Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet. Regulating emotions with mindfulness - mechanisms and appropriateness

Transkript

1 Running head: Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet Regulating emotions with mindfulness - mechanisms and appropriateness Ole Gunnar Tveit Kandidatafhandling i psykologi, Aarhus Universistet Vejledet af Dorthe Thomsen Psykologisk Institut, Aarhus Universitet Årskort: Størrelse: tegn 75 sider Termin: Efterår 2013 Dato for innlevering:

2 Denne erklæring skal indsættes i samtlige indleverede eksemplarer af opgaven som side nummer to, næst efter forsiden/omslaget. Forsiden/omslaget skal stadig indeholde: Dato, Titel på opgaven, navn på fag den er opgave i, navn og årskortnummer på studerende, navn på vejleder. Ved anonyme opgaver skrives ikke årskortsnummer og vejledernavn, men derimod alene eksamensnummer Alle rubrikker i denne erklæring skal være udfyldt. Erklæringen skal være forsynet med den studerendes underskrift de to steder, der er afsat hertil (udfyldes ikke ved anonyme opgaver (udfyldes ikke ved anonyme opgaver (udfyldes ikke ved anonyme opgaver

3 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet Innholdsfortegnelse Abstract! Introduksjon! Mindfulness! Opphavet til mindfulness! De fire sannheter" En åttedelt vei" Mindfulness integrert i vestlig psykologi og vitenskap! Definisjon av mindfulness! Ulike typer mindfulness! Trekk, tilstand, evne eller praksis" Mindfulness øvelser" Måling av mindfulness" Effekter av mindfulness! Oppsummering! Emosjonsregulering! Affekt og emosjon! Emosjonsregulering! Prosessmodell for emosjonsregulering" Oppsummering" Hensiktsmessig emosjonsregulering! Affektive konsekvenser" Kognitive konsekvenser" Sosiale konsekvenser" Kriterier for hensiktsmessig emosjonsregulering" Måling og undersøkelse av emosjonsregulering!... 33

4 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet 3.5 Oppsummering! Emosjonsregulering med mindfulness! Reguleres emosjoner med mindfulness?! Korrelasjoner mellom mindfulnesstrekk og problemer med emosjonsregulering" Mindfulnesstrening og emosjonsregulering" Aksept og perspektivendring som emosjonsreguleringsstrategier" Hvordan kan mindfulness påvirke emosjonsregulering! Interne mekanismer - mindfulness som emosjonsregulering" Eksterne mekanismer - mindfulness gir emosjonsregulering" Utvikling av mindfulness fra kontrollert til ukontrollert! Oppsummering! Diskusjon! Forholdet mellom mekanismer! Interne og eksterne mekanismer" Oppdeling av mindfulnesselementer i interne mekanismer" Kan interne mekanismer forklares av eksterne mekanismer?" Eksterne mekanismer og deres relasjon til hverandre" Kontrollert eller ukontrollert regulering med mindfulness" To typer virkninger" Emosjonsregulering med mindfulness! Mindfulness i emosjonsregulering-rammeverket" Mindfulness-tradisjonens mål med emosjonsregulering" Hensiktsmessig emosjonsregulering med mindfulness! Hvordan leder mindfulness til mer hensiktsmessig emosjonsregulering?! Referanser!... 77

5 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 1/85 Abstract Mindfulness is increasingly used to treat psychological problems, and research indicates that it improves emotion regulation. This article aims to review how mindfulness may regulate emotion or lead to improvements in emotion regulation, and further discuss the appropriateness of these forms of emotion regulation. Relevant literature describes regulating mechanisms both internal and external to mindfulness. Most of these mechanisms are related to reducing automatic response to mental events or reducing maladaptive involvement with emotion, which both are seen as main problems in cases of maladaptive emotion regulation. The appropriateness of mindful emotion regulation depends largely on the effect it has on emotion, which in turn depends on individual and situational factors. Generally mindfulness may be understood to provide appropriate regulation to many different cases of maladaptive emotion.

6 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 2/85 1 Introduksjon Problemer med emosjon eller emosjonsregulering er involvert i 75% av diagnosekategoriene inkludert i diagnosemanualen Diagnostics and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV; Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, 2000; Werner & Gross, 2010), og i enkelte, som stemnings- og angstlidelser, tenkes maladaptiv regulering av emosjon som hovedproblemet. Stadig flere studier finner at mindfulness henger sammen med god emosjonsregulering og mindre negativ emosjonalitet. Mindfulness beskrives ofte som en spesiell måte å være oppmerksom på. Denne oppmerksomheten er åpen for alle tilgjengelige tanker, følelser eller sensasjoner, og man forsøker å akseptere disse som de er (Bishop et al., 2004; Shapiro, Carlson, Astin, & Freedman, 2006). Selv om mange studier har vist en sammenheng mellom mindfulness og emosjonsregulering, er det forholdsvis lite viten om mekanismene i denne sammenhengen (Corcoran & Segal, 2008). Økt viten om dette kan gi bidrag både til forskning og klinisk psykologi. I denne oppgaven spør jeg hvordan leder mindfulness til mer hensiktsmessig emosjonsregulering? Spørsmålet krever undersøkelse både av hvilke mekanismer i mindfulness som kan regulere emosjon, om mindfulness kan påvirke emosjonsregulering på andre måter og i hvilken grad disse påvirkningene kan tenkes å være hensiktsmessige. For å besvare spørsmålet vil jeg først presentere mindfulness ved å se på begrepets østlige opphav, vestlige forståelse, definisjoner og forskjellige typer. Deretter vil jeg beskrive modeller for emosjon og emosjonsregulering og forsøke å gi noen grove kriterier for hva man kan kategorisere som hensiktsmessig emosjonsregulering. Etter dette vil jeg presentere mindfulness effekt og mekanismer for emosjonsregulering, samt hvordan mindfulness kan påvirke andre slike mekanismer. Så vil jeg diskutere forholdet mellom mekanismene og hvordan mindfulness kan forstås å påvirke emosjon og emosjonsregulering på to måter: gjennom stabilisering og forbedring. Senerevil jeg diskutere hvordan mindfulness forholder seg til emosjonsreguleringsfeltet. Mot slutten diskuterer jeg hvorvidt mindfulness kan være og lede til hensiktsmessig emosjonsregulering. Til sist vil jeg gi en oppsummerende konklusjon for problemformuleringen.

7 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 3/85 2 Mindfulness De siste tiår har mindfulness blitt et stadig mer populært begrep innen helse. Det kobles til psykologisk sunnhet og mange andre positive virkninger. Som klinisk verktøy kom det for alvor på banen som en metode for reduksjon av stress (Kabat-Zinn, 2003), men har senere også gitt viktige innspill til behandling av depresjon (Segal, Zindel & Tesdale, 2012). I det siste har mindfulness også blitt benyttet i behandlingen av angst, spiseforstyrrelser og andre psykologiske vansker (Keng, Smoski, & Robins, 2011). I Norge bruker mange forfattere oversettelsen oppmerksomt nærvær for mindfulness (eksempelvis Berge, 2007; Vøllestad, 2007). Denne oversettelsen tydeliggjør en kvalitet ved det underliggende konseptet mindfulness, nemlig en oppmerksomhet som er rettet mot nået. Det er vanlig å definere mindfulness som å også ha en spesifikk holdning til det man er oppmerksom på, karakterisert av nysgjerrighet og aksept (Bishop et al., 2004). Oversettelsen oppmerksomt nærvær kan antyde en fokusering på oppmerksomhetsdelen, og jeg vil derfor benytte ordet mindfulness i denne oppgaven. I dette kapittelet vil begrepet mindfulness presenteres. Først i lys av sitt tradisjonelle buddhistiske opphav, og senere med syn på dets integrasjon i et vestlig vitenskapelig rammeverk. Begrepets mangfold byr på noen problemer for vitenskapelig definisjon og bruk av begrepet, og noen av disse variasjonene vil også bli belyst i slutten av kapittelet. Jeg ønsker gjennom dette kapittelet å gi en bred forståelsesramme for begrepet mindfulness, ved å se på både hvor det har sitt opphav og hvordan det forstås i Vesten i dag. Dette vurderes som nyttig da begrepet har forskjeller i betydning i Østen og Vesten, og siden ordet også kan referere til ulike konsepter. Litteratur om mindfulness refererer forskjellige til definisjoner og typer, og bakgrunnsinformasjon er viktig for å kunne forstå forskjellene. Typiske måter å måle mindfulness på vil også tas opp, samt andre metodiske spørsmål. Sammen vil dette danne et grunnlag for senere presentasjon av forskning som har undersøkt mindfulness implikasjoner for emosjonsregulering. 2.1 Opphavet til mindfulness Røttene til det vi i Vesten kjenner som mindfulness finnes i østlige visdomstradisjoner; religion, filosofi og psykologi (Fransgaard, 2011; Singla, 2011). Selv om det er mange fellestrekk og liknende tanker i de forskjellige østlige tradisjoner, finner man den kanskje klareste koblingen mellom mindfulness som det blir brukt innen vestlig psykologi og

8 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 4/85 buddhistiske tankesett og begrepet sati. Selv om buddhistisk teori vanligvis faller utenfor psykologifagets grenser, velger jeg i denne oppgaven å presentere enkelte buddhistiske tanker da disse er tett knyttet til utviklingen av og det tradisjonelle målet med mindfulness. Den følgende gjennomgangen forsøker ikke å gi en utfyllende beskrivelse av hverken buddhisme eller østlig forståelse av mindfulness, men vil prøve å vise hvordan mindfulness er tett knyttet til sentrale grunnideer innen buddhisme. Den forståelsen av buddhisme som presenteres samsvarer nok best med theravada-retningen innen buddhisme. Overordnet kan man si at mindfulness er en tilstand eller væremåte hvor man orienterer seg mot nået. Mindfulnessmeditasjon er en metode for å trene opp evnen til å være i denne tilstanden. Nået, eller det nåværende øyeblikk, ansees innen buddhisme for å være den eneste sone hvor mennesket kan påvirke årsakssammenhenger, og dermed bidra aktivt til å forme fremtiden (Fransgaard, 2011). Ved å fokusere på andre øyeblikk enn nået blir man kun en passasjer i livet, og årsaker utenfor deg vil betinge fremtiden. Ved å gå dypere inn i rasjonalet som ligger bak bruken av mindfulnessmeditasjon, møter man et verdenssyn og en filosofi som bygger på buddhistiske overbevisninger. I det følgende vil buddhismens fire grunnsannheter presenteres, sammen med den tilhørende veien mot en tilstand uten lidelse (også kjent som nirvana) De fire sannheter Sentralt for store deler av buddhistisk praksis og teori står læren om menneskelig lidelse, formulert i de fire sannheter (Fransgaard, 2011). Den første sannheten beskriver den uopplyste menneskelige eksistens som et liv med lidelse. Lidelse finnes i ulike former; eksplisitt lidelse, lidelse knyttet til forandring og lidelse relatert til tendenser i menneskets bevissthet. Med eksplisitt lidelse menes smerte eller ubehag i nået, av fysiologisk eller psykologisk karakter. Kropp og sinn sees vanligvis som uttrykk for det samme (monisme) i østlig psykologi (Singla, 2011). Lidelse i form av savn eller misnøye relatert til forandring kan oppstå dersom et stimuli det knyttes noe positivt til opphører eller endres. Overordnet vil man innen buddhismen si at lidelse skyldes tendenser i menneskets bevissthet til å legge egenskaper som sannhet eller permanens til objekter eller hendelser som egentlig er midlertidige og forgjengelige (Wallace & Shapiro, 2006). Disse tendensene omtales videre i den andre sannhet, som handler om den grunnleggende årsak til lidelse. Fransgaard (2011) beskriver årsaken som en mental tendens til essensialisme. Innen buddhisme forstås

9 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 5/85 oppmerksomheten og objekter i oppmerksomheten som en del av det samme. En tendens til å se oppmerksomhetsobjekter som noe eget, noe som har en essens, bidrar til å utvikle et skille mellom selvet og andre. Dette skillet er i henholdt til buddhismen falskt. Denne essensialismen sees innen buddhismen som grunnlaget for selvoppfattelse og identitet. Ønsket om å styrke og behage dette selvet, eller identiteten, medfører en kategorisering av objekter og hendelser etter hvordan de stemmer overens med dette ønsket. De tre villfarelsene, også omtalt som ondskapens røtter, tenkes å oppstå på dette falske grunnlaget, i form av grådighet, hat og uvitenhet. Dette skaper en tiltrekking mot behagelig stimuli (grådighet), aversjon mot ubehagelig stimuli (hat) og likegyldighet overfor nøytrale stimuli (uvitenhet; Ekman, Davidson, Ricard, & Wallace, 2005). Arnold (1960, via Chambers, Gullone, & Allen, 2009) beskriver dem også som grunnlaget for positive og negative emosjonelle tilstander og oppsøkende- og unngåelsesatferd. Innen buddhismen beskrives emosjonelle tilstander med utspring i essensialisme som forstyrrende emosjoner. Den tredje sannheten fastholder at lidelse kan opphøre, og med det lede til en tilstand av nirvana, ved utslukking av disse villfarelsene. Veien til nirvana beskrives i den fjerde sannheten og refereres vanligvis som den åttedelte vei (Fransgaard, 2011). I det følgende vil det gis en oversikt over denne veien, og de deler som er relevante for mindfulness vil gjennomgås nærmere En åttedelt vei Den åttedelte vei kan innenfor buddhismen sees som oppskriften på et fredfylt sinn, og altså veien til utslettelse av lidelse (Fransgaard, 2011). Veien sees som en balanse mellom overdreven fornektelse av nytelse (askese) og overdreven trang til nytelse (hedonisme), og er derfor også kjent som middelveien. Veiens åtte elementer er gjensidig avhengige av hverandre for å nås, og man vil innen buddhismen også si at når man har oppnådd ett element, har man oppnådd alle (Fransgaard, 2011). Elementene er formulert som beskrivelser av rett atferd og disse kan deles inn i de tre gruppene visdom, etisk oppførsel og konsentrasjon (Singla, 2011). Visdomsgruppen i den åttedelte veien beskriver rett forståelse og rett intensjon. I gruppen etisk oppførsel beskrives rett tale, rett handling og rett levebrød. I konsentrasjonsdelen beskrives rett bestrebelse, rett mindfulness og rett konsentrasjon. I enkelte oversettelser benyttes oppmerksomhet (awareness) i stedet for mindfulness.

10 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 6/85 Rett mindfulness er karakterisert av en ikke-dømmende, altomfattende aksept, som ikke er reaktiv, men inklusiv og kjærlig (Thera, 1962, via Fransgaard, 2011). Rett mindfulness kjennetegnes også av at man bevissthetsmessig nærmer seg nået. Personer som har rett oppmerksomhet vil dermed være tilstede i nået, men de vil ikke dømme eller reagere automatisk på de ting som er tilstede i den nåværende bevissthet. Disse personene vil ta imot og akseptere bevissthetsinnholdet som det er med en kjærlig innstilling, uavhengig av om det er tanker, emosjoner eller andre sensasjoner. Det buddhistiske skriftet Foundations of Mindfulness (Sutta & Thera, 1993) beskriver fire fundamenter tilhørende mindfulness: Kroppen, følelser, bevissthet og mentale objekter. Disse fundamentene kan forstås som ulike domener av det indre liv hvor man kan være mindful. Kroppsdomenet inkluderer opplevelsen av å puste, holdning, erkjennelse av hva kroppen gjør og andre kroppslige sensasjoner. I følelsesdomenet inngår en mindfull tilnærming til om emosjoner og andre sensasjoner er behagelige eller ubehagelige, og om de er relatert til det verdslige eller det spirituelle. Bevissthetsdomenet refererer til opphavet og opplevelsen av ulike følelser, emosjoner og bevissthetstilstander. Det fjerde domenet, mentale objekter, består av erkjennelser relatert til buddhistiske overbevisninger. Eksempelvis en erkjennelse av om en av villfarelsene er tilstede i nået eller ikke. Ett av målene med mindfulness har tradisjonelt vært å redusere tendensen til essensialisme (Chambers et al., 2009). Man ønsker innen buddhisme å tilegne seg selvtransformerende kunnskap gjennom å observere indre opplevelsers natur (introspeksjon; Premasiri, 2008, via Singla, 2011). Et eksempel er at man ved å observere bevissthetens skiftende natur kan få innsikt, eller kunnskap om objekters impermanens, altså motstridende den mentale tendensen til essensialisme. Slik introspeksjon er en del av det å være mindful. Et annet mål med mindfulness i buddhismen er å redusere konsekvensene av essensialismen, de forstyrrende emosjonene (relatert til grådighet, hat eller uvitenhet). Mindfulness kan altså i henhold til buddhistisk psykologi forstås som en tilstand eller væremåte hvor man kan regulere visse tanker og emosjoner uten å unngå dem (Chambers et al., 2009). Dette beskrives som svært vanskelig, men noe som likevel kan oppnås ved systematisk trening i å ikke engasjere seg i emosjoner som oppstår. Mindfulnessmeditasjon er den måten man innen buddhismen trener systematisk på dette. I buddhismen er meditasjon et introspektivt verktøy som bidrar til utviklingen av alle elementene i den åttedelte vei, men antas å spesielt påvirke de deler av veien som finnes i

11 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 7/85 konsentrasjonsgruppen {bestrebelse, mindfulness og konsentrasjon; Fransgaard:2011wt}. Det eksisterer mange østlige meditasjonsformer, utviklet for å nå forskjellige mål. I en metaanalyse som inkluderte de fleste engelske publikasjoner om meditasjon lagde Ospina et al. (2007, via Elsass, 2011) en kategorisering med fem meditasjonstyper. Mantrameditasjon, mindfulnessmeditasjon, yoga, Tai Chi og Qi Gong. Vestlige behandlingsformer basert på mindfulness, eksempelvis Mindfulnessbasert Stressreduksjon (MBSR; Kabat-Zinn, 2003), benytter både mantra- og mindfulnessmeditasjon, samt enkelte yoga øvelser (Fransgaard, 2011). Yoga involverer her pusteteknikker, strekkeøvelser og kontrollerte bevegelser som brukes for å øke kontakten med kroppslige følelser og observere hvordan opplevelsen endres fra øyeblikk til øyeblikk (Hölzel et al., 2011). I mantrameditasjon fokuserer man på spesifikke objekter, eller mantra, som kan være ord, bilder eller abstrakte konsepter, som medfølelse. Denne meditasjonsformen bidrar til utviklingen av rett konsentrasjon. Mindfulnessmeditasjon, eller innsiktsmeditasjon, tilsvarer det østlige begrepet vipassanameditasjon. Goleman (1988, via Singla, 2011) deler begrepet inn i to komponenter som svarer til de østlige begrepene anapanasati og vipassana. Med anapanasati menes mindful pusting (mindfulness of breathing) og sikter til rolig åndedrett som leder til rolige tanker og rolig sinn. Man blir mer tilstede i øyeblikket mens man er våken og var. Pusting hører inn under kropps-fundamentet i mindfulness. Vipassana oversettes med innsikt og refererer her til en spesifikk praksis hvor man ved å observere sinnet og dets funksjoner kan få større innsikt. I den sammensatte praksis av vipassana-meditasjon er anapanasati en forberedelse for vipassana. Sinnet gjøres rolig for å la innsikten oppstå. Oppsummerende kan det sies at mindfulness er tett knyttet til flere grunntanker innen buddhisme. Begrepet har ulike betydninger, og kan referere til noe man kan oppnå (rett mindfulness), noe man kan være (være mindful) eller om en form for meditasjon. Som et element i den åttedelte vei er oppnåelsen av rett mindfulness en nødvendig del av å skulle avskaffe ens lidelse. Mindfulness kan deles inn fire domener, kroppslige sensasjoner, følelser, bevissthet og andre mentale objekter; som alle er konsentrert om indre opplevelser. Utviklingen av mindfulness skjer gjennom meditasjon, hvor man starter med å fokusere på det kroppslige domenet gjennom mindfulness-pusting. Dette fører til en indre ro som gir gode betingelser for at innsikt kan oppstå. Begrepet mindfulness kan også brukes om meditasjonspraksisen som inkluderer mindful pusting og innsiktsmeditasjon. Den østlige form for mindfulness har mye til felles med den vestlige konseptualisering av begrepet. I

12 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 8/85 neste underkapittel blir det presentert en historisk oversikt for hvordan mindfulness ble adoptert inn i vestlig psykologi. 2.2 Mindfulness integrert i vestlig psykologi og vitenskap I forrige underkapittel ble mindfulness undersøkt i et østlig perspektiv. Her finner man et stort system av mer eller mindre sammenhengende teorier. Teorienes sannhet hviler på ulike forfatteres autoritet og retorikk, samt eventuelle personlige erfaringer av effekt. I vestlig vitenskap regnes slike metoder som dårlige måter å etablere sannhet på, som er åpne for mange feilkilder. Mange av de buddhistiske begrepene er foreløpig ikke målbare, noe som gjør det vanskelig å undersøke årsakssammenhenger vitenskaplig. I denne delen av kapittelet vil innføring og bruk av begrepet mindfulness i vestlig psykologi gjennomgås kort. En mer utfyllende presentasjon og diskusjon av dette tema kan finnes i andre publikasjoner (Elsass, 2011; Fransgaard, 2011; Kabat-Zinn, 2011; Singla, 2011). Ønsket om å forene begrepene finnes både hos psykologer og buddhister. Et eksempel på det siste er Shinzen Young, en anerkjent mindfulnessinstruktør. Han har som mål nettopp å forene mindfulnessmeditasjon med vitenskap (Van Nuys, 2008). Han ser disse to som de ypperste oppdagelsene som er gjort i henholdsvis Østen og Vesten. Young ser for seg at en fusjon av disse to i fremtiden kan gjøre buddhisme overflødig, og meditasjon mer effektivt. Videre beskriver han at vitenskap etterhvert kan danne en ny referanseramme rundt mindfulness og mindfulnessmeditasjon, som forklarer og støtter de effekter som finnes, mens ineffektive teknikker blir luket bort. Mindfulness ble for alvor av interesse innen psykologi i 1977, da den amerikanske psykologforening (APA) foretok en gjennomgang av flere studier som undersøkte effekten av meditasjon (Elsass, 2011). De fant tilsynelatende god effekt for mange forskjellige problemstillinger. Selv om den hadde enkelte metodiske svakheter (Elsass, 2011), markerer denne oppsamlende undersøkelsen starten på den psykologiske vitenskapelige interesse for meditasjon, og gjennom dette også mindfulness. På 70- og 80-tallet var interessen størst hos psykologer med psykodynamisk bakgrunn (Elsass, 2011). Et spørsmål var på hvilken måte meditasjon kunne bidra i terapeutiske forløp. Enkelte så meditasjon som et støttende verktøy med primært fokus på å bedre pasientenes fremtid. Andre mente meditasjon kunne bidra til å gi innsikt i eksisterende konflikter eller mangler i personlighetsstruktur, altså med et fokus på det som var etablert tidligere. Denne

13 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 9/85 debatten var gjennomgripende for store deler av den psykodynamiske retning, hvor man diskuterte forholdet mellom de to tilnærmingene (støttende eller innsiktgivende), og hvilken av de to som bør brukes i psykoterapi (Elsass, 2011). Mindfulness ble den gang forstått som noe spirituelt, og det ble diskutert prinsipielt om spiritualitet i det hele tatt kunne inkluderes i psykoterapi. Psykodynamisk orienterte forskere som undersøkte mindfulness og distinksjonen mellom innsikts- og konsentrasjonsmeditasjon tok i bruk begrepene ideal-jeg og jeg-ideal for å forklare forskjellene (Hanly, 1984; Andreas-Salome, 1962, via Elsass, 2011). Bruken av jeg tilsvarer her det eldre ego -begrepet. Ideal-jeg refererer til en idealisert forestilling jeget har om seg selv, som perfekt, permanent og udødelig. Jeg-idealet er forestillinger av hva jeg-et ønsker å bli, med ubegrenset potensiale og hvor universet sees som en del av en selv. Begrepene ble benyttet innen fransk psykoanalyse, blant annet for å forklare borderline personlighetsforstyrrelse ved et jeg-ideal som var sterkt på bekostning av et svakt ideal-jeg. I denne tidlige psykodynamiske konseptualisering av meditasjon er tanken at ideal-jeget blir styrket gjennom innsiktsmeditasjon, mens jeg-idealet blir styrket ved konsentrasjonsmeditasjon. Basert på muligheten for å øke eventuell ubalanse i personlighetsstrukturen, ble konklusjonen for diskusjonen at meditasjon passer best for dem som har et stabilt, integrert selv (Elsass, 2011). For de fleste vil det si at de har fullført behandling. Den psykodynamiske retning på 1970-tallet ser ut til å konseptuelt kunne integrere mindfulness, men ble av flertallet altså vurdert som uegnet for bruk i psykoterapi. Denne vurderingen ble basert på at mindfulness hovedsaklig var en forebyggende teknikk som ikke passet personer uten en sterk og stabil personlighetsstruktur. Ellers var det på denne tiden stor vekst innen kognitiv psykologi, som skulle vise seg mer åpent for mindfulness. Uavhengig av psykodynamiske teoretikere arbeidet også Jon Kabat-Zinn med å integrere mindfulness til Vesten. Han har selv skrevet om sin motivasjon og fremgangsmåte (Kabat-Zinn, 2011). Kabat-Zinn hadde meditert i flere år, og ønsket å bringe dharma til Vesten. Dharma refererer her både til Buddhas lære og universelle lovmessige sammenhenger i forbindelse med menneskelig lidelse. Han ville presentere begrepet uten samtidig å nevne buddhistiske tanker og teorier, og uten å benytte selve ordet. Med det ønsket han å unngå at det han kommuniserte ble oppfattet som new age. Han var redd et slikt rykte kunne undergrave hans mål om å utvikle en evidensbasert behandlingsform basert på dharma

14 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 10/85 og mindfulness. Han beskriver arbeidet som en rekontekstualisering av mindfulness fra buddhisme til vitenskap, medisin og helse. Mindfulness ble av Kabat-Zinn beskrevet ved hjelp av termer som oppmerksomhet og selv-regulering. Disse begrepene passet godt inn i den relativt ferske kognitive retning og tilnærming til psykologi. Innenfor kognitiv psykologi var det et større fokus på empirisk undersøkelse av behandling enn det til nå hadde vært innen den psykodynamiske tradisjon. Dette førte også til at mindfulness ble undersøkt empirisk (Elsass, 2011). Den første frukten av Kabat-Zinns arbeid var Stress Reduction and Relaxation Program som ble startet i Når programmet skulle læres videre til andre klinikker begynte man å bruke navnet Mindfulnessbasert stress-reduksjon (MBSR). Marsha Linehan gikk med Dialektisk atferdsterapi (DAT; Linehan, Armstrong, Suarez, Allmon, & Heard, 1991) et skritt lenger i å integrere mindfulness med vestlig psykoterapi (Fransgaard, 2011). Denne terapiformen ble utviklet spesifikt for å behandle personer med borderline personlighetsforstyrrelse og suicidalatferd. Sammen med tradisjonelle terapeutiske teknikker; som å utvikle allianse og analyse av kognisjoner og atferd, forsøker man i DAT å øke mindfulness hos pasientene. Mindfulnessteknikker introduseres i DAT som et verktøy pasientene kan lære og benytte i sin hverdag. Steven Hayes (2004) argumenterer for at den tredje bølge av kognitiv atferdsterapi er i ferd med å slå inn. Disse bølgene/generasjonene kan oppsummeres kort som følgende: Første bølge av atferdsterapi er studiet og påvirkning av menneskelig atferd som en innlært respons på tidligere hendelser. Denne bølgen er nok bedre kjent som behaviorisme. I andre bølge tilføyer man den kognitive dimensjon. Atferd og tanker kobles til underliggende skjema eller leveregler. Den tredje bølge er løst definert, men impliserer et overordnet perspektiv hvor man undersøker kontekst og funksjon til kognitive prosesser. Et nøkkelord i denne bølgen er metakognisjon (kognisjon om kognisjoner). Metakognisjon kan forstås som et bindeord mellom østlige teorier om bevissthet og vestlig kognisjonsteori (Toneatto, 2002). Begrepet sikter til en aktiv refleksjon med egne kognisjoner som objekt. Mentale hendelser refererer her både perseptuelle og konseptuelle kognisjoner. Perseptuelle kognisjoner refererer til måten hendelser fremtrer i vår oppmerksomhet, hvordan hendelser kan være interne kroppslige eller eksterne i miljøet rundt. Konseptuelle kognisjoner refererer til kognisjoner som er beskrivende, vurderende eller

15 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 11/85 analytiske. Metakognisjoner handler dermed om fremtredelse, oppmerksomhet, beskrivelser, vurderinger eller analyser av andre konseptuelle eller perseptuelle kognisjoner. Metakognisjon og mindfulness har altså til felles en interesse for mentale responser på mentale hendelser. Begrepene som brukes på metakognisjon-området ser ut til å kunne overføres til å brukes på mindfulness. Introspektiv observasjon kan for eksempel forstås som en form for metakognisjon med både perseptuelle og konseptuelle elementer. Slike kompatible begreper gjør det mulig å diskutere mindfulness innenfor den kognitive rammen. Mindfulness ser dermed ut til å passe godt inn i kognitiv psykologi, og spesielt innen den tredje bølge. Det kan også tenkes at mindfulness kan ha bidratt til utviklingen av den tredje bølgen. Den vanlige vestlige konseptualiseringen av mindfulness har blitt kritisert av enkelte praktikanter og forskere, som mener at forskningen har overfokusert på de konseptuelle elementene innen mindfulness (eksempelvis Grabovac, Lau, & Willett, 2011; Grossman & Van Dam, 2011). Kritikerne mener at mindfulness bedre kan forstås som en ikke-konseptuell (perseptuell) oppmerksomhetsprosess (Chiesa, Serretti, & Jakobsen, 2013). Disse forskerne mener at de modellene man har av mindfulness i Vesten ikke klarer å beskrive mindfulness tilstrekkelig, og ønsker nye forklaringsmodeller som bedre kan beskrive mindfulness i lys av østlig psykologi. Integrasjonen av mindfulness i et vestlig vitenskapelig rammeverk var i starten preget av et ønske om å holde seg nært til det østlige opphav, men samtidig å unngå de fordommer som måtte finnes om behandling som luktet av new age. Det siste ser ut til å ha lykkes, samtidig som fordommen mot det østlige og new age kan ha blitt redusert. De siste år har mindfulness blitt et stadig mer populært virkemiddel innenfor områder som psykoterapi, helsefremming og stressreduksjon. Behandlingsformer basert på mindfulness utvikles til å kunne hjelpe ved stadig flere psykologiske og fysiologiske problemstillinger. Det ser ut til at mindfulness i Vesten er i ferd med å gjøre seg uavhengig av buddhistisk teori og vil kanskje i fremtiden være fullstendig fundert på vitenskapelig etablerte sammenhenger. Om dette samtidig vil føre til enda større forskjell mellom østlig og vestlig mindfulness, er noe tiden vil vise.

16 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 12/ Definisjon av mindfulness En teoretiske definisjon skal beskrive hvilket begrep det er man undersøker så nøyaktig som mulig. For konseptet mindfulness eksisterer det mange definisjoner og problemer kan oppstå når forskjellige undersøkelser benytter definisjoner som ikke er like. Dette kan gi forskjeller mellom studiene, som videre fører til at undersøkelser av det samme konsept ikke alltid er sammenliknbare. En annen utfordring med å definere mindfulness er også å skille konseptet fra de effekter som mindfulness kan gi. Selv om mindfulness er knyttet til effekter som økt tålmodighet, større evne til å stole på andre, visdom og medfølelse; mener Bishop et al. (2004) at disse må sees som kort- eller langtids effekter av det å være mindful, men altså ikke en del av selve mindfulness. Jeg vil først se på de tidlige definisjoner gitt av Kabat-Zinn (1994, via Kabat-Zinn, 2011), og videre en som er basert på disse (Bishop et al., 2004) samt en definisjon med utgangspunkt i hva som er praktisert (Chiesa et al., 2013). Jon Kabat-Zinn forsøkte tidlig å gi noen presise definisjoner på hva mindfulness egentlig er. En populær formulering er at mindfulness er å være oppmerksom på en spesiell måte: Med vilje, i det nærværende øyeblikk og ikke-dømmende (Kabat-Zinn 1994, via Kabat-Zinn, 2011). En alternativ formulering er at mindfulness er oppmerksomheten som oppstår ved å legge merke til, med vilje, i det nærværende øyeblikk, og ikkedømmende (Kabat-Zinn 2005e, via Kabat-Zinn, 2011). Basert på dette har Bishop et al. (2004) definert mindfulness med de to komponentene selvregulering av oppmerksomhet og orientering mot opplevelser. Oppmerksomheten selvreguleres slik at den holdes på det som skjer i nået, og dermed tillater økt erkjennelse av mentale hendelser i nået. Denne komponenten støttes av metakognitive evner for å opprettholde oppmerksomhet, skifte oppmerksomhet og å unngå elaborativ prosessering. Orientering mot opplevelser er karakterisert av nysgjerrighet, åpenhet og aksept. Dette gjelder alt som oppmerksomheten er rettet mot, altså alle tanker, følelser og sensasjoner i nået. Disse aksepteres som de er, og man er nysgjerrig på hvordan de oppstår og hvor de kommer fra. Oppmerksomhet som er rettet mot nået er ikke fiksert eller målrettet, men følger sanseimpulser, tanker og følelser som beskrevet hos Posner (1980, via Bishop et al., 2004). Den er dermed rettet mot det generelle, alt man opplever, i stedet nfor enkelte utvalgte opplevelser. Herfra stammer også skillet mellom fiksert oppmerksomhet som en ovenfra og ned prosess, mens nedenfra og opp oppmerksomhet er å følge sanseinntrykkene som de

17 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 13/85 oppstår. Slik oppmerksomhet rettet mot nået er av andre (Brown & Ryan, 2003) kalt for åpen bevissthet (open awareness). Bishop et al. (2004) hevder at de to komponentene bidrar til en perspektivendring hos den som er mindful. Dette endrede perspektivet beskrives både som desentrert (decentered; Safran & Segal, 1990, via Bishop et al., 2004) og frakoblet (detached; Bohart, 1983, via Chambers et al., 2009). Desentrering medfører at synet på egne tanker og følelser i økende grad forstås som subjektive og skiftende i stedet for valide og permanente (Bishop et al., 2004). Frakobling fordrer et større skille mellom selvet og oppmerksomhetsinnholdet (Chambers et al., 2009). Med andre ord øker avstanden fra oppmerksomhetsinnholdet til både den eksterne verden og til selvet. Dette tenkes å redusere tendensen til å respondere automatisk på bevissthetsinnhold, da bevissthetsinnhold er mindre representativt for virkeligheten og for personens selv. Forståelse og definisjon av mindfulness som to komponenter som sammen fører til en perspektivendring, i tråd med Bishop et al. (2004), vil benyttes videre i oppgaven. Men jeg vil støtte denne med en forståelse av at forskjellige praksisformer og erfaring kan lede til ulike former for mindfulness. For å unngå problemer med å sammenlikne på tvers av forskjellige definisjoner velger Chiesa et al. (2013) å klassifisere studier etter hvordan og hvor lenge deltakerne har praktisert mindfulness. Deres funn indikerer at mindfulness utvikler seg over tid, og er kvalitativt forskjellig hos personer som har utviklet mindfulness relativt nylig sammenliknet med de som er erfarne med mindfulness. Emosjonsregulering ser eksempelvis ut til å være kvalitativt annerledes hos personer som har praktisert lenge sammenliknet med de som har lite erfaring med mindfulness praksis. Denne kvalitative utviklingen i mindfulness fanges ikke opp av de eksisterende spørreskjemaer for måling av mindfulness. Forfatterne presiserer ingen definisjon utover klassifiseringen. Artikkelen skiller hovedsaklig mellom mindfulness som tenkes innlært via en klinisk mindfulnessbasert intervensjon (MBI) som MBSR eller MBCT, med tradisjonell vipassana- og zen-meditasjon eller med korttids induksjon av en mindful tilstand. Denne forskningen presenteres i kapittel 4.3. Som en oppsummering vil denne oppgaven ta utgangspunkt i mindfulness definert som bestående av de to komponentene beskrevet av Bishop et al. (2004); regulering av oppmerksomheten mot nået og orientering mot opplevelser. Den første komponenten involverer selvregulering av oppmerksomhet slik at den opprettholdes om det som skjer i nået

18 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 14/85 uten elaborering, og dermed tillater økt erkjennelse av mentale hendelser i nået. Den andre komponenten involverer en spesiell orientering mot ens opplevelser, karakterisert av nysgjerrighet, åpenhet og aksept. Sammen fører også disse komponentene til en endring av perspektiv på indre opplevelser. Utvikling av mindfulness kan gi både kvantitative og kvalitative endringer i selvregulering av oppmerksomhet og orientering mot nået. I oppgaven vil det også gjenkjennes at mindfulness ikke nødvendigvis fremtrer på samme måte hos personer med forskjellige erfaringer med mindfulness, og ulike intensjoner med å være mindful. 2.4 Ulike typer mindfulness Som nevnt fører mangfoldigheten i definisjon og praksis av mindfulness til noen forskningsmessige problemer. Oppgaven vil i det følgende presentere forskjellige betydninger av ordet mindfulness, noen forskjellige måter å praktisere mindfulness på og noen metoder som brukes for å måle mindfulness Trekk, tilstand, evne eller praksis Ordet mindfulness kan i den vestlige teoretiske ramme referere til ulike sider ved mindfulness som konsept (Germer, Siegel & Fulton, 2005 via Keng:2011hs; Chiesa et al., 2013); som tilstand, trekk, evne eller praksis. Den første betydningen av ordet sikter til en psykologisk prosess, en spesiell type oppmerksomhet eller en kognitiv modus. Denne betydningen av ordet refereres i litteraturen spesifikt med mindfulness tilstand (state mindfulness). En person i en tilstand av mindfulness regulerer oppmerksomheten mot hendelser i nået og orienterer seg mot disse hendelsene med nysgjerrighet, åpenhet og aksept. Tilstanden er forbigående - man kan i ett øyeblikk være mindful, for så i neste øyeblikk ikke være det. Denne formen for mindfulness kan også sees som et kognitivt verktøy som kan tas frem når man trenger det, mens trekk av mindfulness er noe mer varig og generelt. Mindfulness tilstand er det man tenkes å oppnå på kort sikt ved å utføre mindfulnessøvelser, og kan dermed kontrolleres i laboratoriestudier. For det andre brukes ordet for å vise til en personlighet som er preget av mindfulness, eller en naturlig disposisjon til å være oppmerksom på nået, med en tilhørende aksepterende holdning. Litteraturen refererer denne betydningen med mindfulnesstrekk (trait mindfulness). Personer med høy grad av mindfulnesstrekk antas å oftere være i en tilstand av mindfulness (Siegel, 2010, via Hülsheger, Alberts, Feinholdt, & Lang, 2013). Mindfulnesstrekk kan

19 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 15/85 utvikles gjennom øvelse, men det er også tilstede hos noen personer som ikke praktiserer mindfulness og varierer naturlig i befolkningen (Lykins & Baer, 2009). Shapiro et al. (2006) ser perspektivendringen i mindfulness som en fortsettelse av en naturlig utvikling fra subjektiv til objektiv verdensforståelse (Kegan, 1982, via Shapiro et al., 2006), og naturlig variasjon i mindfulnesstrekk kan forstås som et uttrykk for variasjon i den naturlig perspektivendringen. Bishop et al. beskriver (2004) mindfulness som en samling av evner man kan øke gjennom bruk og trening. Sammenliknet med mindfulnesstilstand kan mindfulness som evner sees som respektivt bruk av evnene i en spesifikk situasjon. Mindfulnesstrekk kan forstås som bruk av mindfulness evner i mange situasjoner i livet. I de to første betydningene av ordet menes altså det å være mindful, i øyeblikket eller generelt. Mindfulness sees også av noen som en samling evner. Den fjerde betydning av ordet sikter til en spesiell form for praksis eller øvelse som har til mål å utvikle mindfulness hos personen som utfører dem, slik som mindfulnessmeditasjon. Kabat-Zinn (2011) beskriver mindfulness som uløselig knyttet til praktiseringen av mindfulness. Mindful praksis kan tenkes å bidra til utvikling av mindfulness som prosess, som personlighetsdisposisjon, mindfulness som en samling evner og av selve mindfulnesspraksisen. Personen som praktiserer blir flinkere til å praktisere gjennom øvelse. Den stadig mer effektive praksis vil dermed bidra til å utvikle mindfulness som tilstand eller trekk, slik at personen blir flinkere til å bruke og å holde på denne modusen. Bruk av ordet meditasjon i fortsettelsen av oppgaven vil referere til introspektive øvelser som fokuserer på bevissthet eller oppmerksomhet. Mindfulnessmeditasjon vil referere mer spesifikt til meditasjonsøvelser som har til mål å utvikle mindfulness hos utøveren Mindfulness øvelser Mindfulness har tradisjonelt innen buddhismen blitt kultivert gjennom meditasjon. Det finnes mange varianter i tillegg til kategoriene innsikt- og konsentrasjonsmeditasjon. Det er også mange måter det praktiseres på, fra flere timer daglig meditasjon til mer sporadisk. Mindfulnessbaserte intervensjoner (MBI) sikter til vestlige psykologiske behandlingsformer som inkorporerer mindfulness for å nå kliniske mål. Det finnes i dag mange forskjellige, eksempelvis: Mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR; Kabat-Zinn, 2003), mindfulnessbasert kognitiv terapi (MBKT; Segal, Williams & Tesdale, 2012) og

20 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 16/85 Acceptance and commitment therapy (ACT; S. Hayes, 2004). Disse behandlingsformene inkluderer mindfulness på ulike måter. Opplæring og praksis av mindfulness kan være hovedfokuset i behandlingen, som ved MBSR, mens ACT og MBCT introduserer mindfulness som et av flere elementer eller teknikker klienten kan bruke. Det er vanlig at praksisen foregår over flere uker, med oppfordring om egen praksis hjemme. Grabovac, Lau og Willet (2011) hevder at det vestlige MBI ikke adresserer innsikt direkte, og dermed best kan sammenliknes med tradisjonell konsentrasjonsmeditasjon. Noen forskere studerer også mindfulness ved å benytte enkeltøvelser, for eksempel kan deltakere bli bedt om å gjøre mindfulness øvelser i 20 minutter før de skal utføre en oppgave, eller bli bedt om å forsøke å akseptere følelser (Webb, Miles, & Sheeran, 2012). Det gis gjerne instruksjoner tilsvarende de man finner i tradisjonell meditasjon eller i en MBI. Det kan diskuteres om mindfulness som kan induseres slik er kvalitativt lik den tilstand som kan oppnås etter lengre tids mindfulness praksis Måling av mindfulness Mindfulness kan graderes eller måles på forskjellige måter. Gode målinger er viktig for å kunne vitenskapelig undersøke om mindfulness henger sammen med andre variabler. Et ofte brukt spørreskjema for måling av mindfulness er Five Factor Mindfulness Questionnaire (FFMQ) (Baer, Smith, Hopkins, Krietemeyer, & Toney, 2006). Grunnlaget for verktøyet er en forståelse av mindfulness som å ha elementer av trekk, tilstand og evne. Forfatterne sier dermed ikke at det er et verktøy for å måle en spesiell form for mindfulness. Men det benyttes av andre (eksempelvis Paul, Stanton, Greeson, Smoski, & Wang, 2013) som et mål på mindfulnesstrekk. Verktøyet er utviklet etter en faktoranalyse av alle items i fem andre mindfulness spørreskjemaer (Mindfulness Attention Awareness Scale (MAAS), Freiburg Mindfulness Inventory (FMI), Kentucky Inventory of Mindfulness Skill (KIMS), Mindfulness Questionnaire (MQ)). Faktoranalysen antydet fem faktorer av mindfulness og disse gjenkjennes i FFMQ: Observere, Bbeskrive, Handle med oppmerksomhet, Ikkedømming av indre opplevelser og Ikke-reaktivitet på indre opplevelser. Skjemaet spør inn til personens normale handlingsmønstre, og tenkes dermed å hovedsakelig undersøke trekk av mindfulness. En metode som allerede er nevnt er å bruke personens erfaring med mindfulness som kategorisering av og indikator på mindfulness. Hvilke øvelser de har gjort og over hvor lang

21 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 17/85 tid de har benyttet øvelsene. En tidligere nevnt distinksjon mellom ulike øvelser er gruppering av kliniske MBI, tradisjonell meditasjon og korttids indusert mindfulness (Chiesa et al., 2013). Andre mål som er brukt er antall år med jevnlig meditasjon eller antall meditasjonstimer totalt. Denne formen for måling tenkes å undersøke både mindfulness-trekk samt evnen til å oppnå mindfulnesstilstand. Lykins og Baer (2009) fant en middels korrelasjon på r=.33 mellom mindfulness målt med FFMQ og erfaring med mindfulnesspraksis, noe som kan sees som relativt lavt for en indikator. Mindfulnesstrekk er funnet å variere i befolkingen, og er ikke forbeholdt dem som har utført mindfulnessøvelser. Korrelasjonen mellom begrepene blir redusert i de tilfeller individer har høy naturlig mindfulness, uten å tidligere ha bedrevet mindfulness praksis. Det kan også tenkes individuelle forskjeller i hvor raskt man lærer, hvor fokusert man er mens man praktiserer og det kan være mange forskjeller i hvordan meditasjonspraksisen gjennomføres. Det man i alle fall kan si er at de to målene ikke ser ut til å undersøke nøyaktig det samme. Spørreskjemaet Toronto Mindfulness Scale (TMS; Lau et al., 2006) er utviklet for å måle mindfulness tilstand, og dette fylles ut med tilbakeblikk på et tidligere tidspunkt. Det gis derfor vanligvis straks etter en mindfulnessøvelse. Skjemaet er basert på Bishops (Bishop et al., 2004) definisjon av mindfulness. Thompson og Waltz (2007) fant ikke støtte for sammenheng mellom mindfulnesstrekk og tilstand, målt med henholdsvis FFMQ (og MAAS) og TMS, etter at deltakere uten meditasjonserfaring gjennomgikk en 15 minutters meditasjonsøvelse. Evnen til å oppnå en mindful tilstand i en øvelse var altså ikke signifikant relatert til om de normalt var mindfulle. Om dette skyldes validitetsproblemer med spørreskjemaene, problemer med forskningsdesignet eller manglende sammenheng mellom de to formene for mindfulness er foreløpig uklart. Det er altså problematisk å måle mindfulness, da det finnes forskjellige mål som måler de forskjellige typene, uten at det er klart hvordan disse forholder seg til hverandre. Derfor vil jeg i oppgaven holde typene adskilt og som nevnt også spesifiseres om det refereres til mindfulness som tilstand, trekk, eller indikert av erfaring. 2.5 Effekter av mindfulness Mindfulness er blitt koblet til mange effekter og utfall, og det vil bli forsøkt gitt en kort gjennomgang av disse. Personer som er øvet i og bruker mindfulness ser ut til å få mange

22 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 18/85 positive gevinster av dette. Keng, Smoski og Robins (2011) har laget en oversikt (review) av forskningen på området, og noen punkter fra denne presenteres i det følgende. Høy score på mindfulnesstrekk, målt med spørreskjema, korrelerer positivt med blant annet selvfølelse (self esteem), empati, optimisme, positive affekter, opplevelse av autonomi og kompetanse og tilfredshet med livet. Samtidig fant forfatterne negativ korrelasjon mellom mindfulnesstrekk og depresjon, dissosiasjon, ruminasjon, sosial angst, unngåelse, intensitet av vrangforestilinger og problemer med emosjonsregulering. Personer med dette trekket hadde også tendenser til færre negative automatiske tanker, større evne til å slippe slike tanker og var bedre til å fastholde oppmerksomhet. Undersøkelser av personer med ulik grad av meditasjonserfaring antyder positiv korrelasjon mellom både meditasjonserfaring og mindfulnesstrekk og medfølelse (compassion) og velvære (ibid.). Negativ korrelasjon ble funnet for meditasjonserfaring og ruminasjon, undertrykking av tanker, frykt for emosjoner og problemer med emosjonsregulering. Analyser av datamaterialet støttet en modell der mindfulnesstrekk står som mediator mellom meditasjonserfaring og flere utfall-variabler (ibid.). Dette kan forstås som at man ved meditativ praksis i større eller mindre grad er avhengig av å utvikle mindfulnesstrekk for at det skal føre til de nevnte effektene. Keng et al. (2011) har også sett på studier som har undersøkt effektene av behandling som inkluderer MBI. Randomiserte, kontrollerte studier av MBSR har vist reduksjon i selvrapportert angst, depresjon, sinne, ruminasjon, kognitiv disorganisering, post-traumatisk unngåelse og fysiologiske symptomer. MBSR har også en positiv sammenheng med mindfulnesstrekk, samt med tilgivelse, empati og livskvalitet. Liknende funn er også gjort for andre undersøkte MBI. En del studier undersøker også umiddelbare effekter av mindfulness. Studier viser til god effekt for mindfulness induksjon sammenliknet med andre teknikker for å regulere emosjon etter induksjon av negativ affekt (oppsummering hos Keng et al., 2011). Studier som vurderer endring i emosjonsregulering som følge av mindfulnesstilstand eller erfaring blir gjennomgått i kapittel 4.

23 Regulering av emosjoner med mindfulness - mekanismer og hensiktsmessighet" 19/ Oppsummering Mindfulness var tidligere best beskrevet innen buddhismen, men har i de siste tiår blitt stadig mer utforsket med vestlige vitenskapelige metoder (Elsass, 2011). Tilpasning til et nytt teoretisk rammeverk sammen med sekulariseringen av begrepet har ført til at man ikke kan sette likhetstegn mellom mindfulness i Østen og Vesten. Forskning har funnet sammenheng mellom trening i og tilstedeværelse av mindfulness og bedring for flere psykologiske og fysiologiske problemer (Keng et al., 2011). I Vesten sees mindfulness som en fokusering av oppmerksomhet på interne opplevelser i nået, uten at man bruker opplevelsen som utgangspunkt for bedømmelser eller reaksjoner (Kabat-Zinn, 2003). Hendelsene aksepteres og undersøkes som objekter som har et opphav og et formål. De sees ikke som en del av identiteten eller selvet til personen som observerer. Når begrepet defineres vitenskapelig deles det vanligvis inn i to komponenter. Denne oppgaven bruker Bishop et al. (2004) sin definisjon av mindfulness som selvregulering av oppmerksomhet mot opplevelser i nået og orienteringen til de opplevelsene man så er oppmerksom på, karakterisert av nysgjerrighet, åpenhet og aksept. En måte å kategorisere mindfulnesstyper på er å se på hvordan det er blitt praktisert. Dette åpner for mange undergrupper av mindfulness. Inndelingene gjøres etter forskjellige praksisformer og ulik treningsmengde og er basert på observasjoner av at enkelte effekter kan oppnås etter en enkelt øvelse, mens andre fremtrer først etter jevnlig praksis over lang tid (Chiesa et al., 2013). Forskningsfeltet rundt mindfulness kompliseres av forskjellige mindfulnesstyper, som teoretisk beskrives som relaterte, men som empirisk er funnet å ha lav korrelasjon eller å ikke korrelere. Dette kompliserer også måling av mindfulnes. Videre forskning rundt dette vil nok avklare relasjonene, men foreløpig bør man se mindfulnesstypene som adskilte, og undersøke dem hver for seg. Denne oppgaven vil i fortsettelsen benytte inndelingen i to komponenter som sammen fører til en endring av perspektiv på indre opplevelser. Det vil samtidig anerkjennes at ulike typer praksis kan lede til forskjellige typer mindfulnesstrekk, tilstand og evner, samt tilhørende konsekvenser.