BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: /14 Saksbeh.: JFLI Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Arna. Gnr 284 bnr 42, Kjelånæ Klage over avslag på søknad om tilbygg til naust mm. 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om tillatelse til etablering av en redskapsbod på 23,8m2 som tilbygg på eksisterende naust. Kaien utvides med 1,77m2, samt en flytebrygge på 2,7 x 10,5 meter. Bryggen strekker seg 14,5 meter ut i fra kaifront. Tiltaket er allerede utført og det søkes derfor i realiteten om en legalisering av tiltaket. Det ble gitt avslag i vedtak datert Vedtaket ble påklaget av Ingeniør Bjarne Aardal AS ved brev datert Søknaden ble avslått med hjemmel i kommuneplanen av 2006s punkt 28 om byggeforbud i 25-metersbeltet langs sjøen i den funksjonelle strandsone, kommuneplanens formål i sjø og med estetikkbestemmelsen i plan- og bygningsloven Tiltakets utforming ble funnet å ikke være i samsvar med naustformålet. Klager mener på sin side at det er grunnlag for dispensasjon fra byggeforbudet langs sjøen og formålet i sjø i kommuneplanens arealdel. Klager kan heller ikke se at det er grunnlag for avslag etter plan- og bygningsloven 29-2, da han mener at naustet med omsøkte tilbygg vil framstå som et dobbeltnaust. Eiendommen omfattes av reguleringsplan nr , Garnes, stadfestet , og er regulert til friområde. Det er åpnet for plassering av enkeltnaust innenfor friområdet, jf. 6 i planbestemmelsene. Kommuneplanen av 2010 trådte i kraft ved miljøverndepartementets vedtak datert , jf. plan- og bygningsloven første ledd, siste punktum. Avslaget ble gitt den På dette tidspunktet gjaldt kommuneplanen av Det er derfor kommuneplanen av 2006 som må legges til grunn for vurderingen. Her er eiendommen vist som regulert fri og grøntområde. Sjøarealet utenfor er vist som vannareal for allmenn flerbruk. For ordens skyld nevnes at eiendommen vises som grønnstruktur i kommuneplanen av I tillegg ligger eiendommen i hensynssone for den funksjonelle strandsone. Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven av Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens byggeforbud i den funksjonelle strandsone og fra formålet i sjø i kommuneplanens arealdel. Det er søkt om dispensasjon.

2 Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Det foreligger uttalelse fra Grønn etat, som ut fra grønnfaglige vurderinger ikke er negative til en eventuell dispensasjon. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge. Det foreligger seks klagesaker på en naustrekke på Kjelånæ. For tre av disse sakene er både vedtak og klager likelydende. Fagetatens notat er derfor også likelydende i disse sakene. Alle de seks sakene bør sees i sammenheng og legges derfor fram samlet for politisk behandling. Saksnumrene på de likelydende sakene er , og Sak gjelder et tiltak som tilsvarer de tre tidligere nevnte sakene, bare at det ikke skal legges ut flytebrygge. Fagnotatet i den saken blir derfor i stor grad sammenfallende med de tre andre. De to øvrige saker er (herværende sak) og Forslag til vedtak: Vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef 3. Klage: Klager gjør i hovedsak gjeldende: Trygve Sæle seksjonsleder I vedtaket skrives det at tiltaket er utformet med større glassflate mot sjø, og at dette ikke harmonerer med tiltakets formål og funksjon. Dette er ikke riktig. Det framgår av søknaden at tiltaket skal være åpent i front for inn- og uttransport. Tiltakshaver foreslår nå at denne delen av tiltaket kan lukkes permanent med sidehengslede porter, tilsvarende de som finnes på andre naust i området. Tiltakshavers naust vil framstå som et dobbeltnaust. Det vises til sak hvor det er gitt tillatelse til rehabilitering og påbygg av tak på eksisterende naust et annet sted i Arnavågen. Dette tiltaket kan sammenlignes med tiltaket i herværende sak. Eldre tilbygg mot nord hadde en uheldig form og var bygningsmessig i dårlig stand. I saken det vises til etableres det langt på vei et nytt naust med saltak. I tiltakshavers tilfelle løses dette med to saltak og betydelig lavere møne. Det uheldige er at tiltakshaver i dette tilfellet har gjennomført tiltaket i god tro for flere år siden. 2

3 Saken er forelagt Grønn etat for uttale. De konkluderer med at de omsøkte tiltakene er gjennomførbare innenfor den funksjonelle strandsone. Klager legger til grunn at Grønn etat er rett fagmyndighet for en slik vurdering. Eiendommens form gir grunnlag for å fastslå form og størrelse på opprinnelig naust. Dette underbygget bakgrunnen for tiltaket. I avslaget argumenteres det med at tiltaket er å anse som en vesentlig utvidelse av eksisterende naust. Nylig godkjent tiltak i sak gir rett til delvis rivning og gjenoppbygging av eksisterende naust. Nytt naust her vil være klart større enn dagens situasjon. Tiltakene er til en viss grad sammenlignbare. I avslaget argumenteres det videre med at tiltaket er med på å ytterligere bygge igjen den funksjonelle strandsone og at det vanskeliggjør adkomst til friområdet. Området er i utgangspunktet bratt og vanskelig tilgjengelig. Avstanden fra tiltaket til naust på gnr. 284 bnr. 407 er ca. 2,5 m. Her er det etablert god atkomst. Argumentasjonen i vedtaket faller på sin egen urimelighet. Det er riktig at naust mot nord ble godkjent før gjeldende KPA (2006) ble godkjent. Dette gjelder derimot ikke naust mot sør, i sak Henvisninger til eldre godkjente naust i området gir ikke det riktige bildet for området. Det kan også nevnes at arealer nord for dette naustområdet nylig er godkjent endret fra friområde til formål naust. Dette gjelder et område bestående av 3 nye nausttomter. Den faktiske situasjonen tilsier at området i dag er et naustområde. Ved de tiltak som er gjennomført blir faktisk strandlinjen mer tilgjengelig for rekreasjon og fiske. Det foreligger samtykke fra alle aktuelle naboer til plassering nærmere nabogrensen enn 4 meter. Forholdet til avstandsbestemmelsen er da avklart. Naustet ble oppført og flytebryggen anlagt i Tiltakshaver har således vært i god tro hva angår lovligheten av flytebryggen. Etter klagers skjønn er dette et vesentlig forhold i denne delen av saken. Sjøarealet vises i KPA som «vannareal for allmenn flerbruk». I reguleringsplan er det ikke gitt noen bestemmelser om formål eller tilliggende sjøareal. Klagers bestemte oppfatning er da at utvidelse av brygge og etablering av flytebrygge ikke er i strid med de interesser gjeldende reguleringsplan skal ivareta. I dette området er Arnavågen på sitt bredeste, noe som klart tilsier at flytebrygger her ikke vil være til hinder for allmenn ferdsel på sjøen. Fjellformasjonene i sjø i dette området tilsier at det er en umulighet med båtopptrekk. Dette betyr at flytebrygge er den eneste praktisk gjennomførbare løsningen for regelmessig tilkomst til og bruk av båt i området. Det kan også slås fast at rett fagmyndighet, Bergen og omland havnevesen, i brev av har gitt tillatelse til både utvidelse av kai og etablering av flytebrygge. Dette er ikke tillagt vekt i bygningsmyndighetens vurdering av saken. Saken er sendt til Fylkesmannen for uttale, uten at det kom merknader innenfor fastsatt frist. Dette kan kun oppfattes som et stilltiende samtykke. Klager er av den bestemte oppfatning at bygningsmyndigheten har bestemt seg for en konklusjon i saken og bare bruker de uttalelser i for eksempel Grønn etats uttalelser som passer konklusjonen. De vurderinger som Grønn etat og andre fagmyndigheter har gjort som er positive for saken er ikke tillagt vekt. Det er i den senere tid gitt tillatelse i andre saker i området, som det er rimelig at gir presedens for denne og andre saker i området. Flytebrygge og kai er for eksempel godkjent i sak Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 3

4 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Dispensasjoner Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens byggeforbud i den funksjonelle strandsone og fra formålet i sjø i kommuneplanens arealdel. Det er søkt om dispensasjon. Grunnlaget for dispensasjonsvurderingen framgår av plan- og bygningsloven 19-2 der det heter: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi en dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Det følger videre av Ot.prp.nr.32 ( ) s. 242 at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon, i motsetning til tidligere hvor det ble praktisert alminnelig interesseovervekt. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I det følgende vurderes først dispensasjonsspørsmålet vedrørende byggeforbudet langs sjøen og så vedrørende formålet i sjø. I vurderingen vil vi både se på om hele tiltaket under ett kan gis dispensasjon og om de ulike elementer kunne gitt grunnlag for dispensasjon sett hver for seg. Dette fordi de ulike elementene ikke er avhengig av hverandre (for eksempel tilbygg til naust og det å anlegge flytebrygge). Kommuneplanens av 2006s punkt 28 Byggeforbud i 25-metersbeltet langs sjøen i den funksjonelle strandsone Hensynet bak fastsettelsen av en byggegrense mot sjø i kommuneplanen er å ivareta den nasjonale verdien som strandsonen innehar i forhold til landskap, biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner. Innenfor den funksjonelle strandsone er det et overordnet mål å ta vare på og å videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Spørsmålet blir om det i foreliggende sak er en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon fra byggeforbudet langs sjø, herunder om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Det foretas en samlet vurdering. Alle de tre elementer som inngår i søknaden kommer i strid med byggeforbudet langs sjøen, da tilbygg til naust, utvidelse av kai og etablering av flytebrygge. Klager anfører at området i utgangspunktet er bratt og vanskelig tilgjengelig. Avstanden fra tiltaket til naust på gnr. 284 bnr. 407 er på ca. 2,5 m, hvor han mener at det er det etablert god atkomst. Klager mener derfor det er feil når kommunen legger til grunn at tiltaket er med på å ytterligere bygge igjen den funksjonelle strandsone og at det vanskeliggjør adkomst til friområdet. Han påpeker at den faktiske situasjonen tilsier at området i dag er et naustområde og mener at de tiltak som er gjennomført bidrar til at strandlinjen blir mer tilgjengelig for rekreasjon og fiske. 4

5 I vedtaket av heter det at: «I reguleringsplanens bestemmelser 6 står det: Friområdene skal nyttes til anlegg for park, lek og liknende. I området kan plasseres enkeltnaust, evt. fellesnaust og felles båtopplag etter godkjenning av bygningsrådet. I denne konkrete saken søkes om oppføring av et tilbygg til eksisterende naust i form av en redskapsbod på 24m2. Omsøkte tiltak er avhengig av dispensasjon fra forbudet om vesentlig utvidelse av bygninger innenfor funksjonell strandsone. Reguleringsplanen åpner opp for oppføring av enkeltnaust innenfor planområdet. Men slik som området fremstår i dag er strandsonen i ferd med å gjenbygges slik at friområdet ikke kan nyttes av allmenheten. Tilbygget til naustet vil kunne vanskeliggjøre tilgjengeligheten til bryggeområdet, samt bidra til en ytterligere privatisering av strandsonen. Samtidig er det uheldig at tilbygget går helt i nabogrensen mot nord og ca 2 meter over grensen mot øst. Naustrekken som er oppført på naboeiendommene er godkjent før gjeldende kommuneplan var vedtatt. Vurderingen tiltres i klageomgangen. Klager er av den bestemte oppfatning at bygningsmyndigheten har bestemt seg for en konklusjon i saken og bare bruker utdrag fra for eksempel Grønn etats uttalelser som passer konklusjonen. Han mener at de vurderinger som Grønn etat og andre fagmyndigheter (Bergen og omland havnevesen) har gjort som er positive for saken er ikke tillagt vekt. Klager peker videre på at saken er sendt til Fylkesmannen for uttale uten at det kom merknader innenfor fastsatt frist, og mener at dette må oppfattes som et stilltiende samtykke. Det er riktig at det foreligger en uttalelse fra Grønn etat hvor det uttales at de ikke er negative til en dispensasjon. De begrunner dette med at området allerede er privatisert. Til dette vil fagetaten bemerke at vi finner det uheldig med en ytterligere privatisering. Det er ikke bare søkt om utvidelse av naustbebyggelsen på denne tomten, men også 5 andre av nausttomtene i denne konkrete naustrekken. Til sammen er det også søkt om etablering av 5 flytebrygger utenfor denne naustrekken. Dette viser at en tillatelse vil kunne få uheldige presedensvirkninger. Vi mener at det er viktig å se alle sakene i sammenheng. Det presiseres at Grønn etat ikke har uttalt seg til søknadene på de øvrige eiendommene. Det er heller ikke automatikk i at Fylkesmannen er positive til en dispensasjon i de saker hvor det ikke er gitt uttalelse. Det hender for eksempel at Fylkesmannen selv påklager dispensasjonsvedtak i slike saker etter at dispensasjonen er gitt. Når det gjelder tillatelsen Bergen omland og havnevesen har gitt til flytebrygge vil fagetaten bemerke at havnevesenet og bygningsmyndigheten er satt til å forvalte ulike regelsett, og det vil ikke være de samme hensyn som gjør seg gjeldende i de ulike tilfeller. Vi vil også understreke at hele uttalelsen til Grønn etat er tatt med i vedtaket av Det er ikke slik at de deler som ikke passer bygningsmyndighetens konklusjon er utelatt. Klager nevner at arealer nord for dette naustområdet nylig er godkjent endret fra friområde til formål naust. Dette gjelder et område bestående av 3 nye nausttomter. Det å regulere et 5

6 område til naustformål kan imidlertid ikke sammenlignes med det å gi dispensasjon fra gjeldende plangrunnlag for samme formål. I tillegg vektlegges det at omsøkte tiltak bidrar til å bygge igjen området langs kysten. Reguleringsplanen åpner riktignok for plassering av enkeltnaust i området, men de naustene som allerede er godkjent er plassert forholdsvis tett mot hverandre. Det vil da være uheldig med ytterligere fortetting mellom naustene ved å bygge tilbygg mellom disse. Når det gjelder flytebrygger, så tillates disse normalt bare i områder avsatt til havneområde/småbåthavn eller lignende. Dersom det gis tillatelse til flytebrygger utenfor disse avsatte områdene vil det fort kunne få store konsekvenser for strandsonen på grunn av presedensvirkninger. Vi kan ikke se at denne saken skiller seg fra andre saker hvor det søkes om utlegging av flytebrygger, og kan derfor heller ikke se at det er grunnlag for å gi dispensasjon. Flytebryggen drøftes videre nedenfor under vurderingen av dispensasjon fra formålet i sjø. På bakgrunn av overstående drøftelse har fagetaten kommet til at det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon fra kommuneplanen av 2006s punkt 28 om byggeforbud i 25-metersbeltet langs sjøen i den funksjonelle strandsone, jf. plan- og bygningsloven Hensynene bestemmelsen skal ivareta vil bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Vi gjør i tillegg oppmerksom på at byggegrensen mot sjøen i det aktuelle området er 100 m i kommuneplanen av 2010, hvor eiendommen er vist som «grønnstruktur». Det har altså skjedd en ytterliggere innstramming. Formål i sjø Vannareal for allmenn flerbruk Hensynet bak formålet «bruk og vern av sjø og vassdrag» er å ivareta områders naturtilstand og allmenne friluftsinteresser. Spørsmålet blir om det i foreliggende sak er en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon fra planformålet, herunder om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Det foretas en samlet vurdering. Den del av omsøkte tiltak som krever dispensasjon fra formålet i sjø er endringen av utforming på kaien og anleggelse av flytebrygge. Naustet ble oppført og flytebryggen anlagt i Tiltakshaver har således vært i god tro hva angår lovligheten av flytebryggen. Etter klagers skjønn er dette et vesentlig forhold i denne delen av saken. Etter vår oppfatning kan det ikke legges avgjørende vekt på at tiltaket har vært der i lengre tid, så lenge tiltaket var ulovlig den gang det ble opprettet. Flytebryggen vises ikke på flyfoto tatt i I utgangspunktet er det bare tillatt med flytebrygger i områder avsatt til småbåthavn i kommuneplanens arealdel, med mindre annet følger av annet plangrunnlag. Selv i områder avsatt til småbåthavn skal flytebrygger over 12 m2 inngå i reguleringsplan, jf. kommuneplanens supplerende retningslinjer. Den her omsøkte flytebryggen har en størrelse på 28,35 m2 pluss landgang. 6

7 Dispensasjon for utlegging av flytebrygger medfører fare for stor presedensvirkning. Bare i området foran den aktuelle naustrekken er det søkt om 5 flytebrygger. Hvis det gis tillatelse til én flytebrygge her må det trolig også gis tillatelse til de fire andre. Det kan også skape presedens for andre eiendommer i området og ellers i kommunen. Strandsonen er generelt et område av nasjonal verdi hvor det føres streng dispensasjonspraksis. For å unngå presedensvirkninger må det foreligge noe særskilt i den enkelte sak som tilsier at det nettopp her bør tillates en flytebrygge, selv om det som hovedregel gis avslag andre steder. Klager har ikke synliggjort slike forhold. Etter fagetatens oppfatning vil en tillatelse til flytebrygge bidra til å bygge igjen strandsonen og hindre allmenne friluftsinteresser i denne. Hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. På grunn av stor presedensfare kan vi ikke se at det er grunnlag for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven Til slutt vil fagetaten også vise til at det nå ligger et plankrav i kommuneplanen av 2010s punkt 26.3, for tiltak som innebærer arealbruksendringer i områder avsatt til «bruk og vern av sjø og vassdrag». Dette kan tilsi at det er skjedd en ytterligere innstramming ved den nye kommuneplanen. 4.2 Plan- og bygningslovens 29-1 og 29-2 I vedtaket av heter det at: «Plan- og bygningsloven 29-2 Visuelle kvaliteter, sier: "Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering." Formålet med pbl 29-2 er å ivareta visuelle kvaliteter i prosjekteringen og dermed ta vare på god byggeskikk. Det er søkt om et tilbygg til naustet i form av en bod med glassareal på store deler av fasaden mot sjøen. Etter bygningsmyndighetens vurdering er ikke tiltaket utformet i henhold til tiltakets funksjon, og strider med retningslinjene for naust i kommuneplanen.» Vurderingen tiltres i klageomgangen. Klager mener at det er feil at bygget skal ha store glassareal mot sjøen, og viser til at det i søknaden er oppgitt at tilbygget skal være åpent i front. Fagetatens oppfatning bygger på tegningene av omsøkte tilbygg, som tilsier at det skulle være glassflate i front. Selv om vi ser bort fra dette mener vi at kravene i plan- og bygningsloven 29-2 ikke er oppfylt. Klager sier at naustet med tilbygg framstår som ett dobbeltnaust. Dette er det imidlertid i realiteten ikke, og det vil da vanskelig kunne sies at bygningens visuelle inntrykk står i samsvar med dets funksjon. Vi viser også til Fylkesmannen i Hordaland sin veileder om utforming av naust, hvor det heter: Naust er bygningar for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskereiskap. Nausts kal ikkje omdisponerast eller nyttast som fritidshus eller bustad. 7

8 Det skal vera mogeleg for almenta å ferdast framfor naust og mellomnaust/naustgrupper. Det er ikkje tillete med gjerde/levegg eller andre stengslar i naustområde. Utforming av naust Tillate bruksareal (T-BRA) skal vera mindre enn 40m2. Naust skal ha saltak med ein takvinkel på mellom 35 og 45grader. Altan / utkraginger ikkje tillete. Mønehøgd skal vera under 5m frå normalt høgvatn (NGO nullpunkt landkart) eller terrengnivå under bygning. Vindusarealet sin dagslysflata skal ikkje overstige 3% av hovudplanet sitt bruksareal.(tbra). Bygningen skal vera i ein etasje. Selv om retningslinjene som fremgår av strandsoneveilederen ikke kan utgjøre en selvstendig avslagshjemmel kan de likevel gi føringer for vurdering av om tiltaket har en utforming og visuelle kvaliteter i forhold til dens funksjon. I tillegg til at et naust som egentlig er et enkeltnaust her vil framstå mer som et dobbeltnaust, så vil tiltakshaver med tilbygget få et naust på 65,2 m2 BRA. Dette er langt over de 40 m2 veilederen til Fylkesmannen legger opp til. Bilde: Den røde sirkelen markerer omsøkte tilbygg. Da bildet ble tatt var bygningsdelen lukket i front. Det er satt inn dør og vindu. Med denne utformingen framstår ikke tilbygget som et naust. Naustet tilbygget tilhører ligger til høyre. 4.3 Vurdering av naboulemper, plan- og bygningsloven

9 Deler av omsøkte tiltak kommer nærmere nabogrense enn 4 meter. På det nærmeste kommer tiltaket helt i grensen. I plan og bygningsloven 29-4 annet ledd heter det at: «Hvis ikke annet er bestemt i plan ( ) skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter.» Det er imidlertid gjort et unntak fra denne regelen i bestemmelsens tredje ledd, hvor det heter at: «Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense: a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke». I herværende sak foreligger samtykke fra alle aktuelle naboer. Fagetaten kan ikke se at nabohensyn taler mot en tillatelse. Det er ikke hensynet til nabo som er avgjørende i denne saken, men hensynet til allmenheten. Avstandsbestemmelsen i seg selv er derfor ikke til hinder for en eventuell tillatelse. Det overstående gjelder imidlertid ikke for de deler av tiltaket som kommer over grensen til naboeiendom. Skal dette kunne tillates må det foretas en arealoverføring. Det er søkt om tillatelse til fradeling av det nødvendige arealet, men søknaden er avslått. Avslaget er påklaget og klagesaken er overført fra fagetaten til byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø for videre behandling, se sak Usaklig forskjellsbehandling Klager viser til flere saker i området som han mener at må få betydning på resultatet i herværende sak. Det er bare den usaklige forskjellsbehandling som kan føre til ugyldighet for enkeltvedtak. Sivilombudsmannen har i en sak fra årsmeldingen fra 2002 side 230 uttalt at for at en anførsel om forskjellsbehandling skal kunne føre fram, er det en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende. Det må videre kunne legges til grunn at det skal forholdsvis mye til for å kunne konstatere ugyldighet som følge av forskjellsbehandling når det enkelte vedtak isolert sett framstår som gyldig. Den første saken klager viser til er Her ble det gitt tillatelse til rehabilitering og påbygg av tak på eksisterende naust et annet sted i Arnavågen. Klager mener at denne saken er sammenlignbar med herværende sak, da det etter hans oppfatning langt på vei ble gitt tillatelse til et nytt naust med saltak som vil være klart større enn dagens situasjon. Det vises videre til at i tiltakshavers tilfelle vil bli to saltak med betydelig lavere møne. Fagetaten vil her vise til tillatelsen i sak , hvor det heter: «Saken gjelder søknad om tillatelse til rehabilitering av naust og påbygging av tak. Naustet har i dag et uregelmessig saltak med en knekk, der tiltakshaver ønsker i forbindelse med rehabiliteringen å endre tak formen til et rent saltak, i tråd med kommuneplanens arealdels retningslinje for bygging av naust. Tiltakshaver har søkt om tilbygg til naustet den , som ble avslått. I forestående sak er det kun søkt om rehabilitering og endring av tak form, og naustet vil nå ikke få endret BYA eller 9

10 plassering. Tiltakshaver opplyser at eksisterende høyde på naustet er 5.5 m over middelvannstand. Naustet opprettholder størrelsen på 36 m², og gir ingen endring i høyde. Tiltaket er ikke avhengig av dispensasjon.» Det er altså ikke tale om å bygge et større naust. Tiltaket i den saken går ut på å rehabilitere eksisterende naust, herunder å endre takutforming til noe som er mer i samsvar med det som er vanlig for naust, uten endring i grunnflate eller takhøyde. Tiltaket var heller ikke avhengig av dispensasjon. Etter fagetatens oppfatning er ikke sak sammenlignbar med herværende sak, og kan således heller ikke være grunnlag for usaklig forskjellsbehandling. Den andre saken klager viser til, sak , gjelder etablering av et nytt naust sør for naustet i herværende sak. Dette for å understreke at det ikke er slik at alle naustene i området er godkjent før ikrafttredelse av kommuneplanen av Til dette kan fagetaten bemerke at det først ble gitt avslag på søknaden om naust på grunn av utformingen av dette. Naustet var den gang på 84,1 m2. Størrelsen ble siden redusert til 60 m2 og tillatelse ble gitt. En viktig forutsetning for tillatelsen i sak var at alle de nødvendige dispensasjoner allerede var gitt, og at disse derfor ikke kunne utgjøre avslagshjemler. I vedtak av , sak nr , var det fattet vedtak om at det: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 gis det dispensasjon fra plan- og bygningsloven 17-2 og 20-6, og kommuneplanens bestemmelse nr. 28, funksjonell strandlinje langs sjø.» Disse dispensasjonene var gitt etter gammel plan- og bygningslov, og dispensasjonsadgangen er siden strammet inn. Etter vår oppfatning gir derfor heller ikke tillatelsen i sak grunnlag for påstanden om usaklig forskjellsbehandling På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Tegninger 4. Bilder av naustrekken 5. Flyfoto 6. Klage datert Klage datert Avslag datert Uttalelse fra Grønn etat datert Vedtak fra Bergen og omland havnevesen datert