Oppvekst- og kulturutvalet

Transkript

1 MIDSUND KOMMUNE Oppvekst- og kulturutvalet MØTEINNKALLING MØTEDATO: STAD: Kommunehuset TID: 14:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf Er nokon ugilde i ei sak, må det meldast frå om dette. Vararepresentantar møter etter nærare melding. SAKSLISTE: Utvals saksnr: Arkivsaksnr. Sakstittel Referatsaker PS 04/017 04/00593 Høyring- opplæringslova PS 04/018 04/00395 Søknad om kommunal overtakelse / driftstilskudd Midøy barnehage PS 04/019 04/00350 Tilskot frå spelemidlane for 2005 PS 04/020 04/00599 Neste AS Søknad om fornya løyve for utleige av video. PS 04/021 04/00601 Økonomiplan for PS 04/022 04/00602 Budsjett for 2005 FO 04/014 04/00600 Utkast til innhald i skuleprosjekt med båten "Nybonia" FO 04/015 04/00100 Frivillighetssentral FO 04/016 04/00387 Vedtekter Midsund ungdomsråd Eventuelt Midsund, Hallstein Solvang Ivar Vereide leiar sekretær

2 MIDSUND KOMMUNE 6475 Midsund Høyring- opplæringslova Saksbehandlar: Ivar Vereide Arkivkode: A0 SAKSGANG: R.f. Utval Møtedato Arkivsaksnr. Utvalsak 1 Oppvekst- og kulturutvalet / /017 Forslag til vedtak: Midsund kommune har følgjande merknader til det utarbeidde framlegget til endringar i opplæringslova: Inndeling av grunnskulen i trinn, 2-3 andre ledd I utgangspunktet ser ein ikkje vesentlege konsekvensar av framlegget til lovendring, frå 3 til 2 hovudtrinn i grunnskulen. Det er likevel slik at elevane utifrå alder, vil sette klare krav om tilpassa opplæring som ikkje vert endra som følgje av ei anna formell trinninndeling. Vidare ser ein det som positivt at skuleeigar får mynde til å velje organisering utifrå lokale forhold og behov. Ein seier seg samd med departementet sitt framlegg til inndeling. Status og form for læreplanen, 2-3 tredje ledd og 3-4 første ledd Ein føreset at det vert samsvar mellom føringar/rammer for utforming av læreplanane som skal gjelde frå hausten 2006 og lovtekst. Ein støttar punktet om at læreplanane framleis skal vere forskrift. Ein ser det og som viktig at foreskrifter knytt til oppfølging av planverket, vert utforma slik at det vert rom for unntak frå læreplanen for aktuelle elevgrupper knytt til særlege opplegg, (ikkje spesialundervisning). Sakshandsamingsreglar for spesialundervisning 5 /kapittel 5 Ein vil understreke komiteen sin uttale på side 37 i Innst. S. nr. 268 ( ): Komiteen mener videreføring av lovbestemmelsen om rett til spesialundervisning er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet. Komiteen forutsetter at denne retten ikke svekkes gjennom endringer i saksbehandlingskrav eller krav til individuelle opplæringsplaner.

3 Framlegget om at enkeltvedtaket også skal utgjere den individuelle opplæringsplanen, ser ein på som uheldig. Departementet skriv i sine kommentarar mellom anna: Alt må ikke nødvendigvis fastsettes i vedtaket. Noe fleksibilitet må aksepteres--. Dette vert for upresist og det vil opne opp for svært ulik tolking og praksis. Ein støttar såleis ikkje departementet sitt framlegg om å ta bort kravet i lovteksten om utarbeiding av særskild opplæringsplan. Ein ser ikkje at bortfall av innhaldsmomenta i den sakkunnige vurderinga vil styrke retten til ei kvalitativ spesialundervisning. Eit enkeltvedtak fatta administrativt på kommune-/skulenivå som skal skissere både mål og tiltak for spesialundervisninga i kvart tilfelle, føreset ein grundig fagkompetanse knytt til feltet generelt og den aktuelle eleven spesielt. I ein slik samanheng vil det vere ein styrke med ei sakkunnig uttale i samsvar med krava i 5-3. Ein støttar såleis ikkje departementet sitt framlegg til oppheving av innhaldskrav i den sakkunnige uttala. Ein støttar departementet sitt framlegg om ein meir fleksibel bruk av omfanget av sakkunnig uttale knytt til behova i den einskilde saka. Ein støttar departementet sitt framlegg om vidareføring av kravet om utarbeiding av halvårsrapportar. Ansvar for kompetanseutvikling, 10-8 Ein er samd i departementet si vurdering når det gjeld skuleeigar sitt samla ansvar for at tilsett personale har dei nødvendige kvalifikasjonane. Ein vil likevel understreke nasjonalt nivå sitt ansvar for oppfølging knytt til ressurstilgang for kommunalt nivå, spesielt i samband med større endringar innan opplæringsfeltet. Skuleeigar vil måtte prioritere dei samla behova for etterutdanning/vidareutdanning i kommunen framom personlege ynskje frå tilsette, denne prioriteringa føreset kommunalt system for behovskartlegging. Åremålstilsetting for rektor, 9-1 andre ledd Ein vil understreke den einskilde kommune sin rett til å vurdere tilsettingsvilkår i høve til den praksis som kommunen har valt. Ein kan ikkje tilrå at rektor - stillingar skal setjast i ei særstilling samanlikna med andre mellomleiar - stillingar. Skulemiljøutval, 11-1a Ein støttar departementet sitt framlegg til organisering av skulemiljøutvalet. Når samarbeidsutvalet skal fungere som skulemiljøutval, vert utvalet supplert med ekstra representantar frå elevar og føresette slik at dei til saman har fleirtal. Elevar i grunnskulen bør ikkje delta når skulemiljøutvalet handsamer saker som er omfatta av teieplikta etter forvaltningslova Slutt på Innstilling

4 SAKSUTGREIING: BAKGRUNN FOR SAKA: Ein viser til høyringsbrev frå departementet datert , dette skrivet er innarbeidd i saksutgreiinga. I samband med oppfølging av St. melding nr. 30 ( ) og Innst. S. nr. 268 ( ), ser departementet (UFD) det slik at det er aktuelt med ein del endringar i opplæringslova. Høyringsinstansane har frist til 1. desember med innsending av eventuelle merknader. Skulane fekk i skriv datert oversendt høyringsbrevet frå departementet og oppmoding om å delta i høyringa. Skulane har gjeve tilbakemelding om at dei ikkje finn å kunne prioritere dette arbeidet. I hovudsak er forslaget til endringar ei oppfølging av St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring og Innst. S. nr. 268 ( ) fra kyrke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur for læring. Høringsbrevet inneheld også forslag om endringar som følge av oppmodningsvedtak frå Stortinget. Dette gjeld innføring av krav om politiattest ved tilsetting i videregåande skule og krav om skulemiljøutval. Ein har gått inn på følgjande område med utgangspunkt i høyringsdokumentet: Inndeling av grunnskulen i trinn Status og form for læreplanen Sakshandsamingsreglar for spesialundervisning Ansvar for kompetanseutvikling Åremålstilsetting for rektor Skulemiljøutval Inndeling av grunnskulen i trinn: I punkt i St.meld. nr. 30 ( ) heiter det: Ved å fjerne nasjonale bestemmelser om inndeling i småskoletrinn og mellomtrinn vil det kunne åpnes for økt tilpasning til den enkelte elevs forutsetninger. Videre følger: Departementet gå derfor inn for at det ikke gis nasjonale bestemmelser om inndeling av grunnskolens barnetrinn i ett småskoletrinn og ett mellomtrinn, men at skoleeier selv velger organisering ut fra lokale forhold og behov. Ungdomstrinnet opprettholdes som eget trinn. I punkt 2.6 i Innst. S. nr. 268 ( ) kjem det fram at Komiteen støtter departementets forslag om å oppheve inndelingen av grunnskolens barnetrinn i et småskole- og et mellomtrinn. Det vil dermed gi større handlingsrom for skolene til å skape bedre sammenheng i opplæringen. Gjeldande rett Regelverket i dag er basert på at grunnskulen er delt i tre hovudtrinn. Det er likevel berre i opplæringslova 2 4 fjerde ledd at omgrepet småskoletrinnet vert brukt.

5 Grunnskolen er i dag delt i tre hovudtrinn med tilhøyrande kopling av timetalet til disse tre trinna, og dagens regelverk byggjer på ei tilsvarande tredeling. Det er foreslått i meldinga å fjerne nasjonale krav om tredeling i grunnskulen, noko Stortinget har gjeve si tilslutning til. For at det skal være klart og tydeleg at grunnskulen er delt i to hovudtrinn, eit barnetrinn og eit ungdomstrinn, har departementet vurdert om dette bør klargjerast i lova. Ei lovendring vil også tydeleggjere endringane frå ei tredeling til ei todeling. Sidan klasseomgrepet ikkje lenger vert brukt i lova, meiner departementet at omgrepet klassetrinn bør endrast til årstrinn. Sitat frå departementet sitt høyringsskriv: For at det skal komme tydelig frem at grunnskolen skal bestå av to hovedtrinn fastsettes dette i opplæringsloven. I tillegg foreslås det at begrepet klassetrinn erstattes med årstrinn. Forslag til lovtekst Forslag til nytt andre ledd i opplæringsloven 2 3: Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn. Dagens andre ledd blir nytt justert tredje ledd, dagens tredje ledd blir fjerde ledd og dagens fjerde ledd blir femte ledd. I opplæringsloven 2 4 fjerde ledd erstattes på småskoletrinnet med i årstrinn. I følgende bestemmelser i opplæringsloven erstattes klassetrinn med årstrinn : 2 5, 2 7, 2 10, 6 2, 7 1, 9 4, 9A 5, 10 1,11 2, 13 7, Midsund kommune sine vurderingar: I utgangspunktet ser ein ikkje vesentlege konsekvensar av framlegget til lovendring, frå 3 til 2 hovudtrinn i grunnskulen. Det er likevel slik at elevane utifrå alder, vil sette klare krav om tilpassa opplæring som ikkje vert endra som følgje av ei anna formell trinninndeling. Vidare ser ein det som positivt at skuleeigar får mynde til å velje organisering utifrå lokale forhold og behov. Ein seier seg samd med departementet sitt framlegg til inndeling. Status og form for læreplanen Sitat frå departementet sitt høyringsbrev: St.meld. nr. 30 ( ) legger opp til at det skal fastsettes nye læreplaner for alle fagene i grunnskolen og videregående opplæring, men at den generelle delen av læreplanen som gjelder for hele grunnopplæringen skal videreføres. Læreplanene skal inneholde forpliktende kompetansebeskrivende mål for fagene som elevene skal kunne nå etter et avgrenset læringsløp. Læreplanene skal imidlertid ikke binde opp bruken av metoder og arbeidsmåter i opplæringen. Læreplanene skal fortsatt være forskrifter.

6 Den delen av læreplanen for grunnskolen som heter Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskulen (også kalt Broen), og som danner overgangen mellom den generelle delen av læreplanen og læreplanene for fagene, skal erstattes av en mer kortfattet Skoleplakat med nærmere angitte krav til opplæringen. Denne plakaten skal gjelde både for grunnskolen og videregående opplæring. Muligheten for at alle kan få tilpasset opplæring i forhold til evner og forutsetninger skal styrkes. Det skal kunne åpnes adgang for tilbud om alternative opplegg i form av unntak fra læreplanene for spesielle elevgrupper. Det skal være mulig for elever i grunnskolen å arbeide med fag innenfor videregående opplæring, mens elever i videregående opplæring skal kunne arbeide med fag innenfor universitets- og høyskolesystemet. Dette innebærer imidlertid ikke innføring av nye rettigheter på området. Meldingen legger opp til at det for begge skoleslagene fortsatt skal fastsettes et samlet minstetimetall som den enkelte eleven har rett til å få. Innstillingen fra utdanningskomiteen slutter seg til forslagene i meldingen. Flertallet i komiteen ønsker likevel betegnelsen Læringsplakaten i stedet for Skoleplakaten. Gjeldende rett Dagens læreplanhjemmel for grunnskolen i opplæringsloven 2 3 annet ledd fastsetter bl.a. at læreplanen for grunnskolen skal angi sentrale arbeidsmåter i fagene og at det skal være både kunnskaps- og ferdighetsmål og hovedmomenter i opplæringen i det enkelte faget, knyttet til hovedtrinnene i grunnskolen. Det fremgår av loven at læreplaner er forskrifter. Når det gjelder fordelingen av timetallet i grunnskolen knyttet til det enkelte faget, skal dette reguleres gjennom forskrift, jf. opplæringsloven 2 3. Det følger imidlertid av loven at timene skal legges til det enkelte hovedtrinnet, med lokal frihet til å legge timer i faget til det enkelte årstrinnet. Dette er fulgt opp i læreplanen for grunnskolen og i forskrift til opplæringsloven kapittel 1. Det understrekes at Generell del av læreplanen som er ment å bestå, er hjemlet i opplæringsloven 1 3 og ikke i de ovennevnte læreplanhjemlene for de respektive skoleslagene. Vurdering Nåværende bestemmelser i opplæringsloven gir ikke hjemmel til å fastsette den typen læreplaner som foreslås i meldingen. Departementet foreslår derfor å endre hjemlene slik at det kan fastsettes nye læreplaner i tråd med meldingen. Departementet mener at lovhjemlene for å gi forskrifter om nye læreplaner og om omfanget av opplæringen i fagene, bør utformes på tilnærmet samme måte for grunnskolen og videregående opplæring. Lovhjemlene på dette området bør også utformes så åpne at de tillater senere justeringer i forskriftene dersom det med tiden viser seg nødvendig. Det følger både av meldingen og innstillingen at elever som får opplæring i tre språk i ungdomsskolen og elever med minoritetsspråklig bakgrunn som får eller har fått særskilt opplæring etter opplæringslovens 2-8, bør få fritak fra annet fremmedspråk dersom de ønsker dette. Det forutsettes også at elever som får fritak skal få alternativ undervisning. De nye læreplanhjemlene bør åpne for å gi forskrifter som gjør unntak fra læreplanene for særskilte elevgrupper med behov for alternative opplæringsopplegg uten at dette defineres som spesialundervisning. Forslag til lovtekst Forslag til nytt første punktum i opplæringsloven 2 3 tredje ledd (tidligere andre ledd, jf. pkt 2.6): Departementet kan gi forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av denne.

7 Forslag til nytt første punktum i opplæringsloven 3 4 første ledd: Departementet kan gi forskrifter om trinn og programområde, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av denne. Midsund kommune sine vurderingar: Ein føreset at det vert samsvar mellom føringar/rammer for utforming av læreplanane som skal gjelde frå hausten 2006 og lovtekst. Ein støttar punktet om at læreplanane framleis skal vere forskrift. Ein ser det og som viktig at foreskrifter knytt til oppfølging av planverket, vert utforma slik at det vert rom for unntak frå læreplanen for aktuelle elevgrupper knytt til særlege opplegg, (ikkje spesialundervisning). Sakshandsamingsreglar for spesialundervisning Frå departementet sitt høyringsskriv: Meldingen legger opp til å styrke muligheten for at alle kan få god tilpasset opplæring. I den sammenhengen er det også sentralt at desto bedre den alminnelige tilpassede opplæringen blir ivaretatt, jo færre elever vil ha behov for spesialundervisning. Det blir likevel foreslått at retten til spesialundervisning blir beholdt, samtidig som det understrekes at det er viktig å styrke kvaliteten på spesialundervisningen. Meldingen foreslår en rekke tiltak for å styrke både den generelle tilpassede opplæringen og spesialundervisningen. Dette omfatter bl.a. forskning og metodeutvikling, erfaringsspredning, utviklingsarbeid og kompetanseutvikling ved den enkelte skolen og på de ulike administrative nivåene i systemet. I denne sammenhengen vil også utviklingen mot et målrettet tilsyn, basert på et godt datagrunnlag, bli tillagt vekt. Selv om meldingen ikke legger opp til å endre selve retten til spesialundervisning, heter det at man vil vurdere om saksbehandlingsreglene, herunder reglene om individuelle opplæringsplaner, kan forenkles. Innstillingen På side 37 i Innst. S. nr. 268 ( ) heter det at Komiteen mener videreføring av lovbestemmelsen om rett til spesialundervisning er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet. Komiteen forutsetter at denne retten ikke svekkes gjennom endringer i saksbehandlingskrav eller krav til individuelle opplæringsplaner. Gjeldende rett Spesialundervisningen er regulert i opplæringsloven kapittel 5, og de samme reglene gjelder både for grunn- og videregående skole. Selve retten til spesialundervisning fremgår av 5 1. Bestemmelsen sier at de elevene som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Videre er det fastsatt skjønnsmessige kriterier for hva som skal ligge til grunn når det tas stilling til hva opplæringstilbudet skal gå ut på. Det er også fastsatt at elever som får spesialundervisning skal ha det samme totale antallet undervisningstimer som andre elever. Før det blir fattet enkeltvedtak om spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av de særlige behovene til eleven, jf Vurderingen skal både ta stilling til om eleven har behov for spesialundervisning, og hvilke tiltak som eventuelt bør settes i gang. Dette er ytterligere utdypet

8 slik at den sakkyndige vurderingen blant annet skal utrede og ta stilling til følgende: - elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet - lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen - realistiske opplæringsmål for eleven - om en kan hjelpe på de vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet - hva slags opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud Dersom enkeltvedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal begrunnelsen for vedtaket bl.a. vise hvorfor vedtaksorganet mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som er i samsvar med loven, 5 3 siste ledd. I opplæringsloven 5 4 er det fastsatt at eleven/foreldrene kan kreve at skolen foretar de undersøkelsene som er nødvendige for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning, eventuelt hva slags opplæring eleven trenger. I tillegg er det fastsatt at undervisningspersonalet har et selvstendig ansvar for å vurdere om en elev har behov for spesialundervisning, og å melde fra til rektor når et slikt behov foreligger. Det er også fastsatt i 5 4 at det er nødvendig med samtykke fra eleven/foreldrene, både for at det kan bli foretatt en sakkyndig vurdering og for at det kan bli gitt spesialundervisning. Det står videre at eleven/foreldrene normalt har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen. Tilbud om spesialundervisning skal så langt som mulig utformes i samarbeid med eleven og foreldrene, og det skal legges stor vekt på deres syn. I opplæringsloven 5 5 er det fastsatt at de reglene om innholdet i opplæringen som følger av opplæringsloven og forskriftene til opplæringsloven, gjelder for spesialundervisningen så langt de passer. Dette gjelder da også læreplanene. I samme bestemmelse er det fastsatt at det skal utarbeides en individuell opplæringsplan for den som får spesialundervisning. Denne planen skal vise målene for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal drives. Videre er det fastsatt at skolen hvert halvår skal utarbeide en skriftlig rapport som både inneholder en oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven. Skolen skal sende rapporten til eleven/foreldrene og til kommunen/fylkeskommunen. Kommunen og fylkeskommunen skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste), jf. opplæringsloven 5 6. Det er videre fastsatt at denne tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov, også kalt systemrettet arbeid. Det er presisert at denne tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever dette. I opplæringsloven 5 7 er det fastsatt at barn under opplæringspliktig alder som har behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Også for slik hjelp gjelder mange av de forannevnte saksbehandlingsreglene, men da så langt de passer. I opplæringsloven 4A 2 om rett til spesialundervisning på grunnskolens område for voksne er det fastsatt at en rekke av reglene i opplæringsloven kapittel 5 også gjelder for voksne. Det samme gjelder for friskoler, jf. friskoleloven 3 6. Vurdering Dersom de premissene som er lagt i stortingsmeldingen og i innstillingen fra utdanningskomiteen i Stortinget skal bli ivaretatt, må et overordnet utgangspunktet for vurderingen av saksbehandlingskravene være hva som vil kunne fremme en best mulig tilpasset opplæring som ivaretar elevenes behov. Det er i den forbindelsen viktig å bidra til en mest mulig optimal bruk av kompetansen og kapasiteten både ved den enkelte skolen og i PP-tjenesten, samtidig som sentrale rettssikkerhetshensyn blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Departementet ser det som gunstig dersom det i loven blir foretatt en forenkling og oppmykning av lovens saksbehandlingsregler i tilknytning til vedtak om spesialundervisning, herunder reguleringen av individuelle opplæringsplaner. Samtidig bør enkelte gjeldende saksbehandlingskrav bli tydeligere formulert i loven. På denne måten vil bl.a. den respektive kompetansen i skolen og PP-

9 tjenesten kunne bli utnyttet mer effektivt, samtidig som rettssikkerheten ivaretas. Det som her er sagt må også sees i lys av de andre tiltakene meldingen generelt legger opp til for å øke kvaliteten på den tilpassede opplæringen og spesialundervisningen. Det vises her også til de nye bestemmelsene i opplæringsloven andre ledd, der skoleeieren bl.a. har fått en eksplisitt formulert plikt til å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Forslag Det foreslås ingen endring i retten til spesialundervisning for dem som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet etter 5 1. Dette gjelder også de fastsatte skjønnsmessige kriteriene som skal ligge til grunn når det tas stilling til hva opplæringstilbudet skal gå ut på, og kravet om at de som får spesialundervisning skal ha det samme antallet undervisningstimer totalt som det som gjelder for andre elever. Departementet foreslår imidlertid at det som i dag står i lovens 5 5 om innholdet i opplæringen blir redigert og tatt inn i 5 1. På denne måten vil alle reglene i lovens kapittel 5 som har med innholdet i spesialundervisningen å gjøre, bli behandlet samlet i en og samme paragraf. Departementet foreslår en presisering i loven om når det må fattes enkeltvedtak i henhold til forvaltningslovens regler. Slikt vedtak må fattes både når det er nødvendig å gjøre avvik fra de reglene om mål og innhold i opplæringen som ellers gjelder, og når det er nødvendig å sette inn særskilte tiltak på individuelt grunnlag for at en elev skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til elevens forutsetninger. Dette gjelder også i dag, men forslaget til presisering skal bidra til klarhet ved at dette går direkte frem av lovens ordlyd. Ovennevnte forslag til endringer og presiseringer vil også tydeliggjøre følgende: Desto bedre skolen settes i stand til å gi elevene et tilfredsstillende utbytte innen rammen av ordinær tilpasset opplæring, uten at det oppstår behov for å gjøre avvik fra reglene om mål og innhold i opplæringen, jo mindre behov oppstår for spesialundervisning. Departementet foreslår også at det presiseres i loven at et enkeltvedtak om spesialundervisning skal angi hva som skal være mål for opplæringen og hva tiltakene ellers skal gå ut på. Dette er en videreføring av gjeldende rett, men departementet mener at dette bør gå tydeligere frem av loven. Vedtaket må være så klart og tydelig at det ikke blir tvil om hva spesialundervisningstilbudet skal gå ut på. Når det gjelder forholdet mellom enkeltvedtaket og den individuelle opplæringsplanen, er loven i dag noe uklart formulert. I praksis blir dette forstått slik at den individuelle opplæringsplanen er noe som blir utarbeidet av skolen på grunnlag av og innenfor rammen av enkeltvedtaket. Det vises her til departementets veiledningshefte om spesialundervisning, revidert utgave Med den foreslåtte presiseringen i loven kan enkeltvedtaket som sådant betraktes som en individuell opplæringsplan. Den individuelle opplæringsplanen vil da ligge i vedtaket, og departementet foreslår derfor at den separate reguleringen av individuell opplæringsplan som nå følger av lovens 5 5, blir opphevet. Departementet mener at dette vil føre til en enklere og mer oversiktlig ordning. En omlegging der selve enkeltvedtaket blir definert som en individuell opplæringsplan, er ikke ensbetydende med at enkeltvedtakene generelt sett må utformes mer detaljert enn i dag. Alt må ikke nødvendigvis fastsettes i vedtaket. Noe fleksibilitet må aksepteres, men vedtaket må angi hva fleksibiliteten består i. Det er også mulig i enkeltvedtaket å fastsette at den individuelle opplæringsplanen skal konkretiseres ytterligere av skolen innenfor rammen av vedtaket. Departementet foreslår en videreføring av kravet om at skolen skal utarbeide en halvårsrapport om den spesialundervisningen en elev har fått. Det samme gjelder kravet om at tilbudet om spesialundervisning så langt mulig skal utformes i samarbeid med eleven og foreldrene og at det

10 skal legges stor vekt på deres syn. Etter gjeldende rett skal det foreligge en sakkyndig vurdering før det blir fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. Denne bestemmelsen foreslås opphevet og erstattet av et krav om at sakkyndig vurdering skal foreligge når det er nødvendig for sakens opplysning. Også innenfor dagens ordning må det foretas en skjønnsmessig vurdering når en skal ta stilling til hvilke elever som bør henvises til sakkyndig vurdering. Denne vurderingen blir neppe vanskeligere fordi man opphever ordningen med at det alltid må foreligge sakkyndig vurdering når det skal fattes enkeltvedtak. Det som her blir avgjørende er om skolen bl.a. på bakgrunn av erfaring og dialog med eleven og foreldrene, vil ha tilstrekkelig godt grunnlag for at det kan fattes enkeltvedtak. I så fall vil man både kunne bidra til at sakkyndighetsressursene blir brukt optimalt i forhold vansker og behov, herunder også kunne få frigjort ressurser til systemrettet arbeid samt bidra til at elever ikke unødvendig må utsettes for belastningen med å gjennomgå en sakkyndig vurdering. Departementet foreslår også at dagens detaljerte innholdskrav til den sakkyndige vurderingen oppheves. Departementet mener at slik dagens forskjellige innholdskrav til den sakkyndige vurderingen er formulert, kan det stilles spørsmål ved hvilken instans som er mest kompetent til å ta stilling til dem, skolen selv eller en sakkyndig instans utenfor skolen (spesielt PP-tjenesten). Svaret vil antagelig variere både med hvilke av innholdskravene det er tale om, og i forhold til de ulike kompetanseprofilene som foreligger mellom skolene og PP-tjenestene. De mest kvalifiserte vurderingene antas i sin alminnelighet å fremkomme som et resultat av et nært samarbeid mellom den enkelte skolen og PP-tjenesten, eventuelt også annen sakkyndighet. Det vil kunne føre til uheldig bruk av utredningsressursene og den samlede kompetansen dersom loven på dette området er for rigid utformet. På denne bakgrunn mener departementet at den beste løsningen vil være at det sies i opplæringsloven at det skal innhentes sakkyndig vurdering når det er nødvendig, og at det ikke stilles særskilte innholdskrav til denne vurderingen. Departementet viser til at det allerede følger av forvaltningsloven 17 at en sak skal være forsvarlig opplyst før det blir fattet enkeltvedtak. Dette innebærer at kommunen/fylkeskommunen ikke kan fatte vedtak om spesialundervisning uten at dette kravet i forvaltningsloven er oppfylt, herunder nødvendig bruk av sakkyndighet. Forslagene er ikke ment å skulle redusere behovet for kompetanse og kapasitet i PP-tjenesten. Departementet er opptatt av å få til en god utvikling av denne tjenesten, noe som også er i tråd med St.meld. nr. 30 ( ). Et av målene med forslagene er å bidra til at ressursene i PP-tjenesten utnyttes best mulig. Departementet foreslår å oppheve det særskilte begrunnelseskravet i opplæringsloven som gjelder dersom enkeltvedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen. Kommunen/fylkeskommunen vil uansett ha en plikt til å begrunne vedtaket ut fra forvaltningslovens regler. Det foreslås ingen endringer når det gjelder den retten som eleven/foreldrene har til å få gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen. Dette innebærer at eleven/foreldrene kan klage dersom vedtaksorganet ikke redegjør for eventuelle avvik i forhold til den sakkyndige vurderingen på en tilfredsstillende måte. Departementet mener at dagens bestemmelse i loven om at eleven/foreldrene kan kreve at skolen foretar de undersøkelsene som er nødvendige for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning, og eventuelt hva slags opplæring eleven trenger, er uheldig formulert. Det må legges til grunn at skolen har et selvstendig ansvar for at disse spørsmålene blir tatt opp, og dette bør fremgå tydelig av lovens ordlyd. Loven foreslås omformulert i samsvar med dette. Undervisningspersonalets lovfestede ansvar for å rapportere om eventuelle spesialundervisningsbehov til rektor, foreslås videreført. Etter gjeldende rett kan vedtak om spesialundervisning påklages til statlig klageinstans. For ytterligere å sikre elevens rettsikkerhet, foreslår departementet at det blir presisert i opplæringsloven at det kan klages på at det ikke er fattet enkeltvedtak innen rimelig tid eller at

11 saksbehandlingsreglene på annen måte ikke er ivaretatt, for eksempel at det ikke er innhentet en sakkyndig vurdering. Klageinstansen skal her være den samme. Departementet foreslår at opplæringsloven 4A 2 om spesialundervisning på grunnskolens område for voksne blir justert i samsvar med ovennevnte forslag. Det samme gjelder for friskoler, jf. friskoleloven 3 6. I tillegg foreslår departementet enkelte mindre tekniske justeringer. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene vil kunne føre til at den respektive kompetansen i skolen og PP-tjenesten blir utnyttet mer effektivt, herunder at det skapes rom for at PP-tjenesten kan drive mer systemrettet arbeid. Dersom kommunen/fylkeskommunen ikke har en god intern beslutningsprosess og skolen ikke får til en god dialog med elever/foreldre, kan den økte handlefriheten som forslaget legger opp til føre til uro blant elever og foreldre og dermed flere klagesaker til fylkesmannen. Siden målet er å få større effekt av den samlede kompetansen slik at opplæringen kan bli bedre, kan det ikke legges til grunn at forslagene vil gi en innsparing. Forslag til lovtekst For sammenhengens skyld blir alle bestemmelsene i et justert kapittel 5 i opplæringsloven omtalt nedenfor. I tillegg er opplæringsloven 4A 2 siste ledd og friskoleloven 3 6 første ledd tatt med. Forslag til ny 5 1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2 2 og 3 2. Reglane om mål og innhald i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. Forslag til ny 5 2 Saksbehandlinga i tilknyting til vedtak om spesialundervisning Når det vert gjort vedtak der det vert teke stilling til om det skal givast spesialundervisning etter 5 1, gjeld reglane for enkeltvedtak i forvaltningslova. Det må gjerast enkeltvedtak både når det er nødvendig å gjere avvik frå reglane om mål og innhald i opplæringa, og når det er nødvendig å setje inn andre tiltak på individuelt grunnlag for at ein elev skal få eit forsvarleg utbytte av opplæringa. Enkeltvedtaket skal opplyse om kva som skal vere mål for opplæringa, og kva tiltaka elles skal gå ut på (individuell opplæringsplan). Når det er nødvendig for å få opplyst saka, skal det liggje føre sakkunnig vurdering før det blir gjort enkeltvedtak. Skolen har eit sjølvstendig ansvar for å ta opp spørsmålet om nødvendige tiltak, jf. første ledd, og undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Tilbod om spesialundervisning skal så langt mogleg utformast i samarbeid med eleven og foreldra, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Når det blir gitt spesialundervisning, skal skolen kvart halvår utarbeide ein skriftleg rapport som gir oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender rapporten til eleven/foreldra og til kommunen/fylkeskommunen. I tillegg til klagerett over enkeltvedtak etter første ledd (jf. også 15 2 om statleg klageinstans),

12 har parten også rett til å klage over at det ikkje er gjort enkeltvedtak innan rimeleg tid, eller at saksbehandlingsreglane på annan måte ikkje er følgde. Forslag til ny 5 3 Samtykke Før det blir gjort sakkunnig vurdering, og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven/foreldra. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven/foreldra rett til å gjere seg kjent med innhaldet i den sakkunnige vurderinga. 5 6 om PP-tjenesten foreslås å bli ny 5 4 uten endringer ellers. 5 7 om spesialpedagogisk hjelp foreslås å bli ny 5 5 uten endringer ellers, bortsett fra at det i siste ledd i bestemmelsen foreslås følgende justering av ordlyden: For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5 2 og 5 3 så langt dei passar. 5 8 om helsetjenestetilbud foreslås å bli ny 5 6 uten endringer ellers. 5 9 om læremiddel foreslås å bli ny 5 7 uten endringer ellers. Forslag til justering av siste ledd i 4A 2 om spesialundervisning på grunnskolens område for voksne: For opplæring etter denne paragraf gjelder 5 1 annet ledd bortsett fra tredje punktum, 5 2, 5 3, og 5 4 tilsvarende så langt de passer. Forslag til endring i første ledd i friskoleloven 3 6: Opplæringslova 5 1 om rett til spesialundervisning, 5 2 om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning og 5 3 om samtykke gjeld tilsvarande. Midsund kommune sine merknader: Ein vil understreke komiteen sin uttale på side 37 i Innst. S. nr. 268 ( ): Komiteen mener videreføring av lovbestemmelsen om rett til spesialundervisning er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet. Komiteen forutsetter at denne retten ikke svekkes gjennom endringer i saksbehandlingskrav eller krav til individuelle opplæringsplaner. Framlegget om at enkeltvedtaket også skal utgjere den individuelle opplæringsplanen, ser ein på som uheldig. Departementet skriv i sine kommentarar mellom anna: Alt må ikke nødvendigvis fastsettes i vedtaket. Noe fleksibilitet må aksepteres--. Dette vert for upresist og det vil opne opp for svært ulik tolking og praksis. Ein støttar såleis ikkje departementet sitt framlegg om ta bort kravet i lovteksten om utarbeiding av særskild opplæringsplan. Ein ser ikkje at bortfall av innhaldsmomenta i den sakkunnige vurderinga vil styrke retten til ei kvalitativ spesialundervisning. Eit enkeltvedtak fatta administrativt på kommune-/skulenivå som skal skissere både mål og tiltak for spesialundervisninga i kvart tilfelle, føreset ein grundig fagkompetanse knytt til feltet generelt og den aktuelle eleven spesielt. I ein slik samanheng vil det vere ein styrke med ei sakkunnig uttale i samsvar med krava i 5-3. Ein støttar såleis ikkje departementet sitt framlegg til oppheving av innhaldskrav i den

13 sakkunnige uttala. Ein støttar departementet sitt framlegg om ein meir fleksibel bruk av omfanget av sakkunnig uttale knytt til behova i den einskilde saka. Ein støttar departementet sitt framlegg om vidareføring av kravet om utarbeiding av halvårsrapportar. Ansvar for kompetanseutvikling Frå departementet sitt høyringsskriv: Kompetansebehov i skolen i forbindelse med reformer og endringer i læreplanverket kan løses gjennom nyrekruttering og/eller videre- og etterutdanning av dem som allerede er tilsatt i skoleverket. Den vesentlige delen av kompetanseutviklingen må likevel skje via videre- og etterutdanning av de som allerede er tilsatt i skoleverket. I punkt 2.9 i Innst. S. nr. 268 ( ) viser utdanningskomiteen til behovet for å utvikle skoler som lærende organisasjoner. Komiteen vil understreke at det kun kan gjøres ved at skoleeierne og skolene selv tar ansvar. Komiteen mener derfor det er skoleeier som skal utforme lokale planer for kompetanseutviklingstiltakene i kommunene og fylkeskommunene. Slike lokale planer legges til grunn for utforming av nasjonale tiltak. Komiteen mener derfor det er skoleeier som skal prioritere og vedta kompetanseutviklingstiltakene. Gjeldende rett Kommunen, fylkeskommunen og staten er i opplæringsloven 10 8 pålagt en plikt til å medvirke til at undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver i skoleverket får anledning til etterutdanning. Opplæringsloven har ingen eksplisitt regel om videreutdanning. Vurderinger Etter- og videreutdanning omtales ofte under samlebetegnelsen kompetanseutvikling, men har normalt ulikt formål og innhold. Videreutdanning har som mål å øke den enkelte lærers formelle faglige og pedagogiske kompetanse. Videreutdanning gir formell kompetanse i form av studiepoeng/vekttall. Videreutdanning har tradisjonelt vært noe den enkelte lærer har sørget for på eget initiativ og har i liten grad vært styrt av skoleeieren. Etterutdanning gir ikke ny formell kompetanse i form av studiepoeng/vekttall. Den omfatter kurs, seminarer og lignende der oppdatering ofte er det viktigste formålet. I skoleverket har etterutdanning tradisjonelt vært skoleeierens ansvar og har således i stor grad vært arbeidsgiverstyrt. Formuleringen i opplæringsloven 10 8 er noe svak mht. skoleeierens plikt til å sørge for en tilstrekkelig og kontinuerlig kompetanseutvikling. Da opplæringsloven som nevnt ikke har noen eksplisitt regel om videreutdanning, mener departementet det bør være helt klart at ansvaret for nødvendig samlet kompetanseutvikling må ligge på skoleeieren. Når det gjelder videreutdanning er det viktig at skoleeieren får mulighet til å prioritere og vedta denne etter det behovet som virksomheten har. Skoleeieren må likevel i den grad det er mulig kunne gi rom for den enkelte lærers behov for å fornye seg gjennom selvvalgt etterutdanning, og ikke ensidig legge vekt på skoleeierens behov. Departementet mener at dette også må gjelde friskolene. Forslag til lovtekst Forslag til ny overskrift i opplæringsloven 10 8 Kompetanseutvikling Forslag til endring av opplæringsloven 10 8 Skoleeigar har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigar skal ha eit system som gir undervisningspersonell, skoleleiarar og personell med særoppgåver i skoleverket

14 høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide fagleg og pedagogisk kunnskap og halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Midsund kommune sine merknader: Ein er samd i departementet si vurdering når det gjeld skuleeigar sitt samla ansvar for at tilsett personale har dei nødvendige kvalifikasjonane. Ein vil likevel understreke nasjonalt nivå sitt ansvar for oppfølging knytt til ressurstilgang for kommunalt nivå, spesielt i samband med større endringar innan opplæringsfeltet. Skuleeigar vil måtte prioritere dei samla behova for etterutdanning/vidareutdanning i kommunen framom personlege ynskje frå tilsette, denne prioriteringa føreset kommunalt system for behovskartlegging. Åremålstilsetting for rektor. Frå departementet sitt høyringsskriv: I punkt 9.4 i St.meld. nr. 30 ( ) heter det bl.a. at: Departementet vil ta initiativ til nødvendige regelendringer som åpner for at kommunene kan tilsette skoleledere i åremålsstillinger dersom dette anses som hensiktsmessig. Gjeldende rett Opplæringsloven har i dag ingen bestemmelser om åremålstilsetting. Etter opplæringsloven 9 1 skal hver skole ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Opplæringen i skolen skal ledes av rektorer. Disse skal holde seg fortrolige med den daglige virksomheten i skolene og arbeide for å videreutvikle virksomheten. Den som skal tilsettes som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige lederegenskaper. I henhold til arbeidsmiljøloven 58 A pkt. 1 kan øverste leder i virksomheten tilsettes på åremål. Etter kommuneloven 24 nr. 3 kan kommunestyret og fylkestinget bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. Verken arbeidsmiljøloven eller kommuneloven gir en generell hjemmel for å tilsette rektorer på åremål. Bestemmelsen i kommuneloven begrenser adgangen til å etablere åremålsstillinger til ledende administrative stillinger. I forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 42 ( ), side og side 278) fremgår det at ved vurdering av innholdet i lovens ordlyd er det naturlig å se hen til begrepet leder av forvaltningsgren etter kommuneloven 14 nr. 1 b). I lovutvalget (NOU 1990:13) presiseres at åremålstilsettinger bare kan skje i stillinger som er tillagt kvalifisert lederansvar på høyt nivå, og viser videre til Hovedkomiteen for lokalforvaltningen (NOU 1988:38) hvor det uttales at åremålstilsettinger bør begrenses til etatssjefer og andre overordnede stillinger. Det heter videre i forarbeidene at det i vurderingen må tas hensyn til hvordan den enkelte kommunen og fylkeskommunen er organisert når man skal avgjøre hvilke stillinger som kan være åremålsstillinger. Vurdering Det er et sentralt mål å skape en positiv utvikling i skolen der gode læringsresultater, tilpasset opplæring og et godt arbeidsmiljø settes i høysetet. Dette er viktig for det enkelte individet og samfunnet. I denne sammenhengen har rektorstillingen en nøkkelfunksjon. Dette taler for at også disse stillingene bør likestilles med andre lederstillinger der det ut fra stillingenes overordnede karakter er åpnet for åremålstilsettinger. På bakgrunn av ovenstående vil departementet fremme forslag om at det blir gjort en tilføyelse i opplæringsloven 9 1 om ledelse slik at rektorer kan tilsettes enten i faste stillinger eller i åremålsstillinger.

15 Forslag til lovtekst Forslag til nytt tredje punktum i opplæringsloven 9 1 andre ledd: Rektorar kan tilsetjast enten i faste stillingar eller i åremålsstillingar. Midsund kommune sine merknader: Ein vil understreke den einskilde kommune sin rette til å vurdere tilsettingsvilkår i høve til den praksis som kommunen har valt. Ein kan ikkje tilrå at rektorstillingar skal settast i ei særstilling samanlikna med andre mellomleiarstillingar. Skolemiljøutvalg Frå departementet sitt høyringsbrev: Bakgrunn I anmodningsvedtak fra Stortinget , vedtak nr. 519 ( ), heter det: Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en sak om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg. Stortinget gjorde første gang et tilsvarende vedtak (anmodningsvedtak nr. 33). Regjeringen valgte da å vente med oppfølgningen. Dette hadde sammenheng med at bestemmelsene i opplæringsloven om samarbeidsutvalg, foreldreråd, skoleutvalg og sammensetning og organisering av eventuelle skolemiljøutvalg ville bli vurdert som ledd i oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 30 ( ). I punkt 2.4 i Innst. O. nr. 7( ) fremgår det at: Komiteens flertall,[ ], er svært opptatt av brukermedvirkning fra elever og foreldre. Flertallet mener at elever og foreldre skal få økt innflytelse over skolehverdagen. Flertallet viser til at i samarbeidsutvalg og skoleutvalg er elever og foreldre i mindretall. Flertallet mener det er viktig at elever og foreldre er i flertall i spørsmål knyttet til skolemiljø. Flertallet mener at det skal være et skolemiljøutvalg ved alle skoler som skal arbeide for et godt arbeidsmiljø i virksomheten. Samarbeidsutvalget og skoleutvalget kan være utgangspunkt for dette, men må endres i sammensetning slik at brukerne, eleven og foreldrene er i flertall. [ ] I grunnskolen skal foreldreutvalget oppnevne foreldrenes representanter i skolemiljøutvalget. Flertallet fremmer derfor følgende utkast til vedtak: Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag innen utgangen av mars 2003 om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg. Innstillingen I innstillingen uttaler flertallet i utdanningskomiteen at det ønsker å beholde lovbestemmelsen om samarbeidsutvalg, foreldreråd og skoleutvalg. Komiteen tilrår samtidig Stortinget å gjøre vedtak om å be regjeringen snarest legge frem en sak om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg. Forslaget ble bifalt av Stortinget i møte Gjeldende rett Etter opplæringsloven kapittel 11 er det krav om følgende organer i skolene: samarbeidsutvalg (grunnskolen), skoleutvalg (den videregående skolen), elevråd (begge skoleslag) og foreldreråd (grunnskolen) første ledd sikrer elev- og foreldrerepresentasjon i samarbeidsutvalget. I skoleutvalget skal elevene være representert, jfr første ledd. Friskolene skal ha disse organene: Styre, elevråd og foreldreråd, jfr. friskoleloven kapittel 5. Det er ikke bestemmelser i dagens lovgivning som pålegger skolene å ha et eget skolemiljøutvalg. Opplæringsloven og friskoleloven er likevel ikke til hinder for at skolene kan opprette skolemiljøutvalg, for eksempel sammensatt av representanter for de tilsatte, elevene, foreldrene og skolehelsetjenesten. Både kapittel 11, om organer for brukermedvirkning i skolen, og kapittel 9a, om elevenes skolemiljø, inneholder regler om medvirkning fra elever og foreldre i skolemiljøarbeidet.

16 Bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 9a er knyttet til allerede eksisterende organer i skolen. Reglene i opplæringsloven kapittel 9a gjelder også for friskoler, jf. friskoleloven 2 4 andre ledd. Å arbeide for skolemiljøet vil være en sentral oppgave for de ulike rådene og utvalgene i skolen. At skolemiljøarbeidet er en av hovedoppgavene for elevrådet følger av opplæringsloven 11 2 og 11 6 og friskoleloven 5 3. Opplæringsloven 11 2 sier at elevrådet i grunnskolen skal arbeide for å skape et godt lærings- og skolemiljø. Tilsvarende sier 11-6 sier at elevrådet i videregående skoler skal arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholdene og velferdsinteressene til elevene. Elevrådet har også rett til å utnevne skolemiljørepresentanter som skal fungere som talspersoner for elevene i skolemiljøsaker, jfr. opplæringsloven 9a 5 andre ledd. To av skolemiljørepresentantene skal kunne møte og uttale seg i arbeidsmiljøutvalget ved skolen når dette behandler saker som angår skolemiljøet til elevene. Elevenes deltagelse i skolemiljøarbeidet er dessuten regulert i opplæringsloven 9a 5, som slår fast at elevene på alle klassetrinn skal engasjeres i det systematiske arbeidet med skolemiljøet. Videre følger det av opplæringsloven 11 4 og friskoleloven 5 4 at foreldrerådet skal ha som oppgave å medvirke til at elever og foreldre tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Samarbeidsutvalget, skoleutvalget, elevrådet og foreldrerådet skal holdes løpende underrettet om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet, jfr. 9a 6 første ledd. Skolen har dessuten plikt til å informere elevene og foreldrene om forhold som kan ha negativ virkning for helsen til elevene, jfr. 9a 6 tredje ledd. Utvalgene og rådene har også rett til å bli tatt med i planlegging og gjennomføring av skolens/skoleeiers miljøtiltak ved den enkelte skolen på et så tidlig tidspunkt som mulig, jfr. 9a 6 andre ledd. Opplæringsloven 9a 6 andre ledd presiserer videre at rådene og utvalgene i skolen har rett til å uttale seg og komme med forslag i alle saker som har betydning for skolemiljøet. En slik rett for samarbeidsutvalget og skoleutvalget følger også av opplæringsloven 11 1 andre ledd og 11 5 andre ledd. For elevrådet følger en tilsvarende rett etter 11 2 fjerde ledd som sier at elevrådet i grunnskolen skal kunne uttale seg og komme med forslag i saker som gjelder nærmiljøet til elevene. Vurderinger Stortinget har gitt klart uttrykk for at det skal opprettes skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget vil komme i tillegg til de allerede eksisterende lovpålagte rådsorganene i skolen. Som det fremgår under pkt har opplæringsloven kapittel 11 og kapittel 9a til dels overlappende bestemmelser som omhandler elevenes og foreldrenes rett til å medvirke i skolemiljøarbeidet. Både opplæringsloven og friskoleloven legger vekt på aktiv medvirkning fra elever og foresatte i arbeidet med skolemiljøet, først og fremst gjennom medvirkning knyttet til de lovpålagte organene i skolen. I Innst. O. nr. 7 ( ), som ligger til grunn for anmodningsvedtaket om skolemiljøutvalg, er det fremhevet at elever og foreldre skal få økt innflytelse over skolehverdagen. Det vises til at i samarbeidsutvalg og skoleutvalg er elever og foreldre i mindretall. Det understrekes at det er viktig at disse er i flertall i spørsmål knyttet til skolemiljøet. Videre uttaler utdanningskomiteen at skolemiljøutvalget kan ta utgangspunkt i samarbeidsutvalget og skoleutvalget. Departementet mener at skolemiljøutvalget, som vil komme i tillegg til de allerede eksisterende rådsorganene i skolen, bør være sammensatt av representanter for elevene, foreldrerådet (gjelder grunnskolene), de ansatte, skoleledelsen og kommunen/fylkeskommunen. Dette er de samme gruppene som er representert i samarbeidsutvalget og skoleutvalget. Elevene og foreldrene skal til sammen være i flertall. Ved friskolene skal representanter for elevene, foreldrerådet (ved grunnskolene) de ansatte, skoleledelsen og styret sitte i skolemiljøutvalget. Departementet legger til grunn at foreldrerepresentasjonen i skolemiljøutvalget bare skal gjelde i grunnskolen fordi foreldre ikke er representert i råd og utvalg i den videregående skolen. Det kan imidlertid vurderes om foreldrene bør representeres i skolemiljøutvalget også ved videregående skoler. Samarbeidsutvalget og skoleutvalget kan selv være skolemiljøutvalg. Etter departementets vurdering bør loven være slik at det avgjøres lokalt i kommunen/fylkeskommunen om samarbeidsutvalget og skoleutvalget skal fungere som skolemiljøutvalg, eller om det skal være