Statens vegvesen. Fv 664, Hp 4, ca km Notat etter helikoptersynfaring Otterdalsstranda.

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Frå: Kopi: Skule Jacobsen Kristian Kjesbu Margot Åsebø Sakshandsamar/innvalsnr: Kristian Kjesbu Vår dato: Vår referanse: 2010/ Fv 664, Hp 4, ca km Notat etter helikoptersynfaring Otterdalsstranda. Den vart det utført ei synfaring med helikopter langs Otterdalsstranda. Tilstades var Betongrenovering ved Fagerli, Normann og Garnes. Tilstades frå SVV var Kristian Kjesbu. Situasjon Formålet med synfaring var å sjå på området i forhold til omfang av eventuell fjellreinsking, samt utføre risikovurdering/sja for utføring av jobbane. Viser til rapport frå betongrenovering. Vurdering Me flaug fjellsida i fleire høgder. I notat frå Fjordane distrikt til Betongrenovering er det skissert reinsk 100 meter oppover i terrenget frå vegnivå. Me fant fort ut at losneområda for steinsprang generelt heller er i øvre del av fjellsida. Frå Hornindal og innover mot km ca 1000 aukar fjellsida i høgde, bratthet og oppsprekking/potensielle losneområder. Frå km 3500 og mot km rundt 1600 er terrenget over veg generelt prega av bratt ur i nedre del, for so å gå over i forholdsvis reine og vegeterte bratte svaflater, med unntak av skalkane der bergartslaga er avkappa. Ovenfor dette, i øvre del av fjellsida fann me steile, oppsprekte fjellveggar med fleire dårlege partier/blokker, generelt i aukande grad i retning Otterdal. I dette området langs vegen vurderast steinras å ofte ha opphav i frå øvre del av fjellsida. Ein reinsk her vil dreie seg mykje om øvre del av fjellsida, samt langs etter skalkane/hamrelag lenger nede. Frå ca km 1600 og fram mot ca km 800 er fjellsida over vegen betydeleg brattare. Her har fjellsida litt annleis karakter, i form av meir hamrelag og steile oppsprukkne veggar også i lavare høgder over veg. I øvre del (område 2 i BR rapport) fann me området me vurderte som verst. Her er det oppsprukke fjell og mykje potensielle nye steinras. Ein fjellreinsk her er omfattande, ikkje berre grunna området øvst, men og at det er mykje hamrelag å reinske også i lavare høgder. Det meste av det som losnar her, vil truleg råka veg. Frå km rundt 800 verkar situsjonen å betra seg i retning Otterdal. Totalt er den utsette strekninga rundt 2,5 km lang. Ein fann fleire relativt ferske losneområder i fjellsida. Reinsking av denne fjellsida er ein stor og utfordrande jobb, sjå notat frå betongrenovering(vedlegg 3).

2 Ein fjellreinsk i området mellom 1600 og til km 800 vil verte svært omfattande. Det er fare for at ein ved reinsk her vil rive opp mykje av lausmassar på fjellhyller oppetter fjellsida, noko som resulterer i aukt aktivitet i fjellsida med tanke på mindre blokker/stein. I dette området er fjellsida bratt heilt ned til veg, slik at mykje av dette vil hamne i veg. Dette vil kunne gjere eventuelt arbeid med fanggjerder i etterkant av reinsk, farleg grunna aukt rasaktivitet av mindre blokker/stein. Om ein ikkje reinsker i forkant, vil det være fare for at større blokker kan øydelegge fanggjerda med jamne mellomrom. Generell blokkstørrelse som når veg har imidlertid normalt begrensa blokkstorleik. I området mellom er det mykje i øvre del av fjellsida ein finn potensielle losneområder. Her er det slakare ned mot veg i form av vegetert ur. Ein reinsk i øvre del er ein stor jobb, men her vil truleg aktivitet av mindre stein i etterkant av reinsk kunne stogge i urområdet ned mot veg. Sikkerheten under arbeid med oppsetting av gjerder etter reinsk vil truleg kunna væra betre i dette området. Reinsk i fjellsida vil ikkje kunne eliminere faren for steinras, grunna omfattande område og arbeid, samt at effekten avtar etter nokre år ettersom fjellsida fortsatt vil leve og produsere nye lause blokker. Ein reinsk vurderast å bør sjåast på kun som ein arbeidssikring for etterfylgjande oppsett av fanggjerder. Der det er brattast ned mot veg, er det fare for at aukt aktivitet av mindre stein/blokker etter reinsk, kan verka negativt inn på sikkerhet for fanggjerde oppsetting. I dette området kan det væra tryggare å setje opp fanggjerde utan reinsk, forutsatt at oppsettet føregår på gunstige værforhold med tanke på rasfare. I rasregister for strekninga er det store mengder registreringer. Verst med tanke på stein er det mellom ca km og mellom ca km Sjå vedlegg 1 og 2. I tillegg til stor frekvens av steinras er det og stor frekvens av snøras. Dette tilseier at fanggjerder satt opp mot steinsprang, vil kunne verte øydelagde av snøras. Dette er sannsynleg langs dei mest markerte rennene som Merkingsgjølet og Grytegjølet der rasa er størst. Her vil truleg fanggjerder fort ryke med. Her vurderast det slik at ein vil måtte sjå på sikring i form av rasoverbygg. Fleire av dei andre gjøla/rennene snøras fylgjer verkar betydeleg mindre. Her verkar rasa å koma ned gjennom skogen med meir begrensa snømengder og fart. Om ein nyttar kraftig fanggjerde på minimum 3000 kj vurderast det slik at desse vil kunna ha moglegheit til å stå i mot. I rasregister var det ein del dobbeltregisteringar, samt ein del avvik mellom kilometering og oppgitt stadnamn/lokalnamn på eldre registeringar (vedlegg 2). Dette gjeld spesielt registreringar mellom 2,500 og 3,000. Utifrå oppgitt lokalnamn høyrer desse heime i området rundt Djuphammaren. Det er difor valgt å halde fokus på registeringar etter 2000, sjå vedlegg 1. Tilråding Vegen er svært rasutsett, både med tanke på stein og snø. Tiltak langs veg vurderast å ikkje ville kunne gje 100 % sikring, samt at utføring innebærer risiko med tanke på HMS. Det er tilrådeleg med tunnel på strekninga. Denne vil utifrå rasregistreringar minst måtte væra i storleik ca 2,3 2,5 km lang. Påhogga vil då væra aktuelt i områda ved ca km 500 og ca km Då dekkjer tunnelen opp alle snørasregistreringar i vedlegg 1. Vidare mot Hornindal er det spredte steinrasregistreringar. For å sikre vegen inn mot påhogg for dette tunnelalternativet vil det være behov for fanggjerder langs vegen/forlenge tunnel med ytterlegare ca 500 meter.

3 Alternativet til tunnel er sikring langs dagens veg med rasoverbygg og fanggjerder som det mest aktuelle, om ein aksepterer ein viss restrisiko. Før oppsett av fanggjerder er det ofte vanleg å utføre reinsk i forkant. Her vurderast det imidlertid slik for større delar av strekninga, at reinsk mest truleg vil føra til aukt rasaktivitet og dermed redusert arbeidssikkerhet. Det vurderast i desse områda å være tryggare å setja opp fanggjerder utan reinsk i forkant, forutsett at dette gjerast på somarhalvåret på dagar utan regnvær. Omfang av fanggjerder langs vegen vil måtte liggja på rundt 2 km (antatt ca 50 mill kr), då fråtrekt områder med større rasrenner der fanggjerder vurderast å ha lite hensikt. For dei markerte rennene vurderast det slik at ein må sjå på løysing i form av rasoverbygg. Ei slik overbygg/fanggjerde- løysing vil betre situasjonen, men vegen vil fortsatt ha ein restrisiko i forhold til ras. Snøras og hendingar med større steinras kan rive med seg gjerdet, slik at ein må rekna med å reparere frå tid til anna. Det er og fare for at steinblokker kan hoppe over eit oppsett gjerde innimellom. Under sjølve utføringa av sikringstiltaka vil ein måtte akseptere ein viss rasfare, uansett om arbeidet gjerast somarstid. Midlertidig veg I romjula vart store delar av vegen vaska ut av bølgjer. Dagens veg er ikkje farbar etter uværet i romjula. Det har vore utført synfaring for å sjå på arbeid med å få opp ein midlertidig veg. Det hastar å få opp igjen vegforbindelsen. Sjølve vegbygginga har vorte vurdert som geoteknisk relativt greitt å få til. Arbeidsomfanget innebærer imidlertid ei anleggstid på rundt 7 mnd. Fjellsida dette arbeidet då må foregå under er som skissert over sterkt rasutsett, sjå registreringar. Eit slikt arbeid utan sikring i forkant vurderast å væra på grensa til det forsvarlege. Skal dette arbeidet gjerast på ein nokonlunde trygg måte, bør det være sikring i form av fanggjerder før arbeid med veg. Dette vil imidlertid forlenge prosjektet med mellombels veg eit års tid. Skal ein bygge veg her utan sikring i forkant må ein føresetnad væra at bygginga føregår i somarhalvåret og då i periodar med lite nedbør. Spesielt farlege parti(rasløp) bør merkast i terrenget slik at ein minimaliserer opphold i områder med statistisk mykje rashendingar når været er dårlegare. Ein eigen HMS person bør fylgja arbeidet med omsyn til sterk nedbør og tendens til nedfall/ras. Denne HMS personen bør kunna innstille arbeid i periodar med mykje nedbør og tendens til rasaktivitet. Dersom denne midlertidige vegen blir brukt ein lengre periode bør det setjast opp fanggjerde på dei mest utsette partia. Utifrå registreringar er det ei parti på 400 m og eit på 500 meter som markerer seg, sjå over. Eit reinskelag vil kunne vurdere/reinske punktvis der ein har mykje registreringar. Dette for å få kontrollert konsentrerte produksjonsområder for steinsprang. Dette må imidlertid væra på eit slikt nivå og kun i områder der ein ikkje risikerer å auka rasfaren. Vegbygging/oppsett av fanggjerder under denne fjellsida vil måtte innebære ein viss risiko for ras under utføring.

4 Bilde 1: Otterdalsstranda Bilde 2: Otterdalsstranda

5 Bilde 3: Otterdalsstranda Bilde 4: Otterdalsstranda

6 Bilde 5: Otterdalsstranda

7 Bilde 6: Fjellsida frå km ca 1500 mot 1100

8 Bilde 7: Fjellside over ca km

9 Bilde 8: fjellside over ca km

10

11

12 Vedlegg 3: Rapport frå betongrenovering

13 Dokument: SLUTTRAPPORT Prosess: Avslutning og garanti KS- nr: KS Side 1/4 Befaringsrapport renskeområdet Otterdalstranda Byggherre: Prosjektnavn: Fjordane, Otterdalstranda Statens Vegvesen (SVV) region vest Prosjektnr: 639 Dato: Startdato: Sluttdato: Prosjektleder: Catharina Sandersen Arbeidsleder: Tommy Garnes 1. Oppdrag og mannskap. Robin Fagerli, Bengt Ole Normann, Tommy Garnes (Betongrenovering Drift) og Kristian Kjesbu (SVV) utførte befaring ved Otterdalstranda fra helikopter Oppdraget besto i å vurdere hvordan vi vil utføre og angripe renskejobben, og vurdere dette opp mot det som står i anbudsgrunnlaget, samt gjøre en forhåndsbasert risikovurdering (SJA). Det er alt for tidlig å lage en komplett SJA for anlegget, til dette trenger vi å se oss litt rundt i fjellet i fra tau først. Derfor lager jeg ikke en egen SJA nå, men tar med de foreløpige risikovurderingene i denne rapport. 2. Vurdering av området. Dette renskeområdet er det største jeg har sett noen gang. Stor høyde, 2 km bredt og uoversiktlig gjør dette til en meget utfordrende jobb. Vi ble raskt enige med Kristian Kjesbu at rensk ifra 100 meter over veibane og ned til veibane som er anslått i anbudet utgår. Det ser ut til at problemene med nedfall kommer i fra de øverste hamrene/fjellveggene mot toppen. Disse veggene varierer i høyde fra ca 30 meter til ca 150 meter før de når skog. Se bilde 1 for oversikt. På grunn av mye skog lengre ned i fjellet vil jeg tro at det må være litt størrelse på steinene/blokkene for at de skal nå helt ned til vei. Dette gjelder nok ikke for rennene i området. Der er det lite vegetasjon som bremser. Lengst øst i området er det i tillegg til skog en del småsteinur i skogen. Dette gir en bremseeffekt på mindre og middels store steiner, men her vil jeg også tro at større blokker vil kunne forsere og havne i veibane. Se bilde 2, 3 og 4 for detaljer i de forskjellige områdene. 3. Utførelse Fjellet er alt for omfattende til at en rensk kommer til å hindre steinsprang i framtiden. For å få det sikkert på veien er man nødt til å etablere fanggjerder på store deler av strekningen, om ikke hele. Derfor mener jeg at rensken som vi utfører må ses på som en arbeidsrensk for arbeidet med å etablere fanggjerder. I tillegg vil vår rensk av større blokker hindre at de ødelegger et fanggjerde. Vi ble enige med Kristian Kjesbu å prioritere å gå over og renske det vi anser som de farligste områdene. Se bilde 1, områdene er markert med rødt. Selv disse områdene er enormt store, så jeg mener vi må være ekstremt selektiv når vi bestemmer hvilke linjer vi skal gå. Grønt område bør også sjekkes, men her kan vi plukke ut farlige punkter fra helikopter på forhånd slik at vi slipper å gå over hele området. Resten av fjellet sjekkes også visuelt, men vi kunne ikke se større blokker fra helikopteret da vi var der. Småstein ser vi over alt, men det er jo å håpe at skogen tar av for det meste. Inndelingen av områder på bilde 1 er bare et forslag, jeg har prioritert de bratteste områdene. Vi må også prate med lokale folk for å høre hvor det er høyest rasfrekvens. Kristian Kjesbu skulle også lage en rapport med oversikt over områdene vi så ifra helikopteret. Opprettet Versjon 1 Revidert Dokumentansvar: Catharina Sandersen Godkjent Godkjent av Jørn Tore Nordmo

14 Dokument: SLUTTRAPPORT Prosess: Avslutning og garanti KS- nr: KS Side 2/4 Vi ble også enige om å starte jobben lengst vest der toppveggen er høyest, område 2. For å utføre jobben er vi nødt til å bruke helikopter opp og ned fjellet hver dag. Vi vil ikke klare å etablere en sikker tau-rute fra veien og opp til toppen. Som sagt mener vi det er bedre å holde rensken på et absolutt minimum, det er bedre å bruke penger på permanent sikring langs veien nede. 4. Risikovurdering av jobben: Klatrejobben: Det at fjellet er uoversiktlig er et moment vi må vurdere. Det vil nok være mellom 3-4 lag a 2 klatrere involvert i denne jobben som kommer til å være spredt over et bredt område. Vi må hele tiden ha kontroll hvor andre befinner seg i fjellet med tanke på steinsprang. Prosedyren vår er tydelig på at vi skal jobbe på linje horisontalt hele tiden, så god kommunikasjon mellom lagene er viktig. Taurute opp på fjell utgår, vi vil ikke klare å renske en taurute 100 % sikker. Helikopter må brukes hver dag til toppen. Steinsprang fra egne tau: Vi må påse at vår linje er tilstrekkelig sikret før vi beveger oss ned. Dette momentet vil bli risikovurdert i egen SJA ved oppstart. Tåke. Vi kommer til å være helt avhengig av evakuering med helikopter hvis noen skulle bli skadet. Det betyr at det må være tåkefritt i fjellet hvis vi skal jobbe. Regn. Større nedbørsmengder øker risikoen for steinsprang, og da bør vi ikke være langt nede i fjellet. Regner det mye må vi i felleskap vurdere der og da om området vi har tenkt oss til er trygt. Det vil nok være enkelte områder som er mer utsatt enn andre. Fare for å knuse vegetasjon og torv på hyller under der vi rensker og skape et større problem enn da vi startet. Vi har lært av Kleiva-jobben på Stadt, og vil vurdere terrenget under der vi rensker nøye. For ikke å henge for mye i ro i klatreselen bør vi få lov å ha veien stengt i minimum 1 time av gangen, helst 2 timer. Klatretekniske og verktøytekniske risikovurderinger vil bli gjort på lokalitet ved oppstart. Evt. gjerdejobb: Steinsprang. Selv om vi har rensket oppe i fjellet er det ingen garanti for at det ikke kommer steinsprang. Ved mye regn må området evakueres. I tillegg bør man kanskje vurdere en eller annen form for varsling av steinsprang. Fotocelle, bevegelsessensor el. På enkelte strekninger må gjerdelaget vurdere om et gjerde av steinsprangnett som spennes mellom trær kan hjelpe som arbeidssikring. Dette er noe som er raskt å sette opp, og gir en god sikring mot mindre steiner. Gjerdelaget vil utarbeide en egen SJA for anlegget når de evt. kommer på anlegget. Med vennlig hilsen Betongrenovering Drift AS Arbeidsleder klatrelag Arbeidsleder klatrelag Tommy Garnes Robin Fagerli Opprettet Versjon 1 Revidert Dokumentansvar: Catharina Sandersen Godkjent Godkjent av Jørn Tore Nordmo

15 Dokument: SLUTTRAPPORT Prosess: Avslutning og garanti KS- nr: KS Side 3/4 Opprettet Versjon 1 Revidert Dokumentansvar: Catharina Sandersen Godkjent Godkjent av Jørn Tore Nordmo

16 Dokument: SLUTTRAPPORT Prosess: Avslutning og garanti KS- nr: KS Side 4/4 Bilde 2 av blokk i område 2, helt i toppen. Bilde 3 av parti i område 1, helt i toppen. Bilde 4 av blokkeparti i område 4, helt i toppen. Opprettet Versjon 1 Revidert Dokumentansvar: Catharina Sandersen Godkjent Godkjent av Jørn Tore Nordmo