Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Vedtatt av Kommunestyret 28. mai 2008, sak 111/08 Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

2 Ordliste ATG: Arbeidstreningsgruppa BLD: Barne- og likestillingsdepartementet BUFetat: Barne-, ungdoms- og familieetaten BUP: Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk IP: Individuell plan IRIS: International Research Institute of Stavanger LAR: Legemiddelassistert rehabilitering LARiNord: Legemiddelassistert rehabilitering ved Universitetssykehuset i Nord-Norge MARBORG: MedikamentAssistert RehabiliteringsBrukerOrganisasjon MST: Multisystemisk terapi NAV: Arbeids- og velferdsforvaltningen NNK Rus: Nordnorsk kompetansesenter Rus NOVA: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring OLGA: Overlegegruppa i Tromsø kommune PPT: Pedagogisk psykologisk tjeneste RIO: Rusmisbrukernes interesseorganisasjon RPT: Rus- og psykiatritjenesten RVTS: Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging SHdir: Sosial- og helsedirektoratet SIRUS: Statens institutt for rusmiddelforskning SLT: Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SMS: Sosialmedisinsk senter St.prp.: Stortingsproposisjon TTV: Tilbake til verden UNN: Universitetssykehuset i Nord-Norge WHO: Verdens helseorganisasjon 2

3 Innholdsfortegnelse Ordliste... 2 Leserveiledning... 5 Saksprotokoll, Kommunestyret, sak 111/ Innledning Planarbeidet Vurdering av rusmiddelsituasjonen I Norge Alkohol Narkotika og andre rusmidler I Tromsø kommune Alkohol Narkotika og andre rusmidler Unge og rus i Tromsø Rusrelatert vold Rusmiddelpolitiske mål og strategier Nasjonale mål og strategier Kommunens målsettinger Overordna tiltak Forebyggende tiltak Universelle tiltak Forebygging, universelle tiltak Selektive tiltak (tidlig intervensjon) Forebygging, selektive tiltak Tiltak for å regulere tilgjengeligheten (retningslinjer for salg og skjenking og kontrolltiltak) Erfaringer og utviklingstrekk Forebygging, tiltak salg, skjenking og kontroll Tiltak for behandling og rehabilitering av rusavhengige Erfaringer og utviklingstrekk Behandling/rehabilitering, tiltak Omsorgs- og lavterskeltiltak Erfaring og utviklingstrekk Omsorg og lavterskel, tiltak Tiltaksoversikt og ansvarsfordeling justert etter Kommunestyrets vedtak Overordna tiltak Forebyggende tiltak Tiltak for behandling og rehabilitering av rusavhengige Omsorgs- og lavterskeltiltak Vedlegg Vedlegg 1: Oversikt over aktører og tiltak Vedlegg 2: Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak, justert etter Kommunestyrets vedtak Vedlegg 3: Retningslinjer for sanksjoner Vedlegg 4: Medlemmer i prosjektgruppa Kilder

4 4

5 Leserveiledning Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Tromsø kommune ble vedtatt av Kommunestyret den 28. mai 2008 som sak 111/08. Utgangspunktet for den politiske behandlinga var rådmannens faglige utredning og forslag til tiltak. Vedtakene i sak 111/08 skiller seg på enkelte punkter fra rådmannens forslag til tiltak. Dette foreliggende dokumentet er derfor lagt opp på følgende måte: - Først gjengis vedtaka i Kommunestyrets sak 111/08. - Deretter, i Kapittel 1 til og med Kapittel 6, presenteres rådmannens faglige utredning og forslag til tiltak. Kapittel 1 6 er dermed uendra fra rådmannens forslag. - Kapittel 7 er en oversikt over mål, tiltak og ansvarsfordeling slik de ble vedtatt av Kommunestyret i sak 111/08. - Vedlegg 1 og 4 i Kapittel 8 er uendra fra rådmannens forslag. - Vedlegg 2 er retningslinjene for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak slik de ble vedtatt av Kommunestyret i sak 111/08. - Vedlegg 3 er retningslinjer for sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder slik de ble vedtatt av Kommunestyret i sak 111/08 (disse er uendra fra forrige periode). 5

6 6

7 Saksprotokoll, Kommunestyret, sak 111/08 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 111/08 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 08/2287 Tittel: SAKSPROTOKOLL: RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtak: 1. Forslag til Rusmiddelpolitisk handlingsplan inkludert retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak godkjennes. Salgstiden i butikk reduseres med 2 timer. Salgstiden for serveringssteder beholdes uendret. 2. Gjeldende retningslinjer for sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder videreføres i kommende planperiode, men revideres i forbindelse med neste planprosess. 3. Foreslåtte tiltak som krever rammeøkning prioriteres og søkes innarbeidet i kommende økonomiplaner. 4. Tromsø kommune mener at kommunene bør få tilbakeført en prosentvis andel av den statlige alkoholavgiften, den øremerkes forebyggende tiltak. 5. Endring i planen: Under større festivaler etter søknad, kan det.erstatter Under Tromsø Internasjonale Filmfestival og Nordlysfestivalen. 6. Punkt 4.16 i retningslinjer for salgs- og skjenketider og kontrolltiltak strykes tallet Tromsø kommune ber Helse Nord øke og styrke LAR-behandlingen i Tromsø og sikre bedre oppfølging av LAR-pasienter. 8. Kommunen skal aktivt søke samarbeid med frivillige lag og organisasjoner for å kunne integrere ungdom i risikogruppen i trygge og sosiale nettverk. 9. Ansvarlig vertskap krav: Det innføres krav om vertskapsbevis for bevilgningshavere i løpet av Kravet er bl.a..kurs for ansatte for å følge regelverket og kurs for dørvakter. 10. Det skal arbeides for å få flere nattbusser og taxier i sentrum ved stengetiden til utelivsbransjen. 11. Rådmannen bes vurdere å holde åpne fritidsklubber og grendehus i bydelen også på lørdagskveldene slik at barn og unge under myndighetsalder har et alternativ til sentrum i helgene. 12. Det tas initiativ til samarbeid med utelivsbransjen for å hindre prisdumping av alkohol. 13. Tillegg under 3.2. Kommunens målsettinger punkt I: Spilleavhengighet av et hvert slag skal bekjempes. 14. Tillegg punkt 28: Rådmannen fremmer egen sak i forhold til spilleavhengighet når de nye spilleautomatene blir tatt i bruk. 15. Unge og Rus videreføres i skolen. 16. Det skal gjennomføres rusvaneundersøkelse blant ungdom med sikte på bedre informasjon og forebygging av rusmisbruk. + 3 oversendelsesforslag 7

8 8

9 1 Innledning Innbyggerne i Tromsø kommune skal sikres et godt liv i trygge omgivelser, der de ikke hindres i sin livsutfoldelse eller utsettes for skade som følge av egen eller andres bruk av alkohol eller andre rusmidler. Dette er visjonen for Rusmiddelpolitisk handlingsplan , med andre ord et mål å strekke seg mot, en ønska idealtilstand en gang i framtida. Hovedmålet for den kommende fireårsperioden er at Tromsø kommune skal legge et tydelig folkehelseperspektiv til grunn for sitt arbeid på rusfeltet, og redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og hele befolkningen i Tromsø. Innholdet i planen er en beskrivelse av hvordan kommunen skal nå dette målet. Å planlegge en stor kommune som Tromsøs arbeid på rusfeltet i fire år framover er en krevende oppgave. Rusfeltet som i denne planen omfatter alt fra forebygging av alkoholbruk blant ungdom, til å sørge for lavterskeltilbud for erfarne narkomane er stort og omfattende, og krever solid kompetanse hos kommunens ansatte. Denne planen tar derfor utgangspunkt i kunnskap både erfarings- og forskningsbasert om effektive og fruktbare innsatser både for å hindre at folk misbruker alkohol eller andre rusmidler eller utvikler en rusavhengighet, og for å nå dem som trenger hjelp ut av en avhengighet. Planen er bygd opp på følgende måte: Først gjøres det rede for hvordan kommunen har arbeidet med planen. I kapittel 2 gis en vurdering av rusmiddelsituasjon på landsbasis og i Tromsø kommune. I kapittel 3 presenteres først nasjonale mål og strategier for rusfeltet, før det gjøres rede for det som skal være førende for kommunens arbeid de neste fire åra. I kapittel 4, 5 og 6 presenteres de sentrale utviklingstrekk på de ulike områda kommunen har ansvaret for og de tiltak som foreslås gjennomført i perioden. Kapittel 7 gir en oversikt over mål og tiltak og hvem som har ansvaret for at de ulike tiltaka settes ut i livet. Vedlegg 1 er en oversikt over tiltak og aktører på rusfeltet i Tromsø, mens Vedlegg 2 er fullstendige retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i den neste fireårsperioden. 1.1 Planarbeidet I forrige periode ble det vedtatt to separate planer for det kommunale rusarbeidet; Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Bevillingspolitisk handlingsprogram Å skille ut bevillingspolitikken for salg og skjenking av alkohol på denne måten er faglig sett uheldig i og med at bevillingspolitikken er et sentralt virkemiddel på det forebyggende området. Rusmiddelpolitisk handlingsplan er derfor en integrert plan, der bevillingspolitikken for kommunen utgjør en viktig del. Planarbeidet har vært organisert som et tverrfaglig prosjekt med ei oppdragsgruppe, ei prosjektgruppe og ei referansegruppe. Oppdragsgruppa har bestått av ansatte i Fag- og utviklingsenheten hos Rådmannen, mens prosjektgruppas medlemmer har kommet fra Rusog psykiatritjenesten, Forebyggende helsetjenester, Sosialmedisinsk senter og Fag- og utviklingsenheten 1. Referansegruppa har vært bredt sammensatt av brukerorganisasjoner, 1 Se Vedlegg 3. 9

10 lokalt politi, relevante kommunale instanser og frivillige organisasjoner. Videre har planen vært ute på bred høring hos relevante instanser, enheter, institusjoner og organisasjoner i Tromsø kommune. Planen tar utgangspunkt i de to foregående planene og reviderer mål og tiltak ut fra erfaringer i forrige planperiode. Videre er den utarbeidet med bakgrunn i endra utfordringer som følge av forskning på feltet, ulike nasjonale planer, faglitteratur, lokale undersøkelser, innspill fra offentlige og private instanser, innspill fra personer med tilknytning/kjennskap til rusfeltet og kunnskapen til fagpersoner i prosjektgruppa og i kommunen for øvrig. Relevant lovgivning Alle norske kommuner er pålagt å ha en alkoholpolitisk handlingsplan (jf. Alkohollovens 1 7d). Videre er det en sterk oppfordring fra sentrale myndigheters side å lage integrerte rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Tromsø kommune har altså valgt å følge denne oppfordringa. Utover kravet om å ha en plan for alkoholfeltet er kommunen pålagt å løse en rekke oppgaver på rusfeltet. For dette arbeidet gjelder i hovedsak følgende lover: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk. Lov om sosiale tjenester. Lov om helsetjenester i kommunene. Lov om barneverntjenester. Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Problemer knytta til alkohol, narkotika og andre rusmidler forutsetter tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å bli løst. Tromsø kommune ønsker at denne planen skal bidra til helhetlig og samordna innsats på rusfeltet, med andre ord mellom kommunale tjenester innafor helse- og sosialområdet, skole og kultur, samt i etablerte samarbeid med frivillige organisasjoner som for eksempel brukerorganisasjonene i kommunen. Utover det vil rusmiddelmisbrukere ha rett til tjenester fra spesialisttjeneste innafor helseforetakene og NAV. Rusfeltet i Tromsø I planen deles rusfeltet inn i tre områder, i forebyggende arbeid, behandling og rehabilitering og omsorgs- og lavterskeltilbud. Dette er på mange måter en kunstig inndeling. Det er for eksempel i praksis stor overlapping mellom behandling/rehabilitering og omsorgs- /lavterskeltilbud. Denne tredelinga er derfor gjort ut fra et behov for å strukturere arbeidet med planen, samtidig som det selvfølgelig gir mening å skille mellom disse tre i praksis også. Rusfeltet i Tromsø har mange aktører og tiltak, og en omfattende oversikt fins i Vedlegg 1 2. For å forstå hvordan kommunen er organisert på rusfeltet, er det nødvendig å ha oversikt over to sentrale strukturer: Rus- og psykiatritjenesten (RPT) og Sosialmedisinsk senter (SMS). Rus- og psykiatritjenesten har koordineringsansvar og skal gi samordna tjenester til personer bosatt i Tromsø kommune som har funksjonssvikt som hovedsakelig skyldes psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Enheten har et brukerråd og huser også det kommunale brukerombudet for rusavhengige. Enheten består i dag av 115 årsverk fordelt på 7 2 Vedlegg 1 er en oversikt over de ulike aktørene innafor de tre områdene i kommunen både kommunale enheter og tjenester og frivillige og også statlige aktører. Henholdsvis i kapittel 4, 5 og 6 følger også tabeller med kortfatta oversikter over de ulike aktørene og hva som er deres hovedaktiviteter. Tabell 12 i kapittel 4 er en oversikt over aktører som driver med forebygging. Tabell 13 i kapittel 5 viser tilsvarende oversikt over aktører som er engasjert i behandling og rehabilitering. Tabell 14 i kapittel 6 beskriver de viktigste lavterskel- og omsorgstiltaka i kommunen. 10

11 avdelinger. Fellestjenesten er enhetens administrasjon. Utover denne har RPT følgende avdelinger: Psykiatrisk hjemmetjeneste Miljøarbeidertjenesten SMS Sosialtjenesten Utekontakten Psykiatrisk boligtjeneste Avdeling for arbeid og aktivitetstilbud Oppsøkende team. Sosialmedisinsk senter består av tre kommunale og en statlig avdeling: SMS Sosialtjenesten, organisatorisk tilknytta Rus- og psykiatritjenesten SMS Helsetjenesten, organisatorisk tilknytta Allmennlegetjenesten SMS Fysioterapeut, organisatorisk tilknytta Rehabiliteringstjenesten SMS Ruspoliklinikken, organisatorisk tilknytta Rusklinikken UNN Avdelingene på SMS har ulike oppgaver knytta til rusfeltet når det gjelder forebygging, i forhold til behandling/rehabilitering, tvang etter Lov om sosiale tjenester og på området omsorg/lavterskel. 11

12 12

13 2 Vurdering av rusmiddelsituasjonen I dette kapittelet gjøres en vurdering av rusmiddelsituasjonen henholdsvis i Norge og i Tromsø kommune. Med andre ord: Hva kan sies om bruken av alkohol og narkotika og andre rusmidler på landsbasis og her i kommunen de siste åra? En slik vurdering særlig av situasjonen lokalt skal hjelpe oss til å sette opp gode mål for det kommunale arbeidet på rusfeltet og til å sette i verk de relevante tiltak både når det gjelder forebygging, behandling, rehabilitering og omsorgstiltak. La oss først se på situasjonen på nasjonalt nivå. 2.1 I Norge Alkohol Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessant: Totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Antall storforbrukere og forekomsten av alkoholrelaterte skader er i stor grad knytta til gjennomsnittlig alkoholkonsum per person i den voksne befolkninga. Med andre ord: Desto høyere gjennomsnittlig forbruk i hele befolkninga, desto større omfang av skader og desto flere storforbrukere. Videre påvirkes skadeomfanget av hvor stor andel av befolkninga som drikker, og på hvilken måte det drikkes (Helse- og omsorgsdepartementet 2006). Dette gjør at de negative konsekvensene som følge av alkoholbruk som både oppleves på individuelt nivå og på samfunnsnivå ikke er en privatsak. Hva vi alle drikker i gjennomsnitt, har med andre ord noe å si for skadenivået og for hvor mange av oss som får et for stort alkoholkonsum. Dette betyr at det sentrale målet når det gjelder forebygging må være å redusere det totale forbruket av alkohol, og dermed bør den største forebyggingsinnsatsen rettes mot folk flest. La oss se på hva det totale forbruket av alkohol er på landsbasis og hva slags trender som kan ses på dette området. Totalforbruket Den trenden som overskygger alle andre trender når det gjelder alkoholforbruk i Norge, er at totalomsetninga har vist en økende tendens siden I 1993 var totalforbruket omregna til antall liter ren alkohol 4,55 liter per innbygger over 15 år. I 2007 var den på 6,60 liter. Tabell 1 viser den årvisse økninga i totalomsetning fra 1980 og fram til og med Av tabellen framgår det at øl er den mest populære alkoholsorten, og at konsumet av øl har vært relativt konstant men med jevn stigning i hele perioden og med et rekordhøyt tall i Vinforbruket er fordobla de siste ti åra, mens den flerårige nedgangen i brennevinsforbruket er stansa opp. Siden år 2000 har dette steget for hvert år, og fra 2006 til 2007 var økninga i brennevinssalget på 5,2 prosent. I tillegg til det registrerte forbruket fins det et uregistrert forbruk som omfatter både lovlig og ulovlig alkohol. Siden tidlig på 1980-tallet har det vært en økning i forbruket av disse to (Horverak og Bye 2007), og det utgjør til sammen 1,5 2 liter ren alkohol per innbygger. Dette kommer på toppen av det registrerte forbruket i Tabell 1. Størstedelen av den uregistrerte alkoholen stammer fra lovlig taxfreehandel, grensehandel og hjemmelegging av vin. Det ulovlige forbruket av smuglervarer og hjemmebrent utgjør mindre enn 10 prosent 3 Med totalomsetning menes omsetning i liter ren alkohol av brennevin, vin, øl og rusbrus per innbygger over 15 år. Tallene bygger på de månedlige avgiftsoppgavene som hver enkelt registrerte avgiftspliktige leverer til Tollog avgiftsdirektoratet, og registrert kontant import. Tallene omfatter ikke hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer eller turistimport ( 13

14 av det samla forbruket ( Bruken av såkalt smuglersprit ble halvert fra 1999 til 2004, sannsynligvis på grunn av det som ofte omtales som metanolsaken (Helse- og omsorgsdepartementet 2006). Fruktdrikk Vare Øl Vin Brennevin Totalt m. alkohol ,77 0,75 2,46-5, ,63 0,82 1,77-5, ,81 0,95 1,24-4, ,75 1,04 1,00-4, ,93 1,62 1,05 0,07 5, ,82 1,60 1,00 0,07 5, ,89 1,81 1,12 0,07 5, ,76 1,84 1,22 0,22 6, ,96 1,90 1,25 0,11 6, ,98 2,00 1,28 0,11 6, ,01 2,06 1,30 0,11 6, ,02 2,11 1,35 0,12 6,60 Tabell 1: Årlig omsetning av alkohol i Norge fordelt på alkoholsorter. Liter ren alkohol per innbygger 15 år og over. Kilde: Utviklingen i drikkemønstrene Fakta: Hva er vareliter alkohol? Veksten i alkoholkonsumet i de senere åra skyldes først Vareliter alkohol er alkoholholdig drikk og fremst en kraftig økning i vinforbruket. Økninga i (øl, vin, rusbrus, brennevin) målt i liter. vinomsetning knyttes gjerne til et mer kontinentalt drikkemønster, der man drikker ofte og lite om gangen. Disse kontinentale vanene har imidlertid ikke erstatta det nordiske drikkemønsteret preget av kraftig beruselse, men kommer i tillegg. Ifølge en ny undersøkelse fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) er det bare 1 prosent av den norske befolkninga som for eksempel drikker vin til hverdagsmiddager, og heller ikke mer enn 13 prosent sier de gjør det på fredag og lørdag (Horverak og Bye 2007). Totalforbruket blant ungdom Det ser ut til å ha vært en kraftig økning i alkoholforbruket blant ungdom de siste 15 åra i Norge. I aldersgruppa år har gjennomsnittsforbruket på 2000-tallet ligget rundt 5 liter ren alkohol per år. På første halvdel av Fakta: Hva er ren alkohol? Ren alkohol er antall vareliter alkoholholdig drikk regna om til ren alkohol. 1 liter ren alkohol = ca.72 boksøl = ca.3,6 helflasker brennevin Kilde: Sirus og tallet var forbruket ca. 3 liter (Helse- og omsorgsdepartementet 2006). I 2003 kunne økninga i alkoholforbruket i hovedsak tilskrives rusbrusen, men tall fra 2004 og 2005 viser at salget av rusbrus har gått ned. Økninga i ungdoms alkoholbruk vil kunne ha påvirkning på totalforbruket i befolkninga i åra som kommer, og dermed også på skadeomfanget som følge av alkoholbruk. Tabell 2 viser utviklinga av ungdoms alkoholkonsum de siste 20 år. Tabellen viser at totalforbruket ser ut til å ha stabilisert seg de siste åra, men likevel er altså forbruket vesentlig høyere enn det var på begynnelsen av 1990-tallet. Når det gjelder kjønnsforskjeller, var det tidligere slik at gutter drakk dobbelt så mye som jenter. Dette har nå endra seg, slik at alkoholforbruket blant jenter de senere åra gradvis 14

15 har nærmet seg guttas. Tall fra SIRUS viser at totalforbruket av alkohol blant jenter mellom 15 og 20 år fra 1996 til 2005 økte med 88 prosent. Tilsvarende tall for gutta var 38 prosent ( I den voksne befolkninga er det fremdeles slik at menn drikker mer enn kvinner, og de drikker også hyppigere (Horverak og Bye 2007), men dette kan altså se ut til å endre seg i de neste generasjonene, dersom trenden med økt drikking blant jenter og kvinner fortsetter. Den gjennomsnittlige debutalder når det gjelder alkohol både for gutter og jenter synes å være stabil. Den har gjennom flere år vært omkring 14,5 år for øl og omkring 15 år for vin og brennevin (Skretting 2006). Øl Vin Rusbrus Brennevin Totalt ,79 0,40-1,08 3, ,74 0,34-0,83 2, ,63 0,26-0,88 2, ,21 0,60 0,42 1,63 4, ,33 0,62 0,39 1,83 5, ,99 0,50 0,37 1,49 4, ,20 0,53 1,41 1,41 5, ,19 0,43 1,13 1,22 4, ,21 0,46 0,96 1,21 4, , ,83 Tabell 2: Beregnet gjennomsnittlig alkoholkonsum målt i liter ren alkohol blant gutter og jenter i alderen år i Norge, Kilde: Skretting 2005 og SIRUS 2007 Negative konsekvenser av alkoholbruk Skadene som følge av alkoholbruk på individnivå kan deles i to: Akutte skader (for eksempel ulykker og vold) og skader som oppstår etter lang tids bruk av alkohol (for eksempel leversjukdom, økt sykelighet og dødelighet). Det tradisjonelle norske drikkemønsteret gir høy forekomst av akutte og alvorlige alkoholskader. Det er for eksempel registrert en økning i antallet som blir behandla for alkoholforgiftning ved norske sykehus. De mer langsiktige skadene er også økende, i og med at det er registrert en økning i antallet pasienter som er innlagt med alkoholisk leversykdom (St.prp. nr ). I tillegg til disse mer fysiske skadene kan alkoholbruk også ha negative sosiale følger både for misbrukeren selv og hans eller hennes pårørende. Barn er en spesielt sårbar og utsatt gruppe, og kan rammes som følge av langvarig rusrelatert vold eller omsorgssvikt eller annen uheldig eksponering for voksnes alkoholbruk. Når det gjelder negative konsekvenser på samfunnsnivå, viser en beregning som er gjennomført ved Rokkan-senteret i Bergen at alkoholmisbruk koster det norske samfunnet om lag 18 milliarder kroner i året ( Undersøkelsen beregna arbeidslivets årlige kostnader knytta til de ansattes misbruk til milliarder kroner. Av dette utgjør ca. 8 milliarder redusert effektivitet og ca. 2 milliarder alkoholrelatert sykefravær ( En annen undersøkelse om alkohol og arbeidsliv, utført av forskningsinstituttet IRIS i Stavanger, viser at 33 prosent av kortidsfraværet og 15 prosent av langtidsfraværet er relatert til alkohol. Sannsynligheten for å bli borte fra jobben den neste dagen fordobles ved forbruk av alkohol, og det vanligste er éndagers fravær ( 15

16 2.1.2 Narkotika og andre rusmidler Det er av mange grunner komplisert å finne pålitelige tall for folks bruk av illegale rusmidler. SIRUS har imidlertid gjennomført intervjuundersøkelser som kan gi en pekepinn på utviklinga på dette området. Her finner vi at i aldersgruppa år har andelen som oppgir at de noen gang har brukt cannabis økt, fra 9,6 prosent i 1991 til 16,2 prosent i Andelen mellom 21 og 30 år som har prøvd hasj har økt fra 22 prosent i 1998 til 34 prosent i For kokain er det registrert en økning fra 3 9 prosent i samme periode ( I dette åtteårsperspektiv har bruk noen gang økt til dels betydelig for kokain, amfetamin og hasj for amfetamin har det vært en fordobling og for kokain en tredobling ( Antallet sprøytemisbrukere i Norge økte fram til 2001, hvoretter det falt inntil 2003 for deretter å flate ut. I 2005 antas det å ha vært mellom og sprøytemisbrukere i Norge. Antallet overdosedødsfall har sunket kraftig fra 2001 (338) til 2006 (195). I 2006 ble det registrert narkotikasaker og narkotikabeslag i Norge. Dette var det høyeste antall saker og beslag på fire år. Antall beslag av cannabis og kokain var de høyeste noensinne. Ifølge EUs narkotikabyrå er Norge et av de tyngste nedslagsområda for metamfetamin i Europa, målt både i beslaglagte mengder og i antall beslag. Antall heroinbeslag i 2006 var derimot det laveste på 15 år, og var mer enn halvert siden 2001 ( Disse talla på narkotika i Norge kan tyde på at det skjer en dreining fra bruk av heroin over til bruk av hasj og spesielt amfetamin, men også kokain. Men det innebærer ikke bare en dreining, men altså også en økning av narkotikamisbruk. Ved siden av alkohol og narkotika er det også viktig å være oppmerksom på at misbruk og avhengighet av andre rusmidler som for eksempel vanedannende medikamenter også er et økende problem. Tall på dette er vanskelig å oppdrive, spesielt lokal statistikk, men en skal ta høyde for at folk som misbruker alkohol og narkotika også kan bruke andre rusmidler. 2.2 I Tromsø kommune Alkohol En god indikator på utviklinga på alkoholfeltet i Tromsø er en oversikt over omsetninga av bevillingspliktig alkohol i kommunen. Dette vil si en oversikt over salg av øl, vin, brennevin og rusbrus (i dagligvare og på Vinmonopolet) og skjenking (på serveringssteder). I alkoholpolitisk sammenheng er det altså særlig totalomsetninga av bevillingspliktig alkohol som har interesse, dvs. salg og skjenking sett samla (se over). I det følgende gis en oppstilling over omsatt bevillingspliktig alkohol totalt regna i vareliter i Tromsø kommune fra 1998 til Tabell 3 viser utviklinga totalt, samt utviklinga for de ulike vareslaga. Tabell 4 viser den totale omsetninga oppstilt i et diagram 4. SALG OG SKJENKING TOTALT Øl (sterkøl), rusbrus, vin og brennevin Vareliter totalt År Øl Vin Brennevin Rusbrus Talla baserer seg på bevillingsgebyr som alle salgs- og skjenkesteder betaler inn til kommunen. 16

17 Tabell 3: Totalomsetning (vareliter) av bevillingspliktig alkohol (salg og skjenking) i Tromsø kommune, Kilde: Tromsø kommune, Innfordring. Salg og skjenking, vareliter totalt År, Tabell 4: Totalomsetning (vareliter) bevillingspliktig alkohol (salg og skjenking) i Tromsø kommune, , diagram. Tabell 3 og 4 viser at det har vært en jevn stigning i salg og skjenking av alkohol i Tromsø kommune fra 1998 til 2006, fra 4,1 millioner vareliter i 1998 til 5,2 millioner i 2006, selv om omsetninga har gått litt ned de siste to åra. Videre, dersom en ser på antall liter ren alkohol fordelt på befolkninga over 15 år (Tabell 5), ligger Tromsø om lag to liter over landsgjennomsnittet. Tabell 1 over viste at snittet for landet som helhet lå på omlag 6,46 liter for Tallet for Tromsø var 8,48 5. Tabell 5 plasserer for øvrig kommunens innbyggere godt over landsgjennomsnittet over flere år. Man må selvfølgelig her ta hensyn til at Tromsøs befolkning er yngre enn Fakta: Hvor mye alkohol? Den gjennomsnittlige Tromsø-borger over 15 år drakk i ,48 liter ren alkohol. Dette tilsvarer ca. 611 boksøl eller om lag 31 helflasker brennevin. gjennomsnittet for landet og at livsløpsforbruket er høyest ved år. Tromsø er videre en reiselivsby og etter hvert også en kurs- og konferanseby, som besøkes av mange tilreisende hvert år. Disse konsumerer alkohol mens de oppholder seg i Tromsø, og det inngår følgelig i talla over totalforbruket i Tromsø. Det samme gjelder alkohol som kjøpes i Tromsø av besøkende fra omkringliggende kommuner, fiskebåter, andre fartøyer mv. og som konsumeres utenfor kommunen. På den annen side vil innbyggere i Tromsø konsumere alkohol utenfor kommunen som ikke inngår i tall for totalforbruket i Tromsø. Sannsynligvis vil disse faktorene i noen grad utligne hverandre. 5 Basert på totalomsetning fordelt på antall personer i kommunen over 15 år (kilde: Tromsø kommune, Innfordring og 17

18 Alkoholliter per innbygger over 15 år, Norge og Tromsø Liter ,84 8,7 8,59 8,62 8,48 5,66 5,89 6,22 6,37 6, År (2000, 2002, 2004, 2005, 2006) Tabell 5: Alkoholliter per innbygger 15 år og oppover. Tromsø i blått. Landsgjennomsnittet i rødt. Tabell 4 over viste utviklinga for salg og skjenking samla. Det kan imidlertid være nyttig å se på tall henholdsvis for salg fra dagligvare og vinmonopol og for skjenking på kommunens serveringssteder. Tabell 6 viser en oversikt over salg av øl og rusbrus i perioden. År 2000 markerer en topp i omsetninga. Denne skyldes at ølmonopolet ble oppløst, og det dermed ble tillatt å selge øl fra dagligvareforretninger i sentrumsområdet fra juli Det gir klare utslag i økt volum solgt øl, og særlig i 2000 da butikksalg fikk helårsvirkning. I 2001 registreres en nedgang i volum solgt øl, hvilket antas å være en markedsreaksjon etter at nyhetens interesse har avtatt. Likevel er det slik at omsetninga av øl og rusbrus har etablert seg på et vesentlig høyere nivå etter dette, og fra 1998 til 2006 er endringa på nesten 1,2 millioner solgte vareliter. Salg, øl og rusbrus, vareliter totalt År, Tabell 6: Salg, øl og rusbrus, vareliter totalt Tabell 7 viser salg av sterkøl, vin og brennevin, altså salg på Vinmonopolet, i perioden fra 1998 til Salget økte betydelig fra 2001 til Det antas særlig å ha sammenheng med åpning av et nytt utsalg på Langnes (juni 2001), samt at alle polutsalgene i Tromsø kommune 18

19 ble selvbetjente i løpet av Den samla økninga fra 1998 til 2006 var på nesten vareliter. Salg fra Vinmonopolet, vareliter År, Tabell 7: Omsetning av alkohol fra Vinmonopolet, Når det gjelder skjenking på kommunens skjenkesteder, viser Tabell 8 denne utviklinga. Her har det vært en gradvis nedgang i solgte vareliter. Hva denne nedgangen har sammenheng med, er selvfølgelig vanskelig å si sikkert, men én analyse er at det i denne perioden har vært en tendens til at folk kommer ut på byen seint, og dermed konsumerer mye alkohol før de kommer ut på utestedene. Dette stemmer også overens med den økte mengden solgte vareliter alkohol (fra dagligvare og vinmonopol) i perioden. Skjenking, vareliter totalt År, Tabell 8: Omsetning på skjenkesteder, Kommunale bevillinger På landsbasis har antallet kommunale skjenkesteder blitt tredobla på 25 år. I den forrige planen var man opptatt av at antallet skjenkesteder hadde steget sterkt de siste åra. Samtidig hadde det skjedd en forskyvning i retning av at en stadig større andel av skjenkestedene hadde fått bevilling til å skjenke sterkere typer alkohol (brennevin). Antall skjenkelokaler med 19

20 brennevin økte med godt over 50 prosent fra 2000 til Denne økninga har fortsatt i siste periode. Tabell 9 viser utviklinga siste 12 år. 6 Tidspunkt 10/ / / / / /2007 Antall bevillinger Antall skjenkelokaler Tabell 9: Bevillinger og skjenkelokaler i Tromsø kommune Her ser vi at det har vært en betydelig økning både av antall skjenkelokaler og -bevillinger i Tromsø. Økninga på skjenkelokaler har vært på 36 prosent, fra 147 i 1995 til 200 i 2007, mens antall bevillinger har økt med om lag 45 prosent, fra 62 til 90 bevillinger. Nyere statistikk fra SIRUS konkluderer med at Tromsø er den kommunen i landet med flest skjenkesteder per innbygger (Lauritzen 2008). Vår kommune skiller seg i denne statistikken ut i vesentlig grad fra andre byer det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette er det viktig å være klar over når aktiviteter for de neste fire åra på rusfeltet skal planlegges, særlig i og med at stor tilgjengelighet gir flere negative konsekvenser av alkoholbruk. 7 Når det gjelder salgssteder for øl og rusbrus, var det i utsalg. På samme tid var det tre vinmonopolutsalg i kommunen Narkotika og andre rusmidler Det er vanskelig å vite hvor stort omfanget av omsetning og misbruk av narkotika og andre rusmidler (for eksempel vanedannende medikamenter) er i Tromsø. Ved hjelp av nøkkeltall som registreres på enkelte arenaer kan en likevel til en viss grad å følge utviklinga og problemenes omfang. Selv om det store flertall av befolkninga i Norge ikke har prøvd narkotiske stoffer, er det en tendens at stadig flere forsøker (se over). Holdningen til bruk av narkotika er også blitt mer liberal, og Tromsø er nok intet unntak her. Når det gjelder bruk av narkotika i Troms fylke viser tall fra SIRUS (Lund, Skretting og Lund 2007) at 9 prosent har brukt cannabis i løpet av de siste 6 månedene, og 26 prosent har brukt cannabis noen gang. Undersøkelsen viser også at 71 prosent av de spurte tror de vil klare å skaffe seg cannabis i løpet av 2-3 dager, og 71 prosent har også blitt tilbudt cannabis i løpet av Ifølge rapporten er kokain ved siden av cannabis det narkotiske stoffet som økte mest fra 1998 til Politiets eget inntrykk gjennom etterforsking og etterretning er at kokainmisbruket er økende i Troms politidistrikt, selv om det ikke er økning i antall beslag og beslaglagt mengde (Troms politidistrikt 2008). Dette tilsier at vridningen fra heroin og over på amfetamin og kokain som en ser i andre store byer også finner sted i Tromsø. 6 En skiller ofte mellom skjenkebevillinger og -lokaler, i og med at det kan være flere lokaler i den samme bevillinga. Et hotell vil typisk ha én bevilling men mange lokaler det kan skjenkes i. 7 Jf fotnote over: Forståelsen av forskjellen på skjenkested og -bevilling kan variere fra kommune til kommune. Det gjør at vi skal tolke denne undersøkelsen med en viss forsiktighet. Det er sannsynlig at Tromsø kommer mer uheldig ut av undersøkelsen enn hva virkeligheten skulle tilsi. Uavhengig av dette vil det nok likevel være slik at Tromsø kommune ligger på toppen av statistikken når det gjelder både bevillinger og skjenkesteder per innbygger. 20

21 Sprøyteutdeling Tabell 10: Sprøyter utdelt fra SMS År Når det gjelder overdosedødsfall i politidistriktet, var det registrert fire i 2007, og ingen i 2006 (Troms politidistrikt 2008). Antall narkotikasaker (brukersaker) i politidistriktet gikk totalt sett ned fra 2006 til 2007 (fra 886 til 858). Imidlertid viser statistikken stor økning når det gjelder de grove narkotikasakene. I 2006 ble det registrert 35 grove saker, mens antallet i 2007 var 80. Hva dette skyldes, er uklart, men det kan tyde på at de alvorlige narkotikaproblemene øker i kommunen, men økt politiinnsats kan også være årsaken. I flere av sakene er det beslaglagt store partier med narkotika som omregnet i brukerdoser ville generert mange brukersaker. Nedgangen som er registrert i antall brukersaker må derfor kunne ses i sammenheng med disse beslaga (Troms politidistrikt 2008). Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter (SMS) deler ut sprøyter til rusavhengige. Det ble i 2007 utdelt totalt sprøyter. Tabell 10 viser utviklinga de siste åtte åra. Det var en markant økning av utdelte sprøyter fra 2002 til 2003, og etter 2003 har talla stabilisert seg på tilsvarende 2003-nivå Unge og rus i Tromsø I 2001 gjennomførte NOVA en ungdomsundersøkelse blant åringer i Tromsø kommune. Undersøkelsen viste at 6 av 10 ungdommer mellom 14 og 16 år drakk alkohol minst én gang i måneden. Om lag 40 prosent av åringene hadde ikke brukt noen rusmidler, 37 prosent var moderate alkoholbrukere, mens 1 av 5 enten drakk ukentlig og/eller hadde brukt illegale rusmidler siste år. Konklusjonen i undersøkelsen var at det er lite som tyder på et spesielt hardt rusmiljø blant ungdom i Tromsø. I forrige rusmiddelpolitiske handlingsplan ble det vedtatt at det skulle gjennomføres rusvaneundersøkelser blant ungdom for å kunne følge utviklinga. Dette er dessverre ikke blitt gjort. Dermed er det veldig få klare tall å forholde seg til når det gjelder ungdoms rusvaner i kommunen. Likevel, noen vurderinger, basert blant annet på erfaringer fra de ulike tjenestene, gir et bilde av situasjonen. For det første er det uten tvil alkohol som er det største og mest vanlige rusmiddelet og det som skaper flest negative konsekvenser blant ungdom i kommunen. Tilgangen til alkohol er stor og kildene er mange, enten ungdom kjøper sjøl eller får tak i alkohol gjennom eldre ungdommer. Både Forebyggende helsetjenester og Utekontakten melder at det er mye drikking blant ungdom, og at det er økende, spesielt blant jenter. At jenter drikker mer, er en 21

22 endring fra forrige planperiode, og det er noe som også gjør seg gjeldene på nasjonalt plan (se over). Når det gjelder gutter og alkohol, rapporteres det at de, mer enn jenter, bruker rus som sjølmedisinering mot ensomhet og psykiske plager. Relevante tjenester opplever videre at ungdoms rusbruk kan få svært uheldige konsekvenser. Eksempler er uønska graviditeter blant ungdom som skyldes sex i berusa tilstand. Overgrep der gjerningsmannen er ung skjer også ofte når alkohol er involvert. Én kilde til å finne utviklingstrekk når det gjelder ungdom og rus, er Utekontakten som hvert år registrerer hvor mange ungdommer de har jobba med. I 2004 jobba Utekontakten i forhold til 399 ungdommer. I 2005 var tallet 477, i 2006, 487. I 2007 var tallet så høyt som 851. Det er viktig å understreke at den betydelige økninga fra 2006 til 2007 mest av alt skyldes at Utekontakten fikk 2,5 nye stillinger knytta til seg i I 2007 var det 10,2 prosent av ungdommene som presenterte rus som et problem. I 2006 var det 13,1 prosent. Dette kan virke som lave tall, men en skal være klar over at terskelen for ungdom til å innrømme at de har et rusproblem er veldig høy, og de anser ikke nødvendigvis sin rusbruk som et problem. Tromsø framstår ofte som en by med mye kreativitet og sosial varme. Kulturaktiviteter blomstrer og utøves i stor grad på utestedene. Alkohol i kombinasjon med kulturaktiviteter og som en del av kulturlivet oppfattes av mange voksne som et gode. Lett tilgjengelighet og høyt alkoholforbruk i befolkninga utgjør imidlertid et uheldig sosialiseringstrykk på ungdom til bruk av alkohol og andre rusmidler. Det er uheldig dersom alkohol oppfattes som en naturlig del av stadig flere sammenhenger. Ungdommens alkoholforbruk må videre ses i sammenheng med de voksnes liberale syn på alkohol. En liberal alkoholpolitikk har konsekvenser for totalforbruk og dermed også skadevirkninger. Dette må man ta hensyn til når man vurderer hvilken politikk Tromsø skal ha på området Rusrelatert vold Ifølge politiet i Troms økte antall legemssaker fra 2006 til 2007 med 12,8 prosent. Politiet selv ser dette delvis i sammenheng med at utelivet domineres av unge mennesker. Antall voldssaker som omhandler trusler og legemssaker viser en økning i 2007 sammenlikna med Tabell 11 viser fordelinga av voldssaker på ukedager Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Totalt antall saker Tabell 11: Voldssaker i 2006 og 2007 fordelt på ukedager (Kilde: Tromsø politidistrikt 2008) Tabellen viser at de fleste voldssakene skjedde i forbindelse med helg både i 2006 og Summerer man sakstallene for fredag, lørdag og søndag, viser det seg at hele 67 prosent av sakene i 2007 var knytta til helg. Videre skjedde majoriteten av sakene i sentrum. Både i 2006 og 2007 ble 53 prosent av alle legemssaker ved Tromsø politistasjon begått i Tromsø sentrum. I tillegg er det slik at de fleste legemssakene hadde gjerningstidspunkt mellom kl Disse ekstra stillingene har et annet arbeidsområde i 2008, og man kan forvente seg en nedgang i aktiviteten rundt målgruppen fra Utekontakten sin side. 22

23 I 2007 gjaldt dette 341 av 552 saker, det er nesten 62 prosent. Oppsummert kan vi si at de fleste voldssakene foregår i Tromsø sentrum natt til lørdag og søndag. Ofte er både offer og gjerningsmann påvirka av alkohol, og det er mange forskjellige årsaker til voldshandlingene, for eksempel krangel om sitteplass på utested, knuffing på dansegulv eller sjalusi. Uansett er alkohol ofte en sentral komponent i disse sakene. Vold i nære relasjoner Politiet er også opptatt av at mye av volden som foregår i nære relasjoner er rusrelatert, og ofte er barn offer i disse sakene. Tall fra Barneverntjenesten bekrefter dette. I 2007 ble rus definert til å være en del av problematikken i 40 prosent av alle sakene i tjenesten. Når det gjelder saker der omsorgsovertakelse ble vurdert, var 70 prosent rusrelatert. Generelt sett er det i tillegg store mørketall når det gjelder vold og rus i nære relasjoner, og det er vanskelig å finne god statistikk på omfanget av denne problematikken. Et større arbeid på dette er imidlertid nå i gang i kommunen i og med utarbeidelsen av en egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner. 23

24 24

25 3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier Regjeringas satsing på rusfeltet er lagt fram i den såkalte Opptrappingsplanen for rusfeltet som er en del av St.prp. nr Det overordna målet i planen er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. Denne gjennomgangen viser de fem hovedmåla i planen, samt relevante delmål og tiltak for Tromsø kommune. De fem måla er: Tydelig folkehelseperspektiv. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Bedre kvalitet og økt kompetanse. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering. Forpliktende samhandling. La oss se nærmere på de sidene av dette som er relevante for Tromsø kommunes arbeid på rusfeltet. Tydelig folkehelseperspektiv på alkoholfeltet Å ha et folkehelseperspektiv på rusfeltet innebærer å ha som utgangspunkt for eksempel at forebyggingstiltak skal være allmennretta (universelle), med andre ord skal de rettes mot store grupper av befolkninga. Denne tankegangen er basert på at det er en sammenheng som påpekt tidligere i planen mellom totalkonsum av alkohol og negative konsekvenser av alkoholbruk. Videre er det alltid billigere å forebygge enn å behandle. Regjeringa sier tydelig i planen at målet er å forebygge bedre og mer. Et av delmåla er å redusere totalforbruket av alkohol. For å få til dette er regjeringas hovedtiltak å føre en restriktiv avgifts- og alkoholpolitikk og også øke oppslutninga om denne politikken. En skal satse på å styrke kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger. Bakgrunnen for denne satsinga på regulative virkemidler er at alkohol ikke er en ordinær handelsvare, og at internasjonal forskning viser at reguleringer og avgifter er både de mest effektive tiltaka, samtidig som de også er de minst kostnadskrevende. Men utfordringa her er at disse virkemidla er under press. Dette blir blant annet synlig i den sterke økninga av antallet salgs- og skjenkebevillinger på landsbasis de siste 20 åra. Regjeringa påpeker videre at den vil jobbe for at balansen mellom folkehelsehensyn og bransjehensyn på globalt, nasjonalt og lokalt nivå forskyves til fordel for folkehelsa. Et annet delmål er at en ønsker å styrke arbeidet mot illegale rusmidler blant annet ved å målrette politi- og tollinnsatsen, samt øke innsatsen mot bruk av sentralstimulerende midler (amfetamin og kokain). Videre ønsker regjeringa å styrke informasjonsarbeidet, spesielt retta mot ungdom og deres foreldre og i forhold til graviditet og alkohol. Bedre kvalitet og økt kompetanse Med regjeringas andre hovedmål ønsker en å sikre at kunnskap blir innhenta og tatt i bruk i arbeidet på rusfeltet. Blant annet vil en øke kunnskap om behov for helse- og sosialtjenester for personer med rusmiddelproblemer. En vil også styrke kompetanse og rekruttering på feltet ved å øke kompetansen blant medarbeidere og ledere i sosialtjenesten og i andre deler av kommunens arbeid med rusmiddelproblemer. 25

26 Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Regjeringa vil med dette satse på at individuelt tilpassa behandlings- og rehabiliteringstilbud skal være tilgjengelige for alle som ønsker det. Rusmiddelavhengige skal gis mulighet til arbeid, sosial inkludering og til reintegrering i nærmiljøet. Alle skal kunne bo trygt og godt. Regjeringa ønsker altså å satse på å tilby hjelp så tidlig som mulig og ha tilgjengelige tjenester når det er behov for dem. Viktigheten av at alle skal møtes med det utgangspunktet at de har behov for akutt hjelp understrekes. Videre skal antall behandlingsplasser økes, og oppfølging og rehabilitering skal sikres med en gang. Et delmål her er tidlig intervensjon og mer tilgjengelige tjenester til barn og unge ved å styrke kompetansen i kommunene, for eksempel om tidlig identifisering og tidlig intervensjon i forhold til barn og ungdom, samt å styrke kommunenes lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet. Tilbudet til rusmiddelavhengige i kommunene skal styrkes. Tiltak for å få til dette er blant annet å: o Innføre prøveordning med koordinerende tillitspersoner for rusmiddelavhengige i kommunene. o Utvikle modeller for god organisering av kommunalt rusarbeid. o Styrke tverrfaglig oppfølging. o Legge til rette for at arbeidsretta tiltak, varierte aktivitetstilbud, grønne lærings- og mestringsarenaer, sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter tilbys som del av rehabilitering. o Øke kompetanse og kvalitet i kommunenes tilbud om økonomi- og gjeldsrådgiving. o Videreutvikle det oppsøkende arbeidet. Et tredje delmål her er å styrke boligtilbudet til rusmiddelavhengige ved å styrke innsatsen for å avskaffe og forebygge bostedsløshet. Et fjerde og femte delmål er å styrke kapasiteten i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk og bedre tilgjengeligheten til tjenester for innsatte og domfelte. Forpliktende samhandling (både på individ- og systemnivå) Delmåla på dette feltet er blant annet å sørge for bedre samordning av tjenester til barn og unge, samt å styrke bruken av Individuell plan. Neste delmål er å styrke samordning av lokale forebyggingstiltak, blant annet ved å videreutvikle det rusforebyggende arbeidet i skolene. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Med dette siste hovedmålet ønsker regjeringa å sørge for bedre oppfølging av barn og andre pårørende av avhengige. Videre er det et mål å styrke brukernes medvirkning og mer systematisk bruke brukererfaringer i kvalitetsarbeidet. Alkoholloven Utover Opptrappingsplanen på rusfeltet er Alkoholloven retningsgivende for lokal rusmiddelinnsats. Denne loven har som formål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. 26

27 3.2 Kommunens målsettinger Det er viktig for kommunen å se på de nasjonale måla når målsettingene for de neste fire åra skal bestemmes. Samtidig er det helt sentralt at en lokalt tar utgangspunkt i lokale behov og utfordringer når en rusmiddelpolitisk handlingsplan skal skrives. Det følgende er derfor mål og strategier som dreier seg om de utfordringene en står overfor i Tromsø kommune når de første ti åra av det nye millenniet nesten er tilbakelagt. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø er visjonen for Tromsø kommune. Videre er rusmiddelpolitisk handlingsplan en delplan under Kommuneplan der en sentral målsetting er å sikre gode levekår og god folkehelse i hele kommunen. Ut fra disse retningsgiverne skal følgende visjon gjelde for kommunens arbeid på rusfeltet: Innbyggerne i Tromsø kommune skal sikres et godt liv i trygge omgivelser, der de ikke hindres i sin livsutfoldelse eller utsettes for skade som følge av egen eller andres bruk av alkohol eller andre rusmidler. For å jobbe mot denne visjonen er følgende hovedmål satt opp for den neste fireårsperioden: Tromsø kommune skal legge et tydelig folkehelseperspektiv til grunn for sitt arbeid på rusfeltet, og redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og hele befolkningen i Tromsø. For å nå dette hovedmålet, er det satt opp delmål. Dette er mer konkrete målsettinger som angir retning for arbeidet: Følgende er delmål for Rusmiddelpolitisk handlingsplan : Innen utgangen av planperioden skal: A. Totalforbruket av alkohol blant kommunens befolkning ha blitt redusert med minst 10 prosent (basisår = ). B. Bruken av illegale rusmidler (narkotika) og andre rusmidler blant kommunens befolkning ha blitt redusert. C. Volds- og ordensproblemene i Tromsø sentrum natt til lørdag og natt til søndag ha blitt redusert. D. Tiltak for å motvirke at personer utvikler rusavhengighet ha blitt styrka. E. Hjelp til rusavhengige for å komme seg ut av sin avhengighet ha blitt styrka. F. Det ha vært tilrettelagt for størst mulig grad av selvstendighet og deltakelse i samfunnet for rusavhengige som har kommet seg ut av sin rusavhengighet. G. Differensierte tjenester til rusavhengige for å oppnå bedret livssituasjon ha blitt utvikla og styrka. H. Tilbudet til barn og pårørende av rusavhengige ha blitt styrka. Ut fra disse delmåla er det satt opp innsatsområder og tiltak som kommunen vil prioritere for å nå måla. Det gjøres rede for både delmål, innsatsområder og tiltak i kapitla som følger. Det skisseres også opp enkelte utviklingstrekk som har betydning for valg av tiltak på de tre hovedområda i planen: Forebygging (kapittel 4), behandling og rehabilitering (kapittel 5) og omsorgs- og lavterskeltiltak (kapittel 6). Kapittel 7 gir en oversikt over alle mål og tiltak og hvilke tjenester og enheter som har ansvar for hvilke tiltak. 9 Tall for 2007 foreligger ikke på det tidspunktet planen skrives. Vi bruker derfor 2006-tall som basis. 27