Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtedato: Møtested: Harstad rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Tittel PS 12/7 Organisering av kulturtilbud for barn og unge i Harstad kommune PS 12/8 Budsjett pedagogisk psykologisk tjeneste 2013 PS 12/9 Årsrapport Harstad kommune PS 12/10 Oppfølging av vedtakspunkter i sak om skolestrukturendring PS 12/11 Kompetansestrategi for barnehageområdet PS 12/12 Rapport drift av Galleri NordNorge 2011 Orienteringer: Childrens Burn Care - Hans Petter Schjelderup og Siv M. Lønning orienterer om prosjektet Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på ordførerens kontor. Harstad, 13.juni 2012 Per Pedersen leder 1

2 Saksdokument Saksmappenr: 2012/2537 Saksbehandler: Henry Andersen Arkivkode: 000 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /7 ORGANISERING AV KULTURTILBUD FOR BARN OG UNGE I HARSTAD KOMMUNE Vedlegg: Ingen Ingress: Denne saken omhandler utredning av mandat gitt av kommunestyret vedrørende vurdering av organisering av tjenester innenfor barne- og ungdomskulturfeltet i Harstad kommune. Saken legges med dette frem til behandling. Rådmannens tilråding: 1. Utvalg for oppvekst og kultur tar saken til etterretning. 2. Saken sendes ut på åpen høring. 3. Utvalg tar saken opp til realitetsbehandling etter høringsrunden for videre behandling i kommunestyret. Saksopplysninger Bakgrunn I Virksomhetsplan gir rådmannen en vurdering av, og argumenterer for at Harstad kulturskole skal utvikles som kulturelt ressurssenter. I Virksomhetsplanen står det blant annet; Det er mulig for skolen å samle mer kompetanse, være nyttige for enda større brukergrupper og være et ressurssenter som arbeider for å bli like gode til å gi tjenester ut mot andre enheter, enkeltpersoner lag og foreninger i kommunen, som skolen er i dag innen kjernevirksomheten. Det er ønskelig å styrke kvaliteten i kulturarbeidet for barn og unge. I kulturskolen finnes kulturfaglige ressurser, og det er derfor ønskelig å gjøre kulturskolen til et lokalt ressurssenter for kulturell utvikling hos barn og unge. Kulturskolen må få myndighet og ressurser for å drive med kulturelt utviklingsarbeid i kommunen. Kommunestyret vedtok : Rådmannen bes om å vurdere kulturrådgiver, Radio Harstad, musikkbingene og Plastelina, i sine planer om å utvikle Harstad kulturskole til et overordnet kulturelt ressurssenter. Hva angår andre kulturtjenester i Harstad kommune så som bibliotek, kulturminne, park og idrett, faller dette utenfor mandatets rammer og er således ikke utredet. 2

3 Kommunale fritidsklubber er ikke nevnt eksplisitt i mandatet, men rådmannen regner tiltakene som en naturlig del av barne- og ungdomskulturen og er således trukket inn i vurderingen. Rådmannen legger på bakgrunn av dette frem sine vurderinger og forslag til løsninger. - Utredningsprosess I utredningsprosessen har enhetsleder ved barne- og ungdomstjenesten, enhetsleder ved Harstad kulturskole og assisterende rådmann vært sentrale personer. Det er opprettet en referansegruppe bestående av tillitsvalgte samt ovennevnte enhetsledere og rådmann. Denne gruppen har hatt ett møte før saken nå legges frem. Siste møte ble avlyst grunnet streik. I tillegg har enhetsleder ved Harstad kulturskole hatt møter og samtaler med ansvarlig i Radio Harstad og enhetsleder ved Harstad bibliotek. Saksopplysninger: - Historikk Frem til august 2005 var alle tjenester innen kultur i Harstad kommune organisert under samme enhet med kultursjef som enhetsleder. Enheten hadde ansvaret for alle tjenester beskrevet senere i saken. Ved omorganiseringen i 2005 ble kulturskolen og biblioteket skilt ut som egne enheter, mens Plastelina, Fritidsklubbene og Radio Harstad ble lagt under enheten Barne- og Ungdomstjenesten sammen med barnevern. Tjenester som park og idrett samt kulturminner ble lagt under Drifts og Utbyggingsenheten. Kulturhuset overtok i 2005 driften av Harstad kino, noen år senere fikk de også ansvaret for driften av Galleri Nord-Norge. For flere av tjenestene har dette utelukkende vært en vellykket omorganisering. Harstad bibliotek og Harstad kulturskole har utviklet seg meget positivt som selvstendige enheter og har vokst i både tilbud og besøkende/elevplasser. Samtidig ble den sentrale kulturadministrasjonen sterkt redusert. På bakgrunn av dette ble stillingen som kulturrådgiver opprettet som en 50 % stilling i 2009 og økt til 100 % i Etter kostnadsreduksjonstiltakene i 2012 ble 80 % av stillingen lagt ned. Resterende 20 % ble overført Harstad kulturskole for å ivareta lederansvar på Takt og Tone prosjektet og videreføre ansvaret for Harstad kommunes del i Panoramaprosjektet. 3

4 - Organisasjonskart over tjenester innen kulturtjenester status i dag HARSTAD KOMMUNE Rådmann DAGENS SITUASJON ORGANISERING: HARSTAD KULTURSKOLE Undervisning innen musikk, dans, teater/drama og visuelle kunstfag Musikkbingene: utleie for bandøving 20 % av kulturrådgiver til Takt og tone + Panorama HARSTAD BIBLIOTEK Litteratur og Musikk avd Billedkunst forvaltning BARNE- OG UNGDOMSTJENESTEN Plastelina, UKM Ungdomsklubb og klubb for psykisk utviklingshemmede Radio Harstad Ansvar for 1,5 ansatte.(har egen stiftelse m. styre) ØKONOMI OG UTVIKLING Den kulturelle skolesekken HELSEHUSET Den Kulturelle Spaserstokk Utendørsarrangements veiledning BYGG OG EIENDOM Avtaler, bygging og vedlikehold av kulturbygg DRIFT OG UTBYGGING Kulturminneforvaltning Park og idrettsarenaer 4

5 Nærmere beskrivelse av dagens tjenester innen barne- og ungdomskultur. Kulturrådgiver Frem til desember 2011 har det vært ansatt en kulturrådgiver ved økonomi og utviklingsenheten. Stillingen ble økt fra 50 % til 100 % i juli Som en konsekvens av kostnadsreduksjonstiltak 2012 ble 80 % av stillingen lagt ned. Resterende 20 % ble overført Harstad kulturskole for å ivareta lederansvaret på Takt og Tone prosjektet og videreføre ansvaret for Harstad kommunes del i Panoramaprosjektet. Konkrete arbeidsoppgaver da stillingen var 100 % har vært oppfølging og ledelse av kulturprosjekter, hvor følgende kan nevnes: Takt og tone, Melodi grand prix, Panorama, Selsbanes seil, Rute 69 grader nord og Hålogalands øye. Stillingen skal også ivareta et godt samarbeid/oppfølging av kulturavtaler og større tilskuddsmottakere, være en veileder for etablerere og sparringspartner for nye kulturprosjekter samt oppfølging/inngåelse av avtaler med samarbeidende organisasjoner og tilskuddsmottakere. Kulturrådgiverstillingen skal også ha en viktig funksjon i å kunne innhente eksterne kulturmidler ved gode søknader. Ved økning av stillingsprosent kom også den kulturelle skolesekken inn under kulturrådgiverens oppgaver, i tillegg til at en kulturplan ble satt som ønsket mål. Den kulturelle skolesekken (DKS) Det er utarbeidet en egen treårig plan for DKS ( ). Skolefaglig rådgiver har i dag igjen ansvaret for DKS i Harstad kommune. Kulturrådgiver hadde ansvaret fra til stillingen ble redusert i januar DKS ansvarlig er ansvarlig for innhold og tilbud til grunnskolen. Den enkelte skole har en DKS ansvarlig som velger blant de mange tilbud som ligger i planen og tilrettelegger for egen skole. Harstad kommune har som målsetning at alle elever i grunnskolens 10-årige skoleløp skal møte profesjonelle kulturutøvere. Elevene skal gjennom ordningen få mulighet til å gjøre seg kjent med, og utvikle forståelse for kunst og kulturuttrykk av alle slag, spesielt relatert til lokalt og regionalt område. Det er et spesielt fokus på lesestimulering, gjennom samarbeid med biblioteket. Bibliotekbesøk og leseknapp prosjektet, er lagt som fast aktivitet på 3. trinn. Også gjennom forfatterbesøk og skriveverksted er litteratur prioritert. Gjennom samarbeid med Sør-Troms museum er det etablert faste aktiviteter på 6. og 9. trinn innenfor kulturarv. Harstad Kulturskole Harstad Kulturskole underviser i en rekke musikkfag, ulike danseretninger og teater. Det er også grupper som får undervisning i tegning og maling i tillegg til lydteknikk. Dette skoleåret tilbyr skolen nær 800 elevplasser til barn og unge i kommunen. I tillegg har kulturskolen ansvar for Musikkbingene, hvor lokale band kan leie for å øve. Kulturskolen har månedlige husforestillinger og flere større konserter/forestillinger i løpet av året. For eksempel Kulturskolens uke som har vært gjennomført hvert år, i mars, siden I tillegg har skolen vel 20 småoppdrag for næringslivet og det offentlige i løpet av året. Harstad Kulturskole holder til i det gamle Samfunnshuskvartalet. I samme kvartal finner du også Galleri Nord Norge, Ungdomshuset Plastelina og Harstad Kino. Harstad kulturskole har 10,2 stillingshjemler. Takt & Tone prosjektet Et musikkfaglig skoleprosjekt, som fikk midler gjennom Kulturløfte II. Dette for å se på virkningen av å gi skolene komplette klassesett med moderne musikkinstrumenter. Videre består prosjektet kort fortalt av workshops for 5

6 elevene og kompetansebygging for lærerne. Harstad kulturskole har det faglige ansvaret, gjennom 20 % fagressursstilling i prosjektet. Kulturrådgiveren var fram til desember 2011 prosjektleder. Fra januar 2012 har Harstad kulturskole også hatt prosjektleder ansvaret. 4 barneskoler er med i prosjektet og lærerne utgjør prosjektgruppen. Prosjektet gjennomføres i perioden , og videreføres neste skoleår. Panoramaprosjektet Kulturrådgiveren hadde i Harstad kommune også ansvaret for dette prosjektet som drives av Troms Fylkeskommune. I dag har Harstad kulturskole også dette. Tre kommuner er med på prosjektet hvor en samhandling mellom kulturskole, ungdommens kulturmønstring (UKM) og den kulturelle skolesekken (DKS) har hovedfokus. Prosjektet er nært knyttet opp til Takt og Tone prosjektet som i Panorama benyttes som et viktig verktøy. Musikkbingene på Seljestad Harstad kulturskole har siden musikkbingeordningen ble etablert i 2007 hatt ansvaret for drift av disse. Her kan lokale band av forskjellig genre leie tid for å øve. Pl@stelin@ Filosofien til Plastelina er å være et kulturhus for unge kreative mennesker, og å se ungdom som en ressurs og aktive kulturskapere. Det legges til rette for kulturproduksjon og arrangementer i alle sjangre, men det er likevel ungdommene selv som har ansvaret for aktiviteten på huset. Her er det åpent for alle former for kultur og gir ungdom mulighet til å gjennomføre sine egne prosjekter på egne premisser, med hjelp av ansatte eller innleid kompetanse ved behov. Hovedfokus er følgende: At ungdommene skal bli sett og å føle at de er viktige, og at de skal oppleve mestring og tilhørighet. Målgruppen til Pl@stelin@ er all ungdom mellom 15 og 25 år. Huset favner ungdom fra alle kulturer og miljøer og består ikke av en ensartet gruppe unge. Brukerne av huset samhandler og kommuniserer på tvers av kultur, språk, interesser eller legning. Plastelina fremstår i dag som en viktig arena for integrering av ungdom med minoritetsbakgrunn. Plastelina har også en helsestasjon for ungdom. Det er viktig at huset har ansatte med en kombinasjon av kulturfaglig og sosialfaglig kompetanse. Plastelina har åpent 8 timer hver tirsdag, onsdag og torsdag, samt 4 timer fredag. Plastelina driftes av barne- og ungdomstjenesten, og har 3 stillingshjemler. Ungdommens kulturmønstring (UKM) Ungdommens kulturmønstring er en landsomfattende mønstring for aldersgruppen år. Barne- og ungdomstjenesten er ansvarlig for Harstad kommunes arrangement. Plastelina har fått ansvaret for gjennomføringen fra og med UKM arrangementet gjennomføres hvert år i samarbeid med Harstad kulturhus. Antallet barn- og unge som deltar øker hvert år og er en populær arena for unge mennesker som vil vise frem sine talenter. Fritidsklubbene Harstad kommune har en kommunal fritidsklubb for klassetrinn, Centrum fritidsklubb. Klubben har åpent 2,5 time hver mandag, onsdag og annenhver torsdag. I tillegg har kommunen Kanebogen fritidsklubb, en klubb som yter fritidstilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser. Klubben har åpent annenhver tirsdag i 2,5 time, og hver torsdag i 3 timer. 6

7 Barne- og ungdomstjenesten har ansvar for fritidsklubbene. I de 1,8 stillingshjemler som går til ledelse av klubbene ligger også ansvaret for andre oppgaver som tilrettelagte fritidstilbud og ulike ungdomsarrangement i kommunen. Fritidsklubbene har samlet 2,9 stillingshjemler. Radio Harstad En ungdomsdrevet radio, som også fungerer som tilholdssted/klubb for en gruppe ungdommer. Radioen har hatt et betydelig lavere medlemstall det siste året p.g.a. for lav rekruttering etter et generasjonsskifte av medlemsmassen. Det har i det siste blitt mye større fokus på å drive radio enn å være et tilholdssted. Radioen har, gjennom Barne- og ungdomstjenesten, 1,5 faste stillinger. Driften baserer seg i stor grad på dugnadsjobbing fra både unge og voksne. Radioen har en egen stiftelse med et eget styre, som er overordnet ansvarlig for innholdet og driften. Ansvaret for Radio Harstad er altså todelt. Barne- og Ungdomstjenesten har ansvaret for de ansatte, mens en egen stiftelse har ansvaret for innhold og drift. Radio Harstad har 1,5 stillingshjemler. Vurdering av ulike perspektiver - Samfunnsperspektivet barne- og ungdomskulturens betydning: Mange lokale lag og foreninger gjør en flott innsats for barn og unge. Likevel tilsier all erfaring at et godt kommunalt tilbud også er viktig for å skape bredde og sikre at færrest mulig faller helt utenom sunne aktiviteter. De kommunale tjenestene kan samtidig være med på å sikre faglig kompetanse som kulturtilbudet for denne aldersgruppen totalt sett i kommunen har nytte av. En annen viktig betydning ved en god kommunal tjeneste er å kunne gi et samlet tilbud som er mest mulig inkluderende. Tjenestene bør ha et spenn fra de mest populære av uttrykk for dagens barn og unge til uttrykk som gjør at de blir nysgjerrige på noe nytt, oppdager sin kreativitet og får muligheter som kan være med på å utvikle hele mennesker uavhengig av sosial bakgrunn, økonomi eller geografisk tilhørighet. - Forebyggende perspektiv lavterskel, mangfold og bredde. Et godt kulturtilbud for barn og unge totalt sett i kommunen er viktig i seg selv og trenger egentlig ingen dypere begrunnelse. Samtidig er det slik at et godt kulturtilbud også virker forebyggende og konkret kan brukes som forebyggende tiltak slik det også gjøres i dag. Tilbudene må legges til rette på en slik måte at barn og unge selv kan få være med på å velge sin form for deltagelse, få nødvendig oppfølging og utvikle seg positivt gjennom å lykkes på sitt nivå og område. Både ved det forebyggende perspektivet og andre perspektiver blir det da også viktig at mangfoldet og bredden ved tjenestene ivaretas og helst utvikles. På den måten kan flest mulig barn og unge finne seg til rette, og få mulighet til å utvikle sin kreativitet fra det utgangspunkt som passer for den enkelte. - Ansattes perspektiv En utfordring som må tas på alvor er den enkelte ansattes bekymring rundt enhver omorganisering. Spørsmål som kompetanse, arbeidsoppgaver, arbeidstid og ikke minst arbeidssted og eventuelle nye kollegaer og ny leder melder seg. For å løse dette er man avhengig av god kommunikasjon tidlig i prosessen. De tillitsvalgte må tidlig involveres, samtidig som at en generelt åpen prosess og klarest mulig korrekte svar på spørsmål er nødvendig. Forhåpentligvis kan dette hindre unødige bekymringer og uro som gjør prosessen vanskelig eller gjør at man mister fokus på selve saken. 7

8 Ved en eventuell omorganisering som i dette tilfellet vurderes er det ikke først og fremst en endring av tilbud og tjenester som skal vurderes, men hvordan best mulig benytte de ressurser som allerede brukes på de eksisterende tjenester. Neste spørsmål blir da hvordan man best kan organisere tjenestene ut fra den kompetanse hver enkelt tjenestested og arbeidstaker har. Finnes det her en løsning som gjør at den ansatte fullt ut får benyttet sin kompetanse med utgangspunkt i den jobb som allerede gjøres? Samtidig som at man ved å legge til rette for bedre samhandling, kompetansedeling og ikke minst større tverrfaglighet t.o.m. kan heve den enkelte ansattes kompetanse, og ved dette totalt sett gi en enda bedre tjeneste og kanskje t.o.m. skape en enda bedre og mer interessant arbeidsplass? Rådmannen mener at dette kan oppnås dersom de rette grep tas og at utgangspunktet for løsningen er: - Vår viktigste ressurs ved hver tjeneste er våre ansatte - Enhver ansatt må ta med seg og være innstilt på å dele sin kompetanse også med helt andre tjenester og kollegaer - Det må gjøres en grundig gjennomgang i forhold til hvilken kompetanse som eventuelt mangler før man lyser ut vakante stillinger. - Økonomisk perspektiv Med tanke på den økonomiske situasjonen Harstad kommune i dag er i synes det urealistisk at en eventuell omorganisering av disse tjenestene skal kunne utgjøre behov for flere stillingshjemler eller økte driftsutgifter på nåværende tidspunkt. Rådmannen legger derfor til grunn i saken at økonomisk vil det ikke være grunnlag for å øke kostnadene ved disse tjenestene, men at det som en del av vurderingen legges til grunn at det synes mulig ut fra vakanse, ledige stillinger og ved den kompetansen de ulike tjenestene allerede innehar kan settes sammen gode løsninger som ivaretar alle ovennevnte perspektiver. Dette forutsetter at alle tjenester beholder de stillingshjemler de har pr. d.d. Det bør også bemerkes at det ved en eventuell endring hvor barne- og ungdomskultur organiseres under en enhet for å gjøre kulturskolen til et lokalt ressurssenter pålegges Harstad kulturskole et betydelig større ansvar i form av antall ansatte og tjenester uten at ressurs til administrasjon og ledelse ved enheten økes. Dette kan gå utover kjernevirksomheten ved dagens kulturskole. Ønskede virkninger av en eventuell omorganisering Hovedmålet må være at tjenestene organiseres på en slik måte at man sikrer best mulig bruk av benyttede midler. Rådmannen mener at dette kan bli enda bedre spesielt av følgende årsaker: - Ved å ha Plastelina og kulturskolen under samme enhet vil arbeidet med Panoramaprosjektet, hvor en samhandling mellom kulturskole, UKM og DKS har hovedfokus, lettere kunne planlegges, ressursutnyttes og gjennomføres. Med dagens organisering ligger disse tjenestene under tre ulike enheter. Ved en eventuell ny organisering under to enheter. Samarbeidet mellom kulturskole, UKM og DKS er det også en nasjonal avtale på. - Ved å ha Plastelina og de andre klubbene, også Radio Harstad, under samme enhet som dagens kulturskole bør det også lettere kunne legges til rette for flere typer aktiviteter i klubbene. I tillegg kan kulturskolen dra stor nytte av kompetanse Radio Harstad har på sitt felt i forhold til f.eks. opptak og bruk av kulturskolens lydstudio. - Kulturskolens tilbud for psykisk utviklingshemmede i dag er et lite antall elever som får et musikkterapi tilbud samt gruppen Rockefår. Elevene i Rockefår er også faste brukere av tilbudet til Kanebogen Fritidsklubb. Kanskje kan dette også åpne nye dører i forhold til kulturskolens tilbud innen musikkterapi og tilbud til psykisk utviklingshemmede. 8

9 - Drift av musikkbingene, som i tjeneste ligger mye nærmere Plastelina enn Harstad kulturskole, kan driftes av Plastelina. Det er en fordel at de likevel ligger under samme enhet i forhold til hvordan musikkbingene best kan benyttes både på dagtid, kveldstid og med tanke på andre utleieforhold. I forhold til den vedtatte veipakken må også ny lokalisering av musikkbingene gjennomføres. - Ut fra ledig tid i de forskjellige lokaler som benyttes kan det også synes mye enklere å benytte hverandres arenaer og samhandle tilbud og utstyr i forhold til en enhet. - Kompetansedeling blant de ansatte. Ikke bare for å bli bedre faglig på sitt felt, men også for å kunne være en del av helheten som sikrer både det sosial politiske og det kulturpolitiske bildet av tjenesten som gis. Slik rådmannen vurderer det, ligger det også et ikke ubetydelig potensial for å effektivisere det administrative apparatet knyttet til de enkelte tjenestene. De nevnte tjenestene i denne saken har hver for seg tillagt administrativ ressurs. Ved å samordne disse ressursene som i dag er knyttet til de enkelte tiltakene, er det mulig å oppnå to positive effekter: 1. En større del av ressursene kan omsettes fra administrasjon til direkte drift knyttet til barne og ungdomskultur. 2. Noen av de oppgaver som kulturrådgiver hadde i sin oppgaveportefølje kan bli en del av den administrative ressursen knyttet til kulturskolen. Et ressurssenter må ha en klar profil og en tydelig ledelse. Ved å samle de kulturelle tiltakene og administrasjon av disse vil mulighetene for å lykkes med en et kulturelt ressurssenter bli større. Dette er noen av fordelene man kan se ut fra hvordan de ulike tjenestene er i dag. I tillegg vil det forhåpentligvis komme flere samarbeidsformer v.h.a. våre engasjerte og kompetente ansatte. Samtidig vurderer rådmannen det slik at dersom kommunen skal lykkes i å etablere et kulturelt ressurssenter for barn og unge som en del av kulturskolen, må det tilføres en administrativ ressurs på 50% stilling. Rådmannen tilrår at dette vurderes sammen med saken og søkes finansiert ved behandling av Virksomhetsplan Dersom dette realiseres, vil det være mulig å inkorporere Den kulturelle skolesekken, DKS, og Den kulturelle spaserstokken i enheten fra Saken berører flere parter. I forbindelse med omorganiseringer er det vesentlig at de som er berørt også blir hørt. Som en konsekvens av pågående streik er ikke saken tilstrekkelig opplyst for de det gjelder. Rådmannen vil likevel legge saken frem til politisk behandling, men etter dette legge saken ut til høring. Dette vil gi berørte, men også andre muligheter til å komme med innspill som kan bidra til å styrke saken. - Hvilke føringer kan man trekke ut av dette? Slik rådmannen ser det står vi etter denne vurderingen igjen med to ulike alternativer: A: Ikke endre noe. Dagens organisering av barne- og ungdomskulturen i Harstad kommune videreføres. B: Utvikle Harstad kulturskole til et lokalt ressurssenter for kulturell utvikling hos barn og unge. Dette kan best gjøres ved å legge tjenestene Plastelina, 9

10 Fritidsklubbene og Radio Harstad under enheten Harstad kulturskole slik det fremkommer i denne saken. Dette vil bedre mulighetene for å kunne samarbeide nærmere, øke kompetanseflyten, og ikke minst kunne gi en helhetlig bedre, mer sammensatt og samtidig fleksibel tjeneste til flere barn og unge. Hugo Thode Hansen rådmann 10

11 Saksdokument Saksmappenr: 2012/2535 Saksbehandler: Henry Andersen Arkivkode: 000 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /8 Kommunestyret BUDSJETT PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE 2013 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: I saken vurderes budsjettrammen for PPD i Sør Troms for Rådmannen tilrår at rammen videreføres på samme nivå som i 2012 med justering for pris og lønnsvekst, 3,5%. Samtidig gis en enkel redegjørelse for aktiviteten i tjenesten inneværende år. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre fastsetter budsjettrammen til PPD for 2013 til kr Fordeling gjennomføres slik det fremkommer i saken, der Harstad kommunes andel er kr Aktivitet knyttet til førskoleteam, skoleteam og logoped videreføres i 2012 med kr Saksopplysninger Pedagogisk psykologisk tjeneste for distrikt Sør Troms, PPD, er hjemlet i opplæringsloven: 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. PP-tjenesten har særskilt kompetanse i forhold til skoleutvikling og kompetanseutvikling med hensyn til klasseledelse, mobbing, skolemiljø/klassemiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning, grunnleggende lese-/skriveopplæring, systematisk begrepsutvikling og ferdighetstrening, skoleomfattende program, for eksempel PALS, og helhetlige tiltak i forhold til atferdsproblematikk. 11

12 PPD er videre tuftet på en samarbeidsavtale av 1995 mellom Kvæfjord, Bjarkøy, Ibestad, Skånland, Gratangen og Harstad kommuner, samt Troms fylkeskommune etter kommunelovens 27. I avtalens 4 står det at deltakerkommunenes tilskudd må være fastlagt innen juni året forut for budsjettår. De enkelte eieres tilskudd til PPD i Styret i PPD har vedtatt at budsjettet for 2013 skal ligge på samme nivå som inneværende år. Kun pris- og lønnsvekst på 3,5 % legges til grunn for beregning av budsjettramme PPD Ramme for 2012 framskrevet med 3,5 % gir da ny ramme 2013 på kr Kostnad som skal fordeles mellom kommunene på bakgrunn av elevtall i skolen og 3 årskull i førskolealder blir da slik: Kommune Antall 2011 Antall 2012 Prosentandel Harstad ,4 Kvæfjord ,6 Bjarkøy (Harstad) ,4 Ibestad ,4 Skånland ,0 Gratangen , ,9 De enkelte eieres tilskudd til PPD i 2013 : Kostnad pr elev : : 4583 = 2326,2 Kostnader fordelt på kommuner etter antallsnøkkel/kostnad pr elev: Kommune Tilskudd 2012 Tilskudd 2013 %-andel tilskudd 2013 Andel meldte enkeltsaker Harstad ,4 71,7 Kvæfjord ,6 10,8 Bjarkøy(Harstad) ,4 1,4 Ibestad ,4 5,3 Skånland ,0 6,8 Gratangen ,1 3, ,9 99,4+ (andre 0,6) Harstad kommune betaler 74,4 % av kostnadene ved PP-tjenesten og får tilbud tilsvarende 71,7 % av alle enkeltsaker. Dette må ses i sammenheng med Harstad kommunes satsing på forebyggende arbeid. Dette arbeidet er knyttet til Tidlig innsats for barn i risiko,tibir. Her samarbeider PP tjenesten og Harstad kommune med det statlige barnevernet, BUFETAT, og Atferdssenteret under Universitetet i Oslo. Ressurser tilsvarende en stilling er satt inn i forebyggende tiltak og er i minimal grad rettet mot enkeltsaker. Målet er å komme tidlig inn og påvirke slik at man avverger senere problematikk i oppveksten. I tillegg til 12

13 tiltakene innenfor TIBIR, satser Harstad kommune sterkt på Systematisk begrepsopplæring både i skole og barnehage. På denne måten satser kommunen på forebyggende tiltak på det pedagogisk plan, men også på tiltak knyttet til generell oppvekstproblematikk som for eksempel innenfor atferd og omsorg. Fra og med vil Harstad og Bjarkøy kommune være sammenslått. I budsjettprosessen vil tilskuddene bli sett i sammenheng. Tiltak i Harstad kommune organisert under PPD. Logoped. Logopeden arbeider direkte med barn med tale-/språkproblematikk i skoler og barnehager. Stillingene er opprettet gjennom tidligere vedtak i Harstad kommune. Harstad kommune har i 10 år hatt avtale om ett årsverk. Det kan nevnes at Kvæfjord kommune nå har en tilsvarende avtale om 50 % stilling, Gratangen 10 % stilling og Ibestad 10 % stilling. Eget tilskudd fra Harstad kommune til logopedtjenester: Overføringsbeløp 2013 kr x 103,5 % = kr Førskoleteam og skoleteam. Harstad kommune vedtok i 2008 virksomhetsoverdragelse av skoleteam ( 2 stillinger) og førskoleteam ( 5 stillinger). Denne virksomheten er fra lagt til PPD. Harstad kommune skal finansiere de reelle kostnader ved stillingene i tillegg til sitt tilskudd til PP-tjeneste. Førskoleteamets og skoleteamets arbeid omfatter direkte arbeid med barn i barnehager og skoler. Teamene foretar ikke utredninger eller sakkyndighetsarbeid, men har et nært og godt samarbeid med PP tjenesten for øvrig. På denne måten etableres det tverrfaglige arenaer til beste for de barn og unge som har behov for denne type tjenester. Kostnader i 2013 blir slik: Eget tilskudd fra Harstad kommune førskoleteamet: Overføringsbeløp 2013 kr x 103,5 % = kr Eget tilskudd fra Harstad kommune skoleteamet: Overføringsbeløp 2013 kr x 103,5 % = kr Samlede kostnader for Harstad kommune i 2013: Kr Om aktiviteten i PPD. Antall henvisninger til PPD har gått noe ned de 2 siste årene. I 2008/09 hadde PP tjeneste 1060 saker mens den forrige skoleår hadde Henvisningsårsakene er i hovedsak 3 delt. 1. Lære og fagvansker. 2. Tale og språkvansker. 3. Emosjonelle, sosiale atferdsvansker. Ventetida var i 2011 i gjennomsnitt mindre enn 3 mnd. Lengste ventetid er sjelden over 3 mnd og i de fleste tilfeller igangsettes utredningsarbeidet i løpet av en til to måneder. Dette er en klar forbedring i forhold til Arbeidet i PP-tjenesten kan i hovedsak deles i to : 13

14 1. Deltakelse i barnehagenes og skolenes arbeid med å tilpasse opplæringstilbudet til det enkelte barn. 2. Sakkyndighetsarbeidet. PP-tjenestens arbeid i direkte samhandling med de enkelte skoler og barnehager er organisert slik at hver enkelt barnehage og hver enkelt skole har sin faste PPkontaktperson. Denne kontaktperson skal også ivareta de fleste enkeltsaker ved sine skoler og barnehager. Der hvor det er nødvendig med annen kompetanse kan denne faste kontaktpersonen involvere andre saksbehandlere fra PP-tjenes ordning. Førskole. Internt i tjenesten er det etablert ei egen førskolegruppe sammensatt av Harstad kommunes Førskoleteam og aktuelle saksbehandlere i PP-tjenesten. Dette innebærer et nært og godt samarbeid mellom de saksansvarlige i PP-tjenesten og fagpersonene som skal gi spesialpedagogisk hjelp ute i barnehagene. Økningen i antall barnehager og antall barn i barnehager har medført økt etterspørsel etter veiledning. PP-tjenesten prioriterer tidlig innsats og henvendelser fra barnehager eller andre vedrørende førskolebarn får vanligvis kort ventetid. På tross av en betydelig økning av antall barn i barnehage har antallet barn med spesialpedagogisk hjelp vært meget stabilt. Andelen barn med enkeltvedtak er ca. 2,5 %. Grunnskole. Skolenes faste kontaktpersoner inngår i PALS-team i Harstad. Samarbeidet mellom skolene og PP-tjenesten ute på den enkelte skole oppleves som meget godt. Sakkyndighetsarbeidet har vært sterkt i fokus siste år. Det er ei målsetting å oppnå et tettere samarbeid med skolene der sakkyndighetsarbeidet på en enda bedre måte tar utgangspunkt i bedre ordinært tilpasset opplæringstilbud. Det er igangsatt et viktig arbeid med utfordringer både for skole og PPD. Arbeidet har to sammenhengende mål: 1. Økt ressursinnsats i ordinært tilpasset opplæring bedre tilbud ordinært. 2. Reduksjon av ressursbruk knyttet til enkeltvedtak/spesialundervisning. Dette arbeidet har nå basis i egne styrevedtak og en konkret samarbeidsprosess ved skolene. For skoleteamet påpekes det at det også i år har vært arbeidet med saker som omfatter samarbeidskonflikter mellom skole og hjem. Dette er prioriterte arbeidsoppgaver. Teamet har vært aktive i fflere saker som omhandler mobbing elever mellom. Alle disse sakene har vært i barneskolen. Skoleteamet brukes som refleksjonspartner og diskusjonspartner av skolens ledelse og lærere. I tillegg erfarer vi at foresatte oftere enn før tar kontakt for å drøfte bekymringer knyttet til eget barns skolehverdag. Det gode samarbeidet med ulike instanser er viktig for skoleteamets arbeid, og særlig samarbeidet med barnevernet oppleves som viktig og godt. Skoleteamet har i løpet av flere år opplevd at det er særlig en gruppe elever som har vanskeligere kår i skolen enn andre. Denne gruppen er gutter i barneskolen som har utagerende atferd med stygt verbalt språkbruk og er fysiske i sin kontakt 14

15 med medelever og voksne i skolen. Oppgavene som ligger i å hjelpe disse guttene krever et godt samarbeid med mange impliserte parter, en felles forståelse som grunnlag for handling, og en skoleuke som er tilpasset eleven. Skoleteamet forslår møter der ulike instanser på overordnet nivå møtes for å diskutere og drøfte utfordringene knyttet til akkurat disse barna. Skoleteamet startet i 2011 opp en egen kvalifisering rettet mot dataspillproblematikk. Dette er et nytt felt, og kunnskap omkring dette vil være av stor betydning for foresatte og andre hjelpeinstanser. I løpet av 2011 har skoleteamet fått 35 nye saker. Dette omfatter 27 gutter og 8 jenter. I tillegg er det en rekke saker som har fulgt skoleteamet fra forrige skoleår. I de nye sakene er 24 saker på barneskolen og 11 saker på ungdomsskolen. Vurdering PPD skal hjelpe den enkelte skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlege behov. De skal også sørge for at det blir utarbeid sakkyndig vurdering som avklarer et barns/elevs rett til spesialundervisning. Dette betyr at tjenesten i stor grad skal arbeide inn mot den gruppen elever som har behov for spesialundervisning. I Harstad kommune er det slik at om lag 6% av elevene mottar slik undervisning. I dag får vel elever i grunnskolen i Norge spesialundervisning. Dette tilsvarer åtte prosent av alle norske elever. I 2007 fikk seks prosent av elevene spesialundervisning. Dette betyr for Harstad kommune sin del at vi ligger under snittet på landsbasis. Samtidig ser vi at det i hvert enkelt tilbud legges inn store ressurser, slik at kommunen ved årsskiftet brukte om lag 23 % av ressursene i grunnskolen til spesialundervisning. Målet for Harstad kommune er å redusere spesialundervisning til fordel for tilpasset opplæring. Dette krever en kombinasjon av flere tiltak som for eksempel mer fleksibel organisering av undervisningen og endret undervisningspraksis. Det er viktig i større grad å få mulighet til å ta hensyn til elevenes ulike behov og forutsetninger så tidlig at flest mulig kan få sin undervisning innenfor de ordinære rammene. Slik rådmannen vurderer det, lykkes PP- tjenesten godt i å bistå kommunen i dette arbeidet. PP tjenestens strategi med et godt organisert samarbeid med skoler og barnehager og fokus på tidlig innsats er viktige faktorer i så måte. Alle enheter i Harstad kommune har fått 3% reduksjon i budsjettene inneværende år. Skolene har i tillegg fått reduksjoner i antall lærerstillinger som følge av strukturendringer. Rådmannen har vurdert om tilsvarende bør gjelde aktiviteten i PPD. I vurderingen av dette støtter rådmannen seg til en rapport KS nylig har fått utarbeidet på bakgrunn av økt bruk av spesialundervisning. Flere av de som har deltatt i undersøkelsen trekker fram økonomi, enten en presset kommuneøkonomi, eller en presset økonomi på den enkelte skole, som drivere. Det kan se ut som om flere har kommet inn i en sirkel der lite ressurser til differensiering i ordinær undervisning fører til mer spesialundervisning, som igjen gir færre ressurser til ordinær undervisning. Harstad kommune kan komme i en tilsvarende situasjon. Rådmannen vurderer det derfor slik at PP tjenesten blir en 15

16 avgjørende faktor i det pedagogiske og psykososiale arbeidet på den enkelte skole i Det er et argument mot reduksjon i aktiviteten til PP tjenesten. Det er også slik at vi har en betydelig økning i antall barn i barnehage. På bakgrunn av dette innstiller rådmannen på uendrede økonomiske rammebetingelser for PP tjenesten i Hugo Thode Hansen rådmann 16

17 Saksdokument Saksmappenr: 2012/1706 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 151 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /9 Utvalg for helse og omsorg /11 Eldrerådet /23 Arbeidsmiljøutvalget /21 Økonomiutvalget /2 Formannskapet /48 Kommunestyret ÅRSRAPPORT HARSTAD KOMMUNE Vedlegg: Årsrapport 2011 Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Regnskap 2011 Ingress: Rådmannen har utarbeidet årsrapport for Rapporten er utarbeidet på grunnlag av innspill til årsrapport fra alle tjeneste- og støtteenheter i kommunen, samt opplysninger fra årsregnskapet for Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre tar rådmannens årsrapport for 2011 til etterretning Saksopplysninger/Vurdering Regnskap ble avlagt den , en uke etter fristen. Revisjonsberetning forelå Revisjonen konkluderer med at regnskapet er avgitt ihht lover og forskrifter og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen i Harstad kommune per 31/ Revisjonen tar et forbehold i beretningen og viser til at det i regulert budsjett er oppført en post for uspesifiserte innsparinger på 59,6 mill kroner. Revisjonen mener det kan stilles spørsmål om kommunens regulerte budsjett er vedtatt i balanse, uten at de konkluderer noe om det. Rådmannen viser til at det reviderte budsjettet er ihht kommunestyret vedtak. Rådmannen vil redegjøre nærmere for innholdet i beretningen i forbindelse med egen sak om regnskap I hht forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal regnskapet vedtas av kommunestyret senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. 17

18 Årsrapporten er utarbeidet på grunnlag av innspill til årsrapport fra alle tjenesteog støtteenheter i kommunen, samt opplysninger fra årsregnskapet for Deler av årsrapporten er pliktig årsberetning i hht forskriftene og er oversendt revisjonen i hht frist 31.mars. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald E. Andersen Enhetsleder 18

19 Saksdokument Saksmappenr: 2012/2536 Saksbehandler: Henry Andersen Arkivkode: 000 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /10 Kommunestyret OPPFØLGING AV VEDTAKSPUNKTER I SAK OM SKOLESTRUKTURENDRING Oppfølging av vedtakspunkter i sak om endret skolestruktur Ingress: Saken informerer om oppfølging av kommunestyrets vedtak , sak 12/1, Utredning av skolestrukturen i Harstad. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre tar saken til orientering. Saksopplysninger: Harstad kommunestyre vedtok endret skolestruktur i Harstad kommune gjeldende fra I tillegg til selve strukturendringen ble det lagt flere føringer i saken. Kommunestyret ba rådmannen komme tilbake med informasjon om oppfølging av disse. Vedtakspunktene er satt i kursiv nummerert slik de fremkommer i vedtaket, etterfulgt av informasjon om rådmannens oppfølging. 6. Harstad kommunestyre ber rådmannen vurdere kommunens fremtidige behov for skolelokaler i forhold til utleie eller avhending. Lokaler som er tatt ut av bruk som skoler skal ikke leies ut eller selges til bruk for skoledrift. 7. Harstad kommunestyre ber rådmannen komme i dialog med Bygdestua barnehage om bruk av Ervik skole til barnehagedrift, som et alternativ til planlagt utbygging av barnehagen samt utrede mulighet for økning i antall barnehageplasser (privat eller kommunal drift) i Ervik skoles lokaler. 8. Harstad kommunestyre ber rådmannen om å utrede mulighet for å benytte Gausvik skole som barnehage med økning av antall barnehageplasser ut fra gjeldende behov. Gausvik og Ervik skoler skal vurdere tatt i bruk til skoleformål dersom situasjonen endres og gir grunnlag for drift. Oppfølging: Rådmannen har etter vedtaket vurdert kommunens fremtidige behov for skolelokaler i forhold til utleie eller avhending. Det har vært avholdt 2 møter med Bygdestua barnehage (privat). Barnehagen er i gang med et eget utbyggingsprosjekt. De ble forespeilet en avtale om leie av Ervik skole som alternativ til dette. Dette ønsket ikke Bygdestua. Det er derfor utarbeidet en 19

20 midlertidig leieavtale som sikrer Bygdestua barnehagedrift i en del av Ervik skole til deres eget utbyggingsprosjekt er realisert. Rådmannen hadde også Ervik skole som alternativ i forbindelse med økning i kommunale barnehageplasser. Hovedopptaket viste imidlertid at behovet for plasser var størst sør for byen. Det er derfor åpnet en ny avdeling i Fauskevåg og en avdeling på Stangnes. Det er også tatt opp flere barn i barnehagen i Gausvik skole. Gausvik barnehage har en avdeling og vil fra nytt barnehageår bli en del av Sørvik oppvekstsenter. Rådmannen vil fortsatt kunne vurdere å åpne en avdeling til i Ervik skole dersom det skulle vise seg å være nødvendig og mulig å finansiere. Rådmannen har også vurdert om videre drift av Ervik Fritidskubb (privat) og Centrum ungdomsklubb (kommunal) fortsatt kan holde til i henholdsvis Ervik skole og Harstad skole. Det samme gjelder videre bruk av det såkalte Signalrommet på Harstad skole. Det hefter økonomiske problemstillinger til dette. Ervik Fritidsklubb er den eneste private ungdomsklubben som mottar støtte fra Harstad kommune som ikke betaler husleie. Rådmannen ser det derfor som naturlig at dersom klubben ønsker å fortsette i Ervik skole, må de også betale husleie etter vanlige retningslinjer. Rådmannen tar kontakt med Ervik Fritidsklubb med det som mål å få i stand en avtale med slik at økte driftskostnader dekkes inn som leie. Centrum ungdomsklubb og Signalrommet Det vil koste driftsmessig rundt ,- årlig å holde klubben og Signalrommet åpent. Kostnadene knytter seg til energi. Dette forutsetter at det settes timer på ventilasjonsanlegget slik at det startes når rommet tas i bruk og slås automatisk av etter f.eks 3 timer. Kostnad investering anslås til ca ,- Varmeanlegget i denne fløyen vil kjøres på minimum drift hele året. Alternatvet er å opprettholde akseptabel temperatur på Signalrommet og Centrum fritidklubb, evt supplere med noen ovner som settes på ved bruk. Kostnadene vurderes å bli lavere enn for drift ventilasjon. Signalrommet leies også ut til bursdagsselskaper og lignende. Dersom man setter leiepris på signalrommet til f.eks 50 kr/time vil dette dekke kostnadene. 9. Harstad kommunestyre ber rådmannen om å utrede alternativer for forsterket skole i Harstad og sikre forankring i forslaget med foreldregruppen til de berørte barna. Oppfølging. Harstad kommunestyre har tidligere vedtatt etablering av forsterket skole. I sak til kommunestyret FORSTERKET SKOLE/SKOLE FOR ELEVER MED SÆRLIG STORE TILRETTELEGGINGSBEHOV ble følgende vedtatt: Harstad kommunestyre vedtar at det med bakgrunn i rapport datert juni 2009 fra utredningsgruppa for forsterket skole, startes prosess for å opprette eget forsterket tilbud for elever med særlig store tilretteleggingsbehov. I forbindelse med Strategisk plan for oppvekst ble Forsterket skole planlagt i forbindelse med Harstad oppvekstsenter og her sett i sammenheng med Familiens hus og barnehage. Tanken her var at barn med særlig store tilretteleggingsbehov kunne få tilbud i et universelt utformet oppvekstmiljø med faglig kompetanse i samme lokaliteter. Det er fattet egne vedtak om etablering av Familiens hus og sentrumsnær barnehage. Prosjektet, kalt Harstad 20

21 oppvekstsenter, er utredet frem til skisseprosjekt/forstudie. Videre finansiering er ikke på plass. Slik rådmannen ser det er derfor dette tiltaket satt på vent og må eventuelt vurderes på bakgrunn av endret skolestruktur. 10.Harstad kommunestyre ber rådmannen om å utrede behov for internasjonal skole i Harstad og sikre forankring i forslaget med næringslivet i Harstad. Oppfølging: Saken er under utredning og vil bli lagt frem i forbindelse med virksomhetsplan Følgende forslag oversendes rådmannen: Harstad kommunestyre vedtar at alle forslag som innebærer sparing av kommunale midler følges opp av en dokumentasjon over faktisk innsparing både underveis og til slutt. Harstad kommunestyre ber rådmannen utrede konsekvensene av å legge ned Harstad barneskole. Kommunestyret ber rådmannen samtidig utrede muligheter for å utnytte frigitt bygnings- og uteareal ved Harstad skole. Saken legges fram senest i kommunestyrets møte Oppfølging: Rådmannen viser til behandling av 1. tertial. Situasjonen er slik at alle vedtatte innsparingsmål i forbindelse med skolestruktursaken så langt er nådd. Endelig resultat vil fremkomme i forbindelse med årsrapport Dette betyr også at vi har en skolestruktur der målet vedtaket i samme sak pkt 5 er nådd: Samsvar mellom kapasitet og elevtall. Mest mulig effektiv utnyttelse av kommunens skoleanlegg relatert til kommunens elevtall over tid. Forutsigbart elevtall over tid for skolene. Elever og foresatte skal i god tid ha informasjon og fremtidig skolested. Sammenheng mellom planlagte endringer i infrastruktur og bosettingsmønster og skoleanlegg. Mottaksklasse for nyankomne flerspråklige elever får sitt første opplæringstilbud ved Harstad barneskole for 1-7. klassetrinn og Seljestad Ungdomsskole for klassetrinn. Dette betyr at konsekvensene ved å legge ned barnetrinnet ved Harstad skole betyr at kommunen vil ha for få elevplasser. Videre utredning er derfor ikke nødvendig. Kommunestyret vedtok at Gausvik og Ervik skoler skal vurdere tatt i bruk til skoleformål dersom situasjonen endres og gir grunnlag for drift. Det er ikke lagt samme føringer i forhold til bruk av ungdomstrinnsdelen ved Harstad skole. Det er derfor så langt en åpen problemstilling hva som skal skje med den tomme bygningen. Inntil videre vil bygget bli stående tomt med minimumstemperatur. Hugo Thode Hansen rådmann 21

22 Saksdokument Saksmappenr: 2012/2541 Saksbehandler: Henry Andersen Arkivkode: 430 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /11 KOMPETANSESTRATEGI FOR BARNEHAGEOMRÅDET Vedlegg: Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: Rådmannens tilrådning: Saken legges frem i møte Hugo Thode Hansen rådmann 22

23 Saksdokument Saksmappenr: 2007/3015 Saksbehandler: Roald Andersen Arkivkode: 614/D14 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /12 RAPPORT DRIFT AV GALLERI NORDNORGE 2011 Vedlegg: Rapport 2011 fra Harstad kulturhus a/s avd Galleri Nord Norge Avtale om galleridrift for perioden Andre saksdokumenter: Ingen Ingress: Harstad kulturhus har inngått driftsavtale med Harstad kommune og avtalen regulerer alle sider ved drifta av galleriet. Kulturhuset rapporterer med dette på drifta i Rådmannens tilrådning: Utvalg for oppvekst og kultur er orientert om rapport for Galleridriften i Saksopplysninger (Hva er gjort?) Harstad kommune har vedtatt i VHP tilskudd til driften av Galleri Nord Norge med kr ,- pr år. I tillegg kommer tilskudd bygalleri med kr ,- pr år. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen enhetsleder 23

24 Galleri NordNorge Postboks 744, 9487 Harstad 1.0 Rapport fra galleridriften i Driftsavtale med Harstad kommune. Vi har inngått driftsavtale med Harstad kommune og avtalen regulerer alle sider ved drifta av galleriet. Følgende 7 prinsipper er lagt til grunn for drift av Galleri NordNorge: Lokalt engasjement Nasjonalt knutepunkt Internasjonalt nettverk Festival og konsertgalleri Utfordrende Ung kunst Bærekraftig 1.2 Driftstilskudd. Harstad kommune yter et årlig tilskudd til Galleri NordNorge på kr ,-. I tillegg mottok GNN driftsstøtte fra Troms fylkeskommune på kr ,- i Kaarbørommet. Harstad kommune fikk for flere år siden en gave fra familien Kaarbø i Harstad, bestående av 15 malerier av maleren Ragnhild Kaarbø ( ). Forutsetningen fra familiens side, var at maleriene skulle være tilgjengelig for publikum. Med tilskudd fra Harstad Sparebank og Troms fylkeskommune, kunne vi 3. september 2011 åpne Ragnhild Kaarbø-rommet i Galleri NordNorge. Det var fylkesråd i Troms, Miriam Rapp som foretok den offisielle åpningen. Kaarbøs malerier er dermed tilgjengelig for publikum på helårsbasis. 1.4 Utstillinger i Galleri NordNorge har samarbeidsavtale med ILIOS-FESTIVALEN og FESTSPILLENE I NORD-NORGE. Begge festivalene tilbyr utstillinger som presenteres i Galleri NordNorge. Samarbeidsavtalen med galleriet innebærer at utstillingene presenteres utover festivalperioden. Festspillutstillingen kan være identisk med sommerutstillingen i GNN. FORSVARETS MUSIKKORPS NORD-NORGE ble 100 år i I Galleri NordNorge ble jubileet markert med fotoutstilling med fotografene VERONICA MELÅ og TRYM IVAR BERGSMO. Begge har dokumentert korpsets virksomhet i lengre tidsperioder. Fotografiene fra utstillingen er også presentert i jubileumsboka som ble utgitt i forbindelse med jubileet. I utstillingsperioden ga korpsets musikere flere konserter i galleriet. 24

25 I samarbeid med SKINN presenterte vi utstillingen UTEN RAMMER, NYE ROM i april/mai De tre kunstnerne JOSEFINE LYCHE, ANDERS SLETVOLD MOE og LARS MORELL arbeider i ulike uttrykk og teknikker, fra sterke geometriske former i perfekt bearbeidelse, til decollage-teknikk. Et viktig aspekt hos alle tre er intensjonen om å skape illusjoner, forføre og forundre gjennom det estetisk vakre. I Galleri NordNorge ble utstillingen meget godt mottatt hos publikum. Fjorårets sommerutstilling var HOVIG I NORD. Utstillingen presenterte fotografier og skisser av arkitekten Jan Inge Hovigs ( ) arbeider i Nord-Norge. Hovig tegnet flere bygg i Harstad, blant annet Harstad kirke og samfunnshuskvartalet (Harstad kino og Galleri NordNorge). Og i tillegg flere bolighus. Vi kunne dermed arrangere ei byvandring hvor publikum kunne se flere eksempler på Hovigs arkitektarbeider in natura. Høstsesongen åpnet vi med ei utstilling med kunstnerparet MARIT MYKLEBUST og KARL GUSTAV GJERTSEN. Godt besøk og godt salg er dekkende begreper for vår oppsummering av utstillingen Myklebust og Gjertsen presenterte. MARIANNE DARLÉN SOLHAUGSTRAND er opprinnelig fra Ibestad. Hennes utstilling i GNN ble åpnet av ordføreren i Ibestad og «hele bygda» var til stede. Solhaugstrand er i ferd med å bli en internasjonalt anerkjent kunstner og Nordnorsk kunstmuseum kjøpte et maleri av henne på utstillingen. GRETHE IRENE EINARSEN OG ANN KRISTIN EINARSEN åpnet utstillingen THE NATURE OF THINGS CLOSE 15. oktober. Dette ble en av de best besøkte utstillingene I GNN I Kunstnerisk ble utstillingen også en suksess. Søstrene Einarsen presenterte flere ulike teknikker som fungerte godt sammen i de store rommene i galleriet. EVA HARR fylte 60 år 12. mars i Hennes JUBILEUMSUTSTILLING presenterte 69 eldre og nyere arbeider innenfor uttrykkene grafikk og maleri. Tidsmessig inneholdt utstillingen arbeider fra Eva Harrs debutsesong og fram til i dag. Både kunstnerisk, publikumsmessig og salgsmessig, ble utstillingen en stor suksess. BENTE LYSTER er en respektert amatørmaler i Harstad. Hennes utstilling bestående av nye malerier ble meget godt mottatt av publikum. I Galleri NordNorge har vi ved et par anledninger gitt amatører anledning til å stille ut sine arbeider i et tydelig avgrenset areal i galleriet. Harstad kommune ønsket i 2011 å gjøre skissene til den nye SENTRUMSPLANEN tilgjengelig for publikum. GNN egnet seg ypperlig til formålet. Skissene til sentrumsplanen ble utstilt i et eget rom, men de som besøkte skissene, fikk også sett kunstutstillinger mange av dem ellers ikke ville oppsøkt. Totalt ble det avviklet 12 utstillinger i Galleri NordNorge i Andre arrangementer i Galleri NordNorge. 25