NR ÅRGANG. Guro Slettemark Åpenhet som våpen mot korrupsjon og maktmisbruk. Forsvareren i Kongo // Hanne Kristin Rohde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 2 2014 48. ÅRGANG. Guro Slettemark Åpenhet som våpen mot korrupsjon og maktmisbruk. Forsvareren i Kongo // Hanne Kristin Rohde"

Transkript

1 W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Guro Slettemark Åpenhet som våpen mot korrupsjon og maktmisbruk Forsvareren i Kongo // Hanne Kristin Rohde Overvåker barnekonvensjonen // Juristen på 106 år

2 DNB_TGS FOTO: TRY ANSATTEAVTALEN Bank og Forsikring GUNSTIG RENTE PÅ BOLIGLÅN I DNB BENYTT DINE MEDLEMSFORDELER DU FÅR BANKENS BESTE BOLIGLÅNSRENTE! Boliglån p.t. 3,50 % nominell rente, innenfor 75 % av verdigrunnlaget. Boliglån Ung (BLU) p.t. 3,40 % nominell rente, innenfor 85 % av verdigrunnlaget. Rammelån p.t. 3,60 % nominell rente, innenfor 70 % av verdigrunnlaget. Som medlem betaler du heller ikke etableringseller depotgebyr. TA KONTAKT! Les mer på dnb.no/akademikerne eller ring oss på telefon 04800, alle dager, hele døgnet. Ønsker du å flytte lånet du har i dag, hjelper vi deg selvfølgelig med det. Priseksempel Rammelån: Effektiv rente 3,73 %. Lånebeløp 2 millioner o/25 år i DNB Boligkreditt. Totalt kr Prisen er per for nye lån og kan bli endret. Du kan også få meget gode vilkår på skade- og personforsikring og sparing. dnb.no

3 Innhold 6 12 Guro Slettemark Siden sist 6 Transparens Transparency-leder Guro Slettemark kjemper for åpenhet. 14 Hanne Kristin Rohde 18 Hans Marius Graasvold Trusselvurderinger Kirsten Sandberg Carl Wilhelm Falck 14 Krimforfatter med erfaring Hanne Kristin Rohde er ute med litterært kinderegg. 28 Arbeidsmarkedet EU og Grunnloven Juristene på Gardermoen NORDEM 18 På jobb i Kongo Hans Marius Graasvold har pendlet mellom Norge og Kongo. 38 Arbeidslivet 40 Karriereråd Doktorgrader Juss-Buss kommenterer Fagartikkel 22 Overvåker konvensjon Kirsten Sandberg leder FNs barnekomité. 46 Curt A. Lier mener Meninger Stilling ledig Nytt om navn 32 Har sjekket inn Juristene på Gardermoen opplever en flyplass i vekst. Som jurist og medmenneske mener jeg det er en særdeles dårlig ide å gi leger rett til å reservere seg mot å henvise til abort Curt A. Lier, side 46

4 JuristKongress2014-ann-177x256-Smakebiter_Layout :37 Side 1 Årets største faglige Arena for jurister NOEN SMAKEBITER PÅMELDINGEN STARTER MEDIO JUNI Kathrine Aspaas Konferansier Morgenseminar Raushetens tid Lady Moscow Tomwaitske whiskybalkanjazzrock Åpner Kongressen med brask og bram Curt A. Lier President Åpner Kongressen Politisk tale Morgenseminar Peter Robinson Amerikansk jusprofessor Forhandlinger/mekling Plenumsforeleser Fagsporforeleser Sunniva Gylver Prest Plenumsforeleser Motivasjonsforedrag Hot N Spicy Jazz Musikalsk innslag november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm

5 JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes Utfordrende åpenhet Journalist Henrik Pryser Libell Annonsesjef Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Design/layout Inge Martinsen, 07 Media Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 17. mars Redaksjonen avsluttet 18. februar Tips redaksjonen mob For annonser tlf.: Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: Omfanget av korrupsjon i EU er massivt, ifølge en korrupsjonsrapport presentert i februar. EU anslår selv at korrupsjonen årlig koster 120 milliarder euro. Det er tross alt forskjell mellom landene viser rapporten, men det finnes ingen korrupsjonsfri soner. Ofte er korrupsjonen et verktøy for organisert kriminalitet til å vaske penger. EUkommisjonen anbefaler strengere kontroller og en tøffere håndheving som medisin. Guro Slettemark, leder for anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge, anbefaler i et intervju i denne utgaven åpenhet som en vaksine mot korrupsjon og maktmisbruk. Hun peker på at korrupsjon er et problem i både privat og offentlig og ikke minst i skjæringspunktet mellom de to sektorene. Mange norske selskaper er lite forberedt på korrupsjonsutfordringer som møter dem i andre land, men det er utfordringer også her hjemme. For eksempel i kommune-norge. Slettemark mener åpenhet er alfa og omega for å unngå korrupsjon. Åpenhet bygger tillit. Det er nok alle jurister enig i. Men hva med de tilfellene der åpenhet utfordrer personvernet? Og hvor langt skal åpenheten strekke seg når det er staten som ønsker innsyn? En aktuell debatt for juristene er advokatenes taushetsplikt. I fjor kom et forslag fra Finansdepartementet om skatteopplysningsplikt, som advokatene mener vil uthule deres taushetsplikt. En statssekretær i den forrige regjeringen uttalte at norske advokaters taushetsplikt hindrer skatteetatens skattesviketterforskning, fordi advokatene kan nekte innsyn i klientkonti. «Flere av våre saker er de siste årene blitt stoppet av advokatens taushetsplikt. Det gjør en fullstendig etterforskning nytteløs. Vi kommer ikke til bunns i sakene», sa påtaleleder i finansog miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt til Juristkontakt i fjor. Økokrim-sjefen pekte på det samme. Advokatene sier på sin side at de er tillagt taushetsplikt av samme grunn som leger og prester: Klienten skal kunne legge frem sine opplysninger for advokaten uten å frykte at de blir brakt videre. Advokatlovutvalget, som skal levere sine forslag om et års tid, skal også se på taushetsplikten for advokater. Slettemark sier det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig i disse avveiningene. Men eksempelet viser at det i diskusjon om åpenhet vil finnes jurister med ulike syn i disse spørsmålene når man går ned i sakene. Det samme ser man i debatten om hvor stor makt kontrolletatene skal ha, og hvor mye de skal samarbeide. Transparency-lederen sier at hennes utgangspunkt er at det er borgerne som skal ha innsyn i staten ikke staten i borgerne. Selv meldte hun seg ut av Juristforbundet i forbindelse med behandlingen av Datalagringsdirektivet fordi forbundet ikke tok et klart standpunkt imot direktivet. Les intervjuet med Guro Slettemark lenger bak i denne utgaven. Ole-Martin Gangnes redaktør Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Utgiver:

6

7 Åpenhet er vaksine mot korrupsjon Guro Slettemark leder antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge. Hun håper Snowdensaken vil vekke befolkningen i kampen for større åpenhet. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Åpenhet er som en vaksinasjon for samfunnet mot både korrupsjon og maktmisbruk, sier Guro Slettemark, jurist og leder av organisasjonen Transparency International Norge. Organisasjonen kjemper mot korrupsjon og for økt åpenhet, og er en del av en internasjonal organisasjon med avdelinger i nesten hundre land og med hovedsete i Berlin. Transparency ble stiftet i 1993 av Verdensbank-medarbeideren Peter Eigen, som var bekymret over graden av korrupsjon han så. Han startet en organisasjon som skulle drive motarbeid mot det han så som en ukultur, forteller Guro Slettemark om bakgrunnen for organisasjonen hun har ledet siden Før det arbeidet hun som jurist i Datatilsynet i 17 år. Den norske avdelingen ble opprettet av Jannik Lindbæk, en kollega av Eigen i Verdensbanken, med økonomisk støtte fra Norsk Hydro, Telenor og Statoil. Verden har gått merkbart fremover i de to tiårene siden oppstarten. På 90-tallet kunne man få skattefradrag for midler betalt til korrupsjon. I dag kan man få straff på inntil ti år. Slettemark viser også til hvordan mange skatteparadis verden over, ikke minst etter bankkrisen, presses for å åpne for innsyn i bankkonti og pengeoverføringer. Selv Cameron i Storbritannia snakker jo i dag om at landet trenger de tre T-ene: Tax, Trade og Transparency, sier Slettemark. En av Transparencys kampsaker i år er opprettelsen av et lobbyregister et åpent register for lobbyistene på Stortinget. Generelt mener organisasjonen at alle virksomheter bør offentliggjøre sine regnskaper. Selv har Transparency International Norge lagt ut sine sponsoravtaler og regnskap på nett. På pulten foran Slettemark ligger noen av Transparencys publikasjoner: «Kommunenens håndbok i antikorrupsjon», «Beskytt din virksomhet» og «Domssamlingen av korrupsjonsdommer». Korrupsjon er et problem i alle sektorer, både privat og offentlig. Spesielt mange dommer og straffesaker ser vi i skjæringspunktet mellom de to sektorene. Hun sier Riksrevisjonen har gjort samme observasjon, og at Norge her ikke skiller seg fra andre land. Statoil-Horton-saken i 2006 er blant de mest kjente sakene etter korrupsjons-paragrafen i Straffeloven. Statoil ble dømt for at deres samarbeidspartner i Iran hadde betalt penger til medlemmer av presidentfamilien i bytte mot tildeling av leteblokker. Statoil ble også dømt etter amerikansk korrupsjonslovgivning, og fikk en bot på 180 millioner kroner, den norske boten på 20 millioner kom til fratrekk. Yara-saken I år godtok Yara, tidligere en del av Hydro, en bot på 270 millioner kroner og inndragning på 25 millioner kroner for bestikkelser overfor en minister i Libya og en offentlig tjenestemann i India. Økokrim har tiltalt fire tidligere toppsjefer i selskapet. Er Norge mer korrupt enn vi tror? Norge scorer godt i de fleste internasjonale sammenhenger, selv om vi ligger noe lavere enn andre land i Norden. Det er ikke dermed sagt at vi er et korrupt land, men det betyr at korrupsjon finnes. Vi er et land med åpen økonomi og med mange virksomheter som opererer i andre land. Mange selskaper er lite forberedt på de korrupsjonsutfordringene som møter dem i andre land, sier Slettemark. Ble du overrasket over Yarasaken? Etter alt jeg har sett, er det nok vanskelig å bli overrasket over faktum i saken. Det er viktig at virksomhetene er kategoriske på dette, og ikke innlater seg på korrupsjon på noe nivå eller i noe land. Jeg forstår at det kan være vanskelig. I mange tilfeller bruker jo selskapene agenter, i noen land er man forpliktet til å ha samarbeidsselskaper. Hvordan skal man verne seg mot hva disse gjør? Det blir Juristkontakt

8 opp til selskapene å vurdere, men jeg vil understreke at norsk korrupsjonslovgivning også gjelder i utlandet. Og som Statoil-Horton-saken fra 2006 viser, gjelder også amerikansk korrupsjonslovgivning i utlandet på visse vilkår, sier Slettemark. Hvis alle norske selskaper skal ha en «null-visjon» på korrupsjon i alle markeder vil det vel gå utover gevinsten deres, og i siste instans AS Norges gevinst? I noen tilfeller og på kort sikt kanskje. Men slik kan man ikke se på det. Alle taper på korrupsjon på sikt. Vi må tviholde på noen prinsipper og eventuelt ta de tapene som følger med. Lite land Men Slettemark påpeker at Norge også har sine utfordringer hjemme; Ikke minst fordi vi er liten og tett sammenvevd befolkning på godt og vondt. De fleste kjenner noen som kjenner noen. Det merkes jo godt, ikke minst i kommune-norge, sier hun. Det blir fort gråsoner når en ordfører er på flere sider av et forhandlingsbord, for eksempel som styremedlem i et selskap som berøres av kommunens vedtak, eller som grunneier eller svoger til en grunneier i en annen sak. Slike forhold er ikke alltid korrupsjon etter straffeloven, men vi kan heller betegne det som korrumperende prosesser. Det kan ofte fanges opp av annet regelverk, som for eksempel habilitetsbestemmelsene. Også dette er en type problemer større åpenhet vil være en vaksine mot. Hva er de største utfordringene i anti-korrupsjonsarbeid i dag? Det er vanskelig å peke på enkeltutfordringer. Det vi hele tiden må ha med oss i vårt arbeid er at åpenhet er alfa og omega for å unngå korrupsjon. Åpenhet bygger tillit. I utgangspunktet bør det også være borgerne som har kontroll med de styrende, ikke omvendt. Datalagringsdirektivet legger opp til det motsatte, mener hun. Overvåking med utgangspunkt i at alle er under mistanke er feil. Det bør heller være omvendt; ingen skal være mistenkt uten grunn, sier Slettemark, som selv meldte seg ut av Norges Juristforbund fordi organisasjonen ikke tok klart avstand fra datalagringsdirektivet. Det må ikke tippe over, slik at borgerne blir overvåket i stedet for makthaverne. Det er borgerne som skal ha innsyn i staten ikke staten i borgerne. Dette ligger til grunn for et robust demokrati, sier Slettemark. Hun har jobbet med personvern siden midten av 90-tallet og husker Lund-kommisjonen, i 1996, som et av vendepunktene i debatten om overvåking. Vi må tviholde på noen prinsipper og eventuelt ta de tapene som følger med Det ga fokus på mer personvern. Den neste milepælen var 9/11, som ble et tilbakeslag for personvernet. Men med Snowden-saken har vi registrert at pendelen svinger litt igjen, til mer skepsis mot overvåking og kontroll, sier Slettemark. Det mener hun er et absolutt gode. Også internasjonalt har Transparency krevd mer åpenhet i alle lands hemmelige tjenester. Snowden-saken viser at tiden er inne til å spørre om EOS-utvalget har de fullmaktene som behøves for å styre tjenestene, sier Slettemark. Men saken har ikke utløst noen generell harme i befolkningen. Hvorfor er det slik? Det er vanskelig å mobilisere befolkningen i slike spørsmål. Vi har det godt, og det er ingen som egentlig behøver å bry seg. Vi lever i en trygg del av verden og tenker ikke alltid på hva denne overvåkingen kan føre til. Varslerne I mange varslersaker blir det mer fokus på varslerens motiver enn det det varsles om. Det er dessverre ofte slik at de som opplever varsling er opptatt av å tillegge varsleren motiver i stedet for å se på temaet varsleren tar opp. Ofte pakkes det inn i en personalkonflikt, og det blir en sak i saken. Også i rettsvesenet vårt er sakene innrettet slik at man ser på saken inne i saken. Ifølge loven kan ikke arbeidsgiver aksjonere mot en varsling hvis den er berettiget. Derfor blir det fokus på dette i stedet for saksfokus, sier hun, og etterlyser endringer i lovverket og rettssystemets kultur rundt varslersakene. Hva skal en varsler gjøre for å unngå dette? Vår generelle anbefaling er å få en ny jobb først og deretter varsle. Vi har sett tilfeller der varslere blir marginalisert på sine arbeidsplasser, blant annet gjennom å bli fratatt eller få byttet ut arbeidsoppgaver, ved ikke få opprykk og andre mer passive tiltak. Det er lite eller intet vi som organisasjon, eller andre, kan gjøre for å hjelpe, sier hun og mener det er trist. Faktisk vil jeg si at varslingsinstituttet i lovverket i seg selv er en slags fallitterklæring. Det burde ikke være behov for «nødløsninger». Det burde vært innebygget åpenhet for kritikk i alle virksomheter og egne ordninger som ivaretar varsleren og det forhold som tas opp. Andre fokusområder er kommune-norge, internasjonal humanitær bistand og det nevnte lobbyregisteret. Martin Kolberg i Arbeiderpartiet repliserte mot vårt forslag at et slikt register «ikke ville hjelpe mot noe». Men det vil utvilsomt hjelpe til å oppnå mer åpenhet. Et middel for andre formål, men også et mål i seg selv, sier Slettemark. Et lobbyregister på Stortinget er en del av kampen for et samfunn med økt åpenhet og dermed mer tillit, slik hun ser det. Penger under bordet for å påvirke en politisk beslutning er 8 Juristkontakt

9 ulovlig. Men de profesjonelle påvirkerne er en ny gråsone. Hvor skjer påvirkningen i dag, er det via PR-byråer, og kan man indirekte betale seg til beslutningene gjennom påvirkningen, så å si betale seg til politiske beslutninger? Dette dilemmaet gir behov for større åpenhet, både fra selskaper og politikere men også fra PR-bransjen selv, konkluderer Slettemark, som også advarer mot mye av den «svingdør-problematikken» mellom PR og politikk som er blitt vanligere med årene. Det ble tydeliggjort i debatten om statsråd Listhaugs tidligere klienter, og Troms Krafts pengegaver til Senterpartiet. Rådgiver for Dørum Din bakgrunn er som jurist. Hvorfor valgte du jus? I starten var det litt tilfeldig. Broren min gikk året over meg på jus- sen, og jeg tok etter. I motsetning til mange andre studier på Blindern, handlet dette studiet om å fullføre. Så jeg fullførte, og ble mer og mer revet med mens jeg studerte, sier Slettemark. Ved siden av jusstudiet hadde hun en jobb i Oslo skifterett. Da studiet var over, gikk hun til en jobb hos Fylkesmannen i Hedmark, der hun behandlet sosialsaker, blant annet bo-støtte. Jeg var også en stund på reise omkring i Hedmarks kommuner for å foredra om habilitetsreglene. Det var en interessant innsikt, ikke minst i hva habilitet betyr på små steder. På noen av stedene var forholdene så små at en kommunal sosialsjef kunne kjenne alle klientene, og nesten på forhånd vite hvilke behov som oppsto og hvem som kom til å søke om hva og når, eller til og med hva de trengte, uten at de ennå selv visste det. Slik kunnskap har en fantastisk opp-side, særlig når du har en dyktig sosialsjef, men det er også risikabelt den De profesjonelle påvirkerne er en ny gråsone dagen du har en sosialsjef som anvender personlige fordommer i skjønnet. Etter hvert ble det jobb i Datatilsynet, der hun var i 17 år, stykket opp av hospitering i EUs Rådssekretariat, to mamma-permisjoner og en periode som politisk rådgiver for justisminister Odd Einar Dørum (V). Dørum spurte om jeg ville bli rådgiver. Han hadde en del viktige saker på bordet som krevde kompetanse på personvern, og som var viktige for ham som justisminister, ikke minst innføringen av Schengen, som jeg hadde jobbet mye med i Datatilsynet. Jeg trivdes i politikken. Foto: NTB scanpix Kreftforskning nytter! Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Målet er at færre skal få kreft, at flere skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet. Testamentariske gaver til Kreftforeningen kommer i sin helhet kampen mot kreft til gode. Det gis skattefradrag for gaver. Kreftforeningen forvalter alle gaver til beste for kreftsaken. Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, tlf: 07877, kreftforeningen.no juristkontakt_halvside_feb14.indd 1 Juristkontakt /12/2014 1:59:24 PM 9

10 Jeg kunne ønske meg noe mer refleksjon rundt hva man bidrar til Jeg har alltid vært mer opptatt av prinsippene og de lange linjene i jussen enn bare paragrafene, sier hun. Dette var Dørum i den første Bondevik-regjeringen. Den andre regjeringen gikk på etter 9/11. Da ble mange av prioriteringene og perspektivene på personvern forandret, selv om det var under samme minister. Da så vi at personvernet tapte på veldig mange områder, sier hun. Hvilken rolle spiller jurister når det gjelder åpenhet? Så mange roller. Jurister er jo av natur ofte systemtro. Men mange jurister bøyer og tøyer regelverket og er mer opptatt av klienten enn av de samfunnsmessige skadevirkninger de medvirker til. Jeg kunne ønske meg noe mer refleksjon rundt hva man bidrar til. På den annen side er det ingen tvil om at jurister har en fag- Guro Slettemark aksjonerer for et lobbyregister foran Stortinget sammen med Therese Manus i Kommunikasjonsforeningen, Kjersti Løken Stavrum i Presseforbundet og Arne Jensen i Redaktørforeningen. Her i samtale med SVs Bård Vegar Solhjell (Foto: Kommunikasjonsforeningen) kompetanse som gjør dem i stand til virkelig å gjøre en forskjell dette gjelder både i privat- men kanskje spesielt i offentlig sektor. Det har vært en del debatt om advokatenes taushetsplikt. Hva mener du om det? Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Det er viktig å ivareta klienters behov for taushet. Hvis man skal rokke ved taushetsplikten, må man ha en grunn, for eksempel en rettskjennelse. I denne debatten mener jeg advokatkontorene kan oppnå mye ved å ta prinsipielle og etiske valg, som for eksempel erklære at bevisst skattejuks med skatteparadiser rett og slett ikke er business man befatter seg med. Det hadde vært fantastisk å se et advokatkontors etiske retningslinjer med et slikt innhold. Korrupsjonen i EU dokumentert Omfanget av korrupsjon i EU er massivt, ifølge en EUs første korrupsjonsrapport som ble lansert i februar. EU anslår selv at korrupsjonen årlig koster 120 milliarder euro. Nivået på korrupsjon varierer mellom medlemslandene. Men alle medlemsland er berørt. Det finnes ingen korrupsjonsfri sone i Europa, sa innenrikskommissær Cecilia Malmström da hun la fram EUs første store korrupsjonsrapport, ifølge NTB. Byutviklings- og byggesektoren er sammen med helsesektoren spesielt utsatt for korrupsjon i en rekke EU-land, ifølge EU-kommisjonen. I mange tilfeller er korrupsjonen også et verktøy for organisert kriminalitet som vil vaske penger, sa Malmström. EU-rapporten kommer kort tid etter at Romanias tidligere statsminister Adiran Nastase ble sendt i fengsel for bestikkelser, og EU har gjentatte ganger uttrykt spesiell bekymring over Bulgaria og Romania. Rapporten peker på at det er mer korrupsjon på regionalt og lokalt nivå, der kontrollmekanismer og intern kontroll ikke er like omfattende. Fire av ti bedrifter i EU opplever korrupsjon som et hinder for å drive forretningsvirksomhet. I Spania, Italia og Hellas svarer nesten alle bedrifter at korrupsjon er svært utbredt. En annen spørreundersøkelse viser at tre firedeler av EUs befolkning mener korrupsjon er et stort problem i landet deres. I Sverige svarer 18 prosent at de kjenner noen som har mottatt bestikkelser. EU-kommisjonen anbefaler i rapporten strengere kontroller og en tøffere håndheving. 10 Juristkontakt

11 JuristForum Faglig påfyll og nettverk der du bor Juristforbundet presenterer også i 2014 en fyldig meny med JuristForum i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging. Flere arrangementer kommer. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg. 23. januar Bergen Jon Wessel-Aas Jus og sosiale medier 30. januar Sandefjord Roar Thun Wægger Forhandlingsteknikk 27. februar Molde Jon Wessel-Aas Jus og sosiale medier 13. mars Bodø Jon Wessel-Aas Jus og sosiale medier 26. mars Oslo Jon Elster m.fl. Hvordan bygge institusjoner? 1. april Oslo Jan Tore Sanner m.fl. Ny kommunereform? September 2014 Bodø Henrik Syse Hva er yrkesetikk? Januar 2015 Harstad Henrik Syse Hva er yrkesetikk? Jus og sosiale medier Advokat og forfatter Jon Wessel- Aas foredrar: Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier? Hvordan bygge institusjoner? Juristforbundet, Samfunnsviterne og Polyteknisk Forening presenterer professor Jon Elster fra Columbia University, New York, som hovedinnleder. Foto: HIO Foto: Torbjørn Tandberg/ KMD Ny kommunereform? Om modernisering av den norske styringsstrukturen med bl.a. kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Arrangeres i samarbeid med Samfunnsviterne, Polyteknisk Forening og Transparency International Norge. Hva er yrkesetikk? Om hva slags definisjonsmakt, og annen makt, jurister faktisk har i samfunnet vårt, og hvordan jurister trenger å forholde seg etisk til denne makten. Etikken er hovedpoenget her behovet for å forholde seg bevisst til etikken, kombinert med en god og trygg rolleforståelse. Mer informasjon om JuristForum på

12 All makt samlet i Tromsø Ny arvelov foreslått Både leder og nestleder i Juristforbundets studentseksjon studerer i Tromsø. Det viser at Tromsø på ingen møte er å anse som en underdog i forhold til Oslo og Bergen, sier leder Vegard R. Lauvdahl. Juristforbundet-Student har hatt årsmøte; her deltok representanter fra de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Juristforbundet-Student er Juristforbundets seksjon for alle norske jusstudenter. På årsmøtet ble det valgt nytt styre for seksjonen. Styret består av seks medlemmer, to fra hvert fakultet. Det nye styret består av Johanne Kristiansen og Andres Sveen fra Oslo, Silje Hordnes og Camilla Olstø Hope fra Bergen og Vegard R. Lauvdahl og Harald Olsvik fra Tromsø. Vegard R. Lauvdahl fra Tromsø ble valgt til ny leder. Samtidig tar han plass som fast styremedlem i hovedstyret i Juristforbundet. Som nestleder ble Harald Olsvik valgt, også han fra Tromsø. Olsvik er ny i studentseksjonen, men har erfaring fra JSU i Tromsø. Olsvik blir også Lauvdahls vara i hovedstyret. Dermed er ledelsen i studentseksjonen samlet i Tromsø. Tromsø har tidligere hatt både leder og nestleder, men aldri før har begge sittet i Tromsø. Dette viser at Tromsø på ingen møte er å anse som en underdog i forhold til Oslo og Bergen, sier Lauvdahl. Han er opptatt av at studentseksjonen skal bli mer synlig og mer aktiv i de utdanningspolitiske sakene som angår jusstudenter. Blant annet står en stor revisjon av hele jusstudiet på trappene og flere signaler peker i retning av en deling av studiet i en bachelor- og mastergrad. Juristforbundet-Student har allerede deltatt i høringsrunden av dette forslaget, men siste ord er ikke sagt i denne saken. Det nye styret følger spent med på hva som kommer fra Kunnskapsdepartementet om saken. Arvelovsutvalget har levert forslag til ny arvelov. Utvalget, ledet av lagdommer Torstein Frantzen, foreslår blant annet å øke ektefellens arverett og redusere barns pliktdel. Siden arveloven ble vedtatt i 1972 har samfunnet gjennomgått relativt store endringer. Samboerskap er blitt en vanlig og fullt ut akseptert samlivsform. Mange har mer enn ett samliv i løpet av livet og det er ikke uvanlig med flere barnekull. Levealderen er økt og fødselsraten er gått ned. Det har skjedd en generell velstandsøkning og utbygging av velferdsstaten. Det er kommet mange innvandrere til Norge med forskjellig religion, skriver utvalget en pressemelding. Utvalget foreslår blant annet at ektefellens arv økes fra en firedel til en halvdel i konkurranse med avdødes livsarvinger. Det foreslås også at ektefellen skal være enearving dersom avdødes nærmeste slektsarving er foreldre eller etterkommere etter foreldrene og det foreslås utvidet arverett for samboere og samme rett til arv og uskifte som ektefeller som har felleseie. Utvalget foreslår videre at pliktdelen av arven begrenses til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp. Som en konsekvens av at pliktdelen reduseres, utvides arvelaters mulighet til å bestemme over arven i testament og det foreslås dessuten rett til skrive testament uten vitner. Juristkontakt retter I saken om jurist og mat blogger Trine Sandberg i 1/14: riktig navn på bloggen er trinesmatblogg.no og navnet på boka er «Trines mat Favoritter og ukemenyer fra Norges største matblogger». Aage Thor Falkanger ny sivilombudsmann Høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger er utnevnt av Stortinget til Norges nye sivilombudsmann. Sivilombudsmannen skal på vegne av Stortinget kontrollere både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning på grunnlag av klager fra borgerne om urett og feil som borgerne mener blir begått. Han er etter vår oppfatning en usedvanlig godt kvalifisert person, både i forhold til å være en fremragende jurist, men også på bakgrunn av de samtalene vi har hatt, og den kunnskapen vi har innhentet, sa stortingspresident Olemic Thommessen til NTB da Falkanger ble presentert. Den nye sivilombudsmannen tok juridisk embetseksamen i 1991 og doktorgrad i jus i Han har vært advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten, dommerfullmektig ved Nord-Troms herredsrett i og stipendiat ved juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø Fra 1999 til 2007 var han lagdommer i Hålogaland lagmannsrett, deretter professor ved Universitetet i Tromsø i og har sittet i Høyesterett siden Falkanger blir den femte sivilombudsmannen og etterfølger Arne Fliflet. 12 Juristkontakt

13 Staten må opptre ryddig Det sterke statlige eierskapet i Norge har vært vellykket, men krever at staten opptrer ekstremt ryddig, sier Harald Norvik Harald Norvik var invitert til Juristforbundets lederkonferanse i februar. Med sin leder- og styreerfaring fra selskaper som blant annet Telenor, Statoil og Aker-gruppen holdt han et foredrag om ledelse i spenningsfeltet mellom politikk og næringsliv. Samspillet mellom eieren, styret og ledelsen i et selskap er svært viktig for effektive og ryddige prosesser. Dette er aldri lett og det krevet lederskap. Det er ikke alltid enkelt å få et styre eller en ledergruppe til å fungere, sier Norvik. Fordi det statlige eierskapet i Norge er så sterkt, må staten være en eier markedet kan stole på, poengterer han. Vi har hatt en god forvaltning av formuen vår. Det er utrolig viktig for Norge at vi unngår uheldige hendelser. Uryddighet fra staten som eier ville ramme hele Oslo Børs. Selv om det ikke er strid om statlig eierskap lenger, på den måten det var på Staten mer positiv til lokale forhandlinger 1970 og -80-tallet, tror Norvik «vi vil høre mye om statlig eierskap framover». Politikernes rolle er lage retningslinjer, som for eksempel gjennom etiske råd. Jeg tror vi kan få se mer politikk rundt dette, sier han. Han beskriver en god leder, en som er interessert i andre mennesker. Ledere må være god på relasjoner, være glad i folk og interessert i andre. Ledere har et ansvar og de har initiativplikt. De har ansvar for alt også det de ikke vet. Derfor er det både krevende og morsomt. Ledere har også ansvar for egenutvikling. Man må stadig trene i jobben sin for å bli en bedre leder. Norvik er opptatt av rollefordeling. For å ta forholdet mellom styreleder og leder; en styreleder kan ikke gjøre noe helt alene. Heller ikke alene det å fastsette lønn for leder. De to skal ha tillitt til hverandre, men ikke være venner som ikke involverer hele styret. Juristforbundets hovedorganisasjon, Akademikerne, Knut Aarbakke, til Akademikerne, annonserte under sin Klassekampen. Kampen om kompetansen inntektspolitiske konferanse i februar at blir større, og staten må kunne de ønsker at lønnen i staten forhandles konkurrere på lønnsryggdekning foran og fordeles lokalt i stedet for gjennom vårens lønnsoppgjør. Vi må kunne konkurrere sentrale forhandlinger. Akademikerne om å være best, ikke billigst. Det har foreslått dette gjennom flere år, men gjelder også i staten. Da trenger vi mer har ikke fått gehør hos de andre hovedorganisasjonene fleksibilitet, og da er det snakk om mer eller tidligere regjerin- lokal lønnsdanning, sier kommunal- og ger. Den nye regjeringen har gitt noen moderniseringsminister Jan Tore Sanner andre signaler om utviklingen av offentlig ifølge Klassekampen. LO Stat-leder sektor. Skal vi ta retorikken på alvor er Tone Rønoldtangen reagerer negativt. muligheten for den typen endringer vi vil Et slikt forslag er å bestille en konflikt. ha 180x33 bedre annonse_layout enn tidligere, sier leder av Side 1 Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «For at ingen skal være i tvil om hvorvidt en kandidat er laud eller haudkandidat, ble det i sin tid av allvitende fedre innført den praksis at man rykket in samtlige karakterer både til 1. og 2. avdeling juridikum i Norsk Rettstidende.» (Fra innlegget «Den akademiske paria juristen med haud) Juristkontakt for 30 år siden «Den representerer kanskje ikke så overvettes interessant lesning straks man får den i hendene, men det er en bok som likevel ikke kommer til å støve ned.» (Anmeldelse av boka «Den Norske Advokatforening aktive medlemmer pr. 1 juli 1982 ) Juristkontakt for 20 år siden «Hele studiet var en avdeling. Vi hadde eksamen åtte eller ni dager etter hverandre. Gikk det dårlig i ett fag, kunne vi ikke ta dette om igjen. Vi måtte i så fall gå opp til en ny, fullstendig eksamen.» (Finn Dahlin forteller om da han tok juseksamen» i 1923) Juristkontakt for 10 år siden «Personvern er også navnet på en sosialpsykologisk realitet. Nemlig vår følelse av oss selv som mennesker. Den delen er vanskeligere å definere. Derfor må man ikke forveksle «bokholderi-delen» med den psykologiske realiteten. (Jon Bing om hva overvåkning gjør med oss som mennesker) VI O V E R SETTER J U RIDIS K E DOKUMENTER FOR J USTI S D E PA R TEMENTET, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

14 Med politiarbeid i fingrene Jurist og seksjonsleder Hanne Kristin Rohde var hovedstatspolitiets ansikt utad der byen opplevde drap og voldtekt. Etter lengre tid med sykdom tok hun permisjon fra jobben, og har nå festet erfaringer gjennom 25 år til papiret i en ny krim. Av Silje Borchgrevink Fjeldstad Foto: Thomas Haugersveen Voldtekt er vel det vanskeligste området å beskrive, og det vanskeligste å snakke om. Uansett hva jeg sier om temaet er det noen som blir fryktelig sinna, men jeg må bare si hva jeg mener likevel, sier Hanne Kristin Rohde fra den brune skinnsofaen på Nydalen bryggeri og spiseri. Den permitterte lederen for seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt har tidligere uttalt at «jo mer debatt, jo bedre», og har fremprovosert mange reaksjoner med sitt syn på alt fra for fulle fengsler, kritikk av lovverket knyttet til tvungent psykisk helsevern, og meninger om innvandrere og kriminalitet. Topplederen som ble kåret til «årets osloborger» i 2010 av Aftenpostens lesere er nå bare sin egen sjef, og aktuell med krimboken «Mørke hjerter» der blant annet voldtekt er et sentralt tema. Jeg vet ikke om jeg lever så lenge at jeg vil oppleve at noen får 21 år i fengsel for en voldtekt. Men ved de virkelige mishandlingsvoldtektene, der det er brukt mishandling i gruppevoldtekter, og kvinnen er påført varige fysiske eller psykiske skader som følge av voldtekten, da mener jeg at det hadde vært på sin plass å nærme seg det øverste straffenivået, sier hun bestemt. Den lyseblå politiskjorten er byttet ut med en marineblå kjole. De blå øynene er likevel de samme som har sett ut gjennom tv-skjermer over hele landet gjennom utallige pressekonferanser etter overfallsvoldtekter, forsvinningssaker, drap, og politiets jakt på gjerningsmenn. Gjennom 25 år i politiet som politijurist, påtaleleder og leder i seksjonen sitter politiarbeidet godt i fingrene. Jeg har sagt så mange ganger at dersom jeg skulle skrive en bok så skulle det i hvert fall ikke være krim fordi det er så utrolig opplagt, sier hun og trekker på smilebåndet. Det blir «Ja selvfølgelig måtte hun komme med en krim», men så fikk jeg noen ideer, og kom til at det måtte bli krim. Gjennom 25 år i politiet føler jeg meg trygg på at jeg kan politiarbeid, og da trengte jeg ikke både å gjøre research i tillegg til å lære meg å skrive, sier hun og legger til at det ikke er fritt for at hennes forkjærlighet for krim var med på å styre sjangervalget. Jeg startet tidlig med Bobseybarna, frøken detektiv og alt av Agatha Christie to ganger, så litt av hjertet mitt er nok der, sier hun og tar en slurk av glasset med sukkerfri Cola. Litterært kinderegg Det har vært hektiske dager med lansering i flere deler av Norge. Mange vil ha en bit av topplederen som alltid var der det skjedde, men som plutselig ble syk høsten 2012, og forsvant fra pressekonferanser og seksjonen i 11 måneder før hun søkte permisjon fra jobben. Få kjenner innsiden av politiet like godt som Rohde, og intensjonen bak boka er å gå lenger enn en spennende krim. Jeg ville lage et litterært kinderegg med tre elementer. For det første krim, for det andre sette fingeren på ledelse og for det tredje noen politiske skråblikk på samfunnet, forteller hun. Problemer med for lite bemanning og ressurser i politiet er sentrale temaer og de konkretiseres med ulike hendelser der etterforskningen blir hindret på grunn av for lite penger. 14 Juristkontakt

15

16 Handlingen er lagt til politihuset, seksjon og vold og seksualforbrytelser, og der hovedpersonen «Wilma» er leder. Hun har med andre ord Rohdes jobb. I boken har jeg et eksempel som er hentet rett fra virkeligheten. Det er en serieovergriper som voldtar kvinner. Det er sendt inn sporprøver, men rettsmedisinerne har ikke penger til å jobbe overtid i helgen på grunn av mange oppgaver fra politiet, så det må politiet betale. Hovedpersonen Wilma har ikke penger, men vet at hvis hun sier nei så kan analysen, som kanskje vil lede politiet til gjerningsmannen, utebli. Og da kan enda en kvinne bli voldtatt i helgen, sier Rohde. Wilma gjør det jeg gjorde den gangen, etter å følt et slikt beinhardt etisk dilemma. Hun er ulydig og ber rettsmedisinerne kjøre på selv om det medfører overforbruk av ressurser, forteller Rohde. Ressursbruk i politiet og høye tall på henleggelser som følge av manglende saksbehandlingskapasitet har vært debattert den siste tiden etter at justisminister Anders Anundsen (Frp) sendte et bekymringsbrev til riksadvokaten. Tallet på henlagte saker som følge av manglende saksbehandlingskapasitet var i fjor 4505 forbrytelser og 3168 forseelser, ifølge VG. Rohde tror i midlertidig ikke løsningen er å be politiet bruke pengene annerledes. Ingen synes det er ålreit at statistikken er så høy. Men det at saker henlegges som følge av kapasitet innebærer en reell beskrivelse av ressurssituasjonen, sier hun mens de blå øynene vandrer ut gjennom vinduet der regnet er i ferd med å forvandle de hvite flekkene i Nydalen til slaps. Det må bli en politisk vilje til ikke bare å si «dere må bruke pengene annerledes», men se hvordan samfunnet har endret seg og hvorfor vi henger etter på noen områder, sier hun og utdyper: Min opplevelse etter 25 år i politiet er at det er usedvanlig dedikerte medarbeidere i politiet, samvittighetsfulle mennesker som står på til en lønn som ikke kan sammenliknes med det private. Og det å bare få høre at man jobber galt er ganske krevende, sier hun. Henger fast i historien Rohde trekker frem problemet med en overbelastet datakrimenhet som benyttes for å analysere telefoner, datamaskiner og andre apparater de kriminelle har brukt. Daglig sendes det noe fra min seksjon vedrørende et drap eller voldtekt til analyse på Datakrimenheten, og så kommer Org.krim med sitt. Eller andre. Datakrimenheten er ikke dimensjonert for å greie alt det de må gjøre, sier hun. Rohde påstår at hovedstatspolitiet hadde sett annerledes ut dersom hovedstadspolitiet skulle bygges for første gang i Hadde jeg fått i oppdrag å bygge det opp, hadde jeg brukt kriminalstatistikken i hovedstaden og internasjonal trender og sett på hva vi kan forvente. Vi hadde hatt en langt større datakrimenhet, og ikke outsorcet tolketjenester, sier hun. Både menn og kvinner benytter hersketeknikker i lederstillinger 16 Juristkontakt

17 Politikerne henger fast i historien når de sier «dere har jo fått mye mer penger». De står i fare for å gjøre politiet til et levende museum. Med den rivende utvikling som har vært de siste 20 år skulle vi hatt dobbelt så mye penger. Midlene står ikke i forhold til de kriminelle og deres type nettverk. Med åpne grenser kommer flere mennesker og en helt annen type kriminalitet og en kultur som kompliserer bildet, forteller hun og legger til at hun er svært bekymret over situasjonen. Vi trenger at Politi-Norge settes i stand til å løse oppgavene, konstaterer hun. Både på etterforskning og på beredskap. Som Juristkontakt tidligere har skrevet er ressursmangel et velkjent problem hos politijuristene. Tallet på Turnover ved Grønland politistasjon var oppe i femti prosent i fjor, blant annet på grunn av lite konkurransedyktig lønn, arbeidspress og få ansatte med lang erfaring. Rohde trekker frem viktigheten av gode ledere som noe som kan bekjempe de høye tallene. Gode ledere er den fremste faktoren for å få folk til å trives og å bli værende. Slik at du føler at arbeidsplassen er bra til tross for arbeidspresset, sier hun. I forhold til politijuristene trekker Rohde frem problemet med lønnen som ikke kan matche den i privat sektor. Gode og dårlige sjefer Jeg tror de juristene som jobber i politiet drives av at de er idealister. De føler det som en samfunnsoppgave og de ser det meningsfulle i å jobbe med bekjempelse og iretteføring av kriminalitet, sier hun. Rohde var selv påtaleleder ved Oslo politidistrikt i 1994, og ble leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Lederkulturen i politiet er ett av temaene som er bakt inn i «Mørke hjerter». Jeg har tatt for meg hvordan jeg opplevde det som førstelinjeleder for 20 år siden, forteller hun. I opplevelsen inngår historier om gode og dårlige sjefer, forskjellige hersketeknikker og «gubbete» oppførsel. Likevel understreker Rohde at hun ikke tror det er stor forskjell på kvinner og menn i dagens ledelse i politiet. I 2014 går det på tvers, og både menn og kvinner benytter hersketeknikk i lederstillinger. I boken er det en kvinnelig sjef som har den rollen, bare for å ikke gjøre hersketeknikker til en sånn feminist-offer-greie, sier hun og tar en kort pause. Dette oppleves av mange som at jeg kaster brannfakler, men jeg forstår hvorfor mange kvinner velger å ikke gå inn i ledende stillinger. Det må kvinnen velge selv, og grunnen er at mange kvinner synes det viktig å ta seg av barna, sier Rohde som selv har to sønner på 15 og 22. Hun forteller at hun i dag ikke tenker så mye på at hun er kvinne og forholder seg revnende likegyldig om hun er eneste dame i en forsamling på fem hundre menn. Likevel er hun bevisst der noen forsøker å gjøre et poeng ut av kjønnet hennes, og hun er rask til å ta igjen. Jeg skjønte raskt at jeg ikke måtte forsøke å «bli som dem», på jobben der majoriteten var menn. Så jeg bestemte meg for at jeg alltid skulle ha med lipgloss på møter, gjerne med en litt sterk farge, og jeg satte den godt synlig. Dersom jeg fikk kommentarer på det «der kommer dama med lipglossen» parerte jeg «ja jeg synes du er litt tørr på leppene i dag, vil du låne litt?» og fleipet det bort, sier hun og smiler. Leppene glinser svakt av lipgloss også i dag. Det nytter ikke at vi kvinner går hjem og griner. Vi må prøve å ta det med humor. Dersom det er tale om alvorlige hersketeknikker må man få hjelp av for eksempel fagforening, sier hun og synker litt tilbake mot den brune skinnsofaen. Ved siden av henne ligger en dokumentmappe i skinn i en litt lysere tone, som hun bærer det aller første eksemplaret av boken sin i. Arbeidet har tatt to år, og det første halve året med sykemelding gikk skrivingen tregt. Hun greide ikke lese nyheter, men hørte på radio og fulgte med på fjernsyn. I flere år var det hun som var Oslo-politiets ansikt utad når hovedstaden opplevde drap, vold og voldtekter. Overgangen til å få vite om hendelsene gjennom media var rar. Det går ikke en dag eller uke hvor jeg ikke sender en tanke til seksjonen og de som jobber der. Når jeg hører om nye overfallsvoldtekter eller drap, eller andre ting jeg vet påvirker dem så er de i tankene mine. Det er litt rart, forteller hun. Om Rohde igjen blir å finne foran kameraene eller i en sjefsstilling i politiet etter at permisjonen er ferdig vil tiden vise. Selv har hun ikke bestemt seg om hun vil gå tilbake. Likevel vil Rohde leve tett på utfordringene i politiet i tiden fremover, men på en litt annen måte. Det blir flere bøker. Et nytt manus er under arbeid, og det handler om den samme hovedpersonen. Juristkontakt

18 Tøff forsvarerjobb Han ble advokat for å beskytte kunstnere mot dårlige kontrakter. Lite ante opphavsrettsjurist Hans Marius Graasvold at det skulle ta ham til en rettssal i Kongo. Av Henrik Pryser Libell Foto: Therese Hellevik Advokat Hans Marius Graasvold vært i alle kanaler og aviser de siste månedene som advokat i saken til de to nordmennene Joshua French og Tjostolv Moland som ble fengslet i Kongo i Moland døde på cellen 17. August i fjor, og på det tidspunktet var Hans Marius Graasvold advokat for begge to. Dødsfallet var det første sjokket i Kongo-saken. Så kom det andre; Joshua French ble tiltalt for å ha drept sin cellekamerat og venn. Derfra og ut har det vært en ekstremt krevende periode, både i forhold til prosessen og medietrykket fra Norge. Jeg tror ikke det har gått én dag siden august at jeg ikke har pratet med journalister. På det mest ekstreme har jeg gitt opptil femti intervjuer på en dag, sier Graasvold til Juristkontakt, under en av pausene i sitt Kongoopphold. I januar og februar har advokaten nærmest måttet ukependle mellom Norge og Kinshasa i Kongo for å følge opp straffesaken mot French. Jeg ble kontaktet og hyret av de to i august Utgangspunktet var å 18 Juristkontakt

19 i Kongo bistå i forbindelse med henvendelser fra forlag, filmprodusenter og annet medierelatert. De visste at jeg jobbet mye med avtalerett og medierett, og hadde behov for at noen håndterte slike avtaler for dem, sier han. Moland var det på det tidspunktet dømt til døden for drap, og French er dømt for forsøk på drap på en medpassasjer. Dødsdommene er ikke gjennomført slik praksis er i Kongo i henhold til et moratorium som ble vedtatt for flere år siden, ifølge Graasvold. Advokatbytte Høsten 2012 hadde de to fangene to advokater. Selve straffesaken var det advokat Morten Furuholmen som tok hånd om. Men etter et halvt års tid spurte fangene, ifølge Graasvold, om ikke Graasvold kunne ta over hele saken. Dermed ble Furuholmen byttet i straffesaken. Hvordan skjedde det? Det ønsker jeg ikke kommentere, sier Graasvold, men presiserer at han på ingen måte rekrutterte de to som klienter. Det var helt og holdent deres valg. Inntil Moland døde handlet det mest om håndtering av kontakten med UD. Etter hvert ble det naturligvis en mye vanskeligere sak, sier han om de siste månedene, som har gitt en del tøffe tak for en advokat mest vant til norske domstoler og plateselskaper og forlag. Hvordan reagerte du da du fikk nyheten om Molands død? Med vantro. Først og fremst var det veldig trist og forferdelig situasjon, både for familien og for Joshua French. Ingen visste hva som hadde skjedd, og at det skulle komme en drapstiltale. Det kom som en stor overraskelse på oss og ting skjedde veldig fort, sier han. Graasvold reiste ned i august, og var dere i flere uker for å bistå French under etterforskningen av Molands død. Hvordan har du opplevd forskjellen på Norge og Kongo med tanke på rett og jus? Det er vel ikke for mye sagt at det er ganske langt fra vår måte å gjøre dette. Det gjelder alt fra etterforskning og helt frem til hovedforhandlingene. På mange punkter kræsjer vår måte med den kongolesiske måten å gjøre det på. Det er mye i denne prosessen som ikke fungerer slik du som advokat fra Norge mener det bør fungerer, og det krever mye av deg som advokat, men også som menneske, å bistå i en slik sak, sier Graasvold, som i Kongo har jobbet i samarbeid med en kongolesisk advokat. Det skjer daglig noe som vi ikke hadde forutsett. Det er utrolig mye som blir «lost in translation», og da mener jeg ikke tolkning, men kulturkollisjon og ulike måter å gjøre tingene på, sier Graasvold. Det har vi sett ved flere anledninger, for eksempel under rekonstruksjonen på cellen som Moland og French delte. Da hadde French vært avhørt i fem-seks timer sammenhengende, i 40 graders varme, om hva som hadde skjedd i cellen. Og da vi kom til cellen, og politiet skulle få French til å foreta en rekonstruksjon av hva som hadde hendt, var det veldig tydelig at politiet ikke var ute etter en nøytral, opplysende etterforskning, men bare etter å bekrefte sin teori om at French hadde drept Moland i cellen, sier han. Kripos Var det du selv og French som presset gjennom at Kripos skulle kobles inn? Vi uttrykte et ønske, men kongolesiske myndigheter ønsket det også. Alle har interesse av en transparent etterforskning og myndighetene visste at saken hadde stor oppmerksomhet, svarer Graasvold. Det er et viktig poeng fra oss som forsvarere at rettsmedisinerne gjorde jobben sin basert på et mandat fra de kongolesiske myndighetene og retten, ikke fra oss. Hva slags oppmerksomhet har saken fått i Kongo? I rettssalen har det vært journalister både fra kongolesisk riksdekkende tv og riksdekkende aviser, men jeg vet ikke hva slags vinkling dekningen har hatt, svarer Graasvold. Det er viktig for meg at kritikken fra meg er en kritikk mot enkeltforhold, ikke mot Kongo som stat eller samlet mot rettssystemet i landet. Jeg har blant annet kommentert aktors oppførsel i retten, som jeg mener går langt utover hva som sømmer seg i en straffesak, sier han. Hvorfor tror du UD setter så store ressurser inn på saken? UD har for det første en lovfestet plikt for å gi konsulær bistand. I enkelte tilfeller krever dette større bruk av ressurser enn i andre saker. Når man først har bestemt seg for å bistå norske borgere i utlandet, kan man ikke bare droppe ut av en sak når den har nådd en viss inntektsramme. I en sak som dette må man dessuten ikke bare se på selv saken, men på hva som kjennetegner prosessen. Juristkontakt

20 Tortur I Kisingani i 2009 og 2010, var guttene allerede blitt mishandlet på grensen til tortur. De ble alvorlig feilmedisinert og nektet medisinsk bistand under rettssaken. Jeg håper dette kommer tydelig frem i alt søkelyset saken får. Norge har plikt til å engasjere seg i en slik sak i utlandet, uansett hvem som er tiltalt og hva selve tiltalen gjelder. Norge har rett og plikt til å kreve at universelle, internasjonale spilleregler følges uansett selve sakens innhold og om vedkommende er skyldige eller ikke, sier Graasvold. Men mediefokuset er vel også med på å forklare hvorfor UD følger saken så tett? Det er klart, det er ikke gitt at denne saken hadde fått den oppmerksomhet den har fra myndighetene om det ikke var for medieoppmerksomheten. I denne saken har pressen hatt en viktig funksjon. De sørger for å dokumentere hva som skjer i retten. Det er viktig at folk i Norge og myndighetene i Norge får se i praksis hvordan saken føres. For eksempel at det ble lagt frem bevis i retten som forsvarerne ikke hadde fått se på forhånd. Norge er likevel nødt til å forholde seg til at det er Kongo som dømmer i denne saken? Som utgangspunkt må vi respekter en dom mot en norsk borger som er påtalt og dømt i et annet land. Gjør man noe galt i det landet, er det lovene og reglene i det landet som gjelder. Men i dette tilfellet er det begått klare og vesentlige brudd på sentrale menneskerettigheter, og det mener jeg Norge har plikt til å påpeke og protestere mot, sier Graasvold. Hvordan tror du nordmenn ville reagert om det var omvendt? At kongolesiske advokater kom for å bistå kongolesiske borgere tiltalt for drap i Norge? Ingvar Ambjørnsen skrev en kronikk om akkurat det poenget, om hvordan det ville være hvis en kongo- leser hadde stått tiltalt for å ha drept en norsk taxisjåfør og fikk bistand og penger fra Kongo i saken. Jeg tror nordmenn ville vært skeptiske, naturlig nok. Når det er sagt: om norske myndigheter hadde opptrådt slik kongoleserne har gjort i denne saken skulle det bare mangle om ikke kongoleserne og det internasjonalt samfunnet for øvrig reagerte. Jeg føler vel et visst behov for å si at Ambjørnsen i sin kronikk overhodet ikke ser hen til de faktiske forholdene i denne saken, men kun kommenterer fra et generelt, overordnet ståsted. Det er for øyeblikket Fylkesmannen i Oslo og Akershus som dekker Graasvolds utgifter og honorar, etter en søknad om utvidet rettsråd på vegne av French. Det er vel ikke for mye sagt at det er ganske langt fra vår måte å gjøre det på Du prosederer ikke selve saken i retten. Hvorfor ikke? Etter kongolesisk lov er det kun en kongolesisk advokat med kongolesisk advokatløyve som kan føre saken for retten. Jeg har gitt mine innspill til saken, både fra Norge og når jeg har vært til stede under rettssaken, sier Graasvold. Frenchs sin kongolesiske advokat heter Marie-André Mwila. Mwila er ekspert på menneskerettigheter, og jobber for en kongolesisk rettshjelperorganisasjon som heter Svarte Kapper. Han tar med seg menneskerettighetsfokuset inn i saken, og det er bra. Opphavsrett French i Kongo er imidlertid ikke Graasvolds eneste klient som sitter langt unna. En annen norsk klient har sittet fengslet i Los Angeles, tiltalt for millionsvindel mot en amerikansk investor. Saken er en tilståelsessak, forklarer Graasvold. Graasvold har også vært i medielyset for å ha håndtert er den siste viljen til Wenche Breivik, Anders Behring Breiviks mor, da hun ønsket å stanse utgivelsen av Marit Christensens bok. Hva er din egen bakgrunn som advokat? Jeg jobber mest med opphavsrett. Jeg har faste oppdrag for rundt 15 av organisasjonene som representerer utøvende kunstnere, som Skuespillerforbundet, Dramatikerforbundet og Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening. For tiden bistår han blant annet i et par saker mellom artistorganisasjonene og plateselskapenes organisasjoner om spørsmål knyttet til digital distribusjon av musikk. Min far var musiker gjennom 30 år. Jeg spiller også. Han spilte irsk og amerikansk folkemusikk, bluegrass og lignende. Jeg vokste opp på festivaler og med musikere rundt oss hele tiden. Musikken kom inn fra barnsben av, men jeg innså tidlig at det var vanskelig å ha musikk som levebrød. I tillegg hadde jeg sett hvordan mange musikere, i jakten på å bare komme seg på turné eller få en platekontrakt, signerte avtaler som ikke var særlig gunstige for dem selv, sier han. Særlig husker han saken om Henning Kvitnes sin avtale med Warner Chapel, hvor Borgarting lagmannsrett i 1992 forkastet Kvitnes sin anke. Det var i en sak han hadde anlagt mot plateselskapet for å komme ut av en avtale han mente var svært urimelig. Dette opplevdes ikke som fair. Så det var min oldefar som foreslo jussen for meg, sier Graasvold; Han visste at jeg likte å lese, og tenkte jeg kanskje ville egne meg. 20 Juristkontakt

NR 2 2014 48. ÅRGANG. Guro Slettemark Åpenhet som våpen mot korrupsjon og maktmisbruk. Forsvareren i Kongo // Hanne Kristin Rohde

NR 2 2014 48. ÅRGANG. Guro Slettemark Åpenhet som våpen mot korrupsjon og maktmisbruk. Forsvareren i Kongo // Hanne Kristin Rohde W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 2 2014 48. ÅRGANG Guro Slettemark Åpenhet som våpen mot korrupsjon og maktmisbruk Forsvareren i Kongo // Hanne Kristin Rohde Overvåker barnekonvensjonen // Juristen

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Invitasjon til temadag 20. november 2013 Næringslivet og Skatteetaten Utland Skatteadferd Personvern Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Program 0830 Velkommen Møteleder Halvor Folgerø 0840 Tøffere

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET?

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? FYLKESMANNENS ORDFØRER- OG RÅDMANNSKONFERANSE ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken Henrik Thune ØYEBLIKKETS TRIUMF et oppgjør med den mediefikserte politikken (et politisk essay fra maktens sentrum) Til Audun, Bjørnar, Erna, Jonas, Knut Arild, Rasmus, Siv, Trine og Trygve Øyeblikkets

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Når ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening

Når ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening Når ulykken rammer Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening 22.juli og presseetikken Akuttrapporteringen Tilnærmingen til ofre og pårørende Detaljer fra handlingene

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Etikk og korrupsjon. Transparency International Norge. Folkevalgtopplæring i Bergen bystyre 30. oktober 2015

Etikk og korrupsjon. Transparency International Norge. Folkevalgtopplæring i Bergen bystyre 30. oktober 2015 Etikk og korrupsjon Folkevalgtopplæring i Bergen bystyre 30. oktober 2015 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no Lokalt folkestyre i 178 år Demokrati lokalt selvstyre

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon?

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? ETIKKONFERANSEN 2014 ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell korrupsjonsrisiko Temaene Hva er korrupsjon? Hva

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer Faglig dyktighet og ærlighet har gjennom generasjoner vært BackeGruppens viktigste verdier. Ved å etterleve disse verdiene

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Gran kommune 2 HJELP TIL Å TA DE RIKTIGE VALGENE Hvorfor etiske retningslinjer? Etikk i Gran kommune handler om at vi som kommune skal stå for de valgene

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Sertifikater SERTIFIKAT Ledelsessystemet ved Sarpsborg AB Mölndal, Sverige Sarpsborg AS Sarpsborg, Norge Ingår i Frigaardgruppen oppfyller kravene i

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

12.-19. SEPT I KRISTIANSAND 10. sept. tjuvstarter vi i Oslo med OsloProtest

12.-19. SEPT I KRISTIANSAND 10. sept. tjuvstarter vi i Oslo med OsloProtest 12.-19. SEPT I KRISTIANSAND 10. sept. tjuvstarter vi i Oslo med OsloProtest NORDENS VERDIFESTIVAL Protestfestivalen er en festival mot apati og likegyldighet, for engasjement og handling. Debatt, samtaler,

Detaljer

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp LHLs etiske retningslinjer for innkjøp 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Etiske retningslinjer for innkjøp

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

trenger kommunelov ikke lov

trenger kommunelov ikke lov Derfor trenger vi en god kommunelov ikke jungelens lov En lov for åpenhet, innsyn og demokrati ikke for lukkethet, hemmelighold og oligarki Ole Petter Pedersen, 5. februar 2015 Demokratiet må vernes daglig

Detaljer