SLUTTRAPPORT FOR OASEN ( )

Transkript

1 1 SLUTTRAPPORT FOR OASEN ( ) «Hvis jeg drar på Oasen i friminuttene holder jeg meg borte fra en del bråk» «Mange ganger drar jeg på Oasen for å slippe å bli ertet - og noen ganger for å slippe å bli bli mobbet» KIRKENS BYMISJON DRAMMEN 1

2 2 Prosjektidentifikasjon Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9332 Prosjektnavn: Oasen Søkerorganisasjon: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen Drammen, den SLUTTRAPPORT FOR OASEN Forord Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ønsker å benytte anledningen til å takke Extrastiftelsen for støtte til Oasen. Et prosjekt som har hjulpet ungdom i bydelen Fjell i Drammen med leksehjelp og fritidsaktiviteter gjennom tre år. Målsettingen med prosjektet ved oppstart var som følger: Bidra til å gi ungdom som er utsatt for marginalisering styrke og redskap til å håndtere ungdomstidens utfordringer. Ungdomstiden medfører som regel mange utfordringer for de fleste. Noen ungdommer er mer utsatt enn andre. Det er bl.a. ungdommer som kommer fra familier hvor foreldre har flerkulturell bakgrunn, arbeidsledighet og problemer med rus, psykiatri, vold og kriminalitet. Det er også mange innvandrer-ungdommer som sliter ekstra av kulturelle og språklige årsaker. Ved prosjektets slutt vil Oasen avsluttes i sin opprinnelige form, men en stor del av de unge vi har hatt kontakt med vil følges opp gjennom annet arbeid. Vi har i prosjektperioden forsøkt å finnen annen finansiering uten å ha lykkes med dette i tilstrekkelig grad til å kunne videreføre Oasen. Sammendrag Siden 2008 hadde Kirkens Bymisjon Drammen drevet avdeling Friminuttet som er et fritids og leksehjelpstilbud til barn som trenger noe ekstra. Hoveddelen av barna som benyttet Friminuttet har tilhørighet til bydelen Fjell, en bydel med mange sosiale -og integrerings utfordringer. Friminuttets arbeidet var rettet mot barn i barneskolealder og vi ønsket et tilbud for unge i ungdomsskolealder - tilbudet ble kalt Oasen. En av de største utfordringene i bydelen var at det er stor mangel på aktiviteter og tilbud for barn og unge. Det hadde gjennom år ført til at barn og unge ikke hadde noe å gjøre og trakk ned til Drammen sentrum til passiv tilstedeværelse, der kriminalitet og rus er en av de største utfordringene. Prosjektet skulle dekke et behov for å lette overgang mellom barneskole og ungdomsskole i ovenfor nevnte område. Dette er ikke bare et behov vi trodde eksisterte, men et behov vi hadde sett og hørt fra adskillige barn/unge gjennom flere år. Prosjektet skulle dekke behovene til ansikter vi kjenner. 2

3 3 Vi vektla organisasjonsarbeid fordi vi så det som en nødvendighet at Oasen skulle preges av eierskap, fellesskap og deltagelse. I organisasjonsarbeidet på Oasen skulle egenorganisering, medvirkning, rollemodeller, ansvar og tillit være sentrale elementer for organiseringen. Vi så voksenpersoner/ ansattes rolle som en igangsetter-rolle og Oasens målgruppe som en selvstendig og kompetent gruppe. Ungdommene som ble medlem av Oasen skulle bli en del av noe bra, få hjelp fra andre og gi hjelp til andre og ha delansvar for en utvikling gjennom sitt bidrag. Vi viste av erfaring av mennesker selv vet hvor skoen trykker dette gjelder i utpreget grad for ungdom. For Oasen innebar dette blant annet bruk av kontaktpersoner/faddere, prinsippet om brukermedvirkning (ved en flat struktur) og bruk av unge rollemodeller fra det aktuelle miljøet. Stiftelsen Kirkens Bymisjon vil beskrive resultatene av prosjektet som svært positive i prosjektperioden. Vi har erfart at det var en god sammenheng mellom den metoden som ble valgt for prosjektet og de behovene målgruppen i prosjektet har hatt. Erfaringene med Oasen har vist oss at det er et stort behov for et tilbud for ungdom som er mer enn en vanlig ungdomsklubb eller generelle tiltak som for eksempel idrettstilbud (som er kommunens mest aktive satsning i området). På tross av en iherdig innsats mot lokale miljøer og offentlige ansvarspersoner/instanser, har vi dessverre ikke klart å frembringe videre finansiering. Oasen i sin opprinnelige form er derfor avsluttet ved årsskiftet 2014/15. Vi kommer allikevel til å ha en videre oppfølging av målgruppen, og spesielt de som har vært aktive brukere av Oasen. Dette vil skje gjennom virksomheten Barn, unge og nærmiljø (hvor alle bymisjons tiltak/tilbud for barn og unge er organisert). Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Siden 2008 hadde Kirkens Bymisjon Drammen drevet avdeling Friminuttet som er et fritids og leksehjelpstilbud til barn som trenger noe ekstra. Hoveddelen av barna som benyttet Friminuttet har tilhørighet til bydelen Fjell, en bydel med mange sosiale -og integrerings utfordringer. Friminuttets arbeidet var rettet mot barn i barneskolealder og vi ønsket et tilbud for unge i ungdomsskolealder - tilbudet ble kalt Oasen. En av de største utfordringene i bydelen var at det er stor mangel på aktiviteter og tilbud for barn og unge. Det hadde gjennom år ført til at barn og unge ikke hadde noe å gjøre og trakk ned til Drammen sentrum til passiv tilstedeværelse, der kriminalitet og rus er en av de største utfordringene. Drammen Kommune ønsket å satse på flere tilbud i bydelen ved å bygge idrettshall og styrke tilbudet for barn og unge. Kirkens Bymisjon hadde allerede et godt arbeid og samarbeid med en del grupper fra Fjell bydel. Ved å bygge videre på de gruppe vi hadde kontakt til hadde vi en unik mulighet til å lette overgangen til ungdomsskolen, skape nærmiljø aktiviteter og dermed redusere risikoen for en skjevutvikling hos mange ungdommer. Tilbudet var spesielt rettet mot elever ved Galterud ungdomsskole, en skole med betydelige utfordringer knyttet til ulike befolkningsgrupper og fattigdom. 3

4 4 Ved søknadstidspunktet skulle tiltaket bestå av følgende elementer: - Et fast lokale, som var leid i bydel Fjell i Drammen - Faste grupper og aktiviteter, som var åpne for mange - Ta med en venn, eksisterende gruppe som bidro til videre rekruttering - Selvhjelpsgrupper, som ga trygghet og rom for læring og fellesskap - Rollemodeller, én miljøleder engasjer i arbeidet - Voksenkontakter, en prosjektleder vil sørge for tilrettelegging og voksentrygghet - Referansegruppe, for å sikre en utvikling som brukergruppen ønsker - Ansvars og tillitspersoner, for å sikre gi en følelse av ansvar - Foreldresamarbeid, for å trygge foreldre, skole og andre miljøer i en etableringsfase Prosjektet skulle dekke et behov for å lette overgang mellom barneskole og ungdomsskole i ovenfor nevnte område. Vi så voksenpersoner/ ansattes rolle som en "igangsetter-rolle" og Oasens målgruppe som en selvstendig og kompetent gruppe. Ungdommene som skulle bli medlem av Oasen vil bli en del av noe bra, få hjelp fra andre og gi hjelp til andre og ha delansvar for en utvikling gjennom sitt bidrag. Målgruppen var i utgangspunktet ungdom som gikk på ungdomsskolen på Fjell/ Galterud og som opplevde/hadde opplevd en utrygg overgang fra barneskole til ungdomsskole. Målgruppen var ønsket utvidet til å romme andre ungdommer som knyttes til den primære gruppen Prosjektet skulle finansieres av Extrastiftelsen, støtte fra Nav «fattigdomsmidler» og egne midler i prosjektperioden. Prosjektet har hatt de inntektene som er forespeilet i den opprinnelige søknaden. I den opprinnelige søknaden ble det forespeilet en prosjektplan/fremdriftsplan som er rapportert på årlig. Som beskrevet har vi overholdt en forespeilet fremdrift, med mindre tilpasninger som er beskrevet i kap. 3 Resultater og resultatvurderinger. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektet skulle dekke et behov for å lette overgang mellom barneskole og ungdomsskole i ovenfor nevnte område. Dette er ikke bare et behov vi trodde eksisterte, men et behov vi hadde sett og hørt fra adskillige barn/unge gjennom flere år. Prosjektet skulle dekke behovene til ansikter vi kjenner. Vi vektla organisasjonsarbeid fordi vi så det som en nødvendighet at Oasen skulle preges av eierskap, fellesskap og deltagelse. I organisasjonsarbeidet på Oasen skulle egenorganisering, medvirkning, rollemodeller, ansvar og tillit være sentrale elementer for organiseringen. Vi så voksenpersoner/ ansattes rolle som en igangsetter-rolle og Oasens målgruppe som en selvstendig og kompetent gruppe. Ungdommene som ble medlem av Oasen skulle bli en del av noe bra, få hjelp fra andre og gi hjelp til andre og ha delansvar for en utvikling gjennom sitt bidrag. 4

5 5 Vi viste av erfaring av mennesker selv vet hvor skoen trykker dette gjelder i utpreget grad for ungdom. For Oasen innebar dette blant annet bruk av kontaktpersoner/faddere, prinsippet om brukermedvirkning (ved en flat struktur) og bruk av unge rollemodeller fra det aktuelle miljøet. Likemannsarbeid dreier seg for oss om hjelp til selvhjelp for mennesker i samme situasjon som en selv. Likemannsarbeid krever likeverdighet og står i motsetningsrelasjon til samhandling med profesjonelle hjelpere. Vi ønsket å styrke og bidra til målgruppens egen aktivitet og utvikling i sammenheng med Oasen og evt aktivitet som motiveres ut over dette. Vi viste at målgruppen selv ville kunne oppleve mestring gjennom selvhjelpsgrupper og bearbeide temaer som ansvar og tillit, erfaringsdeling, prosjektarbeid, leksehjelp, organisasjonsutvikling etc. Denne muligheten skulle ikke vi frata målgruppen, men legge til rette for at de ved den innsatsen de ga, opplevde at de hjalp seg selv og andre. Vi hadde erfaring fra at selvhjelpsgrupper kunne gi trygge og gode arenaer for å legge til rette for ungdom. Det forventede resultatet var derfor også merkbart for de menneskene vi kjenner og deres familier. Men vi viste også at de representerer en stor gruppe unge som ville ha betydelige gevinst av prosjektet. Vi forventet derfor en merkbar påvirkning av miljøet og at mange får mulighet og lyst til å delta. Et forventet resultat var også at det skulle oppleves som kult å være på Oasen. Målgruppen var i utgangspunktet ungdom i overgangen mellom Fjell barneskole og Galterud ungdomsskole, men ble fort justert til å dekke «alle ungdommer på Fjell». Dette gjorde vi for å hindre stigmatisering og fordi pågangen fra ungdom generelt ble så stor at det ble vanskelig å sortere bort ungdom som møtte opp. I ettertid ser vi at vi kanskje burde hatt en tydeligere avgrensning før vi startet, da det på ungdomsskolen er ca 650 elever. Selv om vi allerede ved oppstart hadde medlemskap, ble det fort «fullt» i tiden etter skolen. Når vi så startet opp med tilbud om lunsj, kom det enda flere. Det var selvsagt også begrensinger på hvor mange vi hadde muligheten til å servere mat til. Det ble derfor etter hvert svært mange ungdommer, særlig gutter, som så dette som en mulighet til «bare å få gratis mat». De samme var også i hovedsak interessert i å være med dersom det var gratis aktiviteter som bowling og lignende denne delen av målgruppen var ikke så interessert i et fellesskap ut over dette, som lå til grunn for søknaden. Det første halvannet året kom vi opp i ca 30 medlemmer samt en del «venner» som stadig var innom uten å bli medlem. I starten av 2013 fordoblet antall medlemmer seg og holdt seg stabilt til sommerferien Når vi startet opp igjen den høsten, tok vi derfor ikke inn nye medlemmer ettersom prosjektet nærmet seg en sluttfase. Vi hadde dog betydelig aktivitet denne høsten også, men fokuserte på den mest aktive delen av gruppen som var i stort behov av tilbudet. En stor del av medlemmene i juni 2014 var 10 klassinger, og de hadde derfor sluttet på skolen. Etter hvert skilte vi på «lunsjmedlemmer» og aktive medlemmer. Det siste var de som brukte oss etter skolen. Etter en periode forsøkte vi også å prioritere de som 5

6 6 ønsket å bruke oss «regelmessig». Aktive medlemmer fikk fortrinnsrett til aktiviteter. Noen aktiviteter var i hovedssak for dem, for eks. hytteturer. Vi hadde et oppmøteskjema hvor vi krysset av hvem som kom, noe som har gitt oss en god oversikt over brukerne av tilbudet underveis. Vi har erfart at de ungdommene som har brukt oss regelmessig, er ungdommer som sliter på ulike måter. Mange av dem har kommet nesten hver gang vi har hatt åpent i de tre årene vi har holdt på. I starten forsøkte tok vi initiativ til en rekke aktiviteter. Dette forsøkte vi å få ungdommene til å være med på å arrangere. Dette førte ikke frem i særlig grad, fordi de var interessert i selv å ønske seg ting, men ønsket ikke å bidra til å få dette til. Vår erfaring er nå at aldergruppen år kan ha vanskelig for å forplikte seg til denne typen medvirkning. Et eksempel på dette er Oasenavisen, som fort falt bort når oppgavene skulle fordeles. De var også lite interessert i å forplikte seg til å komme -de ville «se det an» som de sa. De formidlet tydelig at de bare ønsket et sted å komme til et værested «hvor de kunne møter venner, snakke med de voksne og kose seg uten noe stress». Flere uttrykte at de «trengte et sted å slappe av og bare være seg selv». Etter hvert ble de også stadig mindre interessert i å bruke den tiden på lekser. De ville ikke «kaste bort tiden» på Oasen til dette. Vi reduserte derfor etter hvert voksenorganiserte aktiviteter, men forsøkte å ha ulike typer møter med ungdommene, både for å informere om ting og høre hva de ønsket. Det var ikke mange som turte å snakke når det var mange tilstede. Det ble mest «knising og «hvisking» for å sjekke hva «de kule» mente om saken. Vi gjennomførte også to anonyme spørreundersøkelser for å få svar på hva de mente, samt gi de muligheten til å komme med sine tanker om tilbudet. Det var forunderlig stor grad av fornøydhet, med tydelig beskjed om at de bare ønsket «et sted å være sammen». De tok initiativ til bordtennis, biljard, se på film, tegne og male, bake, spille brettspill, høre på musikk eller generelt bare prate sammen. I tillegg ble hytteturer for en mindre gruppe nevn som en ønsket aktivitet og gjennom prosjektperioden har dette utviklet seg til å bli en viktig aktivitet hvor vi har fått mulighet til å gjøre en stor forskjell for mange ungdommer. Kap 3. Resultater og resultatvurdering «Hvis jeg drar på Oasen i friminuttene holder jeg meg borte fra en del bråk» «Mange ganger drar jeg på Oasen for å slippe å bli ertet - og noen ganger for å slippe å bli mobbet» Stiftelsen Kirkens Bymisjon vil beskrive resultatene av prosjektet som svært positive i prosjektperioden. Vi har erfart at det var en god sammenheng mellom den metoden som ble valgt for prosjektet og de behovene målgruppen i prosjektet har hatt. 6

7 7 Når vi startet Oasen var tanke som tidligere nevnt at tilbudet skulle være for ungdommer på Fjell og Galterud, samtidig så vi fort at vi nådde mange ungdommer som hadde en del utfordringer. Dette, samt begrensninger mht lokalitet, økonomi og personale gjorde at ordningen med medlemskap kanskje kunne blitt gjort annerledes og bedre. Dette var et tema underveis, men vi har holdt fast i denne ordningen i hele prosjektperioden. Det viste seg imidlertid ganske raskt at de medlemmene som brukte oss regelmessig, var ungdommer som hadde mange utfordringer. Så målsettingen på dette punktet ble oppnådd. Vår erfaring var at ungdommene i liten grad ønsket aktiviteter hvor de måtte forplikte seg til enten å være med på å planlegge eller melde seg på. De ønsket først og fremst et sted å være. De var imidlertid alltid interessert i å være med på hytteturer og lignende arrangement med en mindre gruppe ungdommer. Vi ser at vi i dag sitter igjen med en avgrenset gruppe som føler tilhørighet både til Oasen og de andre ungdommene i gruppen. De har formidlet fortvilelse over at tilbudet skulle legges ned, men stor glede over at vi ønsker å fortsette med et tilbud for dem (se siste punkt). «Dere kan jo ikke gjøre det, hvor skal jeg da være i friminuttene» «Linda» 15 år Erfaringene med Oasen har vist oss at det er et stort behov for et tilbud for ungdom som er mer enn en vanlig ungdomsklubb eller generelle tiltak som for eksempel idrettstilbud (som er kommunens mest aktive satsning i området). De trenger en type kontakt med både voksne og andre ungdommer som er mer personlig og i gjennomføres i mindre grupper. Flere av jentene formidler også at det burde finnes et «lavterskel» samtaletilbud hvor familier kan få hjelp, enten enkeltvis eller sammen. Flere av dem utrykket tydelig at de mener foreldrene burde ha noen å snakke med. Stiftelsen Kirkens Bymisjon jobber nå med å etablere et slikt lavterskel samtaletilbud i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, da vi ser viktigheten av dette. Dette tilbudet ble søkt inn til Extrastiftelsen i 2015, men fikk dessverre ikke godkjent dette tilbudet. Prosjektets økonomiske resultater har vært som forventet, selv om vi ikke har klart å frembringe finansiering for videre drift som fremgår av neste punkt. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Kirkens Bymisjon Drammen er takknemlige for muligheten til å gjennomføre dette prosjektet. Vi har erfart viktigheten av gode forebyggende tiltak, spesielt når de som her er rettet mot grupper hvor sårbarheten er stor og utfordringene mange. En stor gruppe unge har hatt god nytte av prosjektet, og vi vet at prosjektet har gjort en avgjørende forskjell for mange ungdommer. 7

8 8 På tross av en iherdig innsats mot lokale miljøer og offentlige ansvarspersoner/instanser, har vi dessverre ikke klart å frembringe videre finansiering. Oasen i sin opprinnelige form er derfor avsluttet ved årsskiftet 2014/15. Vi kommer allikevel til å ha en videre oppfølging av målgruppen, og spesielt de som har vært aktive brukere av Oasen. Dette vil skje gjennom virksomheten Barn, unge og nærmiljø (hvor alle bymisjons tiltak/tilbud for barn og unge er organisert) og bestå av aktiviteter, samlinger og samtale/ressursgrupper. Dette arbeidet gjøres gjennom egenfinansiering og frivillige ressurser og ut fra samme metodikk som er anvendt i prosjektet. Ansvarspersoner i Oasen vil også videre delta i aktuelle fora knyttet til bydelssatsningen og bringe prosjekterfaringer videre i denne sammenhengen. Kirkens Bymisjon Drammen har også et grunnleggende ønske om å utvikle tiltak som avhjelper livssituasjonen for denne målgruppen. Vi vil derfor jobbe videre mot nye prosjekter og tiltak i samarbeid med andre lokale aktører. Vi vil avslutningsvis takke for den muligheten Extrastiftelsen har gitt oss gjennom prosjekt Oasen. I denne forbindelse vil vi rette en spesiell takk til Fjell kirke, som på alle måter har vist velvillighet og et stort ønske om å «ha oss der» og gjerne vil samarbeide videre. Vi vil også takke Frivilligsentralen Fjell og Danvik for et godt samarbeid og stort engasjement. Med vennlig hilsen Jon Ivar Windstad Drammen den Daglig leder Kirkens Bymisjon Drammen 8