Meråkerbanen i bilder og bilder av Di3 lokene

Transkript

1 Meråkerbanen i bilder og bilder av Di3 lokene

2

3

4 TRONDHEIM 6. Innholdsfortegnelse Trondheim 6 Lademoen 7 Lilleby 7 Ladalen 7 Leangen - LEA 8 Rotvoll 9 Charlottenlund 9 Presthus 9 Ranheim 10 Være 10 Hundhammeren 10 Saksvik 10 Vikhamar 11 Vikhamarløkka 11 Malvik 11 Haugan 11 Nedre Malvik 11 Torp 11 Midtsandan 11 Roten 12 Hallstad 12 Hommelvik 13 Bru over Homla. 14 Solbakken 14 Muruvik 16 Hell. 19 Eidum 22 Øfsti 22 Moum 22 Holm 22 Hegra. 23 Fuldseth 26 Ingstad 26 Sona 27 Hyldmo 30 Flora/ Flornes 30 Sørnes 30 Nesset 30 Florholmen 30 Kringen 30 Langfredagsnesset 30 Langnes 30 Gudå. 31 Krogstadmo 34 Meråker 35 Flåmo 37 Kopperå 38 Tovmodalen 41 Myra 41 Krigshaugen 41 Teveldal 41 Storlien 42 Di 3 teknisk 45 Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di Di side 4 04/06/12

5 Meråkerbanen DI er jernbanelinjen fra Trondheim til svenskegrensen ved Storlien via Meråker. Ved Hell ved Stjørdal tar Nordlandsbanen av nordover. Banen ble satt i drift i oktober 1881, og samme år ble det anlagt jernbanestasjon ved Brattøra i Trondheim. Banen ble vedtatt i Stortinget 5. juni 1873 og formelt åpnet av kong Oscar II den 22. juli Det er gjennomgående trafikk til Östersund på denne linjen i form av Nabotoget / Mittnabotåget. Banen er i de senere år rustet opp på svenskside for å kunne ta hånd om godstrafikk mellom Trøndelag og Jämtland. Bruer 60, Tunneler 1, Planoverganger 50. lengde 102 km. Høyeste punkt på banen er ved Riksgrensen, 593 meter over havet. Di3: Siste gjennomgåtte nummer av På-sporet er: 25 04/06/12 side 5

6 TRONDHEIM. Trondheim Jernbanen kom til Trondheim med åpningen av Trondhjem-Størenbanen i 1864, ti år etter at Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll åpnet. Den var da smalsporet og hadde endestasjon i Prinsens gate med navnet Throndhjem (Kalvskinnet). Bygget ble tegnet av Georg Bull. Det har siden 1924 vært eid av Det mosaiske trossamfunn og huser nå en synagoge (visstnok verdens nordligste). Trondhjem-Størenbanen ble i 1877 forbundet med Rørosbanen på Støren Trondheim sentralstasjon er endestasjon for Dovrebanen og Meråkerbanen. Stasjonen ble åpnet som Throndhjem (Brattøra) i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen. Den klassiske bygningen med adresse Fosenkaia 3 ble tegnet av Balthazar Lange og stod klar i I 1884 ble også Størenbanen forbundet med stasjonen ved Brattøra. I 1884 ble den endestasjon også for Trondhjem-Størenbanen, som til da hadde hatt Throndhjem (Kalvskinnet) som endestasjon, navnet ble endret til Trondhjem i Fra 1. januar 1930 til 5. mars 1931 var stasjonsnavnet en kort tid Nidaros. Fra 1995 anvendte NSB navnet Trondheim S (sentralstasjon), men dette ble tatt i bruk av Jernbaneverket først fra Med åpningen av Dovrebanen i 1921 økte togtrafikken til byen, og linjene fikk normalspor istedenfor smalspor som tidligere. Langes stasjonsbygning fikk påbygget en etasje på 1950-tallet, beklagelig nok ikke helt i samme stil. I 1965 kom det to tilbygg ett på hver side av det opprinnelige bygget. Det østlige av disse ble i 1995 erstattet med et bygg i glass og betong som nå fungerer som passasjerterminal. Ved samme anledning ble byens hovedbusstasjon, som hadde holdt til på Leüthenhaven, flyttet til Brattøra. Det har vært navneskifter via Nidaros til Trondheim S, og Nordlandsbanen har etterhvert blitt hektet på i nord ved Hell. Alt dette gjør Trondheim til et viktig knutepunkt for togtrafikk i Midt-Norge. Det er som nevnt også rutebilterminal ved stasjonen, og frem til 1968 gikk det trikk forbi. Ifølge Wikiside 6 04/06/12

7 pedia planlegges det å legge dagens trikkelinje innom stasjonen. Stasjonsområdet er i ferd med å bygges om ganske radikalt. Det omfattende prosjektet antas å være ferdig våren Stasjonen ligger 552,87 km fra Oslo S og 5,1 moh. TRONDHEIM. Nidelv bru, klaffebru lengde 190 m. Dette er den 15. lengste brua i Norge. Lademoen Stoppested fra 1904, holdeplass fra Sidespor. Stasjonsmester i 1922 var Robert Christian Sandberg. Stasjonskontorist var Ingv. L. Woldhaug. Stasjonsbetjenter var Ivar Reppe. Lilleby Ladalen Holdeplass fra /06/12 side 7

8 LEANGEN - LEA. Leangen - LEA Leangen jernbanestasjon ligger på Meråkerbanen, 3,5 kilometer fra Trondheim og 33,6 meter over havet. Fra Leangen går forbindelseslinjen Stavne-Leangenbanen til Stavne stoppested på Dovrebanen. Stasjonen åpnet i 1882 og har vært fjernstyrt fra Trondheim stasjon siden 1976 og ubetjent siden Dagens stasjonsbygning er fra 1944, men er ikke i bruk og har lenge vært planlagt revet. Stasjonen betjener industriområder og nærliggende boligarealer på Leangen, samt Dronning Mauds Minne Høgskole og avdelingen for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. En skiftetraktor av typen Skd 220c var stasjonert på Leangen for å betjene industribedriftene langs Ladelinjen. Den ble nedlagt i 1995 grunnet manglende vedlikehold og økonomisk støtte fra de ulike bedriftene. Stasjonsmester i 1922 var Jens Andreassen Nordseth. Telegrafist var Sverre Alstad. Banevoktere Sigvart Nesvold. Undergang Ladeforbindelsen, betongbru på 50 m. side 8 04/06/12

9 CHARLOTTENLUND. Rotvoll Holdeplass fra Charlottenlund Stoppested fra 1899 og holdeplass fra Stasjonsmester i 1922 var Nils Jensen Ruud. Telegrafist var Joh Husby Presthus Holdeplass fra /06/12 side 9

10 RANHEIM. Ranheim Stasjonen på Ranheim var type Mellomklasse 3A, for øvrig det samme som stasjonene i Malvik, Hommelvik og Gudå. Det var Narvesen-kiosk på stasjonen fram til 1971 og ekspedisjon og stoppested til I 1997 flyttet Ranheim Bydels Museum inn i lokalene til jernbanestasjonen. Stasjonsmester i 1922 var M.J. Haugen. Stasjonskontorist var Olaf Jansen. Telegrafist var Sverre Tekseth. Stasjonsbetjenter var Erling Dahl. Baneformann Andreas Hansen Skjetne. Banevoktere John Andersen Stav. Være Holdeplass fra Hundhammeren Holdeplass fra Saksvik Holdeplass fra side 10 04/06/12

11 Vikhamar VIKHAMAR. 12,7 km fra Trondheim, hoh 4,7 m. Opprettet som holdeplass i 1893, oppgradert til betjent stoppested for gods og reisende i Skiftet i 1926 navn fra Vikhammer til Vikhamar. Stasjon fra Stasjonen ble nedlagt Ble gjenåpnet midt på 90-tallet. Vikhamarløkka Holdeplass fra Vikhammerløkken fra fra 1909 og Vikhamarløkka fra Malvik Stoppested fra 1881, stasjon fra ca 1920, stoppested fra 1942 og holdeplass ca Stasjonsmester i 1922 var Jens Nicolay Dahl. Telegrafist var Sigurd Brandli. Baneformann Anders P. Grytbak. Haugan Holdeplass fra Nedre Malvik Holdeplass fra Torp Holdeplass fra Rydnibgen fra 1908 og endret til Torp i Midtsandan 04/06/12 side 11

12 VIKHAMAR. Holdeplass fra 1898, stoppested fra 1901, stasjon fra Midtsand fra 1898, endret til Midtsandan i fra Roten Holdeplass fra Hallstad Holdeplass fra Hommelvik støperi fra 1881, endret til Hallstad fra side 12 04/06/12

13 Hommelvik HOMMELVIK. 23 km fra Trondheim, 7,5 moh. Tegnet av Peter Andreas Blix i sveitserstil. Nåværende stasjonsbyggning ble oppført i 1958 og er tegnet av Arkitektkontoret NSB. Hommelvik jernbanestasjon på Meråkerbanen og Nordlandsbanen ble opprettet for ekspedering av tog, reisende og gods på Meråkerbanen i Hommelvik fra 1881, fra 1894 ble navnet endret til Hommelviken for å bli endret tilbake til Hommelvik igjen i Hommelvik stasjon ble fjernstyrt fra Trondheim i 1976, men var betjent for billettsalg og godsekspedering til Hommelvik var tidligere vendestasjon for lokaltog til og fra Heimdal og Trondheim. Stasjonsmester i 1922 var Ole Skjenneberg. Stasjonskontorist var Gustav Hansen. Skiftekonduktør var Johan Sigvart Skjetne, Peder Rimol og Torstein Gevingaas. Stasjonsbetjenter var Einar Bakken, Rolf M. Bye, Sverre Schjetne. Overkonduktør Anton Bye. Lokomotivfører Gustav Henriksen Wehn, Kr. O. Røstad, Joh. Aksel Spets, Johan C. Aag. Vognvisitør Johan Johnsen Saksvik. Lokomotivfyrbøter Olaf Johansen Aavik, Haakon Lillemo. Lokomotivpusser Hans Joakim Pedersen. Baneformann Kr. Strøm, Erling Løvaas, Jørgen Garberg. Banevoktere Johs Johnsen Krogstad, Joh. Alfred Holm, Andreas Stav, Joh Støp. Opslager Fred Kvernstad. Tirsdag 19. november 1940 kl skjedde det en stor jernbaneulykke ved Nygården i Hommelvika. Et loktrukket 10-vogners pendlertog nr bestående stort sett av arbeidere til anlegget av Værnes flyplass, støtte sammen med et to vogners motorvogntog nr fra Kopperå. Damploket i tog nr 2453 var nr 419. Utbyggingen 04/06/12 side 13

14 HOMMELVIK. av Værnes flyplass krevde at mange arbeidere dagpendlet til Stjørdal. 22 mennesker ble drept og 45 ble skadet i ulykken, som regnes blant de verste jernbaneulykkene i norsk historie. Bru over Homla. 85 m lang. Går over elva Homla og veien til industriområdet vest for stasjonen. Solbakken Holdeplass fra side 14 04/06/12

15 HOMMELVIK. 04/06/12 side 15

16 HOMMELVIK. Muruvik Holdeplass fra Sidespor til kaia. Slik så Muruvik havn ut i Ikke mye var forandret ennå i begynnelsen på 1960-åra (Foto: Meråker Smelteverk) Fra 1916 har Meraker Smelteverk (nå Elkem Meråker) hatt et anlegg her for import av råstoffer som sendtes opp til Meråker og Kopperå for foredling og som kom ned igjen som ferdige produkter. Disse ble så eksportert over havna i Muruvik. Råstoffene var kalkstein, malm, kis, kvarts, koks og kull, mens ferdigvarene var kalsium-karbid og diverse jern-legeringer såsom ferro-krom, ferro-silisium og ferromagnesium. Like etter krigen bygde man en kalkovn i Muruvik, som årlig produserte opptil tonn kalk, som var hovedråstoffet for produksjon av kalsium-karbid. Kalksteinen, som i sin tur var råstoffet for kalken, kom i all hovedsak fra smelteverkets egne brudd på Ytterøya utenfor Levanger. Derfra ble den frakta til Muruvik med lektere. Anlegget til Meraker Smelteverk fikk en markant betydning for Muruvik. Utover 1920 og -30-tallet økte arbeidstokken jamnt, og flere av arbeiderne bygde seg hus i grenda. Under krigen gikk virksomheten naturlig nok noe ned, men tok seg kraftig opp igjen etter Arbeidsstokken var på topp i slutten av 1960-åra, og da hadde over 40 personer sitt faste arbeid her. Under spesielt travle sjauer kunne det bli hyrt inn opptil 20 mann i Bildet av type 93 visser holdeplassen i Muruvik. Bildet er tatt 7. oktober Bildet av CD66 er tatt 4. juni side 16 04/06/12

17 tillegg. De fleste som arbeidet på Bruket, bodde i Muruvika. Men også i den nærmeste omegn, altså fra Hommelvik til Skatval, bodde flere av de som hadde sitt arbeid her på 1960-tallet. Sjøl om det var tung kropparbeid og riskikabelt arbeid under helt andre sikringstiltak enn det som er vanlig idag, så har det ikke vært svært mange alvorlige ulykker på Bruket, men noen har det dog vært. Under bygginga av kalkovnen omkom en arbeider fra Kopperå, som falt ned i ovnen fra et stillas oppe på toppen. Ei ulykke som satte strekt preg på beboerne i Muruvik, var da Einar Iversen omkom i ei sprengningsulykke på midten av 1960-åra. Drifta av havneanlegget ivaretas idag av et eget selskap som kalles Muruvik Havn, og det håndteres en hel del andre varer enn det som Elkem Meråker har behov for. En stor bruker av havna er Felleskjøpet i Trondheim. Virksomheten på Bruket har nok uten tvil vært et stort gode for Muruvik, men gjennom tidene har nok både støy og støvplager vært et problem for de av beboerne som bor nærmest annleggsområdet. HOMMELVIK. Dette bildet ble tatt 4.juni Her kommer kopperå-kjippen tom tilbake til Muruvik. 04/06/12 I 1957 ble det satt i gang anlegg av en oljehavn i Muruvik. Det var den svenske stat som stod bak, og grunnen var at man ville sikre seg oljeforsyninger til Nord-Sverige på vinters tid, selv om Bottenviken frøs til og ikke kunne holdes åpen for båttrafikk. Til oljehavna hører et kaianlegg, og oljetanker er plassert i utsprengte haller inne i fjellet. Herfra går det en tunnel til Hell, der oljen kan lastes opp på biler og jernbanevogner. Anlegget sto ferdig i 1961, men like før det skulle tas i bruk, gikk det et leirras i Muruvik som tok med seg deler av anlegget, slik at oppstart på anlegget ble ikke før i Dette raset, som gikk om natta, tok også med seg jernbanelinja, og et godstog kjørte ut i leirmassene som raset la fra seg, men ingen personer ble skadd. Anlegget ble utvidet med tre propangasstanker i 1980-åra, og med asfaltoljetanker i 1990-åra. Asside 17

18 HOMMELVIK. faltoljetanker har det også vært andre steder i Muruvik. Først en som ble satt opp på smelteverkets område i 1960, og seinere to tanker som sto ute på Flatholmen noen år. Gasstankene, som ble eid og drevet av Statoil, ble demontert igjen og fjernet i I 1992 ble det bygd et anlegg som kunne laste opp biler fra tankanlegget inne fjellet også på Muruvik-sida. Svenskene trakk seg ut av anlegget sist i 1970-åra, og siden har det vært eid av diverse norske selskaper,såsom Listora, Norske Fina og nå sist oljeselskapet Norske Shell. Norske Fina hadde i en periode fra 1988 til 1996 sin Midt-Norge-administrasjon i det som var stuggulåna på Muruvik-gården inntil de bygde nye hus på øversida av jernbanen i Under anleggsperioden fra 1957 til 1962 var det mange som hadde arbeid her i Muruvik. Anleggsarbeidere fra hele landet deltok, og oppimot hundre av dem bodde i en brakkeleir som ble etablert like utafor tunnelinnslaget. Det var ikke helt fritt for det man kaller Klondyke-stemning. Både under anleggsperioden og seinere har man stort sett unngått alvorlige ulykker i oljehavnanlegget. Til drift av anlegget har det aldri vært mange ansatte, men noen (3-10) har det da vært hele tiden, og noen av dem har bodd, og bor fortsatt i Muruvik. Kilde: side 18 04/06/12

19 Hell. HELL. 31,5 km fra Trondheim. 3,2 moh. Stasjonen ble opprettet som stasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i Første stasjonsbyggning ble tegnet av Peter A. Blix, og samme type som de bevarte stasjonene Gudå og Ranheim. Ved åpningen av første del av Nordlandsbanen i 1902, ble stasjonen flyttet vestover og en ny og større ekspedisjonsbygning oppført, tegnet av Paul Due. Nåværende byggning er stasjonsbyggning nr 2. I 1976 ble stasjonen N 04/06/12 side 19

20 HELL. fjernstyrt fra Trondheim, men fremdeles betjent for billettsalg og godsekspedisjon. I 1992 ble Hell ubemannet. Hell stasjon har blitt en turistattraksjon fordi Hell på engelsk betyr helvete. Besøkende, gjerne fra utlandet, kommer til stasjonen for å ta bilde av skiltet med stedsnavnet og skiltet med teksten Hell Gods expedition på godshuset. Dette er den gamle skrivemåten for godsekspedisjon, og også dette har en spesiell betyning på engelsk, nemlig «Guds ekspedisjon». Stasjonskontorist i 1922 var Sverre Jacobsen. Stasjonsformand var Johan Bakken. Skiftekonduktør var Gunnerius Pettersen Haugen og Peter A. Olsen. Telegrafist var Ivar Rise. BaneformannKristen Pedersen. Banevoktere Kristian Nilsen Sandtrø, Johan Krogstad, Petter Lergaard, Petter Gevingaas. Bru over Leksa. side 20 04/06/12

21 HELL. 04/06/12 side 21

22 HELL. Eidum Stoppested fra 1912, Holdeplass senere. Øfsti Holdeplass fra Moum Holdeplass fra Holm Holdeplass fra side 22 04/06/12

23 Hegra. 42,2 km fra Trondheim. 18,2 moh. Tegnet av Peter A. Blix og oppført i Ca 90 m2. Offisielt åpnet i Hegre fra 1881 og ble endret til Hegra fra I dag har stasjonen status som holdeplass. HEGRA. Hegra stasjon var knutepunkt for inn- og utførsel av utstyr og produkter, og et viktig møtested. Stasjonsbygningen og pakkhuset er nå i privat eie. Stasjonsmester i 1922 var Henrik Aasen. Telegrafist var Alfred Eriksen. Stasjonsbetjenter var Petter Aavik. Lokomotivpusser Karl Moum. Baneformann Ole O. Brataas, Amund C. Lien, Ole Rikard Andersen. Banevoktere Knud Karlsen Lien, Johan P. Hansen, Martin Solheim, Petter Mæhlen, Albert Sørkilflaa. 04/06/12 side 23

24 HEGRA. side 24 04/06/12

25 HEGRA. 04/06/12 side 25

26 HEGRA. Fuldseth Holdeplass fra Fuldset fra 1932 og ble endret til Fuldseth fra Ingstad Holdeplass fra side 26 04/06/12

27 Sona Lasteplass fra 1897, stoppested fra 1912, holdeplass fra HEGRA. Bru over Sona, lengde 28 m. 04/06/12 side 27

28 HEGRA. side 28 04/06/12

29 HEGRA. 04/06/12 side 29

30 FLORA/ FLORNES. Hyldmo Holdeplass fra Flora/ Flornes Flornes jernbanestasjon ble åpnet som Floren stasjon 17. oktober 1881, skiftet navn til Flora stasjon i april 1921, og til Flornes stasjon 1. januar Stasjon fra 1881, stoppested fra 1966 og holdeplass fra Stasjonen har vært ubemannet siden 1. mars Baneformann Ole Hyldmo, Johan T. Bjørgen. Banevoktere Adolf Aasheim, John Grandalsmo. Sørnes Holdeplass fra Nesset Holdeplass fra Florholmen Holdeplass fra Kringen Holdeplass fra Langfredagsnesset Holdeplass fra Langnes Holdeplass fra side 30 04/06/12

31 Gudå. GUDÅ. 72 km fra Trondheim. 83 moh. Oppført ca 1880, tegnet av Peter A. Blix i Sveitserstil.. Stasjonen ble åpnet i 1881 da strekningen Trondheim-Storlien stod ferdig. Takutspringet over plattformen er revet. Stasjonen ble åpnet i 1881 da strekningen Trondheim-Storlien stod ferdig. Gudå var en relativ stor stasjon med eget lokk og lokstall, med digre kull lagre og vann tårn under damp tåg tiden. Hjelpe lokket som ble brukt var plassert stasjonert på Gudå. Det ble brukt opp de ganske store stigningene fra Gudå til Meråker stasjon. Stasjonsmester i 1922 var Svent T. Berger. Stasjonskontorist var Iver Hugdahl. Bremsere var John Larsen, Martin Alfred Eriksen, Olaf Conrad Støre, Oskar Julius Aamo og Konrad Guldahl. Stasjonsbetjenter var Martin 04/06/12 side 31

32 GUDÅ. Andersen Guldahl, Karl O. Aamo, Ole Weiseth. Underkonduktør Petter Kirkeby. Lokomotivfører Axel Aasen, Olaf Tronæs. Lokomotivfyrbøter Karl Johan Jakobsen, Gustav Pedersen. Lokomotivpusser Guttorm Jørgensen Evjen, Mikal Brændhaug. Kullemper Ole Olsen Sagen. Banemester Øistein S. Bakken, Bernhard Raaen, Ole Bidhammer, Julius Teveldahl, Thomas Kringtrø. Banevoktere John Olsen Hølmo, Alfred Guldahl, Gunnar Aavik, Petter Røberg, Gunnar Størseth. Snekker Paul Kirkeby. side 32 04/06/12

33 GUDÅ. Bru over Stjørdalselva lengde 84 meter. Påbygd med gangbane. Gudå-bru med toget til Kopperå. Bildet er tatt 17. april /06/12 side 33

34 GUDÅ. Gudå tunnel lengde 114 m. Evjebakk planovergang. Krogstadmo Holdeplass fra Funna viadukt lengde 56 meter. side 34 04/06/12

35 Meråker MERÅKER. 81 km fra Trondheim, 219,6 moh. Meråker stasjon ble åpnet i 1881 da Meråkerbanen sto ferdig. Meråker har i dag status som holdeplass. Holdeplassen ligger i dalsiden over kommunesenteret i Meråker. Ved Meråker stasjon hadde for veldig lenge siden også stasjons mesteren rett til salg av alkohol på stasjonens serverings sted. Stasjonsmester i 1922 var Kristian Andresen. Stasjonsformand var John Wold. Skiftekonduktør var Lars O. Trønnes og Bernhard Reistad. Banevoktere Eskild Andersen Stav. Banevoktere Anton Ingstadbjørg. jernbaneulykken 26/ Meråker Historielag har inngått avtale med ROM Eiendom om å leie Meråker stasjon. Avtalen ble inngått 1. november og gjelder i første omgang i 10 år, deretter kan den forlenges med fem og fem år. Dermed er rivingsspøkelset som har hengt over stasjonen, borte for godt! I grove trekk går avtalen ut på at historielaget leier bygningen til en svært rimelig leie, at ROM Eiendom står for det ytre vedlikeholdet, og at leietaker har ansvar for innvendig oppussing og vedlikehold. Tirsdag 30. november var pressen invitert til stasjonen for å bekjentgjøre avtalen. Varaordfører Bjørn Aasvold var der også, sammen med Meråker stasjon fotografert 17. april /06/12 side 35

36 MERÅKER. representanter fra styret i historielaget og andre samarbeidspartnere. Bildet er hentet fra den anledningen, og det er eiendomssjef Toril Dahl Hjelseth og driftsleder Morten Valstad som står på trappa sammen med historielagets leder Alf Olsen. Legg merke til at det allerede er skiftet dør mot perrongen. (Foto Knut Lundemo) Selv om det er historielaget som inngår avtalen, ønsker laget bredt samarbeid med andre lag og foreninger i bygda. En styringsgruppe er under dannelse, og der er flere interesserte parter allerede med. Avtalen gjelder stasjonsbygningen som omfatter over 400 kvm netto bruksareal. Bygningen har mange rom, og ettervert som den blir pusset opp, blir den ypperlig egnet for møter, kurs, utstillinger, kafé, etc. I første omgang skal restaureringen starte med venterommet, ekspedisjonskontoret, kjøkkenet og toalettene. Når dette er ferdig har man klargjort stasjonen for igjen å være det møtestedet den var for stasjonsgrendingene og hele øverbygda. (kilde: Meraker historielag.) side 36 04/06/12

37 Flåmo Holdeplass fra MERÅKER. Bru over Kopperåa, lengde 20m. 04/06/12 side 37

38 KOPPERÅ. Kopperå 88,3 km fra Trondheim, 328,5 moh. Ble åpnet i 1899 som holdeplass, stoppested fra 1908 og stasjon fra Sidespor til Meraker smelteverk går av like vest for stasjonen. Stasjonsmester i 1922 var Rolf Arntzen. Telegrafist var Einar Moe. Stasjonsbetjenter var Bjarne E. Stav. Baneformann Lars G. Aasvold. side 38 04/06/12

39 KOPPERÅ. Disse 2 bildene er tatt med ca 1 års mellomrom. Det øverste bildet er tatt 17. april 2004 og det nederste 4. juni Stasjonen er blitt malt i dette tidsrommet. På det øverste bildet er det CD med tømmertog fra Sverige til Skogn. På det nederste bildet er det CD med kopperåkippen. 04/06/12 side 39

40 KOPPERÅ. side 40 04/06/12

41 Tovmodalen KOPPERÅ. Stoppested fra 1908, holdeplass fra Sidespor. Personale i 1922 var: Baneformann Ola Anton Svendsen, Ole Tidemann, Gustav Gudbrandsen. Banevoktere John Johnsen Ringen, Joh Teveldal, John Ringen, Arne Stav. Myra Holdeplass fra Krigshaugen Holdeplass fra Teveldal Holdeplass fra 1906, stoppested fra 1918 og holdeplass fra Sidespor. 04/06/12 side 41

42 STORLIEN. Storlien 106 km fra Trondheim, 600 moh. Personale i 1922 var: Lokomotivpusser Olaf Olsen Aamo. Svenske kongefamilien har hytte på Storlien og i den forbindelse kan en se den Svensk kongevogna her. Detter bildet er tatt i mars Nabotågene fra Østersund og Trondheim krysser på Storlien 17. april side 42 04/06/12

43 STORLIEN. 04/06/12 side 43

44 STORLIEN. Kilder: Jernbanekalenderen Banedata, NJK side 44 04/06/12

45 STORLIEN. Di 3 teknisk Akselanordning CoCo. Motor GM C/E, ytelse 1305 KW/ 1775 HK ved 835 rpm. 8 kjøretrinn, generator EMD D12 eller D32. Banemotor 6 stk ASEA LJB76 eller ASEA LJB84 eller EMD D29T. Lengde over buffertene mm. Di 3 har en elektrisk kraftoverføring, hvor dieselmotoren driver en generator, som igjen leverer strøm til de elektriske banemotorene i boggiene. Dieselmotoren er for de fleste av lokene av type General Motors C(16: antall sylindre, 567: salgvolum pr. sylinder i kubikktommer). Motoren er en 14,5 tonns V-formet to-takter med vannkjøling.. Den ydet opprinnelig 1900 HK, men ytelsen ble senere redusert til 1775 hk. GM 567-C motoren var i produksjon fra 1953 til 1956, mens de første motorene i 567 serien, ble levert allerede i I 1966 ble 567-motoren avløst av GM-645, slik at det oppstod problemer med leveranse av motorer til de 4 siste di3-lokene i 1969 (630-33). Disse ble derfor levert med motorer av type GM E, som har mange identiske deler med 645-motoren. Det ble også levert en reservemotor av denne typen, og 567-E motorene går i dag om hverandre med 567c. Totalt 35 lokomotiv ble bygget og levert til NSB i en periode fra 1957 til Tre av lokomotivene fikk bokstaven b bak navnet Di.3, fordi de var litt annerledes bygget enn de resterende lokomotivene. I begynnelsen ble Di.3 brukt på Dovrebanen, Nordlandsbanen og Bergensbanen. For at de skulle gå på hele nettet som ikke var elektrifisert måtte de oppgradere en del svake bruer og sviller, spesielt på Rørosbanen. I 1964 ble Bergensbanen en elektrifisert bane. Noen år senere i 1970 ble også Dovrebanen elektrifisert, derfor utover årene skulle di.3 gå i hovedsak på Raumabanen, Nordlandsbanen og Rørosbanen. Fra år 2000 ble det bestemt av staten at Di.3 ikke fikk brukes mer persontrafikken. Det endte med triste tider for Di.3. Både salg og hugging skjedde det samme året. Lokomotivene har overlevd veldig lenge i Norge, både vintrer med ekstremkulde til vakre sommerdager. Noen få oppgraderinger har blitt gjort på lokomotivene, som for eksempel støydemping. Man kan godt høre at et Di.3 lokomotiv er på vei, da det nesten høres ut som et helikopter som dirrer gjennom landskapet. Utover årene har Di.3 blitt veldig gammel og har blitt erstattet av Di.4 og agendatog eller BM 93 som de også kalles på fagspråket. De fleste Di.3 er per i dag hugget på Marienborg. 4 er sendt til Kosovo som en gave gjennom FN, 4 andre er solgt til Sicilia i Italia, 2 eies av jernbanemuseet i Hamar og resten eies av diverse private jernbaneselskaper. 26 desember 2000 var siste dag med Di3 i normal tjeneste. 04/06/12 side 45

46 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i 1954, levert 16. oktober Design-varianter: Grønn Ja. Rød Bred gul stripe, lite emblem (ende 2). Mellomdesign Nei Nydesign Februar Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Opprinnelig demonstrasjonslok tilhørende NOHAB med spesiell lakkering. Ble først innleid av NSB og gikk da med nummer 2246 (fabrikknummeret). Loket ankom 17.september 1954 til NSBs jubileumsutstilling i Oslo. 13. Oktober kom loket tilbake til Norge for prøvedrift på Nordlandsbanen. Etter avsluttet prøvedrift i Norge sendte NOHAB i 1955 loket ut på demonstrasjonstur til Jugoslavia, Hellas og Tyrkia. Loket ble i 1957 kjøpt av NSB og kom til Norge som Di3.602 Avvikende lengde i forhold til resten av a-lokene ( mm). Produsert i Restaurert av GM-gruppen. Utrangert: Eies av Norsk Jernbanemuseum 11. oktober side 46 04/06/12

47 DI Dette bildet av 602 er tatt på Hell i oktober Loket gikk som nummer 2 i godstoget til Trondheim. 04/06/12 side 47

48 DI side 48 04/06/12

49 DI /06/12 side 49

50 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Overtatt 25. april Design-varianter: DATO SP- ESIELLE TING Grønn grønn, uten striper. Rød Bred gul stripemed stort emblem (1). Mellomdesign Nei. Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Levert grønn, uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: Ikke utrangert foreløbig. Solgt til Ofotbanen som delelok side 50 04/06/12

51 DI /06/12 side 51

52 DI Disse 2 bildene er tatt i mars 1986 og viser 603 fremst i et tospann med godstog fra nord. side 52 04/06/12

53 DI Disse 2 bildene av 603 er tatt på Hell i juli /06/12 side 53

54 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Levert 30. april 1957 Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn grønn, uten striper. Rød Bred gul stripemed stort emblem (2). Mellomdesign Ja. Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Levert 30. april 1957 grønn, uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: Tatt ut av drift oktober Hugget februar Dettebildet er tatt på Røros. side 54 04/06/12

55 DI /06/12 side 55

56 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn grønn. uten striper Rød Bred gul stripemed stort emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign Fjernet neselykt i ende 1. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Levert 14. mai 1957 grønn. uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: Solgt til Tågab som delelok. Motoren er i bruk i TMY 106 side 56 04/06/12

57 DI /06/12 side 57

58 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Levert 31.mai Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Grønn, uten striper. Rød Bred gul stripemed stort emblem (2). Mellomdesign Ja, i desember Lite gult emblem(1). Nydesign 1991 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Produsert i Levert 31.mai 1957 grønn, uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: 1. juni Hugget. side 58 04/06/12

59 DI /06/12 side 59

60 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn grønn, uten striper. Rød Bred gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Ja Nydesign 1988 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Produsert i Levert Juni 1957 grønn, uten striper, stort NSB-embelm og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: Utrangert 7. november Hugget 22. februar side 60 04/06/12

61 DI /06/12 side 61

62 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1 og 2). Mellomdesign Nei Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Langstein En lokfører drept og en lokføreren ble skadd. Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drif i 1997 og hugget februar side 62 04/06/12

63 DI /06/12 side 63

64 DI side 64 04/06/12

65 DI /06/12 side 65

66 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Rød Tynn gul stripemed lite emblem (2). Mellomdesign Nei Nydesign 1986 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drift november 1995 og hugget. side 66 04/06/12

67 DI Dette bildet er tatt på Hell i juni Transporten denne gangen er betongsviller fra Verdal. 04/06/12 side 67

68 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1 og 2). Mellomdesign Nei Nydesign Nei Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drift 19. april Hensatt. side 68 04/06/12

69 DI /06/12 side 69

70 DI side 70 04/06/12

71 DI /06/12 side 71

72 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Rød Mellomdesign Nei Nydesign 1996 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Langstein Ulykke sammen med 608. Gikk som lok nr 2 og ble stående igjen på skinnegangen Annet: Produksjonsnummer Tatt ut av drift i 1996 og hugget Utrangert: Ikke utrangert foreløbig. side 72 04/06/12

73 DI /06/12 side 73

74 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Hensatt etter brann i det ene førerrommet 1. april side 74 04/06/12

75 DI /06/12 side 75

76 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1987 Ombyggninger: Fjernet neselykt i ende 1 ved omlakkering til nydesign.. Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drift i 1997 og hugget i januar side 76 04/06/12

77 DI /06/12 side 77

78 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (2). Nummer i fronten helt oppunder lykten (2). Mellomdesign Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Elverum Kolidert med trailer. Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drift i 1997 og hugget side 78 04/06/12

79 DI /06/12 side 79

80 DI side 80 04/06/12

81 DI /06/12 side 81

82 DI Disse 2 bildene av 614 ble tatt på Stjørdal i juni Ventet på kryssende tog nordfra. side 82 04/06/12

83 DI /06/12 side 83

84 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Stort emblem, ikke striper. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten, emblem i øverkant av strek (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1984 Takrenne over gjensveiset dør. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Muruvik Annet: Produksjonsnummer Levert 26. juni Utrangert: Tatt ut av drift mars Solgt til IBAB som delelok. side 84 04/06/12

85 DI /06/12 side 85

86 DI side 86 04/06/12

87 DI /06/12 side 87

88 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign Oktober Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drift i Eies av Norsk jernbanemuseum. side 88 04/06/12

89 DI /06/12 side 89

90 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1990 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drift 20. oktober Hugget. side 90 04/06/12

91 DI /06/12 side 91

92 DI side 92 04/06/12

93 DI /06/12 side 93

94 DI side 94 04/06/12

95 DI /06/12 side 95

96 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1986 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drift i 1997 og hugget februar side 96 04/06/12

97 DI /06/12 side 97

98 DI side 98 04/06/12

99 DI /06/12 side 99

100 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja. Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1). Mellomdesign Nei Nydesign November 1989 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Solgt til FN og sendt til Kosovo Utrangert: Tatt ut av drift i desember side /06/12

101 DI Dette bildet av 619 er tatt i Hommelvik i februar /06/12 side 101

102 DI side /06/12

103 DI /06/12 side 103

104 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign Ja Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Hell stasjon Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drift 8. oktober 1999, hugget. side /06/12

105 DI /06/12 side 105

106 DI Bildet til venstre er tatt i Langstein mars 1986 med nordgående tog. Bildet under er tatt på Hell i juni 1986 med tog fra Sverige. side /06/12

107 DI /06/12 side 107

108 DI side /06/12

109 DI /06/12 side 109

110 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1984 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Elverum Kolidert med trailer. Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drift 27. april Solgt til IBAB. side /06/12

111 DI /06/12 side 111

112 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1986 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Avvikende lengde i forhold til resten av a-lokene ( mm). Solgt til Sicilia. Utrangert: Tatt ut av drift 18. mai side /06/12

113 DI Dette bildet er tatt i Hommelvik, nord for stasjonen. Bildet er tatt ca /06/12 side 113

114 DI side /06/12

115 DI Disse 2 bildene ble tatt på Rena i juni under svært dårlige lysforhold. 04/06/12 side 115

116 DI Disse tre bildene ble tatt på Trondheim stasjon i februar 1996 side /06/12

117 DI Disse 2 bildene er tatt våren 1995 i Langstein. Lasten i disse vognene, var skrapjern til jernverket i Mo. 04/06/12 side 117

118 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign August 1990 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Avvikende lengde i forhold til resten av a-lokene ( mm). Utrangert: Solgt til A/S Ofotbanen side /06/12

119 DI /06/12 side 119

120 DI Disse bildene ble tatt en sen høstdag i Fremste av de 3 lokene er nr 623. Bildene er tatt på Stjørdal st. side /06/12

121 DI Dette bildet er tatt like sør for Stjørdal stasjon, like før sporet går inn i tunnelen under flystripa. Bildet er tatt i mai /06/12 side 121

122 DI side /06/12

123 DI Dette bildet av 623 i nydesign er tatt i 1997 i Åsenfjorden. 04/06/12 side 123

124 DI Disse bildene av Ofotbanens lok et tatt på Hell st. 25. mai De kom med et tømmertog fra Sverige som skulle til Norske skog på Skogn. side /06/12

125 DI /06/12 side 125

126 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripemed lite emblem (2). Mellomdesign Nei Nydesign 1987 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Bodø Hensatt etter ulykken. Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Tatt ut av drift november Hugget i januar side /06/12

127 DI /06/12 side 127

128 DI side /06/12

129 DI Disse bildene av 624 ble tatt på Hell i juli 1997 med tog fra Storlien. 04/06/12 side 129

130 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign April Fjernet neselykt i ende 1. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Åsta Annet: Produksjonsnummer Ble hugget på stedet etter Åsta ulykken Utrangert: Hugget side /06/12

131 DI /06/12 side 131

132 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1987 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Snåsa Smadret traktor, gårdbruker omkom. Annet: Produksjonsnummer Solgt til Sicilia Utrangert: Tatt ut av drift 26. juni Ikke utrangert foreløbig. side /06/12

133 DI Begge disse bildene av 626 er tatt på Hell i oktober /06/12 side 133

134 DI Disse bildene er tatt i Trondheim i september side /06/12

135 DI /06/12 side 135

136 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripemed lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 1994 Rørosbanen Hugget på stedet. Annet: Produksjonsnummer Hugget etter en kollisjon med en lastebil på Røros banen i Utrangert: Hugget i side /06/12

137 DI /06/12 side 137

138 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripe, ikke stripe på midtdør. Mellomdesign Nydesign Gul Lakkert i Jernbaneverkets gule lakkering. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Elverum Kolidert med trailer. Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Ikke utrangert foreløbig. Eies Jernbaneverket. Stasjonert på Voss vinterstid. side /06/12

139 DI /06/12 side 139

140 DI side /06/12

141 DI /06/12 side 141

142 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Smal gul stripe, med lite emblem. Før lakkering til ny- design, ble dørene lakkert i ny rød og taket lakkert rød sort. Mellomdesign Nei Nydesign 1994 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Solgt til A/S Ofotbanen side /06/12

143 DI på Hell i mars Fremst gikk 603 i godstoget nordfra. 04/06/12 side 143

144 DI i Trondheim april Loket er fortsatt i gammeldesigm men med gule ploger, rødsort tak og nyrøde dører. side /06/12

145 DI Langstein våren /06/12 side 145

146 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripe, lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign 1987 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Bjørgo Stasjon, Valdresbanen. Mindre skader* Annet: Produksjonsnummer Overlevering 2.juli Solgt til Sicilia. Utrangert: Tattt ut av drift 17. juni Solgt til Italia Utrangert etter en avsporing i mars 2006 * PS 16, side 29. side /06/12

147 DI /06/12 side 147

148 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Overlevert 21. juli 1969 Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripe, lite emblem (1). Mellomdesign Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Utrangert: Solgt til Sicilia. side /06/12

149 DI Dette bildet er tatt på Skatval i april Det nederste bildet er tatt på Hell i /06/12 side 149

150 DI side /06/12

151 DI Disse 2 bildene ble tatt på Trondheim stasjon i mars /06/12 side 151

152 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripe, lite emblem (1). Mellomdesign nei Nydesign 1984 Ikke takrenne. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Overlevert 20. august Utrangert: Solgt til A/S Ofotbanen. side /06/12

153 DI Disse bildene er tatt i september 1985 på Dombås. Bak 632 går 642 i gammeldesig. I persontoget gikk El /06/12 side 153

154 DI Dette godstoget med militært materiel kom sørfra på vei til Nordnorge. Bildet er tatt på Hell i februar Bildet til høyre er tatt en kald vinterdag i mars 1996, Langstein. side /06/12

155 DI Disse bildene av Ofotbanens lok et tatt på Hell st. 25. mai De kom med et tømmertog fra Sverige som skulle til Norske skog på Skogn. 04/06/12 side 155

156 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ikke levert grønn. Rød Bred gul stripe, lite emblem (1). Mellomdesign Nei Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Overlevert 10. september Solgt til FN og sendt til Kosovo. Utrangert: Tatt ut av drift desember Solgt og sendt til Kosovo. side /06/12

157 DI Dette bildet er tatt like øst for Hegra. Kun en svensk vogn denne dagen. Tatt i /06/12 side 157

158 DI Disse 2 bildene av 633 ble tatt på Hell i mars 1986, og det er toget fra Storlien. side /06/12

159 DI /06/12 side 159

160 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn ja Rød Bred gul stripe, lite emblem. Mellomdesign Ja, røde ploger. Nydesign 1987 Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OM- FANG: Annet: Produksjonsnummer Opprinnelig bygget for VR i Finland. Ble leiet av NSB fra 1959 og innkjøpt i Gikk med nummer i leieperioden. Lengde o.b mm. Produsert i Solgt til FN og sendt til Kosovo Utrangert: Tatt ut av drift i desember Solgt og sendt til Kosovo. Dette bildet av 641 er tatt på Hell i februar Toget fra Storlien er nå på vei til Trondheim. side /06/12

161 DI Dette bildet er tatt på Bombås i april 1985 og viser loket i mellomdesign. 04/06/12 side 161

162 DI Disse bildene av 641 ble tatt på Dombås i august Loket er her i mellomdesign. side /06/12

163 DI Disse bildene ble tatt på Stjørdal i mai 1994 og viser loket med OL-logo. 04/06/12 side 163

164 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Bred gul stripe, ikke stripe på midtdør. Mellomdesign Nei Nydesign Firkantet vindu, Ikke vindu i dør, ikke takrenne, gitter fra 1. runde vindu tettet igjen. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Røra Ingen skadd. Dette bildet er tatt mellom Stjørdal og Skatval med dobbel 3-er i nordgående godstog. Bildet er tatt sent på 70-tallet. Annet: Produksjonsnummer Opprinnelig bygget for VR i Finland. Ble leiet av NSB fra 1959 og innkjøpt i Gikk med nummer i leieperioden. Lengde o.b mm. Utrangert: Ikke utrangert foreløbig. side /06/12

165 DI Bildet er tatt i 1980 på Stjørdal. 04/06/12 side 165

166 DI Bildene ble tatt på Hell i januar Dette er toget fra Storlien med en 1. og 2. klasse-vogn først. side /06/12

167 DI Bildene på venstre side er tatt i Trondheim, mars Bildet på høyre side er tatt i juni /06/12 side 167

168 DI Di Leverings-opplysninger: Produsert i 1958 Design-varianter: DATO SPESIELLE TING Grønn Ja Rød Mellomdesign 1982 Ja, røde ploger. Nydesign 1986 Ombyggninger: Fjernet neselykt i ende 1. Ikke vindu i dør. Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer Gikk i Finland og Sverige i 1959/60 som demon strasjonslok for NOHAB. Ble overtatt av NSB i Desember Lengde o.b mm. Produsert i Solgt til FN og sendt til Kosovo Utrangert: Tatt ut av drift i desember Solgt og sendt til Kosovo. side /06/12

169 DI Bildet er tatt på Stjørdal stasjon juli /06/12 side 169

170 DI Svensktoget på Hell i juli side /06/12

171 DI Langstein i fin marssol, /06/12 side 171

172 DI side /06/12

173 DI Disse bildene av 643 er tatt på Stjørdal stasjon i nordgående dagtog april Loket er pyntet med OL-logo. 04/06/12 side 173

174 DI Index A Aasen, Henrik 16 Andresen, Kristian 21 Arntzen, Rolf 24 Åsta 100 B Berger, Svent T. 17 Bjørgo Stasjon 112 Blix, Peter A. 16 Bodø 98 D Dahl, Jens Nicolay 8 E Elverum 60, 88 F FN 78 Funna viadukt 19 G GM-gruppen 30 Gudå tunnel 19 H Haugen, M.J. 7 I IBAB 64 J Jacobsen, Sverre 14 Jernbaneverket 106 K Kosovo 78 L Lange, Balthazar 4 Langstein 44, 54 M Mittnabotåget 3 Muruvik 64 N Nabotoget 3 Nordseth, Jens Andreassen 6 O Östersund 3 R Rørosbanen 104 Ruud, Nils Jensen 6 S Sandberg, Robert Christian 5 Sicilia 90, 102 Skjenneberg, Ole 9 Snåsa 102 Stjørdalselva 19 Sverre Jacobsen 14 T Trønnes Lars O. 21 Trønnes, Lars O. 21 V Valdresbanen 112 Voss 106 side /06/12

175 DI /06/12 side 175