RADAR BERLEVÅG Meteorologiske Institutt

Transkript

1 O.nr side 1 av 21 Meteorologiske Institutt Beskrivelse med tegninger og materialspesifikasjoner for lynvernanlegg. Lillestrøm Gjengivelse for andre formål Ikke lovlig uten tillatelse fra LYNVERNKONSULENTEN Redigert

2 O.nr side 2 av 21 MÅLSETTING Radarinstallasjon i radome og apparatrom i fundament skal beskyttes mot skader fra direkte lynnedslag og transiente overspenninger. Radomen leveres med innebygget oppfangerspiss og nedledere til fundamentring. Radarutstyret forutsettes levert med innebygget beskyttelse tilpasset utstyrets betingelser. Lynbeskyttelsen som dette prosjektet skal ivareta omfatter: Lynavlederinstallasjon fra stålring med et antall bolter på toppen av fundament for radome og antenne til jordelektrode. Jordelektrodesystem der kravet til jordsystemets overgangsmotstand mot jord i utgangspunktet er under 5. Dette målet ansees urealistisk og målsetting for jordingssystemet settes i stedet til hva som er mulig å oppnå på stedet innenfor en balansert kostnad. Beskyttelse av krafttilførsel mot transiente overspenninger. Etableringen av jordingssystemet og nedledere i bygningskroppen koordineres med anleggsarbeidene for forskaling/jernbinding, graving av kabelgrøft og bygningsarbeidet for stasjonen for høyest mulig effektivitet i forhold til kostnad. Samarbeid med elleverandøren om innføringen av tilførselskabelen og utnyttelse av jordingsmuligheter.

3 O.nr side 3 av 21 FREMDRIFTSPLAN 1. Elanlegg Elentreprenøren lager plan for fordelingsskap og installasjon på grunnlag av tilstilte opplysninger fra DNMI med beskyttelse mot overspenninger etter nærmere anvisning fra Ing. E. Braadland A/S,Avd. Lynvernkonsulenten. Elentreprenør melder installasjonen til Energiverket. 2. Etablering av jordelektroder under fundament Elektroder etableres med kyllingnetting og armeringsjern som støpes ned mot fjell under fundament. Utføres av elentreprenør i samarbeid med bygningsentreprenøren når grunnen rengjort og fjellbolter er faststøpt. Se vedlagte bilder. 3. Ledere i betongkonstruksjon Sveising av armeringsstål som skal utnyttes som ledere og montering av jordingspunkter innvendig for utjevning til elanlegg og stålkonstruksjoner. Utføres av bygningsentreprenøren i samarbeid med elentreprenør når forskalingen monteres. 4. Måling Når bygget er støpt måles fundamentelektroden. 5. Utvendige elektroder Det etableres 4 elektroder i 100 mm borehull utenfor fundamentet. 6. Eksisterende jordingsanlegg Hvis mulig skal eksisterende jordingsanlegg inkluderes i radomens jordingsarrangement. 7. Måling Måling av elektroder enkeltvis og samlet før sammenkobling av fundamentelektrode og utvendige elektroder. 8. Strømforsyning og kommunikasjon Utlegging av kabler for strømforsyning og kommunikasjon. Utføres av elentreprenør i samarbeid mellom bygningsentreprenøren og Energiverket. 9. Overspenningsvern Montering av overspenningsvern og utjevningsforbindelser. Utføres av elentreprenør samtidig med monteringen av elinstallasjonen. 10. Oppfølging og ferdigkontroll Utføres av Ing. E. Braadland A/S, Avd. Lynvernkonsulenten.

4 O.nr side 4 av 21 JORDINGSANLEGG HENVISNING Tegninger: Forbindelser armering, Overgangsleder, Bilder GENERELT Jordelektroder etableres for å lede lynstrømmene til det beste utjevningspotensialet på stedet. Hensikten er å finne dette potensialet og lede lynstrømmene dit slik at de ikke finner ukontrollerte veier. Det må være sikkerhet for at det ikke i nærheten finnes ledende materiale, rør, kabelmantler, jordsmonn eller annet som utgjør bedre jordforbindelse og som ikke er med i systemet. Når dette er oppnådd er elektroden riktig på det aktuelle sted. Bygningsentreprenøren gjør klart for støping av fundament. Det blir boret for ankerbolter som blir støpt ned. Ankerboltene skal være en del av elektrodene. Innvendig forskaling monteres RENGJØRING Elentreprenøren kontrollerer at fundamentet er rent og fritt for borestøv FUNDAMENTELEKTRODER Under fundamentet legges kyllingnetting direkte på fjellet og dyttes ned i evt sprekker. Oppå nettingen legges to parallelle armeringsjern 10 mm som føyes best mulig ned mot underlaget. Kontakt mellom armeringsjern og netting søkes opprettet på et antall steder ved å brette noe av nettingen sammen slik at wirelåser kan settes på og fungere som kontaktforbinder mellom armeringsjern og netting. Vertikale armeringsjern 12 mm sveises til de horisontale etter at de er bøyet med radius min 25 cm slik at bøyen kommer parallelt med de horisontale jernene. Avstanden mellom vertikale jernene gjøres ikke større enn 5 m. Se vedlagte bilder. Nettingen og de horisontale jernene påføres en elektrodemasse som blandes til en tynn grøt slik at nettingen får best mulig kontakt med fjellet under. De vertikale jernene føres i sammenheng opp til stålringen som radomen monteres på. Evt. skjøter sveises. På de vertikale jernene grenes av med 4 st overgangsledere jevnt fordelt rundt fundamentet som har tilstrekkelig lengde jern til at skjøten så vidt kommer innenfor forskalingen. Avgreningene skal formes slik at kobberlederne kommer ut av fundamentet i retning nedover ca 20 cm over ferdig bakkenivå. De sveises på de vertikale jernene i retning oppover. Kobberlederne forsynes med skilleklemmer. Ved skilleklemmene føres ut ledere av kobber til elektroder I borrehull. (4stk totalt ca 30m)

5 O.nr side 5 av 21 Ledere som blir liggende oppå blankt fjell uten tilstrekkelig overdekning festes til fjellet med klemsko og syrefaste skruer i min 35 mm dype plugghull og i ikke større innbyrdes avstand enn 0,5 m. Som tilstrekkelig overdekning uten pluggfester til fjellet regnes min 50 cm jord/stein alt. et tykt lag med betong BOREHULLSELEKTRODER Utenfor fundamentet i en avstand på ca 1 m bores 4 hull med 100 mm bor til en dybde på ca 7,5 m. Hullene bores jevnt fordelt rundt fundamentet på den tilgjengelige delen av fjellet. 1stk elektrode ved hver nedleder. I overkant slisses et spor slik at elektrodelederen kan forsynes med jevn bøy uten å komme opp i luften når den stikkes ned. Hullene fylles med elektrodemasse i en blanding med vann som er så tynn at hullene blir fylt uten luftbobler. Elelektrodeleder 50 mm 2 Cu massiv stikkes ned til bunns i hullene. Elektrodemasse etterfylles etter hvert som den synker ned i hullene. Elektrodelederne føres frem til koblingspunktene på fundamentet uten skjøter. Lederne festes til underlaget med 38 mm syrefaste skruer i trange plugghull med avstand maks 50 cm. Utførelsen dokumenteres med fotografier NEDLEDERE I FUNDAMENT 4 st vertikale armeringsjern 12 mm som skal videreføres med kontinuerlig sveis til montasjeringen for radomen sveises til de horisontale i bunnen etter at de er bøyet med radius min 25 cm slik at bøyen kommer parallelt med de horisontale jernene. Det sveises på lasker av samme materiale og bøyeradius for strømløp i motsatt retning. Jernene plasseres jevnt fordelt rundt fundamentet ved den tilgjengelige delen av fjellet som beskrevet under borehullselektroder. De vertikale jernene skal forlenges opp til boltene som stålringen for radomen monteres med. Alle skjøter sveises. Montasjeringen på toppen av fundamentet festes til boltene som er sveiset til de vertikale armeringsjernene. Jernene forbindes til kryssende armeringsjern i konstruksjonen med sveising UTVENDIGE KONTAKTPUNKTER Ved hvert nedledersted monteres ett tilkoblingspunkt nær bakken med jordklemme for måle- og kontrollformål. På de vertikale nedlederjernene inne i forskalingen grenes av med 1 st overgangsledere på hvert. Ståldelene på overgangslederne sveises til jernene i retning oppover slik at kobberlederen peker nedover og føres ut gjennom forskalingen ca 30 cm over fremtidig bakkenivå. For å unngå korrosjonsproblemer mellom kobber og jern inne i betongen trekkes en krympestrømpe på den delen av kobberlederen som blir innstøpt. Kobberlederen skal stikke minst 100 cm utenfor ferdig fundament for kobling til utvendige jordelektroder og utjevningsforbindelser til annet jordsystem i området. Som overgangsledere benyttes Viking el.nr

6 O.nr side 6 av EKSISTERENDE JORDELEKTRODE Andre jordingsarrangementer i området skal tilkobles til jordingsanlegget for radomen ved 2stk skilleklemmer. Det benyttes rund massiv Cu-leder med 8mmØ(50mm²) UTJEVNINGSFORBINDELSER INNVENDIG For spenningsutjevning til ulike installasjoner i anlegget monteres jordingspunkter som sveises til armeringsjernene. Disse utjevningsforbindelsene vil ikke føre lynstrømmer og det er derfor ikke nødvendig å ta hensyn til bøyeradier. Men det må påsees at det er sveiseforbindelser mellom jordingspunktene og armeringsjern som er sveiset til ledersystemet for lynstrømmer. Jordingspunktene settes inn i forskalingen slik at tilkoblingsskruene med anlegg blir synlige i plan med vegg når innvendig vegg blir ferdig. Det skal monteres ett jordingspunkt ved hvert innvendig installasjonsobjekt som skal ha elektrisk tilknytning. Det plasseres så nær dette som mulig slik at kabinett/jordskrue i det aktuelle objektet kan kobles til jordingspunktet med kortest mulig forbindelse. Bygningsmessige konstruksjoner som trapper og leider av stål skal også ha elektrisk forbindelse til armeringsjernet. Innvendig trapp og leider forbindes i begge ender. Det kan gjøres ved at bolter som de skal festes med får sveiseforbindelse eller at det monteres inn jordingspunkter for tilkobling. Alle ledere som ikke kan sveises skal ha solide skrueforbindelser med gjenget 10 mm syrefast skrue eller mutterskrue med spennskive eller annen anerkjent elektrisk skrueklemme. Som jordingspunkter kan benyttes Cadweld H-342-KS el nr Jordingspunktene plasseres og monteres av elentreprenøren når alle posisjoner for objektene er bestemt. Elentreprenøren kontrollerer alle sveiseforbindelser før forskalingen blir lukket. Utførelsen dokumenteres med bilder MÅLING AV OVERGANGSMOTSTAND TIL JORD Fundamentjordingsanlegget måles før utjevningslederne legges ut. Måling kan skje mot kjent elektrode ved hjelp av topunktmetoden, eller trepunktsmetoden. Overgangsmotstanden til jord for utjevningslederne vil redusere den totale motstanden i anlegget uten at det blir mulig å dokumentere hvor meget dette utgjør. Ny måling gjøres når alle utjevningsforbindelser er tilkoblet. Hvis mulig bør målingene foretaes når bakken er våt.

7 O.nr side 7 av LYNVERNANLEGG HENVISNING Materialhenvisningsliste Anlegget for ledning av lynstrømmer utgjøres i hovedsak av innbygget utstyr fra leverandøren av radomen og innstøpte ledere i byggets betongkonstruksjon som beskrevet i kapitlet om jording. I tillegg monteres utjevningsforbindelser og overspenningsvern for anleggsdeler innvendig SKILLEKLEMMER Ved hvert nedledersted monteres ett koblingspunkt i overgangslederen som er ført ut nær bakken med jordklemme for måle- og kontrollformål der nedledere, jordelektroder, og utjevningsforbindelser samles TELLEVERK I en nedleder innvendig i radomen (ved luken) settes inn et telleverk for registrering av lynstrømmer RETNINGSENDRINGER OG LEDNINGSFØRINGER Ved retningsendringer av leder på bygning eller i jord skal det tilstrebes å unngå mindre bøyeradius enn 20 cm. Påkobling av grenledere og lasker skal alltid gjøres i den/de retninger som en forventer at lynstrømmene vil søke. Ved tilknytning av utjevningsformål som ikke forventes å ville føre lynstrømmer av betydning kreves ikke buede lasker på tilknytningsstedet. Men føringene for øvrig skal ha samme bøyeradius som beskrevet for lederne ellers i anlegget INNTAK Elkraft føres inn med kabel for 400V TNC levert av Energiverket. Kabelen legges av Energiverket. El- kabel føres inn i bygningen i bunnen av fundamentet. Elkabelen føres frem til 400 V fordeling som levers el entreprenør og plasseres i bygningens underste etasje. Hovedjordskinne/klemme monteres i elanleggets fordelingsskap og jordledere kobles til på en ryddig måte uten tuppskjøter og overflødige lengder. Fra elanleggets hovedjordskinne legges utjevningsforbindelse min. 25 mm 2 Cu til jordingspunkt som er sveiset til armeringen. Primært overspenningsvern av typen FLT-CP-3C-350 for 400V TNC anlegg med pluggbare varistormoduler med min 20 ka merkeavledningsstrøm (8/20) 350 Volt monteres i elfordelingsskapet med maks foranstående sikringer 63 A. Ovennevnte vern leveres av PhoenixCompact AS. Tilsvarende vern fra andre leverandører kan også benyttes. Overspenningsvern i toppen av radom skal ha samme data, men være for 400V TN-S system. Hvis eltilførsel er 400V TNS skal overspenningsvern av typen FLT-CP-3S-350 monteres i hovedfordeling.

8 O.nr side 8 av KOMMUNIKASJON Teleutstyr og evt. alarminstallasjoner må beskyttes mot transiente overspenninger. Primært overspenningsvern som grensesnittvern av typen Krone med 3 polte gassavledere monteres tett inntil elfordelingsskapet og kobles til jordklemmen i dette. Ekstra kort utjevningsforbindelse monteres mellom jordklemmen i vernet og stålplatedekselet i elfordelingen med selvgjengende skrue Dokumentasjon Anlegget kontrolleres visuelt at det er utført i overensstemmelse med beskrivelse og tegninger. Utførelsen av jordelektrodene beskrives og inntegnes på plantegningen. Elektrodenes overgangsmotstand føres på skjema.

9 O.nr side 9 av 21

10 O.nr side 10 av 21

21 O.nr side 21 av 21 Ing Egil Braadland As Jan Stenersrød