Behandling av alvorlige personlighetsforstyrrelser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandling av alvorlige personlighetsforstyrrelser"

Transkript

1 Behandling av alvorlige personlighetsforstyrrelser Utfordringer for behandlere Kjetil Bremer Psykolog, Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)

2 Allianse Psykoterapi er et spesielt type samarbeid hvor pasienten bringer sine livsproblemer til terapirommet og engasjeres i et personlig og følelsesbetont arbeid med seg selv innenfor en relasjonell ramme Forholdet mellom pasient og terapeut vil påvirke behandlingen, uansett behandlingstilnærming!

3 Hvorfor allianse er relevant: Tilpasningsvansker: Vi skiller oss i vår evne og måter å tilpasse oss omgivelser og omstendigheter. Noen måter er åpenbart med adaptive enn andre Vanskelige tilknytningserfaringer vil melde seg Høy drop out rate (20-30% Lichsenring et al 2003) Dårlig terapeutisk allianse 6 uker ut i terapi med bpf økte sjanse for senere dropout (Gunderson, 1997) God allianse predikerer bedre utbytte av behandling (5% av forklart varians i terapiutbytte)

4 Allianse (Bordin) 1 Enighet om målsettinger (goals) 2 Et emosjonelt bånd til terapeuten (emotional bond) 3 Enighet om samarbeid om visse oppgaver (tasks)

5 Arbeid med allianse: Refleksiv fungering kan kun etableres i tilknytningsrelasjon; terapi som trygg base Tilknytning er uløselig bundet til fokus på den andres mentale tilstand (there can be no bond without understanding) Det kan ta tid å utvikle allianse (mnd år) Utvikling av allianse en vesentlig prosess og et et viktig mål i seg selv

6 Alliansebrudd Alliansen vil variere og brudd er uunngåelig (Safran & Muran) Terapeuter har ulik evne til å bidra til god allianse, fange opp brudd i, og reparasjon av alliansen Frykt for nærhet Tap av kontroll (miste seg selv) og separasjonsangst Pas livredd og flykter fra mental nærhet, selv om fysisk nærhet kan være overordnet mål.

7 Dynamisk formulering Forsøk på å organisere det kliniske materialet til et fokus som gjør at en i fellesskap kan definere de mål og midler som inngår i terapeutisk prosjekt å plassere følelser og atferd innenfor en individuell kontekst og skape en mellommenneskelig og utviklingshistorisk narrativ

8 Utforming av dynamisk formulering Utformes i samarbeid Aksepteres av pasienten Enkelt språk Hypotetisk ett hakk foran pasientens selvforståelse Oppdateres underveis

9 Eksempel på dynamisk formulering Pasient henvist pga arbeidsuførhet, sosial isolasjon, håpløshet og historie med mange alvorlige selvmordsforsøk (Karterud, Wilberg og Urnes, 2010): Nils er født og oppfokst på sørlandet. En traumatisk oppvekst som har preget han. Han ble sendt bort fra sin mor 6 år gammel til den fraskilte faren som aldri anerekjente han i den nye familien. Far var autoritær og brutal og oppveksten var svært utrygg med mye julig og forskjellsbehandling. Siden tidlig ungdom har Nils vært selvusikker og mye redd og engstelig, men også opposisjonell, spesielt overfor mannlige autoriteter, og hatt sterke følelser knyttet til rettferdighet. Dettte medførte problemer i militæret, på høyskolen og senere i arbeidslivete. En positiv side ved dette har vært engasjement i internasjonalt solidaritetssarbeid. Nils har også hatt mange problemer i nære forhold. Dette er knyttet til sjalusi, krenkbarhet og uforsonlighet. Dette har ført til brudd i ekteskap og samboerskap. Etter hvert også brudd i vennskap og arbeidsforhold. Nils stolthet har forhindret ham i å reparere brudd, og han har blitt tiltakende ensom, isolert og fortvilet over sin skjebne, noe som har resultert i flere alvorlige selvmordsforsøk. Hovedproblemet for Nils er hans krenkbarhet og en skepsis til andre mennesker som henger sammen med dette. Dette er forståelseig i lys av hans barndom og oppvekst, men det skaper store prblemer for hans voksne liv. Sannsynligvis vil dette mønsteret også vise seg i terapien. Til å begynne med vil Nils muligens være avventende og litte meddelsom i gruppeterapien. Dette kan føre til en opplevelse av at andre får mer enn han, og at det er urettferdig. I individualterapien må det derfor legges stor vekt på å finne ut av hva Nils tenker og føler om dette. Det er også sannsynlig at Nils vil oppleve andre situasjoner i gruppeterapien som urettferdige og krenkende. Første utfordring er å kunne tåle dette uten å trekke seg fra behandlingen. Å si fra om det er første skritt i retning av å tåle det. dersom Nils finner det vanskelig å si fra, må han drøfte det med individualterapeuten for å finne en forms om er passende. Det er viktig å få tak i de situasjoner der Nils føler seg urettferdig behandlet og deretter gå nøye gjennom disse situasjoonene for å forstå mer av hvordan Nils tenker og føler om seg selv og andre. Når Nils blir opprørt, blir det fort kaotisk inne i han. I slike situasjoner er det viktig at Nils får tid og rom og ro til å finne ord for sine følelser. Nils har også et problem med å nærme seg andre etter konflikter og krenkelser. Han blir lett uforsonlig og kan avvise andre på livstid. Både Nils og gruppen må være oppmerksom på dette og fokusere på det når det ser ut til å skje for å forstå mer av det og hva som i detlaj hindrer Nils i å forsone seg med andre.

10 Overføring og motoverføring Fiendtlighet og negative overføringer er forventet og blir aktivt adressert tidlig i terapien av behandleren. Komplimentære negative motoverføringer er også en del av terapien og håndteres gjennom diskusjoner med kollegaer og veiledning (Gabbard&Wilkinson, 1994)

11 Motoverføring - Definisjon: Følelser og fantasier som vekkes hos terapeuten under behandlingen (Karterud, Wilberg og Urnes, 2010) - Pasienter med bpf kan vekke sterke motoverføringsreaksjoner hos terapeuten, positive og negative (idealisering, devaluering, hjelpeløshet, frykt og frustrasjon) - Tilknytningsskadde pasienter har endens til å presse terapeuten inn i ulike roller: som redningsmann, overgriper, eller offer (Liotti, 2004 ) - Disse kan gi viktig informasjon om relasjonsproblemer og må brukes terapeutisk - Men, fare for å bli involvert I negativt relasjonelt mønster, eller utagere motoverføring som kan være kontraterapeutisk, predikere dropout og I verste tilfelle retreaumatiserende (Rosseberg et al 2007)

12 Utagere motoverføring: Sint, straffende og avvisende etter devaluering Mistenksom og kritisk av paranoiditet Smigret og glad for idealisering Kan også være å bli overinvolvert, for omsorgsfull og støttende

13 Fortsetter.. Et uregulert ønske om å hjelpe er destruktivt i terapi, spesielt med tilknytningsskadde: BPF: There is a morbid fear of abandonment and a wish for protective nurturance, preferably received by constant physical proximity to the rescuer. The baseline is friendly dependency on a nurturer, which becomes hostile control if the caregiver fail to deliver enough (and there is never enough) (Bang Mikkelsen, 2014)

14 Rammebrudd: Alvorligste fare for behandlingsstruktur Struktur og rammer hjelper mot regresjon Regresjon og ubearbeidede/ikke-prosesserte motoverføringer kan stimulere til rammebrudd (eks: lengre timer, tettere oppfølging, personlig involvering) Motvirkes ved å gi tydelig informasjon om rammer (intensitet, når kan kontaktes, regler for utagering etc)

15 Sårbarheter hos nybegynnerterapeuter? Tar uforhåndsmessig stort ansvar for den terapeutiske prosess (rønnestad og skovholt 2003). Tendens til å overdrive hvor potente de terapeutiske metoder er, og undervurdere pasientens skader. Vi trenger altså teoretisk forståelse, men også dynamisk persepsjon og velregulert medfølelse. (Bang Mikkelsen, 2014)

16 Fortsetter.. Benytter pasientens uttrykkte tilfredshet som primærkilde for for å måle profesjonell verdi: Slik form for selvevaluering medfører at terapeuter kan miste det reflekterende perspektiv, ta pasientens kritikk bokstavlig og immøtekomme pasientens krav

17 Teleologisk funksjon Hvis du ikke gjør som du har lovet, er du ond og/eller avvisende eller straffende Lite ord: handling = virkelighet Lett å bli dratt inn i slik tenkning/handling: At finnes enkle forklaringer på komplekse fenomener At man kun kan være til god hjelp hvis man handler omsorgsfult

18 Splitting: Opphav i sterkt motstridende oppførsel fra omsorgsperson; Eks: en gang være voldelig, annen gang være kjærlig Delvis representasjon av andre, eller en selv Men med fravær av reflektiv funksjon er det umulig å benytte begge representasjoner samtidig. Representasjonene av andre er oversimplifisert og unøyaktige Muliggjør prediksjon og mental koherens ; altså reduserer angst og ivaretar tilknytning.

19 Fortsetter.. En sesjon mene, følte, tenke noe. Neste time noe annet. vansker med å holde forskjellige representasjoner og følelser på samme tid. (splitting; eks idealisering/devaluering) Terapeutens oppgave; å holde kontinuitet mellom sesjoner, linke forskjellige aspekter av terapien, hjelpe pas å kjenne igjen diskontinuitet og vekslinger Fra enten-eller-tenkning til både-og

20 Projektiv identifikasjon: Deler ved en selv som en ikke vedkjenner seg blir projisert som om de tilhører en annen. Lav toleranse for negativ affekt eller behov for andre. (svakhet, skam, avhengighet m.m.) Følelsen av mindreverdighet, manglende selvsammenheng blir redusert gjennom projektiv identifikasjon. Alternativet er selvfragmentering. Forhold til andre blir rigide og fikserte fordi den andre blir kontrollert til å bære projeksjonen.

21 Relaterte begreper: Repitisjonstvang (Freud) Syklisk psykodynamikk/sirkulære påvirkningsprosesser (Wachtel) Ulik teori om bakenforliggende motivasjon: Drevet av alien self som eksternaliseres drevet av dødsinstinktet (Freud) evt internalisert destruktivt introjekt drevet av angst for det uforutsigbare drevet av behov for å iscenesette gammelt scenario for å oppleve et annet utfall! (Wachtel) NB: fare for å blame the victim! Husk: terapeuten bringer også noe til relasjonen!

22 Terapi fungerer ikke alltid Evaluere bedring eller forverring Større sannsynlighet for effekt (Fonagy 1993) ved : Mindre alvorlig pf Lav grad av impulsivitet Psykologisk mindedness God sosial støtte. (+ mange flere kompliserende forhold)

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?

Detaljer

MBT heter det, men..

MBT heter det, men.. MBT heter det, men.. Hva er god mentalisering? Hvordan kan vi selv og de vi samtaler med mentalisere bedre? En oppsummering av Manual for Mentaliseringsbasert Terapi (MBT) og MBT-vurderingsskala, Karterud

Detaljer

Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo

Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon Står sterkt evidensmessig i somatisk medisin (eks.

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv

Detaljer

Selvskading; grenseoppganger

Selvskading; grenseoppganger Selvskading; grenseoppganger mot selvmord Svein Øverland psykologivirkeligheten.blogspot.no Skam og selvskadingto umulige begreper Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Barn og psykisk helse

Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barne- og familietjenesten i Lerkendal Familietiltak Hilde Taarneby Nordstrand Kine K. Mæhle Kristin Nygård Ellen Cecilie Lien Psykiske helse En opplevelse av

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo

Detaljer

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

selvskading svein øverland

selvskading svein øverland selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Funderinger. Å ta ansvar: Ta grep

Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Funderinger. Å ta ansvar: Ta grep Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Marius Råkil Psykologspesialist, leder Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) Funderinger Hvordan skal vi håndtere ansvarsspørsmålet

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Mentalisering og mentaliseringsbasert

Mentalisering og mentaliseringsbasert Mentalisering og mentaliseringsbasert behandling (MBT) Arbeidsark for psykoedukativ gruppe for pårørende Sigmund Karterud. Oslo universitetssykehus, 2011 Formålet med gruppen er at deltakerne skal lære

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but

Detaljer

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Sigmund Karterud Oslo universitetssykehus Seksjon for personlighetspsykiatri Institutt for mentalisering Først: At MBT er effektiv

Detaljer

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet. Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading

Detaljer

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008 Møte med det krenkede mennesket Heidi Hetland 2008 Hvem er den psykiatriske pasienten Et tenkende mennesket med de samme behov og ønsker som andre Mer sårbar Opplever seg ofte stigmatisert og krenket Opplever

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative

Detaljer

Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch

Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch Samvær i barnelovsaker Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch MEKLING Mekling potensiale og begrensninger Samvær - kunnskapsstatus Familiene i barnelovsaker Ulike former for mekling, potensiale

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud Hva er mentalisering? Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

MBT København 22.mai 2014

MBT København 22.mai 2014 Resultater og kliniske erfaringer etter 3 års pilotprosjekt med mentaliseringsbasert terapi (MBT)- rus. MBT København 22.mai 2014 KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Da Stiftelsen Bergensklinikkene startet

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Relasjonelle konsekvenser

Relasjonelle konsekvenser Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld! NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten

Detaljer

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser SINNRIKE KROPPER Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser Professor Finn Skårderud Psychotherapy Brands CBT TFP DBT EMDR PE EFT MBT DIT CPP SIT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT RLX PCT My brand

Detaljer

Affektintegrasjon, Psykopatologi og Psykoterapi: Teori, Begrepsvaliditet og Prediksjon av Endring. Ole André Solbakken, Psykologisk Institutt, UiO

Affektintegrasjon, Psykopatologi og Psykoterapi: Teori, Begrepsvaliditet og Prediksjon av Endring. Ole André Solbakken, Psykologisk Institutt, UiO Affektintegrasjon, Psykopatologi og Psykoterapi: Teori, Begrepsvaliditet og Prediksjon av Endring, Psykologisk Institutt, UiO Følelsen av ren lykke? Kan kontakt med egne følelser henge sammen med psykisk

Detaljer

Det klinisk vanskelige møte. Kreftpasienten. Det vanskelige møtet. Hva opplever pasienter/pårørende emosjonelt?

Det klinisk vanskelige møte. Kreftpasienten. Det vanskelige møtet. Hva opplever pasienter/pårørende emosjonelt? DISPOSISJON 1 Fra den vanskelige pasient til det vanskelige møtet Det klinisk vanskelige møte Erik Stänicke, PhD Psykoanalytiker, Førsteamanuensis Psykologisk institutt, UiO 2 Sykehusets kjerneverdier

Detaljer

Mentaliseringsbasert behandling for spiseforstyrrelser

Mentaliseringsbasert behandling for spiseforstyrrelser Mentaliseringsbasert behandling for spiseforstyrrelser Finn Skårderud Bente Sommerfeldt Hege Sætherhaug Henrik Daae Zachrisson Dagen i dag Presentasjon av deltakerne Mandatet for veiledningsseminarene

Detaljer

Religiøsitet og vrangforestillinger

Religiøsitet og vrangforestillinger Religiøsitet og vrangforestillinger Sikkerhetsseminaret 2016 Øyvind Taraldset Sørensen hovedprest 1 2 Viktig tema U.s. fra Sveits og Canada, 221 pas, 57 klinikere (Borras et al, 2010): Mange behandlere

Detaljer

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Last ned Psykoterapi i utvikling. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Psykoterapi i utvikling Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Psykoterapi i utvikling. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Psykoterapi i utvikling Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Psykoterapi i utvikling Last ned ISBN: 9788232100156 Antall sider: 413 Format: PDF Filstørrelse: 21.15 Mb Boken formidler oppdatert kunnskap innenfor et vidt spekter av psykodynamisk teori, terapi

Detaljer

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Hva kjennetegner den gode miljøterapeutiske organisasjon? Erik Larsen Professor emeritus Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser

Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse er samhørighetsfølelse

Detaljer

Hva trenger barnet mitt?

Hva trenger barnet mitt? Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Validerende samhandling

Validerende samhandling Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Validerende samhandling trine lise bakken, PhD, MaHSc, Leder RKT, PU og psykisk helse, OUS, 1. amanuensis HIOA Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse

Detaljer

PAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer?

PAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer? Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no PAS, Parental Alienation Syndrome,

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

// Vold i nære relasjoner //

// Vold i nære relasjoner // // Vold i nære relasjoner // Offer- og overgriperdynamikker. Kunnskapsoppdatering for medlemsmøte NKF 27.11.2014 Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader,

Detaljer

Pasientsamtalen bør den alltid være psykodynamisk informert?

Pasientsamtalen bør den alltid være psykodynamisk informert? Pasientsamtalen bør den alltid være psykodynamisk informert? Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap UiO Schizofrenidagene 2014 1 Svaret er JA - fordi 2 Som menneskebehandlere kan vi ikke være

Detaljer

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Last ned God psykoterapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk God psykoterapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned God psykoterapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk God psykoterapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned God psykoterapi Last ned ISBN: 9788253035987 Antall sider: 358 Format: PDF Filstørrelse:19.10 Mb Hva er god psykoterapi? Hvem er den rette til å vurdere det? Og hva kreves av terapeuten for å

Detaljer

Last ned God psykoterapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk God psykoterapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned God psykoterapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk God psykoterapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned God psykoterapi Last ned ISBN: 9788253035987 Antall sider: 358 Format: PDF Filstørrelse: 13.45 Mb Hva er god psykoterapi? Hvem er den rette til å vurdere det? Og hva kreves av terapeuten for å

Detaljer

Erfaringer med å ha og få behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Av: Jorunn Solli

Erfaringer med å ha og få behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Av: Jorunn Solli Erfaringer med å ha og få behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Av: Jorunn Solli Min karriere i helsevesenet: Min karriere i helsevesenet: Som pårørende Min karriere i helsevesenet:

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll

Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Temadag 16. mars 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Eva Torill Jacobsen Regionalkoordinator, IMDi Øst etj@imdi.no +47 957 70 656 Handlingsplanen

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Minnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016

Minnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016 27/04/2016 Minnebanken Varme og grenser Eyvind Skeie 2016 Være S ammen AS Barnets medvirkning Endring i synet på barnet: Fra objekt og til subjekt human beeing not human becoming barnet er et menneske,

Detaljer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men

Detaljer

Vekst i det vanskelige

Vekst i det vanskelige Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Hjelper - kjenn deg selv

Hjelper - kjenn deg selv Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer