STYRETS BERETNING DRIFTSÅR STYRETS BERETNING. Innhold. Styrets beretning 2. Resultatregnskap Balanse per Noter...

Transkript

1 Årsmelding 2014

2 Innhold Styrets beretning 2 Resultatregnskap... 7 Balanse per Noter... 9 Revisjonsberetning Kontrollkomiteens beretning Tillitsvalgte Grafisk produksjon: KIN-Trykk, 8380 Ramberg Forsidefoto: Ristinden sett fra Linndalsvatnet Foto: Kjell Inge Nilsen 2 STYRETS BERETNING Året 2014 ble nok et godt år, med god aktivitet på alle bankens produktområder. Året 2014 vil gå over i historien som et av de beste driftsresultater for Lofoten Sparebank. Det 105. driftsår ble et meget tilfredsstillende år både med tanke på driftsresultat, utlån- og innskuddsvekst. Fortsatt mange nye kunder, god innskudd- og utlånsvekst, og moderate tap. Driftsresultatet ble på 16,6 mill. kroner mot 11,9 mill. kroner året før. Banken har også gjennom året 2014 hatt stor etterspørsel fra nye kunder, spesielt på personmarked, men også fra næringslivet etter bankens produkter. Balansen har økt med 5,8 prosent, en innskuddsvekst på 10,8 prosent og en utlånsvekst på 5,0 prosent. Lofoten Sparebank har ved utgangen av 2014 styrket sin egenkapital ytterligere, tilfredsstillende inntjening og etter styrets vurdering en robust balansestruktur. Bankens kapitaldekning er per på 22,69 %. Lofoten Sparebank har sitt sete i Lofoten, nærmere bestemt ett kontor på Bøstad i Vestvågøy kommune. Bankens virksomhet er i hovedsak å ta imot innskudd, yte lån, forestå betalingsformidling (som nettbank og mobilbank), forsikringsprodukter og diverse andre servicetjenester. Styret har avgitt beretning og regnskap under forutsetning om fortsatt drift. Internasjonal økonomi preges fortsatt av moderat vekst og stor usikkerhet om den videre utvikling. Det er store forskjeller mellom de ulike land og regioner. I USA har den svært ekspansive pengepolitikken fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) endelig fått effekt på økonomien. Det er god vekst i privat konsum og investeringer, og en klar bedring i arbeidsmarkedet. I Storbritannia har utviklingen også vært positiv etter at Bank of England tidligere har iverksatt lignende pengepolitiske tiltak. Det økonomiske oppsvinget har avtatt noe i styrke det siste halvåret, men innenlandsk etterspørsel er fortsatt solid. I motsetning til i Storbritannia og USA har utviklingen i euroområdet vært svakt det siste året. Samlet sett økte BNP i euroområdet med kun ¾ prosent i I tillegg til svak vekst og høy arbeidsledighet, er det nå økende bekymring knyttet til den lave inflasjonen. Den vedvarende lave inflasjonen har derfor medført stadig mer tydelige signaler om pengetrykking og kjøp av statsobligasjoner. De framvoksende økonomier har vært de mest sentrale bidragsyterne til vekst i verdensøkonomien i etterkant av finanskrisen, men veksten har blitt redusert de siste par årene. Dette gjelder særlig i Kina hvor det eksisterer stor usikkerhet rundt den framtidige utviklingen i økonomien. STYRETS BERETNING DRIFTSÅR NORSK ØKONOMI Lav vekst i norsk økonomi Norsk fastlandsøkonomi anslås å ha økt med 2,25 prosent i 2014, i følge Norges Bank, noe som er lavere en trendveksten på om lag 2,5 prosent. Det innebærer en markert nedgang, sammenlignet med for eksempel året 2012 hvor veksten var 3,4 prosent. Bedrifter i de fleste næringer i Norges Banks regionale nettverk rapporterte om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Dette gjelder særlig for oljeleverandørnæringene. Lavere oljeinvesteringer, med de ringvirkninger det har for fastlandsøkonomien, vil muligens trekke ned veksten i inneværende år og trolig føre til en økning i arbeidsledigheten. På den andre siden har oljeprisfallet bidratt til kronesvekkelse og dermed bedre konkurransevilkår for tradisjonell eksportindustri. Den underliggende inflasjonen har ligget rundt inflasjonsmålet og kan øke videre ettersom en svakere krone vil øke prisene på importerte varer. Boligprisene har tatt seg opp etter at markedet var preget av fallende prisvekst gjennom Dette har imidlertid ikke bidratt til å bryte opp den svakt nedadgående trenden i husholdningens gjeldsvekst. En svekkelse i oljeinvesteringer bidrar negativt til veksten i norsk økonomi i motsetning til tidligere. Norsk økonomi har over tid blitt mer og mer oljeavhengig og dermed mer sårbar for et omslag i petroleumssektoren. Selv om det har vært ventet at vi ville se et skifte i denne sektoren, har den dramatiske nedgangen i oljeprisene kommet som et sjokk for mange. Fra et toppunkt i juni på rundt USD 115 per fat har oljeprisen falt til under USD 50 per fat. I tillegg til en lav oljepris indikerer anslag fra de sentrale prognosemiljøene at oljeinvesteringene vil falle så mye som 15 prosent i Selv om nivået fortsatt er veldig høyt (prognose for 2015 indikerer et investeringsnivå på 189 milliarder kroner i 2015, noe som er over ti ganger så mye som industrien) vil oljeinvesteringene bidra negativt til veksten i norsk økonomi i motsetning til tidligere. Kronen har svekket seg gjennom fjoråret på i overkant av 22 prosent mot amerikanske dollar og tilnærmet 8 prosent mot EURO, til tross for vedvarende trøbbel i eurosonen. Husholdningenes forbruksvekst og sparing Privat konsum står for om lag halvparten av aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi. Som i 2013 utviklet forbruket seg moderat i 2014, med en vekst i underkant av 2 prosent. Veksten i privat konsum året før var tilnærmet 2,3 prosent. Vekst i husholdningenes konsum vil i stor grad avhenge av utviklingen i husholdningenes inntekt, formue og renter. Finans Norges Forventningsbarometer viste en sterk tro på både landets og egen økonomi i husholdningene de tre første kvartalene i fjor, før indikatoren falt markert i 4 kvartal. Oljeprisfallet og meldinger om bemanningsreduksjoner særlig i olje- og gassindustrien gjør mange usikre på utviklingen fremover, særlig i landets økonomi. Til tross for det svært pessimistiske syn på utviklingen i Norge samlet sett, holder forventningene til egen økonomi seg godt oppe. Dette skyldes nok en kombinasjon av at folk flest føler at de har sikre jobber, at lånerentene er svært lave og at mange har bygget opp solide buffere for å kunne stå i mot dårligere tider. Andre trolige motiv for høy sparing blant husholdningene kan være pensjonsreformen og mer usikre tider, noe som fører til videre vekst i sparingen som bare for bankinnskudd har passert 1000 milliarder kroner, tilsvarende om lag kroner per husholdning. Boligmarkedet Den svake utviklingen i boligpriser i 2013 ble reversert fullt ut i 2014 med positiv månedsvekst (sesongjustert) gjennom hele året. I desember var boligprisene 8,1 prosent høyere enn i samme måned året før. Prisveksten kan nok være noe varierende fra by til by og fra distrikt til distrikt. Markedet for boliglån til husholdninger har vært, og er, preget av sterk konkurranse og utlånsrenten har blitt nedjustert flere ganger. En svakere norsk økonomi og økt usikkerhet føre til lavere befolkningsvekst (færre arbeidsinnvandrere) og et dårligere arbeidsmarked, noe som vil bidra til lavere priser på sikt. Svekkelse av kronen medfører redusert kjøpekraft for norsk husholdninger gjennom økt priser på importerte varer, men gir også bedre konkurransevilkår for tradisjonell eksportindustri ettersom norske varer blir billigere for utenlandske importører. Dette bidrar til å lette omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi. Byggeaktiviteten, som har vært høy de siste par årene med rundt igangsatte boliger på årsbasis, falt i I følge Boligprodusentenes Landsforbund har salget av nye boliger tatt seg opp siden i sommer etter nedgang også gjennom første halvår Dette salget var likevel 8 prosent lavere i oktober i år enn i samme måned i fjor. Kredittveksten har samlet sett holdt seg nokså stabil, men falt noe gjennom Samlet sett fortsatte den svake nedadgående tendensen fra 2013 også gjennom Både husholdningene og ikke-finansielle foretak har redusert sin vekst i gjeldsopp-

3 tak i denne perioden. For husholdningene har veksten gått fra å ligge i overkant av 7 prosent på årsbasis til å ligge mellom 6 og 7 prosent. Veksten i kreditt til ikke-finansielle foretak har vært lav. De store regulatoriske endringer på bankområdet har muligens ført til at utlån til foretak har fått strammere (for eks. høyere krav til egenkapital) kredittpraksis, sammenlignet med boliglån til husholdninger. I lys av svekkede makroøkonomiske og næringsspesifikke utsikter er det ikke ventet at bedriftenes etterspørsel vil ta seg nevneverdig opp første del av Foretakslån har normalt høyere risikovekter enn boliglån. Husholdningenes gjeld og inntekter har vokst betydelig de siste årene. Gjelden har imidlertid økt vesentlig mer enn inntektene. Gjeldsbelastningen er på det høyeste nivå som noensinne er registrert. Samlet er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. Husholdningene er sårbare for inntektsbortfall og renteøkninger. Norges Bank kuttet styringsrenten Med svak vekst og lave renter hos våre handelspartnere, samt et stort fall i oljeprisen og en forventet nedgang i oljeinvesteringer, valgte Norges Banks hovedstyre å kutte styringsrenten med 0,25 prosent til 1,25 prosent på årets (11. desember 2014) siste rentemøte. Denne var den første endringen i signalrenten siden mars Rentekuttet ble av flere tolket som et «føre var» tiltak fra hovedstyrets side gitt de noe mørkere framtidsutsiktene for norsk økonomi. Den svake kronen og hensyn til finansiell stabilitet trakk motsatt vei. Til tross for at styringsrenten aldri har vært lavere enn dagens nivå har imidlertid Norges Bank fortsatt et betydelig handlingsrom til forskjell fra våre svenske naboer og euroområdet for øvrig. Arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet var på starten av året stramt selv om det var tegn til at sysselsettingsveksten var i ferd med å avta noe. Arbeidsledigheten ved utgangen av 2014 er om lag uendret. Det vil si at arbeidsledigheten ved årsskiftet er tilnærmet på 3 prosent. Lofoten Sparebanks største næringslivsområde er fortsatt Vest-Lofoten. Arbeidsledighet er på tilnærmet samme nivå som fjoråret og er på 3,6 prosent av arbeidsstyrken ved årsskiftet 2014/2015. Dette innebærer en noe høyere arbeidsledighet sammenlignet med landet for øvrig. Ledigheten i Lofoten er imidlertid fortsatt noe sesongbetont. Dette gjelder spesielt innen fiskerisektoren. Det som kan være noe bekymringsfullt er arbeidsledigheten blant ungdom, som er større i 2014, sammenlignet med tidligere år. Lofotfisket vinteren 2014 går over i historien som det beste på mange, mange år. Godt vær og mye torsk i havet. Alle båttyper fikk brakt på land sin kvote andel, dog var det vel forventet en noe høyere minstepris på de ulike vektklasser. Det var store mengder torsk både på Lofotens ytterside og innerside. Lave torskepriser førte til et lite tilfredsstillende driftsresultat for noen av brukstypene. Et godt Lofotfiske er med på å gi optimisme i andre næringer som for eksempel i varehandelen. Ved inngangen til 2015-sesongen har minsteprisen på blant annet torsk økt, sammenlignet med fjoråret. Dette gir optimisme for årets lofotsesong. Det knytter seg, som alltid, stor spenning til Lofotfiske. Årets sesong er kommet godt i gang, med til dels gode garnfangster allerede. På mottakersiden synes det som om det fungerer rimelig greit også på starten av 2015 sesongen. Aktiviteten for bygg- og anleggsbransjen har vært som for et normalår. Dette er fortsatt en bransje som sysselsetter betydelige årsverk, og er dermed fortsatt en viktig næring lokalt som nasjonalt. Nedleggelse av gårdsbruk fortsetter, dog i et noe redusert tempo enn de 1-2 siste årene. Dette gjelder også i vårt nedslagsfelt. Rekrutteringen til yrket er heller ikke stor. Dette er noe det må tas tak i både fra sentrale og lokalemyndigheter, slik vi ser det. En av årsakene kan være at det fordres en del kapital både til investering i driftsbygning og nødvendig utstyr for driften. De brukene som driver økologiskog med småskala produksjon, innen blant annet ost, har oppnådd flere og større markedsområder. Effektiviseringen av driften er en kontinuerlig og fortsatt nødvendig prosess for å opprettholde og gjerne bedre lønnsomhet på noe sikt. Årets avlinger har vært god hva gjelder grovfor. For reiselivet i Nord Norge ble 2014 om lag på samme nivå som året før. Næringen forventer at den samlede nedgangen/stagnasjon de siste 2 årene er midlertidig. Det må fortsatt være kontinuerlige prosesser på omstilling innen næringen. Den tradisjonelle utenlandsturismen om sommeren har stagnert noe, mens helårsturisten på jakt etter opplevelser forventes å ville øke. I de 6 Lofotkommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst bor tilnærmet personer ved utgangen av Ved utgangen av 2013 var det tilsvarende personer. I Vestvågøy kommune, som har flest innbyggere av de 6 lofotkommunene, var det bosatt personer per utgangen av Tilsvarende tall var personer ved utgangen av Eika-alliansen Lofoten Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en bank i Eika Alliansen sammen med 76 andre selvstendige lokalbanker. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke de lokale bankene. Bankene i Eika Gruppen utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på mer enn 300 milliarder kroner (inkludert Eika Boligkreditt) og en million kunder. Lokalbankene, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt utgjør Eika Alliansen. Lokalbankene i Eika alliansen har en sterk, lokal posisjon med sin nærhet til kundene. De har blant landets mest tilfredse kunder både i personmarkedet og bedriftsmarkedet. Med 190 bankkontorer i 120 kommuner representerer lokalbankene en viktig aktør i norsk finansnæring og bidrar til næringslivets verdiskaping i mange norske lokalsamfunn. Lokalbankenes viktigste kundegrupper er personkunder og det lokale næringslivet. Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å utvikle og levere konkurransedyktige tjenester og produkter som dekker lokalbankene og lokalbank-kundenes behov. I en stadig mer digitalisert virkelighet, ønsker kundene tilgang til stadig flere digitale tjenester. En økende andel tjenester flytter seg derfor fra fysiske lokaler til digitale plattformer. Eika Gruppen har et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø som investerer store ressurser i utvikling av nye, digitale løsninger. Løsninger som ivaretar lokalbankens nærhet til, og omsorg for, kunden der kunden er. STYRETS BERETNING Eika Gruppen har fire produktselskap som leverer produkter til alliansebankene. Eika Forsikring er blant Norges største forsikringsselskap og leverer de fleste produkter innen skade- og personforsikring. Eika Kredittbank leverer debet- og kredittkortprodukter samt finansieringsløsninger som leasing og salgspantlån. Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Aktiv Eiendomsmegling er en landsdekkende eiendomsmeglerkjede, der mange kontorer samarbeider med lokalbanken. Eika Boligkreditt er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS og er en del av Eika Alliansen. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 77 milliarder og er, med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), en viktig finansieringskilde for alliansebankenes boliglånsportefølje. Utover produktleveransene sørger Eika Gruppen for at lokalbankene får tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger, i første rekke innen IT, digitalisering, infrastruktur og betalingsformidling. Utover det gir Eika 3

4 4 STYRETS BERETNING lokalbanken tilgang til kompetanseutvikling med Eika skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS, økonomiog regnskapstjenester med Eika Økonomiservice og depottjenester med Eika Depotservice. Utover disse fellestjenestene arbeider Eika Gruppen for lokalbankene innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare og næringspolitikk for å ivareta bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. FORVALTNINGSKAPITALEN Forvaltningskapitalen netto utgjør pr kroner 863,9 millioner. Dette er en økning på 47,8 millioner kroner sammenlignet med Økningen utgjør 5,8 % sammenlignet med forvaltningskapitalen pr , som da var 816,1 millioner kroner netto. INNSKUDD Innskudd fra publikum/kunder har økt og er meget tilfredsstillende for driftsåret Innskuddene er totalt per på 623,4 millioner kroner. Totale innskudd fra publikum pr var 562,4 millioner kroner. Økningen utgjør 10,8 %. Innskudds økningen er størst i personkundemarkedet. Ved utgangen av året var innskuddsdekningen 83,8 % av utlånene. Året før var prosenten 79,4. Fra styrets side er det et mål å ha høy innskuddsdekningen i prosent av utlånene. Styret er tilfreds med innskuddsdekningen fra publikum/ kunder. Bankens strategi er at innskuddene skal minimum utgjøre 75 % av utlån. UTLÅN Brutto utlån er på kroner 743,9 millioner. Dette er en økning på 5,0 % sammenlignet med hadde en økning i utlånene på 8,5 %, og per var brutto utlån på 708,3 millioner kroner. Tar vi med økning av boliglån som er foretatt i EBK (Eika Boligkreditt) gjennom året, er økning av utlån på 7,9 prosent per Boligporteføljen i EBK er 36,4 mill. kroner ved utgangen av Vekst i utlånene kommer også i år av stor tilgang og etterspørsel etter lån fra personkundemarkedet. På næringslivssiden har etterspørselen og aktiviteten vært rimelig stabil og noenlunde på samme nivå som for fjoråret. Bankens strategi er at utlånsmassen skal fordele seg med 33 % på næringslivet og 67 % i personmarkedet. Ved årets slutt var denne fordelingen henholdsvis 28,4 % - og 71,6 %. Ekskl. låneporteføljen i EBK. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Tap og nedskrivning på lån og garantier (individuell- og gruppenedskrivning) har en netto inngang på 0,1 mill. kroner ved utgangen av Jfr. note 2. Tapstallene brutto er tilnærmet på samme nivå som fjoråret, og noe mindre enn budsjettert. Sammenlignbare tall for 2013 viser netto tap på 0,768 millioner kroner. Inngang på tidligere tap for året 2014 er 0,587 millioner kroner. Netto tap utgjør + 0,01 % av bankens utlånsportefølje ved utgangen av For året 2013 var netto tap 0,11 prosent av brutto utlånsvolum. Tapstallene er meget lav også for året 2014, noe styret er godt tilfreds med. Styret forventer lave tap også det nærmeste året. DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet før tap er i 2014 på 16,574 millioner kroner. Forbedring i driftsresultatet på 3,9 millioner kroner, sammenlignet med fjoråret, kommer først og fremst salget av Nets aksjer, som tilfører en gevinst på tilnærmet 2 mill. kroner. Driftsresultat for 2013 var på 12,642 millioner kroner. Styret er imidlertid godt tilfreds med bankens underliggende driftsresultat for året Styret er imidlertid lite tilfreds med den kostnadsøkningen som relaterer seg til IKT siden. En utgift styret i liten grad kan påvirke. Resultat etter skatt utgjør 1,49 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2013 er 1,12 %. Rentemarginen utgjør 23,0 millioner kroner for For 2013 var den 20,6 millioner kroner. Av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør rentemarginen 2,74 % i 2014 mot 2,72 % i Lønninger og honorarer utgjør millioner kroner mot millioner kroner i Økning i lønnskostnadene skyldes først og fremst en økning i antall ansatte i 2014 som var ett årsverk. Banken hadde også i 2014 refusjon i lønnsutgifter fra NAV i f.m. fødselspermisjon. Den kollektive pensjonsforsikringen er kostnadsført med 0,277 millioner kroner for 2014 og 0,226 millioner kroner i Jf. note 3 og 8. Andre driftsutgifter utgjorde millioner kroner mot 6,577 millioner kroner i Andre driftsutgifter er betydelig høyere sammenlignet med fjoråret. Hovedårsaken er fortsatt en stor økning i IKT - kostnaden, som har økt med formidable 22,2 %. Økningen i 2013 var på hele 24 %. Styret mener at resultat og balanse med tilhørende noter gir et rettvisende bilde av bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet. Styret er ikke kjent med at det er oppstått forhold etter regnskapsavslutningen som er av vesentlig betydning for denne. Banken har i løpet av året styrket egenkapitalen og opprettholder en meget god kapitaldekning. Etter fradrag av beregnede skattekostnader med 4,162 millioner kroner, foreslår styret disponering av overskuddet på 12,520 millioner kroner som følger: - til gaver 0,800 mill. kroner - overført til Sparebankens fond 11,720 mill. kroner Sum disponert 12,520 mill. kroner VERDIPAPIRER (hele 1000) Beholdningen av obligasjoner og sertifikater er bokført med kr Herav utgjør Stats- og statsgaranterte papirer kr Bokført sum er kr ,- lavere enn markedsverdien pr jfr. note 5. For oversikt over anleggsaksjer og aksjer for handel se note 4. PERSONAL OG ARBEIDSMILJØ Ved årsskiftet var det 9 ansatte i banken, noe som utgjorde 8,8 årsverk. I tillegg kommer rengjøringshjelp med ca. 0,2 årsverk. Staben og årsverkene har økt med 1 - en person i Arbeidsgiver ønsker fortsatt å stimulere alle ansatte til å drive med fysisk fostring, som igjen skal gi den enkelte bedre overskudd- og energi i hverdagen og en medvirkning til god fysisk helse. Banken tar derfor kostnadene som påløper ved organisert fysisk treningsaktivitet. Lønn og honorarer til bankens tillitsapparat og ansatte utgjorde totalt 4,696 mill. kroner. Herav honorar til forstanderskapet, kontrollkomiteen og valgkomiteen kr ,-. Til styret utgjør honorarene kr ,- Lønn/ honorarer til banksjef kr ,-. Revisors godtgjørelse er kr ,-. Kollektiv pensjonsforsikring er kostnadsført med kr ,-. Arbeidsmiljøet i Lofoten Sparebank er meget godt. Årlig gjennomføres undersøkelse av medarbeidertilfredsheten. Målingen viser høy trivsel. Det har ikke forekommet spesielle ulykker eller skader blant de ansatte på arbeidsplassen. Sykefraværet er meget lavt, og det har ikke vært registrert legeerklært sykefravær i 2014, og noen få fraværsdager innenfor egenerklæring og ved fravær pga barns sykdom. Sykefraværet var i ,02 % av arbeidsstyrken. Likestilling Av totale årsverk er 45 prosent kvinneandel. Blant de tillitsvalgte i bankens organer er det tilnærmet 50 prosent kvinneandel ved utgangen av Det har gjennom året ikke vært spesielle tiltak med tanke på likestillingsområdet. Banken holder imidlertid likestillingsområdet varmt blant annet gjennom valgkomiteen som har oppmerksomheten rettet mot likestilling

5 ved forslag til de ulike valg i bankens organer. Forøvrig har styret og ledelsen et bevisst forhold til likestillingsloven i tilknytning til ansettelser. Bankens ansatte hadde ved årsskiftet nedbetalingslån på til sammen kr Utlån til tillitsmenn/kvinner utgjorde kr Jf. Note 3. MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR Lofoten Sparebanks virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. At banken i kraft av energi bruk indirekte kan påvirke det ytre miljø kan en ikke se helt bort fra. Bankens ansatte kjører med privatbiler til og fra jobb, noe som fører til utslipp av CO2. Dette er noe som settes på dagsorden til ulike tider, men det er en utfordring for en hver i sær å unngå den forflytningen da det ikke finnes kollektiv transport som kan benyttes på de tidspunkter som passer til arbeidstiden. I forbindelser med kurs og møter bankens tillitsvalgte, ledelsen og personalet vil måtte delta i og som medfører reiser med både bil og fly, er det en bevisst holdning til den miljøbelastning som slike nødvendige reiser medfører, blir alternativer vurdert. Lofoten Sparebanks samfunnsansvar, som en finansiell aktør i Lofoten tar banken et ansvar for å videreutvikle regionen der banken har sitt hovedmarked. Banken skal bidra til lokalsamfunnet gjennom blant annet å: Være en attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier og høy servicegrad. Være støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. Dette kan bl.a. skje gjennom sponsorvirksomhet, prosjektstøtte og gaver. Lofoten Sparebank, som selvstendig lokal bank, har som mål å være en aktiv, veldrevet bank med vekst, god soliditet og god økonomisk drift til beste for kundene og ansatte, samt bidra til en positiv utvikling i våre markedsområder. Dette arbeidet foregår gjennom daglig oppfølging av eksisterende og nye kunder. Lofoten Sparebank er bevisst både samfunnsansvaret og den ekstra risiko dette kan medføre. Også i denne sammenheng er bankens viktigste oppgave å drive godt og kontrollert, med balansert vekt på inntjening og soliditet. EGENKAPITAL/SOLIDITET (tall i hele kr) Bankens ansvarlige kapital pr er sammensatt slik: Sparebankens fond kr Gavefond kr. 200 Andre fond kr. 150 Sum kr Egenkapitalen utgjør nå 22,69 % av grunnlaget i henhold til forskriftene for beregning av egenkapitalen. Jfr. forøvrig note 12. Egenkapitalprosenten var 21,66 % ved utgangen av Totalt sett er Lofoten Sparebanks soliditet meget god. Kjernekapitalen utgjør 100 % av den totale ansvarlige kapital, jfr. note 12. Bankens kjernekapital utgjør 12,34 % av netto forvaltningskapital, mot 11,62 % ved utgangen av TAKK TIL ANSATTE OG TILLITSVALGTE Endringer i finanssektoren er fortsatt stor med tanke på den tekniske (digitalisering) utviklingen, der særlig teknologien på utførelse av mange tjenester blir foretatt via nettbank, telebank eller mobilbank, for å nevne noen områder. Dette medfører stadig endring i arbeidsprosedyrer for den enkelte ansatte. Dette gjelder også for ledelsen og tillitsvalgte. Eika-skolen er Eika-bankenes egen skole, og skal være bankens viktigste samarbeidspartner og leverandør innen kompetanseutvikling. Målet er å bidra til at banken kan utvikle, kvalitetssikre og vedlikeholde kompetansen hos sine medarbeidere, slik at en står best mulig rustet til å møte økt krav til kompetanse fra kunder og myndigheter. Styret takker de ansatte for godt samarbeid i det året vi nå har lagt bak oss og for fortsatt stor vilje til omstilling i en hektisk hverdag. Styret vil også takke de tillitsvalgte for godt og tillitsvekkende arbeid gjennom året. I denne anledningen vil styret benytte anledningen til også å takke våre kunder for tilliten og samarbeidet. Lofoten Sparebank vil fortsatt gjøre sitt ytterste for å tilrettelegge vårt arbeid og utvikling til beste for nåværende og framtidige kunder, og å være en framtidsrettet og god arbeidsplass for vårt personale. UTSIKTENE FREMOVER Styret er tilfreds med driftsresultatet for Solid og god egenkapital som ytterligere forsterker bankes soliditet til å tåle eventuelle nedgangstider til beste for våre kunder og banken. Bankens strategiske satsingsområder er lønnsomhet, kvalitet, soliditet, service, vekst og kompetanse samt ivaretakelse av bankens viktige samfunnsrolle. Banken har i sine planer for 2015 lagt til grunn en renteutvikling i tråd med Norges Banks rentebane. Banken vil også i 2015 være en aktiv partner for utviklingen i sine markedsområder og er rimelig godt rustet til denne utviklingen. Imidlertid ser ikke styret bort fra at arbeidsledigheten i vår region vil endre seg og øke sammenlignet med den lave arbeidsledighet som har vært de 2 3 siste årene. Lofoten Sparebank vil i løpet av siste halvår 2015 opprette rådgivningskontor/ filial i kommunesentret Leknes i Vestvågøy kommune. Både i Norge og internasjonalt er myndighetene opptatt av at banksektoren skal ha en sunn utvikling og bidra til finansiell stabilitet. Virkemidlene er økte krav til kapitaldekning, skjerpede risikovekter for bankers boliglån og økte krav til likviditetsreserver. Kravene vil, slik styret ser det, redusere bankenes evne til vekst og fremtvinge store endringer i banksektoren. Lofoten Sparebanks soliditet og sterke kapitaldekning kommer godt med i dette bildet. Den svake økonomiske veksten i Europa samt de økonomiske sanksjonene mot Russland har imidlertid skapt betydelig økt usikkerhet, især innen for fiskeriene, også i Lofotregionen. Banken vil imidlertid, innenfor forsvarlige rammer for kredittkvalitet, ha ønsker om fortsatt å ta sin naturlige del i regionens økonomiske vekstmuligheter gjennom økte utlån. Lofoten Sparebank budsjetterer med en vekst for 2015 på samme nivå som for Dette innebærer en budsjettert vekst på 5-6 prosent for Tapsnivået forventes å være lavt også kommende år. Risikoområder: Risikostyring Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og forvaltning av risiko. Styret legger vekt på god risikostyring som strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen, og har ansvaret for å overvåke bankens risikoeksponering. Styret har som målsetting at bankens risikovilje ikke skal være høyere enn moderat for de fleste typer risiko. Markedsmessige ønsker/strategi skal nøye balanseres mot finansiell evne til å ta på seg risiko. Gjennom god risikostyring skal banken fremstå med en inntjenings- og resultatutvikling som er stabil og forutsigbar. Styret har årlig revidering av rammeverk for overordnet styring og kontroll og risiko. Utviklingen i sentrale kvalitets- og risikoindikatorer følges opp og rapporteres til styret. I det følgende gis en gjennomgang av styrets håndtering av: Likviditetsrisiko Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko STYRETS BERETNING LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko kan sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. Bankens innskudd fra kunder har for det meste kort eller ingen oppsigelse. Innskudd fra kunder er bankens viktigste innskuddskilde. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. 5

6 STYRETS BERETNING Innskuddene er fordelt på mange innskytere, og banken er solid. Styret vurderer det dermed som lite sannsynlig at relativt store- og mange kundeinnskudd skal bli tatt ut raskt. Banken forutsetter dermed de fleste typer kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Banken har også inngått trekkrettighetsavtale med en større bank. Bankens nåværende eksterne funding har forfallstidspunktene fordelt ut over i perioden Banken har lån i Kredittforeningen for Sparebanker som forfaller i 2016, 2017 og Obligasjonslån med forfall i I tillegg har Lofoten Sparebank noen innlån fra andre banker. Forfallstidspunktene på disse lånene er fordelt ut over i Et sentralt mål er også utviklingen i banken sin netto utlåns -/innskuddssituasjon som gir gode indikasjoner på bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. I den grad banken må kjøpe inn penger, blir det lagt vekt på å ha god spredning på forfall tidspunktene. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året på 83,8 %. I henhold til strategidokumentet er målsettingen å holde en innskuddsdekning på 75 % av utlånsporteføljen. Bankens målsetting på 75 % har vært overholdt gjennom hele Lofoten Sparebanks likviditetsrisiko er fastsatt i bankens likviditetspolicy til lav/moderat. I løpet av 2015 vil det bli nye krav til likviditetsreserve. Lofoten Sparebank har begynt tilpasningen til de nye reglene, som innebærer betydelig høyere likviditetsreserver med dertil høyere kostnader. Likviditetsområdet vil være prioritert område også i 2015, med stresstester, rapportering og oppfølging. Bankens likviditet etter de nye reglene vil bli betegnet LCR (Liquidity Coverage Requirement) og NSFR (Net Stable Funding requirement). NSFR er betegnelsen for bankens langsiktige/stabile funding, mens LCR er den lovpålagte minimumsstørrelsen for likviditetsreserver. LCR regnes ut med bakgrunn i bankens likviditetsflyt (inn/utbetalinger) de nærmeste 30 dager. KREDITTRISIKO Risikoen for at kunder ikke kan oppfylle sine forpliktelser, f.eks. tilbakebetaling av lån på grunn av manglende betalingsevne og/eller vilje, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig for å påføre banken tap. Næringslivsengasjementene blir risiko-vurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. Rutinene for innvilgelse og diskontering/utbetaling av lån er etter styrets vurdering tilfredsstillende. Kredittrisikoen vurderes av styret til å være under forsvarlig kontroll. Tapsrisikoen anser styret fortsatt til å ligge mellom 0,15-0,35 % av brutto utlån i de nærmeste årene og anses som en for Lofoten Sparebank normalsituasjon. Brutto bokførte tap utgjør 0,06 % av brutto utlån og garantier. Netto tap er inngang med 0,108 millioner kroner. Bankens kredittrisiko vurderes å være moderat. MARKEDSRISIKO Markedsrisiko defineres som risiko for tap av verdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Styret har vedtatt en markedspolicy som setter nærmere ramme for bankens eksponering på området. Måltallene rapporteres minimum hvert kvt. til styret. Banken skal ha en moderat eksponering mot markedsrisiko. OPERASJONELL RISIKO Bankens operasjonelle risiko er knyttet til tapsmuligheter som følge av svikt i bankens daglige drift, herunder kompetansesvikt eller menneskelig feil, svikt i data og telekommunikasjon, systemer og rutiner. Driftssituasjonen har vært rimelig stabil i løpet av 2014, dog fortsatt med noen driftsforstyrrelser til tider. Fortsatt går det med en del ressurser for å tilpasse seg nye lover, regler og forskrifter, som for øvrig er en kontinuerlig prosess. Styrets oppfatning er at bankens operasjonelle risiko er på et akseptabelt og forsvarlig nivå. RENTERISIKO Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i det norske penge - og kapitalmarkedet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstida for bankens aktiva- og passiva side (i og utenfor balansen) ikke er sammenfallende. Lofoten Sparebank har ikke i vesentlig grad inngått fastrente avtaler på utlån og innskudd som innebærer nevneverdig renterisiko. Bankens renterisiko vurderes som moderat. 2014/11. februar

7 2014 (1000 kr) 2013 (1000 kr) Renteinntekter og lign. inntekter av utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner av utlån til og fordringer på kunder av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter RESULTAT- REGNSKAP Rentekostnader og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner på innskudd fra og gjeld til kunder på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader Note Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Innt. på aksjer og grundfonnsbevis Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Note Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Garantiprovisjon 0 0 Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer Netto verdiendring og gevinst på sertifikater, obligasjoner og andre verdipapir Tap/Gevinst på valuta Andre driftsinntekter Inntekter av fast eiendom Andre driftsinntekter Lønn og generelle adm.kostnader Lønn Note Pensjoner Note 3/ Sosiale kostnader Note Administrasjonskostnader Avskrivinger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivinger Note Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån Note Tap på garantier Note Nedskriving/reversering av nedskriving og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskriving 0 0 Gevinst Skatt på ordinært resultat Note Resultat av ordinær drift etter skatt Overføringer og disponeringer Disponering Gaver og/eller overført gavefond Overført til sparebankens fond

8 BALANSE per (1000 kr) 2013 (1000 kr) EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinst. Uten avtalt løpetid eller oppsigelse Med avtalt løpetid Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Note Byggelån Note Nedbetalingslån Note Individuelle tapsnedskrivinger Note Gruppenedskrivinger Note Overtatte eiendeler Note Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Note Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Note Aksjer Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Note Eierinteresser i konsernselskap Utsatt skattefordel Note Varige driftsmidler Maskiner, inventar Note Bygninger og andre faste eiendommer Note Andre eiendeler Forskuddsbetalinger og andre opptjente inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Note Andre forskuddsbetalte ikke påløpne kostnader Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder Uten avtalt løpetid Med avtalt løpetid Note Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Obligasjonsgjeld Annen gjeld Betalbar skatt Note Annen gjeld Påløpte kost. og forskuddsbetalte inntekter Avsetn. for påløpte kost. og forpliktelser Utsatt skatt Note Gruppenedskriving garanti SUM GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Sparebankens fond Note Gavefond Andre fond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN Portefølje i Eika Boligkreditt Garantier kunder Note 2/ Garantiansvar Eika Boligkreditt /11. februar 2015

9 Note 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Virkelig verdi For aksjer under omløpsmidler som omsettes på Oslo Børs er børskursen pr lagt til grunn som virkelig verdi. For aksjer som ikke omsettes på børs er sist kjente salgspris eller ligningsmessig formuesverdi lagt til grunn som virkelig verdi. Ettersom ligningsmessig formue er basert på skattemessige verdier, vil det være en viss usikkerhet i aksjenes verdifastsettelse. Sikringsvurderinger/ porteføljevurderinger Banken har ingen sikringsforretninger eller porteføljevurderinger. Finansielle derivater Banken har ingen finansielle derivater. Verdsettelse av utlån og behandling av renter på tapsutsatte engasjement PRINSIPP FOR VERDISETTELSE AV ENGASJEMENT Utlån og garantier bokføres til nominell verdi redusert med foretatte tapsnedskrivninger. Tapsnedskrivinger blir gjennomført når det må påregnes at låntaker/ debitor ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant/sikkerheten vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. Ved vurdering legges det også vekt på kundens betalingsvilje og evne. Ved utgangen av 2014 er alle næringslivsengasjementene i misligholdsgruppen vurdert løpende gjennom året. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. I personkundeporteføljen er misligholdte lån risikoklassifisert. Engasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet. Øvrige lån er vurdert på stikkprøvebasis. TAPSUTSATTE ENGASJEMENT OG MISLIGHOLD Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på kreditter ikke er inndekket som avtalt innen 90 dager etter at kreditten ble overtrukket. Alle misligholdte engasjement blir vurdert individuelt. Et engasjement anses å være tapsutsatt når det foreliger objektive bevis for at en eller flere tapshendelser har funnet sted. DEFINISJONER Konstaterte tap: Konstatert tap på et engasjement foreligger ved konkurs, tvangssalg, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på engasjementet eller deler av dette. Individuell nedskrivning: Tapsutsatte lån vurderes fortløpende med hensyn til behov for individuell nedskrivning. I vurderingen tas det hensyn til kundens betalingsvilje og evne. Sikkerheten/pantets verdi blir tatt hensyn til ved individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning på utlån registreres som reduksjon på brutto utlån. Gruppenedskrivninger For den delen av porteføljen som ikke omfattes av individuelle nedskrivninger, og hvor det på balansedagen foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall blir det foretatt gruppenedskriving. Ved vurdering av objektive bevis for grupper av engasjement hensyntas momenter som har ført til svekket kredittkvalitet supplert med erfaringsbasert skjønn knyttet til situasjonen i den enkelte næring/bransje. Gruppenedskrivning registreres som reduksjon i brutto utlån. Prinsipp for resultatføring av renteinntekter. Renteinntekter resultatføres i den perioden de er opptjent bortsett fra opptjenet renter på nullstilte lån som resultatføres når de betales. Gebyrer og provisjoner Gebyrer og provisjoner tas inn i resultatregnskapet ved låneetablering. Disse overstiger ikke det maksimalbeløp som Finanstilsynet har fastsatt. Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Bankens anleggsobligasjoner og sertifikater bokføres til anskaffelseskost. Over- og underkurs periodiseres mot rentekonto frem til forfallstidspunkt. Porteføljen med omløpsobligasjoner reguleres fortløpende ved kursendringer. Aksjer og andre verdipapirer Ved utgangen av året er ingenaksjerposter vurdert og bokført som handelsportefølje. Jfr. note 4. Andre aksjer og verdipapirer bokføres til anskaffelseskost som anleggsmidler. Nedskriving av anleggsmidler vurderes fortløpende. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Klassifikasjon av finansielle instrumenter Med unntak av innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, utlån til kunder og innskudd i Kredittinstitusjoner, aksjer og obligasjoner, har banken ingen finansielle instrumenter. Utenlandsk valuta - Valutarisiko Lofoten Sparebank har ingen finansielle instrumenter i valuta. Banken er valutabank og det er banken selv som eier valutabeholdningen i kassa. Per var kassabeholdningen omregnet i norske kroner på kr ,30. Bankens valutarisiko anses som ubetydelig. Leasingavtaler Banken har ikke inngått leasingavtaler. Factoringavtaler Banken har ikke inngått factoringavtaler. NOTER Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS for pensjonskostnader. I henhold til denne standarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Den korrigerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet. Lofoten Sparebank er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens pensjonsordning oppfyller lovkravet fra

10 NOTER NOTE 2 UTLÅN (Beløp i hele kr ) Individuelle nedskrivinger Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuell nedskriving Økte individuelle nedskrivinger i perioden Nye individuelle nedskrivinger i perioden Tilbakeføring av indiv. nedskrivinger i perioden Individuelle nedskrivinger pr Periodens endringer i individuelle nedskrivinger periodens endring i gruppenedskrivinger periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskriving for periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskriving for Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader lån periodens endring i gruppenedskrivinger garantier 0 0 Periodens tapskostnader garantier Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap på garantier Periodens resultatførte tapskostnader Gruppenedskrivinger lån pr endringer i periodens gruppenedskriving lån Gruppenedskriving lån pr Gruppenedskrivinger garantier pr periodens gruppenedskrivinger garantier 0 0 Gruppenedskriving garantier pr Banken vektlegger risiko ved prising av sine utlån. Det er av den grunn normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising på lån. Lån med lavest rente har også normalt tilsvarende lav risiko. Ved prising av lån til boligformål vil de som ligger innenfor 60% av takst/ omsetningsverdi normalt ha lavere rente enn de som ligger utenfor 60% takst/omsetningsverdi. Størst prosentvise endring er i risikoklassen (utlån) D og E hvor det er en økning med 52,05 %. Pr utgjør risikoklassene D og E 34,0 millioner kroner, sammenlignet med fjoråret var tallet 22,4 millioner kroner. Størst prosentvise endring i garantier er i risikoklasse C som har en reduksjon på 27,84 %. Som det fremgår av tabellen (potensiell eksponering) er det størst endring i risikoklasse A og B med reduksjon på 2,7 millioner kroner. Per utgjør gruppenedskrivninger på utlån/garantier 1,11 % av brutto utlån og garantier. Individuell nedskrivning Tapsutsatte lån vurderes fortløpende med hensyn til behov for individuell nedskrivning. I vurderingen tas det hensyn til kundens betalingsvilje og evne. Sikkerheten/pantets verdi blir tatt hensyn til ved individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning på utlån registreres som reduksjon på brutto utlån. Gruppenedskrivninger For den delen av porteføljen som ikke omfattes av individuelle nedskrivninger, og hvor det på balansedagen foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall blir det foretatt gruppenedskriving. Ved vurdering av objektive bevis for grupper av engasjement hensyntas momenter som har ført til svekket kredittkvalitet supplert med erfaringsbasert skjønn knyttet til situasjonen i den enkelte næring/bransje. Gruppenedskrivning registreres som reduksjon i brutto utlån. Renteinntektene forventes å være betydelig høyere enn tapene i alle risikoklasser. 10 Bankens utlån og garantier er inndelt i følgende risikogrupper: A, B, C, D og E. Risikoklassifiseringen differensierer kunden på kundens gjeldsbetalingsevne, finansiell styrke og sikkerhetens omsetningsverdi. Ved utgangen av 2014 er alle næringslivsengasjementene i misligholdsgruppen vurdert løpende gjennom året. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/ endring av engasjementet eller når årsregnskap/perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. I personkundeporteføljen er misligholdte lån risikoklassifisert. Engasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet. Øvrige lån er vurdert på stikkprøvebasis. Risikoklasser Brto. Utlån Garantier 2014 Endr. % Endr.% 2013 A og B , , C , , D og E , , Sum , , Risikoklasser Potensiell eksponering v/trekkfasiliteter Individuelle nedskrivinger utlån + garantier Gruppenedskrivinger utlån + garantier A og B C D og E Sum

11 MISLIGHOLDTE, TAPSUTSATTE OG NULLFORRENTEDE LÅN Misligholdte lån Personmarkedet: Brutto misligholdte lån Individuelle nedskrivinger Netto misligholdte personmarkedslån Avsetning i prosent 2,15% 0,45% 4,36% 20,64% 0,0% NOTER Næringsliv: Brutto misligholdte lån Individuelle nedskrivinger Netto misligh. næringslivslån Avsetning i prosent 0,00% 14,33% 37,20% 0,00% 0,00% Totalt brutto misligholdte lån Totalt individuelle nedskrivinger Netto misligholdte lån Totale nedskrivinger i prosent 1,00% 5,68% 20,26% 20,64% 0,00% I tillegg er det foretatt individuell nedskrivning på misligholdte lån med: Øvrige tapsutsatte lån Personmarkedet: Brutto øvrige tapsutsatte lån Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån Næringsliv: Brutto øvrige tapsutsatte lån Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån Totalt brutto øvrige tapsutsatte lån Totalt individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån Nullforrentede lån Nullstilte lån: Personmarkedslån Næringslivslån Påløpte, ikke inntektsførte renter Påløpt, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån Påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som har gått ut av balansen Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifisert som tapsutsatt = Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr Inntektsførte renter på lån med tapsnedskriving beløper seg til kr. 526 tusen. 11

12 NOTER UTLÅN OG TAP (GEVINST) FORDELT PÅ KUNDESEKTOR OG NÆRING Brutto utlån Garantier Pot.eks.v.trekk Misl. engasjem. End % Personkunder , Primærnæring , Bygg, anlegg, transp. og tjenestey , Vareh., finans og forr.tj.y , Sum , Tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivinger utlån + garanti Gruppenedskrivinger utlån + garanti Personkunder Primærnæring Bygg, anlegg, transp. og tjenestey Vareh., finans og forr.tj.y Sum Nedskrivning på grupper Historisk viser de siste årene at tapene generelt i bankene er på ulike sektorer i næringslivet, dette gjelder også Lofoten Sparebank. Det er alltid vanskelig å spå om utviklingen innenfor de ulike sektorer og i sær innenfor våre næringer som primær og bygg og anlegg. Vi vet at det har vært, er og vil bli, slik styret vurderer det, usikkerhet med tanke på råstofftilgang, aktivitetsnivå som igjen vil føre til redusert inntjening og soliditet. Geografisk fordeling Potensiell eksponering Utlån Garanti v/trekkfasiliteter Fylke Nordland Øvrige Sum Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser Lokviditetsforhold - finansiering Poster fra balansen: Inntil 1 mnd. 1-3 mndr. 3 mndr. - 1 år 1-5 år Over 5 år Ingen løpetid Kontanter og fordr. på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Obligasjoner og sertifikater Overtatte eiendeler Øvrige eiendelsposter Tapsavsetninger Sum eiendelsposter Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Sum 12 Gjennomsnittlig rente på innskudd fra og gjeld til kunder er 2,23%. Renten er regnet ut på grunnlag gjennomsnittlig innskudd ved årets begynnelse og slutt. Gjennomsnittlig rente på gjeld til kredittinstitusjoner er 2,42 %. Renten er regnet ut på grunnlag gjennomsnittlig gjeld ultimo hver måned i løpet av året. Renten endres for øvrig etter finansavtaleloven. Hvis renten skulle endre seg med 1 %, opp eller ned, vil det få minimal betydning for Lofoten Sparebank da banken ikke har fastrenteinnskudd/- utlån av betydning. Det er ikke skilt mellom virkelig verdi og pålydende verdi for lån. Lofoten Sparebank er ikke IFRS bank og har per i dag ikke verktøy for datauttrekk av virkelig verdi på lån.

13 RESTLØPETIDEN (Beløp i hele kr ) Innskudd i og utlån til andre finansinstitusjoner: Inntil 3 mnd mnd - 1 år år - 5 år Utlån til kunder: Inntil 3 mndr mndr. til 1 år Fra 1 år til 5 år Over 5 år Det meste av de totale innskudd fra kunder på kr. 623,4 mill. kan i prinsippet heves innenfor 1 til 30 dager. Herav står kr. 55,0 mill. med oppsigelse på 3 mnd. Hvis ikke annet er avtalt gjelder endring av rentene, det være seg utlån eller innskudd, i henhold til Finansavtaleloven. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko kan sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. Bankens innskudd fra kunder har for det meste kort eller ingen oppsigelse. Innskudd fra kunder er bankens viktigste innskuddskilde. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, og banken er solid. Styret vurderer det dermed som lite sannsynlig at relativt store- og mange kundeinnskudd skal bli tatt ut raskt. Banken forutsetter dermed de fleste type kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Banken har også inngått trekkrettighetsavtale med en større bank. Bankens nåværende eksterne funding har forfallstidspunktene fordelt ut over i perioden Banken har lån i Kredittforeningen for Sparebanker som forfaller i 2016, 2017 og Obligasjonslån med forfall i I tillegg har Lofoten Sparebank noen innlån fra andre banker. Forfallstidspunktene på disse lånene er fordelt ut over i Et sentralt mål er også utviklingen i banken sin netto utlåns -/innskuddssituasjon som gir gode indikasjoner på bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. I den grad banken må kjøpe inn penger, blir det lagt vekt på å ha god spredning på forfall tidspunktene. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året på 83,8 %. I henhold til strategidokumentet er målsettingen å holde en innskuddsdekning på 75 % av utlånsporteføljen. Bankens målsetting på 75 % har vært overholdt gjennom hele Lofoten Sparebanks likviditetsrisiko er fastsatt i bankens likviditetspolicy til lav/ moderat. I løpet av 2015 vil det bli nye krav til likviditetsreserve. Lofoten Sparebank har begynt tilpasningen til de nye reglene, som innebærer betydelig høyere likviditetsreserver med dertil høyere kostnader. Likviditetsområdet vil være prioritert område også i 2015, med stresstester, rapportering og oppfølging. Bankens likviditet etter de nye reglene vil bli betegnet LCR (Liquidity Coverage Requirement) og NSFR (Net Stable Funding requirement). NSFR er betegnelsen for bankens langsiktige/ stabile funding, mens LCR er den lovpålagte minimumsstørrelsen for likviditetsreserver. LCR regnes ut med bakgrunn i bankens likviditetsflyt (inn/ utbetalinger) de nærmeste 30 dager. RENTERISIKO Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i det norske penge - og kapitalmarkedet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstida for bankens aktiva- og passiva side (i og utenfor balansen) ikke er sammenfallende. Lofoten Sparebank har ikke i vesentlig grad inngått fastrente avtaler på utlån og innskudd som innebærer nevneverdig renterisiko. Bankens renterisiko vurderes som moderat. VALUTARISIKO Lofoten Sparebank har ingen finansielle instrumenter i valuta. Banken er valutabank og det er banken selv som eier valutabeholdningen i kassa. Per var kassabeholdningen omregnet i norske kroner på kr ,30. Bankens valutarisiko anses som ubetydelig. KREDITTRISIKO Risikoen for at kunder ikke kan oppfylle sine forpliktelser, f.eks. tilbakebetaling av lån på grunn av manglende betalingsevne og/eller vilje, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig for å påføre banken tap. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. Rutinene for innvilgelse og diskon-tering/ utbetaling av lån er etter styrets vurdering tilfredsstillende. Kreditt-risikoen vurderes av styret til å være under forsvarlig kontroll. Tapsrisikoen anser styret til å ligge mellom 0,15-0,35% av brutto utlån i de nærmeste årene og anses som en for Lofoten Sparebank normalsituasjon. Brutto bokførte tap utgjør 0,14% av brutto utlån og garantier. Netto tap er 0,768 millioner kroner. Bankens kredittrisiko vurderes å være lav. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Ansvarlig lånekapital til kredittinstitusjoner bokført under utlån til kredittinstitusjoner Ansvarlig lånekapital til datterselskap bokført under utlån til kunder Sum ansvarlig lånekapital NOTE 3 GODTGJØRELSER OG LÅN TIL TJENESTE- OG TILLITSMENN/KVINNER (Beløp i hele kr ) Lån til forstanderskapets medlemmer Lån til kontrollkomiteens medlemmer Lån til styret herav lån til styreleder herav lån til styremedlem Lån til ansatte herav lån til banksjef herav lån til nestleder Sum Ingen tillitsvalgte har bedre rentebetingelser enn markedsrenten. Ansatte har noe bedre rentebetingelser enn bankens beste rente til kunder. Sikkerheten anses som tilfredsstillende. Lån til ansatte og tillitsvalgte godkjennes i h.h til Lønn til ansatte herav til banksjef herav til nestleder Andre ytelser herav til banksjef herav til nestleder Honorar tillitsvalgte herav til styret herav til forstanderskap herav til kontrollkomité lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner I 2014 var det gjennomsnittlig 9 ansatte i banken, noe som utgjorde knappe 9 årsverk. Antall årsverk er øket i forhold til år Sum Pensjonskostnader ansatte herav til banksjef herav til nestleder Sum Arbeidsgiveravgift Andre sosiale kostnader Sum NOTER Ingen ansatte eller tillitsvalgte har særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforhold eller verv, og det foreligger heller ingen avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner eller lignende. Styret har inngått pensjonsavtale med banksjefen fra og med fylte 64 år. Revisors godtgjørelse er kostnadsført med kr inkl. mva. Beløpet fordeler seg med kr ,- til revisjon og kr ,- til konsulentarbeid. Leder av styret, forstanderskapet og valgkomiteen har en årlig fast godtgjørelse på h.h. kr ,-, 7.000,- og 1.500,-.+ godtgjørelse per møte. Nestleder av styret og forstanderskap har en fast årlig godtgjørelse på h.h. kr ,- og kr ,-. + godtgjørelse per møte. Øvrige styremedlemmer har en fast årlig godtgjørelse på kr ,- + godtgjørelse per møte. Fast møtende vara til styret har en fast årlig godtgjørelse på kr ,- + godtgjørelse per møte. Kontrollkomiteens leder i h.h. til regning. I tillegg har medlemmer/tillitsvalgte en godtgjørelse/honorar pr. møte på kr. 950,-. 13

14 NOTER NOTE 4 OPPLYSNINGER OM AKSJER OG GRUNNFONDSBEVIS (Beløp i hele kr.) Selskapets navn Org.nr. Antall Kostpris Bokført verdi Periodens resultatførte verdiendring AKSJER (anlegg ikke børsnotert) SPAMA AS Nordito Property AS Eiendomskreditt A/S Eika Gruppen AS Eika Boligkreditt Lofoten Matpark AS Storgata 9 As (datter) Bankid Norge AS Oren Oil Andre EGENKAPITALBEVIS (anlegg børsnotert) Sparebanken Nord-Norge Hjelmeland Sparebank Kvinesdal Sparebank Høland og Setskog Sparebank Sum anleggsmidler AKSJER (omløp børsnotert) Sum omløpsmidler Totalt Av totalt bokført verdi på kr er 29,53 % børsnoterte papirer. Grunfondsbevis bokført som anleggsmiddler har vært og er fremdeles en langsiktig investering som er bokført tilkostpris. Inng. balanse Tilgang Avgang Reklassifisering Verdijustering Nedskriving Utg. balanse NOTE 5 OBLIGASJONSBEHOLDNINGEN ER SAMMENSATT SOM FØLGER: (Beløp i hele kr.) Pålydende Bokført verdi Kostpris Markedsverdi Stats- og statsgaranterte obligasjoner Andre norske ihendehaverobligasjoner Sum verdipapirer Bokført verdi er kr lavere enn markedsverdi. Anleggsobligasjonsbeholdningen holdes til forfall, og over-/underkurs ved anskaffelse fordeles over resterende løpetid frem til forfall. Inntekten/kostnaden resultatføres som en justering av obligasjonens løpende rente. Omløpsobligasjonsbeholdningen verdireguleres ved kursendringer. Risikovekt i % Bokført verdi Stats- og statsgaranterte obligasjoner Obligasjoner med fortrinnsrett OMF Kommuner og finansforetak Øvrige Sum bokført verdi Beholdningsendringen i statssertifikater og obligasjoner fremkommer slik: Inng. balanse Tilgang Avgang Per. overkurs Per. underkurs Markedsverdi Reklassifisering Kursregulering Nedskriving Utg. balanse Gjenværende løpetid på obligasjoner og sertifikater Forfall Innen 1 år 1-5 år 6-10 år over 10 år Markedsverdi Gjennomsnittlig rente på verdipapirene er 2,94 %. Renten er regnet ut på gjennomsnittet av beholdningen ved årets begynnelse og årets slutt.

15 NOTE 6 DRIFTSMIDLER OG BANKBYGNING (Beløp i hele kr.) Maskiner og inventar Bygninger/Tomter Anskaffelseskost Årets tilgang Avgang Anskaffelseskost NOTER Akkumulert avskr./nedsrk Årets avskrivning Årets nedskrivning 0 0 Avgang akkumulert avskrivning Akkumulert avskr./nedskr Bokført verdi Økonomisk levetid for de forskjellige eiendeler er i hovedsak som følger: Kontormaskiner... 3 år Andre maskiner, inventar... 5 år Bygninger år Avskrivningsplanen er ikke endret i forhold til tidligere år. Vedrørende utsatt skatt, se note 7. FAST EIENDOM Beliggenhet Type bygg Areal Benyttet Utleieareal Gnr 92 bnr 20/21/30 Bøstad/Vestvågøy 258 m² Forretningsbygg Banklokale Nei NOTE 7 SKATTER (Beløp i hele kr.) Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig resultat før skattekostnad og skattepliktig inntekt Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Skattepliktig inntekt % inntektsskatt ,3% formueskatt Sum betalbar skatt Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skatt: Midlertidige forskjeller knyttet til: Endring Driftsmidler Gevinst og tapskonto Pensjonsmidler Sum midlertidige forskjeller Grunnlag utsatt skatt Grunnlag utsatt skattefordel Utsatt skatt Utsatt skattefordel Nettoendring utsatt skatt Spesifikasjon av skattekostnad i resultatregnskapet: Betalbar skatt For lite avsatt skatt tidligere år 542 For mye avsatt skatt tidligere år Endring utsatt skatt Skattekostnad

16 NOTER NOTE 8 PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER (Beløp i hele kr.) Lofoten Sparebank har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i livsforsikringsselskap. Lofoten Sparebank har også inngått medlemskap i Bankenes AFP-ordning. Forpliktelsen omfatter 9 ansatte og 3 nåværende pensjonister per Årets pensjonskostnader Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnader på pensjonsforpliktelser Avkastning på pensjonsmidlene Resultatførte estimatavvik Pensjonsutbet. inkl. arb.giv.avg 0 0 Omkostninger Netto pensjonskostnader Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til Norsk Regnskapsstiftelses standard for pensjonskostnader og er behandlet som ytelsesplaner. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet. Ved beregning av de fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente... 2,30 % Forventet lønnsregulering... 2,75 % Forventet pensjonsregulering 2,50 % Forventet avkastning på pensjonsmidler... 3,20 % Forventet avgang... 3,00 % EIKA BOLIGKREDITT (EBK) Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i EBK. Samlet garantiansvar var 6,2 mill. kroner per Den samlede lånegarantien er fordelt på saksgaranti med mill. kroner, tapsgaranti på mill. kroner og andel av garantirammen på 0,364 mill. kroner. Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheten har oppnådd rettsvern. Tapsgaranti: Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum kr ,- per lån. Garantien gjelder i 6 år fra dato til rettsvern. En samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i EBK som er gitt Eierbankenes kunder. EBK har rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år. Ved mislighold kan EBK gjøre tapsgarantien og eventuelt saksgarantien gjeldende. Banken har ved mislighold tre alternativer: Innbetale det misligholdte beløp til EBK for deretter å innkreve beløpet fra kunden, innbetale det fulle garantibeløpet til EBK eller ta lånet tilbake i egen balanse. Banken har per utgangen av årsskiftet ikke hatt utbetaling til EBK under nevnte garantier, heller ikke tatt lån tilbake til egen balanse. Alle lån formidlet til EBK ligger innenfor 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, med andre ord godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til EBK er etter styret vurdering begrenset. Årets pensjonsforpliktelser Overfinansiering Nåverdi av påløpne pensjonsforpliktelser Estimatendringer og arbeidsgiveravgift Verdi av pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser i balansen Overfinansiering gjelder sikrede ytelser. Som følge av at verdien av pensjonsmidlene overstiger nåverdien av de påløpte pensjonsfor-pliktelsene, foreligger det en overfinansiering. NOTE 9 - BANKENS GARANTIANSVAR (Beløp i hele kr.) Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Skattegarantier Bankens garantiansvar overfor EBK Totalt garantiansvar NOTE 10 - PROVISJON OG GEBYRER (Beløp i hele kr.) Overfinansieringen er vist som egen linje (overfinansiering av pensjonskostnader) på eiendelssiden i balansen. Arbeidsgiveravgiften blir beregnet av innbetalte pensjonsmidler. Spesifikasjon av provisjoner og gebyrer: Garantiprovisjon Betalingsformidling Forsikring Andre NOTE 11 - BANKENES SIKRINGSFOND (Beløp i hele kr.) Lov om sikringsordninger pålegger sparebanker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Med virkning fra ble det endringer i banksikringsloven. Endringen innebærer at det ikke lenger vil være gulv for innbetaling til sikringsfondet. Innbetalt til Sikringsfondet NOTE 12 - EGENKAPITALDEKNING Kapitaldekningsprosenten pr er 22,69 % av beregningsgrunnlaget på 465,2 millioner kroner, mot 21,66 % av beregningsgrunnlaget på 433,1 millioner pr Ansvarlig kapital består av : (Beløp i hele kr.) Sparebankens fond Gavefond Andre fond Utsatt skattefordel/immaterielle eiendeler Bokf. verdi av ansv. kap. i andre inst % av overfinansierte pensjonsforpliktelser Netto ansvarlig kapital

17 Endringer i Sparebankens fond fremkommer slik: Sparebankens fond Fra andre fond 0 0 Disp. av årets overskudd Sparebankens fond Forskjell mellom kjernekapital og balanseført kapital fremkommer slik: Balanseført kapital: Sparebankens fond Gavefond Andre fond Sum balanseført kapital Fradrag for 73% av overfinansiering av pensjonsforpliktelser Utsatt skattefordel/immaterielle eiendeler Kjernekapital Egenkapitalen består i sin helhet av kjernekapital. Beregningsgrunnlaget fordelt på engasjement- og risikotyper: Institusjoner Foretak Pant i eiendom Forfalte engasjement Obligasjoner med fortrinnsrett Egenkapitalposisjoner Øvrige engasjement Verdipapirisering 0 0 Sum kredittrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko 0 0 Fradrag i kapitalkravet Sum beregningsgrunnlag NOTE 13 KONSERN (Beløp i hele kr.) I løpet av 2013 ble Storgata 9 AS stiftet. Selskapet er eid med 65 % av Lofoten Sparebank. Byggestart i 2014 og bygget ferdigstilles i løpet av Med bakgrunn i størrelsen på datterselskapet, er det ikke foretatt konsolidering. Datterselskap Storgata 9 AS, 8370 Leknes Eierandel Økning/reduksjon (+/-) utlån (inkl. overt. eiendeler) Økning/reduksjon (+/-) kortsiktige verdipapirer obligasjoner Økning/reduksjon (+/-) kortsiktige verdipapirer aksjer Økning/reduksjon (+/-) innskudd fra kunder Økning/reduksjon (+/-) Obligasjonslån Økning/reduksjon (+/-) innskudd fra finansinstitusjoner Økning/reduksjon (+/-) innsk. til finansinstitusjoner A Netto likvidendring virksomhet Stemmeandel Egenkapital Resultat % 65 % Mellomværende: Innskudd fra datterselskap Utlån til datterselskap Utlån til d.selskap ansv. lånekapital Note 14 OVERTATTE EIENDELER (Beløp i hele kr.) Eiendeler (pantet) som overtas i forbindelse med inndrivelse av engasjementer, og som er ment for videresalg/realisasjon, bokføres som omløpsmidler i balansen. Eiendelene blir vurdert til antatt realisasjonsverdi på overtakelsestidspunktet. Nedskriving som følge av en eventuell verdinedgang eller tap ved salg, blir bokført som tap på utlån, mens gevinst ved salg blir bokført som «inngått på tidligere konstaterte tap». Antall Antall Fast eiendom Note 15 NØKKELTALL Resultat etter skatt utgjør 1,45 % av forvaltningskapitalen pr Note 16 KONTANTSTRØMOPPSTILLING (Beløp i hele kr.) Tilført fra årets virksomhet Økning/reduksjon (+/-) annen kortsiktig gjeld Økning/reduksjon (+/-) øvrige fordringer Investering i varige driftsm Salg varige driftsmidler Investering i anleggsaksjer Salg anleggsaksjer Salg andre eiendeler 0 0 Økning andre eiendeler B Netto likvidendring investeringer NOTER A+B Sum endring likvider Likvidbeholdning = Likvidbeholdning pr som består av kasse og Norges Bank. 17

18 18 REVISJONS- BERETNING

19 BERETNING FRA KONTROLLKOMITEEN 2014 KONTROLL- KOMITÉEN STYRET TILLITSVALGTE Medlemmer Kjell Kåre Mekiassen, leder Johann R. Pedersen, nestleder Harald Sivertsen Synnøve Straumbotn Ronny Liland, ansattes repr. Varamedlemmer 1. Guttorm Thomassen 2. Hallgeir Mareno Johansen 3. Anne Merethe Davidsen Thomas Elvebakk, ansattes vara Innskytervalgte Knut Nikolaisen, leder Ørjan Bringslimark, nestleder Gretha Vigdis Hansen Heidi Johansen Vivian Bruun Ragnhild Nordstrand BANKSJEF Werner Martinsen REVISJON Lofotrevisjon AS v/bjørnar Stormo FORSTANDERSKAPET Varamedlemmer 1. Trond Handberg 2. Bjørn Rist 3. Solgunn Steira Kommunevalgte Edgar Wolden Anne Sand Gustav A. Karlsen Bente Tetlie Johanne Grønbeck Ivar Olufsen Ansattes representant Eli Karin Sandnes Varamedlemmer 1. Eva Karin Busch 2. Hallgeir Johansen 3. Jan Pedersen Varamedlem Aud Hansen Medlemmer Adv. Arnt Egil Tjønndal, leder Einar Solvang Heidi Johansen KONTROLLKOMITE Varamedlemmer 1. Knut Åland 2. Sylvia Dunvold Medlemmer Bente Tetlie, leder Gretha Vigdis Hansen Eli Karin Sandnes, ansattes repr. VALGKOMITE Varamedlemmer 1. Vivian Bruun 2. Ørjan Bringslimark 19

20 Tlf Fax E-post: