Tjenestebeskrivelse for tjenesteområ de psykisk helseårbeid og rusomsorg

Transkript

1 Tjenestebeskrivelse for tjenesteområ de psykisk helseårbeid og rusomsorg Rustjenesten Rustjenesten er kommunens oppfølgingstilbud til personer over 18 år med rusutfordringer. Tjenestebeskrivelsen gir en oversikt over tjenesten, hvilke tjenester som ytes og hvilke metoder det jobbes etter. Lillehammer kommune Tjenesteområde Psykisk helsearbeid og rusomsorg Besøksadresse: Storgata Lillehammer Postadresse: Postboks Lillehammer Telefon:

2 Innhold 1. Innledning 2 2. Hvem er tjenestene for 2 3. Hvem jobber i tjenesten 2 4. Lavterskeltilbud Overdosearbeid Skaderedusering/ sårstell Vaksinering 5 5. Tjenester uten ventetid 5 6. Ordinære tjenester- oppfølging etter vedtak Koordinering Individuell plan Ambulant oppfølging/ oppfølging i bolig Samtaler, råd og veiledning Oppfølging av avtaler og praktiske gjøremål Oppfølging før, under og etter behandling i institusjon eller soning Henvisning LAR oppfølging Pårørendearbeid Sosial samfunnsdeltagelse 9 7. Ulike verktøy og metoder som benyttes Europ Asi Motiverende intervju Relasjonsarbeid Samtaler Feedback informerte tjenester Hasjavvenningsprogrammet Klageadgang Innledning: 1

3 Omfanget av mennesker med rus og psykiske helseproblemer er stort. På landsbasis sier man at om lag en sjettedel av den voksne befolkningen til enhver tid har et slikt problem. I 2016 kom regjeringen med en ny opptrappingsplan på rusfeltet. Planen gir en oversikt over hovedutfordringer og fastlegger både langsiktige og kortsiktige strategier for å møte utfordringene. Det er en rekke lovverk, veiledere og retningslinjer som gir føringer for det kommunale rusarbeidet. I følge veileder i lokalt psykiskhelsearbeid og rusarbeid «Sammen om mestring» skal det lokale kommunale arbeidet bidra til flere friske leveår for befolkningen og redusere negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. I Lillehammer kommune ligger ansvaret for de kommunale oppgavene knyttet til oppfølging av mennesker med rus og psykiske utfordringer hos Rustjenesten. 2. Hvem er tjenestene for: Rustjenesten er kommunens oppfølgings tilbud til personer med rusutfordringer over 18 år. Tjenestene gis etter Helse og omsorgstjenesteloven kapittel tre og forvalter lovverket etter kapittel ti. Tilbudet er for de som er i ferd med å utvikle et rusmiddelproblem, har et rusmiddelproblem nå, eller tidligere har hatt et rusmiddelproblem. Tjenesten er delt opp i et lavterskeltilbud, tjenester uten ventetid og oppfølging etter vedtak. Rustjenesten hadde ved utgangen av 2016 oppfølging på 82 pasienter etter vedtak og 5 på tjenester uten ventetid. 3. Hvem jobber i tjenesteområdet: Rustjenesten har en personalgruppe med flerfaglig sammensetning og kompetanse. Det er blant annet sykepleiere, vernepleier, vernepleier med videreutdanning i psykiskhelsearbeid, sosionom, sosionom med videreutdanning i rus, barnevernspedagog, helsefagarbeider med videreutdanning i rus og en idrettspedagog. Det er to psykologer ansatt i tjenesteområdet som har et tett samarbeid med de ansatte i de ulike avdelingene. 2

4 4.Lavterskeltilbud Kommunen er gjennom veilederen «Sammen om mestring» anbefalt å ha et variert utvalg av lavterskeltilbud som utgjør en del av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Noen kjennetegn ved lavterskeltilbud er direkte hjelp uten henvisning, ventetid eller saksbehandlingstid, det er gratis og åpent for alle. Lavterskeltilbud kan være en viktig inngangsport til å komme i posisjon til at pasienten ønsker å ta imot ordinære hjelpetjenester. Lavterskeltilbudet i Rustjenesten er åpent for alle i målgruppen som har, eller har hatt en rusmiddelavhengighet. Tilbudet er lokalisert i vår base i Lars Skrefsruds gate 1. Lavterskeltilbudet er åpent syv dager i uken og man kan komme innom uten å ha noen avtale eller ved å ringe vår vakttelefon på nummer: Denne tjenesten kan også benyttes av pårørende og samarbeidende instanser. Gjennom uken er det flere faste aktiviteter slik som felles måltider, gatefotball og aktivitetsdag. Veilederen «Sammen om mestring» anbefaler kommunen å etablere tiltak som fremmer et godt kosthold og fysisk aktivitet som en del av forebyggende tiltak og som behandling. Tjenester organisert som lavterskeltilbud gjør det lettere å nå personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske utfordringer. I tillegg gir et variert lavterskeltilbud muligheter for å bygge relasjoner og for komme i kontakt med mennesker som ellers ikke oppsøker hjelpeapparatet i den grad de kunne hatt behov for. Tilbudene når mennesker som har et stort tjenestebehov, og som i liten grad oppsøker eller oppsøkes av tjenesteapparatet. Lillehammer kommune har blant annet valgt å ha servering av fellesmåltider som et lavterskeltilbud. Rustjenesten har felles måltider to ganger i uken og en dag med vaffelservering. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse viser til en undersøkelse som dokumenterer at personer med alvorlig rusmiddelmisbruk har et mindre sunt og variert kosthold enn resten av befolkningen. Mange av pasientene har et lavt inntak av vitaminer, fiber og protein. «Sammen om mestring» anbefaler kommunen å etablere tiltak som bedrer kosthold og ernæringsstatus både som forebygging og som behandling for personer med rusmiddelproblemer. Felles måltider kan i tillegg gi en sosial tilhørighet og mange oppgir at mat smaker bedre når man spiser sammen andre mennesker. Videre vet man 3

5 at riktig ernæring bedrer motstand og gir mindre risiko for infeksjon, sykdom og overdoser. Opptrappingsplanen viser konkret til lavterskeltilbud og kosthold som fokusområder for det lokale kommunale arbeidet. «Sammen om mestring» viser også til at helsefremmende tiltak gitt i form av lavterskeltilbud bidrar til bedret helsetilstand og livssituasjon, og forebygger overdoser og dødsfall for brukere med alvorlige utfordringer knyttet til rus og psykiskhelse. Et slikt tilbud utgjør en viktig del av kommunens helhetlige tjenestetilbud, og kan også ses på som et helsefremmende tiltak for å yte akutt helsehjelp, forebygge innleggelser og hindre negativ utvikling av den generelle helsetilstanden. Opptrappingsplanen for rusfeltet viser til at lavterskel helsetiltak vil kunne bidra til økt verdighet og livskvalitet samtidig som det vil kunne virke positivt inn på pasientens motivasjon til å gjøre noe med selve avhengigheten på sikt. Lillehammer kommunes lavterskeltilbud inneholder blant annet: 4.1 Overdosearbeid: Nasjonal overdosestrategi har på sikt en nullvisjon i forhold til overdosedødsfall. Denne strategien anbefaler kommunen å jobbe med å nå dette målet ved å styrke det overdoseforebyggende fokuset i tiltakene sine. Lillehammer kommune skal jobbe med å kartlegge og utvikle tjenester som kan virke overdoseforebyggende og tjenester ved oppfølging i etterkant av overdoser. Dette vil blant annet dreie seg om å etablere gode samarbeidsarenaer med samarbeidspartnere som for eksempel et samarbeid mellom Rustjenesten og AMK. Som en del av fokuset på å forebygge overdoser har Lillehammer kommune ansatte som er sertifiserte til å bruke Nalokson nesespray. Denne nesesprayen er et preparat fremstilt for å kunne yte akutt hjelp ved overdose på opiater. 4.2 Skadereduksjon: En viktig del av lavterskeltilbudet er skaderedusering. Skaderedusering handler om å sette inn tiltak som hindrer at problemet forverrer seg og kan bidra til å redde liv. Tilbudet handler om å gi hjelp uten at rusfrihet er en betingelse for å få hjelp. Målet med skaderedusering er bedre helse, et mer verdig liv og forhindre smitte. Opptrappingsplanen viser til at skadereduserende tiltak kan virke motiverende for å 4

6 gjøre noe med selve rusproblemet. Mange pasienter har utfordringer knyttet til å ivareta egen helse. En rapport utgitt av Sintef som evaluerer bruk av lavterskeltjenester konkluderer med at helsetjenester gitt i form av lavterskel er svært effektivt for denne brukergruppen. Det oppgis at tilgjengelighet er et sentralt argument da mange pasienter opplever utfordringer med å komme til fastsatte klokkeslett og avtaler. 5.Tjenester uten ventetid: Rustjenesten gir tjenester uten ventetid. Dette er aktuelt i de situasjoner der behovet for oppfølging ikke kan vente på et ordinært vedtak. Denne tjenesten blir ofte brukt i akutte situasjoner, eller for eksempel ved ikke planlagte utskrivelser fra behandling i institusjon. Man trenger ingen henvisning for å få disse tjenestene. For å komme i kontakt med Rustjenesten kan man enten møte opp personlig i basen i Lars Skrefsruds gate 1, eller ta kontakt på telefon. Tjenester uten ventetid gir tilgang til de samme tjenestene som ytes ved ordinære tjenester med unntak av individuell plan. 6.Ordinære tjenester - oppfølging etter vedtak Ordinær inngang i tjenesten er en søknad til Tildelingsenheten som kartlegger og fatter vedtak. Tjenestene som gis vil være tilpasset pasientens individuelle behov. Tjenester gitt av rustjenesten er blant annet: 6.1 Koordinering: Personer med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiske helse har ofte behov for koordinerte tjenester. Ofte er utfordringene sammensatte og mange pasienter har behov for oppfølging og tjenester fra flere ulike instanser på samme tid. Mange pasienter opplever det som utfordrende å organisere samhandling med mange instanser på samme tid og har derfor god nytte av bistand til dette. Rustjenesten har ansvaret for å sikre koordinerte tjenester og legge til rette for god samhandling for pasient og tjenesteytere på tvers av ulike sektorer og nivåer. 5

7 6.2 Individuell plan: Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan, jamfør Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1, Spesialisthelsetjenesteloven 2-5 og Psykisk helsevernlov 4-1. Kommunen skal sørge for at planen utarbeides, koordineres og sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet. Individuell plan er et verktøy for å gi helhetlige, gode og koordinerte tjenester med utgangspunkt i den enkelte brukers behov. Dersom pasienten ikke ønsker å få utarbeidet en individuell plan har man allikevel krav på en koordinator. 6.3 Ambulant oppfølging/ oppfølging i bolig: Rustjenesten utøver tjenester oppsøkende og ambulant på pasientens arena slik som i hjemmet eller i nærmiljøet. Dette gjør at pasienten kan ivareta daglige aktiviteter og samtidig synliggjøre sine ressurser og tjenestebehov. For personer med rusutfordringer og eller psykiske problemer, er oppfølging og tjenester i hjemmet ofte en del av et helhetlig behandlings og rehabiliteringsforløp. Dette kan være med på å styrke evnen til å mestre hverdagen og boforholdet. Opptrappingsplanen presiserer at bolig skal være et fokusområde for det lokale kommunale arbeidet. Veilederen «Sammen om mestring» viser til at personer med utfordringer knyttet til rus og psykiske lidelser er overrepresentert når det gjelder bostedsløse i Norge. I følge «Nasjonal strategi om boligsosialt arbeid» bør kommunen tilby tjenester til de som har behov for hjelp for å mestre boforhold. Strategien peker på at forhindring av utkastelse skal være et prioritert innsatsområde. Det er derfor viktig å tilrettelegge gode tjenester og tilbud kom kan bidra til stabile og varige boforhold. 6.4 Samtaler, råd og veiledning: Rustjenesten tilbyr støtte- og mestringssamtaler. Ut i fra pasientens ønsker og behov kan de organiseres som planlagte samtaler, uformelle samtaler, eller som støtte i akutte situasjoner. Rustjenesten har som mål å være fleksible og stille opp på kort varsel når pasienten selv vurderer at de trenger støtte. 6.5 Oppfølging av avtaler og praktiske gjøremål: 6

8 Mange pasienter opplever at det kan være vanskelig å lage og følge opp avtaler med for eksempel lege, NAV, DPS eller tannlege. Rustjenesten tilbyr støtte til pasienter som opplever at de trenger bistand for å få til dette. Denne bistanden til oppfølging av avtaler kan blant annet bestå i å oppmuntre pasienten til selv å lage avtaler, minne om avtaler, eller lage avtaler for pasienten. Mange pasienter ønsker følge til sine avtaler med andre instanser av ulike grunner som for eksempel at trenger psykisk støtte. Rustjenesten kan etter individuelle vurderinger hente og følge pasienter til avtaler. Det blir til enhver tid foretatt vurderinger ut i fra pasientens individuelle behov og situasjon. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig at Rustjenesten er mer til stede og tilbyr tett oppfølging og bistand. Dette kan blant annet være for å bygge tillitt og relasjon til hjelpeapparatet, motivere for behandling, forebygge forverring av pasientens tilstand eller andre faglige begrunnede vurderinger. Bistand til praktiske gjøremål kan blant annet være å betale regninger eller oppmuntring og hjelp til å komme i gang med ting som lett blir utsatt for eksempel kaste søppel eller vaske bolig. 6.6 Oppfølging før, under og etter behandling i institusjon eller soning: Opptrappingsplanen viser til viktigheten av oppfølgingstjenester etter behandling og ved løslatelse fra fengsel. I tillegg er det fokus på å skape gode overganger gjennom et godt samarbeid mellom pasient, pårørende, behandlingsinstitusjon og kommunen. Av erfaring vet man at mange pasienter opplever at overgangen fra behandling/soning og tilbake til kommunen kan være vanskelig. Kommunal plan for psykiskhelse og rusomsorg har et mål om at tjenestene skal utvikles slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige og koordinerte. Rustjenesten tilbyr oppfølging før, under og etter utskrivning fra behandling eller soning for å sikre en mest mulig smidig overgang. Et av de fem hovedfokusene i opptrappingsplanen er å utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer. Rustjenesten har som mål å kartlegge behov og utforme tjenester som møter disse behovene. 6.7 Henvisning: Rustjenesten har henvisningsrett til andre samarbeidende instanser og kan hjelpe pasienten med å bli henvist til DPS og tannlegebehandling. 7

9 6.8 LAR oppfølging: Kommunens oppgaver knyttet til oppfølgingen av deltagere i legemiddelassistert rehabilitering ligger under Rustjenesten. Under dette ligger ansvaret for koordinering av oppfølgingen. Dette innebærer et tett samarbeid med DPS og andre samarbeidende instanser. Etter avtale med DPS kan i noen tilfeller Rustjenesten ha medikament utlevering til pasienter som har spesielle behov og det vurderes som hensiktsmessig og nødvendig. Dette er med på å gi en fleksibilitet til pasientgruppen og kan bidra til en mer helhetlig oppfølging. 6.9 Pårørendearbeid: Opptrappingsplanen presiserer viktigheten av både inkludere og ivareta pårørende til personer med utfordringer knyttet til rus og psykiske lidelser. Pårørende kan være en stor ressurs med god kjennskap til pasienten og pasientens behov, ha erfaring med samhandling med ulike instanser og hvordan tjenestetilbudet har virket inn på pasienten. Samtidig kan det være en stor belastning å være pårørende og mange pårørende står selv i fare for å utvikle egne helseproblemer. ROP retningslinjen anbefaler at nære pårørende bør kartlegges og eventuelt få tilbud ut i fra egne behov. Rustjenesten har et mål om å videreutvikle og forbedre pårørendearbeidet Sosial samfunnsdeltagelse: Mange mennesker med psykiske helseplager og rusutfordringer faller utenfor ordinær sosial samfunnsdeltagelse. Årsaken til dette kan være sammensatt, men mange opplever at sosialt nettverk og økonomi er årsaker som begrenser deres muligheter. Mange pasienter opplever liten intellektuell og kulturell stimulering i deres daglige miljø. Rustjenesten organiserer aktivitetsdager med ulikt innhold som skal oppmuntre til sosial samfunnsdeltagelse, tilhørighet, sosial inkludering og en meningsfull fritid. Eksempler på aktiviteter kan være temakvelder, museumstur, kino eller fysisk aktiviteter som skitur eller alpint 8

10 7.Ulike verktøy og metoder som benyttes: 7.1 Europ Asi: ROP retningslinjen anbefaler at det bør gjøres en kartlegging av blant annet pasientens bosituasjon, nettverk, helse, økonomi og kriminalitet. Europ Asi er et kartleggingsverktøy som gir en systematisk og helhetlig kartlegging av pasientens ressurser og behov. Lillehammer kommune har som mål at alle pasienter skal kartlegges ved inngang i tjenesten for å kunne gi tilpassede og målrettede tjenester. 7.2 Motiverende intervju: Motiverende intervju/ motiverende samtale er en metode for å snakke om endring, motivasjon og mestring. Grunnverdiene i metoden er partnerskap, aksept, medfølelse og nysgjerrighet. Målet med motiverende samtaler er at pasienten selv skal ta de gode og bevisste valgene. I motiverende samtale er det bestemte prinsipper man jobber etter. Rustjenesten bruker deler av metodene og holdningene hentet fra motiverende samtale som grunnverdi for hvordan vi møter våre pasienter og i tjenestene vi gir. 7.3 Relasjonsarbeid: I alt arbeid med mennesker er relasjon en viktig faktor. I følge ROP retningslinjen er en god relasjon særlig viktig når man jobber med mennesker som har utfordringer i forhold til rus og psykisk helse, og det er mye forskning som viser at relasjonen er viktigere enn metoden som brukes. Rustjenesten har stort fokus på å bygge relasjoner. Ved inngang i tjenesten får hver enkelt pasient tildelt to kontaktpersoner. Dette gjør at pasienten har faste ansatte å forholde seg til og sikrer at pasientens behov ivaretas og opprettholder kontinuitet i tjenestene. Veilederen Sammen om mestring viser til behandlingsallianse som et sentralt punkt i oppfølgingsarbeid med pasienter. Det essensielle i en konstruktiv behandlingsallianse er en god relasjon mellom pasient og yrkesutøver. Videre er det viktig at det innhentes systematiske tilbakemeldinger fra pasienten til yrkesutøveren. I en god behandlingsallianse er det også viktig at pasienten opplever tilgjengelighet, kontinuitet og en individuell tilpasning. Rustjenesten jobber kontinuerlig for å bygge og opprettholde gode relasjoner til pasientene. 9

11 7.4 Endringssamtaler Mye av vårt arbeid handler om samtaler med pasienten. Det kan blant annet dreie seg om tema som rus, helse, relasjoner eller bekymringer. En samtale kan handle om å få hjelp til å reflektere, lufte følelser eller finne nye strategier for å håndtere utfordringer. Ifølge nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid kan samtaler ha mange funksjoner som blant annet hjelp til å se nyanser, gi støtte, være bevisstgjørende og øke motivasjon for endring. Noen pasienter ønsker å strukturere samtalene til faste steder og tider, mens andre ønsker å ha samtaler mer sporadisk. Mange av våre samtaler foregår under uformelle omstendigheter som over en kaffekopp, i bilen eller i løpet av en spasertur. Samtaler er et meningsfylt og sentralt verktøy for mestring og endringsprosesser. 7.5 Feedback informerte tjenester ( FIT): FIT er et verktøy som benyttes for å få en systematisk og umiddelbar tilbakemelding på hvordan hjelpen pasienten mottar virker. Dette gjør det mulig å endre og tilpasse hjelpen etter pasientens ønsker og behov. Dette er et verktøy som legger til rette for brukermedvirkning. Feedback informerte tjenester er anbefalt å bruke i det kommunale arbeidet med rus og psykiskhelse. Lillehammer kommune har bestemt at dette verktøyet skal innføres i tjenesten i løpet av 2017 og Rustjenesten har nå startet implementeringen av dette. 7.6 Hasjavvenningsprogrammet: Alle ansatte i tjenesten skal gjennom et opplæringsprogram i hasjavvenning. Hasjavvenning tilbys som en del av oppfølgingsløpet fra høsten Klageadgang: Tjenesten kan påklages etter Helse- og omsorgstjenesteloven til Fylkesmannen i Hedmark og Oppland. Tjenesteområde for psykiskhelse og rusomsorg skal gi informasjon om klageadgang og er behjelpelig med å lage en skriftlig klage. 10

12 Kilder: Prop. 15 S. Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Oslo: Helse og omsorgsdepartenment Helsedirektoratet Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Oslo: Helsedirektoratet Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse- ROP-lidelser. Oslo: Helsedirektoratet Helsedirektoratet Nasjonal overdosestrategi ( ). Oslo Helsedirektoratet Departementene Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Helse og omsorgsdepartementet. Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser Folkehelseinstituttet Hepatitt B og C situasjonen i Norge Lillehammer kommune. Plan for psykisk helsearbeid og rusomsorg