukes ventiler fra Ulefos, Hawle, AVK eller av tilsvarende kvalitet. Det skal monteres glattløps sluseventiler for dimensjoner opp til og med DN 600. Normalt monteres sluser i kum. Nedgravde sluser skal avklares med VAansvarlig Kommunalteknikk. Sluseventiler fra og med DN 400 skal ha kulelager eller lignende på spindel for lettere manøvrering. Åpne/lukkemoment skal tilfredstille krav i EN ved fullt ensidig vanntrykk, eksempel ved vanntrykk 10 bar: DN Maks lukkemoment 80 Nm 100 Nm 200 Nm Ventil T eller ventil kryss med serviceventil skal brukes jfr. tegning A 9. Standard Vannkum. Kummene skal tilrettelegges for pluggkjøring. Utforming av vannkummer skal avklares med VA ansvarlig i kommunen/vassverket. Overflatebehandling av all armatur skal være i samsvar med GSK standard, både med hensyn til prosess og produkt. 5.9 Rørdeler Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Generelt skal oppbygging av rørdeler i kummen være i samsvar med VA miljøblad nr 1 og 112. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 23 52

53 Videre blir det vist til normtegningene 9.1 og 9.2. Endelig valg av oppbygging av kum og valg av rørdeler skal skje i samråd med VA ansvarlig i kommunen Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning Private stikkledninger tillates normalt ikke i kommunale VA-kummer. Unntak: tilknytning for sprinkleranlegg tilknytning til viktige hovedvannledninger I disse tilfellene skal avgrening foretas i kum. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt. Tilknytning til nytt kommunalt nett skal skje i kummer. Mulig løsning er vist på normtegning A9.3 Ved flere enn 3 tilkoplinger skal manifoil brukes. Ventiler på stikkledninger skal være varig merka med gateadresse/veiadresse. Kommunen skal godkjenne teknisk løsning og kan ved behov kreve økning i kumdiameter eller egen fordelingskum. Eventuelle tilkopling utenom kum skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. Videre skal vann til forbruk og sprinkleranlegg skal gå i felles stikkledning. Ledningsanlegg innomhus fram til hovedsprinklerventil skal være av rustfritt materiale med egen tilbakeslagsventil før sprinkleranlegget. (eks PE duktilt er ikke tillatt). Dersom egen ledning til sprinkleranlegget blir benytta etter avtale med VA ansvarlig, skal tilbakeslagsventil være montert ved tilkoplingspunktet til kommunal ledning. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 24 53

54 For Frosta kommune gjelder; Følgende gjelder ikke for Frosta Vassverk; Ved flere enn 3 tilkoplinger skal manifoil brukes Forankring Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjoneres og måles inn etter kommunens anvisning. Se VA/Miljøblad nr 96 (Forankring av trykkledninger). Utforming av prefabrikerte kummer skal være i samsvar med VA miljøblad 112. Konsollen skal være godkjent i forhold til VA miljøblad 112. Knekkpunkter på ledningsanlegg skal være tilstrekkelig forankra. Eksempel på utførelse er vist i normtegningene A5 og A Ledning i kurve Som hovedregel skal vannledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter avtale med kommunens VA-ansvarlige kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50% av det produsenten angir som max. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 25 54

55 Høybrekk på ledning mellom kummer blir ikke tillatt. For å sikre rask utlufting av ledningsanlegg, må alle ledninger ha ei minimumsstiging på 10 promille mot lufteventil. I områder med lite fall, kan kravet til minimumsstiging reduseres etter avtale med VA ansvarlig i kommunen/va virksomheten. Lufteventilen skal være dobbeltvirkende dvs. både utlufting og innsug for å hindre vakuum. Løsningen forutsetter drenert kum Trasé med stort fall Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens VA-ansvarlig. Se pkt. 4.1 og Vannverkskummer Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste dimensjon er DN 150 mm. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på Felles kommunalteknisk VA Norm Side 26 55

56 armaturet. I utgangspunktet skal alt armatur i kummer kunne betjenes fra bakkenivå. Det skal brukes kjegle med eksentrisk hull for 650 mm kumlokk/flyteramme. Kumlokkene skal ha slite/dempering. Kummerne skal ha fastmontert stige. Vannverkskummer skal plasseres på en slik måte at de lar seg drenere(kummen skal være tørr). Minstedimensjon på drensledning er 160 mm Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det ikke settes ned kummer. I stedet skal det brukes nedgravde løsninger eller tilsvarende dvs. at alle ledningene ligger nedgravde og slusene blir opererte via spindelforlengere jf. normtegning A 10 Nedgravde kummer med spindelforlengere. Det skal monteres justeringsring av betong med støttering av aluminium, varmforsinka stål eller plast, høyde 10 cm for kummer plassert i vei. Det kan plasseres inntil 2 justeringsringer med samla høyde inntil 30 cm inklusiv ramme. Alle endeledninger skal ha kum med brannuttak eller spyleledning. Videre skal det monteres lufteklokke/ventil hvis ledningen ligger med stigning mot endepunktet. Alle vannverkskummer skal og være tilrettelagt for pluggkjøring. Dersom kommunen/va virksomheten krever etablering av vannmålerkum og reduksjonskum, må utforming avtales med VA ansvarlig. For Vikna kommune og Inderøy kommune gjelder Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. For Frosta Vassverk gjelder. Vannverkskummer med 1200 mm diameter tillates brukt for vannledninger med dimensjon inntil 110 mm. Vannverkskummer skal plasseres slik at de lar seg drenere minste dimensjon på utløp fra kummen er 110mm. Det kan velges bruk av nedgravde løsninger etter avtale med Frosta Vassverk SA Felles kommunalteknisk VA Norm Side 27 56

57 5.15 Avstand mellom kummer Avstand mellom vannkummer påvirkes av flere faktorer som slokkevannsuttak, høybrekk/lavbrekk, avgreninger og drift. Endelig avstand skal avtales med kommunens VAansvarlig. I boligområder(småhus og blokker) skal avstand fra brannkum fram til hovedinngang målt langs veg/tilkomst normalt ikke være større enn 100 meter. Det skal være ekstra kummer (begge sider) ved elvekryssinger /sjøledninger m.v. Videre skal avstand og plassering godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. I industriområder/områder med særskilte brannobjekter skal brannsikring avklares med Brannsjefen i kommunen/virksomheten. Det skal taes hensyn til bestemmelsene i Teknisk Forskrift (TEK 10) Det blir og vist til VA Miljøblad nr Brannventiler Brannventiler skal anbringes etter drøfting med kommunens VA-ansvarlig og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 47, PTV, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Det skal normalt være montert stengbar brannventil i alle vannverkskummer. Det skal brukes brannventilsikring og beskyttelseslokk og med klo (2 klørs hakestykke) Trykkprøving av trykkledninger Trykkprøving skal utføres i henhold til NS-EN 805. Metoden for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 28 57

58 Det skal utarbeides en enkel plan for tetthetsprøving av ledningen. Planen skal godkjennes av VA ansvarlig/ VA virksomheten. Firma som skal utføre tetthetsprøving, skal dokumentere formell og relevant kompetanse, samt videre oppgi referanser fra tilsvarende prosjekter. Tetthetsprøvinga skal gjennomføres av eksternt firma som er uavhengig utførende entreprenør. ( 3 partskontroll godkjent av kommunen). Felles kommunalteknisk VA Norm Side 29 58

59 5.18 Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i samarbeid med kommunens VA-ansvarlig og i henhold til VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NS-EN 805, kap. 12. Det skal utarbeides en enkel plan for rengjøring av ledningen dvs. spyling/pluggkjøring og desinfeksjon. Planen skal godkjennes av VA ansvarlig/ VA virksomheten. Anleggseier skal varsles minst 4 arbeidsdager på forhånd og ha anledning til å være til stede når pluggkjøring og desinfeksjon skal utføres pkt Firma som skal utføre pluggkjøring og desinfeksjon skal dokumenterte formell og relevant kompetanse, samt oppgi referanser fra tilsvarende jobber. Pluggkjøring og desinfeksjonen skal gjennomføres av eksternt firma som er uavhengig av utførende entreprenør. ( 3 partskontroll godkjent av kommunen) Pumpestasjoner vann Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger. Utforming av pumpestasjoner i vannforsyningen skal være i samsvar med vedlegg B4 Utforming av trykkøkningstasjoner. VA-ansvarlig skal godkjenne endelig utforming av pumpestasjonen Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til: VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø- Felles kommunalteknisk VA Norm Side 30 59

60 blad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Det skal normalt brukes speilsveisa PE ledning under vann. Andre løsninger t.d. elektromuffer, skal godkjennes av VA ansvarlig. Avgreininger i sjø blir ikke godkjent Ledningen skal være nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (laveste astronomiske tidevatn LAT). Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning For Frosta Vassverk gjelder; Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer 40 % luftfylling av ledningen. I områder med fare for lokale høydebrekk, sterk strøm, utsatte områder, elvekrysninger m.v. vil nødvendig vektbelastning være høyere. I slike tilfeller kan også styrt boring være et alternativ. Valg av teknisk løsning må avklares med VA ansvarlig. For Inderøy og Vikna kommune gjelder; Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer 100 % luftfylling av ledningen Reparasjoner Reparasjoner skal foretas etter retningslinjene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Av hensyn til best mulig beskyttelse mot forurensning ved reparasjon skal rutinene i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følges. 5.A Andre krav Vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakestrømning av ureine væsker eller gasser ikke kan skje. Dette gjelder også for tilbakesug eller inntrenging av vann fra andre vasskilder. Aktuelle sikringsmetoder går fram av VA miljøblad nr 61 med følgende presisering: Væskekategori nr 5 kan sikres med Felles kommunalteknisk VA Norm Side 31 60

61 AF(luftgap med overløp) eller BA (Kontrollerbar tilbakeslagssikring). Valg av metode skal godkjennes av VA ansvarlig. Ringledningssystem skal etableres. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 32 61

62 6. Transportsystem - spillvann 6.0 Generelle bestemmelser Spillvannsledninger skal utformes med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høytrykksspyling/suging, rørinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. Nyanlegg og omlegginger av eksisterende anlegg skal bygges som separatsystem. Overvann skal ikke ledes inn på spillvannsystemet 6.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Følgende krav gjelder ved valg av ledningsmateriale; Minimumskrav Materialer Design faktor C Maks. SDR Min. trykklasse /PN Ringstivhet Norsk Standard Farge på rør Selvfall PVC-U 2,5 - - SN 8 NS-EN 1401 rødbrun PP - - SN 8 NS-EN 1852 rødbrun PE 1,6 17,6 - SN 8 NS-EN Svart med rød stripe Pumpe PVC-U 2, NS-EN 1456 rød Felles kommunalteknisk VA Norm Side 33 62

63 PE100 1, NS-EN svart med rød stripe PE100 1,6 13,6 10 NS-EN Svart med rød stripe Rørdeler PVC 34 NS-EN 1401 selvfall PP S 16 NS-EN 1852 Alle muffer skal ha integrert, fastsittende tetningsring. Rør og rørdeler skal i tillegg oppfylle de tekniske bestemmelsene i INSTA SBC 1401 eller INSTA SBC Dette skal være kontrollert gjennom tredjepartskontroll bestyrt av INSTA-CERT og produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Rørdeler - selvfall Utenfor kummer benyttes rørdeler av PVC-U/PP/PE med samme krav til material og pakninger som ledningen. Rørdeler - pumpeledning Det må velges rørdeler med minst samme PN-verdi og som velges for rørene og samme krav til material og pakninger. Fortrinnsvis skal samme materiale som for ledning benyttes. Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PTV). I område med mye trafikk, overdekking mer enn 2,5 meter eller diameter større enn 315 mm skal materialvalg avklares med VA ansvarlig i kommunen. Fleirlagsrør (multilayer- eller coex-rør) i samsvar med NS-EN blir ikke tillatt brukt. 6.2 Beregning av spillvannsmengder Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden. For virksomheter med særlig stort spillvannsavløp kan det settes en øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, se bestemmelser om offentlige avløpsanlegg i Felles kommunalteknisk VA Norm Side 34 63

64 forurensingsforskriften ( 15A). Dette innebærer at virksomheten må bygge basseng o. l. som jevner ut vannføringstopper over døgnet. Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Utrekning av personekvivalenter skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 9426 pkt Utregning av vannforbruk. Spillvannmengder skal regnes ut etter planlagt behov. Innlekking skal vurderes og tas med i utregningen. Det skal brukes følgende spesifikke vannmengder for beregning av spillvannsmengder i nye ledningsnett med separatsystem. - husholdninger: 200 l/pe*d - reservekapasitet; 100 l/pe*d 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger Ledningens kapasitet skal fastsettes i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. Ved dimensjonering av spillvannsledninger skal det tas spesielt hensyn til framtidige spillvannsmengder og utbygging av hovednettet i området og sees i sammenheng med overordna kommunale planer for området jfr. Pkt. 3.0 i VA normen. Det blir og vist til pkt 5.3 Dimensjonering av vannledninger. 6.4 Minstedimensjoner Minste dimensjon for offentlig spillvannsledning skal som hovedregel være 150 mm. Minste dimensjoner er 160 mm. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 35 64

65 6.5 Minimumsfall/selvrensning Ved fall mindre enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. 6.6 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Legging av kommunal avløpsledning dypere enn 3,0 meter krever godkjenning av VA ansvarlig i kommunen. 6.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (ved pumpeledninger, se trykkrør). Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Det blir her vist til pkt 6.1. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 36 65

66 6.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Se pkt 4. A. 6.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Tilknytning til offentlig nett skal fortrinnsvis skje i kummer. Påstikk med greinrør utenom kum skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. Dersom greinløsning blir brukt, skal stikkledningen ha separat stakepunkt. Tilknytning på undervannsledning/ sjøledning er ikke tillatt. Ved tilknytning av stikkledning må kjellergolv og/ eller vannstand i laveste monterte vannlås ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning, målt ved avgreiningspunktet mellom stikkledning og hovedledning. Tilknytning skal også være i samsvar med kommunens Standard abonnementsvilkår for tilknyting til offentlig VA anlegg. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 37 66

67 6.10 Ledning i kurve Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig. For kommunene Frosta og Vikna gjelder; Dersom spesielle forhold gjør det nødvendig, kan VA ansvarlig tillate bend til og med 22 mellom kummer. Bend på PVC-U og PP rør skal være langbend. NB! Kortbend tillates ikke. Ved bruk av standardisert bunnseksjon tillates et bend med maksimal avbøyning 45 grader montert umiddelbart utenfor kumvegg. Hvis mulig bør vinkelendring fordeles på oppstrøms og nedstrøms side av kummen. Dimensjonsendring foretas i kumvegg med prefabrikert overgang Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig. Se pkt 4.1 Felles kommunalteknisk VA Norm Side 38 67

68 6.13 Avløpskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. For de minste rørdimensjonene bør renner utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. Lokale bestemmelse Det skal brukes minikummer med diameter minimum på 600 mm jfr. normtegningene A11 Kumskisser, A12 Prinsipper for Kumsett og A13 Inspeksjonskum avløp. Topp stigerør utføres med lokk. For rørdimensjoner på 160 mm og inntil 2 meters kumdybde, kan kummer med diameter med 400 mm brukes. For rørdiameter større enn 300 mm eller kumdybder større enn 3,0 meter, skal utforming av kummen avklares med VA ansvarlig. Topp av kum utføres med påbygningsring av betong diameter 650 mm, høyde 500 mm og støpejernslokk med ramme. Utenom veg skal lokket stikke minst 20 cm over bakkenivå Avstand mellom kummer Max. avstand mellom avløpskummer er 80 m Det skal være ekstra kummer (begge sider) ved kryssing av veier, elvekryssinger m.v. etter avtale med VA ansvarlig. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 39 68

69 6.15 Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT Rørgjennomføring i betongkum. Rørgjennomføring i betongkum skal utføres ved kjerneboring, med godkjent pakning Renovering av avløpskummer Renovering av avløpskummer gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. Renoveringsløsning avklares med VA-ansvarlig Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. Trykkledninger for spillvann skal trykkprøves med vann etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad Nr. 25. Trykkprøving av trykkledninger. Trykkledninger skal være høytrykkspylt før prøving. For kommunene Frosta og Inderøy gjelder; Krav til tetthetsprøving av selvfallsledninger og kummer kan avvikes etter avtale med VA ansvarlig. TV-kontroll skal gjennomføres i henhold til kap. 3.9 og vedlegg B2; Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg Felles kommunalteknisk VA Norm Side 40 69

70 6.18 Pumpestasjoner spillvann Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger. For kommunene Frosta og Inderøy gjelder; Utforming av pumpestasjoner på avløpssektoren skal være i samsvar med; vedlegg B5- A; Retningslinjer for utforming av avløpspumpestasjon type Frosta VA-ansvarlig skal godkjenne endelig utforming av pumpestasjonen. For Frosta kommune gjelder; Pumpestasjoner som skal betjene inntil 10 enheter, Skal i utgangspunktet bygges uten overbygg, men må tilfredsstille de hygieniske krav og tekniske installasjoner ivaretas. Må godkjemmes, skriftlig, med VA- ansvarlig i kommunen. For Vikna kommune gjelder; Utforming av pumpestasjoner på avløpssektoren skal være i samsvar med; vedlegg B5- B; Retningslinjer for avløpspumpestasjoner VA-ansvarlig skal godkjenne endelig utforming av pumpestasjonen Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 44, Legging av undervannsledninger og VA/Miljø-blad nr. 46, Utløp under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljøblad nr. 41, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 41 70

71 Alle spillvannsledninger skal ha 90 % vektbelastning. Det blir og vist til VAmiljøblad nr 80. Senking av undervannsledning. I områder med sterk strøm, elvekrysninger og høydebrekk, skal det være minst 100 % vektbelastning. Valg av teknisk løsning for slike områder skal avklares med VA ansvarlig. Det skal brukes boltefrie lodd og dokumenteres at låsekilene er montert rett. Pumpeledning med lokale høydebrekk skal unngås. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 42 71

72 6.20 Sand- og steinfang 6.21 Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjoneres og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 66. For kommunene Frosta og Inderøy gjelder; Bruk av trykkavløp kan være ei aktuell løsning. Eventuell bruk skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. For Vikna kommune gjelder; Bruk av trykkavløp blir normalt ikke tillatt. Eventuell bruk skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. 6.A Andre krav Felles kommunalteknisk VA Norm Side 43 72

73 7. Transportsystem - overvann 7.0 Generelle bestemmelser Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Det innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. Alternative transportsystemer for overvann som bør vurderes: Infiltrasjon av overvann. Se VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon. Flomveier. Se VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturlig avrenning. Vassdrag/bekker. Avledning på bakken. På ledningssystemet skal det normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjon opprettholdes. Bruk av vedlegg B 6 Retningslinjer for håndtering av overvann er retningsgivende for alt arbeid med overvann. 7.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Aktuelle rørmaterialer er: Rørdiameter Dy = Di = 300 Aktuelt rørmateriale PVC-U, PP, PE - SN8 Betong (Falsrør med IG-pakning eller tilsvarende) armerte rør for dimensjoner 500 mm og større. DV-rør av PP ringstivhet SN8 For oversikt over kravspesifikasjoner, se pkt Felles kommunalteknisk VA Norm Side 44 73

74 Ved sammenkobling av ulike dobbeltveggede rør, skal koblingen tilfredsstille samme tetthetskrav som ledningen. Ved overgang fra innvendig dimensjonerte rør til utvendig dimensjonerte rør benyttes overgang til glatt rør. Valg av rørmateriale avklares med VA-ansvarlig i hvert enkelt prosjekt. Krav til leggedyp kan avvike fra kapittel 4.1 i forbindelse med stikkrenner. 7.2 Beregning av overvannsmengder Overvannsledninger/overvannsanlegg skal dimensjoneres etter nærmere avtale med VAansvarlig i kommunen. Utførelse i innløps- og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet for fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum. Beregning av overvannsmengder skal gjøres i samsvar med vedlegg B- 6 Retningslinjer for overvannshåndtering 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger Ledningens/anleggets kapasitet skal bestemmes i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. I tillegg må en kartlegge og sikre en alternativ flomveg for overvannet når ledningenskapasitet ikke strekker til. Ved dimensjonering skal det tas spesielt hensyn til framtidig utnytting av areal og avrenningsforhold i området. Dette skal ivaretas ved at det blir utarbeidd en overordnet VA plan for hele utbyggingsområdet jf pkt 3.0 i VA normen. Ledningsanleggene skal dimensjoneres i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjærende ledningssystem, overløp, fordrøyningsanlegg, infiltrasjonsanlegg og lignende skal dimensjoneres for volumavrenning. For nærmere beskrivelse av dimensjoneringsgrunnlag blir det vist til vedlegg B6 Retningslinjer for overvannshåndtering. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 45 74

75 7.4 Minstedimensjoner Minste dimensjon for offentlig overvannsledning er normalt 150 mm. 7.5 Minimumsfall/selvrensning Overvannsledninger har som regel samme fall som spillvannsledningen i grøfta. Ved separat overvannsledning vurderes minimumfallet særskilt. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420, kapittel H3. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. 7.6 Styrke og overdekning Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Legging av kommunal overvannsledning dypere enn 3,0 meter krever særskilt godkjenning av VA ansvarlig i kommunen. 7.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for overvannsledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell Felles kommunalteknisk VA Norm Side 46 75

76 Ledning av betong materiale leveres med gjennomfarget grå farge. Ledning av PVC-U materiale leveres med gjennomfarget svart farge. Ledning av PE materiale leveres med gjennomfarget svart farge. Ledning av PP materiale leveres med svart farge. DV rør/konstruerte rør skal ha svart farge. 7.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. Se pkt 4. A 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring. Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33 UTA, Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X- og Y-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Tilknytning til offentlig nett skal fortrinnsvis skje i kummer. Påstikk med greinrør utenom kum skal godkjennes av VA ansvarlig i kommunen. Tilknytning på undervannsledning/ sjøledning er ikke tillatt. Tilknytning skal også være i samsvar med kommunens Standard abonnementsvilkår for tilknyting til offentlig VA anlegg. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 47 76

77 7.10 Ledning i kurve Som hovedregel skal overvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter spesiell/nærmere avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig. Langbend inntil 30 eller kortbend inntil 15 mellom kummer tillates brukt. Ved bruk av standardisert bunnseksjon tillates et bend med maksimal avbøyning 45 grader montert umiddelbart utenfor kumvegg. Hvis mulig bør vinkelendring fordeles på oppstrøms og nedstrøms side av kummen. Vinkelendringer for ledninger med diameter over 300 mm skal foretas i kum. Dimensjonsendring foretas i kumvegg med prefabrikert overgang Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig. Se pkt 4.1 og pkt 4.2 Felles kommunalteknisk VA Norm Side 48 77

78 7.13 Overvannskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen. (Ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. Det skal brukes minikummer med diameter minimum på 600 mm jfr. Normtegning A13 Inspeksjonskum avløp. Topp stigerør utføres med lokk. For rørdimensjoner på 160 mm og inntil 2 meters kumdybde, kan kummer med diameter med 400 mm brukes. For rørdiameter større enn 300 mm eller kumdybder større enn 3,0 meter, skal utforming av kummen avklares med VA ansvarlig. Topp av kum utføres med påbygningsring av betong diameter 650 mm, høyde 500 mm og støpejernslokk med ramme. Utenom vei skal lokket stikke minst 20 cm over bakkenivå Avstand mellom kummer Max. avstand mellom overvannskummer er 80 m. Det skal være kummer på begge sider ved kryssing av veier. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 49 78

79 7.15 Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9 UT, Rørgjennomføring i betongkum. Rørgjennomføring i betongkum skal utføres ved kjerneboring, med godkjent pakning Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT, Tetthetsprøving av kum. Trykkledninger skal tetthetsprøves etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad Nr. 25. Trykkprøving av trykkledninger. Trykkledninger skal være høytrykkspylt før prøving Sandfang/bekkeinntak Før overflatevann ledes inn på kommunal ledning må det passere rist og sandfang. Der det er nødvendig å legge bekk i rør/kulvert skal bekkeinntak utformes med vekt på god hydraulisk vannføring og selvrensing av rist. Sandfangkummer skal normalt ha diameter 1000 mm og vanndybde minimum 900 mm. Minikummer med diameter 630 mm er også aktuelt å bruke. Hjelpesluk skal normalt ikke benyttes. Det blir ellers vist til normtegningene A 14 Sandfangkum samt normtegningene A15.1 Sandfang i veg og grøft, A15.2 Minikum i veg og grøft og A16 Plan, profil Felles kommunalteknisk VA Norm Side 50 79

80 og stikkrenne. Bekkeinntak skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 64, Bekkeinntak med innløpskontroll. Dimensjonering og utforming. Det blir ellers vist til normtegning A17. 7.A Andre krav Felles kommunalteknisk VA Norm Side 51 80

81 8. Transportsystem avløp felles 8.0 Generelle bestemmelser Hvis det er teknisk/økonomisk mulig skal det anlegges separatsystem. 8.1 sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etableres for oppsamling av sand og grus i ledningsnettet. Dette kreves hvor avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummer. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet knyttes til det eksisterende. 8.2 Regnvannsoverløp Regnvannsoverløp er en viktig del av avløpssystemet der nettet, eller deler av nettet er utført som fellessystem. Overløpets oppgave er å hindre overbelastning nedstrøms ledningsnettet under nedbør og snøsmelting. Valg og utforming av overløpet kan gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 74. Felles kommunalteknisk VA Norm Side 52 81

82 Frosta kommune Arkiv: M00 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Peder Vik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Komite Utvikling /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 VA normal for Frosta kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lokal VA- normal med vedlegg datert 16. september 2016 vedtas. 2. Ved kommunale VA-anlegg og VA-anlegg som skal overtas til kommunal drift fra private utbyggere, skal VA-normen legges til grunn. 3. Rådmannen gjennomfører oppdateringer av teknisk karakter i VA-normen fortløpende etter hvert som det blir nødvendig og samordner det med Frosta Vassverk. Behandling i Komite Utvikling Forslag i møte: Komiteen ber rådmannen straks iverksette gjennomføring avkloakkering Brænne som står igjen. Komiteen mener pumpestasjoner som skal betjene inntil 10 enheter kan bygges uten overbygg, men at de hygieniske tiltakene løses på tilfredsstillende måte. Ferdigbehandling av VA-normen utsettes til man har hatt et møte med aktuelle aktører i forbindelse med den lokale forankringen. Vedtak Forslag i møte enstemmig tiltrådt. Innstilling til Formannskapet Komiteen ber rådmannen straks iverksette gjennomføring avkloakkering Brænne som står igjen. 82

83 Komiteen mener pumpestasjoner som skal betjene inntil 10 enheter kan bygges uten overbygg, men at de hygieniske tiltakene løses på tilfredsstillende måte. Ferdigbehandling av VA-normen utsettes til man har hatt et møte med aktuelle aktører i forbindelse med den lokale forankringen. Behandling i Formannskapet Komiteleder Jens Hagerup orienterte om komité Utviklings behandling av saken. Ordlyden i Komite Utviklings innstilling endres til: Rådmannen bes straks iverksette gjennomføring avkloakkering Brænne som står igjen. Pumpestasjoner som skal betjene inntil 10 enheter kan bygges uten overbygg, men at de hygieniske tiltakene løses på tilfredsstillende måte. Ferdigbehandling av VA-normen utsettes til man har hatt et møte med aktuelle aktører i forbindelse med den lokale forankringen. Forslag fra Johan Petter Skogseth: 1. Forslaget til lokal VA-normal med vedlegg datert 16. september 2016 tas til orientering. 2. Pumpestasjoner som skal betjene inntil 10 enheter skal i utgangspunktet bygges uten overbygg. 3. Ferdigbehandling av VA-normen utsettes til man har hatt et møte med aktuelle aktører for å sikre den lokale forankringen. 4. Rådmannen bes straks iverksette gjennomføring av avkloakkering Brenne. Vedtak Forslag i møte enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret Forslag fra Johan Petter Skogseth: 1. Forslaget til lokal VA-normal med vedlegg datert 16. september 2016 tas til orientering. 2. Pumpestasjoner som skal betjene inntil 10 enheter skal i utgangspunktet bygges uten overbygg. 3. Ferdigbehandling av VA-normen utsettes til man har hatt et møte med aktuelle aktører for å sikre den lokale forankringen. 4. Rådmannen bes straks iverksette gjennomføring av avkloakkering Brenne. 83

84 Behandling i Kommunestyret Forslag fra Jan Lutdal: Saken utsettes, administrasjonen bes om å fjerne ALLE lokale og ande bestemmelser som medfører økte kostnader og som ikke er strengt tatt nødvendige. Administrasjonen bes om å lete etter kostnadsreduksjoner på fremtidige anlegg og ta det inn i VA normen. VA normen sendes til Komité utvikling i februar 2017 før det igjen kommer til kommunestyret. Vedtak Lutdals forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Saken utsettes, administrasjonen bes om å fjerne ALLE lokale og ande bestemmelser som medfører økte kostnader og som ikke er strengt tatt nødvendige. Administrasjonen bes om å lete etter kostnadsreduksjoner på fremtidige anlegg og ta det inn i VA normen. VA normen sendes til Komité utvikling i februar 2017 før det igjen kommer til kommunestyret. Vedlegg 1 Kommunalteknisk VA norm for Frosta kommune 2 Vedlegg VA norm for Frosta kommune 3 Frosta Vassverk SA styrebehandling av VA norm, vedtak. Bakgrunn for saken: Frosta kommune har ingen lokal VA- normal (VA-norm) i dag. Sentral VA-norm er den som gjelder. Mens en lokal norm gir mindre rom for misforståelser og diskusjoner ved planlegging og overtakelser av VA-anlegg. Noe som vil lette arbeide for utbyggere og VA-ansvarlig. Saksopplysninger: De to konsulentfirmaene Siv. Tobias Dahle og Norconsult har de siste par årene bistått kommunene over storparten av landet i utarbeidelsen av lokal VA-norm i den enkelte kommune systematisk fra sør og nordover. For kommuner i Midt Norge startet dette arbeidet høsten 2015 med gruppering av kommune ut fra likhet med hensyn på resipienter, bosettingsmønster osv. Frosta kommune og Frosta Vassverk har samarbeidet om utarbeidelsen av en lokal VA- norm for Frosta. Arbeidet har vært formalisert i en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Peder Vik Frosta kommune Kjetil Tømmer Vikna kommune 84

85 Roar Pettersen Frosta kommune Bjørn Støwer Frosta Vassverk Åge Elvebakk Inderøy kommune Arne Vist Inderøy Kommune Roger Brattland Vikna kommune Sven Arvo Valdor Norconsult Sekretær Tobias Dahle Siv. Ingeniør T. Dahle Sekretær VA-normen er bygget på en felles utarbeidet mal fra Norvar BA (Norsk Vann BA). Norvar BA er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen i Norge for både drikkevann og avløp. VA-normen er gjennomgående to-delt: En felles del som består av sentrale bestemmelser med hjemmel i sentral lovgiving. En del som er lokal og tilpasset forhold i den enkelte kommune, plassert i rød ramme i VA-normen. Den lokale VA-normen vil bli lagt til grunn i saksbehandlingen av reguleringsplaner, utbyggingsplaner og utbyggingsavtaler, hvor kommunen på et senere og avtalt tidspunkt skal overta driftsansvaret for avløpsanlegg. Det gjelder både om anlegg blir bygget i privat eller kommunal regi. Juridisk hjemmel for å stille krav gjennom lokal norm ligger i kommunen sin rolle som anleggseier. Det er videre i egenskap av å være fremtidig eier av anlegg en kan stille tilleggskrav til materialvalg, utforming og utførelse for anleggene. Andre løsninger enn beskrevet/tegnet i VA-normen kan forhåndsavtales med rådmannen, eller den rådmannen har delegert myndigheten til (VA-ansvarlig), om saken ikke vurderes som prinsipiell. Det krever da dokumentasjon som viser at ønsket alternativ er forsvarlig ihht. løsningene skissert i VA-normen. Frosta Vassverk behandlet og vedtok utkastet til VA-norm datert 16. september 2016 i sitt styremøte Utskrift fra styrebehandlingen følger vedlagt, jf. vedlegg 3. Vurdering: Økonomiske konsekvenser: En lokal VA-norm som representer forhåndsgodkjente løsninger, vil redusere ressursbehovet i både i planfasen og gjennomføringsfasen for VA-anlegg. Det vil bidra til en kvalitetssøkning på VA-anlegg framover som vil bidra å optimalisere levetiden på VA-anleggene. En viktig prinsipiell politisk debatt vi har hatt på Frosta er at kostnadsnivået på pumpestasjoner med overbygg mv.v er relativt høyt nå dette beløper seg i størrelsesorden Kr i investeringskostnad pr stasjon. Er dette nødvendig for alle utbygginger/forutsetninger i et nytte kostnadsperspektiv? Er det mulig med differensierte vurdering og krav til stasjonene ut fra antall enheter som skal betjenes av en aktuell pumpestasjon? I dette er det viktig også å vurdere 85