HVORDAN MØTE ANKLAGER OM GRENSEOVERSKRIDENDE SEKSUELL ATFERD/ SEKSUELLE OVERGREP I KRISTNE MILJØER?

Transkript

1 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 1 HVORDAN MØTE ANKLAGER OM GRENSEOVERSKRIDENDE SEKSUELL ATFERD/ SEKSUELLE OVERGREP I KRISTNE MILJØER? Å vurdere anklager om grenseoverskridende seksuell atferd (g.s.a.) eller seksuelle overgrep (s.o.) på en objektiv måte, vil alltid være vanskelig, ikke minst i kristne miljøer. I slike saker står svært mye på spill for mange enkeltmennesker og grupper, bl.a. den utsatte, den utsattes nettverk, den som er anklaget for overgrep, den anklagedes familie og nettverk, nabolaget og menigheten. Desto viktigere er det at slike anklager blir underlagt en så grundig og korrekt saksbehandling som mulig. Hva er forutsetningen for at dette kan skje? Jeg mener at en grundig og korrekt saksbehandling forutsetter - grundig bakgrunnskunnskap - grundig kjennskap til den aktuelle saken - vurdering av saken, basert på mest mulig objektive kriterier - gode prosedyrer for hele saksgangen fra anklage foreligger til eventuelle vedtak er satt ut i livet. BAKGRUNNSKUNNSKAP Kunnskap er avgjørende for å kunne håndtere saker der det foreligger påstander om g.s.a./s.o. Det dreier seg om - Kunnskap om dynamikken i g.s.a./s.o. og hva utsatt, nettverk og menighet kan slite med etter å ha vært utsatt for slike handlinger - Kunnskap om lovverk og rettsvesen. - Kunnskap om hva som har skjedd i den aktuelle saken. - Kunnskap om de etiske retningslinjer som gjelder for menigheten/organisasjonen. KUNNSKAP OM GRENSEOVERSKRIDENDE SEKSUELL ATFERD/SEKSUELLE OVERGREP Grunnleggende kunnskap om g.s.a./s.o., og dynamikken i denne problematikken, er basis for alt arbeid med slike saker. Denne kunnskapen omfatter bl.a. - å kunne skjelne mellom g.s.a./s.o. og likeverdig seksualitet, f.eks. utroskap - godt kjennskap til hva g.s.a./s.o. gjør med den utsatte, nettverk og menigheter - kunnskap om overgripere (f.eks. grooming ) og typiske reaksjoner hos overgripere som blir avslørt.

2 KUNNSKAP OM LOVVERK OG RETTSVESEN Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 2 Enhver klage om g.s.a./s.o. kan medføre politietterforskning og evt. rettssak. Derfor er det avgjørende viktig at den/de som håndterer slike saker i kirker og menigheter er seg bevisst at evt. etterforskning ikke må forkludres eller ødelegges av uprofesjonell håndtering. I praksis vil det si at ledelse i menighet og kirke bør gå ut fra at politietterforskning kan være aktuelt til det motsatte er klart etter råd fra juridiske kompetanse. I tilfelle politietterforskning er aktuelt, er det avgjørende at politiet først får fullføre sin etterforskning - før menighet eller kirke foretar seg noe som helst i forhold til innklagede og - før menighet eller kirke foretar sin egen selvstendige vurdering ut fra kristen etikk og retningslinjer. Vær også oppmerksom på at som arbeidsgiver vil en menighet eller kirke kunne få innsyn i politidokumentene etter en etterforskning, enten denne ender opp med henleggelse eller domfellelse. Husk at i tillegg til straffeloven kan også tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven komme til anvendelse i håndteringen av klager om g.s.a./s.o. STRAFFELOVEN I sedelighetskapitlet i Straffeloven snakkes det om utukt i tre alvorlighetsgrader: - Utuktig atferd Utuktig atferd forutsetter at det ikke er fysisk kontakt mellom gjerningsmann og fornærmet. Eksempler kan være blotting, visning av pornografi o.l. - Utuktig handling Med utuktig handling menes seksuell berøring av fornærmede på bryster eller kjønnsorgan - eller at fornærmede må berøre anklagedes bryster eller kjønnsorganer. - Utuktig omgang. Med utuktig omgang menes alt fra onanering av kjønnsorganer på fornærmede og/eller gjerningsmann til ulike former for inntrengning i kroppen og fullbyrdede samleier. Etter straffelovens 195, 196 og 212 er all utuktig atferd, handling og omgang mellom voksne og barn under 16 år straffbart. Når det gjelder s.o. mot voksne, har straffeloven bl.a. voldteksparagrafen, 192. Men i tillegg har vi bl. a. 194 og handler om å skaffe seg utuktig omgang ved hjelp av trusler, avhengighetsforhold eller særlig underfundig atferd. 198 handler om å misbruke sin posisjon eller stilling til å skaffe seg seksuell omgang. Her er nevnt lege, sjelesørger, lærer, foresatt, forpleier eller tilsynsfører. Dette kan dermed være en aktuell paragraf i en del saker fra menighets- og kirkeliv. Incest er seksuelt samkvem mellom nære familiemedlemmer i rett nedadstigende, oppadstigende og horisontallinje. Dersom den seksuelle kontakten omfatter utuktig omgang, er dette straffbart for den ansvarlige etter strl 207, 208 og 209. Den ansvarlige er da den som er foreldre/steforeldre/fosterforeldre/ pleieforeldre/ besteforeldre/oldeforeldre for den utsatte eller den ansvarlige bror/søster.

3 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 3 Iflg. straffeloven er det dermed alltid straffbart dersom - den ene part enten er under 16 år (unntak: Når en bror/søster som overgriper er under 18 år og/eller partene er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling) og/eller står i en profesjonelt avhengighetsforhold til en overgriper som er lege, sjelesørger, lærer, foresatt, forpleier eller tilsynsfører, er presset til det og - den seksuelle kontakten innbefatter utuktig omgang. Overgriper kan dømmes for slike overgrep såfremt saken blir anmeldt, at saken ikke er foreldet og dersom retten finner det bevist at barnet er under 16 år når overgrepet skjer - eller at en profesjonell utnytter et profesjonelt avhengighetsforhold til å oppnå utuktig omgang med en person over 16 år. Strafferammer For 192 og 195 er strafferammen 10 års fengsel (unntaksvis 21 år ved død eller alvorlig skade) For 193, 194 og 198 er strafferammen inntil 5 års fengsel. For 196, er strafferammen 5 år (unntaksvis 15 år) For 207, er strafferammen 5 år (unntaksvis 8 år) For 208, er strafferammen 2 år. For 209, er strafferammen 5 år. Foreldelsesfrister Brudd på straffeloven blir stort sett foreldet etter et bestemt antall år. De generelle reglene for foreldelse er: Strafferamme for inntil 1 års fengsel: Foreldelsesfrist etter siste lovbrudd: 2 år. Strafferamme fra 1 t.o.m. 4 års fengsel: Foreldelsesfrist etter siste lovbrudd: 5 år. Strafferamme fra 5 t.o.m. 10 års fengsel: Foreldelsesfrist etter siste lovbrudd: 10 år. Strafferamme fra 10 t.o.m. 15 års fengsel: Foreldelsesfrist etter siste lovbrudd: 15 år. Strafferamme fra 15 t.o.m. 21 års fengsel: Foreldelsesfrist etter siste lovbrudd: 25 år. Foreldelsesfristen løper normalt fra siste straffbare handling der det er snakk om et sammenhengende straffbart forhold. Fra har vi fått en ny lov om foreldelse. Her heter det at foreldelsesfristen løper fra den utsatte fyller 18 år. Dette gjelder imidlertid bare forbrytelser begått etter Ingen foreldelsesfrist i tap av offentlig stilling Når det gjelder misbruk av offentlig stilling f.eks. etter strl 198, så gjelder ingen foreldelsesfrist for tap av stilling. Det betyr at f.eks. en offentlig tjenestemann som har misbrukt stillingen sin for å oppnå utuktig omgang, kan fradømmes stillingen iflg. straffeloven, uansett om saken er foreldet med hensyn til fengselsstraff.

4 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 4 Voldsskade-erstatning fra fylkesmannen Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan også søke fylkesmannen om såkalt voldsskadeerstatning. Forutsetningen for at slik erstatning kan gis, er at overgrep har skjedd etter De aller fleste fylkesmenn krever også at saken er anmeldt til politiet før erstatning blir gitt, samt at den utsatte må gi en begrunnelse for at saken ikke ble anmeldt straks etter at overgrepet skjedde. (At saken straks blir anmeldt, er unntaket som bekrefter regelen i overgrepssaker). Søknad sendes på eget skjema som fås hos fylkesmannen. Er saken anmeldt, viser søker til saksnummeret i anmeldelsen i stedet for å måtte gi en egen framstilling om hva som har skjedd. Fylkesmannen vil da vurdere saken ut fra politiavhøret. Den utsatte skal imidlertid være klar over at overgriper er part i saken, og av fylkesmannen derfor blir gjort kjent med søknaden og kan gi sin kommentar til denne. Voldsskade-erstatning kan søkes selv om saken er henlagt pga foreldelse eller bevisets stilling og om overgriper er død. Dermed tar også politiet imot anmeldelser mot avdøde overgripere. Det viktigste for den utsatte med å få slik erstatning, er ikke pengebeløpet, men det å få et håndfast bevis på at han/hun blir trodd, og at det offentlige viser at ansvaret for det som skjedde er plassert på riktig sted: Hos overgriper. For overgrep begått før , kan det søkes billighetserstatning fra staten. Dette er imidlertid en mye mer tidkrevende og omfattende prosedyre. ARBEIDSMILJØ- OG TJENESTEMANNSLOVEN I Arbeidsmiljølovens 12 finner vi forbud mot trakassering og utilbørlig opptreden. I loven heter det bl.a.: Arbeidstakere skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. og Arbeidet må tilrettelegges på en slik måte at den ansattes verdighet ikke krenkes. Selv om seksuell trakassering ikke er nevnt eksplisitt, sier Ot.prp. nr 50, , at det er dette som er bakgrunnen for bestemmelsen. I flg. Tjenestemannsloven, som bl.a. gjelder for alle norske prester i vanlige prestestillinger, heter det at departementet kan ilegge tjenestemenn ordensstraff, suspensjon og avskjed i unåde etter nærmere regler i loven. Etter Tjenstemannslovens 16 kan dette skje dersom tjenestemannen ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen. I kommentaren til loven er det fremhevet at det skal mindre til for å karakterisere en handling som utilbørlig dersom det er snakk om tjenestemenn i stillinger innenfor kirken, undervisning, rettsvesen og politi. Her er det ikke definert hva som er seksuelle overgrep (s.o.) og/eller greseoverskridende seksuell atferd (g.s.a.). Men utilbørlig atferd rommer selvsagt også s.o. og g.s.a.

5 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 5 KUNNSKAP OM HVA SOM HAR SKJEDD I DEN AKTUELLE SAKEN Det er selvsagt helt avgjørende å ha så godt kjennskap som mulig til den aktuelle saken før noen som helst avgjørelser blir tatt. Slik kunnskap kan en selvsagt få på flere ulike måter fra ulike parter og vitner i saken: - Er saken politietterforsket, har som nevnt arbeidsgiver rett til innsyn i dokumentene etter at saken er ferdig behandlet. Her kan arbeidsgiver få grundig, objektiv og viktig informasjon til bruk i den interne saksbehandlingen i menigheten eller kirken. - Men det kan i tillegg være nødvendig å høre klagers historie. Både når det gjelder selve klagen og andre uttalelser eller bevitnelser, er det svært viktig å få dette skriftlig så sant det er praktisk mulig. Det samme gjelder anklagedes reaksjon på klagen. Men igjen: Dette skjer først etter en evt. politietterforskning. VURDERING AV KLAGER OM G.S.A./S.O. Som tidligere nevnt må ansvarlig ledelse vite hva som juridisk og etisk skiller et likeverdig seksuelt forhold - f.eks. utroskap - fra en grenseoverskridende seksuell atferd/seksuelle overgrep. (g.s.a./s.o.) Skal kirke eller menighet ha mulighet til på eget grunnlag å foreta en så objektiv vurdering som mulig, er det nødvendig å ha et sett med mest mulig objektive kriterier som saken kan vurderes ut fra før vedtak fattes. Jo mer konkrete og presise disse kriteriene er, jo enklere er det å vurdere saken i ettertid Til hjelp i dette arbeidet vil jeg foreslå følgende vurderingskriterier: a) Posisjon: - Er den ene overordnet den andre stillingsmessig/ ansettelsesmessig? - Skjedde det innklagede på arbeidsplassen eller i tilknytning til arbeidsplassen og de posisjoner partene der har? b) Relasjon: Hvordan er relasjonen mellom de to partene når den seksuelle forbindelsen innledes? - Er det slektskap mellom partene? I tilfelle ja, hva slags slektskap? - Har det vært, eller er det, en definert hjelper/hjelpemottaker-relasjon eller en sjelesørgerisk relasjon mellom de involverte partene? - Ble offentlig stilling eller posisjon brukt for å oppnå den seksuelle kontakten? c) Alder/tid - Hvor gammel var klager da de påståtte overgrepene startet? - Hvor stor er aldersforskjellen? - Hvor gammel var klager da de påståtte overgrepene skjedde siste gang? Med andre ord: Hvor lenge pågikk det forholdet som er innklaget? - Hvor lenge er det siden siste påståtte overgrep?

6 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 6 d) Hemmeligholdelse: Hvor stor er graden av hemmeligholdelse? Generelt kan en si at jo større grad av hemmeligholdelse, jo større er muligheten for maktmisbruk f.eks. i seksuell kontakt mellom en sjelesørger og en konfident. Dette er enda mer graverende dersom den sterke i relasjonen pålegger den svake å holde kontakten hemmelig med ulike typer forklaringer. Konsekvens: Økende hemmeligholdelse øker skadene. e) Grad av utukt: Hva slags seksuell kontakt er det snakk om: Utuktig atferd, handling eller omgang? f) Historien: Hva forteller historien mellom partene? Avslører historien at klager er blitt lurt og/eller at innklagede synes å planlagt kontakten uten at klager skjønte det? (Se Grooming ). Jo flere punkter i historien som faller sammen med punktene i en typisk grooming, jo større grad av luring og/eller manipulering er det snakk om. g) Trusler: Er det snakk om direkte eller indirekte trusler? Det kan gjelde - fysiske trusler rettet mot klager eller hans/hennes familie og/eller venner - psykiske trusler f.eks. om tap av arbeid eller stilling/posisjon, trussel om å avsløre ting innklagede kjenner til og som klager er redd for skal bli kjent. - indirekte trusler ved at innklagede f.eks. truer med å ta sitt eget liv om han/hun ikke får sin vilje, eller om kontakten mellom dem bli brutt. h) Fysisk makt/vold: Er det brukt fysisk makt, tvang og/eller vold? I tilfelle ja, hva slags makt, tvang og vold? i) Sårbarhet: I tillegg til punktene ovenfor: - Eksisterer spesielle fysiske eller psykiske forhold som gjør klager permanent sårbar, f.eks. fysisk eller psykisk utviklingshemming? - Er det stor forskjell i modenhet mellom partene? - Var klager i en spesielt sårbar situasjon før eller i løpet av den tiden det påklagede skjedde? (Eks: Sorg, samlivseller ekteskapsproblemer, psykiske problemer o.l.) - Var klager av noen grunn spesielt sårbar i forhold til innklagede selv om det ikke var noen formell profesjonell kontakt mellom dem? j) Profesjonalitet: I hvor stor grad må en kunne forvente at innklagede i kraft av sin stilling og posisjon bør skjønne og ta hensyn til sårbarhet hos de mennesker han/hun møter i kraft av sin stilling og posisjon også der innklagede ikke står i en formell profesjonell relasjon til klager? Men trass i bestemte kriterier, vil alle konklusjoner inneholde et visst subjektivt element. Etter en grundig gjennomgang f.eks. etter de kriterier som her er listet opp, vil vi sitte igjen med - en del saker som synes nokså opplagt og - en del saker der vi er mer i tvil.

7 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 7 På skalaen mellom opplagte saker og tvilstilfeller kan vi si at gs.a./s.o. er alvorligere - jo større avstanden er mellom partene når det gjelder posisjon, relasjon, alder og sårbarhet, - jo større grad av hemmeligholdelse - jo lenger forbindelsen har eksistert - jo mer krenkende og nedverdigende seksuelle forhold klager har vært utsatt for - jo mer historien avslører manipulerende atferd og/eller brutte løfter - jo mer tvang og vold som er brukt. Og: Jo alvorligere g.s.a./s.o., jo større skadevirkninger for utsatte, nettverk, nærmiljø og menighet/kirke. I neste omgang må saken vurderes opp mot den etiske standarden og de retningslinjer som gjelder på den aktuelle arbeidsplass, organisasjon eller kirke/menighet før det kan fattes vedtak rettes mot innklagede. I noen saker kan vi da få problemer med å trekke klare og entydige grenser mellom f.eks. hva som må anses som umoden seksuell oppførsel og handlinger, grenseoverskridende seksuell atferd (g.s.a.) og seksuelle overgrep (s.o.). Det betyr at det er vanskelig å avgjøre om det som skjedde kan kalles et overgrep, og om den som gjorde det, kan kalles en overgriper. Men vi må huske at det som skjedde, kan ha påført klager skader og lidelser uansett hva som blir utfallet av denne vurderingen. Dette understreker viktigheten av en sterk vektlegging av det siste kriteriet: Profesjonalitet. DEFINISJON AV S.O. OG G.S.A. I EN MENIGHETSSAMMENHENG På bakgrunn av det som til nå er sagt, det som senere blir sagt om sårbarhet og roller, og 198 i straffeloven, vil jeg definere s.o./g.s.a. i en menighetssammenheng slik: Dersom en lek eller lærd medarbeider i en menighet eller kristen organisasjon - lønnet eller ulønnet - utnytter sin stilling eller posisjon til å opptre på en seksualiserende måte overfor - eller innlede en seksuell forbindelse med - den han/hun står i et profesjonelt forhold til som hjelper, sjelesørger og/eller leder, er dette en grenseoverskridende seksuell atferd (g.s.a.) eller et seksuelt overgrep(s.o.) Slike g.s.a./s.o. er misbruk av rolle og makt der et menneske i en sårbar situasjon blir utnyttet i stedet for å bli beskyttet. (R. Førsvoll -97) EKSEMPLER. Eksempel 1. Ola er 20 år og leirleder for første gang på en sommerleir for ungdom, arrangert av en misjonsorganisasjon. Ola er en stilig gutt, trygg på seg selv, har drag på jentene, men er veldig

8 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 8 tydelig på at samleie hører ekteskapet til: Han skal vente til han er gift! En av deltakerne er Kari, snart 17 år gammel. Ola og Kari får raskt en fin og tett kontakt. Dette utvikler seg til et heftig kjærlighetsforhold. Siste kveld på leiren lurer de seg bort fra leirområdet etter at de andre har lagt seg. Turen ender med at de går så langt seksuelt at det eneste som mangler, er et fullbyrdet samleie. Når dette skjer, opplever Ola at det er Kari som er den mest pågående. For ham er dette både veldig spennende og samtidig litt skremmende. De bestemmer seg for å være sammen, også etter leiren. Men litt etter litt blir forholdet anstrengt. Ola synes at Kari oppfører seg så merkelig noen ganger. Plutselig kan hun bli vemmelig og komme med giftige kommentarer som sårer han veldig uten at han skjønner hvorfor. Kari unnskylder seg alltid dagen etterpå, men de har det ikke like godt sammen som før. Noen ganger stusser han også over at hun liksom forsvinner inn i sin egen verden og da han har vanskelig for å få kontakt med henne. Dessuten har hun blitt mer og mer sjalu. Til slutt føler han at han ikke har lov å snakke med en annen jente en gang. Dette blir så anstrengende at Ola vurderer å gjøre det slutt. Ola opplever da at Kari regelrett prøver å forføre ham: Hun vil absolutt ligge med ham. Han vegrer seg, men gir etter hvert etter og de ligger sammen Etter dette trekker Ola seg mer og mer bort fra Kari, og etter noen dager sier han at han er forvirret og trenger en pause for å finne ut av ting. Da Kari får denne beskjeden, forsøker hun å ta sitt eget liv. Ola blir så skremt at han tar henne tilbake en stund: Han synes synd i henne. Men det blir slutt igjen. Kari truer igjen med å ta livet sitt. Men denne gangen holder Ola på sitt. Kari forsøker vekselvis å be og true ham om å komme tilbake. Men Ola holder avstand og hører etter hvert mindre og mindre til Kari. Et år etterpå dukker Kari opp hos en sjelesørger og sier at hun har blitt utsatt for overgrep av en ungdomsleder i en kristen organisasjon. Hun sier at hun sliter med spiseproblemer og selvmordstanker etter at Ola utnyttet henne seksuelt. Hun mener Ola har begått seksuelle overgrep mot henne. I samtalene med Kari kommer det etter hvert fram at hun som barn ble seksuelt misbrukt av en onkel som var en av støttene på bedehuset hjemme. Etter det har hun opplevd flere ekle episoder med ulike gutter og menn. Da hun traff Ola, tenkte hun: Endelig er det min tur! Hun følte seg for første gang trygg sammen med en gutt som til alt overmål var kristen. Hun våget til å med og nærme seg ham seksuelt. Men så gikk det galt. Ola, med de prinsippene, gikk fra henne så snart han hadde oppnådd det han ville. Nå våget hun ikke å stole på noen. Hun hadde mistet troen på gutter, på organisasjoner og på Gud. Hun følte ikke hun hadde noe mer å leve for: Alt var bare kaos. Sjelesørgeren innser at det som skjedde, høyst sannsynlig ikke er noen politisak. Men han innkaller likevel Ola til enesamtale for å bringe klarhet i hva som skjedde. Ola innrømmer at de lå sammen og at han etterpå forlot henne. Han snakker også om hvor vanskelig det var å gå fra henne. Han skjønte at hun hadde det vanskelig, men ble likevel sjokkert da det gikk så langt at hun prøvde å ta sitt eget liv. Likevel måtte han gjøre seg hard, sa han: Forholdet deres hadde ingen framtid. Ola blir sjokkert og lei seg da han hører at Kari har anklaget ham for å ha begått seksuelle overgrep mot henne. Han bekrefter Karis historie, men kan ikke gå med på at dette er noe overgrep. Men etter videre samtaler med sjelesørger tar han på seg ansvaret for det som skjedde. Han er også veldig lei seg for at Kari har fått store problemer etter det Ola mente var et kjæresteforhold. Han

9 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 9 ønsker mer enn noe å be om unnskyldning og skriver et brev om dette som Kari senere får av sjelesørgeren. Vurdering. Var dette et overgrep? Ser vi det som skjedde i forhold til de punktene vi listet opp, ser vi følgende: Posisjonen: Ola var leder med ansvar på vegne av organisasjonen, mens Kari var leirdeltaker. Relasjon: Ola står som leder med et ansvar for Kari: Han har langt på vei ansvaret for henne på organisasjonens vegne under leiren. Men i denne tiden får de en ny relasjon som tilsynelatende likeverdige parter i et kjærlighetsforhold. Alder/tid: Aldersforskjellen er innenfor det akseptable. Kari er ikke mindreårig. Hemmelig? Denne saken har en lav grad av hemmeligholdelse. Saken er ikke stor mer hemmelig enn i et likeverdig kjæresteforhold. Grad av utukt: Seksuelt gikk de så langt som til samleie, men opplevde der og da at de måtte dele ansvaret for at så skjedde. For Kari opplevdes det ikke nedverdigende der og da. Historien: Forholdet utviklet seg til å bli nokså intimt på leiren og enda mer intimt etterpå. Historien sier ingen ting om en pågående Ola som litt etter litt manipulerer seg inn på et nært forhold til Kari. Heller ikke forsøker han bevisst over tid å få ligge med henne. Trusler/vold: Det er ikke snakk om trusler, vold eller tvang og det er ikke snakk om en bevisst manipulerende oppførsel av Ola. Sårbarhet: Kari var i møte med en kjekk ung mann som Ola veldig sårbar siden hun som barn hadde vært utsatt for seksuelle overgrep av en bekjennende kristen. Men det visste Ola ingen ting om, og Kari var på den tid heller ikke klar over hva dette hadde gjort med henne. Profesjonalitet: Kan vi forvente at Ola skulle ha skjønt hvor sårbar Kari var i denne situasjonen? Partene er stort sett enige om alt det som skjedde. Men de er uenige om følgene: Kari opplevde dette som et overgrep og for henne var dette et nytt overgrep som ga henne store problemer. Ola så på dette som et vanlig kjæresteforhold. Er Ola da en overgriper? Som leirleder har Ola en maktposisjon og et ansvar som tilsier at han er ansvarlig for det som skjedde enten han var seg dette bevisst eller ikke. Men det er å gå altfor langt å kalle ham en overgriper. Han var en naiv ung mann som ikke var bevisst på sin rolle og sitt ansvar, som ikke kjente Karis forhistorie og som derfor påførte en person lidelser han ikke var klar over. Ikke desto mindre tok han ikke på alvor sitt ansvar som leder. Han tok ikke ansvaret for å sette klare grenser og dermed beskyttet han henne heller ikke. Han må ta ansvaret for det som skjedde, og det gjør han også. Dersom han blir fulgt opp på en god måte, er det svært liten sannsynlighet for at han vil begå samme feilen igjen. Men organisasjonen har også ansvar for det som skjedde. Det vil være avgjørende viktig for Kari at organisasjonen er villig til å møte henne på en åpen og fordomsfri måte og ta sin del av ansvaret for det som skjedde. Samtidig viser dette eksemplet også hvor avgjørende viktig det er at organisasjonen som gir lønnede og frivillige medarbeidere ansvar for andre mennesker, tar ansvar for å bevisstgjøre disse medarbeiderne på sitt ansvar og har et opplegg for oppfølging. Verken organisasjoner eller enkeltpersoner vet noe om hvor sårbare de menneskene er som en får med å gjøre. Men vi kan forhindre mange vonde ting om vi blir bevisste på sammenhengen mellom de roller, posisjoner og relasjoner vi står i til andre mennesker og det ansvaret som følger med det.

10 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 10 Eksempel 2. Mari er teologistudent og skal for første gang ut i menighetspraksis. Hun både gleder og gruer seg til å arbeide i en menighet med en sokneprest som hun har forstått er en ressursperson. Mari er 24 år og soknepresten en sporty prest midt i 40-årene. Han har familie og er på alle måter en vellykket prest. Dette inntrykket får Mari bekreftet første dagen hun kommer til menigheten. Hun blir tatt vel imot og blir tatt godt vare på hele dagen av soknepresten. Hun synes det er helt utrolig at han har satt av så mye tid til henne. Etter noen dager synes hun nesten det blir for mye av det gode, særlig når han begynner å kommentere hvor smart hun er kledd og hvor sporty hun er. Etter hvert begynner kommentarene å gå mer direkte på kropp og utstråling. Mari får vite at hun er ei flott, sexy jente, og soknepresten er heldig som får ha en slik medarbeider. Etter hvert blir dette mer og mer slitende og ekkelt for Mari. Hun opplever at soknepresten stadig vrir samtalene over på noe som har med kropp og seksualitet å gjøre så snart hun er i nærheten. Han blir også stadig mer nærgående. Det er aldri snakk om direkte berøring av bryster og kjønnsorganer. Men Mari føler at han stadig er tett oppi henne og hvisker henne stadig ting i øret mens han passer på å ta henne på ryggen, stryke henne over håret eller klasker henne på baken. Sistnevnte gjør han ofte når andre er til stede, men uten at andre er i stand til å oppfatte hva som skjer. Han kan også plutselig stå rett bak og ta henne på skuldrene og morer seg kostelig når hun skvetter til. Hun føler likevel at dette er en seksualisert form for berøring ut fra situasjonen og atmosfærer når det skjer. Siste gangen han skal hjelpe henne på med kappen hun bruker under gudstjenesten, synes hun han streifer borti brystet hennes. Men hun sier til seg selv at det sikkert er hun som er helt på tuppa og at om han har streifet borti henne, må det være et hendelig uhell. Mari prøver å ikke tenke mer på det. Etter hvert blir soknepresten enda mer direkte i snakk om seksualitet og begynner å fleipe med at hadde han ikke vært gift med en så flott dame fra før, ville han valgt Mari og de skulle nok fått det fantastisk sammen. Nå orker ikke Mari mer. Hun går til sin veileder og forteller om sine opplevelser. Han lytter til henne og tar henne på alvor. Veilederen får Mari til å levere en skriftlig klage og får lov til å framlegge denne for soknepresten. Soknepresten bare ler når han blir konfrontert med Maris anklager. Han hadde sett at hun var usikker, men hadde ikke skjønt at hun ikke tålte en helt alminnelig fleipetone. Veilederen begynner å spørre soknepresten om konkrete småepisoder der han skal ha hvisket henne ord i øret og tatt på henne på en måte hun syntes var ekkelt. Han blir også spurt om konkrete utsagn der Mari har følt seg støtt og ille berørt. Soknepresten bekrefter det meste av de konkrete tingene veileder tar opp, men presiserer igjen at dette ikke er noe å ta på vei for i det hele tatt. Men han har ikke noe imot å be Mari om unnskyldning dersom hun skulle ha fått problemer med hans form for humor. Vurdering. Er dette overgrep, er det g.s.a. eller er det bare Mari som er overfølsom for vanlig fleipetone på jobben? Ser vi det som skjedde i forhold til de punktene vi listet opp, ser vi følgende:

11 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 11 Posisjon: Relasjon: Alder/tid: Hemmelig? Grad av utukt: Historien: Trusler/vold: Sårbarhet: Profesjonalitet: Posisjonene til partene er her en ansatt og vel ansett sokneprest. Mari er en usikker student på besøk på sokneprestens område. Episodene skjer på arbeidsplassen. Relasjonen mellom dem er en ren lærer/elev- relasjon. Mari har ikke kommet på å tenke på ham som en mann hun er interessert i å flørte med. Hun synes bare soknepresten er ekkel når han begynner å vise interesse for henne som kvinne og ikke som student. Her bruker også soknepresten sin stilling for å komme i posisjon til å invadere Mari. Aldersforskjellen er 20 år. Når Mari tar opp saken, har hun vært tre uker i menigheten. Som vi ser er soknepresten åpen med en del av det som skjer, men lar andre ting (f.eks. at han tar henne på baken) skje i det skjulte, gjerne med mennesker tett innpå, men slik at de likevel ikke oppfatter hva som skjer. Dermed blir det er stor grad av hemmeligholdelse i noe av det som skjer. Dette er svært vanlig og setter den utsatte i en svært vanskelig situasjon: Ved å la andre se en del av det som skjer, tillater han at andre ser på han som en dame-venn, men ikke noe mer: Han har da ikke gjort noe mer enn med alle de andre han snakker slik til. Dermed kan den utsatte ha vanskeligheter med å bli trodd og tatt på alvor når hun forteller også det de andre ikke så. Her er det snakk om utuktig atferd. Seksuelt har det ikke skjedd noe rent fysisk i betydningen av berøring av bryster eller kjønnsorganer. Den ene gangen hun følte han var borti brystet, vil Mari ikke ta med i denne sammenhengen. Dette opplevde hun imidlertid både ubehagelig og krenkende. Historien viser at soknepresten begynte ved å vise mye oppmerksomhet. Dette har så utviklet seg så langt både fysisk og psykisk at Mari ikke greier gå til denne menigheten igjen. Det er ikke snakk om trusler, tvang eller vold i vanlig betydning. Men Mari har vært i et avhengighetsforhold der hun følte hun ikke uten videre bare kunne gå når hun følte det ble for ekkelt. Hun vegrer seg også for å klage: Hun er redd for å ikke bli trodd og hun frykter for konsekvensene for presten og familien han når hun gjør alvor av å klage. Maris sårbarhet går mest på at hun er en usikker student. Videre er hun avhengig av sokneprestens evaluering av hennes skikkethet som prest. Får hun en god evaluering, vil hun kunne bli usikker på om hun får det pga faglig dyktighet eller pga at soknepresten liker kroppen hennes. Får hun en dårlig evaluering, vil hun være usikker på om hun er lite skikket til å være prest, eller om soknepresten straffer henne for å si fra om atferden hans. En dårlig evaluering kan i tillegg skape problemer for henne når hun skal søke prestestilling. Uten videre må det forventes av en sokneprest at han skjønner hva han gjør mot et annet menneske ved å oppføre slik han gjør. Posisjon og relasjon er kjent og partene er rimelige enige om hva som har skjedd rent konkret. De er imidlertid dypt uenige hvordan dette skal tolkes: Mari mener dette er helt uakseptabelt og orker ikke å fortsette i menigheten, soknepresten mener dette er overdrevet jentepreik. I denne saken må vi legge den svakeste parts opplevelse til grunn. Dersom hun opplever dette som invaderende og får problemer av det som skjer, er dette slik og kan ikke diskuteres. Men er

12 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 12 soknepresten en overgriper? Soknepresten er den sterke i situasjonen og har ansvar for å ta vare på sin student. Han har ikke tatt signalene fra Mari om at hun ikke liker hans pågående og seksualiserte atmosfære og er derfor ansvarlig for at Mari får problemer. Et alvorlig element er at soknepresten invaderer Mari mer og mer etter som tiden går og at han ikke reelt tar ansvaret for det som skjedde når han blir konfrontert med det. Han sier bare at han ikke har noe imot å be Mari om unnskyldning dersom hun skulle ha fått problemer med hans form for humor. Hans mangel på selvinnsikt gjør at faren er stor for at han oppfører seg på tilvarende måte overfor andre kvinner i en sårbar situasjon. Jeg mener at dette er et klart eksempel på grensoverskridende seksuell atferd (g.s.a.) der soknepresten alene har ansvaret. Eksempel 3. Nils er en stille gutt på 15 år. Far er syk. Mor strever så godt hun kan med arbeid utenfor hjemmet og husarbeid med omsorg for en syk mann, Nils og tre yngre søsken. Nils må for det aller meste greie seg selv så godt han kan. Han er mye alene, har få eller ingen kamerater og venninner på samme alder. Nils begynner i ungdomsforeningen og møter her en kjekk leder, Olsen. Olsen er 30 år, gift og har to barn på 3 og 7 år. Olsen blir snart Nils store forbilde, både som mann og som kristen. Han har et smittende humør og kommer lett i kontakt med alle ungdommene. Han er også flink til å engasjere de unge i ulike aktiviteter. Derfor blir det helt naturlig at Nils litt etter litt betror seg til Olsen om hvor vanskelig det kan være hjemme. Han betror også Olsen at han er redd for å nærme seg jenter og at han sliter med tro og tvil, særlig når han har det vanskelig. Etter et års tid får også Nils oppgaver han mestrer og vokser på. Han får mer og mer oppmerksomhet av Olsen. Han oppmuntrer stadig Nils og sier at han lærer fort og begynner å bli en moden ungdom han kan ha bruk for i ungdomsarbeidet. Olsen stikker ofte også innom hjemme hos Nils og forteller foreldrene at Nils er en flott gutt, en ressursperson som sikkert kommer til å bli en viktig person i Guds rikes arbeid. Dette synes foreldrene er flott: Tenk at noen tar seg så mye tid til deres gutt! Neste gang de skal på leir, utnevner Olsen Nils til nest-leirsjef, og plasserer han på rom sammen med seg selv slik at de lett skal kunne diskutere praktiske ting under leiren. Nils gleder seg til leiren. Han har begynt å bli interessert i jenter, men våger aldri å ta kontakt. Til det er han altfor sjenert. Men hva kan ikke skje på en leir der han er hjelpeleder? Det blir travelt å være hjelpeleder. Dagene flyr og mye tid går med til planlegging, ikke minst etter at deltakerne har lagt seg. Men det dreier seg ikke bare om leirarbeid: Olsen begynner også å snakke med Nils om jenter og sex. Nils synes det er både flaut og spennende. Da de går en sen kveldstur, fortsetter Olsen på dette emnet og blir mer direkte. Han begynner å beføle Nils som på sin side blir helt paralysert. Han greier ikke å si eller gjøre noe mens Olsen fortsette med onanering og munnsex til Nils får utløsning. Nils er helt fortvilet og skamfull. Han vet ikke hvordan han skal forholde seg til Olsen under resten av leiren.

13 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 13 Etter leiren forsøker Nils å unngå Olsen mest mulig og ønsker å bryte kontakten. Men Olsen blir veldig fortvilt og ber om unnskyldning. Dersom Nils kan tilgi han, skal dette aldri skje igjen. Nils akseptere dette. Likevel skjer det igjen. Og Nils tilgir igjen. Slik blir Nils litt etter litt dradd inn i et handlingsmønster han ikke greier å bryte ut av. Når Nils etter hvert blir mer og mer fortvilet, trøster Olsen ham og sier at det er helt normalt å være forvirret og fortvilet. Men det er ikke galt det de driver på med. Det er viktig å øve seg på dette, sier han, før en skal ha sex med jenter. Men Nils må for all del ikke si dette til noen fordi folk er så gammeldagse og snerpete i kristne kretser, særlig når det gjelder seksualitet, sier Olsen. Etter hvert som mønsteret er etablert, forteller Olsen at nå har han latt Nils få oppleve alt det gode mens han selv bare har ofret seg. Olsen spør derfor om ikke Nils kan tilfredsstille ham fordi hjemme er det lite eller ingen sex å få. Og Nils våger ikke annet enn å gjøre som Olsen sier. Olsen takker ham etterpå og det synes nesten Nils er verst av alt. Dette blir innledningen på en seksuell forbindelse mellom disse to som går over mange år. Det er helt OK å ha slike spennende ting på si om en er gift, sier Olsen. Ikke er det galt i forhold til kristen tro og Bibelen heller, sier han. Gud unner oss å ha det spennende og godt, sier Olsen. Men hadde han hatt et forhold til en annen jente, hadde det vært utroskap, sier han. Imidlertid må ikke andre få vite om dette: De vil ikke skjønne det fine vi nå har sammen, sier Olsen: Skulle dette bli kjent, ville han være ferdig i kristent arbeid og ekteskapet ville ryke. Nils prøver gang etter gang å komme seg bort, men han greier det ikke. Nils begynner også å bli forelsket i jenter fra tid til annen. Men han tør slett ikke å nærme seg dem nå. Han må jo være homo som blir tilfredsstilt av en mann og samtidig ikke greier å bryte opp fra Olsen. Samtidig sier Olsen at han nå er blitt så glad i, og avhengig av Nils, og at dersom han nå bryter det fine fellesskapet de har, orker ikke Olsen å leve lenger. Når Olsen sier dette, gråter han og er veldig fortvilet. Først 5 år senere greier Nils å bryte kontakten. Olsen prøver febrilsk å holde kontakten, ofte ved å true Nils med hvor ille det vil gå ham. Han vil aldri greie seg uten Olsen. Og skulle han prøve å si noe til noen, vil ingen tro ham, eller i beste fall se på Nils som homo. Og det var jo Nils som fristet ham til dette, sier Olsen. Nils begynner møysommelig å prøve å finne ut av seg selv. Etter en tid våger han å nærme seg ei jente. De blir etter hvert gift og får barn. Men Nils sliter med det som har skjedd. Han greier ikke å glemme det og sliter mye med om han egentlig er heteroseksuell eller homoseksuell. Dette er tanker som aldri streifet ham før han traff Olsen. Dessuten er Olsen stadig i nærheten. Han føler at Olsen vet alt han foretar seg. Han legger seg oppi hva Nils bør gjøre og ikke gjøre både i forhold til menighet og yrkesvalg og greier å få Nils fortvilet gang etter gang. Men hvem skal Nils snakke med om dette? Omsider finner Nils en dame han våger å betro seg til. Han plukket henne ut etter en diskusjon i bibelgruppa der det var snakk om seksuelle overgrep. Nils hev seg da inn i diskusjonen med å si at de som hadde vært utsatt for slikt, måtte selv ha vært med på det. Den omtalte dama reagerte da voldsomt, og bad Nils om å holde kjeft om ting han ikke visste nok om. Men fra da av visste Nils: Den dama kan jeg stole på. Kanskje jeg skulle ta kontakt med henne en dag? Og det gjorde han. Han fortalte alt til henne og ga henne lov til å kontakte generalsekretæren i organisajonen Olsen arbeidet for.

14 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 14 Vurdering. Hvordan skal generalsekretæren vurdere denne saken? Dersom han valgte kriteriene vi satte opp, ville han måtte vurdere følgende: Posisjon: Relasjon: Alder/tid: Hemmelig? Grad av utukt: Historien. Olsen er ikke overordnet når det gjelder formell ansettelse. Men han er hovedleder på leiren og derfor overordnet Nils. Olsen er Nils store forbilde, både som voksen og som kristen. Dessuten har Nils betrodd ham det han sliter med både i forhold til kristen tro og om sin egen usikkerhet i forhold til jenter. Mellom Olsen og Nils er det dermed både en hjelper- hjelpemottaker - relasjon og en sjelesørgerisk relasjon. Første gang det er seksuell kontakt mellom Olsen og Nils, har Nils passert 16 år. Han er altså over den seksuelle lavalder selv om groomingen startet lenge før han var 16 år. Aldersforskjellen mellom de to er 15 år. Den rent seksuelle kontakten varte i 5-6 år. I tillegg kommer tiden før mens Olsen bygget opp tilliten til Nils. Her finner vi en veldig sterk grad av hemmeligholdelse. Olsen pålegger Nils å ikke si dette til noen med litt ulike begrunnelser etter hvor langt forholdet har kommet. Videre har Olsen sagt at han ville bli ekskludert fra kristent arbeid og at ekteskapet ville gå over styr om forholdet deres ville bli kjent. Dette gir i sin tur Nils store kvaler og ekstra stor skyldfølelse når han røper hemmeligheten: Han blir ansvarlig for at en flink ungdomsleder ikke lenger får drive et viktig arbeid i Guds rike, at et ekteskap kan gå over styr og at Olsen i verste fall tar sitt eget liv.. I dette tilfelle er det snakk om utuktig omgang, den alvorligste graden av utukt i straffeloven. Seksuelt er det videre et poeng at Olsen utad framstår som heteroseksuell og også spiller på dette i møte med Nils. Olsen spiller på at det de har sammen, er bare en form for opplæring fram mot et voksent heteroseksuelt forhold. Videre er det verdt å merke seg at Nils tydelig oppfatter seg selv som heteroseksuell. Først etter Olsens invadering er han redd for å være homoseksuell. Ser vi på groomingen, ser vi at Olsen bygger opp tilliten til Nils bit for bit, både på det personlige og kristne plan før det skjer noe seksuelt. Videre bygger han opp tilliten til Nils foreldre som synes det er flott at en voksen ressursperson er så fin støtte for Nils. Samtidig har Olsen stor tillit på hjemplassen, i menigheten sin og i organisasjonen han arbeider i. Olsen binder også Nils mer og mer til seg uten å oppmuntre han til å ta kontakt med jevnaldrende. Dermed blir Nils mer og mer bundet til Olsen samtidig som han blir mer og mer isolert fra de få kameratene og venninnene han hadde. Etter å ha blitt overrumplet første gangen, blir Nils fortvilet og prøver å trekke seg unna. Olsen er veldig lei seg for det som skjedde og lover at det aldri skal gjenta seg. Nils tilgir og tror Olsen helt til det skjer igjen: Tre skritt fram og to tilbake - gang etter gang. Etter å ha lært opp Nils, skjer rollebyttet der Olsen spiller stakkaren som ikke får nok sex hjemme og derfor ber om seksuelle tjenester fra Nils. Når dette skjer, er det selvsagt at hemmeligholdelse er avgjørende viktig. Ikke minst er Nils livredd for at dette skal bli kjent. Olsen på sin side forsøker å alminneliggjøre og ufarliggjøre det som skjer.

15 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 15 Trusler/vold: Sårbarhet. Når Nils endelig har kommet så langt at han våger å bryte ut, blir han møtt med trusler fra Olsen. Det er ikke direkte trusler, men indirekte trussel om at dersom Nils nå bryter ut, vil ikke Olsen greie å leve lenger. Dessuten gir jo Olsen etter hvert Nils skylden for at de innledet et seksuelt forhold. Dermed opplever Nils at han har valget mellom å bryte ut og bli ansvarlig for at Olsen tar livet sitt, eller bli og dermed bli mer og mer fortvilet og nedbrutt. Dette gjør at det tar tid før Nils våger å ta et endelig brudd. Men helt fram til Nils har betrodd seg til et menneske om det som har skjedd, har Olsen en veldig stor makt over Nils og livet hans. Nils har ikke opplevd direkte fysisk tvang eller vold i de seksuelle situasjonene. Det gjør det spesielt vanskelig for ham. Hvorfor sa han ikke fra? Hvorfor gikk han ikke bare fra Olsen med en gang? Nils har imidlertid ikke sett den sterke indirekte trusselen som ligger i at Nils blir gjort ansvarlig for at Olsens ekteskap går over styr, at Olsen kanskje må slutte i kristent arbeid og at han kan ta sitt eget liv om Nils ikke holder tett. Nils er i en veldig sårbar situasjon når han møter Olsen: - Han er i puberteten og 15 år yngre enn Olsen, uten noen form for seksuell erfaring og med minimal seksuell kunnskap. - Han har vanskeligheter med å skaffe seg både kamerater og venninner i samme alder. - Han har det vanskelig hjemme med en syk far og en mor som derfor har for lite tid til sønnen sin. I denne saken har vi et klart eksempel på grove seksuelle overgrep som også bør politianmeldes så sant Nils kan tenke seg å gjøre dette. Siden Nils er over 16 år når den seksuelle forbindelsen opprettes, kan Olsen ikke tiltales og straffes for seksuell omgang med mindreårige. Men påtalemakten kan etterforske saken og vurdere tiltale, først og fremst etter 198 i straffeloven: Misbruk av stilling som f.eks. sjelesørger til å oppnå utuktig omgang. Finner påtalemakten dette bevist, kan det reises straffesak mot Olsen. I slike saker er det derfor viktig at saken først behandles av rettsapparatet slik at eventuelle bevis ikke ødelegges. Organisasjonen kan så foreta egne vurderinger og vedtak i ettertid. Dette må organisasjonen gjøre selv om saken skulle bli henlagt på grunn av bevisets stilling. Her har arbeidsgiver som nevnt rett til innsikt i sakens papirer og har dermed opplysninger fra en objektiv instans å legge til grunn for sitt videre arbeid. Dermed vil organisasjonen få tilgang til realitetene i saken og på den bakgrunn vurdere hvilke tiltak som skal treffes i forhold til Olsen. Når det er skjedd så mange grenseoverskridelser på en så planlagt måte som i dette tilfellet, er det skjedd så mange tillitsbrudd at Olsen bør fratas alle tillitsverv og lederfunksjoner i både menighet og organisasjon. Sannsynligheten for at Olsen innser de lidelser han har påført Nils, nettverket hans, organisasjonen og menigheten han bor i, er heller liten. Derfor bør heller ikke nye tillitsverv vurderes i det hele tatt, i alle fall ikke uten at Olsen har vært gjennom en langvarig terapi og rehabiliteringsprosess.

16 VIKTIGE ELEMENTER I PROSEDYRENE Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o Er det kommet klager fra en navngitt person, er det viktig å møte denne personen for på best mulig måte å få belyst saken ut fra hans/hennes ståsted. I dette møtet bør en skaffe seg oversikt ved hjelp av et sett faste kriterier, f.eks. de jeg har skissert ovenfor. 2. Men før første møte med klager, er det fornuftig å søke råd fra mennesker som kjenner overgrepsproblematikk om hvordan en best møter klager ut fra det kjennskapet en så langt har til saken. Det første møte er veldig viktig for hvilket inntrykk og opplevelse klager sitter igjen med. 3. Dersom klagen er kommet via omveier, og klager selv ikke alt har tatt kontakt, ta selv initiativ til et møte dersom klager våger dette. Det er da viktig at klager føler seg trygg slik at klager - våger å fortelle hele historien - kan stole på at menighet/organisasjon tror han/henne og tar han/henne på alvor - kan stole på at menighet/organisasjon tar nødvendige skritt for å hindre nye overgrep, slik at klager selv kan legge fra seg dette ansvaret. Dette kan gjøres ved f.eks. - å tilby klager å ha med seg en tillitsperson (som kjenner saken godt) på møtet - tilby vedkommende slik ressurs-/tillitsperson dersom han/hun ikke har det. Det kan dreie seg om moralsk støtte og ikke minst om hjelp til å sette ord på, og strukturere hva klagen dreier seg om. Denne tillitspersonen bør være mest mulig uavhengig i forhold til menighet/organisasjon. Klager bør få anledning til å opprette god kontakt før det første møtet om mulig. Husk at klager alt er blitt sveket og derfor vil være vàr og lett bli utrygg! - å skaffe seg kunnskap om hva seksuelle overgrep gjør med et mennesker og hvordan en møter utsatte på en trygg og respektfull måte. 4. Under første møte er det viktig å - lytte til saken og evt. til hva klager mener bør skje videre. Det er svært viktig at en på dette tidspunkt ikke krever en skriftlig klage dersom dette kan bli en politisak. Da har en innledet en egen etterforskning. Men etterforskningen skal politiet ta seg av - gi tilbakemelding til klager som viser at en tar klagen på alvor - klargjøre for klager at du fullt og helt støtter han/henne dersom han/hun velger å anmelde. Anbefal å gå til politiet dersom du alt nå mener dette er en politisak og dersom klager er klar for dette - gi informasjon om den videre behandlingen i menighet/organisasjon - love klager løpende orientering om hva som skjer i saken (Det er viktig å holde dette løftet!) - avtale ramme for neste kontakt med klager. Gi helst en rimelig tidsfrist for neste kontakt - gi konkret tilbud om hjelp og oppfølging til klager Grundig informasjon er viktig for at klager ikke skal føle at han/hun mister kontrollen over hva som kommer til å skje. Blir dette ikke gjort, kan klager lett få panikk ved tanken på å forårsake en katastrofe han/hun ikke aner rekkevidden av.

17 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o Etter første møte: - Forsøk å danne et bilde av om dette er en politisak eller ikke. Søk juridisk rådgivning! Dersom dette synes å være en politisak samtidig som den utsatte ikke er klar for anmeldelse, ha is i magen og tilby den utsatte profesjonell hjelp. Dette kan i sin tur føre til at den utsatte anmelder. Skulle det ikke skje, må menighet/organisasjon, når tiden er moden for det, forfølge saken på egen hånd. - Gi straks en foreløpig, men likevel så fyldig rapport som mulig til øverste ansvarlige i menighet/organisasjon slik at vedkommende evt. kan koble klagen med lignende klager fra andre. - Få avklart din videre rolle i saken fra ansvarlig hold. - Konfronter aldri overgriper med klagen på dette tidspunktet. 6. Den ansvarlige for den videre oppfølging bør her søke faglig juridisk bistand for endelig vurdering av saken: - Rammes saken av straffeloven, f.eks. strl. 195, 196 eller 198? - Rammer saken barn under 16 år, er en alltid pliktig å melde videre til barnevernet jfr. Lov om barneverntjenester Rammes saken av andre lover enn straffeloven, f.eks. arbeidsmiljøloven og/eller tjenstemannsloven? Det kan bl.a. være arbeidsmiljølovens 12 (forbud mot trakassering og utilbørlig opptreden) eller tjenstemannslovens 16. ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen? - Rammes saken av de etiske retningslinjene som gjelder for menigheten/organisasjonen? 7. Dersom saken ikke rammes av straffeloven og/eller den juridiske behandlingen er avsluttet, organiser ny kontakt med klager. Dersom saken synes å rammes av arbeidsmiljøloven/tjenestemanns eller menigheten/organisasjonens etiske regler: - Snakk med klager om han/hun er klar for å levere en skriftlig klage. Dette vil være viktig for den videre saksgangen. Dersom klager ikke er det, drøft hvilke alternativer klager da har og hvilke begrensninger menighet/organisasjon har om en formell klage ikke foreligger. - Gi støtte, moralsk og økonomisk, til klager slik at han/hun kan komme videre for egen del, og for at evt. skriftlig klage kan komme på bordet etter hvert. Dersom saken synes å kunne være en straffesak: - Snakk med klager om han/hun er klar for en anmeldelse. Dersom klager ikke er det, drøft hvilke alternativer klager da har og hvilke begrensninger rettsvesen og menighet/organisasjon har om en formell klage og/eller anmeldelse ikke foreligger. - Gi støtte, moralsk og økonomisk, til klager slik at han/hun kan komme videre for egen del, og for at evt. anmeldelse kan komme på bordet etter hvert.

18 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o Den/de som etter menighetens/organisasjonens retningslinjer skal ta kontakt med innklagede, bør, om mulig, aldri ta kontakt med innklagede før - politiet har konfrontert vedkommende med mistanke om straffbare forhold. - Er det ikke straffesak, vent med å konfrontere innklagede til en har sikret seg en så fullstendig oversikt som mulig, aller helst en skriftlig klage. Det er i alles interesse at dette skjer i nevnte rekkefølge: Er innklagede uskyldig, vil klager møte innklagede som lyn fra klar himmel og ingen kan mistenke innklagede for å få tid til å lage bortforklaringer. Er innklagede skyldig, får vedkommende ikke mulighet til å manipulere ettersom de som konfronterer vedkommende, alt kjenner saken fra klagers side. 9. Er det snakk om politisak, foreta bare foreløpige tiltak på dette tidspunkt f.eks. suspensjon mens etterforskning pågår. Ved evt. møte med klager, må dette avklares med politiet. Vent til rettsvesenet er ferdig med sin behandling før menighet/organisasjon foretar sin selvstendige vurdering ut fra sine retningslinjer. Husk at arbeidsgiver har rett til innsikt i sakspapirene hos politiet etter en slik etterforskning. Der kan menighet/organisasjon hente viktig objektiv informasjon som kan brukes i den videre behandling av saken. Nøkkelen er hele tiden et godt samarbeid med politi og rettsvesen. 10. Konfrontér innklagede med de klagene som foreligger så konkret, kort og konsist som mulig. Innklagede må også gjerne ha med seg tillitsperson eller advokat. Innlat deg aldri på diskusjoner med innklagede om skyld og ansvar på dette stadiet. Forsøk å konsentrere deg om å bringe klarhet i de punktene vi nevnte som vurderingskriterier a)-j), verken mer eller mindre. Innkall aldri til konfrontasjonsmøte mellom klager og innklagede. Det skal evt. kun gjøres av fagpersoner. Tilby innklagede ekstern hjelp. 11. La innklagede få lov å svare skriftlig på klagen. 12. Trekk deg/dere så tilbake for å vurdere saken ut fra de fakta partene er enige om og de retningslinjene som gjelder. Forsøk å være så objektiv som mulig. Dersom det er rimelig samsvar mellom de faktiske forhold i forklaringene fra klager og innklagede, brukes dette som utgangspunkt. Er det lite eller intet samsvar mellom framstillingene, må en først ta stilling til hvem som er mest troverdig. I denne vurderingen kan en ha de 12 punktene under grooming i bakhodet. Generelt kan en si: Jo flere punkter en der gjenkjenner, jo større er sannsynligheten for at klager snakker sant, jo mer planlagt og kynisk er overgrepet og jo større skader får den utsatte. 13 Treff nødvendige tiltak. Gå ikke på akkord med de avgjørelser som treffes. Det vil nesten alltid ramme klager. 14. Tenk nøkternt om overgripers reaksjoner. Typiske reaksjoner kan være: - Fortvilelse ved avsløringen. Fortvilelsen over å bli avslørt er selvsagt stor og må tas på alvor. Trussel om å ta sitt eget liv i denne sammenhengen er ikke uvanlig. Imidlertid er det viktig å sette ord på: Ser

19 Kunnskap/prosedyrer g.s.a./s.o. 19 overgriper bare egen, og egen families lidelse? I hvor stor grad ser overgriper den utsattes lidelse som følge av det han/hun har gjort? - Innrømmelse. I kristne sammenhenger synes det å være en del saker der overgriper innrømmer de faktiske forhold. Men ofte røper senere utvikling liten innsikt i egen skyld og skaden han/hun har påført utsatte. Det kan f.eks. være at overgriper innrømmer at det har vært et seksuelt forhold, men blir veldig såret og indignert over at noen kan påstå at det skjedde 10 ganger når det bare var 9 ganger. Videre kan noen overgripere innrømme at de har hatt et seksuelt forhold, men hevder at det var et likeverdig forhold. I bedømmelsen av dette, vil faste kriterier å vurdere ut fra være til stor hjelp. - Motangrep. Etter at overgriper har vært helt knust, ser vi ofte at han/hun forbausende fort kommer på offensiven igjen og opptrer nesten som om ingen ting har skjedd. Noen går endog til sterke motangrep og skal slåss for sin sak, selv om de har innrømmet de faktiske forhold. Slike reaksjoner avslører stor mangel på selvinnsikt og mangel på innsikt i den lidelse overgriper har påført andre. Åkrehamn primo september 1999 Reimunn Førsvoll.