Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Transkript

1 Alta kommune Kultursektoren Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Handlingsprogram fram til år 2012 Forslag anleggsplan revidering/ aaab/

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Bakgrunn Formål Utviklingstrekk i kommunen Sammenheng med andre kommunale planer Analyse av behov Folkehelse Barn og unge fysisk aktivitet Friluftsliv Idrettsanlegg Arealbehov Drift av det offentlige uterommet Kommunens idrett- og friluftspolitikk (mål, delmål, strategi) Hovedmål for fysisk aktivitet Delmål for fysisk aktivitet Hovedmål for anleggutbygging Delmål Hvordan nå målene Utfordringer innen planlegging Utfordringer innen anleggsutbygging og forvaltning Utfordringer innen friluftsliv og fysisk aktivitet Resultatvurdering av forrige plan Endringer i handlingsprogrammet fra gjeldende plan, vedtatt : Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Økonomi Tilskuddsordninger og annen hjelp til lag/foreninger Drift av anlegg for idrett og friluftsliv Handlingsprogram Handlingsprogram for fysisk aktivitet (herunder friluftsliv) Prioritert anleggsplan for utbygging av anlegg for idrett og friluftsliv Ordinære anlegg nyanlegg og rehabiliteringer, prioritert liste Nærmiljøanlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for idrettsanlegg og friluftsområder i Alta kommune Planprosessen

3 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Det er et krav fra Kultur- og kirkedepartementet om at alle kommunene må ha en tematisk kommunedelplan, som grunnlag for tildeling av spillemidler til idretts, nærmiljø- og friluftslivanlegg. Planarbeid er et offentlig ansvar og skal sikre en bred gjennomføring av planprosessen etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Alta kommune har utarbeidet idrettsanleggsplaner siden Planens handlingsprogram skal rulleres hvert år og hele planen revideres hvert 4. år. En viktig intensjon med denne planen er å synliggjøre behovet for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg og samordne kommunens innsats for å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Alta kommune har siden forrige hovedrevidering av Plan for idrett og fysisk aktivitet vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel, Alta vil, En del bakgrunnsstoff i forhold til Altasamfunnet er derfor tatt ut av denne planen i det man viser til kommuneplanens samfunnsdel. Planen er utarbeidet ved et samarbeid mellom kultursektoren, plan- og utviklingssektoren, drift- og utbyggingssektoren, oppvekstsektoren og helsesektoren. Kultursektoren har hatt sekretariatet. Alta idrettsråd er invitert til å være med i arbeidsgruppa, men har ikke hatt anledning til å være med. 1.2 Formål Kommunedelplanen er et strategisk plandokument som skal ligge til grunn for videre planlegging av idretts og friluftslivsanlegg og prioritering av tiltak i planperioden. Planen skal også synliggjøre tiltak for tilrettelegging for fysisk aktivitet. Planen skal bidra til: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv som vil sikre et bredt og helsefremmende tilbud Samordne de ulike sektorenes arbeid med fysisk aktivitet Et bredt samarbeid med lag, foreninger og organisasjoner for å sikre arealer for friluftsliv, idrettsaktivitet og lek både sentralt og i nærmiljøet, samt å samordne behovene Å følge opp behovet for arealer og anlegg ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn og unge En oversikt over kostnader ved bygging av idretts og friluftsanlegg og synliggjøring av behovet for ressurser til drift og vedlikehold av anlegg Synliggjøre behovet for å utvikle gode opplegg for drift og vedlikehold Synliggjøre betydningen av fysisk aktivitet 3

4 2.0 Utviklingstrekk i kommunen Alta har opplevd befolkningsvekst siden 1960-tallet. Det stiller kommunen overfor store utfordringer. Pr bodde det personer i Alta kommune. I 2002 bodde om lag 72 % av befolkningen i Alta kommune i Alta by, Tverrelvdalen og Rafsbotn. (Kilde: Alta vil. Kommuneplanens samfunnsdel ). Trenden med sentralisering innad i kommunen har nok ikke avtatt siden Det gjør at det blir større press på de grønne arealer i sentrums-alta. Det blir derfor viktig å synliggjøre betydningen av å ha areal til idrettsanlegg og friluftsområder i nærheten av der folk bor. 3.0 Sammenheng med andre kommunale planer Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt , er kommunens øverste strategidokument og definerer mål og retningslinjer for Alta kommune i årene fremover. Kommuneplanens samfunnsdel har blitt til gjennom et bredt anlagt arbeid der politikere, administrasjon i kommunen, kommunes innbyggere, lag/foreninger og næringsliv har medvirket. Kommuneplanens samfunnsdel har seks hovedmål. To av hovedmålene har direkte sammenheng med kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet. Hovedmål 2 Miljø og bærekraftig utvikling Alta vil at aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje innenfor naturens bæreevne, i et rent, ryddig og trivelig nærmiljø Hovedmål 3 Livskvalitet og velferd Alta vil ha et rikt og skapende kulturliv, gode oppvekstvilkår og et samfunn der vi tar vare på hverandre Eksempel på retningslinjer i kommuneplanens samfunnsdel: Sikre allmennheten god tilgjengelighet til natur og nære friområder både for naturopplevelser, fysisk aktivitet, læring og høsting. Motivere barn og unge til allsidig fysisk og kulturell aktivitet. Tilrettelegge for trygge ferdselsårer spesielt mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter 4

5 Tilrettelegge for idrettsutfoldelse både i bredden og på toppen som helsefremmende, trivselskapende og forebyggende element Tilrettelegge og stimulere til større deltagelse i friluftsliv Støtte opp under den unike ressursen som frivillige lag og foreninger representerer gjennom idealisme, engasjement og dugnadsånd. 4.0 Analyse av behov 4.1 Folkehelse Alta kommune har i 2007 skrevet under en partnerskapsavtale med Finnmark Fylkeskommune, om deltagelse i folkehelseprosjektet "Liv og lyst i lys og mørke". Prosjektet Partnerskap for folkehelse er tre årlig. Den overordna målsettingen for folkehelsearbeidet i Finnmark er å øke antall leveår med god helse i befolkningen. Alta kommune har fra vært deltakere i FYSAK- prosjektet, som også var initiert av Finnmark fylkeskommune. Kommunen har i samarbeid med lag/foreninger arbeidet med å tilrettelegge for fysisk aktivitet. FYSAK arbeidet går nå inn som en del av folkehelseprosjektet. Helse er ikke et mål i seg selv, men et middel til å leve et godt rikt og meningsfylt liv. Kunnskapen om at 90 % av vår helse skapes utenfor helsesektoren ligger til grunn for alt folkehelsearbeid. Alta kommune skal være en bidragsyter for å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom. Vi må legge til rette for meningsfylte aktiviteter, at folk lever sunt og at det gis muligheter til fysisk aktiviteter i hele befolkningen. Det er derfor viktig å satse på tiltak som når brede lag av befolkningen, fordi det vil ha størst effekt totalt sett på folks helse. Å redusere sosial ulikhet i helse er også et av resultatmålene. Levekårsindeks (sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, atføringspenger, vold, arbeidsledige, overgangsstønad, lav utdanning) benyttes for å sammenligne kommuner, her scorer Alta dårlig med 8,1 der 10 er det dårligste. Dette er verdt å ta med seg når det gjelder folkehelsesatsingen i kommunen. Det er samtidig mange positive faktorer ved Alta kommune som vi kan være med på å styrke i folkehelsearbeidet. Blant annet er mulighetene for å drive med idrett og friluftsliv svært gode. Kommunen har også mange aktive lag og foreninger som er viktige bidragsytere i folkehelsearbeidet. 5

6 4.2 Barn og unge fysisk aktivitet I henhold til Opplæringsloven 9a, er skolene pålagt å ha et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Fysisk aktivitet har betydning for barns motoriske og sosiale utvikling og dermed barnets helse. Den bevegelseserfaring som et barn har fra 3-7 års alder, er avgjørende for den motorisk standard resten av livet og kan ikke tas igjen. Undersøkelser viser også at fysisk aktivitet gir en sosial gevinst, økt utholdenhet, bedre kroppsbeherskelse, økt konsentrasjon og det å mestre utfordringer. Skolen når alle i alderen 6-15 år, derfor er den tilretteleggingen for fysisk aktivitet som den enkelte skole gjør, viktig. Barnehagenes og skolenes innsats for økt fysisk aktivitet, vil være med å bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse. Gjennom prosjektet BLI MED! - Fysisk aktivitet og måltider i skolen, har flere skoler i kommunen satt fokus på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. For at dette skal bli en del av barnas skolehverdag i Alta, må kommunen fortsatt ha dette fokuset. I barnehagene er der også et potensial for å gi barna et mer utfordrende og allsidig aktivitetstilbud gjennom hele året. 4.3 Friluftsliv Mulighet til avkobling, stillhet og ro, naturopplevelser og sosialt samvær med familie og venner, er viktige årsaker til at ca 90 % av befolkningen driver med en eller flere friluftslivsaktiviteter. Det er dokumentert at tidlig erfaring med friluftsliv er viktig for en rekke forhold senere i livet. Friluftsliv gir barn og unge bedre motorisk utvikling, økt energi både fysisk og mentalt, trygghet, bedre humør og selvfølelse (kilde: miljøstatus i Norge). En stor del av Altas befolkning driver med en eller annen form for friluftsliv. For mange er naturopplevelsen selve kjernen i friluftslivet. Begrepet friluftsliv har endret seg fra nyttebetonte aktiviteter som jakt, fangst, fiske og sanking, til spaserturer i nærområdet, rusleturer i fjæra, fotturer og bading. Med en stadig utvikling av fritidsprodukter gis det muligheter for at nye og gamle aktiviteter utøves på en ny måte. I Alta er sykling i nærmiljøet og på fjellet et eksempel på en aktivitet som har blitt mer etterspurt de siste årene. Behovet for tilrettelegging av friluftsområder øker i takt med befolkningsøkningen. Spesielt for å få nye brukergrupper til å benytte seg av våre flotte naturområder krever det tilrettelegging, som merking av stier og klopplegging av myrer og elver. Tilrettelegging av naturområder fører til økt bruk, som igjen øker faren for slitasje. Dermed er det viktig at det settes av midler til drift av disse områdene. Spesielt i nærområdene til Alta sentrum er det et økt behov for midler til drift. 4.4 Idrettsanlegg Behovet for idrettsanlegg øker i takt med befolkningsøkningen, samt med integreringen av nye idretter i samfunnet. Det stilles stadig større krav til kvaliteten på anlegget. For eksempel vil 6

7 alle fotballspillere foretrekke kunstgressbanen fremfor grusbaner. Dette gjenspeiler seg i innspillene til planen. Kommunen bør være en pådriver for å bygge nærmiljøanlegg i boligområdet og ved skoler/barnehager. I den grad en har mulighet, bør en også forsøke å rette fokus mot flerbruk av anleggene/alternativ bruk. Rehabilitering av eksisterende anlegg vil være viktig for å møte nye krav fra de ulike idrettene. I takt med klimaendringer vil det for eksempel stilles større krav til lysløypene både for å kunne preparere skiløyper med lite snø og at løypene skal kunne brukes på barmark. 4.5 Arealbehov Behovet for arealer til idretts- og friluftslivanlegg, lekeplasser og gode arealer til skoler/barnehager må sikres gjennom kommuneplan, kommunedelplaner og andre arealplaner. Spesielt i forbindelse med planlegging av nye boligområder og skoler er det viktig at behovet for områder og anlegg til rekreasjon, idrett og lek blir ivaretatt. Arealene må vurderes ut fra innholds- og brukskvalitet, størrelse, tilgjengelighet og avstand fra boligområde. Større idrettsog friluftslivsanlegg bør være tilgjengelige med buss. Generelt bør løkker og friområder nås innenfor 10 minutters gangavstand. Hensynet til de minst mobile bør være avgjørende. Alle grupper av befolkningen skal ha gode muligheter til å være fysisk aktive i sitt nærmiljø. 4.6 Drift av det offentlige uterommet Seksjon Park og idrett i Alta kommune har ansvar for drift og vedlikehold av offentlige uteområder. Dvs. allment tilgjengelige uteoppholdsarealer som eies av kommunen. I plansammenheng er disse områdene normalt regulert til friområder. Og er forutsatt tilrettelagt for rekreasjon, lek og idrett med tilhørende anlegg. Friområdene som brukes til idrettsformål driftes og vedlikeholdes på to ulike måter avhengig av eierform på anleggene. Anlegg som er eid av idrettslagene, driftes og vedlikeholdes av idrettslagene selv gjennom dugnadsinnsats. Idrettslagens arbeid støttes med driftshjelp fra Alta kommune. Driftshjelpa kommer enten i form av penger, eller ved at kommunen stiller med mannskaper og utstyr for å avhjelpe idrettslagene med deres arbeid. Verdien på denne driftshjelpa er på kr årlig. Kommunale idrettsanlegg driftes og vedlikeholdes av kommunens personell og utstyr. Vinterstid har kommunen 2 tråkkemaskiner i drift, og det går med 1 ½ stilling til å kjøre opp skiløypene i sentrumsnære områder. Om sommeren utføres grunnarbeid i skiløypene, samt at kommunen vedlikeholder flere ballbaner, friluftsområdet, badeplasser med mer. 7

8 I og med at både idrettslag, frivillige organisasjoner og kommunen stadig får nye og større anlegg øker ressursbehovet for å oppgradere og vedlikeholde anleggene slik at de er i tilfredsstillende stand. Økt bruk av de nære friområdene gir større slitasje og større krav til tilrettelegging. Det kan være klopplegging, skilting, bålplasser og pleie av underlaget. 5.0 Kommunens idretts og friluftspolitikk 5.1 Hovedmål for fysisk aktivitet Hovedmålet er å øke det fysiske aktivitetsnivået blant befolkningen i Alta gjennom en tilrettelegging av helsefremmende aktivitetstilbud for alle befolkningsgrupper Delmål for fysisk aktivitet 1. Alta kommune skal motivere til lokal aktivitet hos frivillige lag og foreninger med ulike virkemidler 2. Alta kommune skal medvirke til at barn og unge motiveres til uteaktiviteter fremfor passive inneaktiviter 3. Alta kommune skal medvirke til at det finnes lavterskeltilbud for hele befolkningen med spesielt fokus på inaktive grupper. 4. Alta kommune skal arbeide på tvers av sektorene for å fremme fysisk aktivitet og god helse 5. Elevene i grunnskolen skal ha en time fysisk aktivitet hver skoledag 6. Barnehagene skal øke sin utetid og stimulere barna til variert fysisk aktivitet hele året. 5.2 Hovedmål for anleggsutbygging Alle grupper i befolkningen skal ha rike muligheter til å drive helsebringende idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i lokalmiljøet, sommer og vinter. 8

9 5.2.1 Delmål for anleggsutbygging 1. Trening og konkurranse Alta kommune skal tilrettelegge for idrettsutfoldelse både i bredden og på toppen som helsefremmende, trivselsskapende og forebyggende element Gode oppvekstvilkår for barn og unge I boområder skal det sikres arealer til anlegg for lek, idrett og friluftsliv som utfordrer barn og unges kreativitet. Det må tas hensyn til trafikksikkerhet, tilgjengelighet (også for funksjonshemmede), forurensing og støy. Arealene skal ha en solrik beliggenhet, være skjermet mot vind og være opplyst i den mørke årstiden. 3. Uteområder ved skoler og barnehager Uteområder ved skoler og barnehager skal være tilrettelagt for variert fysisk aktivitet og læring tilpasset årstidene. Ellers gjelder de samme momentene som i pkt Gi gode forhold for funksjonshemmede Alle idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, som blir finansiert av spillemidlene skal være tilgjengelige for funksjonshemmede. Ved planlegging av lekeplasser må også prinsippet om universell utforming følges. Funksjonshemmede skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv. 5. Allsidig friluftsliv og rik mulighet til rekreasjon Tilrettelegging for friluftsliv skal stimulere til et enkelt og lite ressurskrevende friluftsliv. 6. Variert og trafikktrygt turvei-/løypenett Turveier, -stier og -løyper skal utgjøre et sammenhengende nett hvor natur- og kulturverdiene er viktige element. Nettet bør, sammen med gang-/sykkelveinettet, gi god og trafikktrygg adkomst til utmark, sjø og vassdrag og binde sammen boligområder med idrettsanlegg, skoler og barnehager. På sikt skal lysløyper rustes opp til å bli helårsløyper. 7. Miljøtilpasset anlegg Ved bygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv skal det legges vekt på klimatilpassing, landskapsvern, kulturlandskap, lokal byggeskikk, ENØK og andre miljømessige og estetiske forhold ved anlegget. 6.0 Hvordan nå målene For at Alta kommune skal kunne nå sine mål må det utvikles gode samarbeids- og saksbehandlingsrutiner internt i kommunen og eksternt mot lag og foreninger. I idrettsspørsmål er Alta Idrettsråd en viktig samarbeidspartner for Alta kommune. Kommunen har ikke et tilsvarende råd for friluftspørsmål. 1 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt

10 6.1 Utfordringer innen planlegging Sikre at hensyn til idrett, friluftsliv og lek inngår i både langsiktig og kortsiktig planlegging Ivareta funksjonshemmede, barn, unge og eldres interesser Sikre allemannsretten og samtidig ta vare på landskap- og naturverdier Sikre at det i utbyggingsavtalene avsettes tilstrekkelig med midler til utvikling av tilfredsstillende nærmiljøanlegg. 6.2 Utfordringer innen anleggsutbygging og forvaltning Tilrettelegge for organisasjoner som bygger og forvalter idrett og friluftslivsanlegg Legge vekt på miljøvern i planleggings- og anleggsperioden og unngå skader på naturen. Alta kommune har en utfordring i å utvikle interne rutiner ved utbygging, drift og vedlikehold av anlegg for fysisk aktivitet ved skoler, barnehager og bomiljøer. Utarbeide rutiner for behovs- og økonomivurdering av nye anlegg Sikre at anlegg som bygges i dag også blir anlegg for framtiden, herunder utarbeide vedlikeholdsplaner Bygge og rehabilitere anlegg som gir optimal utnyttelse og dekker de forskjellige behovene. Opparbeide nærmiljøanlegg som er åpne for alle og ivaretar behovet for utfordringer, glede, undring, spenning og samvær Gi funksjonshemmede mulighet til å delta i tilpassede anlegg, friområder, lekeplasser og naturområder Sikre muligheter for uorganisert aktivitet og spontan lek 6.3 Utfordringer innen friluftsliv og fysisk aktivitet Styrke og befeste det frivillige idretts- og friluftslivsarbeidets betydning og posisjon og finne frem til gode samarbeidsformer Sikre at voksne innen skole og barnehage har kompetanse innen fysisk aktivitet og friluftsliv Alle skal i sin hverdag ha mulighet til å drive et naturvennlig friluftsliv. Det skal legges vekt på lavest mulig ressursbruk og teknifisering. Gi flere inaktive grupper en tilpasset aktivitet La barn oppleve og bli glad i Finnmarksnaturen Gi barn allsidige bevegelseserfaringer gjennom uteaktiviteter Gi barn mestringsopplevelser i naturen 10

11 7.0 Resultatvurdering av forrige plan 7.1 Endringer i handlingsprogrammet fra gjeldende plan, vedtatt : Følgende anlegg er ikke med i planen lenger på grunn av at anleggene har fått spillemidler: Bossekop UL, kunstgressbane rehabilitering Alta ski- og alpinanlegg, snøproduksjonsutstyr Alta ski- og alpinanlegg, barneskibakken del I Følgende anlegg er flyttet fra prioritert liste til uprioritert liste: Alta snøscooterforening, gokartbane Alta kommune, Kaiskuru skianlegg, snøproduksjonsutstyr Alta kommune, Kaiskuru nærmiljøsenter, utvidelse til håndballhall Alta IF, hoppbakke K53 Alta IF, hoppbakke K 32,5 Hvis anleggene likevel er aktuelle kan dette meldes inn i utleggingsperioden. Følgende nærmiljøanlegg er tatt vekk fra uprioritert liste: Rafsbotn skole, ballbaner. Tverrelvdalen skole, ballbinge Dette er nærmiljøanlegg som ikke har vært prioritert av skolene og oppvekstsektoren. Vi har derfor valgt å ta dem ut av planen. 7.2 Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg med godkjent kostnad mellom kr ,- og kr ,- kan falle inn under kategorien mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Det er ingen søknadsfrist for ordningen. Det er heller ikke krav om at anlegget er med i kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet. Et nærmiljøanlegg er et utendørs anlegg som ligger ved bo- og/eller oppholdsområder. Anlegget skal inspirere til egenorganisert fysisk aktivitet. Følgende anlegg har fått spillemidler til mindre nærmiljøanlegg i perioden Alta O-lag, kartet Sandfallet Alta kommune, miljøhytte Kaiskuru skianlegg Alta kommune, sandvolleyballbane Lathari IL Frea, sandvolleyballbane I IL Frea, sandvolleyballbane II Tverrelvdalen IL, ballvegg Alta kommune, Tverrelvdalen skole, sandvolleyballbane Alta kommune, Tverrelvdalen skole, ballbane For andre endringer se vedlegg 1 under de ulike innspillene. 11

12 8.0 Økonomi 8.1 Tilskuddsordninger og annen hjelp til lag/foreninger Lag/foreninger har mulighet til årlig å søke på følgende kommunale tilskudd for bygging/drift av idrettsanlegg: 15% tilskudd til bygging/rehabilitering av idretts- og friluftsanlegg som en del av finansieringen av spillemiddelsøknader. Alta kommune yter 15 % tilskudd inntil kr ,- pr. anlegg ved bygging av idretts-/og friluftsanlegg. Anlegg der 15 % av godkjent kostnad overstiger ,-, må behandles særskilt i kommunestyret. Tilskudd til lys i utendørsanlegg Vedlikeholdsmidler Driftshjelp fra park/idrett Andre tilskuddsordninger i kommunen er: Kulturmidler Midler til frivillige organisasjoner som arbeider med fysisk aktivitet og/eller friluftsliv i regi av Partnerskap for folkehelse. Nærmiljøtilskudd for å bedre det fysiske nærmiljøet Tilskudd til leie av timer i Finnmarkshallen Premietilskudd Reisetilskudd Tilskudd til internasjonale/nasjonale mesterskap Beskrivelse av tilskuddsordningene er å finne på Barn og unge inntil 17 år trener gratis i kommunens haller og gymsaler. Idrettslagene har fått bruke kommunale skoler til overnatting ved større idrettsarrangement, som Altaturneringen i fotball og håndball, skirenn/samlinger og andre turneringer. På grunn av at Alta kommune har for liten hallkapasitet kjøper kommunen treningstimer i Høgskolehallen. Dermed kan kommunen tilby treningstimer til Alta turnforening og til kampsport. I 2007 betalte vi ca kr ,- til Høgskolen i Finnmark. Alta kommune betaler også for at Alta svømmeklubb skal kunne trene i bassenget ved Alta videregående skole, fordi kommunen er uten basseng i sentral-alta inntil Nordlysbadet står ferdig. 8.2 Drift av anlegg for idrett og friluftsliv Park og idrettseksjonen har ansvaret for drift og vedlikehold av en rekke anlegg for idrett og friluftsliv, for eksempel lysløyper, ballbaner, badeplasser, turløyper. Årlig bruker seksjonen ca kr ,- på dette arbeidet. Gjennom målrettet arbeid, bl.a. gjennom kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet finansieres og bygges stadig nye anlegg. Utfordringer for park/idretts seksjonen er at det ikke følger økte driftsmidler med når seksjonen overtar ansvaret for drift og vedlikehold av de nye anleggene. Fram til nå har seksjonen gjennom bedre organisering og effektivisering greid å vedlikeholde anleggene, men praksisen med å overføre ansvaret for drift og vedlikehold av anleggene til park/idrett kan ikke fortsette, uten at det følger med økte driftsbudsjett. I vedtak der nye anlegg besluttes bygd, må det legges inn en forutsetning om at driftsbudsjettet til park/idretts seksjonen styrkes tilsvarende kostnaden for vedlikeholdet av de nye anleggene. 12

13 9.0 Handlingsprogram Handlingsprogrammet vil bli rullert hvert år, hele planen revideres hvert 4. år. 9.1 Handlingsprogram for fysisk aktivitet (herunder friluftsliv). Tiltakene er ikke i prioritert rekkefølge Tiltak Målgruppe Budsjett Tidsfrist Ansvarlig Diverse/Status Normer for utearealer skoler og b.h Grunnskole og barnehage Innenfor kommunens budsjett 2008 Oppvekssektoren og drift og utbygging Uterommet et rom for trivsel og læring Rutiner for vedlikehold av uteareal v/skoler og b.h. Tilrettelegge for lek og fysisk aktivitet i skoler og barnehager Sommertilbud til barn og unge Skoleveg Gå til skolen med foreldre/foresatte Grunnskole og barnehage Grunnskole og barnehage Barn/unge med spesielle behov år 1.kl. Innenfor kommunens budsjett Innenfor kommunens budsjett Innen sektorens budsjett 2008 Oppvekssektoren og drift og utbygging 2008 Oppvekssektorenog drift og utbygging 2008 Oppvekstsektoren Oppstart 2008 Oppvekstsektoren Spesielt rettet mot de som har mindre enn 1,5 km til skolen Skoleveg Gåbuss eller lignende Skoleveg Gå /sykle Miljøuka m/ 3 toppers tur Byløyperennet Til topps turer, utvide med flere topper Åpen hall for ungdom Registrering og markedsføring av eksisterende tiltak for fysisk aktivitet, lag/foreninger Rehabilitere naturstiene til Komsa og i Hjemmeluft Partnerskap for folkehelse 2.-4.kl kl. Hele befolkningen Hele befolkningen Hele befolkningen Ungdom på videregående skole Hele befolkningen Hele befolkningen Hele befolkningen Innenfor eksisterende rammer Innenfor kommunes budsjett Oppstart 2008 Oppstart 2008 Miljøuka Borealis vinterfestival Oppvekstsektoren Oppvekstsektoren Miljøavdelingen i samarbeid med oppvekstsektoren Kultursektoren/ FYSAK Egne rammer 2008 Kultursektoren/ FYSAK Egne rammer 2008 Kultursektoren/ FYSAK Spesielt rettet mot de som har mindre enn 1,5 km til skolen Spesielt rettet mot de som har mindre enn 2 km til skolen Videreføring Videreføring Videreføring og utvikling Videreføring og utvikling Egne rammer 2009 FYSAK Utvikle modeller for registrering, kvalitetsikring og markedføring Prosjektmidler Miljøavdelingen Helse- og sosialsektoren Eget prosjekt 13

14 Tiltak Målgruppe Budsjett Tidsfrist Ansvarlig Diverse/Status Lage avtaler og rutiner rundt merking av skiløyper i fjellet Alle som ønsker å gå på ski i fjellet Miljøavdelingen Videreføre og utvikle løypene i Bollo, Reinbukkelv og Sarves Markedsføre sykkel og turløyper på fjellet Registrering av sykkelløyper Alle som ønsker å bruke fjellet til fysisk aktivitet på barmark Barn/unge og voksne som ønsker å sykle Miljøavdelingen Miljøavdelingen 9.2 Prioritert anleggsplan for utbygging av anlegg for idrett og friluftsliv Kulturdepartementet krever at anleggene i planen skal være kostnadsberegnet og foreløpig finansiering skal fremkomme. De anleggene som er "lagt på is" for kortere eller lengre tid vil bli flyttet til langsiktige behov. Det er da mulig å ønske seg anlegget inn igjen i planen neste år. Anleggene er tatt inn i planen på bakgrunn av innspill fra lag/foreninger og kommunens egne ønsker. Ved prioritering er det tatt hensyn til om anlegget er ferdig eller påbegynt. Det er forsøkt å ha en variasjon av anleggstyper og målgrupper. Noen små anlegg er tatt inn mellom store anlegg. De fleste innspillene er tatt inn i planen, med den konsekvens at det blir lang ventetid på spillemidler. I forhold til behovet får Finnmark for lite spillemidler å fordele. I de siste årene har Alta fått ca 20% av sine søknader innvilget. Det vil si at det kan ta mange år fra en søknad innleveres første gang, til at den blir innvilget. Norsk Tipping sitt overskudd er forventet å bli mindre i årene fremover, slik at situasjonen kan bli verre. På grunn av manglende midler bør idrettslag samarbeid om å bygge anlegg der dette er mulig. For langrenn og skiskyting har Alta nå et konkurranseanlegg i Kaiskuru, der det kan arrangeres større skirenn. Også når det gjelder fotballanlegg, for de øverste divisjonene, bør klubbene i Alta kunne samarbeide om et stadionanlegg. Det er også ventetid på det kommunale 15% tilskuddet. 14

15 9.2.1 Ordinære anlegg nyanlegg og rehabiliteringer, prioritert liste (prioritering i forrige plan i parentes) Anlegg 1 (1) Alta kom. Nordlysbadet (badeland) 2 (3) Finnmarkshallen, rehabilitering av kunstgress, inkl. flytting av friidrettsbanen og bygging av kaldlager og Kostnader (inkl. mva) Spillemidler (foreløpige tall) Forhåndsgodkj. Søkt om spillemidler Status Påbegynt , 2007, 2008 Snart fullført utvidelse av inngangsparti 3 (5) BUL, lagerbygg I , 2006,2007, 4 (6) Alta IF, rehabilitering av hoppbakken K (7) Alta kom. Altahallen reh , 6 (8) Tverrelvdalen IL, grusbane til kunstgress 7 (9) Alta kom, BUL-hallen reh , 2006,2007, 2006,2007,2008 Sluttregn godkjent Sluttregn under arbeid Snart fullført ,2007,2008 Sluttregn godkjent , 2006, 2008 Må deles i 8 (10) Alta dykkerklubb, hus (11) Alta o-lag, rehab. kartet Kristendalen/ Kuvann 10 (11) Alta IF, kunstgress m/undervarme, Aronnes Nye tall sier ca 46 mill inkl. mva for hele flere byggetrinn ,2008 Påbegynt våren stadion Alta IF har beregnet ,- til hele prosjektet Under planlegging 11 (13) Alta IF, bygg, tribune Under planlegging 12 (14) Alta jeger- og fiskef. Skytebane i Rafsbotn 13 (15) BUL, kunstgressbane Breverud 14 (17) Alta kommune, Saga skole- og grendehus, volleyballhall 15 (18) Alta kommune, Kaiskuru skianlegg, skiskytteranlegg 16 (24) Kviby IL, rehabilitering av skiløype 17 (ny) Alta O-lag, o-kart, rehabilitering Sandfallet, Under planlegging , Komsa 18 (20) Alta rideklubb, ridehall (ny) Nerskogen IL, slålombakke for barn 20 (ny) Alta kommune, danserom ved Alta u-skole 21 (21) Alta kommune, Kaiskuru skianlegg, rehabilitering Under planlegging Må vurderes i departementet

16 Anlegg 22 (ny) Alta O-lag, rehabilitering o-kart Bollo 23 (ny) Alta golfklubb, golfbane Kvenvikmoen 24 (19) Alta kommune, Kaiskuru skianlegg, rulleskiløype 25 (ny) Tverrelvdalen IL, sanitæranlegg ved kunstgressbane I 26 (ny) Tverrelvdalen IL, rehabilitering av skiløypa, del I 27 (ny) Alta skytterlag, rehab. Skytebane innendørs 28 (ny) Alta jeger og fisk, klubbhus/aktivitetshus 29 (ny) Tverrelvdalen IL, rehabilitering av skiløypa Kostnader (inkl. mva) Spillemidler (foreløpige tall) Forhåndsgodkj. Søkt om spillemidler Under utarbeidelse Status del II 30 (ny) Rafsbotn IL, kunstgress? Sendt brev til 31 (ny) IL Frea, kunstgress på eksisterende grusbane Nærmiljøanlegg Anlegg Kostnader Spillemidler Forhåndsgodkj. Søkt om spillemidler 1 (2) Alta ski- og alpin, barnebakke, del 2 Rafsbotn IL Status ,2008 Påbegynt 2 (3) IL Frea, hoppbakke i Eiby ,2006,2007, 3 (4) Alta kom. Komsa skileik del III 4 (5) Alta kom. Ballbinge Kaiskuru ,2006,2007, (7) Nerskogen skiløype del I ,2007, (9) Alta kommune, ballbinge Korsfjord oppvekstsenter (8) Nerskogen skiløype del II (ny) Alta kommune,ballbinge Talvik skole 9 (ny) Tverrelvdalen IL, skileik ved Gammelsætra 10 (6) Nerskogen IL, ballbane ved Saga skole og grendehus 11 (10) Alta IF, K 10 bakke Altabakkene 12 (ny) Alta kommune, ballbinge ved Saga skole og grendehus pr. byggetrinn Påbegynt Påbegynt Bør deles opp i flere byggetrinn 16

17 Anlegg Kostnader Spillemidler Forhåndsgodkj. Søkt om spillemidler 13 (11) Alta IF, K 20 bakke Altabakkene (ny) Kronstad vel, ballbinge Status 15 (ny) Rafsbotn IL, ballbinge Jfr. K- 121/ Uprioritert liste over langsiktige behov for idrettsanlegg og friluftsområder i Alta kommune (sortert alfabetisk) Anlegg Foreløpig kostnader Forventet spillemidler Alta IF, rehabilitering av hoppbakke K Alta IF, rehabilitering av hoppbakke K 32, Alta kommune skileikanlegg ved barneskolene Alta kommune, Sandfallet lysløype, rehabilitering Alta kommune, Kaiskuru nærmiljøsenter, utvidelse av hall Må vurderes særskilt Alta kommune, Kaiskuru skianlegg, snøproduksjon Alta kommune, ombygging/rehabilitering av lokaler ved Alta ungdomsskole Alta ski- og alpin, rehabilitering varmestue Ikke kostnadsberegnet Alta ski- og alpinsenter, reh skitrekk og heishus Merknader Kaiskuru nærmiljøsenter og Talvik skole har kommet med innspill Danserom er flyttet til prioritert liste. Alta skytterlag søker om ombygging skytebane, er flyttet til prioritert liste. Ombygging av bassengarealet. Ombygging av den andre skytebanen. Alta SSF, gokartbane Forhåndsgodkjent Alta SSF, crossbane, rehabilitering Alta SSF, dragbane Kvenvikmoen Bossekop UL, klubbhus, rehabilitering Forhåndsgodkjenningen er gått ut og man Bossekop UL, rehabilitering av skiløype må søke på ny. Bossekop UL, lagerbygg II Forhåndsgodkjent Bossekop UL, utbygging av Breverudmyra De ulike elementene i Breverudprosjektet kan komme inn i planen etter hvert som de nærmer seg realisering. Kronstad vel, kunstgressbane Rafsbotn IL, tilknytningsløype Tverrelvdalen IL, kunstgress II, der gressbanen er

18 10.0 Planprosessen Vedtak om oppstart av revidering av idrettsanleggsplanen ble vedtatt i kommunestyret Revidering av plan for idrett og friluftsliv ble annonsert i Altaposten den 15. november Idrettslag, andre aktuelle lag og foreninger, grunnskolene i Alta, sektorene og Alta idrettsråd ble tilskrevet , med frist til for å komme med innspill. Førstegangs behandling i hovedutvalgene uke 7, februar. Førstegangs behandling i formannskapet, februar. Høring i minimum 30 dager, til april Planen vil bli sendt til blant andre idrettsråd, ungdomsråd, eldreråd og rådet for funksjonshemmede. Vi vil også oppfordre skolene, i henhold til opplæringsloven 11-2, å gi elevrådene en mulighet til å uttale seg. Andregangs behandling i hovedutvalgene, mai. Andregangs behandling i formannskapet, mai. Sluttbehandling i kommunestyret, juni

19 Vedlegg 1 Innspill til handlingsdelen, frist 10. desember Vurderingene er gitt før planen har vært på offentlig ettersyn. Følgende innspill kom inn: Nerskogen IL, brev av Aspemyra skianlegg, alpinanlegg for barn inntil 10 år. Vurdering: Planer for anlegget er vurdert av kulturdepartementet. Anlegget er godkjent som et ordinært anlegg. Anlegget vil være et positivt i forhold til fysisk aktivitet for barn og unge. Anlegget er flyttet fra uprioritert liste til prioritert liste. Alta golfklubb, brev av hulls golfbane på Kvenvikmoen. Vurdering: Alta golfklubb arbeider seriøst med å få etablert golfbane på Kvenvikmoen. Reguleringsarbeidet er snart sluttført. Golf er en voksende idrett og Alta har ikke golfbane fra før. Anlegget er tatt inn på prioritert liste. Rafsbotn IL, brev av Utvikling av området rundt Rafsbotn grendehus, med blant annet fotballbaner, ballbinge, lek og boligområdet. Vurdering: Vi har i brev av, , bedt om at Rafsbotn IL liste opp hvilke anlegg det er planer om, kostnader for anleggene og sette dem opp i prioritert rekkefølge. Vi må avvente svar fra Rafsbotn. Foreløpig har vi tatt inn en kunstgressbane på ordinære anlegg og ballbinge på nærmiljøanlegg. IL Frea, brev av Kunstgressbane bygd på eksisterende grusbane i Øvre Alta. Vurdering: Kunstgressbanen er tatt med på prioritert liste. Utviklingen i fotball tilsier at grusbaner ikke lenger er attraktive å spille på. Alta jeger- og fiskerforening, brev av Aktivitets- og klubbhus ved skytebanene på Kvenvikmoen. Vurdering: Aktiviteten i Alta JFF er stor med ca 700 medlemmer. De er også tildelt NM i jegertrap og leirduesti Anlegget er flyttet fra uprioritert liste til prioritert liste. Tverrelvdalen IL, brev av Utvidelse av volleyballhallen ved Tverrelvdalen skole til fullverdig håndballhall. Vurdering: Volleyballhallen i Tverrelvdalen er kommunal. Det er ingen planer om å utvide denne til full håndballhall. Anlegget er ikke tatt med i planen. Sanitæranlegg ved kunstgressbane I. Vurdering: Er tatt med på prioritert liste. Skileikanlegg ved Gammelsætra. Vurdering: Er tatt med på prioritert liste under nærmiløanlegg. Det er viktig med anlegg som inspirerer til fysisk aktivitet for barn og unge. Anlegget er plassert nært boligområdet. Utbedring av skiløypa fra Romsdal til Bælgiouda og fra Isberget til Kaiskuru. Vurdering: 19

20 Det er viktig å forbedre skiløypene for å kunne ha tidligere oppstart av skisesongen og helårsbruk. Anleggene er tatt med på prioritert liste. Kunstgressbane II der dagens gressbane ligger. Vurdering: En kunsgressbane kan ha flere brukstimer enn en gressbane. Byggestart er antydet til 2012 Anlegget er tatt med på uprioritert liste. Kronstad vel, brev av Ballbinge på Kronstad. Vurdering: Er tatt med på prioritert liste under nærmiljøanlegg. Kronstad er et området uten nærmiljøanlegg. Kunstgressbane på eksistende grusbane. Vurdering: Utviklingen i fotball tilsier at grusbaner ikke lenger er attraktive å spille på. Anlegget er tatt med på uprioritert liste. Bossekop UL, brev av (har her tatt med hvilke endringer Bossekop UL ønsker) Tur/rulleskiløype på Breverudmyra Vurdering: Ved forrige revidering av planen ble tur/rulleskiløypa på Breverudmyra tatt ut av planen fordi kommunen ønsker at en rulleskiløype i Alta bør ligge ved Kaiskuru skianlegg. Skiskytterstadion er også flyttet til Kaiskuru og dermed kan skiskytterne også bruke en fremtidig rulleskiløype i Kaiskuru. Tur/rulleskiløype på Breverudmyra er ikke tatt med i planen Alta O-lag, brev av O-kartene Komsa/Sandfallet og Bollo, rehabilitering. Vurdering: Alta o-lag ønsker å slå sammen kartene Komsa og Sandfallet. Alta o-lag vil være i en kontinuerlig prosess for å ha god nok kvalitet på sine kart. Det skjer endringer hele tiden med bygging av veger, hytter og hus som bør komme med på kartene. Rehabilitering av kartene er tatt med på prioritert liste. Kartet Bollo flyttes fra uprioritert liste til prioritert liste. Alta kommune, Talvik skole, brev fra oppvekstsektoren Ballbinge på skolens uteområdet. Vurdering: Ballbinge ved Talvik skole har stått på uprioritert liste. Skolen ønsker nå at anlegget blir flyttet til prioritert liste. Anlegget tas med. Alta kommune, Saga skole- og grendehus, epost Ballbinge som en del av skolens uteområdet. Byggestart høsten Vurdering: Anlegget tas med som en del av opparbeidelse av skolens uteområdet og er tatt med på prioritert liste for nærmiljøanlegg. Alta kommune, rapport Ombygging av Lille gymsal ved Alta ungdomsskole til danserom. Vurdering: Alta kommune leier nå danserom ved Høgskolen i Finnmark. Både Alta ungdomsskole, Alta kulturskole, Ungdommens hus Huset og Alta videregående skole har behov for et danserom. Anlegget vil også gi et tilbud til jenter. Det er usikkert om anlegget vil utløse spillemidler. Prosjektet må vurderes i departementet. Finnmark fotballkrets, brev av Ballbinger/gode fotballøkker ved Sandfallet ungdomsskole, Alta ungdomsskole og Gakori skole. Vurderinger: Uteområder ved skoler er en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet for barn og unge. Hvilke uteområder som prioriteres er en intern prosess i kommunen. Anleggene tas foreløpig ikke med i planen. Alta skytterlag, brev av Rehabilitering av skytebanen i kjelleren ved Alta ungdomsskole. Elektronikkskytebane på 15 meter. Vurdering: Skytebanen ble bygd i 1968 og det har vært et stort behov i mange år å få rehabilitert anlegget. Dette er et viktig tiltak for rekrutteringsarbeidet til Alta skytterlag. 20

21 21