Side 1 / 17

Transkript

1 Antarktis Innholdsfortegnelse 1) Klima i Antarktis 2) Dyr og planter i Antarktis 3) Dronning Maud Land 4) Bouvetøya 5) Peter I Øy 6) Kulturminner, historiske steder og verneområder i Antarktis Side 1 / 17

2 Antarktis Publisert av Norsk Polarinstitutt Selv om Antarktis fortsatt er det området i verden som er minst påvirket av menneskelig aktivitet, er det nødvendig med et strengt regelverk for å ta vare på miljøet. Fiskeri, forskning og turisme øker stadig, og fører til behov for regulering og kontroll av potensielt miljøskadelige aktiviteter. Antarktis: Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt NARE operasjoner i Antarktis. Side 2 / 17

3 Fraktfly på Novolazarevskaya, Antarktis. Satelittstasjon og luftmålestasjon på Troll, Antarktis. Side 3 / 17

4 Bygninger i Antarktis; Novolazarevskaya flystripe. Antarktispetrell. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Side 4 / 17

5 Svarthamaren, Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Nunatak, Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Side 5 / 17

6 Fjellkjeden Fenriskjeften med Ulvetanna er populært mål for fjellklatrere i Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt Isbre i Dronning Maud Land, Antarktis Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt Kaldest, mest forblåst, høyest og tørrest Antarktis er det kaldeste, mest forblåste, høyeste og tørreste kontinentet på jorda. Det er ca. 14 millioner kvadratkilometer stort og består av to områder; Øst og Vest Antarktis. Størsteparten av det antarktiske kontinentet ligger sør for 70ºS bredde, mens den antarktiske halvøya strekker seg nord til omtrent 60ºS. Dronning Maud Land er det største norske kravområdet i Antarktis.. Det dekker rundt en sjettedel av det antarktiske kontinentet og er bortimot sju ganger større enn Norge. Antarktis er omgitt av Sørishavet. I Sørishavet finner vi de spredte subantarktiske øyene. Her ligger den norske Bouvetøya, som regnes som en av verdens mest avsidesliggende øyer, og Peter I Øy som er et norsk kravområde. Miljøvern og forskning Antarktistraktaten slår fast at Antarktis skal vies til fredelige formål, miljøvern og internasjonal forskning. Norsk Polarinstitutt er Norges utøvende miljømyndighet i Antarktis. All norsk aktivitet i Antarktis må følge miljøforskriften for Antarktis og fredingsforskriften for Bouvetøya. Alle som planlegger aktivitet i Antarktis må kontakte instituttet. Det er mange grunner til at det forskes mye i Antarktis. For eksempel har Antarktis den reneste lufta i verden, og luftovervåkingen her gir derfor nøytrale måleverdier. Her foregår også mye forskning på naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Gamle isprøver gjør at vi kan finne ut av historiske forhold rundt jordas klima og atmosfære. Slik kunnskap er en viktig nøkkel til å forstå og forutsi framtidens klima og for å kunne vurdere betydningen av menneskeskapte forandringer. De norske forsknings og miljøovervåkingsekspedisjonene til Antarktis ledes og koordineres av Norsk Polarinstitutt, som også drifter forskingsstasjonen Troll. Siden 1976/77 har norske forskere jevnlig gjennomført ekspedisjoner til det norske kravområdet Dronning Maud Land. Mens de har reist til Bouvetøya fra midten av 1990 tallet. Antarktis > Antarktis er 14 millioner kvadratkilometer stort, to ganger så stort som Australia eller 40 ganger større enn Norge. 98 % av kontinentet er dekket av is og snø, og 90 % av all is i verden finnes her. På det tykkeste er isen målt til å være 4776 meter. Hvis all isen smeltet ville havnivået på jorda øke med omtrent 70 meter. Kulderekorden er målt til 89,2 C (med tradisjonelt termometer) Antarktis har et unikt og sårbart dyreliv. 45 fuglearter hekker i området. Her er det lite vegetasjon, og bare to er blomstrende arter. Side 6 / 17

7 1. Klima i Antarktis Publisert av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen øker og noe ismasse forsvinner, mens nedbørsmengdene har endret seg lite. Vi trenger mer kunnskap om endringene som skjer og hvilke konsekvenser de får, både for Antarktis og resten av jorda. Bøylepingviner bader i isvann. Foto: Øystein Overrein, Norsk Polarinstitutt Primærprodusenten Coscinodiscus oculus-iridis, en av mange planteplanktonarter i Antarktis. Foto: Cecilie H. von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt Side 7 / 17

8 Jutulsessen nær stasjonen Troll i Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen /Norsk Polarinstitutt Fjellrekke nær Troll stasjonen i Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen /Norsk Polarinstitutt Side 8 / 17

9 Isfjellene i Antarktis brytes løs fra de store isbremmene. Isbremmer er is som er koblet til isbreene, men flyter over åpent hav. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Turisme i Antarktis. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Side 9 / 17

10 Turisme i Antarktis. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Deschampsia er en gressart som vokser på Antarktishalvøya og de subantarktiske øyene. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Adelie pingviner i Antarktis. Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt Side 10 / 17

11 Isbreer dekker størstedelen av Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt. TILSTAND Størst endringer ved Antarktishalvøya Dagens klima i Antarktis og Sørishavet er resultat av et komplekst samspill mellom innlandsisen, havet, havisen og atmosfæren. Antarktis er det kaldeste kontinentet i verden. Den laveste temperaturen som noensinne er målt på jorda, 89,2 C er registrert på Vostok, inne på det antarktiske kontinentet. Her når temperaturene aldri opp til 0 C, selv om sommeren. Temperaturen om vinteren svinger en del, men er ikke over 30 C på det varmeste, og går under 70 C på det kaldeste. Antarktishalvøya, som er den varmeste delen av Antarktis, har et relativt mildt klima, og i kystområdene her ligger temperaturen på rett under 0 C store deler av året. Selve det antarktiske kontinentet er å regne som en ørken. Inne på platået er nedbørsmengden bare mellom 25 og 50 mm per år, altså svært tørt. Oppvarming over Antarktishalvøya og Vest Antarktis Det er registrert betydelig oppvarming over den antarktiske halvøya, og i mindre grad over resten av Vest Antarktis, siden tidlig på 1950 tallet. Den kraftigste temperaturøkningen har skjedd i vestlige og nordlige deler av Antarktishalvøya. Her var det en økning på 0,53 C per tiår fra 1951 til Vest på halvøya har temperaturen økt mest om vinteren (1,03 C per tiår). På østsiden av Antarktishalvøya har temperaturen økt mest om sommeren og høsten (0,41 C per tiår fra 1946 til 2006). En rekke nyere studier basert på bakkemålinger fra stasjoner, automatiske værstasjoner og satellittobservasjoner tyder på at også Vest Antarktis har sett en oppvarming de siste tiårene, beregnet til omtrent 0,1 C per tiår siden Det har ikke vært registrert noen statistisk signifikante endringer i overflatetemperaturene i øvrige områder av Antarktis. Årsmiddeltemperatur ved Byrd station (1553 moh) i Vest Antarktis grader Celsius Kilde: Polar Meteorology Group (PMG) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Årstidsmiddeltemperatur ved Byrd station (1553 moh) i Vest Antarktis grader Celsius Årstidsmiddel (Des Feb) Årstidsmiddel (Des Feb) trend Årstidsmiddel (Mar Mai) Årstidsmiddel (Mar Mai) trend Årstidsmiddel (Jun Aug) Årstidsmiddel (Jun Aug) trend Årstidsmiddel (Sep Nov) Årstidsmiddel (Sep Nov) trend Lite endring i nedbørsmengdene Nedbørstrendene varierer fra region til region. Totalt sett er det registert lite endring i nedbørsmengden i Antarktis siden På vestsiden av Antarktishalvøya har forskerne registrert en økning i nedbøren. I Øst Antarktis er det foreløpig ikke entydig dokumentasjon i denne retning, men de siste årene har det vært observert relativt store nedbørsmengder i deler av Dronning Maud Land. Det er uklart om dette kan tilskrives normale variasjoner eller om det er starten på en mer langsiktig trend. Høyere havtemperatur Temperaturen i havstrømmen i Sørishavet økte med 0,17 C på meters dyp mellom 1950 tallet og 1980 tallet, noe som er mer enn det globale gjennomsnittet. Oppvarmingen henger sammen med at havstrømmen har flyttet seg sørover, som følge av at vestavindsbeltet har flyttet seg sørover i samme periode. Bunnvannet som dannes rundt Antarktis og som strømmer videre nordover til det sørlige Atlanterhavet har blitt varmere, uten at årsakene er godt nok kartlagt. Vannet i den indiske sektoren og Stillehavssektoren av Sørishavet har blitt ferskere dette gjelder også bunnvannet som dannes her. Langs Antarktishalvøya er det registrert en bemerkelsesverdig sterk oppvarming av de øvre vannmassene, mer enn 1 C fra 1995 til 1998 om sommeren, noe som trolig kan knyttes til redusert mengde havis om sommeren i dette området. Noe mindre is på land Nyere forskning viser at Antarktis har mistet ismasse de siste tiårene. Dette gjelder i stor grad et avgrenset område; den antarktiske halvøy og området ved Amundsenhavet i Vest Antarktis. Ved halvøya er massetapet dominert av breer som har akselerert etter at deres flytende bretunger, kalt isbremmer, har trukket seg tilbake eller gått i oppløsning slik som isbremmene Larsen A i 1995 og Larsen B i I 2014 startet oppsprekking av Larsen C isbremmen, i desember 2016 var det kun 20 km som gjenstod før isbremmen løsner og blir omdannet til nå verdens største isfjell. Etter kalving vil delene bli 350 m tykke og ha et areal på omtrent 5000 km², på størrelse med Oslo og Akershus fylker. Isbremmene ved Amundsenhavet har endret seg mindre i areal, men de har blitt vesentlig tynnere som følge av økt issmelting fra varmt dypvann som strømmer inn under isbremmene gjennom fordypninger i kontinentalsokkelen. Når havvannet spiser seg inn under breene gir det mindre motstanden for innlandsisens bevegelse mot kysten, og isfluksen ut i havet har derfor økt betydelig. Innlandsisen i Øst Antarktis har så langt vært mye mer stabil, men nye observasjoner viser at enkelte bresystem som for eksempel Totten breen kan være sårbar på samme måte. Område dekket av havis i Antarktis (Millioner km2) Millioner km Kilde: Polar Meteorology Group (PMG) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kilde: National Snow and Ice Data Center og Polarinstituttet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Hva kan klimamodeller fortelle oss om framtiden? Den informasjonen vi har om framtidige klimaendringer i Antarktis bygger på sirkulasjonsmodeller som ser atmosfære, is og hav i sammenheng. Modellene klarer foreløpig ikke å simulere de observerte endringene som har skjedd i Antarktis i løpet av de siste tiårene på en nøyaktig måte, så det er fortsatt stor grad av usikkerhet, spesielt på regionalt nivå (usikkerheten er større jo mindre geografisk område det er snakk om). Til tross for usikkerheten er det stor enighet i forskningsmiljøene om at dersom utslippene av klimagasser fortsetter å øke i samme tempo som i dag, vil temperaturen over Antarktis øke med flere grader i løpet av dette århundret. Modellkjøringer viser entydig overflateoppvarming over Antarktis fram mot Økningen ligger i spennet 0,14 til 0,5 C per tiår over land. Den største økningen er anslått for den høytliggende, indre delen av Øst Antarktis. Overflatetemperaturen i år 2100 forventes fortsatt å ligge godt under frysepunktet over det meste av Antarktis, og temperaturøkningen forventes ikke å bidra til smelting av innlandsisen utenom i kystsonen. Generelt sett gjengir klimamodellene nedbørsnivået i det 20. århundre dårlig. Det er utfordrende å beskrive de viktige prosessene som styrer nedbørsbildet på en korrekt måte. Dette gjør naturlig nok at modellkjøringer for framtiden er usikre. De fleste modellene simulerer imidlertid økt nedbør over Antarktis i det kommende århundret, og at det blir større økning om vinteren enn om sommeren. Klimamodellene antyder en nedbørsøkning på 20 prosent sammenlignet med dagens nivå over kontinentet som helhet. Modellene forutsier generelt en intensivering av ishavsstrømmen som en respons på den forventede sørlige forflytningen og intensivering av de vestlige vindene over Sørishavet. Oppvarmingen av Sørishavet anslås å fortsette, på nesten alle havdyp. Men oppvarmingen i de øverste lagene forventes å bli svakere her enn i andre havområder. Modellberegninger tyder på en temperaturøkning i bunnvannet på 0,25 C innen Dette vil ha betydning for vannets tetthet, og dermed sirkulasjonen i vannmassene. KONSEKVENSER Store konsekvenser for livet i havet og på land Dagens klimaendringer, og de endringene som ventes framover, forventes å få store konsekvenser både i, og utenfor Antarktis. Konsekvensene i Antarktis er flerfoldige. På sikt forventes det at havisen vil trekke seg tilbake, og at minkende isbreer vil bidra sterkt til havnivåstigning. Og ikke minst vil livsbetingelsene for planter og dyr endre seg. Konsekvenser for økosystemet i havet Det skjer store klimaendringer i Sørishavet som vil ha betydelige konsekvenser for det marine økosystemet der. I løpet av de siste 50 årene har en rekke endringer blitt dokumentert, spesielt på vestsiden av Antarktishalvhøya hvor oppvarmingen har vært størst, og hvor havisutbredelsen er redusert. Forskerne har observert en nedgang i krillbestanden, og mindre primærproduksjon i havet i noen områder. Samtidig har de også observert en økning i primærproduksjonen i andre områder. Enkelte arter har også flyttet leveområdene sine sørover. Havisutbredelsen ved Antarktishalvøya har blitt redusert med rundt 40 prosent de siste 25 årene. De delene av økosystemet som som er tilknyttet isen påvirkes av av dette, spesielt vest for Antarktishalvhøya. En mulig nedgang i mengden krill ved Antarktishalvøya kan skyldes mindre havis i dette området. Krill ser ut til å være avhengig av is for å overleve tidlig i utviklingsstadiet. Tilbaketrekningen av isen, og nedgangen i krillbestanden ved Antarktishalvøya, har hatt betydelige negative effekter på den isavhengige Adéliepingvinen. Andre pingvinarter, som for eksempel bøylepingvinen, beveger seg derimot sørover inn i nye leveområder etter hvert som isen forsvinner og nye gode hekkeområder med tilgang til matressurser blir tilgjengelige. Konsekvenser for økosystemer på land og ferskvann I økosystemene på land og i ferskvannet i Antarktis har forskerne observert en rekke forandringer som følge av klimaendringer. Oppvarming og økt tilgang på smeltevann har gitt bedre forhold for flere virvelløse dyr og planter. Forekomsten av de to plantene Deschampsia antarctica og Colobanthus quitensis har økt i noen kystnære områder. Oppvarming framskynder vekst og spredning av allerede etablerte planter, og økt nyetablering av frøplanter. Endringer i temperatur og nedbør har også økt den biologiske produksjonen i innsjøer, hovedsakelig fordi innsjøene er dekket av is i en kortere periode enn tidligere. Noen innsjøer har blitt saltere på grunn av tørrere klima. Noen negative konsekvenser er for eksempel knyttet til at lokale smeltevannskilder forsvinner, og økt uttørking som følge av lavere luftfuktighet. I tillegg kommer menneskelig aktivitet i Antarktis som bidrar til fysisk ødeleggelse av leveområder og introduksjon av fremmede arter. Det er sannsynlig at samvirke mellom klimaendringer og annen menneskelig påvirkning kan ha betydelige konsekvenser for miljøet og økosystemer. TILTAK Internasjonalt samarbeid for å øke kunnskapen Manglende kunnskap er en grunnleggende hindring for å få en full forståelse av klimaendringer i Antarktis i dag og i framtiden. Økt kunnskap er også nødvendig for å kunne si mer om hvordan klimaprosessene i Antarktis påvirker de globale klimaprosessene. En rekke forsknings og overvåkingsprosjekter har blitt satt i gang de senere årene for å øke kunnskapen. Det tredje internasjonale polaråret Det tredje internasjonale polaråret foregikk i perioden Klima var hovedfokuset, og en intens internasjonal og tverrfaglig forskning og datainnsamling som kan gi grunnlag for bedre klimamodeller og prognoser ble gjennomført. Norsk Polarinstitutt gjennomførte et International Polar Year prosjekt på Fimbulisen i ICE-iskoller ICE-iskoller er et klimaprosjekt som studerer iskollene (på engelsk kalt ice rises) på isbremmens overflate langs brekanten i Antarktis. Målet er å finne ut om, og i så fall hvordan, disse «øyene» påvirker hvor raskt isen beveger seg mot havet, noe som igjen kan få betydning for smelting av is og om havet stiger eller ikke. Prosjektet er en del av ICE senteret på Norsk Polarinstitutt. Internasjonal vitenskapskomite for Antarktis Den internasjonale vitenskapskomiteen for Antarktis har sammenstilt en klimautredning for Antarktis (Antarctic Climate Change and the Environment, 2009) hvor all kjent og dokumentert kunnskap om klimaendringer og effekter av disse i Antarktis er samlet. Klima i Antarktis > Antarktis er det kaldeste kontinentet i verden. Gjennom året varierer gjennomsnittstemperaturen fra 70ºC i de høyestliggende områdene om vinteren til opp mot 0ºC i kystområdene om sommeren. Lavtrykk fører med seg stadig nye stormer inn mot land. Samtidig strømmer den kalde, tunge luften som ligger over polplatået ned mot kysten. Når fallvindene blir sterke nok kan de forårsake store snøstormer. Vindhastighet opp til 90 m/s er målt i enkelte områder på kysten. Årsmiddeltemperatur Mars Årsmiddeltemperatur trendlinje September Side 11 / 17

12 2. Dyr og planter i Antarktis Publisert av Norsk Polarinstitutt På det antarktiske kontinentet er det sparsomt med flora og fauna. Det er noe frodigere på de subantarktiske øyene, her finnes en rekke sjeldne arter. Med unntak av noen fuglearter hører ingen terrestre virveldyr naturlig hjemme i Antarktis. Sjøfuglkoloniene på øyer og på kontinentet kan inneha opptil par med hekkende fugl. Enkelte arter finnes kun på noen av de sub antarktiske øyene. Det marine økosystemet i Sydishavet er rikt, men det er likevel relativt få arter her. Sørjo er eneste predator i fuglefjellene i Antarktis. Nyere forskning viser at disse overvintrer i det indiske havet utenfor kysten av Mocambique og Tanzania utenom hekkesesongen. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt Deschampsia, en av to blomstrende arter i Antarktis. Foto: Øystein Overrein, Norsk Polarinstitutt Side 12 / 17

13 Rødnebbterne er den arten som flyr lengst i løpet av året, km fra Arktis til Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt Adeliepingviner i farta. Foto: Stein Tronstad, Norsk Polarinstitutt Side 13 / 17

14 Rester av en gammel norsk hvalfangststasjon i Antarktis. Foto: Birgit Njåstad, Norsk Polarinstitutt Snøpetrell hekker i Dronning Maud Land. Foto: Stein Ø. Nilsen Side 14 / 17

15 Antarktispetrell. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Sørjo er eneste predator i fuglefjellene i Dronning Maud Land. Den spiser egg og unger av Antarktispetrellene som hekker i store mengder blant annet i fuglefjellet Svarthamaren. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt TILSTAND Tilsynelatende stabil tilstand Vi har ikke en fullstendig og god oversikt over dyre og plantelivet i Antarktis, selv om enkelte områder er godt kartlagt. Den manglende kunnskapen er et resultat av de geografiske forholdene. Det er nærmest umulig å få en tilfredsstillende oversikt over arter og bestander. Antarktis er fortsatt relativt uberørt og uforstyrret. Derfor antas det, til tross for store hull i kunnskapsgrunnlaget, at dyre og plantelivet generelt sett er i god forfatning. Noen arter regnes som truet I dag er bare noen få av de artene som oppholder seg i Antarktis listet som kritisk og sterkt truet på IUCNs rødliste. Dette gjelder noen albatross og petrellarter, samt noen hvalarter. Det er først og fremst påvirkningsfaktorer utenfor Antarktis som gjør at disse artene er sårbare. I tillegg er antarktispelssel og ross-sel listet som spesielt fredete arter under antarktistraktatens miljøprotokoll. Disse listingene er til dels foreldet og til dels basert på manglende kunnskap om bestandene, og uttrykker ikke nødvendigvis at arten er reelt truet. I 2006 ble antarktispelssel fjernet fra listen over spesielt fredete arter, siden bestanden synes å ha kommet seg etter at det ble slutt med fangsten. PÅVIRKNING Aktiviteten i Antarktis øker Historisk sett var sel og hvalfangst i Sydishavet den største trusselen mot dyrelivet i Antarktis. Antarktispelsselen ble nesten utryddet på begynnelsen av 1800 tallet. Enkelte hvalarter møtte den samme sjebnen et århundre senere. Etter at fangsten på disse artene er mer eller mindre borte synes disse artene nå å være på fremmarsj igjen. Ulovlig fiske er største trussel mot det marine økosystemet i dag I dag er det økende fisket i Sydishavet den mest åpenbare påvirkningsfaktoren på det marine økosystemet i Antarktis. Problemstillinger som overfiske, bunntråling, albatrosser som fanges eller omkommer i fiskeliner er åpenbare. Det meste av fisket er strengt regulert med basis i en helhetlig økosystemforvaltning, og anses ikke i seg selv å utgjøre noen nevneverdig trussel mot det biologiske systemet. Men det foregår et relativt stort ulovlig, uregulert og urapportert fiske som bidrar til å ødelegge denne balansen. Voksende forskningsaktivitet På antarktiskontinentet er det voksende forskningsaktivitet, både i form av ekspedisjoner og bygging av faste forskningsstasjoner. I dag er det 65 forskningsstasjoner, og flere land har meldt inn planer om bygging av flere. Stasjonene og forskningsaktivitetene er ofte lokalisert i de mest biologisk attraktive områdene. Per i dag er det ikke dokumentert at denne virksomheten utgjør noen trussel mot miljøet i Antarktis, men den utgjør like fullt en påvirkningsfaktor. Økende turisme På verdensbasis viser statistikken at den naturbaserte turismen blir mer og mer populær. Denne trenden ser vi også i Antarktis der turismen øker, og den øker til dels raskt. I underkant av personer besøker nå Antarktis hvert år. De fleste turistene kommer med cruiseskip og går i land på kontinentet. Ilandsstigningene skjer gjerne i områder som har spesielle natur eller kulturminneverdier, og som dermed antas å være mest sårbare. Bortsett fra noen få skiturister er det ingen ingen turisme i Dronning Maud Land. Ferdsel vil alltid kunne ha en effekt på vegetasjon, jordsmonn og spesielt på deler av dyrelivet. Manglende kunnskap, blant annet om biologiske forekomster og påvirkninger på de mest besøkte stedene, gjør det vanskelig å fastslå i hvilken grad økningen i turismen har effekter på natur og kulturmiljøet. Klimaendringer Klimaendringer bidrar også til påvirkning på dyr og planter i Antarktis, spesielt ved Antarktishalvøya hvor det er registrert betydelige temperaturendringer de siste 50 årene, og hvor det også er målt betydelig høyere havtemperaturer enn tidligere. Klimaendringene påvirker blant annet utbredelsen av havisen. Havisen er svært viktig for enkelte arter i det antarktiske økosystemet. Andre påvirkningsfaktorer Andre påvirkningsfaktorer som kan få betydning for det biologiske mangfoldet i Antarktis i framtiden omfatter blant annet bioprospektering og introduksjon av fremmede organismer. Globale påvirkningsfaktorer som har betydning er økt UV B stråling, som skyldes reduksjon i ozonlaget, samt potensielt sett også langtransportert forurensning. TILTAK Et strengt regelverk, men behov for mer kunnskap Norge har innført forskrift om vern av miljøet i Antarktis for å oppfylle sine forpliktelser i Antarktistraktatens protokoll. Forskrift om vern av miljøet i Antarktis Formålet med forskriften er å verne miljøet og økosystemene i Antarktis, bevare Antarktis egenverdi, herunder områdets villmarkskarakter og estetiske verdier. Det er forbudt å samle inn, eller på annen måte gjøre skade på planter og dyr. I planlegging og gjennomføring av all virksomhet i Antarktis skal det tas hensyn til disse forholdene. Forskriften ble revidert i Økt kunnskap nødvendig Det er nødvendig å øke kunnskapen om hvilken rolle Antarktis har for miljøet globalt, samt å sikre tilstrekkelig kunnskap som grunnlag for forvaltning av området. Side 15 / 17

16 3. Dronning Maud Land Publisert av Norsk Polarinstitutt Dronning Maud Land har et kaldt innlandsklima. Temperaturen ligger normalt under 0ºC, selv midt på sommeren. Lite tyder på at miljøet er under stort press, eller at store endringer er på gang. Snøpetrell i Antarktis Antarktis: Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Side 16 / 17

17 Side 17 / 17