Fråsegner til Klimaplanen. Forkorta og kommentert. Vedlegg: Oversikt over sentrale innspel og tilhøyrande vurderingar.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fråsegner til Klimaplanen. Forkorta og kommentert. Vedlegg: Oversikt over sentrale innspel og tilhøyrande vurderingar."

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen NOTAT Til: Dato: 26. april 2010 Frå: Arkivsak: /GMAT Kopi til: Arkivnr.: 712 Fråsegner til Klimaplanen. Forkorta og kommentert Vedlegg: Oversikt over sentrale innspel og tilhøyrande vurderingar. Sjå alle innspela på Generelle innspel til klimaplanen Generelt om mål, strategiar og tiltak Omtrent alle er positive til planen. Den er god på innhald og form, kan bli eit referansedokument for anna planarbeid og som utgangspunkt for handling. Hfk har gjort ein god jobb. Hovudmåla må gjerast meir leselege, kap. 3 kan kortast inn. Måla er offensive og ambisiøse, nokon stiller spørsmål ved om alle er realistiske. Mål, strategiar, delmål må vera oppnåelege. Tiltak må konkretiserast med ansvar, kostnader, framdrift, verknader osb. Planen bør prioritere dei viktigaste tiltaka. Handlingsprogram må rapportere på gjennomførte tiltak og forankrast i fylkeskommunen og hjå samarbeidspartane. Status til retningslinene må klargjerast overfor kommunane. Protokollane Protokollane må rapporterast på status for måloppnåing. Mål og tidsperspektiv må justerast med omsyn til realismen med fullskala reinsing på Mongstad innan 2020, og ved at Københavnprotollen ikkje vart juridisk bindande. Referer til Klimakur 2020 med kostnader. Fylkesmannen er usikker på hensikt med tidsplan, då premissane endrar seg. Fastsetting av naturen si bæreevne som mest grunnleggjande krav bør ikkje vente til 2050, men gjerast no og gi ramma for handling framover. Naturvernforbundet meinar måla i protokollane må formulerast som ønska utslepp per hordalending for å gjere dei forståelege og skapa oppslutning. Gode Sirklar AS har framlegg om ein Kollsnesprotokoll med fokus på framtidsretta energi med energileveransar i stor skala utan CO2-utslepp. Vinkling, roller, samarbeid Meland kommune: planen må vera meir spissa mot Hordaland. Bergen må klårare i fokus, meiner Statens Vegvesen. Planen har for stort fokus på Bergen, meiner Askøy kommune, då alle kommunane må gå saman for å løysa utfordringane. Fylkeseldrerådet saknar beskriving av korleis samarbeidet med kommunane bør vere, og understrekar at Hfk har ansvar for koordinering. Lokale miljøavtalar 1

2 må bli forpliktande. Hfk må feia for eiga dør og stå fram som eit godt døme. Planen bør drøfte Hfk sitt høve til styring. Bispedømmerådet: Det er eit strategisk grep å aktivisere lokalsamfunn t.d. samarbeidsprosjektet bærekraftige liv på Landås og Transition Towns. Tilsette må ha høve til å komme med innspel og råd gjennom medverknad og samarbeid seier LO, som ynskjer at politiske dilemma vert tydelegare. Fylkesmannen: Det bør etablerast eit permanent sektorovergripande klimanettverk for oppfølging. Nye eller endring av tema Befolkningsauke, lokalklimatiske forhold, binding av CO2 i skog, Verknader av planen. NHO Hordaland meiner det ikkje alltid er rasjonelt med geografisk avgrensa utsleppsmål. Omgrepet karbon- eller klimafotavtrykk bør ikkje nyttast klimaspor frå norsk standard er betre fellesomgrep. Utslepp frå olje- og gassverksemda må inn i klimarekneskapen (Naturvernforbundet). Verkemidlar NHO ynskjer satsing på: Konverteringsmekanisme for nasjonale tiltak med internasjonal klimaeffekt, Etablering av klimafond for utvikling og bruk av teknologi Vurdering av innspela Handlingsprogram med konkretisering av tiltaka vert skilt ut som eigen del. Prioritering av tiltak må gjerast som lekk i årleg rullering av programmet, jf krav i PBL. Retningslinene er i medhald av PBL og er som resten av planen retningsgjevande for kommunal planlegging og verksemd og gir grunnlag for motsegn til kommunale planforslag. Protokollane. Det er eit spørsmål om ein Kollsnesprotokoll 2013 skal kome i staden for Oddaprotokollen (Odda kommune har ikkje gitt fråsegn til planutkastet). Vinkling, roller, samarbeid. Spissing av planen mot Hordaland må skje ved konkretisering av tiltaka. Bergen og Bergensregionen er totalt dominerande i folketal og på transportutslepp, og det er ei utfordring å ha ei balansert framstilling av heile fylket. Alle kommunane er viktige, og lokal mobilisering må skje i kommunane. Arbeidsplassen er ein arena for mobilisering, samarbeid og medverknad. Nytt tiltak: Etablere regionalt klimanettverk. Framlegg til nye tema: Dette er gode forslag og må omtalast. Geografisk avgrensa utsleppsmål: Dette er vi beden om av KRD og MD og pålagd av Enova. Omgrepet klimafotavtrykk er relativt innarbeidd og vi vil behalde det i planen, sjølv om klimaspor kan vere meir presist i andre samanhengar. Bruk av og føremålet med desse omgrepa bør vere tema for ei eiga drøfting. Verkemidlar. Må omtalast i nytt avsnitt i innleiingskapitlet. Kapittel 4 Energi Kommentarar om energi er relatert til følgjande hovudemne: - Energikvalitet, energisituasjonen i fylket og energi i eit internasjonalt perspektiv - Nye fornybare energiformar med vindkraft, bioenergi (både biobrensel og biogass), og fjernvarme basert på forbrenning av avfall og vasskraft. I tillegg ynskje om også å ha fokus på spillvarme og naturgass. - Mål for energi med innspel til endring av mål, nye mål og tiltak Energikvalitet, energisituasjonen i fylket og energi i eit internasjonalt perspektiv 2

3 Påstand at planen har ubalanse i omtale av samspelet mellom elektrisitet og andre energikjelder til oppvarming. Med stor satsing på kraft frå fornybare energikjelder må ein kunne nytte straum til oppvarming. I kap 4.4 og 4.5 har ein nytta omgrepet energisløsing i samband med bruk av elektrisitet til oppvarming og tilgang på meir vasskraft som gjev lågare straumpris. Vurdere justering av tekst Etterlysing av omtale av nettselskapa sine energiutgreiingar. Ta inn avsnitt om energiutgreiingane Nye fornybare energiformar Vindkraft : Konflikt med Forsvaret sine interesser kan først avklarast ved handsaming av konsesjonsspørsmål. Må ta omsyn til sjøverts ferdsel ved havvind og anna marin energiproduksjon. Ingen justering av tekst Bioenergi: Fleire fråsegner har innspel om bioenergi, både biobrensel og biogass. For biobrensel er tilrettelegging for uttak av skog og varmeproduksjon med flis i nærvarmesentralar viktig. Biogass frå husdyrgjødsel og kloakk bør produserast i regionen framfor langtransport av organisk avfall. Samspel biogass/naturgass er bra særleg fokus transport. Vurdere justering av tekst. Biogass særleg ressurs for transport. Synergi satsing naturgass/biogass. Fjernvarme: BKK har lagt ved nye tal for fjernvarmeanlegget i Rådalen. Avfall bør nyttast lokalt og ikkje sendast ut av regionen/landet. Oppdatering med nye tal. Vasskraft med småkraft: Satsing på småkraft viktig særleg for landbruket. Tilgang til nett er ei utfordring. Dette er omtalt. Ingen justering av tekst. Spillvarme og avfallsgass frå olje- og gassverksemder: Ynskje at desse energiressursane og vert omtalt. Vurdering av omtale i kap 4 i tillegg til kap 8. Mål for energi (kap 4.9) Etterlysing av realistiske mål og konkrete tiltak. Mange framlegg til nye mål, delmål og tiltak. Justerte mål og tiltak må inn i planen. Samanstilling av innspel til mål, delmål og tiltak energi relatert til høyringstekst: Mål og delmål er henta frå høyringsutkastet. Framlegg til nye mål og tiltak er plassert under den strategien dei høyrer mest heime i, og forslagsstillar er referert. Nokre mål og tiltak vil vere aktuelle også for bygningar og transport. Forslag om at Sotra-regionen kan ta mål av seg til å vere den fyrste regionen som oppnår EUs 3*20%- målsetting og gå i retning av eit klimanøytralt samfunn. Gode sirklar Delmålet rett energi til rett bruk bør kanskje løftast opp til å vere ein strategi for fylket. Fitjar kommune. Mål for energi: Energibruk til stasjonære føremål og prosessføremål i Hordaland skal reduserast med 30 % innan 2020 og 50 % innan 2050, og innan 2030 skal energibehovet til både stasjonære, prosessog mobile føremål i all hovudsak dekkjast av fornybare energikjelder med lite tap av naturmangfald. Innspel: Hovudmål for energi bør endrast slik at det er i samsvar med politikk for biologisk mangfald. Voss kommune Hovudmål energi: siste del bør endrast til utan tap av biologisk mangfald for å vere i tråd med nasjonale mål. Askøy kommune 3

4 Vurdering: Endre formulering om tap av biologisk mangfald. Endra tekst: Energibruk til stasjonære føremål og prosessføremål i Hordaland skal reduserast med 30 % innan 2020 og 50 % innan 2050, og innan 2030 skal energibehovet til både stasjonære, prosess- og mobile føremål i all hovudsak dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald Strategi A: Energibruken i Hordaland skal reduserast Delmål: 1. Bruken av energi i hushald, offentleg verksemd og tenesteyting skal vere minst 20 % lågare i 2020 enn i Energieffektivisering skal vere førstevalet. 2. Bruken av energi i industrien skal effektiviserast. Energibruk til kvar produsert eining bør i gjennomsnitt reduserast med minst 20 % i 2020 i høve til Spillvarme frå industri skal gjerast tilgjengeleg som energikjelde for anna verksemd. Innspel mål og delmål: Delmålet for energibruk bør endrast frå 20 % til 30 % reduksjon Naturvernforbundet Vurdering: Det vil vere svært krevjande å oppnå 20% energireduksjon. Fleire fråsegner krev at planen må vere realistisk. 20% vert ståande. Arbeide for et nasjonalt toprissystem for strøm, der prisen auke kraftig viss forbruket auke utover eit normalforbruk. Naturvernforbundet Må ha meir utgreidd om kva avgrensingar som er mogeleg å ha i ein fri kraftmarknad og om det er mogeleg å sette sjablonmessige tal for normalforbruk. Framlegg tiltak: Gjøre energisparing sentralt i all yrkesrettet undervisning i videregående skole.naturvernforbundet I samband med miljøsertifisering av dei vidergåande skulene vil desse få eit sterkare fokus på energibruk i drift og undervisning. For byggfaga er det og fokus på kompetanse og auka kunnskap. Sjå eigne tiltak i kapittel forbruk og avfall og kapittel om næringar Tilrettelegge for fagspesifikk etterutdanning innen energisparing for håndverkere i Hordaland. Naturvernforbundet Tiltak bør vurderast i samarbeid med opplæringsavdelinga, Bergen Tekniske Fagskole og Tekniske høgskuler i fylket. Støtte tiltak som bidrar til å redusere energiforbruk og klimagassutslipp fra bygg. Naturvernforbundet Tilskotsordningar retta motspesifikke tiltak i enkeltbygg må inn under EØS-regelverket. I dag er det Enova som har godkjende tilskotsordningar. Regionalt utviklingsprogram skal brukes til å stimulere bedrifter til å gjennomføre omfattende energireduksjon i bygg og produksjon. Naturvernforbundet Tilskotsordningar retta motspesifikke tiltak i enkeltbygg må inn under EØS-regelverket. I dag er det Enova som har godkjende tilskotsordningar. Sjå også tiltak om eiga rådgjevingsteneste i Hordaland i kapittel om bygningar. I samarbeid med Enova eller andre relevante aktører, gi tilbud om energirådgivning til alle husstander og næringsdrivende, med informasjon om hvilke konkrete tiltak som kan redusere energiforbruket i de enkelte hus/næringslokaler, og hva tiltakene vil koste.naturvernforbundet Framlegg om eiga rådgjevingsteneste i Hordaland er tiltak i kapittel om bygningar Strategi B: Hordaland sin energibruk skal i størst mogleg grad kome frå fornybare energikjelder Delmål: 4

5 1. Hordaland skal bruke rett energiform til rett føremål. Innan 2013 skal minst 50% av behovet til oppvarming dekkjast av annan energi enn direkte bruk av elektrisitet og fossile brensel, og innan 2020 skal det aukast til 80%. 2. Bruk av olje og naturgass til stasjonære føremål skal reduserast med 80% innan utgangen av 2013 (i høve til 2007) og vere heilt utfasa i Innspel mål og delmål: Delmål 1 treng nyansering: Ikkje rett å sidestille direkte bruk av elektrisitet og fossile brensel. BKK Mål har utspring i høyringsutkast for ny byggeforskrift (TEK10) der forslag omfatta nybygg over 500m2. Ny TEK 10 har ikkje avklart enno punkt om energiforsyning. Bør justere retningslina til nybygg og større ombygging i bygg over 500m2. Må ta atterhald om justering kan vere aktuelt om ny teknisk forskrift ender med andre formuleringar. Intensjon for Enovas arbeid er mellom anna å arbeide med energikonvertering også av olje og direkte bruk av elektrisitet til oppvarming. Likevel ikkje mogeleg å sette mål om når konvertering skal vere gjennomført i stort omfang for direkte bruk av el. Forslag justering av tekst: Hordaland skal bruke rett energiform til rett føremål. I nybygg over 500m2 skal minst 60% av behovet til oppvarming dekkjast av annan energi enn direkte bruk av elektrisitet og fossile brensel, og innan 2020 skal det aukast til 80%. Mål for energibruken i Hordaland bør vere basert på vasskraft framfor bruk av fossilt brensel. Fylkeseldrerådet Fokus i planen er auka bruk av fornybar energi. Vil vere teknologinøytral men vasskraft vil vere ein stor del av dette. Sette mål om etablering av større nær- eller fjernvarmeanlegg basert på flis. Fylkesmannen Har tilskotsprosjekt for å stimulere til bioenerginæring, der flisanlegg inngår. BKK Varme har og konsesjonssøkt om Fjernvarmeprosjekt basert på biobrensel m/flis. Arbeide for verkemiddel for biogassanlegg tilpassa struktur og geografi som gjev bedriftsøkonomisk lønsemd i anlegga Hordaland Bondelag Å ta i bruk naturgass og fase dette over på biogass etter hvert som produksjonen øker er gode eksempler.lo Ta inn tiltak om tilskot til forprosjekt/pilotanlegg med biogass. Det bør setjast ein tidsstandard for sluttbruk av fossilt brensel.fylkeseldrerådet Mål har sluttidspunkt for stasjonær energibruk. Tidshorisont utelukkande fornybart drivstoff til transport (bil, båt, fly)ligg utanfor planperioden. Det vert lagt til rette for at cruiseskip brukar fornybar energi/elektrisk kraft når dei ligg i hamn i fylket. Øygarden kommune Vert handtert som tiltak under transport. Det er viktig å bidra til utvikling av både eksisterende og ny teknologi for å sikre lavere utslipp i fremtiden.lo Tiltak både forsking og pilotanlegg ny energi. Framlegg tiltak: Fleire tiltak nemnt i teksten over. Strategi C: Hordaland skal vere ein føregangsregion i produksjon av fornybar energi Delmål: 1. Hordaland vil stimulere til utvikling, produksjon og bruk av nye fornybare energikjelder. Kompetanse, forsking og utdanning på energifeltet skal styrkjast. Verkemidlar må sikre utvikling, produksjon og tilgang til marknad/ sluttbrukar. 2. Hordaland skal produsere energi frå fornybare kjelder og med minst mogleg arealkonfliktar. Ein skal ta omsyn til naturmangfald, friluftslivområde og store landskapsverdiar i fylket. Jf. Fylkesdelplan for små vasskraftverk. 5

6 Innspel mål og delmål: Sette mål om auka produksjon av biobrensel frå skog med t.d.0,2 TWh Fylkesmannen Kan vurderast Effektivisering og modernisering av eksisterande vasskraftverk. Os kommune og Øygarden kommune Tiltak igangsett av Hordaland fylkeskommune skal gje forutsigbare rammevilkår. Askøy kommune Reduksjon av konsesjonshandsamingstida for småkraftverk Hordaland Bondelag Relevante partar må få høve til å uttale seg i saker, og politisk fråsegn kommune og fylke krev rimeleg tid. Det største delen av sakstida er likevel i NVE og OED ved eventuelle anker på avgjerd. Vanskeleg å påverke frå regionalt nivå. Overgangsordninga for grøne sertifikat må innfriast Hordaland Bondelag Utøve press mot Regjeringa på dette punktet vert teke inn som eige tiltak Utvikle meir fornybar energi NHO Hordaland Tiltak både retta mot forsking og pilotprosjekt Framlegg tiltak: Fylket må prøve å få i gang eit pilotprosjekt for å utnytte metangassen frå husdyrgjødsel og kloakk.radøy kommune Vert teke inn som eige prosjekt Skogsvegnett må byggjast ut for å kunne nyttiggjera seg av skogen til biobrensel m.m. Radøy kommune. Vanskeleg satsing meg skogsbilvegar på generelt nivå, nye veger kan føre til tap av urørt natur og vere i konflikt med naturmangfald. Ikkje forslag om eige tiltak på dette. Strategi D: Hordaland skal ha ei robust, stabil og fleksibel energiforsyning Delmål: 1.Kraftnettet må ha kapasitet og drift som sikrar høg leveringstryggleik av elektrisitet i Hordaland. Effekttoppane i straumnettet må også kunne dempast på etterspurnadssida for å redusere fare for straumstans i høglastperiodar. 2. Alle nybygg over 500 m2 skal vere lågenergihus, passivhus eller ha vassbåren varme. Innspel mål og delmål: Delmål 2 treng nyansering: Framtidas bygg med lågare energibruk bør og ha ambisjon om å nytte rett energi lågenergihus /passivhus kan fint kombinerast med vassboren varme.bkk Justere tekst delmål til Alle nybygg over 500 m2 skal vere lågenergihus, passivhus og/eller ha vassbåren varme Avfall bør behandlast slik at det gjer best mogeleg energi-effekt i regionen.askøy kommune Avfall vert handtert i kapittel om forbruk og avfall. Fornying av nettpolitikken for å gje rom for produksjon av fornybar energi Hordaland Bondelag Vurderinga av trong for ny nettutbygging skjer gjennom Regional Kraftsystemplan og konkrete konsesjonssøknader. Kapasitetsproblem i kraftnettet kan vere ein barriere for t.d. ny småkraft, men bygging av nye liner er og eit konfliktområde (jf Sima-Samnanger). Ikkje forslag om eige tiltak på dette. Framlegg tiltak: 6

7 Stimulere til forsøksprosjekt med bygging av lågenergihus og passivhus i område der dette er eigna. Os kommune Tas inn som tiltak under kapittel om bygninger Klipp frå oppsummeringane relevant for kapittel 4 om energi: Fylkeseldrerådet: Side 20 om energi: Meiner at prosentmålet om å redusere energibruken i fylkeskommunale bygg bør vere - 25 % innan 2020, i staden for - 12 %. (eigne bygg kap 6) Eit mål for energibruken i Hordaland bør vere basert på vasskraft framfor bruk av fossilt brensel. Det bør setjast ein tidsstandard for sluttbruk av fossilt brensel. Fitjar kommune: Energi: Delmålet rett energi til rett bruk bør kanskje løftast opp til å vere ein strategi for fylket. I tillegg har ein innspel om vindkraft, biogass og brenselcelle. (Brensecelle kap 7- transport) Naturvernforbundet: Energi: Delmålet for energibruk bør endrast frå 20 % til 30 % reduksjon, noko som hevdast å vere realistisk. Enøk tiltak er særs viktige sidan småkraftplanen blei så utvanna at den kan føre til tap av biologisk mangfald, og at bygging av vindmøllar på land kan ha same verknad. Fråsegnet kjem med forslag til sju nye delmål/tiltak. - Regionalt utviklingsprogram skal brukes til å stimulere bedrifter til å gjennomføre omfattende energireduksjon i bygg og produksjon. - Økt satsing på energirehabilitering i fylkeskommunens egne bygg bruk av passiv og aktiv solvarme. (eigne bygg kap 6) - Gjøre energisparing sentralt i all yrkesrettet undervisning i videregående skole. - Tilrettelegge for fagspesifikk etterutdanning innen energisparing for håndverkere i Hordaland. - Støtte tiltak som bidrar til å redusere energiforbruk og klimagassutslipp fra bygg. - I samarbeid med Enova eller andre relavante aktører, gi tilbud om energirådgivning til alle husstander og næringsdrivende, med informasjon om hvilke konkrete tiltak som kan redusere energiforbruket i de enkelte hus/næringslokaler, og hva tiltakene vil koste. - Arbeide for et nasjonalt toprissystem for strøm, der prisen øker kraftig hvis forbruket øker utover et normalforbruk. Lindås kommune: Energi: Det er trong for tiltak her også LO: Energi: LO ser viktigheita av å satse på fornybar energi. Det er viktig å bidra til utvikling av både eksisterende og ny teknologi for å sikre lavere utslipp i fremtiden. Å ta i bruk naturgass og fase dette over på biogass etter hvert som produksjonen øker er gode eksempler i så måte. (Biogass: under energi eller transport?) Fylkesmannen: Energi Ikkje merknad til måla, men kritisk til gjennomføringsevna. Positivt at bioenergi og biogass er eige punkt, men for liten fokus på bioenergi til varmeproduksjon. Største potensial er flisfyringsanlegg for varme. Rogaland har mål om auka produksjon av biobrensel frå skog med 0,2 TWh. Bør vera mogeleg også i Hordaland, med større råstoffmengde. Finst ingen større næreller fjernvarmeanlegg basert på flis. Slike anlegg er ynskjeleg å få etablert utifrå klimagass- og næringsperspektiv. Voss kommune: Hovudmål for energi bør endrast slik at det er i samsvar med politikk for biologisk mangfald. Hovudmålet legg opp til reduksjon i forbruket og at energitrongen i hovudsak skal dekkast av fornybare energikjelder, og at det skal skje med lite tap av naturmangfald. Dette harmonerer dårlig med nasjonal målseting om at tap av biologisk mangfald skal stansast innan Bruk av vasskraft, bioenergi, vindkraft m.m må planleggjast slik at det ikkje medfører skade på andre viktige samfunnsinteresser. 7

8 Tysnes kommune: Strategiar for energi: Dei 4 ulike strategiane for delområde energi bør fyllast ut med å peike på mogelege tiltak då det slik det no ligg gir liten kunnskap om tilhøvet mellom mål og verkemiddel. Meland kommune: Bør få ein mål-, strategi- og tiltaksdel som i større grad er målretta, og der ein peiker på realistisk innsats. Askøy kommune: Hovudmål energi: siste del bør endrast til utan tap av biologisk mangfald for å vere i tråd med nasjonale mål. Forslag til nye delmål og retningsliner under punkt 4.9 Pkt 4.9 Strategi C- nytt delmål: Tiltak igangsett av Hordaland fylkeskommune skal gje forutsigbare rammevilkår. Pkt. 4.9 Strategi D - nytt delmål: "Avfall bør behandlast slik at det gjer best mogeleg energi-effekt i regionen" Radøy kommune: Fossilt brensel til oppvarming må fasast ut no: i fylkeskommunale bygningar må det fasast ut i perioden Vassboren varme må inn. Fylket må prøve å få i gang eit pilotprosjekt for å utnytte metangassen frå husdyrgjødsel og kloakk. Skogsvegnett må byggjast ut for å kunne nyttiggjera seg av skogen til biobrensel m.m. Os kommune: Kap. 4. strategi C - nytt punkt: 3. Effektivisering og modernisering av eksisterande vasskraftverk. Strategi D - nytt punkt: 3. Det skal stimulerast til forsøksprosjekt med bygging av lågenergihus og passivhus i område der dette er eigna. Bømlo kommune: etterlyser at Follow Ship prosjektet (med Eidesvik AS og Wartsila AS) med utviklingsarbeid i høve brenselsceller i skip vert teke med i klimaplanen.(brenselcelle skip under transport kap 7) Kystverket Vest: Minner om at det er viktig å ta omsyn til sjøverts ferdsel ved eventuell lokalisering av marin energiproduksjon. Øygarden kommune: Mongstad nyttar avfallsgass til energiproduksjon. Ynskjer større fokus på bruk av spillvarme og avfallsgass frå olje- og gassverksemder.(omtale både under energi og næring?) Viser til planar for biogassanlegg i Rådalen og kor viktig at dette vert startar opp både for å hindre langtransport av organisk avfall og som godt brennstoff for transportsektoren. Det vert lagt til rette for at cruiseskip brukar fornybar energi/elektrisk kraft når dei ligg i hamn i fylket. (nytt pkt under strategi B) Effektivisering og modernisering av eksisterande vasskraftverk. (nytt punkt under strategi C) Forsvarsbygg: Vindkraft (kap 4.7.2): av omsyn til Forsvaret sine interesser med trong for skjerming av sensitiv informasjon kan ein ikkje gje ut oversikt på fylkesnivå som syner kvar ein kan byggje vindkraftanlegg som ikkje er i konflikt med Forsvaret sine interesser. Slike vurderingar må gjerast ved konsesjonshandsaming av konkrete søknader. BKK: BKK meiner klimaplanen er ambisiøs, med ein rekkje riktige og strategiske forslag til tiltak, men at nokre av måla i storleik ikkje er realistiske. At Hordaland har størst utslepp pr innbyggjar skuldast næringsstruktur, noko som burde vore teke omsyn til når måla vert sett. BKK meiner planen syner ubalanse i samspelet mellom elektrisitet og andre kjelder til oppvarming. Er samd i formuleringa om rett energi til rett bruk. Meir satsing på lågverdig energi og avfallsvarme er viktig. Men ikkje rett å vere kategorisk på at oppvarming med høgverdig elektrisitet er energisløsing. Når samfunnet satsar på meir fornybar kraftproduksjon er det i mange samanhenger rett å nytte den også til oppvarming. 8

9 Delmål 1 kap 4 treng nyansering: Ikkje rett å sidestille direkte bruk av elektrisitet og fossile brensel. Kap 4 strategi D treng nyansering: Framtidas bygg med lågare energibruk bør og ha ambisjon om å nytte rett energi lågenergihus /passivhus kan fint kombinerast med vassboren varme. Kap med omtale av kostnadar for fjernvarme treng presissering. Kostnadene i bygget er knytt til bruk av vassboren varme, som fint kan nyttast i bygg med låg energibruk. Det er ikkje tilknytingskostnader til sjølve fjernvarmeanlegget.(kap 6 bygg) Det er potensiale for effektivisering innan all energiproduksjon, meiner det er feil å fokusere på sløsing i samband med bruk av vasskraft. Forslag om endra ordbruk: vasskraft vert erstatta med fornybar energi, energisløsing vert erstatta med auka energibruk. I kap om fjernvarme har BKK nye tal for forventa energileveranse i samband med kapasitetsauke i forbrenningsanlegget i Rådalen. At Hordaland på mange felt har lågare forbruk enn landet elles heng saman med klima, og for å få betre samanlikning burde tala vore klimakorrigert. BKK saknar omtale av dei lokale energiutgreiingane som nettselskapa er ansvarleg for. Desse bør inngå som grunnlagsmateriale for fylket sitt arbeid med energispørsmål. Hordaland Bondelag: Som aktuelle energikjelde vert det peika bidrag frå landbrukssektoren med bioenergi i form av biogass frå landbruksdrift og biobrensel frå skog, samt vasskraft i form av småkraft. Kap Bioenenergi Potensiale for klimareduksjon innafor landbruk størst ved handtering av husdyrgjødslel gjennom biogassanlegg. Her må det leggjast til rett med lokaleigde anlegg med rett prissetting. Biorest frå avfallsanlegg må ha god kvalitet om dette skal nyttast som gjødsel, og det må vere klåre avtalar om mottak av biorest. 4.8 Vasskraft Småkraft: Småkraft er eit felt der bønder og grunneigarer kan gje eit løft i fornybarproduksjonen. Her er dei grøne sertifikata frå 2012 viktige, så vel som at overgangsordninga for grøne sertifikat må innfriast. I tillegg treng nettpolitikken ei fornying og konsesjonshandsamingstida for småkraftverk må reduserast. Gode Sirklar: mål av seg til at Sotra-regionen kan konkurrera med Bornholm om å vere den fyrste regionen som oppnår EUs 3*20%-målsetting og gå i retning av eit klimanøytralt samfunn. NHO-Hordaland: Auka utlepp lokalt kan vere rett i tilfelle der ein tek i bruk kortreist energi ikkje alltid rasjonelt å sette geografisk avgrensa utsleppsmål. Har innvendingar mot fleire strategival innan energiforsyning. Dette gjeld punkt om at elektrisitet ikkje bør kunne nyttast til varmeføremål, utfasing av oljefyr med demontering av desse og satsing på biobrensel i tettbygde strok. Forsyningstryggleik, fleksibilitet, pris og lokalforureining hovudankepunkta. Er positiv til nærvarme på spillvarme utanfor bysstrok Fylkeskommunen og kommunane viktig som bestillar og brukar av nye og framtidsretta løysingar. Viktig strategi: Utvikle meir fornybar energi 9

10 Kapittel 5 Forbruk og avfall Generelle kommentarar og framlegg til endringar til tekstdelen Kapittel Miljøsertifisering av verksemder I sju høyringsfråsegn blei det peika på at miljøsertifisering av kommunar og næringsliv er eit nyttig tiltak. Ved å innføre ei slik miljøstyring vil ein gradvis kunne legge om kursen mot ei meir berekraftig forvaltning og drift (Voss kommune, Askøy kommune Tysnes kommune, LO Hordaland, Fitjar kommune, Bømlo kommune, Fylkesmannen) Kan ev legge til i kap på s. 33, på slutten av avsnittet: I sju høyringsfråsegn blei det peika på at miljøsertifisering av kommunar og næringsliv er eit nyttig tiltak. Ved å innføre ei slik miljøstyring vil ein gradvis kunne legge om kursen mot ei meir berekraftig forvaltning og drift. Kapittel Betre offentlege innkjøp, s. 33 I tre høyringsfråsegn blei det peika på at meir miljøvennlege offentlege innkjøp er eit nyttig verkemiddel. Det kan vere trong for meir kunnskap og opplæring for å lukkast. (Tysnes kommune, LO Hordaland, Lindås kommune) Generelle kommentarar - LO Hordaland peiker på at tilsette bør trekkast inn i arbeidet. Fylkeseldrerådet peikar på at familiane er ei viktig målgruppe og at dei bør trekkast inn i miljøarbeidet. Fitjar kommune og Hordaland barne- og ungdomsråd legg vekt på at ungdommen er ei viktig målgruppe og at dei bør trekkast inn i arbeidet. - Bjørgvin Bispedømmeråd har framlegg om å aktivisere lokalsamfunn og gjer reie for korleis dette kan gjerast. - Lindås kommune peikar på problema knytt til geografisk basert statistikk for klimagassutslepp. Der er utslepp gjennom forbruk ikkje teke med. - Øygarden kommune peikar på at organisk materiale som fiskeavfall og anna matavfall i dag sendt vert til Danmark, og at det i staden bør handterast i Hordaland. Avsnitt 5.3, s 34 NGIR (Nordhordland og Gulen interkommunale renovasjonsselskap) har ei rekke konkrete kommentarar: I avsnitt 5.3 heiter det at årleg avfallsmengde har auka med nær 30 % frå 1995 og fram til i dag. Figur 5.1 (side 31) viser at avfallsmengda (frå hushalda) har auka vesentleg meir enn dette i perioden. Her kan ein lett verta i tvil om kva som er rett. Kanskje kunne ein med fordel ha omtala hushaldsavfall og næringsavfall kvar for seg? (Dette gjeld og i omtale av strategiar, der det kan vera vanskeleg å sjå kva tiltak som er retta mot privatpersonar/hushaldsavfall, og kva som er retta mot verksemder/næringsavfall.) Vurdering av figur 5.1 går det fram at avfallsmengda frå hushald auka med 210 % fram til I figur 5.3 er auken frå fyrste året 170%. Årsaka til skilnaden er at figur 5.1 har 1991 som basis mens figur 5.3 har 1995 som basis. Forslag til endring av teksten i kap 5.3 Avfall s. 34, siste avsnitt. Nå står det: Frå 1995 og fram til i dag har årleg avfallsmengde auka med nær 30 %. Nytt framlegg: Frå 1995 og fram til i dag har avfallsmengda frå hushald auka med 70 %. Samla avfallsmengd har auka med nær 30 %. 10

11 Avsnitt 5.4, s. 35. NGIR: I avsnitt 5.4, pkt. 2, er det sett opp ein tabell over kor mykje CO2 ein sparer ved å materialgjenvinna einskilde avfallsfraksjonar. I teksten står det at ein ved materialgjenvinning unngår C02- utsleppa frå forbrenning. Dette er delvis rett, men tabellen gjev vel ein oversikt over spart CO2 ved materialgjenvinning samanlikna med å produsera nye material frå jomfruelege råvarer! (Brenning/deponering av glas, stål og aluminium gjev t.d. ikkje CO2-utslepp, men dersom desse fraksjonane vert teke ut av krinslaupet, vil det verta utslepp knytt til framskaffing ay nye produkt.) Vurdering side 35, avsnitt 5.4 punkt 2 siste setning. Her har NGIR med rette peikt på at teksten må vere feil eller upresis. Forslag til endring av teksten i kap 5.3 Avfall s. 34, siste avsnitt. Nå står det: I forhold til forbrenning unngår ein då utslepp av CO2 som følgjer: Nytt framlegg: Ved materialgjenvinning unngår ein då utslepp av CO2 som følgjer: Mål kommentarar, framlegg til endringar og nye framlegg Mål for avfall, s. 36: Klimagassutslepp frå avfall i Hordaland skal vere minst 80 % lågare i 2020 enn i NGIR: Følgjande mål er sett opp for avfall: Klimagassutslepp frå avfall i Hordaland skal vera minst 80 % lågare i 2020 enn i Dette kan synast å vera eit ambisiøst mål. Når det i avsnitt 5.3 er sagt at 90 % av avfallsektoren sine utslipp av klimagassar er metangassutslepp frå deponi, og at deponering av nedbrytbart avfall vart forbode frå 1. juli 2009, er kanskje ikkje målet så ambisiøst likevel? Det er og nemnt at langsame nedbrytingsprosessar gjer at metangassutslepp frå deponi vil gå føre seg i lang tid etter at avfallet er deponert. Strategiane som er lista opp (avsnitt 5.6) synest då å ha liten samanheng med det tidlegare nemnde målet. Fylkesmannen: Delmål: Avfallsmengda i Hordaland skal reduserast. Innan 2013 skal veksten i avfallet vere relativt lågare en brutto nasjonalproduktet BNP. Frå og med 2020 skal produksjonen av avfallet gå ned. Fylkesmannen rår til at ein brukar formuleringane i dei nasjonale måla om avfall (St. meld. Nr. 26( ). Det vil vere svært vanskeleg for Hordaland å følgje opp andre krav enn dei nasjonale måla. Erfaring viser at dette er spesielt vanskeleg når det gjeld reduksjon av avfallsmengder. Det må vere samsvar mellom verkemiddel og mål. Strategi F: Auke grad av materialgjenvinning, inkl. kompostering Delmål: Samla gjenvinning frå avfall (material og energi) skal innan 2020 vere 90%, jf. nasjonale mål i St.meld. nr. 26 ( ). Materialgjenvinninga skal vere på 70% innan Vi rår til at ein brukar formuleringane frå dei nasjonale måla om gjenvinning (St. meld. Nr. 26( ). Det fins ikkje nasjonale måltal for materialgjenvinning. Dei nasjonale måla gjeld all gjenvinning, både materialgjenvinning og energigjenvinning. Vurdering: Målet bør omformulerast til noko ein har meir kontroll over og som er i samsvar med dei nasjonale måla. Nasjonale resultatmål i St.meld. nr. 26 ( ): 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. 3. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. 11

12 Framlegg til nytt mål for avfall: Utviklinga i generert mengde avfall skal være vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Mengda avfall til gjenvinning skal aukast til eit samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, som ein antar at er om lag 80 prosent. Mål for avfall Hordaland fylkeskommune: Restavfallsmengda frå fylkeskommunal verksemd skal reduserast frå 1991-nivå med minst 50% innan 2013 og minst 70% innan NGIR:Som mål for avfall frå Hordaland fylkeskommune er følgjande sett opp: Restavfallmengda frå fylkeskommunens verksemd skal reduserast frå 1991-nivåmed minst 50 % innan 2013 og minst 70 % innan Dette verkar å vera eit særs ambisiøst mål, men strategiane som er lista opp i neste omgang inneheldt truleg ikkje tilstrekkelege tiltak til å kunna nå målet. Vurdering: Målet bør knyttast konkret til miljøsertifiseringa. Framlegg til nytt mål for avfall frå HFK: Innan 2012 skal alle fylkeskommunale verksemder ha ein kjeldesorteringsprosent som oppfyller krava ved miljøfyrtårnsertifisering, dvs. minst 75 % i kontorverksemder, 70 % i tannhelseklinikkar og 60 % i skular. Tiltak Kommentarar, framlegg til endringar og nye framlegg Strategi A Miljømerking av varer, produkt og tenester, tiltak 4 s. 37 NGIR: I avsnitt 5.6 er det formulert mål for forbruk og for avfall, og det er lista opp strategiar for å nå måla. Under kvar strategi er det sett opp forslag til tiltak, og det er nemnt kven som er ansvarleg for gjennomføring av tiltaka. I kva grad ønskjer Hordaland Fylkeskommune å gjera vedtak om at aktørar som "Forbrukar- og miljøvernorganisasjonar, privat og offentleg næringsverksemd" (Strategi A, pkt. 4) eller "Avfallsselskapa, energiprodusenten, energileverandørane" (Strategi G, pkt. 2) skal ta ansvar for å gjennomføra dei ulike tiltaka? Korleis er det tenkt at dette skal følgjast opp? Vurdering No står det: Påverke statlege og internasjonale styresmakter til å utvikle meir treffsikre avgiftssystem og andre incentiv som kan dreie forbruket i klimavenleg retning. Ansvar: Forbrukar- og miljøvernorganisasjonar, privat og offentleg næringsverksemd. Ansvar: Forbrukar- og miljøvernorganisasjonar, privat og offentleg næringsverksemd Nytt framlegg: Påverke statlege og internasjonale styresmakter til å utvikle meir treffsikre avgiftssystem og andre incentiv som kan dreie forbruket i klimavenleg retning. Ansvar: Hordaland fylkeskommune i samarbeid med forbrukar- og miljøvernorganisasjonar, privat og offentleg næringsverksemd Strategi B Miljøsertifisering av verksemder, s. 37 Bømlo kommune: Når det gjeld krav til miljøsertifisering så meiner Bømlo kommune at det er for knappe tidsfristar. Leverandørane til kommune og fylkeskommune bør få noko lenger tid til å tilpassa seg krav om miljø sertifisering. Fylkesmannen: Fylkesmannen i Hordaland er sett opp som ansvarleg for at statlege verksemder i Hordaland blir miljøsertifisert. Fylkesmannen kan ta på seg ansvaret for at Statens hus vert miljøsertifisert. Når det gjeld andre statlege aktørar kan vi vere pådrivarar, men ikkje pålegge at miljøsertifisering blir gjennomført. Vurdering For tiltak 1 og 2 bør fristane vere ok. For tiltak 4 er fristen blitt for kort. Så lenge ein har med vilkåret eller vil forplikte seg til å bli det, bør 2013 vere realistisk for både tiltak 4 og 5. For punktet om statlege verksemder endrar ein frå skal til bør for å ta omsyn til kommentaren frå fylkesmannen. 12

13 Nytt framlegg er at 4. og 5 blir likeeins formulert: 4) Hordaland fylkeskommune skal krevje at alle leverandørar der kjøpet er på minst kr er miljøsertifiserte seinast innan 2013 eller vil forplikte seg til å bli det. Ansvar: Hfk 5) Kommunane i Hordaland skal krevje at alle leverandørar der kjøpet er på minst kr seinast innan utgangen av 2013 er miljøsertifiserte eller vil forplikte seg til å bli det. Ansvar: Kommunane, Miljøknutepunkt Hordaland Punkt 6 endrast frå må til bør i teksten: 6) Statlege verksemder. Staten er ein stor aktør i Hordaland, m.a. innanfor helsevesen, forsvar, forsking og høgare utdanning. Dei ulike verksemdene bør miljøsertifiserast. Ansvar: Fylkesmannen, verksemdene. Strategi C: Betre offentlege innkjøp, s 38 Lindås kommune: Det er også vanleg med regionale innkjøpsavtalar, og det er kanskje i premissane for desse at det bør leggjast ein innsats. I planen går det fram at det eksisterer eit knutepunkt for offentlege innkjøp (miljøknutepunkt Hordaland). Eit tiltak kunne vere å arrangere seminar for innkjøpsansvarlege og evt klimaansvarlege i kommunane om miljøvennlige innkjøp og korleis dette kan gjennomførast innafor regelverket om offentlege innkjøp. Vurdering Forslaget innarbeidast i klimaplanen. Framlegg til nytt tiltak: Seminar og kurs om miljøvenlege innkjøp og korleis dette kan gjennomførast innafor regelverket om offentlege innkjøp. Ansvarleg: Knutepunkt Hordaland, Hfk og Bergen kommune, Strategi D: Søkjelys på ungdom, kunnskap og kompetanse, s. 38 Hordaland barne- og ungdomsråd: Hbur har kommet frem til følgende konkrete tiltak som kan gjennomføres. - Årlig tema/kurskveld for medlemsorganisasjonene. Alle medlemsorganisasjoner skal i tillegg kunne ta del i informasjonen gjennom Hbur hjemmeside. Det skal oppfordres til at konklusjonene og de gode tiltak videreformidles nedover i organisasjonene og synliggjøres gjennom konkrete tiltak. Det oppmuntres til at organisasjoner som besitter særlig kompetanse på klima og miljø bidrar til innholdet i den årlige tema/kurskvelden. - Ungdomsorganisasjonenes distriktsstyrer med miljøprofil og bevistgjøring - Interne grep for klima og miljø, o Eksterne grep for klima og miljø. - Valg av hotell med miljøprofil. - Etiske valg ved innkjøp. Gjennom vårt brede kontaktnett og jevnlige kurskvelder med barne- og ungdomsorganisasjoner i hele fylket, kan vi bidra til å påvirke holdninger og øke kunnskap og bevissthet rundt klimautfordringer. Hbur ønsker derfor å bli inkludert i klimaplanens punkt Ungdom, kunnskap og kompetanse LO Hordaland peiker på at tilsette bør trekkast inn i arbeidet. Fylkeseldrerådet peikar på at familiane er ei viktig målgruppe og at dei bør trekkast inn i miljøarbeidet. Fitjar kommune og Hordaland barne- og ungdomsråd legg vekt på at ungdommen er ei viktig målgruppe og at dei bør trekkast inn i arbeidet. Bjørgvin Bispedømmeråd: Vårt innspel gjeld eit viktig strategisk grep som kan bidra til å oppnå klimamål på mange av områda i planen: Å aktivisere lokalsamfunn. Gjennom samarbeidsprosjektet Bærekraftige liv på Landås har vi sett korleis ein gjennom systematisk arbeid på lokalsamfunnsnivå kan utløyse haldningsendring i befolkninga og konkrete tiltak som ikkje er lett å få til på individnivå eller gjennom politisk regulering. Prosjektet er i ein tidleg fase, men allereie no ser ein eit stort potensiale for å utløyse monalege tiltak på 13

14 bustad, transport, forbruk og avfall. Fylkeskommunen er gjort kjent med prosjektet i eige møte 26. mars, og vi viser til orienteringa der.i tillegg ser ein at denne strategiske måten å tenke på brer om seg internasjonalt. Initiativet Transtition Towns starta i England i 2006, og no fins det fleire hundre byar og tettstader over heile den vestlege verda som arbeider på same måte i høve til klimautfordringane og at fossilalderen snart tar slutt. Initiativet har utarbeidd fleire handbøker, filmar og ressursmateriell som er tilgjengelig mellom anna på nettstaden Å omsette og tilpasse dette materialet til norske tilhøve ville ha vore eit godt klimatiltak. Vi gjer framlegg om at fylkeskommunen skriv ein slik måte å skape berekraftige lokalsamfunn inn som eit strategisk grep knytt til fleire av hovudtema i planen. Kyrkja i Bjørgvin vil, som ein av fleire aktørar i lokalsamfunna, bidra så langt vi makter til berekraftige lokalsamfunn og til at klimamåla i planen vert nådd. Vurdering: Punktet bør gjerast generelt, dvs. retta ikkje berre mot ungdom. Slik det står no: Strategi D: Søkjelys på ungdom, kunnskap og kompetanse Framlegg til ny overskrift Strategi D: Samarbeid med organisasjonar og andre for auka kunnskap, kompetanse og gjennomføring av tiltak. Framlegg om nye tiltak: Tiltak 3: Systematisk samarbeid med organisasjonar i Hordaland slik at dei gjennom sine netteverk i auka grad kan spreie informasjon og gjennomføre tiltak for klima og miljø. Ansvarleg: Hfk i samarbeid med kommunar og ideelle organisasjonar. Strategi F: Auke grad av materialgjenvinning, inkl. kompostering Fylkesmannen: Når det gjeld tiltak, så er det ikkje sikkert at sortering i fire fraksjonar er den beste løysinga. Det er ikkje praktisk mogeleg å få det til overalt, og løysinga må utredast før ein kan sei kva som gir best resultat og er mest kostnadseffektivt. Avfallsforum Vest kan vere ein samarbeidspartnar når det gjeld avfall, sidan desse representerer både offentlege og private aktørar innan avfall. Vurdering: Talet på fraksjonar må tilpassast det som gjer best resultat. Framlegg til nye formuleringar 2) Stimulere og leggje til rette for kjeldesortering av avfall frå hushald og næringsverksemder for å auke gjenvinningsgraden. Ansvar: Avfallsselskapa, kommunane, forbrukarstyresmaktene, miljøorganisasjonar. 4) Kjeldesortere avfall i offentleg verksemd for å auke gjenvinningsgraden. Ansvar: Hfk, kommunane, statlege verksemder Strategi F, forslag om nye punkt Øygarden kommune, Os kommune og Jondal kommune: Strategi F. Auka grad av materialgjenvinning, inkl. kompostering Nytt punkt 3. Alt avfall skal gjenvinnast eller forbrennast i nærleiken av der det vert produsert. Ein bør unngå at avfall vert sendt ut av regionen til t.d. Sverige. 4. Påverke statleg mynde til å redusera forbrenningsavgifta slik at det vil løna seg å levera avfallet der det vert produsert. Regionalt samarbeid om avfallbehandling Ei rekke interkommunale og private renovasjonsanlegg har gått saman om å selja avfall til Sverige og det går daglege trailerlass over store strekningar. Forslag til tiltak: 14

15 Stimulera til betre regionalt samarbeid om levering og behandling av avfall i eigen region. Naturvernforbundet Hordaland: Det bør i samarbeid med kommunene utarbeides et felles delmål for andel gjenvinning av avfallet i hele Hordaland. Ett delmål bør også være å begrense transportbehovet til bransjen både når det gjelder innhenting og transport til sluttbehandling. Fylkeseldrerådet: Hordaland fylkekommune må medverka til at resirkulasjon av avfall kan skje i Noreg og nyttast til nasjonalt føremål. Vurdering Fleire kommunar og andre ynskjer tiltak for å unngå at avfall blir sendt til Sverige. Fylkesmannen framhevar at den mest langsiktige og effektive måten for energiutnytting med minst tap undervegs skal føretrekkast. Det fins berekningar som syner at det energimessig kan løna seg å sende avfallet til Sverige, fordi energiutnyttinga er så mykje høgare enn ved anlegget i Rådalen at det kompenserer for energitapet ved transport. Samstundes er det ikkje lett å forstå for folk flest at det kan vere noko fornuft i å sende avfall den lange vegen til Sverige, når ein treng meir avfall til forbrenning i Rådalen. Noreg vel å ha eit landbruk i Noreg sjølv om det ikkje er økonomisk lønnsamt. Noreg vel å gjere ei lang rekke klimatiltak i Noreg, sjølv om ein kunne fått same CO2 reduksjonen til lågare pris i u-land. På tilsvarande måte kan vi gjere eit val om å ta hand om vårt eige avfall lokalt, sjølv om det evt. kan vere energimessig betre å sende det til Sverige. Framlegg til nye punkt under strategi F: 2. Kortreist avfall: Stimulera til betre regionalt samarbeid om levering og handsaming av avfall i eigen region. Ansvar: HFK i samarbeid med avfallsselskap 3. Redusere eller fjerne forbrenningsavgifta: Påverka statlege styresmakter til å endre avgifta slik at ein unngår konkurransevriding i forhold til andre land. Ansvar: Hordaland fylkeskommune, politikarar Strategi G Auke energigjenvinning av restavfall som ikkje vert materialgjenvunne, s. 39 NGIR: I kva grad ønskjer Hordaland Fylkeskommune å gjera vedtak om at aktørar som (Strategi A, pkt. 4) "Avfallsselskapa, energiprodusenten, energileverandørane" (Strategi G, pkt. 2) skal ta ansvar for å gjennomføra dei ulike tiltaka? Korleis er det tenkt at dette skal følgjast opp? Til slutt vil NGIR koma med ein kommentar til delmålet som er nemnt under Strategi G, der det m.a. helter at "Den mest langsiktige og effektive måten for energiutnytting med minst tap undervegs skal føretrekkast". NGIR er litt usikker på korleis dette skal forståast. Dersom det inneber at ved val av anlegg for energiutnytting, så skal ein ta omsyn både til energitap/utslepp ved transport (frå der avfallet oppstår til der det skal forbrennast), og til energiutnyttingsgraden i forbrenningsanlegget, så reikner NGIR at dette er ein heilskapleg og miljømessig god tilnærming. Naturvernforbundet Hordaland: Men selv om avfallshåndteringen skjer i den enkelte kommune, så er Naturvernforbundet Hordaland av den oppfatning at fylkeskommunen må bruke sin rolle som regional utviklingsaktør til å også utvikle avfallsbransjen. Det bør i samarbeid med kommunene utarbeides et felles delmål for andel gjenvinning av avfallet i hele Hordaland. Ett delmål bør også være å begrense transportbehovet til bransjen både når det gjelder innhenting og transport til sluttbehandling. Fylkesmannen: Strategi G: Auke energigjenvinning av restavfall som ikkje vert materialgjenvunne. Delmål: Energiutnytting av restavfall som ikkje kan materialgjenvinnas skal vere på minst 70% innan Den mest langsiktige og effektive måten for energiutnytting med minst tap undervegs skal føretrekkas!. Det er ikkje sagt noko om dette i dei nasjonale måla. Vi stiller spørsmål om det er naudsynt med nye metodar for energiutnytting, når ein allereie i dag har auka forbrenningskapasiteten. Sett i lys av dei høge måla for materialgjenvinning i planen, så er det truleg nok forbrenningskapasitet allereie. 15

16 Vurdering Kommentar om ansvar tas til etterfølgje. Kommentar om delmål er rett tolka, men bør ha eit tillegg om at det er ynskjeleg med kortreist avfall. No står det: Delmål: Energiutnytting av restavfall som ikkje kan materialgjenvinnas skal vere på minst 70 % innan Den mest langsiktige og effektive måten for energiutnytting med minst tap undervegs skal føretrekkast. Nytt framlegg: Delmål: Energiutnytting av restavfall som ikkje kan materialgjenvinnas skal vere på minst 70 % innan Under omsyn til at det også er ynskjeleg med kortreist avfall, skal den mest langsiktige og effektive måten for energiutnytting med minst tap undervegs føretrekkast. Tiltak 2, nå står det: Ved alle tiltak for energiutnytting skal prosessen frå avfall fram til energibrukaren dokumenterast med eit klimarekneskap som også omfattar transport av avfallet og energivaren. Ansvar: Avfallsselskapa, energiprodusenten, energileverandørane. Tiltak 2, nytt framlegg: Ved alle tiltak for energiutnytting skal prosessen frå avfall fram til energibrukaren dokumenterast med eit klimarekneskap som også omfattar transport av avfallet og energivaren. Ansvar: Hordaland fylkeskommune i samarbeid med avfallsselskapa, energiprodusenten, energileverandørane. Kapittel 6 Bygningar Generelt Forsvaret satsar på energileiing som skal frigjere 90 GWh årleg frå 2010 og konvertere 60GWh i varmesentralar frå fossilt til fornybar energi. NAV som leietakar kan påverke ved å stille krav til huseigar. Informasjon, kunnskap og finansieringsordningar til private bustadeigarar er naudsynt om kommunen skal kunne fylgje opp planen. Ansvar for tiltak må klargjerast. Samarbeidsprosjektet Bærekraftige liv på Landås har med tiltak knytt til bustad. FoU-institusjonar innan bygg ligg i ikkje i Hordaland. Heller enn å ha beste kompetansen på energivenlege bygg bør vi fokusere på å vere best i å implementere og anvende eksisterande forsking og utvikling for å nå dristige og offensive mål (kap 6 strategi C). Hfk må sette høg standard i eiga verksemd, som byggeigar og som ansvarleg for vidaregåande utdanning. Energieffektivisering Forslag til tiltak: Stimulera til at det vert bygd fleire passivhus og lågenergihus og at eigna bustadområde/tomter vert sett av til dette. Forslag til endra tiltak 6) Stimulere til riktig bruk av solenergi, bioenergi. (Døme; bruke solpanel der det har mest effekt, bruke bioenergi frå forbrenning direkte til oppvarming.) Sterkare insentiv for energieffektivisering i eksisterande bygg. Meir offensive mål for enøk og fleire konkrete delmål og tiltak. Energikonvertering Fossilt brensel til oppvarming må fasast ut no: Hfk må fasa det ut i Vassboren varme må inn. Tiltak om fornybar energi i eigne bygg. Mål om at minst 80% av varmebehovet innan 2020 skal dekkast av anna enn direkte verkande elektrisitet og/eller fossile brensel er ambisiøst, vanskeleg å oppnå utan økonomiske verkemidlar som får innbyggjarane til å velje annleis. Materialbruk Trevirke er klimanøytralt, massivt tre er karbonlagar over lang tid, omfattande bruk er positivt for klimarekneskapen. Satsinga Tid for tre (Bergen kommune, Fremtidens byer) utviklar forbildeprosjekt med strenge energikrav. Det er eit bredt samarbeid om auka kompetanse i fylket. Auka kompetanse og kunnskap går att i planen, men få konkrete tiltak. FMHO utviklar eit interaktivt infoprosjekt om konsekvensar av klimaendringar for typisk vestlandsbruk, korleis redusere utslepp og få rekneskap om karbonavtrykk. Nettsida kan formidla noko av innhaldet i klimaplanen. 16

17 Merknad Delmål til strategi C justerast. Nytt tiltak om passivhus ok. Måla for energieffektivisering i 2010 er rekna på. Med dagens verkemidlar er dei faktisk svært ambisiøse. Dersom dei skal bli endå meir offensive må det snarast på plass nye og sterke statlege insitament og verkemidlar. Det er neppe realistiske på så kort sikt, og måla bør difor ikkje endrast. Elles ingen merknader. 17

18 Kapittel 7 Areal og transport Innspela kan oppsummerast med følgjande stikkord, gruppert etter kapittelinndelinga: Oppsummering av innspel til kapittelet i sin heilskap: - Manglande fokus på oppfølging av Kollektivmeldinga 2009 (Fjell). - Problematiserer i liten grad grunnleggjande målkonfliktar mellom rådande arealpolitikk og transportrelaterte klimagassutslepp t.d. mål om større bu- og arbeidsområde (SVV). - Einsidige fokus på bynære forhold. Det må takast større høgde for skilnader mellom kommunane i Hordaland (Tysnes) - Tiltaksdelen manglar ei drøfting av HFK sitt høve til styring og bestemmingar. Tiltaksdelen bør bli betre systematisert og presentere konkrete og tidfesta tiltak der ansvar er plassert. Planen bind ikkje opp det apparatet som kontrollerar innsatsmidla. Døme: Kollektivsystemet skal vera føreseieleg og ha auka frekvens. Det skal opprettast god korrespondanse mellom buss, bane og båt i heile fylket lite konkret tiltak som skapar store forventningar og krev stor innsats for å bli gjennomført, ein innsats som planen seier lite om (Meland). - Mangel på samsvar mellom delmåla. T.d. mål knytt til gange, sykkel og kollektivtransport (SVV). - Ønskje om maksimal utnytting av bybana og få til gode kombinasjonar med matebuss og gratis parkeringsplassar langs bana, køprising bør kombinerast med andre restriktive tiltak som til dømes gratis parkeringsterminalar og betre kollektivtilbod og sykkel og gangstiar må prioriterast høgt (F.eldreråd). - grenseverdiane for utslepp må respekterast og at aktive tiltak blir førebudd for å redusere utslepp av NO2 og svevestøv må vere det siste året med svært dårleg luft i Bergen. - HFK bør utvikle ein eigen plan for introduksjon av biodrivstoff og hydrogen som drivstoff i fylket. - Se til Kollektivløftet (NHO) i høve virkemiddel innan arealbruk og transport. Det vert etterlyst fleire direkte tiltaksforslag. - Kople arealbruk og bygningar effektiv arealbruk gjennom opne kontorlandskap. - Strategiane (s ) er ikkje tilstrekkelige for nå hovudvisjonen. - Prinsippet om at forureinar betalar må gjelde i transportsektoren. - Nytt delmål: Truverdige klimarekneskap for større vegprosjekt i Hordaland må utgreiiast. - Figur 7 kommer etter figur 7.1. Sjekk nummerering. Figur 7 bør og brukast i kap Reisevaneundersøkinga til tilsette i Helse Bergen har ein rekkje forslag til tiltak for å fleire til å reise miljøvennleg til arbeidsplassen. Kan vere verdt å sjå nærare på. Kommentarar til innspela: Innspel knytt til manglande oppfølging av Kollektivmeldinga 2009 og fokus på problemstillingar rundt kollektivtilbodet mellom Bergen og omegnskommunane vert tatt til følgje. Ei balansert framstilling av alle kommunane er ei utfordring i Hordaland, når Bergensregionen er så dominerande på transportutslepp. Mindre kommunar kjem mykje betre ut og må få ei positiv framstilling i planen. Der treng ikkje areal- og transportplanlegginga i same grad bøte på program, men heller vera førebyggande, med føre - var som prinsipp. Det er kome mange innspel på at Klimaplanen ikkje bind opp det apparatet som kontrollerar innsatsmidla. Klimaplanen skal verte fylgt opp av eit årleg handlingsprogram. Dette handlingsprogrammet vil innehalde ei nærare skildring av kvart enkelt tiltak, med tidfesting og plassering av ansvar og kostnader. Utgreiing om køprising skal vere ein del av arbeidet med KVU for Bergensregionen. Den er under utarbeiding. Matebussar, innfartsparkering m.m. er tiltak som vert gjennomført i nær framtid og det er fokus på koplinga mellom buss, gåande, syklande og bane. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks BERGEN - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

19 Tilhøve knytt til lokal luftkvalitet ligg ikkje innafor rammene av ein klimaplan. Ei avklaring av skilnaden vil få omtale i planen. Plan for korleis ein skal introdusere biodrivstoff og hydrogen som drivstoff i Hordaland skal takast med i vidare arbeid. Oppsummering av innspel til kap. 7.1: - Saknar manglande prioritering av kollektivtrafikken som forklaringsvariabel på den kraftige auka i transportutsleppa (FMHO). - Etterspør ein presentasjon av utviklinga i reisemønster (FMHO). - Saknar kort om nedgang i bilbruk i sentrum jf. siste reisevaneundersøking (SVV). Kommentarar til innspela: Manglande prioritering av kollektivtrafikk som medverkande til høgt bilbruk bør takast med i teksten. Presentasjon av utviklinga i reisemønster og kort om nedgang i bilbruk i sentrum; t.d. lengre arbeidsreiser etc. må vurderast om skal takast med i teksten. Oppsummering av innspel til kap. 7.3: - Konkrete innspel på strategiar knytt til nedbygging av areal; t.d. all matjord må takast vare på, avgift på omdisponering av matjord, jordvernpolitikken må stammast inn, god plankompetanse i fylket og i kommunar må sikrast, by- og samfunnsplanlegging må ta omsyn til dyrka mark, matproduksjon og klimabinding. - Landjorda som karbonlager og buffer for nedbør bør inn i mål, tiltak, retningsliner. Ber om å vurdere mål og tiltak for å redusere omdisponering av jordsmonn, t.d. krav om attbruk av jord ved omdisponering/nedbygging bør inngå som føresegn i reguleringsplan (FMHO). Kommentarar til innspela: Ein må vurdere om ein skal utforme eit eller fleire tiltak som omhandle vern av matjord og jorddekte areal. Forslag til nytt mål om jordsmonn som karbonlager og fordrøyningsmagasin for vatn. Tilhøyrande tiltak: krav i reguleringsplan. Oppsummering av innspel til kap. 7.4: - I kap har kvar strategi ein bokstav A til E. Desse bør takast med i Struktur på 7.4 og utover må endrast. Kvar av strategiane har fått sine eigne overskriftar, t.d. Kap Forslag om å gjere dei til underkap. av 7.4. Kommentarar til innspela: Ein vil lage ein ny struktur for å møte dei innvendingane som har kome. Oppsummering av innspel til kap. 7.5: - Utarbeide konkrete mål for reisemiddelfordelinga for ulike arealtypar; byområde, øvrige tettstader eller spredtbygde distrikt. Må tillate større bilbruk i distrikta enn i Bergensområdet. Ei slik nyansering vil kunne gi meir forståing for større bruk av restriksjonar i byområda (SVV). Kommentarar til innspela: Lage differensierte mål for ulike arealtyper. Interessant poeng. Oppsummering av innspel til kap : - Ikkje vist til sykkelstrategien for Bergen. - Bør nemne at sykkelandelen er lågast i Noreg. Kommentarar til innspela: 19

20 Henvisning til sykkelstrategien for Bergen skal takast med i teksten. Kan vurdere om den lave sykkelandelen til Bergen kan nemnes i samband med dette. Oppsummering av innspel til kap : - Opprusting av Bergensbanen/høgfartsbane må sjåast i samanheng med spørsmål om kva ein gjer med vegane øst-vest (SVV), ekspressbuss, vegstandart m.m. Kommentarar til innspela: Spørsmål om vegutbygging og jernbaneutvikling som deler av same sak. Bør vurdere om det er et viktig poeng som kan takast inn i teksten. Oppsummering av innspel til kap : - Betre landbasert infrastruktur kan gjere eksisterande rullebane på Flesland tilstrekkeleg i lang tid framover (SVV). Kommentarar til innspela: Setninga kan takast med i avsnitt to side 57. Oppsummering av innspel til kap : - Informasjon om at Haakonsvern har landstraum som tilbod til alle fartøy som legg til kai der. Kommentarar til innspela: Informasjon om landstraum ved Haakonsvern bør verte tatt med i teksten. Oppsummering av innspel til kap Strategi A - Mangel på differensierte retningsliner i høve lokale geografiske og sosiale tilhøve (Tysnes). - Strategien legg opp til mål, retningsliner og tiltak som bind opp kommunestyra sine vedtak om arealplanlegging/kommuneplanlegging; t.d knytt til fortetting, klimarekneskap og lokalisering av offentleg og privat verksemd, lokal tenesteyting m.m. Det vert stilt spørsmål om det er rett med tanke på at ein lokalt vurderer heilskapen i arealplanlegginga (Meland). - Ny retningsline under delmål miljøvenleg transportnett: Det må sikrast areal for framtidig miljøvenleg transport (Askøy) - Reformulering av retningsline 6): Ved nye vegutbyggingar skal det sikrast areal for og anleggast samanhengande sykkelvegar i ei avstand på minst 5 km utfra lokalsenter/ kommunesenter (separate sykkelvegar er tatt vekk) eller Ved nye vegutbyggingar skal det byggjast samanhengande sykkelvegar i ein avstand på minst 5 km ut frå lokalsenter/kommunesenter. - Det eksisterer ikkje ein fastlagt senterstruktur i Hordaland. Det er trong for ein plan for senterstruktur i Hordaland utdyping av retningsline 4 (Naturvernforbundet). - Delmål fortetting er for generelt. - Det bør i tillegg finnes regionale mål for andel av areal man ønskjer å beholde med LNFstatus. Bør ha eit mål om å prioritere areal til land- og skogbruk (Naturvernforbundet). Kommentarar til innspela: Differensierte retningsliner bør tas opp til vurdering. I mange kommunar er spreidd busetnad ein føresetnad for eit levande landbruk med småskala og miljøvenleg produksjon. Lokalisering av ny utbygging må likevel planleggjast slik at ein minimerar transportbehovet, jamfør føre - var prinsippet. Klimaplanen medfører ikkje ein rettsleg plikt, men gir grunnlag for motsegn til kommunale planforslag. Når klimaplanen legg opp til mål, retningsliner og tiltak for heile fylket, og på den måten legg føringar for den einskilde kommune sin areal- og kommuneplanlegging, er det meint å vere retningsgivande. Avvik frå dette som har ei særleg orsak i lokale tilhøve vil verte vurdert i det einskilde tilfele. Heilskaplege kommunale planar kan erstatte dei regionale retningslinene. 20

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK t37 ØYGARDEN KOMMUNE TEKNISK PLAN OG FORVALTNING Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE S,2km.c^{:>vBoc6S^'Do\i.nt. W\ 2^ MÅRS 2010 1 Arkivnr. H^' Saksh. Eksp. i U.off.

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 1 2 Tema i planen 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Energi 5. Forbruk og avfall 6. Bygningar 7. Arealbruk og transport 8. Næringsutvikling 9. Klimatilpassing

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Fylkesvaraordførar Tom-Christer Nilsen, 1.nov. 2010 1 2 Innhald Samandrag 1. Innleiing 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Samarbeid og verkemidlar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Fylkestinget ber om at desse punkta vert teke med i det vidare arbeidet med klimaplanen.

Fylkestinget ber om at desse punkta vert teke med i det vidare arbeidet med klimaplanen. Opplærings- og helseutvalet 18.05.10 Eivind Nævdal-Bolstad sette fram fylgjande oversendingsforslag. Fylkestinget ber om at desse punkta vert teke med i det vidare arbeidet med klimaplanen. 1. Energibruken

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Klimaplan for Hordaland 2010-2020 v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Hordaland fylkeskommune - organisering Administrativ hovudstruktur i Hordaland fylkeskommune Regionalavdelinga Regional plan Plan-

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/10 Komite for finans og forvaltning 20.04.2010 Høyring - ny

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om .. Det andre jeg skal si noe om Miljømerking og miljøsertifisering Kvifor? Tiltaket treff vanlege folk, på ein positiv måte. Når mange gjer litt, monnar det til saman. Strakstiltak - Ikkje lang planlegging

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved. BØMLO KOMMUNE vår s saksbehandlar: Njål Gimnar Slettebø Direkte telefonnr.: 53 42 3132 Vår dato: Vår referanse: 26.03.2010 2008/388-4606156/2010 Dykkar dato: Dykkar referanse: Hordaland Fylkeskommune strategi

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vara som møter: (er under arbeid) Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel

MØTEINNKALLING. Vara som møter: (er under arbeid) Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel OS KOMMUNE Rådmannens stab Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 23.03.2010 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Harald Døsen (Ap) Torill Keys (Ap) Norvald Skåtøy (Ap) Laila Reiertsen

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012 Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

- nn 2010 Dykkar dato 17.12.2009

- nn 2010 Dykkar dato 17.12.2009 Fylkesmannen i Hordaland Sakshandsamar, innvalstelefon Eva Katrine Taule, 55 57 22 26 Hordaland fylkeskommune Strategi- og næringsavdelinga Postboks 7900 5020 Bergen Uttale til Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet 1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014)

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) Vedtatt av styret 7. juli 2011. Vedtatt av representantskapet 31. august 2011 2 Innholdsfortegnelse: 1. Strategisk utgangspunkt innleiing

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Tiltaksdel Energi og klimaplan for Hemsedal kommune

Tiltaksdel Energi og klimaplan for Hemsedal kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling Velkomen til miljøpedagogisk samling Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling «Økologisk mat i dei vidaregåande skulane i Hordaland; kvifor og korleis» 2 Klima og miljørapport 2014 (årsmeldinga)

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Plan for 2010 2012 Næringsavdelinga hausten 2009 Bakgrunn: Formannskapet i Gol vedtok

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering Mellom bakkar og berg Felles oppsummering Mål for seminaret Føremålet er å etablere ein arena for dialog om berekraftig og miljøtilpassa bustad- og stadutvikling i bygdemiljø. Seminaret skal auke kunnskapen

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201302651-1 Arkivnr. 831 Saksh. Jacobsen, John Martin Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 21.03.2013 SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan Oppdragsgivar: Oppdrag: Hordaland fylkeskommune 518660 Arbeid med klimaplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Oddny Grete Råd, Ole Gaute Hovstad Astrid Rongen KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK INNHALD

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Uttale - Endringar i energilova og energilovforskrifta - konsesjonsplikt vindkraftanlegg m.m.

Uttale - Endringar i energilova og energilovforskrifta - konsesjonsplikt vindkraftanlegg m.m. Dykkar ref.: 12/2007 Vår dato: 18.01.2013 Vår ref.: 2012/12126 Arkivnr.: 560 Olje og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Miljøsertifisering av skular Grønt flagg. Koordinator for miljøsertifisering Per Svae Oppstart samlingar januar 2011

Miljøsertifisering av skular Grønt flagg. Koordinator for miljøsertifisering Per Svae Oppstart samlingar januar 2011 Miljøsertifisering av skular Grønt flagg Koordinator for miljøsertifisering Per Svae Oppstart samlingar januar 2011 Miljøsertifisering og Miljøarbeid Kvifor? Det tredje sjokket : Ikke flat Ikke sentrum

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www.vista-analyse.no Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2016 2018

HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Framlegg til HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Regional plan for vassforvalting i vassregion Hordaland (2016-2021) 24.09.2015 1 Forslag til Handlingsprogram for vassregion Hordaland 2016-2018 sendast på høyring

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknad vert å senda til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan- og Samfunnsavdelinga Askedalen 2, 6863 LEIKANGER Søknadsfrist: 15. januar 2011 1. Søkar: Namn på

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer