Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport 2005-2008"

Transkript

1 Sluttrapport Nasjonalt kontaktpunkt for EUprogrammet econtentplus Februar 2009 Nasjonalt kontaktpunkt for econtentplus

2 2

3 INNHOLD Sammendrag...4 English summary Innledning Årsrapport Innledning Resultatet av 2008-utlysningen Informasjonsarbeid Søkerkontakt i Etteranmelding av norske miljøer til de tematiske nettverkene Administrasjon og økonomi Sluttrapport Søknadssuksess de enkelte år Noen refleksjoner om norsk søknadssuksess Om econtentplus prosjektportefølje Erfaringer med NCP-arbeidet Noen case Case 1: EuroGeoNames Case 2: Organic.Edunet Case 3: Discovery Administrasjon og økonomi Vedlegg Saker i fagstyremøter Publikasjoner og oppslag i media Faksimiler over noen nyhetsoppslag 4. Nyhetssaker i kontaktpunktets nyhetsbrev 5. Prosjekter med norsk deltakelse 6. Samtlige prosjekter under econtentplus 3

4 Sammendrag Norge har deltatt i EU-programmet econtentplus ( ) som har støttet prosjekter som på et europeisk nivå tilgjengeliggjør og bidrar til gjenbruk av digitalt innhold innen utvalgte samfunnssektorer (geografisk informasjon, læremidler, kulturarven, forskningspublikasjoner m.v.). Teleplan (tidligere Scandpower IT) har i perioden hatt funksjonen som nasjonalt kontaktpunkt (NCP) til econtentplus for norske søkermiljøer, på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. Til støtte for arbeidet har kontaktpunktet hatt et bredt sammensatt fagstyre med representanter både fra myndigheter, virkemiddelapparat og bransjeorganisasjoner. Kontaktpunktfunksjonen har vært dimensjonert til ca 2300 timeverk, dvs ca 40% av et årsverk pr år (2005 omfattet kun et par måneder). Vi mener vi med vår innsats har bidratt til god norsk deltakelse under econtentplus med norske deltakere i 22 av 67 prosjekter og nettverk. Vi er særlig fornøyd med Norges deltakelse innen området geografisk informasjon, og med at vi etter litt innsats utenfor de ordinære søknadsrundene også deltar i såvidt mange av de strategisk viktige tematiske nettverkene under dette programmet. Vi tror dette vil vise seg å ha betydning for norsk deltakelse under oppfølgingsprogrammet CIP ICT PSP, og selvfølgelig for norsk orientering mot Europa generelt. Vi har opplevd econtentplus som et gradvis mer spisset program med klart avgrensede prioriteringer og målgrupper. Dette har også bidratt til at vi i løpet av programmet har dempet det brede informasjonsarbeidet til fordel for mer målrettet innsats. Informasjonsmesig har vårt nettsted spilt en meget viktig rolle sammen med våre nyhetsbrev og et ganske stort antall oppslag i media, etter innsats fra vår side. Hvorvidt man gjennom den etablerte prosjektporteføljen har nådd viktige resultater på de ulike satsingsområdene er noe tidlig å si noe om all den tid de fleste prosjektene fortsatt holder på et eller to år til. Slik sett er det vanskelig å slå klart fast om digitalt kvalitetsinnhold i løpet av programmet er blitt vesentlig enklere tilgjengelig og gjenbrukbart på europeisk nivå. Fra vårt ståsted tror vi imidlertid man med econtentplus er kommet et stykke på vei, særlig innenfor områdene geografisk informasjon og digitale bibliotek. Kommisjonens bestrebelser på å informere og skape blest om programmet har etter vårt syn vært meget begrenset. Dette har vært en utfordring i arbeidet som nasjonalt kontaktpunkt, og har bl.a. ført til at vi selv har måttet bruke mye ressurser på å få tak i informasjon som i utgangspunktet burde vært tilgjengelig fra Kommisjonens side. Eksempler er oversikter over søkere, utfyllende presentasjoner av både nye og pågående prosjekter, og nyhetssaker om avsluttede prosjekter. Vi synes Kommisjonen i svært liten grad har utnyttet NCP-nettverket i gjennomføringen av programmet. Denne sluttrapporten gir en kort oversikt over arbeidet i 2008 og for hele programperioden, både hva gjelder konkrete resultater de enkelte utlysninger og erfaringer fra det løpende arbeidet som kontaktpunkt. Tre prosjektcase er beskrevet for å gi et bedre inntrykk av hva slags prosjekter programmet har finansiert. I rapportens vedlegg gis ulike oversikter som belyser aktivitetsnivået og programmets portefølje. 4

5 English summary Norway has participated in the community programme econtentplus ( ) which has supported projects that at a European level, contributes to better availability and more reuse of digital content in selected sectors (geographic information, learning materials, cultural heritage, research publications, etc.). In the period Teleplan (previous Scandpower IT) had the function as the Norwegian national contact point (NCP) to econtentplus, on assignment from the Ministry of Trade and Industry. In support of the work has the contact point had a steering committee - with representatives from authorities, public sector and industry organizations. The NCP function has been scaled to approximately 2300 hours, i.e. about 40% of man-years per year (2005 included only a few months). We believe our efforts have contributed to the great Norwegian participation in econtentplus, with Norwegian participants in 22 of 67 projects and networks. We are particularly pleased with Norway's participation in the field of geographic information, and that we after a little effort outside the ordinary calls, also joined in many of the strategically important thematic networks under this programme. We think this will be of importance for Norwegian participation under the follow-up programme CIP ICT PSP, and of course for our orientation towards Europe at large. Our experience is that econtentplus gradually through the four annual work programmes and calls has been more focused and narrowed, with clearer priorities and more specific target groups. Thus, in the course of the programme we have abandoned the initial broad approach in our information and mobilizing efforts, in favor of more specific, targeted activities. As the main information channel our national programme website played a very important role - along with our newsletters and a substantial number of articles and publications in various media, from our hand. To what degree the established project portfolio has had an impact and has given important results in the different areas, is somewhat early to say as long as most of the projects still are ongoing. Thus, it is difficult to state conclusively that digital quality content has become significantly easier available and reusable at a European level in the course of the programme. However, from our standpoint we believe Europe due to the econtentplus programme has made some important achievements, especially in the areas of geographic information and digital libraries. In our opinion the Commission's efforts to promote the programme through information measures has been somewhat limited. This has been a challenge in our efforts as a national contact point; we have been forced to use a lot of resources to obtain information which in principle should have been easily available from the Commission. Examples are lists of applicants to the different calls, profiling presentations of new as well as ongoing projects, and news articles about completed projects, there specific results and their impact for Europe. Unfortunately, the Commission has not very actively used the NCP network in the implementation of the program. The contact between the programme secretariat and the national contact points has been very limited and the communication has been mainly oneway. This final report provides a overview of our work in 2008 and for the entire programme period, both in terms of concrete results from the individual calls for proposals, and in terms of experiences from the operational work as contact point. Three project cases are described to give a better idea of what kind of projects the programme has funded. The report attachments do in different ways highlight the activity level and the project portfolio. 5

6 1 Innledning econtentplus-programmet har vært et flerårig ( ) EU-program, med mål å gjøre digitalt innhold i Europa mer tilgjengelig, anvendelig og utnyttbart. Programmet vært ment å bidra til at borgere, forskere, lærere og lærende, og kommersielle aktører enklere kan finne og viderebruke digitalt innhold, uavhengig av sted og språk. For å få størst mulig effekt av de tilgjengelige ressurser programmet har disponert, har det vært innrettet mot noen spesifikke områder: geografisk informasjon, kultur-relatert informasjon, vitenskapelig informasjon og læringsressurser i skole og utdanning. Dette er områder av allmenn interesse og hvor EU-kommisjonens vurdering har vært at markedsaktørene alene ikke ville klare å ha tilstrekkelig framdrift. Programsekretariatet I Luxembourg har gjennom de fire årene vurdert flere hundre søknader, hvorav 67 prosjekter og nettverk har nådd gjennom nåløyet og fått støtte. Programmet er nå avviklet, men satsingen på innholdsområdet innlemmes i og fortsetter gjennom CIP ICT Policy Support-programmet ( ). En stor del av prosjektporteføljen vil fortsatt ha betydning innen sine ulike områder, all den tid bare en håndfull prosjekter er fullført ved programmets avslutning. econtentplus har vært et program for å understøtte Kommisjonens mål innen flere politikkområder. Prosjektene har vært store spesielt hva gjelder antall deltakere for å sikre den tilstrekkelige utbredelse av prosjektresultatene på europeisk nivå. Myndigheter og offentlige virksomheter har dominert blant prosjektdeltakerne ikke bare fordi de forvalter størstedelen av de aktuelle innholdsressursene innen de berørte tematiske områdene, men også fordi det har vært viktig å sikre tilstrekkelig nasjonal forankring av prosjekter og prosjektresultater. For eksempel har det stått sentralt i mange av prosjektene å identifisere og etablere beste praksis på europeisk nivå, og å sikre harmonisering på tvers av land og språk ved at standarder og spesifikasjoner raskt får allmenn utbredelse. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har finansiert Norges deltagelse i econtentplus. I dette ligger også finansieringen av en ordning med et dedikert nasjonalt kontaktpunkt (National Contact Point, eller NCP) for programmet, en ordning også de fleste øvrige deltakerland har hatt. NCPens primære oppgaver har vært å informere om programmet og å yte veiledning til aktuelle søkere. I dette ligger å informere om programmets aktiviteter, pågående prosjekter, utlysninger, frister m.v. Dette har for det norske kontaktpunktets vedkommende foregått gjennom bruk av ulike kanaler og virkemidler, slik som åpne informasjonsdager; kontakt med øvrig virkemiddelapparat; vedlikehold av et nettsted med nyheter, lenker og fagstoff; regelmessige nyhetsbrev og oppslag i media. Det har vært forutsatt at NCPen etter beste evne skal bistå søkere med å forstå søknadskriterier, finne partnere og egnede konsortiemodeller, vurdere prosjektforslag og om nødvendig bistå i selve søknadsutformingen. NCP for econtentplus har gjennom sitt virke hatt overblikk over aktuelle søkermiljøer, initiativer og nasjonale aktiviteter som har relevans for de områder programmet berører, og har bistått søkere og andre interesserte med informasjon og råd. NHD tildelte oppdraget som NCP til konsulentselskapet Scandpower IT Oslo AS etter en anbudsutlysning i Ved Teleplan AS kjøp av Scandpower IT Oslo AS i 2006 ble også oppdraget som Nasjonalt kontaktpunkt for perioden overdratt til Teleplan. 6

7 Oppdraget har vært underlagt en kontrakt med angivelse av oppgaver, minstekrav og kriterier for måloppnåelse. Teleplan har dimensjonert funksjonen til i underkant av et halvt årsverk pr år, med i hvert fall for de tre første utlysningenes ( ) vedkommende hovedvekt på mobiliseringsaktiviteter på våren og forsommeren, og søkerveiledning i tilknytning til utlysningene på sommeren og tidlig høst. Denne rapporten er en oppsummering av hele programperioden og vårt oppdrag som nasjonalt kontaktpunkt for econtentplus. Den innledes med en kort årsrapport for aktiviteten i 2008, på samme måte som for tidligere år. Rapporten er ført i pennen av sjefskonsulent Gjermund Lanestedt, som har vært hovedansvarlig for først Scandpowers, så Teleplans leveranser i NCP-oppdraget. Års- og sluttrapporteringen er del av NHDs oppfølging av oppdraget. Med denne rapporten avsluttes et meget interessant oppdrag, innenfor et viktig område av IKT-politikken. Vi vil rette en takk til Nærings- og handelsdepartementet for en interessant og lærerik oppdragsperiode. Vi takker også fagstyret for NCP-funksjonen for et godt samarbeid gjennom fire år. 7

8 2 Årsrapport Innledning 2008 har vært det siste året for econtentplus-programmet og for den norske NCPfunksjonen. Etter de foregående sykluser av mobilisering, søkerveiledning og oppfølging av både innvilgede prosjekter og søkere med avslåtte søknader, har arbeidet i 2008 vært strømlinjeformet og effektivt. Søknadsrundene i 2005, 2006 og 2007 har for Norges vedkommende slått svært ulikt ut med 2006 som et veldig dårlig år og 2007 som det beste året. Over halvparten av den samlede økonomiske uttellingen av Norges deltakelse i econtentplus kom i tilknytning til 2007-utlysningen. Dessverre ble uttellingen i 2008-runden adskillig mer beskjeden, på tross av at det var forholdsvis mange søknader med norsk deltakelse. Selv om søkersuksessen i 2008 var beskjeden med de to nye prosjektforslagene som nådde opp, er det vår oppfatning at informasjonsarbeidet har vært effektiv og at flere (enn noen gang) blant de aktuelle målgruppene i 2008 har vært kjent med mulighetene i econtentplus. Mens det tidlig i programmet ble brukt til dels mye ressurser på å utvikle informasjonsmateriell, delta på messer med stands, holde foredrag etc., har dette arbeidet i både 2007 og 2008 vært betydelig nedtonet til fordel for mer målrettet og oppsøkende mobiliseringsarbeid og bistand. Det har som tidligere vært viktig for NCP-funksjonen å forstå Kommisjonens innretning av årets arbeidsprogram og utlysning, som forutsetning for å gi korrekt veiledning til søkerne. Arbeidsprogrammet for 2008 var forholdsvis likt 2007-programmet, bl.a. hva angår prosjekttyper og fokuset på store prosjekter med europeisk impact. Et av de nye elementene i 2008 var åpningen for målrettede digitaliseringsprosjekter (action 5.3) under satsingsområdet digitale bibliotek. Blant de norske prosjektforslagene som akkurat ikke nådde opp i 2008-søknadsrunden var et slikt initiativ rettet mot arkeologiske samlinger (Universitetet i Oslo). I programmets tre første år var det ikke åpnet for denne type digitaliseringsprosjekter. NCPen har i arbeidet hatt løpende dialog med enkelte medlemmer av fagstyret for NCPfunksjonen, med NHD som oppdragsgiver, med noen NCP-kollegaer og i mindre grad med programsekretariatet i Luxembourg. NCP deltok også på den NCP Training Day og åpne informasjonsdag Kommisjonen arrangerte i Luxembourg februar Dialogen med søkermiljøer og kontakten med fagmiljøer i tilknytning til NCPs norske informasjonsdag i Oslo 13. mars var verdifull. Som kunnskapskilde for NCPens konkrete rådgivning og støtte til søkere har antagelig den omfattende dokumentasjonen (Evaluation Reports) fra evalueringen av prosjektforslagene i 2005-, og 2007-rundene vært den enkeltkilde som har betydd mest i arbeidet. I informasjonssammenheng har det også i 2008 vært en prioritert oppgave å formidle stoff fra pågående og vellykkede prosjekter, som den beste ambassadør når det gjelder å få fram nytteverdien av å delta i europeiske prosjekter. Det er en erkjennelse at prosjektene ikke er veldig flinke til å prioritere dette formidlingsarbeidet. EU-kommisjonen selv har gjort 8

9 oppsiktsvekkende lite for å formidle nyheter om pågående eller avsluttede prosjekter. Det er samtidig en erkjennelse at mediene bare i begrenset grad er interessert i suksesshistoriene på området. Forståelig nok er de enda mindre interessert i prosessuelle erfaringer og underveisrapporter fra prosjekter norske miljøer deltar i. Dertil kommer at mange medier ikke er spesielt opptatt av EU sogar har vi opplevd å få tilbakemeding fra medier som har vært preget av av negative holdninger til EU-relatert nyhetsstoff. Det er med andre ord en betydelig informasjonsfaglig utfordring å skape oppmerksomhet rundt denne type programmer. I tråd med vår informasjonsstrategi har vi i 2008 fokusert på å få fram suksesshistorier fra prosjekter som har gått til avslutning. Ved utgangen av 2008 er imidlertid dette få prosjekter de aller fleste prosjektene med norsk deltakelse går inn i 2009 og Et av de tre norske prosjektene og nettverkene som nå er avsluttet, var musikkportal-prosjektet Dismarc som vi fikk belyst både i Utdanningsnytt og i Skolemagasinet mot slutten av året. 2.2 Resultatet av 2008-utlysningen I 2008-søknadsrunden hadde 13 av i alt 111 søknader (eller 12 %) norske deltakere. Dette er noe lavere enn i 2007 da 16 % av søknadene hadde norske miljøer med i konsortiene. Blant de 111 søknadene var det forholdsvis mange innen educational content (hele 54). Det var også oppsiktsvekkende mange søknader (25) innen den ene aksjonslinjen (5.3) som var rettet mot digitalisering av kulturinnhold. Av de 111 søknadene ble 14 prosjekter plukket ut av Kommisjonen, hvorav 3 (eller 21 %) med norsk deltakelse; tilsvarende tall i 2007 var at 7 av de 17 som nådde opp hadde norske deltakere. De tre som nådde opp nå var ett beste-praksis nettverk under geografisk informasjon (Plan4All) og et målrettet prosjekt under educational content (OpenScout) i tillegg til utvidelsen/forlengelsen av det tematiske nettverket Europeana 1.0. De 14 prosjektene skal dele på ca 42 millioner euro i støtte fra EU. De norske prosjektdeltakernes andel av dette forventes å bli ca euro, eller i overkant av 1 %. Selv om vi i denne runden kom med i et av fem nye prosjekter, er altså Norges tilstedeværelse meget beskjeden målt i økonomiske termer. Prosjektet Plan4All er et beste-praksis nettverk for plandata, med 24 partnere fra 16 land ledet fra Tsjekkia. Prosjektet vil starte opp i 2009 og pågå til Norsk partner i prosjektet er Asplan Viak Internet AS. Prosjektet OpenScout er et målrettet prosjekt rettet mot bedre tilgjengeliggjøring av åpne innholdsressurser innen ledelsestrening og - utdanning. Prosjektet har 17 partnere fra 13 land, koordinert fra Finland. Prosjektet starter opp i 2009 og pågår til Norsk deltaker er det lille selskapet Hypatia AS. I tillegg til de to prosjektene og det ene nettverket som nådde opp og som hadde norsk deltakelse, var det ytterligere to prosjekter som kom rett under streken; IDEA (med UiO som norsk deltaker) som omhandler digitalisering av arkeologiske data, og ERMACS (med NTNU som norsk deltaker) som omhandler åpen publisering innen matematikk og informatikk. 2.3 Informasjonsarbeid Det å vedlikeholde et godt nettsted har hatt høyest prioritet på informasjonssiden, i tillegg til den direkte informasjon og kontakt som har vært benyttet for å mobilisere søkere. 9

10 På nettsidene er det suksessivt lagt inn logoer og lenker til de aktuelle norske prosjektenes nettsteder, slik at det har vært enkelt for besøkere å få direkte kontakt med pågående prosjekter og et bilde av programmets fokusområder. Nyhetsdekningen har vært sporadisk, først og fremst knyttet til programrelaterte nyheter, nye prosjekter og generiske emner som f eks open access. En annen funksjonalitet som er tilbudt er sidene med partnerforespørsler som blir utvekslet mellom NCPene i de ulike landene (se Tjenesten er videreført under hele programperioden, selv om det er blitt noe færre slike direkte og skriftlige henvendelser med årene. Bruken av nettstedet var god gjennom 2006, men økte til nye nivåer i I 2008 har vi opplevd en ytterligere økning av besøkstallene med et nivå på mellom 120 og 160 unike besøkere pr dag. Trafikken har vært særlig omfattende i perioden før søknadsfristen og ellers på enkeltdager i tilknytning til oppslag om programmet i media. Noen enkelte dager I perioden mars-mai var det over 250 besøkere på nettsidene. Det er også lagt inn funksjonalitet for RSS-syndikering. Vi har observert at noen andre portaler benytter muligheten; et eksempel er nettstedet NCPs nyhetsbrev har fått mange positive tilbakemeldinger. De har i 2008 utkommet 6 ganger, og er også lagt tilgjengelig på nettsidene. Nyhetene er i stor grad hentet fra saker som mellom nyhetsbrevutsendningene er slått opp på nettsidene, men supplert med andre aktuelle saker. Ved utgangen av 2008 var det 250 faste abonnenter på disse nyhetsbrevene. Figur

11 Som tidligere år hadde vi noen mediaoppslag om programmet i 2008, herunder et par artikler om Dismarc-prosjektet og en om EURADIN-prosjektet som Statens kartverk deltar i. Det er imidlertid verdt å påpeke at forsøkene med å publisere artikler i mediene ikke alltid lykkes vi har som i 2007 opplevd å få refusert mange artikkelmanuser. Vedlegg 2 gjengir de viktigste oppslag og profileringer i medier og på nettsteder i hele perioden Dialogen med de andre virkemiddelaktørene er opprettholdt i 2008, selv om denne relativt sett er blitt mindre viktig utover programperioden og etter hvert som målgruppene har fått bedre kjennskap til econtentplus. Informasjon til virkemiddelaktører har hele veien vært viktig i forhold til den kontakt de har med potensielle econtentplus-søkere. Således har det også vært vanlig blant de ulike ordningene f eks å delta på hverandres informasjonsmøter. Erfaringen er ellers at mange av de miljøer og enkeltpersoner som deltar i europeiske prosjekter gjerne er gjengangere under de ulike ordningene. Det er således ikke noen vanntette skott eksempelvis mellom forskningsprosjekter under 6. og 7. rammeprogram, og den type prosjekter som har vært aktuelle under econtentplus. Særlig gjelder kanskje dette for kunnskaps- og konsulentmiljøer som SINTEF, Norsk regnesentral, Asplan VIAK og Vestlandsforskning som gjennom å være partner i implementeringsprosjekter får avsetning for den fagkompetansen de erverver gjennom FoU-prosjektene de også deltar eller har deltatt i. Noen ganger er det også slik at tidligere europeiske FoU-prosjekter naturlig følges av tilhørende implementerings- og spredningsprosjekter. Eksempler på dette har vi sett særlig innen områdene digitale læringsressurser og digitale bibliotek. Figur 2. Trafikk mot i Kommisjonen arrangerte 12. februar et åpent informasjonsmøte om econtentplusutlysningen i Luxembourg. Arrangementet samlet anslagsvis 150 personer. I tillegg til at utlysningstekst og føringer ble gjennomgått, fikk konsortier med prosjektidéer også anledning til å drøfte disse både med andre interesserte og på tomannshånd ( bilaterals ) 11

12 med Kommisjonens programsekretariat. Med støtte i informasjonsmateriellet fra Kommisjonens informasjonsdag, arrangerte vi et åpent informasjonsmøte om utlysningen den 13. mars i Oslo. Frammøtet var som i 2007 på rundt 25 personer de fleste fra kultursektoren. Som del av informasjonsarbeidet er det utarbeidet noen powerpoint-presentasjoner som ble benyttet både i Kommisjonens og i NCPs informasjonsmøte, og som også ble lagt ut på programmets nettsted. Det har vært regelmessig kontakt med NHD om utviklingen i arbeidet, oppsummerte erfaringer knyttet til innholdsmarkedet, aktuelle målgrupper og sentrale utfordringer på området. En egen erfaringsoppsummeringslunsj ble organisert i departementet før sommeren 2008, og hvor også Forskningsrådet og Innovasjon Norge deltok. NCP har også deltatt på en del faglig tilstøtende seminarer og konferanser, informasjonsdager etc. 2.4 Søkerkontakt i 2008 I forhold til i 2005 og 2006 har det både i 2007 og 2008 vært betydelig mindre kontakt med søkere, og det som har vært av kontakt har vært mer knyttet til konkrete prosjektforslag. Mobiliseringsarbeidet tidlig våren 2008 innebar generelt en del telefonhenvendelser så vel om programmet som om konkrete prosjektforslag og -idéer. NCP var bl.a. i dialog med miljøer som Fronter, Norsk Språkråd, Norsk Utvandrermuseum (Hamar), Det norske Utvandrersenteret (Universitetet i Stavanger), Universitet i Oslo (flere institusjoner), NTNU, Universitet i Bergen, og noen private selskap slik som Vizion Nordic. For de to utvandrerfaglige miljøene gikk dialogen så langt som til diskusjoner rundt konkrete søknadsutkast. Som en del av oppfølgingen ble de fleste norske søkermiljøene som opplevde ikke å nå opp med søknadene sine i 2007-runden eller som viste interesse for programmet i 2007 informert om ny søknadsfrist med oppfordring om fornyede søknadsbestrebelser i Etter hvert som programmet er blitt mer kjent blant de aktuelle målgruppene har mobiliseringen av søkere vært mindre krevende. Den høye avslagsprosenten har effektivt skapt et inntrykk av at nåløyet er trangt. De miljøer som har vært involvert har også bidratt til en erkjennelse av at deltakelse i econtentplus er krevende ikke minst på grunn av kravet til europeisk innretning og betydning; og dermed de mange krav til prosjektkonsortie, prosjektidé og til prosjektforankring og -omfang. De miljøene som har vært i kontakt med oss om konkrete prosjektidéer og spørsmål om utlysningen har fått god service og raskt svar på sine spørsmål. Med unntak av noe bistand i arbeidet med søknadsutkast fra Utvandrersenteret er direkte skriftlig bistand i forbindelse med søknader ikke gitt i Ser vi på mobiliseringen pr tematisk område har det i 2008, som tidligere år, vært størst respons fra ABM-sektoren, og disse har også dominert på informasjonsmøtene (både i Luxembourg og i Oslo). Innen området educational content har det vært liten respons på de DM er og andre informasjonsframstøt som ble gjort men noe ga det, f eks slik at NCP 12

13 hadde noe dialog med LMS-leverandøren Fronter og slik at det lille norske selskapet Hypatia AS faktisk også deltok i en søknad og klarte å komme med som teknologi- og kompetansemiljø-partner i det målrettede prosjektet OpenScout. Når det gjelder området geografisk informasjon var fokus i utlysningen fortsatt å understøtte implementeringen av direktivet om en felleseuropeisk infrastuktur for geografisk informasjon (Inspire). Forsøk på å få Statens kartverk med i nye søkerkonsortier ble naturlig nok begrenset av de kapasitetsutfordringer de på sin side sto overfor etter suksessen i 2007, da de oppnådde å komme tungt med i to beste-praksis nettverk under econtentplus. DM er og direkte eposthenvendelser i flere runder til andre store offentlige geodataforvaltere, slik som NVE, Direktoratet for naturforvaltning og Statens vegvesen ga dessverre ingen direkte resultater. 2.5 Etteranmelding av norske miljøer til de tematiske nettverkene Det ble i 2008 gjort fornyede forsøk på å etteranmelde norske aktører til de i alt 10 tematiske nettverkene som ble etablert som resultat av 2005-, og søknadsrundene. De tematiske nettverkene kan sees som strategiske arenaer for samarbeid og konsensusetablering innen både generiske temaer og spesifikke fagdomener. Det gir ikke stor økonomisk uttelling å delta, men det antas å ha stor strategisk betydning å være til stede der hvor initiativer, standarder, prosjektforslag og policies drøftes. Ofte springer nye prosjektforslag nettopp ut av denne type nettverk. De fleste av de tematiske nettverkene under econtentplus har vært innstiftet på en slik måte at de i prinsippet har vært åpne for nye medlemmer i funksjonstiden, som ofte har vært på 2-3 år. Derfor har det ikke vært helt umulig å få nettverkskoordinatorenes gehør for i ettertid å ta opp norske deltakere i nettverket selv om disse altså har vært fraværende ved søknadstidspunktet. Norske miljøer kom allerede fra selve utlysningene med i nettverkene epsiplus og EDLnet (senere Europeana 1.0). NCP bidro i 2006 til å få Utdanning.no inn i nettverket EdReNe (Educational Repositories Network), og Høgskolen i Buskerud inn i JEM (Joining Educational Mathematics). NCP var i 2007 også bidragsyter til at ABM-Utvikling fra februar 2008 har deltatt i nettverket MinervaEC, med fokus på digitalisering av den europeiske kulturarven. Videre fikk vi gjennom å koble relevante miljøer sammen også til det slik at Norsk språkråd nå deltar i språkressursnettverket FLaReNet som fikk tilslag i 2007-runden, og som initialt omfattet de aller fleste europeiske land dog ikke Norge. Etter dette har vi følgelig fått det til slik at Norge har deltatt eller deltar i hele 6 av de 10 (vi regner da EDLnet og Europeana 1.0 som ett og samme nettverk) tematiske nettverkene under econtentplus. Dette i seg selv må sies å være strategisk viktig og bra for Norge. 2.6 Administrasjon og økonomi Nasjonalt kontaktpunkt har vært organisert som et sekretariat i konsulentselskapet Teleplan Consulting AS, med sjefskonsulent Gjermund Lanestedt som hovedansvarlig. Ved behov har andre personer i Teleplan eller innleid bistand deltatt i NCPens arbeid. I tillegg til Lanestedts timeinnsats, har også Teleplans støttefunksjoner (møteromsfasiliteter, sekretærstøtte m.v.) og administrative systemer vært utnyttet i arbeidet. Det har i 2008 vært avholdt to møter i fagstyret for NCP-funksjonen begge i Teleplans lokaler på Lysaker. NCP har fungert som sekretær i møtene. 13

14 Besøksadressen til NCP har i perioden vært den samme som Teleplans, dvs Fornebuveien 31 på Lysaker utenfor Oslo. NCP har i 2008 nedlagt 687 timeverk (mot 672 timer i 2007, 719 timer i 2006 og 197 i 2005). Videre har NCP i 2008 hatt noen kostnader knyttet til annonsering, drift av domene og nettsider, reiser og leie av møtelokaler på til sammen drøyt kr. Løpende kostnader til mindre kopiering, IT, telefon, papirmateriell, mindre trykking, lunsjutgifter for fagstyret etc. er ikke avregnet, men inngår også i fastprisavtalen mellom Teleplan og NHD. Som vederlag for utførte tjenester i 2008 er NHD som oppdragsgiver blitt fakturert for avtalt årlig fast honorar for NCP-funksjonen på kr eks. mva. 14

15 3 Sluttrapport Med econtentplus-deltakelsen har norske miljøer innen ulike samfunnssektorer hatt mulighet til å ta del i de felleseuropeiske utfordringene på sine områder til nytte både for de deltakende virksomhetene selv, for de samfunnssektorer de har representert, for Norge som nasjon, og naturligvis også for det europeiske fellesskap. Det er nok likevel mange som først og fremst har hatt et instrumentelt forhold til det å delta i EU-programmer, og som har sett econtentplus som en (av flere) muligheter til å finansiere en mer lokalt forankret omstilling og fornying i egen virksomhet. Vår oppfatning er at Norges deltakelse i econtentplus i store trekk har vært en suksess. Norske miljøer har kommet godt med i flere sentrale IT-politiske satsinger i Europa. Dette har gitt direkte tilgang til viktig erfaringsdannelse og kunnskapsbygging, og har også ført norske miljøer tettere med i viktige faglige nettverk innen de respektive domener noe som vil ha langvarig verdi både for de involverte miljøene og for Norge. Mye tyder på at det å tilhøre faglige og internasjonale nettverk er utrolig viktig. Mange nye prosjektidéer oppstår eksempelvis innenfor slike etablerte nettverk og ofte som resultat av langvarige faglige diskurser og erfaringer fra tidligere gjennomførte samarbeidsprosjekter. I lys av denne erkjennelsen er det også begrenset hva som kan komme ut av virkemiddelapparatets informasjonstiltak. Eksempelvis vil de fleste deltakerne i econtentplus-prosjektene antagelig mene at de nasjonale kontaktpunktene, Kommisjonens helpdesk og andre slike mer institusjonelle instrumenter har hatt svært lite å si for dem. Noe bistand kan de ha fått særlig ift å forstå søknadsskjema og formaliteter, men kunnskapen om EUs ambisjoner innenfor domenet, de konkrete idéene til prosjekter, vurderingene av hvem som bør delta, og evnen til å konstruere et godt prosjektforslag alt dette er ofte ting de etablerte faglige nettverkene allerede i utgangspunktet behersker selv. Ikke desto mindre og som det fremgår av gjennomgangen nedenfor, er det selvsagt også eksempler på enkeltvirksomheter som vil si at det å ha tilgang til et dedikert nasjonalt kontaktpunkt har hatt en veldig viktig funksjon. Nedenfor går vi kort igjennom søknadsresultatene for Norges del for hvert av de 4 årene, og oppsummerer deretter. Videre gjennomgår vi de viktigste erfaringene fra arbeidet som nasjonalt kontaktpunkt de fire årene Søknadssuksess de enkelte år 2005 Under 2005-utlysningen nådde 4 av de 20 prosjektforslagene med norsk deltakelse opp: EDLProject, Discovery, Dismarc og det tematiske nettverket epsiplus (oppfølgingen av implementering av EUs viderebruksdirektiv, PSI). Siden de tre førstnevnte alle er prosjekter innen kategorien digitale bibliotek, så det en stund ut til at Norges deltakelse i programmet ville bli helt dominert av denne sektorens aktører. I 2005-utlysningen var det på programnivå stor oversøkning (238 søknader i alt), og veldig mange gode prosjektforslag ble avslått også noen med norsk deltakelse. Antallet søknader sank kraftig ved 2006-utlysningen (og senere utlysninger), antagelig fordi det gikk opp for mange at programmet hadde meget klare prioriteringer og strenge utvelgelseskriterier. Således skilte econtentplus seg også klart fra forløperen econtent som hadde et langt bredere nedslagsfelt både når det gjelder målgruppe og temaer som ble fokusert. 15

16 econtentplus har operert med fire ulike prosjekttyper som har vært benyttet litt ulikt under de forskjellige tematiske områdene: Content Enrichment Projects kvalitetshevingsprosjekter: prosjekter hvor innhold tilføres metadata som gir muligheter for gjenfinning og viderebruk, altså en kvalitetsheving av eksisterende innhold. EU finansierer inntil 80 % av kostnadene. Targeted Projects målrettede prosjekter: prosjekter som håndterer spesifikke, avgrensede utfordringer og bidrar til bedre aksess til en spesifikk mengde innhold. EU finansierer inntil 50 % av kostnadene. Best Practice Networks beste praksis nettverk: prosjekter hvor mange aktører kommer sammen og prøver ut/identifiserer beste praksis, standarder og felles spesifikasjoner og bidrar til spredning av disse slik at løsninger og standarder får stor utbredelse innen domenet. EU finansierer inntil 80 % av kostnadene. Tematic Networks tematiske nettverk: nettverkskonstruksjoner hvor fokus er erfaringsutveksling, fokus på et problemområde, konsensusbygging blant aktørene innen et domene eller langs en verdikjede. EU finansierer inntil 100 % av nettverkskoordinators kostnader, og disse dekker bl.a. kostnader for at nettverksmedlemmene møtes (reisekostnader etc). De tre siste prosjekttypene er også videreført under CIP ICT PSP utlysningen fikk Nasjonalbiblioteket, Wittgensteinarkivet (UiB) og Grieg Music Education AS med i hver sine prosjekter. Fornyings- og administrasjonsdepartementet ble Norges deltaker i epsiplus-nettverket, som naturlig var siden det nasjonale ansvaret for oppfølging av viderebruksdirektivet lå her. I et forsøk på å øke den norske uttellingen i den første runden tok vi som nasjonalt kontaktpunkt initiativ til å få med norske aktører i et av de andre tematiske nettverkene som fikk tilslag: JEM (Joining Educational Mathematics), innen området digitale læringsressurser se Etter en del prosess mot flere alternative miljøer fikk vi til det slik at Høgskolen i Buskerud (HiB) ble koblet på nettverkskoordinatoren ved Helsinki universitet med positivt utfall. HiB er nå fullt innlemmet i JEM. Etter prosjektoppstart for denne første puljen ble det også klart at Statens kartverk ble invitert inn i referansegruppen til et av geografisk informasjon-prosjektene EuroGeoNames. Selv om det ikke ga noen økonomisk uttelling, ga det Kartverket innpass i et viktig europeisk harmoniseringsprosjekt. Slik kom altså norske miljøer til slutt med i 6 av de i alt 19 prosjekter og nettverk som var resultatet av første econtentplus-utlysning. Den samlede økonomiske uttellingen for Norge etter econtentplus 2005-utlysning ble oppunder euro, eller ca 4,8 MNOK. Wittgensteinarkivets deltakelse i Discovery-prosjektet var det største enkeltbidraget, med ca euro i støtte fra EU. Dette står fortsatt som det største enkeltbidraget til et norsk miljø under econtentplus-programmet. Discovery er beskrevet i case-beskrivelsen i kap og enda mer utførlig i en artikkel i Human IT 9.2 (2007), forfattet av den norske prosjektdeltakeren i prosjektet og det nasjonale kontaktpunktet Resultatet av utlysningen i 2006 ble dårligere enn for Tre av 14 prosjektforslag med norsk deltakelse nådde opp; Organic.Edunet (www.organic-edunet.eu/organic/index.html), det tematiske nettverket EDLnet (senere kalt Europeana) og TELplus et målrettet prosjekt hvor Nasjonalbiblioteket deltar. Organic.Edunet sorterer under kategorien digitale læringsressurser, og er et prosjekt med fokus på tilgjengeliggjøring av læringsressurser innen organisk landbruk og med Universitetet for miljø- og biovitenskap som norsk deltaker. EDLnet og TELplus sorterer naturligvis under kategorien kulturelt/vitenskapelig 16

17 innhold (digitale bibliotek), og brakte ABM-utvikling inn blant deltakerne, mens Nasjonalbiblioteket med dette økte sin deltakelse til to prosjekter. Fra Kommisjonens side ble det påpekt at de langt færre søknadene i 2006 (138) var av bedre kvalitet enn de 238 søknadene i Likevel midlene strakk ikke til for flere enn de 17 best rangerte prosjektene, noe som bl.a. gjorde at flere prosjektforslag med god vurdering fra evaluatorene, bl.a. EU-UVS hvor Statens strålevern deltok, dessverre kom under streken. Som i 2005 tok NCP i etterkant av forhandlingsrunden mellom Kommisjonen og de nye søkerkonsortiene initiativ til å få inn en norsk deltaker i et av de nye tematiske nettverk som fikk tilslag, nemlig EdReNe (http://edrene.org/), innen satsingsområdet digitale læringsressurser. Utdanningsportalen Utdanning.no deltar nå i EdReNe-nettverket, og mener selv at de har hatt stort faglig utbytte av det. I sum ga utlysningen og den nevnte etteranmeldelsen til et av nettverkene at norske miljøer kom med i 4 av de 17 prosjektene som fikk tilslag etter 2006-utlysningen. Siden to av disse fire prosjektene var tematiske nettverk, ble også den direkte økonomiske uttellingen atskillig mindre enn i 2005, kun ca euro, eller drøyt 2 MNOK. UMBs deltakelse i Organic.Edunet utgjør så godt som hele dette bidraget Resultatet av utlysningen i 2007 ble svært bra for Norges del. Hele 7 av 16 prosjektforslag med norsk deltakelse nådde opp. Innenfor området Geografisk informasjon gjorde vi et kraftig innhogg i vår norske deltakelse under programmet ved at hele 3 av 5 søknader med norsk deltakelse gikk inn, nemlig de tre beste praksis nettverkene ESDIN (www.esdin.eu), EURADIN (nettsted ennå ikke etablert) og OneGeologyEurope (www.onegeology-europe.org). Nasjonalt kontaktpunkt hadde våren 2007 engasjert seg spesielt i å motivere og bistå Statens kartverk i deres arbeid med å forberede sin deltakelse i de to førstnevnte prosjektene. Kartverkets ressurser og gode internasjonale kontakter, kartverksledelsens engasjement og vår bistand skapte til sammen et godt utgangspunkt for en vellykket prosess fram mot norsk deltakelse i to prosjektforslag som nådde opp. Videre nådde beste praksis nettverket ICOPER (www.icoper.org) opp innen Educational content. Innen Digital libraries-området fikk vi igjennom de to beste praksis nettverkene EFG European Film Gateway (www.europeanfilmgateway.eu) og EuropeanaLocal (www.europeanalocal.eu) samt det målrettede prosjektet ARROW (nettsted er ikke etablert ennå). Etter dette hadde vi med Statens kartverk og Nasjonalbiblioteket med i nye to prosjekter hver seg, og Norges geologiske undersøkelser, Høgskolen i Oslo og Sogn og Fjordane fylkeskommune i hvert sitt prosjekt. Sistnevnte var til og med koordinator for prosjektet EuropeanaLocal det eneste prosjektet under econtentplus-programmet hvor et norsk miljø tok på seg en slik rolle. Asplan Viak Internet AS deltar for øvrig også i dette prosjektet, som en av svært få kommersielle aktører fra norsk side under econtentplus. Det var enda noe færre søknader til programmet i 2007 sammenlignet med Like mange søknader nådde opp i de to søknadsrundene 17. I tillegg til de som er nevnt og som nådde opp, var det ytterligere to prosjektforslag med norsk deltakelse som kom rett under streken i utvelgelsen. Alt i alt var det grunn til å være meget godt fornøyd med uttellingen etter 2007-utlysningen. Som i de foregående rundene ble det gjort forsøk på å etteranmelde norske miljøer til de i alt 17

18 9 tematiske nettverk som ble etablert etter og 2006-rundene. NCP fikk med hell MinervaEC-nettverket (ministernettverk for digitalisering av kulturarven) til å innlemme Norge i nettverket. Mot slutten av 2007 ble det følgelig klart at ABM-utvikling deltar i MinervaEC den korte tiden som da gjensto av nettverkets funksjonstid. Vi hadde også en viss kontakt med open access-nettverket COMMUNIA og (vitenskapelig informasjon for blinde og svaksynte), om norsk deltakelse fra henholdsvis UiO og Norsk lydog blindebibliotek (NLB) dessverre uten hell. Heller ikke til de siste to nettverkene esdi- Net+ (geografisk informasjon) og MILE (fotoarkiv) var det mulig å finne norske kandidater, tross visse forsøk i de respektive sektorer. Den økonomiske uttellingen av 2007-runden ble formidabel med ca 1,6 millioner euro (eller ca 14 mill. kr) til de norske virksomhetene. Det største enkeltbidraget er Statens kartverks deltakelse i ESDIN-prosjektet Utlysningen i 2008 ga igjen mer beskjedne resultater. Bare tre av de 13 søknadene med norsk deltakelse nådde opp: ett beste-praksis nettverk under geografisk informasjon (Plan4All) og et målrettet prosjekt under educational content (OpenScout) i tillegg til utvidelsen/forlengelsen av det tematiske nettverket Europeana 1.0. Ingen av disse prosjektene/nettverkene er etablert med egne nettsteder ennå. I tillegg til de to prosjektene og det ene nettverket var det ytterligere to prosjektforslag som kom rett under streken; IDEA (UiO) som omhandler digitalisering av arkeologiske data, og ERMACS (NTNU) som omhandler åpen publisering innen matematikk og informatikk. I tillegg til ABM-utviklings og Nasjonalbibliotekets deltakelse i Europeana 1.0 som egentlig bare er en forlengelse av det eksisterende EDLnet/Europeana-nettverket, ga utlysningen innpass for to private aktører: Asplan Viak Internet AS og Hypatia AS. Samlet norsk uttelling forventes å bli beskjedne euro. NCP tok i 2008, som tidligere år, initiativ til å etteranmelde norske deltakere til et av de nettverk som ble etablert i 2007: et tematisk nettverk for språkteknologi FLaReNet. Etter kontakt med nettverkskoordinator og aktuelle norske miljøer, lyktes det oss å skape kontakt mellom nettverket og Norsk språkråd som i dag deltar i nettverket for Norge. 3.2 Noen refleksjoner om norsk søknadssuksess I alt virksomheter sendte i årene søknad til econtentplus-programmet, i følge Kommisjonens tall. Hele eller 55 % av disse var nasjonale myndighetsorganer. I tillegg kommer et par hundre offentlig heleide markedsaktører, non-profit organisasjoner, internasjonale organer etc. De private, kommersielle søkerne har hatt en mindre rolle i programmet enn det som har vært vanlig i tidligere innholdsorienterte EU-programmer. econtentplus har altså i stor grad henvendt seg til offentlig sektor. Kultursektoren som i de fleste europeiske land domineres klart av offentlige institusjoner har vært den sektoren som har mottatt mest penger under programmet ca halvparten av tilgjengelige midler. På flere av econtentplus satsingsområder har det vært et klart sammenfall mellom EUs policies og nasjonale policies i en slik grad at econtentplus utlysninger har truffet godt i forhold til de offentlige, nasjonale prioriteringer. Eksempelvis har EUs ambisjoner om å realisere 18

19 Europeana og digitalisere den europeiske kulturarven stemt godt overens med digitaliseringsbehovene og tilgjengeliggjøringsstrategiene til vår hjemlige ABM-sektor. Selv om det også finnes eksempler på det motsatte (f eks at EUs ambisjoner oppfattes som kostnadsdrivende og kompliserende) er det med andre ord verken særlig overraskende eller tilfeldig at det har vært god oppslutning om econtentplus som program, også blant norske målgrupper. Tabell 1 nedenfor viser søknadstallene for Målt i økonomiske termer og søknadssuksess har Norge og flere av de mindre EU-landene relativt sett vært flinkere enn de store EU-landene til å slutte opp om programmet. Det har for hele programperioden vært fremsatt 589 prosjektforslag fremmet av konsortier bestående av i alt enkeltvirksomheter. Norske miljøer har vært med på 63 (eller nesten 11 %) av disse. Dette i seg selv er bra. Tabell 1. Søknadstall og suksess under econtentplus Utlysning Søknader totalt Søknader m norsk deltakelse Andel m norsk deltakelse Søknader som nådde opp Søknader m norsk deltak. som nådde opp Andel av totalt som nådde opp Andel av de m norsk deltak. som nådde opp ,4 % ,0 % 25,0 % ,1 % ,3 % 21,4 % ,7 % ,7 % 43,8 % ,7 % ,6 % 23,1 % Sum ,7 % ,4 % 28,6 % Enda bedre er det selvsagt at Norge var representert i 18 (eller hele 27 %) av de 67 søknadene som faktisk nådde opp etter en meget hard silingsprosess i de 4 søknadsrundene i programperioden. Til dette kommer dessuten de 4 tematiske nettverk som norske miljøer er etteranmeldt til, slik at samlet norsk deltakelse er 22 prosjekter/nettverk (eller om lag hvert tredje), herunder i mange av de antatt viktigste slik som Europeana-nettverket. Målt som søknadsvolum var norske miljøer på toppen i programmets 2007-runde med deltakelse i over 15 % av søknadene. Søknadssuksessen har vært god under hele programperioden, men særlig dette året. For programmet som helhet gjelder at 28,6 % av de norske søknadene, faktisk nådde opp og fikk støtte fra Kommisjonen. Dette er betydelig bedre enn snittet ; kun 11,4 % av det samlede antallet søknader nådde opp med andre ord et program med meget høy avslagsprosent. Figur 3. Andelen søknader med norsk deltagelse under EUs content -programmer

20 Vi har også grunn til å være fornøyd med hvordan norske miljøers deltakelse har utviklet seg i perioden, særlig dersom vi ser den i sammenheng med forløperprogrammet econtent. Som figur 3 viser, har andelen av det samlede søknadsvolumet som har med norske deltakere økt suksessivt under innholdsprogrammene fra 4-7 % under econtent ( ) til % under econtentplus ( ). Når dette er sagt, er vår antallsmessige representasjon i econtentplus-porteføljen langt mer imponerende enn den økonomiske uttellingen, slik vi kan se av tabell 2. Litt avhengig av hvilken euro-kurs som benyttes (euroen har variert stort i perioden fra bevilgning til reell utbetaling til prosjektkonsortiene), kan vi si at vi har fått rundt 25 millioner kroner i direkte retur av det norske kontingentet. Det aller meste av disse midlene har gått tilbake til norske universiteter, høgskoler og andre offentlige virksomheter. Disse har imidlertid i sin tur også kjøpt inn konsulenttjenester, programvare etc fra privat sektor. Tabell 2. Økonomisk uttelling for de aktuelle norske prosjektdeltakerne under hver søknadsrunde for econtentplus ( ). Eurokurs satt til 8,80 kr/euro. Med forbehold om at enkelte tall kan ha blitt noe justert under forhandlinger og prosjektrevisjoner mellom Kommisjonen og prosjektene. 1. utlysning Omr. Prosjekt Type Budsjett Funding Funding NOK Universitetet i Bergen / UNIFOB Kult Discovery CEP Nasjonalbiblioteket Kult EDL TP Grieg Music Education AS Kult Dismarc TP Fornyings- og adm.dept. - epsiplus TN Høgskolen i Buskerud Edu JEM TN Statens kartverk (ref.gruppe) Geo EuroGeonames TP ABM-utvikling Kult MinervaEC TN Sum utlysning Omr. Prosjekt Type Budsjett Funding Funding NOK Universit. for miljø- og biovit.sk. Edu Organic.Edunet TP Nasjonalbiblioteket Kult TELplus TP Nasjonalbiblioteket Kult Europeana (EDLnet) TN ABM-Utvikling Kult Europeana (EDLnet) TN Utdanning.no (assosiert medl.) Edu EdReNe TN Sum utlysning Omr. Prosjekt Type Budsjett Funding Funding NOK Høgskolen i Oslo Edu icoper BPN Asplan VIAK Internet AS Kult EuropeanaLocal BPN Sogn og Fjordane fylkeskomm. Kult EuropeanaLocal BPN NGU Geo OneGeology-Europe BPN Nasjonalbiblioteket Kult ARROW TP Norsk filminstitutt Kult EFG BPN Statens kartverk Geo ESDIN BPN Statens kartverk Geo EURADIN BPN Norsk Språkråd Kult FLaReNet TN Sum utlysning - tentativt Omr. Prosjekt Type Budsjett Funding Funding NOK Hypatia AS Edu OpenScout TP ASPLAN Viak Internett Geo Plan4All BPN Sum Total sum kr

21 At vi kommer relativt dårligere ut i en økonomisk enn i en antallsmessig betraktning, henger naturligvis også sammen med den rolle norske miljøer som regel inntar i prosjektene. Med unntak av 2008-prosjektet EuropeanaLocal har ingen av prosjektene norsk koordinator. De som inntar koordinatorrollen er ofte initiativtakerne til prosjektet, og får en dominerende funksjon i prosjektkonsortiet. De tar også tak i de mest krevende og/eller prestisjefylte arbeidspakkene. Koordinering og prosjektledelse er ofte understøttet av konsulentinnkjøp, noe som bidrar til at en relativt større del av prosjektkostnadene tenderer til å gå gjennom den virksomhet som koordinerer og overordnet styrer arbeidet. I et policyunderstøttende EU-program er det kanskje ikke så forunderlig at norske miljøer bare unntaksvis står for initiativet eller tar førerrollen. De som oftest inntar koordinatorrollen er de store EUlandene, de som også dominerer søknadsbunken i utgangspunktet. De land som klart har vært størst under econtentplus er Italia, Tyskland, Frankrike og Spania (i den rekkefølgen). Figur 4 gir en oversikt over prosjektene med norsk deltakelse under econtentplus med prosjektenes logoer og innplassering etter hvilken utlysning de nådde opp under. Norge deltar etter dette i 5 av totalt 12 prosjekter under temaet Geografisk informasjon, vi deltar i 5 av 20 prosjekter under temaet Educational content, og i 8 av 31 under Digitale bibliotek/kulturelt/vitenskapelig innhod. Til slutt deltar vi i 2 av de 3 nettverk som er igangsatt under kategorien tverrgående ( Reinforcing Cooperation Between Digital Content Stakeholders ). Generelt er dette bra men spesielt bra er vår deltakelse under området geografisk informasjon, hvor vi antallsmessig deltar i over 40 % av prosjektene (mot ca 25 % i de to andre prosjektkategoriene). Statens kartverk, NGU og Asplan Viak Internet AS har sammen virkelig bidratt til å få Norge involvert på dette området. Figur 2. econtentplus-prosjekter og nettverk norske innholdsmiljøer har vært eller er involvert i, og fra hvilken søknadsrunde. 21

22 Når vi ser på økonomien i Norges deltakelse er den andelsmessige fordelingen mellom de tre områdene anslagsvis 31 % (geo) 24 % (edu) 45 % (dig.lib./cult.). Tilsvarende regnskapsmessige fordeling på programnivå er 18 % (geo) 32 % (edu) 49 % (dig.lib./cult.). Dette innebærer at Norge relativt sett har hatt mer nytte av econtentplus på området geografisk informasjon enn snittet av deltakende land og tilsvarende noe mindre nytte av satsingene under de to andre tematiske områdene. 3.3 Om econtentplus prosjektportefølje Gjennom de 4 årene har econtentplus vært en viktig finansieringsmekanisme for de tunge løftene på innholdsområdet, med fokus på å definere strukturer og rammebetingelser for hvordan digitalt innhold håndteres og gjøres tilgjengelig for viderebruk i Europa. Fra 2005 til 2006, og videre til arbeidsprogrammene for 2007 og 2008 gikk programmet i retning av større prosjekter og forventinger om mer impact, bl.a. gjennom lanseringen av den nye prosjekttypen Best Practice Networks. Innen området geografisk informasjon ble det i økende grad et fokus på å bygge opp under gjennomføringen av Inspire-direktivet, noe som først og fremst adresserer de nasjonale kartverkene og utviklingen av en europeisk infrastruktur for spatiale data (ESDI). Innenfor skole/utdanningsmarkedet ble det i økende grad lagt vekt på at målgruppen ikke bare var formal utdanning, men hele sektoren også grunnopplæringen, selv om vår oppfatning er at denne delen av utdanningssektoren i meget liten grad er blitt utfordret under econtentplus. Mange av de store prosjektene handler om å gjøre tilgjengelig læringsressurser for høyere utdanning, innen spesifikke fagdomener slik som matematikk, økologi, medisin på tvers av utdanningsinstitusjoner i Europa. Vi kjenner ikke til noe prosjekt som spesifikt adresserer fagområder på grunnskole- eller videregående skole nivå. Innen ABM-området var bestrebelsene i starten av programmet å utvikle det europeiske digitale bibliotek som konsept, og muliggjøre føderering av digitalt innhold fra nasjonalstatenes samlinger. I annen halvdel av programmet etter at Europeana begynte å ta form har det meste handlet om å samle både innhold og funksjonalitet til dette flaggskipet av en satsing på kulturområdet. Også innenfor området scientific information kan det med rette sies at EUs pågåenhet med hensyn til å få til nye forretningsmodeller og løsninger for åpen tilgang til forskningspublikasjoner og data har vært merkbart sterkere mot slutten av programmet. Flere nyheter og signaler i det siste kan tyde på at dette arbeidet fram mot et fungerende open access-regime for europeisk forskningspublisering har begynt å bære frukter. Vi ser også at stadig flere norske aktører i løpet av programperioden har begynt å ivre for mer open access. Sammenlignet med mange andre programmer har econtentplus vært veldig fokusert og har hatt en svært høy terskel. Avslagsprosenten har vært på nær 90 %. Prosjektforslag som primært har tatt utgangspunkt i lokale eller nasjonale problemstillinger uten det europeiske fokus som utgangspunkt har hatt meget liten sjanse å nå opp i konkurransen. I hovedparten av econtentplus-prosjektene har offentlige innholdsaktører og myndigheter stått sentralt, med en og annen privat aktør med på laget eksempelvis aktører som bringer med seg en muliggjørende teknologi. Konsulentselskaper og UoH-institutter har gjerne operert som prosjektfasilitatorer, vært initiativtakere og noen ganger også sentrale 22

23 aktører i prosjektene. Private, kommersielle innholdsaktører eller teknologiaktører er i få tilfeller initiativtakere eller sentrale prosjektdeltakere. EU-kommisjonen har i sine årlige arbeidsprogrammer for programmet stresset at prosjektene skal utgjøre en kritisk masse innen sine respektive tematiske områder og sette standard for Europa. Dette ble spesielt tydelig i og 2007-utlysningene. I tråd med denne dreiningen var det både fagstyrets, departementets og det nasjonale kontaktpunktets vurdering at en bred og generell markedsføring av programmet overfor norske målgrupper ikke var så hensiktsmessig som vi la opp til i oppstarten i Etter diskusjoner i fagstyret kom vi bl.a. fram til at det ville være mer nyttig med mer målrettet innsats direkte mot de målgrupper programmet henvender seg til særlig innen offentlig sektor. Mer mobiliseringsinnsats burde rettes mot UoH-sektoren, utdanningsmyndighetene, kartmyndighetene og ABM-sektorens viktigste aktører. Samtidig har det hele veien, gjennom informasjonsarbeid og profilering i mediene, vært viktig å bidra til å gjøre programmet allment kjent, ikke minst for å fange opp private aktører som kan henge med på de store prosjektene som partnere og underleverandører til de store innholdsaktørene. Som informasjonsstrategi har det også vært fokus på å få til en god omtale i mediene av de prosjektene som igangsettes, bl.a. for slik å synliggjøre verdien av å delta i EU-prosjekter og for å bidra til forankring av prosjektene i nasjonal kontekst. Hvorvidt EU-kommisjonen med de 67 econtentplus-prosjektene og nettverkene har lykkes med å sette scenen for utviklingen av det europeiske innholdsmarkedet, er for tidlig å si noe om ennå. Prosjektene har jo ennå ikke gjort jobben. Men vi tror man har kommet et godt stykke på vei innen alle områdene, kanskje med unntak av educational content-området hvor veien synes vesentlig lenger og ikke minst mer kronglete. Dette henger bl.a. sammen med at aktørbildet er mer komplisert og interessemotsetningene flere enn på de andre områdene. 3.4 Erfaringer med NCP-arbeidet Organiseringen av NCP og Fagstyre NHD etablerte i 2005 en funksjon som nasjonalt kontaktpunkt, slik de fleste andre deltakerland gjorde. Oppgaven ble satt bort på anbud, til Teleplan, innenfor en ressursramme på tilsvarende % av et årsverk pr år. Vi mener denne dimensjoneringen har vært tilstrekkelig på årsbasis, selv om det i enkelte intensive perioder har vært krevende å få allokert tilstrekkelig ressurser til jobben og kombinere dette oppdraget med andre oppdrag. For å understøtte kontaktpunktets arbeid ble det også etablert et eget fagstyre, for å sikre forankring av arbeidet. Fagstyret har vært ment å bestå av relevante næringslivsaktører og berørte offentlige etater. Styrets mandat har vært formulert i brev til de institusjoner som ble invitert til å delta. Her står det bl.a. at fagstyret skal gi innspill til det nasjonale kontaktpunktet om mulige norske søkermiljøer. Fagstyret skal videre bidra til å kvalitetssikre det nasjonale kontaktpunktets arbeid med informasjonsvirksomhet og aktørbistand slik dette er presisert i kontrakten for NCP-funksjonen, og som fagstyrets medlemmer er gjort kjent med. Vi oppfatter denne konstruksjonen som i hovedsak fornuftig og effektiv. Det har vært viktig å forankre arbeidet som nasjonalt kontaktpunkt i et forum som har kunnet speile de nasjonale utfordringer de aktuelle sektorene står overfor, relatere EUs bestrebelser til nasjonale 23

24 politikkområder og konkret knytte NCPens arbeid opp mot pågående initiativer i Norge. NCP kunne eventuelt vært enda flinkere til å utnytte operativt den kapasitet som har ligget i fagstyret. Sammensetningen av fagstyret har vært grei, selv om enkelte justeringer kunne vært vurdert. Bl.a. kunne det vært ønskelig med en enda bedre kontakt med utdanningssektoren generelt og grunnopplæringen spesielt. Det hadde vært naturlig å ha med en aktør med ansvar for og oversikt over nasjonal skoleutvikling, f eks Utdanningsdirektoratet. Selv om ABM-utvikling på en måte har dekket også dette området, gjelder det samme for forskningsmiljøene og universitetsbibliotekene som målgruppe for området vitenskapelig informasjon, forskningspublisering og open access. Siden econtentplus derimot har vært mindre interessant for private aktører på teknologisiden, har bransjeorganisasjonene derimot hatt en mindre fremtredende rolle i fagstyret. NCP har i snitt hatt to møter pr år med fagstyret, hvor relevante utviklingstrekk i programmet er lagt fram og diskutert og hvor konkrete informasjons- og mobiliseringstiltak har vært drøftet. NCP har fungert som sekretariat for fagstyret. Fagstyret for ordningen med nasjonalt kontaktpunkt for econtentplus har vært bredt sammensatt. Det har vært noe skiftende personer som har deltatt, men i siste periode var sammensetningen slik: - Nærings- og handelsdepartementet v/ Eivind Lorentzen - Miljøverndepartementet v/ Kurt Ellingsen - Fornyings- og administrasjonsdepartemnetet v/ Tarje Bjørgum - ABM-utvikling v/ Jan Seland - Statens kartverk v/ John Naustdal - Norges forskningsråd v/ Vemund Riiser - Innovasjon Norge v/ Eivind Petershagen - Norgesuniversitetet v/ Dag Rune Ramstad - IKT-Norge v/ Fredrik Syversen - Abelia v/ Rune Foshaug - Geoforum v/ Nils Karbø - NRK v/ Svein Sandnes NCPs resultatmål Funksjonen som nasjonalt kontaktpunkt har vært ment å bidra til høy norsk deltakelse i econtentplus. I oppdraget til Teleplan ble det fra NHDs side gitt uttrykk for en rekke krav som skulle bidra til dette krav om kontakt med EU-kommisjonen, med øvrige virkemiddelaktører, med det fagstyret som var oppnevnt og naturligvis med aktuelle søkere og målgrupper for programmet. Det ble stilt konkrete krav til informasjonsarbeidet, bl.a. nyhetsbrev, dedikert nettsted etc. Selve måloppnåelsen for NCP-funksjonen ble spesifisert i form av noen resultatkriterier: Antall norske søknader totalt Antall søknader sett i sammenheng med antall henvendelser Antall søkere som har mottatt bistand i søkeprosessen Antall innsendte søknader fra søkere som har mottatt bistand i søkeprosessen, og som blir avvist pga mangler ved søknaden eller andre formelle årsaker. Det ble videre uttrykt at Resultatmålene for norsk deltakelse vil vurderes opp mot returandel av det norske bidraget til finansieringen av programmet. I forbindelse med hovedevalueringen vil det dessuten bli gjennomført en undersøkelse om kjennskap til econtentplus hos de relevante målgruppene. Siden den omtalte hovedevalueringen ennå ikke er gjennomført 24

25 skal vi ikke i detalj gjennomgå vår resultatoppnåelse her, men overlater dette til evaluator. Derimot er det på sin plass å peke på følgende forhold av mer faktamessig art: Vi har vært forholdsvis aktive på informasjonssiden og nettstedet har gjennom siste del av perioden hatt faglige unike besøkere. Våre nyhetsbrev har mot slutten hatt 250 faste abonnenter. NCP har avstedkommet et forholdsvis stort antall artikler og oppslag om programmet og om norske prosjekter i ulike medier - herunder to-tre dyptgående artikler, samt en vitenskapelig artikkel. Norske miljøer har klart deltatt i forholdsvis mange søknader, selv om ikke mange er prosjektforslag er initiert av norske miljøer. Norge har kommet med i nesten hvert tredje prosjekt. Vi er godt involvert i flere av de store, presumptivt viktige satsingene slik som Europeana. Selv om vi ikke er i stand til å måle dette, mener vi econtentplus gjennom perioden i økende grad er blitt kjent blant målgruppene og at vi har klart å brande programmet også ift norske miljøer. Kontakten med EU-kommisjonen Det var i NHDs oppdrag forutsatt en tett dialog mellom nasjonalt kontaktpunkt og EUkommisjonen, bl.a. med tanke på å rapportere norske erfaringer. Det har imidlertid vært lite kontakt utover de informasjonsmøter og spesielle samlinger som har vært arrangert for NCPene og hvor hovedvekten har ligget på enveisinformasjon fra Kommisjonen. Vi har ikke erfart at programsekretariatet har etterspurt erfaringer fra NCPene, eller har brukt NCP-apparatet til noe konkret overhodet på tross av flere henvendelser fra oss til Kommisjonen om dette. Muligheten for å benytte NCP-nettverket mer proaktivt i arbeidet med gjennomføringen av programmet har således ikke vært utnyttet av Kommisjonen. Informasjonsflyten mellom Kommisjonen og NCPene har vært knapp og det har vært overraskende mye sekretess rundt informasjon som vi kontaktpunkter kunne hatt god nytte av (f eks deltakerlister fra informasjonsdagene, liste over de som har sendt inn preproposals, tips om hvilke nasjonale aktører som har henvendt seg til Kommisjonen med spørsmål, søkerlister før endelig søknadsevaluering). Et inntrykk vi har fått av reaksjonene til Kommisjonen når NCPene i ulike sammenhenger har påpekt uhensiktsmessigheten ved dette regimet, er at NCPene ikke blir betraktet som en del av programapparatet men for å være på søkersiden. Hvilket igjen innebærer at informasjon om spesifikke søkere må holdes hemmelig, nærmest av konkurransemessige årsaker. Vi tror dette er et ineffektivt arrangement, selv om vi også kan ha forståelse for de utfordringer som vil kunne være knyttet til et regime med tettere samarbeid og kontakt mellom NCPene og Kommisjonens ansatte. Informasjonsarbeidet På informasjonssiden har det viktigste virkemidlet vært nettstedet som ble etablert tidlig i Som vist i figur 5 har nettsidene hatt en stigende besøksmengde gjennom programperioden. Figuren viser ikke overraskende hvordan besøkstallene henger sammen med tidspunktet for søknadsfristen det enkelte år. Vi har som en del av våre tjenester også levert RSS-feeds som en del andre nettsteder har benyttet seg av. Videre har vi i snitt hver annen måned distribuert nyhetsbrev til relevante mottakere. Høsten 2008 abonnerte 250 personer på disse. 25

26 Figur 5. Trafikk mot i På samme måte som EUs programsekretariat har vært lite aktive med henblikk på å uytnytte NCP-nettverket i programgjennomføringen, har de heller ikke bidratt nevneverdig med å profilere prosjektene under programmet. Med unntak av en god del omtale av etableringen av Europeana har Kommisjonens nettsider i det hele tatt gjort svært lite med hensyn til å skape blest om prosjekter som er startet opp. Med noen få unntak har det heller ikke så langt vært fokus på de prosjekter som er avsluttet og har levert sine resultater. Gjennomgående har det kommet svært lite informasjon av verdi fra programsekretariatet som vi har kunnet utnytte til å gjøre programmet kjent i Norge; ingen prosjektomtaler, ingen porteføljevurderinger, statistikker eller sammenfattende analyser av utviklingen innen de berørte sektorene. Programmets nettsider har vært forbeholdt formalia-informasjon om arbeidsprogram og utlysninger, til FAQ og mer statisk informasjon og oppdateringsfrekvensen har vært svært sporadisk. Så godt som all informasjon vi har presentert gjennom programmet har derfor vært produsert av NCP eller redaksjonelt viderebehandlet materiale fra andre deler av EU-kommisjonens portal (http://ec.europa.eu). Informasjons- og mobiliseringsarbeidet har ellers bestått i ulike typer informasjonsmøter, foredrag og innlegg på seminaret etc. I 2005 og 2006 deltok vi på et titall større nasjonale arrangementer for å informere om econtentplus, med stand eller i form av foredrag. Som figur 6 viser fikk vi laget informasjonsmateriale til å delta med informasjonsstands på messer slik som de årlige Geoforum-konferansene for kartbransjen. Da denne mobiliseringsstrategien ble vurdert å være lite effektiv for et så vidt spisset program ble den etter diskusjoner i fagstyret i 2006 forlatt til fordel for mer direkte kontakt med aktuelle søkermiljøer. 26

27 Figur 6. econtentplus-stand på GeoForum Kontakten med øvrig virkemiddelapparat En viktig del av informasjonsarbeidet har naturligvis vært å informere gjennom andre. Vi har derfor informert andre deler av virkemiddelapparatet, både gjennom DMer og gjennom møter for eksempel med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Hvorvidt informasjon om econtentplus på denne måten er blitt ett av flere tilbud til de aktuelle aktørenes brukere, vet vi ikke så mye om men mye tyder på at en del potensielle søkere er blitt henvist videre. Samlet sett kunne samarbeidet med de øvrige virkemiddelaktørene vært bedre. Selv om de ulike europeisk orienterte ordningene og programmene, for eksempel econtentplus, kultursektorens EU-programmer og Forskningsrådets Europa-rettede foskningsmobilisering, har vært godt kjent med hverandre (bl.a. deltatt på hverandres informasjonsmøter) har det vært vanskelig å finne noen nevneverdige synergier. En grunn til dette er at fokus for econtentplus (policyunderstøttende IKT-implementering med offentlig sektor som sentral målgruppe) har vært et ganske annet enn for mange av de andre ordningene og instrumentene. Henvendelser fra søkere Vi har bistått eller tilbudt bistand til alle søkere vi har vært i kontakt med, og disse er loggført. I noen få tilfeller har vi vært trukket inn i selve søknadsarbeidet. De aller fleste søknadene med norsk deltakelse har som nevnt vært initiert fra miljøer i andre land, og det vesentlige av søknadsarbeidet har skjedd utenfor vår rekkevidde. Det har likevel vært en rekke norske deltakere i søknader som har etterspurt informasjon om generelle forhold rundt econtentplus, formelle krav fra Kommisjonen, forhold knyttet til utformingen av de konkrete arbeidspakker de har vært påtenkt å ha ansvar for. I noen tilfeller, slik som ift de to prosjektene Statens kartverk nå deltar i, har NCP på en mer inngående måte bidratt til forståelse av econtentplus ambisjoner og den europeiske dimensjonen i søknadsarbeidet. Av det samlede antall norske søkere har anslagsvis knapt halvparten mottatt bistand fra NCP 27

28 i en eller annen form. Dette samsvarer godt med det inntrykk vi har fra søkerne selv, nemlig at NCP-systemet gjennomgående ikke er noe avgjørende instrument for søkere til EUprogrammene. Noen søkermiljøer gir for eksempel uttrykk for at våre NCP-kollegaer i liten grad har vært synlige for sine respektive lands deltakere i de aktuelle søknadskonsortiene. Vi tror likevel at NCPene for en del søkerkonsortier kan ha spilt en viktgi rolle i selve det praktiske søknadsarbeidet. Det er også vår erfaring at antall henvendelser ikke står i direkte sammenheng med antall søkere. Dels vil mange erfarne søkere ikke finne på å ta kontakt med NCP. På den annen side er det noen søkere som har vært i kontakt med NCP mange ganger. Til slutt er det en del søkere som har vært i kontakt med NCP, men hvor resultatet blir at de frarådes å søke eller selv kommer til at deres prosjektforslag ikke passer inn under econtentplus. For mange har econtentplus programidé vært vanskelig å forstå, og det har vært et behov for at NCP oversetter arbeidsprogrammet for de potensielle søkerne. Ut fra hva vi har kunnet bringe på det rene, har ingen av søkerne som har mottatt bistand fra oss som NCP, blitt avvist av EU-kommisjonen pga mangler ved søknaden eller andre formelle årsaker. Tabell 2. Resultatvurdering av NCP-funksjonen Kriterium Sum (1) Antall søknader med norsk deltakelse totalt Antall norske virksomheter involvert i disse søknadene (2) Antall henvendelser til NCP (3) Antall søkere som har mottatt bistand i søkeprosessen (4) Antall innsendte søknader fra søkere som har mottatt bistand i søkeprosessen, og som er blitt avvist pga mangler ved søknaden eller andre formelle årsaker Merk at noen av søkerne det enkelte år kommer igjen senere år, og at derfor er overlapp mellom årene Tabell 2 viser antallet henvendelser de enkelte år. Det er selvsagt et definisjonsspørsmål hva som kan karakteriseres som henvendelse og bistand. Vi har her lagt til grunn at henvendelse under (2) er alle typer eksternt initierte forespørsler om programmet, utlysningene eller lignende. Gjentatte henvendelser fra en og samme virksomhet om en og samme prosjektidé eller utarbeidet søknad teller som én henvendelse. Hertil kommer alle de som på en eller annen måte er blitt løpende holdt informert eksempelvis de over 250 som abonnerer på våre nyhetsbrev, de som gjennomgår våre nettsider m.v. For bistand under (3) mener vi faktisk hjelp fra NCP ift en konkret søknad. Prosjektetableringsstøtte En annen erfaring det er grunn til å fremheve er knyttet til virksomhetenes behov for økonomisk støtte til arbeidet med EU-søknader. Mange peker på at denne type arbeid er svært krevende, og vanskelig å utføre uten dedikerte og frikjøpte eller innleide ressurser. Særlig siden det er såvidt stor avslagsprosent og dermed på ingen måte sikkert at det er verdt investeringen. I vår sammenheng har det ikke eksistert noe spesielt tilbud om slik 28

29 økonomisk prosjektetablerings- og søknadsstøtte. Det har imidlertid ved flere anledninger vært reist et spørsmål om econtentplus-søkere har adgang til støtte under Forskningsrådets ordning for prosjektetableringsstøtte (PES). Utfordringen har ligget i at econtentplus som implementeringsprogram ikke hører hjemme under de ordninger som er innstiftet for å øke norsk deltakelse i rammeprogrammene for forskning. I 2008 har PES eksplisitt vært forbeholdt søknader til FoU-programmene. Saken har ved et par anledninger vært lagt fram for NHD. U&H-sektorens incentiver Vi vil også peke på det faktum at norske universitets- og høgskoleinstitusjoner ikke har samme økonomiske incentiv til å delta i prosjekter under econtentplus og tilsvarende implementeringsprogrammer, som det de har for å delta i forskningsprogrammene. Deltakelse i europeiske FoU-prosjekter premieres i den finansieringsmodellen som gjelder for universiteter og vitenskapelige høgskoler. Med tanke på hvor sentralt U&H-sektoren står i innholdssektorens bestrebelser (både som brukere, som kompetansemiljøer og som premissgivere f eks hva angår åpen tilgang til forskningspublisering) kan det virke merkelig at slik deltakelse ikke skal gi uttelling i det nasjonale finansieringssystemet for sektoren. Politisk forankring god nok? Det er til slutt også verdt å peke på at Norges deltakelse i econtentplus og arbeidet med de europeiske utfordringene på området kunne hatt en enda sterkere politisk forankring. Siden målgruppen her i stor grad er statlige virksomheter ville det ikke være unaturlig å se større grad av marsjordre ift econtentplus-deltakelse i for eksempel budsjettproposisjoner og tildelingsbrev. Noen ville kanskje også mene at det er et paradoks at det trengs spesielle mobiliseringstiltak for å få offentlige virksomheter til å delta i et program som Regjering og Stortinget har vedtatt at Norge skal delta i. Programmets effekt De aller fleste av econtentplus-programmets prosjekter er fortsatt i virksomhet. Det er med andre ord alt for tidlig å si noe om programmets effekt på de aktuelle policyområdene. Ved årsskiftet 2008/2009 er kun en håndfull av de i alt 67 prosjektene avsluttet. Av samme grunn er det heller ikke mulig å si noe veldig konkluderende om programmets virkninger på norsk forvaltningspraksis, publikums tilgang til eller graden av gjen- og viderebruk av digitalt innhold i Norge på de aktuelle områdene. Vi tror nok arbeidet med å skape bedre tilgjengelighet til europeiske innholdsressurser langt fra er ferdig. Vi oppfatter at en med Inspire-direktivet og econtentplus-finansiering er kommet et godt stykke på vei når det gjelder harmonisering av og tilrettelegging for bedre tilgang til geografisk informasjon i Europa. Men samtidig observerer vi at arbeidet er teknisk krevende og at de forretningsmessige omgivelsene rundt gjenbruk av geodata er langt fra avklarte. Det er flere fortsatt uløste spørsmål vedrørende tilgang til og prising av kartinformasjon (særlig nedlastingstjenester, som er det som er interessant i et gjenbruksog verdiskapningsperspektiv), og hvor ulike hensyn taler for ulike løsninger. Norge har kommet langt i sitt nasjonale geodataarbeid ift å oppfylle kravene Inspire-direktivet stiller, og et arbeid med å forankre dette i nasjonalt lovverk er i gang. Vår oppfatning er at det norske Statens kartverk har en naturlig rolle i utviklingen av en paneuropeisk, sømløs kartinfrastruktur, og at vår Norge Digitalt-konstruksjon er en modell som mange andre land misunner oss. Hvorvidt alle geodataforvaltere i Norge Digitalt-samarbeidet er beredt til å 29

30 imøtekomme EUs ønske om enklere tilgang, er et annet spørsmål. Vi tror noen av aktørene vil få en god del kostnader med å tilrettelegge for gjenbruk på et felleseuropeisk nivå. På området Educational content er fortsatt mye ugjort. Selv om det finnes flere eksempler på vellykkede prosjekter, er man fortsatt langt unna gode forretningsmodeller og konkrete løsninger for tilgang til læringsressurser. Mangelen på tilstrekkelig oppslutning om standarder og felles spesifikasjoner er en utfordring, en umoden og dårlig artikulert etterspørsel er en annen, rettighetsproblematikk er en tredje. De tekniske utfordringene står også i kø, bl.a. knyttet til merking for effektiv gjenfinning, sikring av tilstrekkelig informasjonskvalitet, håndtering av brukergenerert innhold og personvernhensyn. econtentplus har adressert en rekke aktuelle spørsmål, men det er en beklagelig kjennsgjerning at ingen av prosjektene berører grunnopplæringen. Åpenbart er U&Hsektoren flinkere til å ta initiativ til prosjekter og er antagelig mer vant til internasjonalt samarbeid. U&H-institusjoner står for tankegodset også i mange av econtentplusprosjektene noe som bl.a. henger sammen med at arbeidet i de fleste prosjektene er helt i front faglig, og avhengig av spisskompetanse på flere områder f eks innen semantisk web, språkteknologi etc. Det er ikke like opplagt hvordan og i regi av hvem piloteringen av løsninger for grunnskole og videregående skole på europeisk nivå skal foregå, selv om nettverk som European Schoolnet og tilsvarende strukturer er en naturlig aktør i denne sammenheng. På området digitale bibliotek har man kommet et syvmilssteg videre i bestrebelsene, først og fremst gjennom etableringen av Europeana (www.europeana.eu). De europeiske nasjonalbibliotekenes tradisjon for samarbeid er antagelig også en viktig nukleus i denne sammenheng. Det er vår oppfatning at etableringen av Europeana, som fødererer underliggende samlinger og for sluttbruker skaper forenklet tilgang til store mengder digitalt innhold, er en suksess. Åpningen av portalen var i hvert fall en suksess; tjenesten måtte faktisk stenge ned etter en periode med over 10 millioner treff pr. time. 30

31 Med Europeana er det etablert et referansepunkt og en modell for videre digitaliserings- og tilgjengeliggjøringsarbeid, som gjør hele satsingen innen ABM-sektoren mer robust og troverdig enn tidligere. Samtidig er det også en erkjennelse at også kultursektoren står overfor flere utfordringer, bl.a. hva angår IPR. econtentplus-programmets fokus på PSI har vært betimelig, men antagelig har ikke EUs virkemidler vært effektive nok. Flere land har problemer med å implementere direktivet. I Norge har man valgt en litt forsiktig tilnærming, gjennom endringer i offentlighetsloven, og mange synes fortsatt å mene at statlige virksomheter har gode grunner til ikke å tilgjengeliggjøre data for gjenbruk og verdiøkning i regi av eksempelvis kommersielle aktører. Vi tror EU kommer til å forsterke innsatsen for å gi både allmennhet og næringsliv enklere tilgang til offentlige informasjonsressurser bl.a. nedlastingstjenester, som grunnlag for innovasjon og utvikling av nye kunnskapsbaserte tjenester. Slik vi oppfatter det har econtentplus tegnet kartet men arbeidet med å utvikle det europeiske innholdsmarkedet fortsetter for fullt innenfor rammen av i2010 og de finansieringsmuligheter som ligger i CIP ICT PSP ( ). 3.5 Noen case Case 1: EuroGeoNames EuroGeonames (EGN) er et målrettet prosjekt som har sett på muligheten for en interaktiv søketjeneste for stedsnavn i hele EU. Under det organisatoriske overbygget til den europeiske organisasjonen for nasjonale kartverk, Eurogeographics, vil prosjektet således etablere en europeisk infrastruktur for geografiske navn, samt tjenester som binder sammen eksisterende nasjonale navnedatabaser. Ansvaret for å oppdatere navnedatabasene skal fortsatt ligge desentralt i den enkelte nasjonale virksomhet. Prosjektet vil gjøre det mulig for leverandører av verdiøkte tjenester å utvikle spesifikke applikasjoner for ulike formål og rettet mot sine kunder basert på EuroGeoNames webservices. For å håndtere faren for navneforveksling og tvetydigheter, vil prosjektet benytte ekspertise på stedsnavn for å bygge opp en kontekstsensitiv og lingvistisk korrekt håndtering. Prosjektet har hatt et budsjett på 1,8 mill. euro og er dermed ikke blant de største. EU har gitt euro i støtte etter at prosjektforslaget nådde opp i 2007-utlysningen. Prosjektet har en varighet på 2,5 år, og avsluttes i løpet av februar Prosjektet har vært koordinert fra det tyske statlige kartverket som en av 9 partnere fra 6 land: Tyskland (3 partnere): Bundesamt für Kartographie und Geodäsi (prosjektkoordinator) Geotask Gmbh Esri Geoinformatik Gmbh Nederland (2 partnere): Universiteit Utrecht Geodan Software Development & Technology B.V. Østerrike: Bundesamt Fur Eich-Und Vermessungswesen Slovenia: Geodetska Uprava Republike Slovenije (det statlige kartverket) Frankrike: Eurogeographics (sammenslutning av nasjonale kartverk) England: University of Edinburgh 31

32 Initiativet til prosjektet ble egentlig tatt utenfor EU-systemet, av de tyske og nederlandske deltakerne i FNs ekspertgruppe for standardisering av geografiske navn (UNGEGN). I etableringen av konsortiet var det mange hensyn å ta, men ett av dem var å få med en representant for slaviske språkområdet, for også å gjenspeile det ortografiske mangfoldet i Europa. EuroGeoNames-konsortiet er et eksempel på betydningen av å bygge på eksisterende bransjenettverk. Her har Eurogeographics, den europeiske sammenslutningen av nasjonale kartverk, med 47 medlemmer fra 41 europeiske land, engasjert seg tungt for å få i stand et prosjekt som kan bidra til oppnåelsen av en europeisk infrastruktur for spatiale data (ESDI). Deres deltakelse har sikret god forankring og bred oppslutning om prosjektet. De nederlandske og tyske teknologibedriftene (Geotask, ESRI og Geodan) som deltar har bidratt med kompetanse på portalløsninger og GIS. Som en av de første aktivitetene i prosjektet vurderte man mulige kandidater til å bidra med innhold. Norge kom ut som en av de 27 mulige deltagerene, bl.a. fordi Norge vurderes å ha en velstrukturert stedsnavndatabase laget kun for stedsnavn og ikke som en del av en kartdatabase hvor også stedsnavn inngår. Norge v/ Statens kartverk ble dermed invitert til å sitte i prosjektets referansegruppe. Senioringeniør Johnny Andersen ved det Sentrale stedsnavnregisteret er den som deltar i EuroGeoNames-arbeidet fra Kartverkets side. I tillegg til at de tre prosjektdeltakerne fra Slovenia, Tyskland og Østerrike skulle bringe egne stednavn inn i prosjektet, skulle således Statens kartverk og deres søsterorganisasjon i 10 andre europeiske land utgjøre en referansegruppe som til sammen skulle sikre kritisk mengde av stednavn inn i prosjektet. Alle referansegruppemedlemmene måtte underskrive en deltakererklæring hvor de erklærte at de skulle samarbeide om å gi tilgang til deres stedsnavndatabaser. Som kartet viser dekker prosjektkonsortiets datatilfang til sammen store deler av Europa. 32

33 EuroGeoNames skal etablere en infrastruktur og tilhørende tjenester som kan: aggregere eksisterende europeisk stedsnavninformasjon, for derved å muliggjøre en ensartet, harmonisert og flerspråklig tilgang til stedsnavn til nytte for både private sluttbrukere, myndigheter og som råvare for verdiøkte tjenester, øke tilgjengeligheten til og anvendeligheten for autoritative, nasjonale stedsnavndata, øke gjen- og viderebruken av geografiske navn i beslutningsprosesser hvor geodata hensyn inngår som beslutningsunderlag, øke gjenbruken, videreutviklingen og verdiøkningen i privat, kommersiell regi, understøtte alle offisielle minoritetsspråk (der hvor stedsnavn er tilgjengelig og relevant å bruke), etablere et nettverk av stedsnavn-eksperter i Europa, skape enkel og rask kobling av eksonymer (andre lands lokale variasjoner på et stedsnavn) med deres korresponderende endonymer (nasjonalt vedtatte stedsnavn i det landet stedene ligger) og vice versa, stimulere europeiske nasjonale kartverk til bedre integrasjon av stedsnavn i sine nasjonale kartdatainfrastrukturer, gi mer kostnadseffektiv innsamling, håndtering, lagring, vedlikehold og distribusjon av stedsnavn i Europa. Konsortiet skal også utvikle en plan for fortsatte og utvidete tjenester etter avsluttet prosjektperiode. (2009) EuroeGeoNames-prosjektets utviklingsmodell 33

34 Så langt har prosjektet utviklet en felles database og en ekstraktor som periodisk henter navn fra de underliggende nasjonale databasene og legger dem over i separate lokale databaser på normalisert og felles format for alle landene. Denne løsningen er faktisk utviklet av vårt hjemlige Statens kartverk. Det er også utviklet en egen typologi for stedsnavn felles for alle landene, og det er opprettet en sentral eksonymdatabase som skal kobles mot det enkelte endonym. Da vil f eks det tyske stedsnavnet Drontheim bli koblet mot Trondheim, og tilsvarende for München og Munich. Løsningene skal være tilgjengelige for alle; tjenesten kan nås på internett, med et vanlig søk mot en node ved det statlige kartverket i Tyskland som on demand henter inn data fra underliggende databaser. Johnny Andersen i Statens kartverk gir uttrykk for at en av de ting som har vært vanskelig i prosjektet er å få gehør for at Norge er et land med hele fem offisielle språk. Noe av det samme opplevde for øvrig også Finland. Det må være mulig å skille mellom flere navn på forskjellige språk på samme sted og som alle har samme juridiske status. Norge er for øvrig et av få land som har lovregulert bruken av stedsnavn. Eierskapet til og prisingen av dataene er også et tema. Skal prosjektet få til løsninger som gjør det mulig f eks for private bedrifter å hente ut hele databasen som basis for verdiøkte tjenester, stiller flere av aktørene seg kritiske til dette. I Norge vil eksempelvis Norsk Eiendomsinformasjon kunne se gratis uttak av norske stedsnavn via en europeisk fellesportal som en utfordring for sin forretningsmodell. I prosjekter av denne type møtes europeiske og nasjonale policies mange ganger med litt ulike føringer. Generelt er dette et område hvor det er klare meningsforskjeller mellom enkelte land i prosjektet, sier Johnny Andersen. Prosjektarbeidet har også ført til erkjennelsen at det er ulike syn på hvordan geografisk informasjon generelt bør organiseres. Det gjelder bl.a. hvorvidt data skal aggregeres fra flere databaser eller om de skal legges i samme basen. I Tyskland er eksempelvis stedsnavn og postnummer mye mer smeltet sammen enn hos oss. Noen av partene i prosjektet ønsker også stedsnavn med høydeangivelse, peker Andersen på. Prosjektets andre årlige rapport gir mer innblikk i arbeidet: Det ble tidlig også laget en presentasjon som gir en god oversikt: Mer om prosjektet kan en dessuten finne på prosjektets nettsider: Kontaktperson for prosjektet i Statens kartverk er Johnny Andersen 34

35 3.5.2 Case 2: Organic.Edunet Organic.Edunet er et målrettet prosjekt for å få til bedre utnyttelse og mer deling og gjenbruk av digitale læringsressurser i organisk/økologisk landbruk, innen europeisk landbruksutdanning. Prosjektet har hatt et budsjett på 4,8 mill. euro, eller nærmere 40 mill. kroner hvorav EU har gitt 2,4 millioner euro i støtte etter at prosjektforslaget nådde opp i 2007-utlysningen. Arbeidet skal pågå i 3 år til 2010 og er koordinert fra Hellas, med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) som en av i alt 15 partnere fra 10 land: Hellas (3 partnere): Greek Research & Technology Network S.A. (prosjektkoordinator); Agricultural University of Athens; Ellinogermaniki Agogi Scholi Panagea-Savva S.A. Spania: Universidad de Alcalá Sverige: Kungliga tekniska Högskolan Norge: Universitet for miljø- og biovitenskap Østerrike (2 partnere): Bundesministerium für Unterricht, Kunst und Kultur; Bundesgymnasium and Bundesrealgymnasium Schwechat Estland (2 partnere): OU Miksike; Estonian University of Life Sciences England: University of Nottingham Ungarn (2 partnere): Budapesti Corvinus Egyetem; Magyar Ökológiai Gazdálkodásért Egyesület Romania: Universitatea de Stiinte Agronomice si Medicina Veterinara Bucuresti Tyskland: University Duisburg-Essen Bakgrunnen for prosjektet er ønsket om mer økologiske driftsformer, et mer helhetlig syn på økosystemet i landbruket og landbrukets ressursbruk. Mens vitenskap og ny teknologi de siste tiårene har gitt verden høyere matvareproduksjon pr flateenhet, har dette også fått negative følger for forurensning av jord og vann, dyrehelse, biomangfold og klimautslipp. Det er behov for nye tilnærminger, noe ikke minst EU har satt på dagsorden. I 2004 vedtok EU en egen Action Plan for Organic Food and Farming. Nylig utviklet EU-kommisjonen også et nytt regelverk for økologisk produksjon et regelverk som etter hvert også vil prege våre hjemlige bestrebelser på området, bl.a. med felles merking av økologisk framstilte landbruksprodukter. 35

36 Et av de viktige tiltakene er å gi ungdom bedre kunnskaper innen området. EU er også her opptatt av felleseuropeiske tilnærminger i arbeidet. Organic.Edunet har derfor fått støtte til å utvikle nye undervisningsmetoder, lærestoff og læringsomgivelser for fagfeltet økologisk landbruk og agroøkologi. Bruk av internett står sentralt når prosjektet skal gjøre kunnskapsressurser mer tilgjengelige for både forskning og undervisning, og derigjennom bidra til å styrke europeisk ungdoms kunnskaper på området. Det var universitetet i Athen som tok initiativ til prosjektet, og som også har koordinatorrollen i dag. Tidlig i 2007 ba de UMB om å bli med på en søknad med den foreløpige prosjekttittel "Organic.Edunet: Quality-Certified Multilingual Content for the Awareness and Education of European Youth on the Benefits of Organic Agriculture". UMB har høy status blant de europeiske landbruksuniversitetene, og var antagelig naturlig å spørre for et sydeuropeisk miljø som også ønsket geografisk spredning av prosjektdeltakerne. En av de første tingene man foretok seg i prosjektet var å finne ut mer om europeeres holdninger til og kunnskaper om økologisk landbruk og agroøkologi, samt starte planlegging av innsamling og kvalitetssikring av læringsmateriell. Disse finnes mange steder; på nettet, i offentlige og private organisasjoner, som prosjektresultater og dokumentasjon fra andre EUprogrammer og -initiativer, som forlagenes profesjonelt utviklede læremidler, og som undervisningsmateriell i landbruksskoler og landbruksfaglige universitets- og høgskolemiljøer. Prosjektet har identifisert oppunder relevante læringsressurser. Og nye ressurser vil komme til; portalen til Organic.Edunet vil gjøre det mulig for lærere og elever å publisere og dele egenprodusert materiell med hverandre. Norge har en sentral rolle i prosjektet. UMB skal dels levere lærings- og undervisningsmateriell inn i prosjektet, dels være med på å utvikle nye undervisningsmetoder og scenarier sammen med noen av de andre deltakende landbruksuniversitetene. UMB har et særlig ansvar for å få til en god dialog mellom norske og nordiske aktører på området og sikre god oppslutning om arbeidet med å forbedre og tilgjengeliggjøre eksisterende læringsressurser. Dessuten leder UMB delprosjektet Educational design. De tekniske løsningene utvikles av bl.a. den spanske og den svenske partneren. Prosjektets spesifikasjoner er publisert høsten 2008: UMBs jobb i prosjektet har også vært å utvikle et nettbasert søkesystem, slik at det blir enkelt og logisk å finne fram til læringsressursene som ligger i systemet, sier Aage Steen Holm ved UMB. For å muliggjøre relevante og målrettede søk må læringsressursene merkes med standardiserte metadata, samt tilknyttes begreper fra ontologier innen området. Vi har startet arbeidet med å utvikle en egen ontologi et begrepskart for økologisk landbruk og agroøkologi, sier Aage Steen Holm. Dette arbeidet har vært svært interessant, men også utfordrende siden det handler om å kombinere kunnskap fra et agronomisk fagfelt med teknisk kunnskap om det å utvikle en effektiv søkemotor. Aage Steen Holm, UMB 36

37 En sentral utfordring blir å finne en god og langsiktig forvaltning av prosjektets resultater. Fra UMBs side har vi lagt stor vekt på nettopp dette, og samtidig finne muligheter for samarbeid mellom Organic.Edunet og andre relevante portaler. Vi har jobbet mye med selve samarbeidsprosessen innad i prosjektet. Med 15 partnere fra ulike hjørner av Europa og fra ulike fagfelt, har det å bearbeide informasjon, være tydelig i kommunikasjonen, og skape en felles visjon rundt prosjektet, vært helt essensielt. Dette er noe av det mest krevende i prosjektet, men det er samtidig svært interessant, mener Aage Steen Holm. Prosjektet har akkurat vært igjennom et review-møte med Kommisjonens prosjektoffiserer i en todagers seanse i Pallini utenfor Athen, og også de la vekt på behovet for en god forretningsplan for portalens videre liv etter prosjektperioden, og at man burde prioritere dette arbeidet enda høyere. For Kommisjonen er det viktig at prosjektet virkelig resulterer i en levedyktig europeisk portal for kunnskapsutveksling og samarbeid. For prosjektet innebærer dette at man må arbeide for å sikre utbredelsen eksempelvis gjennom å etablere aktive learning communities, og at man må finne mulige framtidige eiere, tekniske driftspartnere og finansieringskilder. Prosjektet fikk ellers "grønt flagg" noe som betyr at de ikke fikk noen større anmerkninger og kan fortsette arbeidet. Det ble til og med delt ut skryt for at prosjektet leverte i tide, at rapportene var svært velskrevet og "egnet for eksterne lesere", og at de tekniske sidene av prosjektet var "up-to-date" og relevante. I en presentasjon fra 2007 gis det en oversikt over prosjektet: Mer om prosjektet kan en dessuten finne på prosjektets nettsider: Kontaktpersoner for prosjektet ved UMB er Geir Lieblein og Aage Steen Holm Case 3: Discovery Discovery er et stort prosjekt av typen content enrichment som var en prosjekttype som ble utlyst kun i 2005 med fokus på harmonisering og tilgjengeliggjøring av eksisterende digitale samlinger og materiale gjennom innsats på området metadata-tagging. Prosjektets fullstendige navn er Discovery - Digital Semantic Corpora for Virtual Research in Philosophy. Målet for prosjektet er å etablere en omfattende forsknings- og publiseringsarena for europeisk filosofisk forskning og studier. Prosjektet harmoniserer en rekke europeiske filosofers materiale, inkludert skriftene til Nietzsche og Wittgenstein. Prosjektet har hatt et budsjett på 2,9 mill. euro hvorav EU har gitt 2 millioner euro i støtte etter at prosjektforslaget nådde opp i 2005-utlysningen. Man startet opp i 2006 og har holdt på i 3 år prosjektet avsluttes nå i Arbeidet har vært koordinert fra fra Centre National de la Reserche Scientifique, Paris, med det norske Wittgensteinarkivet ved AKSIS 37

38 (Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi, som er en avdeling i Universitetsforskning Bergen - Unifob AS) som en av 6 partnere fra 3 land: Frankrike: Norge: Italia (4 partnere): Centre National De La Recherche Scientifique (prosjektkoordinator) Universitetet i Bergen (AKSIS/Unifob) Wittgensteinarkivet RAINET Spa; Istituto Per Il Lessico Intellettuale Europeo E Storia Delle Idee; Universita Politecnica Delle Marche; Net7 Di Federici Ruberti C Snc For Wittgensteinsarkivets del har dette prosjektet gitt stor økonomisk uttelling. For content enrichment-prosjektene har EUs støtteandel vært på 80 % (mot 50 % i de målrettede prosjektene). Wittgensteinarkivets andel av prosjektstøtten ( euro) har vært den største enkeltbevilgningen for et norsk miljø under econtentplus-programmet. Målet for Discovery er å knytte sammen flere digitale filosofi-arkiver og tilknytte applikasjoner som lar brukeren stille avanserte spørsmål om filosofiske emner (på tvers av kilder) og ikke minst gjennom bruk berike innholdet i arkivene med kontekstuelle metadata. Applikasjonene vil være tilgjengelig på minst 6 nasjonalspråk, deriblant norsk. Prosjektdeltakerne tar med seg mye digitalt innhold inn i prosjektet hvilket har vært en klar forutsetning for denne type prosjekter under econtentplus. Det franske Centre National de la Reserche Scientifique bidrar med sider digitalt Nietzsche-materiale (se Universitetet i Bergen bidrar på sin side med sider Wittgenstein-materiale (se Italienske Consiglio Nazionale delle Ricerche føyer til sider fra de gamle greske filosofer og filosofiske tekster fra det 16., 17. og 18. århundre. I tillegg stiller italienske RAI Net opp med sine store arkiver av intervjuer, reportasjer og ulike typer multimediainnhold om filosofi. Prosjektet dreier seg om å gjøre filosofiske tekster mer tilgjengelige, samtidig som forskere, forlag og studenter tilbys et nettverk hvor de kan utveksle ideer og synspunkter rundt filosofiske emner. Alt materialet under Discovery skal være gratis. Teknisk er Discovery først og fremst et rammeverk for flerspråklig håndtering og semantisk beskrivelse av tekster. Dels etableres et system for publisering og representasjon av filosofiske tekster kalt PhiloSource. Videre utvikles det et sett av verktøy og rammeverk for forskning og publisering PhiloSpace. Løsningen baseres på open-source teknologien Hyper (benyttes fra før av HyperNietzsche-arkivene) og peer-topeer løsningen dbin (se I tillegg til at mengder av originaltekster, bilder, og kopier av bøker og artikler blir 38

39 gjort enkelt tilgjengelig, blir dette et konsept for publisering og forskersamarbeid. Forskerne får mulighet til å legge ut artikler, og supplere eller korrigere allerede eksisterende bidrag. Derigjennom beriker de ressursene, noe som i sin tur gir muligheter for ny forskning og kunnskapsformidling. På mange måter kan Discovery-prosjektets grunntanke sammenlignes med Wikipeida, men med en langt høyere grad av kvalitetssikring av det publiserte innholdet gjennom et system for peer-reviews på linje med kommersielle fagjournaler. En sentral del av prosjektet dreier seg om semantisk koding av tekstelementer. Hvert tekstavsnitt i Wittgensteinarkivets dokumenter merkes med hensyn til hva slags innhold det dreier seg om, og hvilke emner som tas opp. Dette gir mulighet for en svært detaljert spørring mot tekstene, hvilket understøtter nye typer forskning på materialet. Slik kan man bl.a. finne sammenhenger som ellers trolig ikke ville blitt oppdaget. Prosjektet mener selv at de utvikler et konsept som vil gi viktige bidrag til forskning og læring innen humaniora generelt. Spesielt viktig er at Discovery vil understøtte såkalt kollaborativ (samarbeids) forskning på nye, effektive måter. Discovery bidrar til nye tilnærminger til semantisk web, bl.a gjennom at det utvikles maskinlesbare ontologier innenfor de mer vanskelige humanistiske fagene. Dette vil også gi læring og ny kunnskap om semantisk web. Prosjektet vil dessuten ha en varig effekt på hvordan man innen humaniora og forvaltningen av kulturarven kan få til bedre tilgjengelighet og anvendelighet for innhold som til nå har vært vanskelig tilgjengelig eller har vært tilgjengelig som bruddstykker. Discovery vil vise hvordan man kan etablere og drifte en digital infrastruktur innen et spesifikt domene av humaniora. Og ikke minst vil prosjektet vise hvordan forskningsmateriale kan publiseres on-line, og hvordan man på en god måte kan håndtere lenket material og rettighetsproblematikk. Discovery adresserer dermed flere helt avgjørende spørsmål i tilknytning til realiseringen av EUs bestrebelser på området: rettighetsspørsmål, metadata-merking, semantisk web, publiseringspolicies, innholdsforvaltning og web 2.0. Alois Pichler som er ansvarlig for den norske deltakelsen i prosjektet peker på at prosjektet er komplekst, arbeidskrevende og omfattende og det trengs ekspertise både innenfor programmering og flere andre tekniske områder, i tillegg til det rent filosofi-faglige. NCP har i perioder hatt mye kontakt med prosjektet, bl.a. som grunnlag for profilartikler om prosjektet som eksempel på econtentplus-prosjekt. Hoveddeltaker fra norsk side Alois Pichler, har sammen med Gjermund Lanestedt skrevet et par artikler om prosjektet, herunder om temaer som åpen tilgang (open access) til forskningsresultater, semantisk metdatatagging og ulike pubilseringspolicies. Alois Pichler, Wittgensteinarkivet 39

40 Prosjektet har nylig hatt prosjektreview med Kommisjonen, og har kommet godt ut av det, melder Pichler. - Vi er ikke i rute med alt, men verken reviewerne eller vi selv ser noen store problemer med prosjektet framover. Fra Wittgensteinarkivets side vil vi snart begynne å gå online med våre bidrag, noe vi ser fram til. Discovery er beskrevet i en presentasjon: og i en rekke artikler, bl.a. en NCP og den norske prosjektdeltakeren sammen skrev høsten 2007 i det svenske, vitenskapelige tidsskriftet Human IT: Se ellers også prosjektets nettsted: Kontaktperson for prosjektet ved Aksis er Alois Pichler 3.6 Administrasjon og økonomi Nasjonalt kontaktpunkt har vært organisert som et lite sekretariat først i Scandpower IT Oslo AS, deretter i Teleplan AS, med Gjermund Lanestedt som hovedansvarlig konsulent gjennom hele programperioden. Ved behov har også andre personer i de respektive selskaper eller innleid bistand deltatt i NCPens arbeid. I tillegg til Lanestedts timeinnsats, er også konsulentselskapets støttefunksjoner (møteromsfasiliteter, sekretærstøtte m.v.) og administrative systemer utnyttet i arbeidet. NCP-funksjonens leveranser er forholdsvis grundig dokumentert gjennom de informasjonsprodukter som foreligger og da særlig: det materiale og de lenker etc som ligger på nettstedet og som er opprettholdt som domene på nettet utover som et slags arkiv de mange artikler og oppslag i refererbare tidsskrifter og medier (se vedlegg 2 og 3) de årsrapporter som er skrevet i årene 2005, 2006 og 2007 og som også er tilgjengelige på referater fra fagstyremøter foreliggende sluttrapport, herunder med årsrapport for 2008 Det er utover dette lagt vekt på at noe av den kompetanse som er bygget opp i NCPfunksjonen blir overført til relevante miljøer som har tilsvarende funksjoner. Således organiserte NHD et erfaringsoverføringsmøte allerede sommeren 2008 med deltakere fra berørte departementer og virksomheter. Videre er det utarbeidet en omfattende kontaktinformasjon til søkermiljøer, kunnskapsmiljøer og aktuelle nettverk som er overlevert til kontaktpunktfunksjonene i Innovasjon Norge og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Gjennom at Teleplan de første månedene i 2009 også er innleid til å bistå Difi i oppbyggingen av sin kontaktpunktfunksjon for ICT PSP, er kompetanseoverføringen i ytterligere grad gjort mulig. NHD har i tillegg til dette utlyst et anbud på å evaluere NCP-funksjonen. Det er ventet at denne evalueringen vil bli gjennomført i februar-mars Funnene i evalueringen blir ikke en del av den foreliggende sluttrapporteringen. 40

41 Som vederlag for utførte tjenester er NHD som oppdragsgiver blitt fakturert et årlig fast honorar for NCP-funksjonen på kr eks. mva, i henhold til inngått kontrakt. Unntaket er for 2005 da ordningen først kom i gang på høstparten (og ble fakturert med kr eks mva). Dette innebærer at NHD har hatt ca 2,4 mill. kr inkl mva i samlede kostnader for NCP-funksjonen disse 4 årene. NCP har i hele perioden totalt nedlagt ca timeverk innenfor den fastprisavtale som har regulert oppdragets omfang og art. I tillegg til dette har NCP hatt direkte utlegg på til sammen rundt kr. Da er ikke kostnader til kopiering, IT, telefon, papirmateriell, mindre trykking etc. er innregnet. 41

42 42

43 4 Vedlegg 1. Saker i fagstyremøter (Siste møte først) Møte 2-08, 25. november. Sted: Teleplan AS, Fornebuveien 31 - Lysaker Sak 1. Referat møte 1-08 Sak 2. Hva er skjedd siden sist inkl. om resultatet av 2007-søknadsrunden Sak 3. Oppsummert om norsk deltakelse for hele programmet Sak 4. Egenevalueringen Sak 5. Kunnskapsoverføringen til Difi og Innovasjon Norge Sak 6. Skisse til sluttrapport Sak 7. Orienteringssaker Sak 8. Eventuelt Møte 1-08, 25. februar. Sted: Teleplan AS, Fornebuveien 31 - Lysaker Sak 1. Referat møte 1-07 Sak 2. Resultater av 2007-utlysningen Sak 3. Årsrapport 2007 Sak 4. Hva er gjort siden sist Sak utlysningen: prioriteringer og føringer Sak 6. Hvilke aksjoner bør tas i 2008? Sak 7. Arbeidet rundt PSI i sektorene: erfaringer og status Sak 8. Overgangen fra econtentplus til CIP IST PSP fra og med 2009 Sak 9. Egenevaluering første diskusjon rundt momenter og prosess Sak 10. Eventuelt Møte 1-07, 9. mars. Sted: Teleplan AS, Fornebuveien 31 - Lysaker Sak 1. Referat møte 2-06 Sak 2. Årsrapport 2006 Sak 3. Resultater av 2006-callen Sak 4. Føringer for 2007 Sak 5. Aktivitetsplan for NCP i 2007 Sak 6. Eventuelt 43

44 Møte 2-06, 29. september. Sted: IKT-Norge, Drammensveien 126 Sak 1. Referat møte 1-06 Sak 2. Status norsk deltakelse i econtentplus-prosjekter hvor/hvordan er vi inne? Sak 3. Stemningsrapport fra Central Information Day og NCP Training Session Sak 4. Europeiske samarbeidsrelasjoner på innholdsområdet Sak 5. Status mht promoteringstiltak for programmet i 2006 Sak 6. Leads/prosjektideer til 2006-utlysningen Sak 7. Eventuelt Møte 1-06, 4. april. Sted: Scandpower IT Oslo, Grensen 5-7 Sak 1. Referat møte 1-05 Sak 2. Årsrapport for aktivitetene i 2005 Sak 3. Resultater av første utlysning Sak 4. Neste utlysning Sak 5. Promoteringstiltak i 2006 Sak 6. Eventuelt Møte 1-05, 17. oktober. Sted: Scandpower IT Oslo, Grensen 5-7 Sak 1. Godkjenning av sakslisten Sak 2. Presentasjonsrunde Sak 3. Om econtentplus og om fagstyret Sak 4. Forventninger til programmet og fagstyret Sak 5. Første call og strakstiltak/mobiliseringsutfordringer herunder hva som er gjort til nå Sak 6. Det videre informasjons- og mobiliseringsarbeidet i programmet Sak 7. Møteplan for fagstyret Sak 8. Eventuelt 44

45 2. Publikasjoner og oppslag i media Nyeste oppslag først. Se også noen faksimiler i vedlegg EURADIN skal få orden på europeiske addresser. Artikkel i Bladet Posisjon: Posisjon 6/08 EU-suksess norsk deltakelse I nesten hvert tredje prosjekt! Oppslag på NHDs nettsider: Regjering.no Stor verdi av å delta I EU-prosjekt. Intervju med daglig leder i Grieg Music Education AS, om deres deltagelse i prosjektet Dismarc: Skolemagasinet 6/2008 Notis om prosjektet Organic.Edunet i Bondebladet: Bondebladet 4. des Internettportal for smal musikk. Artikkel om Dismarc-prosjektet i Utdanningsnytt: Utdanningsnytt.no 24. okt Bra resultat I econtentplus oppslag på den norske EU-delegasjonens nettsider om oppsummering av norsk deltakelse pr våren 2008: Den norske EU-delegasjonen 18. feb Norsk søkersuksess I econtentplus - oppslag på KS nettsider om oppsummering av norsk deltakelse pr våren 2008: KS.no 12. feb EU deler ut 375 millioner kroner oppslag om utlysningen av 2008-midlene: Computerworld - idg.no 8. feb EU ønsker enklere tilgang til forskningsresultater. Kronikk - Bladet Forskning 4/07 (http://www.econtentplus.no/kronikk_forskning4_07.pdf) Tilgang til forskningsresultater. Dagens IT nr 18, 1. nov (http://www.econtentplus.no/dagensit_ jpg) Humanistisk forskning og publisering i en digital kontekst: Europeiske filosofimiljøer trekker veksler på semantisk metadata-tagging. Human IT 9.2 (2007): (http://www.hb.se/bhs/ith/2-9/apgl.pdf) Europa-angst i norske selskaper. Dn.no (http://www.dagensit.no/bedriftsit/article ece) Internetteksponering av den europeiske musikkarven. Nettavisen Ballade (http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art ) EUs innholdsprogram og utdanningssektoren. Nettavisen Utdanning (http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf aspx) 2006 Godt bevart hemmelighet: Offentlige data digitalisert - Teknisk Ukeblad nettutgaven, 27. september 2006 (http://www.tu.no/data/article58776.ece) 45

46 I Cyberinfrastrukturens tidsalder Europeiske filosofimiljøer trekker veksler på semantisk metadata-tagging - Computerworld nr 28, 2006 (papirutg. 1. september 2006) (http://www.econtentplus.no/econtentplus_cw_ pdf) Ny EU-runde for forskningsprosjekter - Computerworld.no, 11.august 2006 (http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article14759.ece) Snart blir kartdata og NRK-innhold gratis - Digi.no, 28. juni 2006 (http://www.digi.no/art html) Informasjonsmøte om EU-programmet econtentplus Abelia.no, 6. juni 2006 (http://www.abelia.no/laring_kunnskapsutvikling/article250.html) Norske innholdsaktører orienterer seg mot Europa - Computerworld nr 16, 2006 (papirutgave 5. mai 2006) (http://www.econtentplus.no/econtentplus_cwinnlegg pdf) 2005 Norske geodatamiljøer kan få del i EU-midler - Posisjon nr 6/05 (http://www.geoforum.no/omgeoforum/posisjon/folder /posisjon_ pdf/download) econtentplus - økt tilgang til og bruk av offentlig informasjon - Bygdeutvikling.no 8. desember 2005 (http://www.bygdeutvikling.no/index.php?f= &sid=4&eid=10&id=5442&spid=268&mid) Norway to join the econtentplus Programme - Eu-norway.org 9. november 2005 (http://www.eu-norway.org/policyareas/information/news/econtentplus.htm) econtentplus - for tilgjengeliggjøring av elektronisk innhold - (Kulturrådet) okt (http://www.kulturrad.no/apps/nkr/articles.nsf/0/d891fc5ea28e5498c1256ff e0) Nasjonalt kontaktpunkt for econtentplus - ODIN, 27. oktober 2005 (http://odin.dep.no/nhd/norsk/aktuelt/nyheter/ /dok-bn.html) Noreg sluttar seg til EU-programmet econtentplus - Ks.no 19. oktober 2005 (http://www.ks.no/templates/ks/ks_page.aspx?id=30212) Mye penger til digitalt innhold - Norgesuniversitetet.no 18. oktober 2005 (http://norgesuniversitetet.no/artikler/2005/econtentplus) Utlysning av midler for econtentplus - ABM-Utvikling.no 14. oktober 2005 (http://www.abmutvikling.no/soknadsmidler/eu/econtent.html) Koordinerer gjenbruk av data - Teknisk ukeblad nr 26/05 papirutgaven, 7. oktober 2005 (side 33) (http://www.tu.no/multimedia/archive/00025/teknisk_ukeblad_2605_25621a.pdf) Norske aktører sliter med EU-frist - Computerworlds nettutgave 4. oktober 2005 (http://www.computerworld.no/index.cfm/siste_nytt/artikkel/id/54046) 46

47 3. Mediaoppslag fra kontaktpunktet Faksimiler av noen av de mediaoppslag som kontaktpunkt-virksomheten og de norske prosjektene har generert i løpet av programperioden. Computerworld

48 Computerworld Deler av oppslag på TU.no (Teknisk ukeblad) 27/

49 Deler av oppslag på 8/1-07 Første side i artikkel i Human IT 9.2 (2007) 49

50 Forskning 4/07 50

51 Deler av oppslag på Ballade.no 14/2-07 Teknisk ukeblad 26/05 51

52 Posisjon Deler av oppslag i Computerworld 8/

53 Dagens IT 1/11-07 Deler av oppslag på EU-delegasjonens nettsider 18/

54 Deler av oppslag på 24/10-08 Skolemagasinet

55 Posisjon

56 Oppslag på Regjeringen.no 15/

econtentplus prosjekter med norsk deltakelse

econtentplus prosjekter med norsk deltakelse Nasjonalt kontaktpunkt for econtentplus (2005 2008) Gjermund Lanestedt 10.11.08 econtentplus prosjekter med norsk deltakelse econtentplus programmet (2005 2008) har støttet i alt 67 prosjekter og tematiske

Detaljer

Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no

Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no Studietur for Sogn og Fjordane fylkeskommune, 5.11.2015 «Horisont 2020 for økt innovasjon. SMB-mulighetene i EUs rammeprogram for forskning og ionnovasjon» Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no EU-prosjekter

Detaljer

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call CIP IST PSP Kontekst Del av Competitiveness and Innovation Program (CIP) 2007-2013 CIP har tre søyler og et budsjett på 3,6 Mrd Euro CIP IST PSP budsjett 730

Detaljer

Arrangementer høsten 2015

Arrangementer høsten 2015 Arrangementer høsten 2015 Nedenfor følger en oversikt over kommende arrangementer og møteplasser høsten 2015 (som ORE har kjennskap til per 03.09.15). Forskning og innovasjon Nasjonalt Forskningsrådet

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming Seniorrådgiver Vidar Sørhus IT Funk (1998-2012) Hovedmål: «Bidra til tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og derigjennom

Detaljer

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Rutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter

Rutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter Forskningsavdelingen 20.1.2010 Rutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter UMB innfører rutiner for: I) Registrering av søknader til europeiske programmer.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Eventer september- desember 2015

Eventer september- desember 2015 Eventer september- desember 2015 September 03/09/2015 Bioeconomy WG meeting. Beskrivelse: Dette møtet tar blant annet for seg oppdateringer fra ulike arbeidsgrupper i forhold til biobasert økonomi. Det

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Store muligheter. også for de små!

Store muligheter. også for de små! EUs 6. RAMMEPROGRAM KAN GI DIN BEDRIFT BEDRE PRODUKT- OG PROSESSUTVIKLING BEDRE STRATEGISKE ALLIANSER BEDRE INTERNASJONAL MARKEDSTILGANG Store muligheter Hva kan din bedrift oppnå ved å delta i EUs 6.

Detaljer

Forskningsrådets oppfølging av EU strategien FFAs EU-utvalg 8. oktober 2014. Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet

Forskningsrådets oppfølging av EU strategien FFAs EU-utvalg 8. oktober 2014. Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Forskningsrådets oppfølging av EU strategien FFAs EU-utvalg 8. oktober 2014 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Regjeringens EU-strategi & forskningsrådet Regjeringens EU-strategi tar mål

Detaljer

Søknadsskriving fra A til Å

Søknadsskriving fra A til Å Søknadsskriving fra A til Å Søkerseminar Erasmus+ Gardermoen 07.02.14 Seniorrådgiver Frank Moe 1 Prosjektarbeid Slik? Eller slik? 2 Internasjonale prosjekter er krevende - Best ikke å vite hva som kreves?

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT?

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? eller om noen praktiske erfaringer med å bistå norske SMB i å nå mål innen produkt- og prosessutvikling gjennom deltagelse i EUs rammeprogram for FoU rune.nilsen@teknologisk.no

Detaljer

Regionale virkemidler virker de?

Regionale virkemidler virker de? Regionale virkemidler virker de? daglig leder Bodil Lindestad, Regionalt forskningsfond Agder 13. februar 2013 www.regionaleforskningsfond.no/agder Presentasjonen 1. Kort om Regionale forskningsfond 2.

Detaljer

Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt

Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt Utnytte internasjonale ordninger FP7 Programsamarbeid Økologisk landbruk CORE organic Animal health and welfare Mattrygghet SAFEFOODera Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt ERA Net i

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Active and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus

Active and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus Active and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus Ambient Assisted Living Joint Programme (AAL JP) ICT for ageing well Europeisk samarbeid om nyskapende og nyttige IKT-baserte løsninger

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

«Fast Track to Innovation - med bedrifter i førersetet»

«Fast Track to Innovation - med bedrifter i førersetet» «Fast Track to Innovation - med bedrifter i førersetet» Vebjørn Walderhaug, Forskningsrådet open for business! Fokus på innovasjon. Industri/næringsliv inviteres til å bidra med innovative løsninger på

Detaljer

Jens Nørve 3 september 2015

Jens Nørve 3 september 2015 DnD 3Ps Jens Nørve 3 september 2015 Virksomhetens kompetansetiltak Formål og tiltak Vellykkede digitaliseringsprosjekter Kurs og kompetansetilbud i markedet Modenhetsundersøkelse Leverandørutviklet verktøystøtte

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter Oppstartmøte 19. mai 2015 Nye BALANSE-prosjekter Agenda Velkommen Presentasjonsrunde Hvorfor dette møtet? Litt om BALANSE Kontrakt, endringer og rapportering Spørsmål og svar Presentasjon av BALANSE-prosjektene

Detaljer

Nasjonale aktiviteter. Oslo, 04.12.2007

Nasjonale aktiviteter. Oslo, 04.12.2007 Nasjonale aktiviteter Dagsorden Metadata for læringsressurser - NORLOM Norsk deltakelse i IMS Planlagt utredning om deling av digitale læremidler Levende læreplaner: grep Personinformasjonsflyt i utdanningen:

Detaljer

SIU. Erasmus+ Gardermoen, dato 16.09.14 Strategisk partnerskap Anne Kloster Holst

SIU. Erasmus+ Gardermoen, dato 16.09.14 Strategisk partnerskap Anne Kloster Holst 2 SIU Erasmus+ Gardermoen, dato 16.09.14 Strategisk partnerskap Anne Kloster Holst På agendaen Oppstart Kontrakt og rettigheter Oppstartsmøte Prosjektadministrasjon Kommunikasjon Rapportering Prosjektøkonomi

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015

Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015 Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015 Synergier mellom EUs forsknings-, innovasjons- og utdanningsprogram Forskere

Detaljer

NORA status og nytt. Fyll arkivene 27.09.2010

NORA status og nytt. Fyll arkivene 27.09.2010 NORA status og nytt Fyll arkivene 27.09.2010 Historikk og fremtid Startet som et samarbeid mellom UiO, UiB, NTNU og UiT Flere kom raskt med, også UHR og BIBSYS Fikk prosjektfinansiering fra ABM-U 2005

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

E+ 2014 2016. Universell utforming av læring

E+ 2014 2016. Universell utforming av læring E+ 2014 2016 Universell utforming av læring Universal Design for Learning 2014 2016 Strategisk partnerskap 3 partnere: NTNU (Universell) + Howest (Be) og AHEAD (IE) NTNU er formell søkerorganisasjon/ koordinator

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Plantenettverket Årsmelding 2011

Plantenettverket Årsmelding 2011 Nasjonalt nettverk for plantebiologisk forskning Årsmelding 2011 1. Bakgrunn... 2 2. Plantenettverkets medlemmer... 2 3. Organisering... 2 4. Aktiviteter i 2011... 3 4.1 Reformulering av nettverkets mål...

Detaljer

Søknad om permanent finansiering (1,5 mill.) av NORA - nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv.

Søknad om permanent finansiering (1,5 mill.) av NORA - nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv. Kunnskapsdepartementet Bibliotek for medisin og helsefag Postboks 1113 Blindern 0317 Oslo Dato: Deres ref.: Vår ref.: Telefon: 23074420 Telefaks: 23074430 E-post: umh@ub.uio.no Nettadresse: http://www.ub.uio.no/umh/

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Finansiering nye kontrakter - pr. år og kumulativt, mill. NOK

Finansiering nye kontrakter - pr. år og kumulativt, mill. NOK VEDLEGG 2: Statistikk, NTNUs deltakelse i FP7 Merk: FP7 løper i perioden 2007 2014 og er høsten 2013 inne i sin avslutningsfase. Resultater fra de aller fleste utlysninger under FP7 foreligger, men vi

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Cristin og Nora og Brage = sant

Cristin og Nora og Brage = sant Cristin og Nora og Brage = sant Presentasjon på møte med Brage-konsortiet Gardermoen 18.oktober 2011 Lars Wenaas, Nina Karlstrøm og Tore Vatnan Formål Cristin skal gi forskningen økt samfunnsmessig verdi

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO O Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO Forskningspolitiske rammer Økt krav til ekstern finansiering Mer tverrfaglighet, krav til relevans Forskningen skal gi samfunnet

Detaljer

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked André Hoddevik Fagdirektør, Difi Innhold Hva skjer i Europa? PEPPOL-prosjektet Oppsummering/spørsmål 15. mars 2012 Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Strategi for EU-nettverket 2012-2015

Strategi for EU-nettverket 2012-2015 Strategi for EU-nettverket 2012-2015 EU-nettverket er et nettverk sammensatt av ti institusjoner i Norge. Nettverket har støtte fra Norges forskningsråd i tre år fra 2012-2015 til en koordinatorstilling

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

www.posse-openits.eu Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet

www.posse-openits.eu Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet Kommunisere fordeler og utfordringer Øke kunnskap og kompetanse Se åpne spesifikasjoner i en større sammenheng

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Mandag 9.3.15 klokka 1400-1530. ADM B124 Møterom Hiet Saksliste: Sak 2-15 Overordnet koordinering av SFF-søknader fra UIT. Sak 3-15 Verdensledende

Detaljer

GLOBAL FUTURE TROMS. Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling.

GLOBAL FUTURE TROMS. Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling. GLOBAL FUTURE TROMS Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling. Global Future er et karriereutviklingsprogram for innvandrere

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Trøndernettet

Prosjektbeskrivelse Trøndernettet Prosjektbeskrivelse Trøndernettet 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Videre forutsetning for TN... 3 3 Målsetning 2012... 3 4 Handlingsplan... 4 5 Økonomi og finansiering... 7 6 Fremdrift og

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Jorunn Birgitte Værnes Rådgiver Innovasjon Norge BI Nydalen 18. juni 2008 EU-Kina 2007-2013: Strategisk samarbeid 128 millioner euro 2007-2013 Tre definerte satsningsområder:

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen

Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere Taran Thune & Magnus Gulbrandsen STILS-prosjektet handler om forsknings- og innovasjonssamarbeid innen medisin og helse Perspektivet i prosjektet

Detaljer

EUROSTARS. Bjørn Henriksen

EUROSTARS. Bjørn Henriksen EUROSTARS Bjørn Henriksen Eurostars 2. søknadsrunde Alle de 5 første prosjektene på den europeiske rangeringslisten er innenfor området biotek/helse 14 biotek/helserelaterte prosjekter blant de 50 beste

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

FoU-prosjekter for små og mellomstore bedrifter og deres bransjeorganisasjoner

FoU-prosjekter for små og mellomstore bedrifter og deres bransjeorganisasjoner FoU-prosjekter for små og mellomstore bedrifter og deres bransjeorganisasjoner Cathrine Finne Kure 26.04.2010 NTP-F4L 1 FP7 Capacities- Research for the Benefit of SMEs Små- og mellomstore bedrifter (SMB)

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist

Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist Norway Grants In the period 2009-14, the Norway Grants support 61 programmes in 13 countries in Europe. Available to the 13 EU member

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter.

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Bakgrunn: Immaterialrettigheter sikrer kreative personer, innovatører og næringslivet avkastning for deres innsats,

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Strategi 2015-2017. Forskning som synes

Strategi 2015-2017. Forskning som synes Strategi 2015-2017 Forskning som synes Vedtatt i CRIStins styre oktober 2014 1 Samfunnsoppdraget 1.1 CRIStins oppdrag Organisasjonen CRIStin ble etablert 1.1.2011 som et virkemiddel i Kunnskapsdepartementets

Detaljer

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner)

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) AVTALE OM MEDLEMSKAP Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) AVTALE OM MEDLEMSKAP Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) Partnerforum er et formalisert og avtalefestet samarbeid

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

CEF Digital Norge. Informasjonsdag 2015 Oslo, 25/2/2015. Tor Alvik

CEF Digital Norge. Informasjonsdag 2015 Oslo, 25/2/2015. Tor Alvik CEF Digital Norge Informasjonsdag 2015 Oslo, 25/2/2015 Tor Alvik Difis oppgaver 2015 «For at Norge og norske virksomheter skal få utbytte av deltakelse i programmet er det nødvendig med god koordinering

Detaljer

NTNU O-sak 16/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 24.09.2013 Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Sindre

NTNU O-sak 16/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 24.09.2013 Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Sindre NTNU O-sak 16/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 24.09.2013 Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Sindre N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Strategi for EU-finansiert forskning

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Tromsø 30.03.2015 Ref: 2014/269-24 Årsmøte 2015 NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Saksliste ifølge Mandat og retningslinjer for NARMA 3.1 (http://narma.no).

Detaljer

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning Professor Berit Kjeldstad, Prorektor utdanning NTNU Ledet MOOC-utvalget 2013-1014 Leder av UHR, Utdanningsutvalg Fornebu, Oslo 31.8.2015 NORGESUNIVERSITETS

Detaljer